Video monitoring reveals sexual differences in prey selection and prey handling in western marsh harriers (Circus aeruginosus) in Norway

A breeding population of marsh harriers (Circus aeruginosus) has established in SE Norway during the last decades, and the population is increasing. Yet, no study of the breeding ecology of this population has been conducted. I studied the diet, diel pattern of deliveries, and prey handling behavior of two nesting pairs of marsh harriers in SE Norway by video monitoring at the nests. A total of 1004 prey deliveries were recorded, and 948 of these were analyzed. All prey were vertebrates; 53.8 % were birds, 42.2 % were mammals, and the remaining 1.1 % of the identified prey were amphibians, fish and reptiles. The most numerous prey type was passerine birds (Passeriformes). Although these accounted for 51.3 % of the prey by number, they accounted for no more than 28.0 % of the mass delivered at the nests. The most important prey species, in terms of mass delivered at the nests, was the European water vole (Arvicola amphibius), which accounted for 24.5 % of the mass delivered. The probability of delivering a prey item in an hour block varied little during the daily activity period, but the probability of delivering an avian prey was highest in the afternoon, while the probability of delivering a mammalian prey was highest in the morning with an additional peak in the evening. Average prey body mass of the prey captured was 65.3 g, 87.0 g for mammalian prey and 48.0 g for avian prey. The male captured more passerines and smaller prey than the female, which could be linked to smaller size of the male than the female. The probability that a prey was decapitated prior to delivery at the nest increased with prey body mass and was higher for mammalian prey than for avian prey. For mammals, the probability that a prey was decapitated was affected by the age of the nestlings and which parent had captured the prey. For prey captured by the female, the probability that it was decapitated prior to delivery increased with nestling age, while opposite was the case for prey captured by the male. This is probably an effect of the changing hunting pressure when the female starts assisting the male in hunting in the latter part of the nestling period. The handling time increased with increasing prey body mass for both mammals and birds, but this increase was faster for mammalian prey, both when the female fed the nestlings and when the nestlings ingested prey unassisted. As the marsh harrier show functional response to prey, data from more nests and from more years, are needed to verify the trends found in my study. En bestand med hekkende sivhauk (Circus aeruginosus) har de siste tiårene etablert seg i Sørøst-Norge, og populasjonen øker stadig. Likevel har ingen studier blitt gjennomført på hekkebiologien til denne populasjonen. Jeg har analysert dietten, døgnmønster for byttedyrleveringer og behandling av byttedyr for to hekkende sivhaukpar i Sørøst-Norge gjennom videoovervåking av reirene. Av 1004 byttedyr som ble levert på reirene ble 948 analysert. Alle byttedyrene var virveldyr; 53.8 % var fugler, 42.2 % var pattedyr, mens de resterende 1.1 % av de identifiserte byttedyrene var amfibier, fisk og reptiler. Spurvefugler (Passeriformes) var den mest tallrike byttedyrgruppen. Selv om disse utgjorde 51.3 % av antallet byttedyr, utgjorde de ikke mer enn 28.0 % av den totale biomassen levert på reirene. Det viktigste byttedyret, i form av biomasse, var vånd (Arvicola amphibius), som utgjorde 24.5 % av all biomasse levert på reirene. Sannsynligheten for å levere et byttedyr til reiret varierte lite gjennom den aktive perioden av døgnet, men sannsynligheten for å levere en fugl var størst om kvelden, mens sannsynligheten for å levere et pattedyr var høyest på formiddagen og på kvelden. Gjennomsnittlig byttedyrvekt var 65.3 g, 87.0 g for pattedyr og 48.0 g for fugler. Hannen fanget mer spurvefugl og mindre bytter enn hunnen, som kan linkes opp mot at hannen er mindre enn hunnen. Sannsynligheten for at et bytte ble dekapitert før levering på reiret økte med byttedyrvekt og var høyrere for pattedyr enn for fugler. For pattedyr var sannsynligheten for at et bytte var dekapitert avhengig av alderen på ungene og hvilken av foreldrene som leverte byttet. For pattedyr fanget av hunnen økte sannsynligheten for at byttet var dekapitert med ungenes alder, mens det motsatte var tilfellet for pattedyr fanget av hannen. Dette er trolig en effekt av et endret jaktpress når hunnen begynner å assistere hannen i jakten mot slutten av hekkeperioden. Håndteringstiden økte med byttedyrvekt for både pattedyr og fugler, men økte raskere for pattedyr, både når hunnen matet ungene og når ungene spiste på egenhånd. Siden sivhauken viser funksjonell respons til endret byttedyrtetthet trengs det data fra flere reir og over flere år for å kunne verifisere funnene i mitt studie. M-ECOL