Hvordan redusere frafall blant elever i videregående opplæring – En oppsummering av forskningsbaserte kunnskaper og praksiser

Bakgrunn: Denne rapporten er basert i forskningsprosjektet «Utvidelse av relasjonskompetanse hos undervisningspersonell i arbeidet med elever som faller ut av den videregående skolen». Det er et forskningssamarbeid som ble etablert den 1. mai 2013 mellom Akershus fylkeskommune, Sentraladministrasjonen v/avd. for kultur, frivillighet og folkehelse og Høgskolen i Sørøst-Norge, fakultet for helsevitenskap, Senter for psykisk helse og rus (SFPR). Forskningsprosjektet har strukket seg over 3 år og ble avsluttet den 1. mai 2016. Forskningsprosjektet har hatt følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan beskrives frafall i forskningslitteraturen? 2. Hva kjennetegner pedagogiske praksiser som kan redusere frafall og fremme skole- og elevmestring? 3. Hva hemmer og fremmer implementering av denne typen praksiser? 4. Finnes det i forskningslitteraturen og i faglitteraturen gode eksempler på opplæringsprogram for lærere og elever som kan redusere frafall? 5. Finnes det i forskningslitteraturen eksempel på kartleggings- og evalueringsverktøy som kan fremme implementering av slike praksiser? Forskningsprosjektet har vært gjennomført i 3 faser: En utviklingsfase, en utprøvingsfase og en implementeringsfase. Metode: Systematisk litteraturgjennomgang av nasjonal og internasjonal forskning knyttet til forskningsspørsmålene samt rapporter, artikler og annet skriftlig materiale som er utviklet som en del av forskningsprosjektet. Funn: Både nasjonal og internasjonal forskningslitteratur viser at frafall bør forstås som sammensatt av ulike faktorer som både virker sammen og som har betydning hver for seg. Forskningslitteraturen peker på mange og ulike faktorer som betydningsfulle for å kunne utvikle en forståelse av frafallsproblematikk. Nasjonale og internasjonale studier og undersøkelser har tatt for seg frafall i videregående opplæring. Funnene i de ulike landene er relativt sammenfallende. Det er mulig å identifisere seks ulike faktorer som forskningslitteraturen er enige om som avgjørende. Følgende faktorer går igjen: 1.Demografiske forhold og bakgrunn, 2. Tidligere skoleprestasjoner, 3. Faglig og sosialt engasjement, 4. Konteksten for utdanningen, 5. Psykisk helse og 6. Lærer-elev-relasjonen. Forskning knyttet til prediksjon og forklaringsmodeller i forhold til frafall spriker. Det er knyttet usikkerhet til hvordan og hvilke tiltak som kan bidra til en ønsket økning i gjennomføring av videregående skole. Når årsakene til problemet er komplekse og sammensatte er det også vanskelig å peke på ett tiltak som kan bidra til en ønsket reduksjon. Kompleksiteten i frafallsproblematikken taler for differensierte og sammensatte tiltak for å kunne skape endring. Den internasjonale forskningen peker mot tre større grupper av praksiser og tiltak som retter seg mot å redusere frafall: 1. Oppmøte og adferd, 2. Veiledning og oppfølging og 3. Forberedende kurs. I denne g rapporten vil vi beskrive de ulike gruppene og gi eksempler på praksiser og tiltak som er blitt forsøkt internasjonalt. Norsk forskning knyttet til praksiser og tiltak som har til hensikt å redusere faren for frafall kan deles i fire grupper: 1. Rådgiving og karriereveidledning, 2. Praksis i yrkesutdanninger, 3. Alternative opplæringsløp og 4. Reformer og intervensjonspakker. Forskningslitteratur viser at praksiser og tiltak som skal prøves ut for å redusere frafall, må være godt nok forankret i de lokale sammenhenger det skal utprøves i. Det må være tilstrekkelig oppfølging og involvering fra alle parter som har forpliktet seg til å delta. Kvaliteten ved utvikling og implementering av tiltak er avgjørende for i hvilken grad, og om, det spesifikke tiltaket har effekt og om effekten kan måles eller beskrives. Forskning om og med implementering fremholder at implementering består av mange prosesser som handler om å ta i bruk forskningsbasert kunnskap gjennom ulike aktiviteter i en lokal kontekst. Implementeringsforskning viser at vellykkete implementeringsprosesser forutsetter at de som arbeider lokalt må endre både holdninger og handlinger. Implementering kan innebære organisasjonsmessige endringer og restruktureringer, og at personer med ulike ansvarsområder må samarbeide for å nå organisasjonens målsettinger. Forskningen omkring frafall gir få svar på hvilke tiltak som er mest effektive og som praksisfelt og beslutningstakere bør investere tid og penger i. Det trengs mer målrettede intervensjoner som følges av robuste metodiske målinger av effekt av tiltak. Tiltak må tilpasses lokal kontekst og tilgjengelige ressurser, og må gjennomføre slik det er intendert og i samarbeid med de som skal gjennomføre tiltakene. Det at noe gjøres, og hvordan det gjøres, har avgjørende betydning for om det som gjøres skal kunne lykkes.