Introducing gleaning to Norway

Formålet med dette prosjektet har vært å designe en løsning for å redusere matsvinn i jordbruket og dekker urbane behov, gjennom nye samarbeid og kanaler. Matsvinn og sult er to motstridene og komplekse problemer, som eksisterer i hele verden. Det var ønskelig å utforske hvordan design kunne være med å bidra i denne problemstillingen. Det ble naturlig å ta kontakt med Matsentralen i Trøndelag tidlig i prosessen, da de jobber mot lignende mål. Gjennom tilpassing av metodikk innenfor fagfeltet tjenestedesign har vi tilnærmet oss problemstillingen som et “wicked problem” (gjenstridig problem). Tidlig i prosjektet ble vi introdusert til gleaning og ble med det nysgjerrige på konseptet. Dette fikk oss til å utforske om og eventuelt hvordan gleaning kan bidra til å redusere matsvinn og være til nytte for samfunnet. Vi har gjennom masteroppgaven kartlagt forutsetninger og mulighetsrommet for å lykkes med gleaning i Norge, ved å bruke utforskende metoder som litteraturstudier og intervjuer med blant annet eksperter, forbrukere og aktører i matindustrien. Gjennom dette opparbeidet vi sakte, men sikkert en omfattende forståelse som kom til stor nytte i resten av prosjektet. Dette hjalp oss til å ta gode beslutninger i tråd med innsikt og perspektiver fra interessenter. Videre i arbeidet brukte vi co-design tilnærminger i workshops, fokusgrupper og møter med blant annet potensielle deltakere av gleaning og andre interessenter. Med dette fikk vi utforsket relevante kontekster og konkretisert målsetninger og krav for prosjektet i en design brief. Dette var til stor nytte når videre veivalg og beslutninger skulle tas. I arbeidet med interessenter har vi brukt hjelpemidler som historiefortelling og visualisering for å skape forståelse og hjelpe interessentene til å relatere til gleaning. Dette bidro også til at vi kunne oppfatte ønsker, perspektiver og behov i realistiske og aktuelle sammenhenger. Videre i prosessen valgte vi vårt beste konsept, som ble gjennom flere iterasjoner og tester, videreutviklet til vårt endelige resultat. Avslutningsvis i denne masteren evalueres fremtiden for gleaning i Norge, i tillegg diskuteres prosessen og resultatet. Resultatet av dette prosjektet er en startpakke, designet for å instruere og motivere potensielle initiativtakere til å arrange en gleaning-pilot. Startpakken består av en guide, et visuelt og informativt scenario av den tiltenkte gleaning-dagen, relevante reklameplakater, samt elementer til merkevarebygging. Denne tilpassede samlingen av inspirerende elementer har som mål å motivere, informere og instruere. Gjennom hele designprosessen har vi opplevd engasjement og fått positive tilbakemeldinger fra interessenter på konseptet og designet. Disse tilbakemeldingen har vært til stor hjelp og gjort oss tryggere på at gleaning-konseptet kan være til nytte i Norge. Samtidig har dette gitt oss troen på at det både er potensiale og vilje for å introdusere gleaning i Norge. The purpose of this project has been to reduce agricultural waste and urban needs through redesigning relationships. Food waste and hunger present persistent complex global issues. The contradictory problems are also present in and relevant for Norway. With the motivation to explore how design could contribute to the comprehensive problem statement of closing the Hungry City Cycle, we early on contacted Matsentralen Trøndelag, which is a Norwegian food bank. We have approached the project as a wicked problem by tayloring and optimising the working methods with core elements from the field of service design. We were early in the thesis introduced to gleaning and immediately became curious. That made us look explorative at whether and how gleaning can contribute to the process of reducing agricultural waste and benefit society. We mapped out the prerequisites for successfully introducing gleaning in Norway through methods, such as literature studies and interviewing experts like farmers, consumers, and parties in the food industry. Gaining this comprehensive understanding helped us later in the project to make good decisions in line with stakeholder’s perspectives. Further, we have used co-design approaches through workshops, focus groups, and meetings with potential participants and stakeholders. Doing so helped us explore the desirable context of gleaning and stated aims in a design brief. The design brief turned out to be valuable in developing concepts and making decisions. To enable stakeholders and participants to understand and relate to gleaning, story- and scenario-based design have been helpful tools. By doing this, we could more realistically perceive their perspectives and needs in the relevant context. Through several iterations and testing, the chosen concept was further developing into the final result. The master thesis concludes by reflecting on the future of gleaning and discussing the project. The result of this project is a starter kit mainly intended for potential initiators to arrange a gleaning pilot. This starter kit consists of an instructional guide, a visual and informative scenario of the gleaning day, eye-catching advertising posters, and branding elements. This collection of inspiring components are customized and aims to motivate, inform and instruct the implementation of gleaning. Throughout the process, we have experienced positivity and engagement to gleaning and our concept from stakeholders. This feedback confirms possibilities for gleaning to take place in Norway.