Observasjoner av hjortedyr ved sperregjerder langs fylkesveg 50 og riksveg 52 i Nordfjella

Rød-Eriksen, L., Hildebrand, A., Meås, R., Gudmundsson, A.F., Mysterud, A. og Rolandsen, C.M. 2021. Observasjoner av hjortedyr ved sperregjerder langs fylkesveg 50 og riksveg 52 i Nordfjella. NINA Rapport 2017. Norsk institutt for naturforskning. Våren 2016 ble det oppdaget skrantesjuke (CWD) hos ei reinsimle i Nordfjella villreinområde sone 1. Som del av bekjempelsen av sykdommen ble hele delbestanden i Nordfjella sone 1 på drøyt 2000 rein utryddet i 2017 og 2018. Det er innført en rekke tiltak og en brakkleggingsperiode av sone 1 på minimum 5 år med overordnet mål å hindre potensiell smitteoverføring fra miljøet til hjortedyr. Sperregjerder langs henholdsvis fv. 50 gjennom Hol og Aurland kommuner (9,4 km), og rv. 52 gjennom Hemsedal og Lærdal kommuner (25,2 km) er et tiltak som er iverksatt for å hindre geografisk spredning av skrantesjuke mellom bestander av reinsdyr. Effektiviteten i bruk av sperregjerder til dette formålet er i liten grad vitenskapelig dokumentert. I denne rapporten presenterer vi resultatene fra en undersøkelse med intensjonen om å evaluere og dokumentere effekten av sperregjerdene ved hjelp av viltkameraovervåking og snømålinger i perioden 2018-2021, samt andre opplysninger om observasjoner av rein nær gjerdene og i Nordfjella sone 1 etter at bestanden ble utryddet i 2018. Det ble montert 20 viltkamera på hver av gjerdestrekningene, med til sammen 20000 overvå-kingsdøgn i studieperioden. Kameraovervåking, snømålinger og inspeksjoner antyder at gjerdene kan bidra til å holde rein ut av sone 1 i snøfrie perioder på året, men at store snømengder om vinteren gjør at en stor andel av gjerdestrekningene ikke utgjør noen effektiv barriere for å hindre kryssing av rein eller andre større dyr. Utfordringen med nedsnødde gjerder om vinteren har vært forsøkt utbedret, for eksempel ved at det på enkelte strekninger er montert forlengere (skjøtestolper) med topptråd/sperrebånd. Vi har ingen data på hvordan disse forlengerne har fungert. Uten forlengerne var den opprinnelige høyden på gjerdene omkring 1,6 meter, med litt variasjon grunnet terrengforskjeller. Dette er en vanlig høyde for gjerder brukt i reindrift, men høyere gjerder vil trolig være mer effektive. Denne undersøkelsen og inspeksjoner gjort av Mat-tilsynet (rv. 52) og Aurland fjellstyre (fv. 50) har dokumentert at utbedringer har vært nødvendig og at gjerdene krever jevnlig vedlikehold for at de skal fungere som tiltenkt. Det er i løpet av perioden blitt gjort enkelte observasjoner av rein innenfor sperregjerdet i Nordfjella sone 1. Disse tilfellene har blitt godt dokumentert, og de skyldes i hovedsak mindre flokker eller enkeltdyr som har tatt seg inn rundt gjerdeendene eller gjennom hull eller svakheter i gjerdet. Reinsdyrene har i disse tilfellene enten blitt drevet ut av Nordfjella sone 1, eller avlivet. Unntaket fra dette er en hendelse høsten 2021, hvor det ikke er kjent (pr. 20. oktober 2021) hvor ei simle og en kalv ble av etter siste observasjon inne i sone 1 19.08.21. Gjerdene ble bygget med tanke på å hindre tamrein fra Filefjell (rv. 52) og villrein fra Nordfjella sone 2 (fv. 50) å bevege seg inn i Nordfjella sone 1. Gjerdene har derfor ikke vært til hinder for at andre hjortedyr vandrer inn i Nordfjella sone 1 fra andre kanter. Det er derfor som forventet at bildene av andre hjortedyr har vært fra begge sider av gjerdene. Dette inkluderer eksempler på at en elg har hop-pet over, og en hjort som kryper under gjerdet langs rv. 52. Dette viser at det kan være vanskelig å bygge gjerder som effektivt hindrer større dyr å krysse. Antall observasjoner av hjortedyr avtok med økende høyde over havet. Denne undersøkelsen har generert kunnskap som er relevant for den kommende prosessen med reetablering av villrein i Nordfjella sone 1. Kunnskapen viser at det ikke er mulig å unngå risiko for blanding av rein utenfor og innenfor Nordfjella sone 1 kun ved bruk av sperregjerdene. Forbedringer av sperregjerdene, blant annet gjennom undersøkelser rundt optimal plassering av sperregjerdene i forhold til veier, bør vurderes sammen med eventuelle andre tiltak. Rød-Eriksen, L., Hildebrand, A., Meås, R., Gudmundsson, A.F., Mysterud, A. and Rolandsen, C.M. 2021. Observations of cervids along fenced road sections at fv. 50 and rv. 52 in Nordfjella. NINA Report 2017. Norwegian Institute for Nature Research. Chronic wasting disease (CWD) was discovered in a female reindeer within the Nordfjella sub-population (zone 1) in Southern Norway in March 2016. As part of the effort in combating disease transmission, the sub-population of approximately 2000 animals was culled throughout 2017 and 2018. Numerous mitigating measures have since been implemented to reduce potential transmission of the disease from the environment. Fencing along road fv. 50 through Hol and Aurland municipalities (9.4 km), and road rv. 52 through Hemsedal and Lærdal municipalities (25.2 km) is a measure designed to mitigate the transmission of CWD between sub-populations of reindeer. The effect of fencing for controlling wildlife disease is rarely scientifically documented. In this report, we present the results from a study aimed to evaluate and document the effects of fences for this purpose, based on wildlife camera monitoring, snow accumulation measurements and additional information in 2018-2021. A total of 20 wildlife cameras were mounted on each of the two fences, with a cumulative of 20000 camera trap monitoring days. Camera monitoring, snow accumulation measurements and inspections suggested that the fences contributed to hindering reindeer moving into Nordfjella zone 1 during snow-free periods. Large accumulations of snow during winter did, however, reduce the barrier-effects of the fences, particularly in stopping larger cervids from crossing the fences. Improvements to the fences, for example, vertical extension of the fences along exposed segments, was conducted, however, the effects of these extensions have not been evaluated. The original height of the fences was approximately 1.6 meters, with some variation due to terrain ruggedness. This is the standard height for fences used in domestic reindeer herding, although taller fences would likely be more effective. This study, in addition to inspections by the Norwe-gian Food Safety Authority (rv. 52) and Aurland fjellstyre (rv. 50), has documented the necessity of regular maintenance and improvements for the fences to uphold their desired effect. There have been some observations of reindeer crossing the fences into Nordfjella zone 1 during the study period. These cases are well documented and consists mainly of small groups or single animals that have travelled around the fences or traversed through holes or weakened parts of the fences. These reindeer were driven out of Nordfjella zone 1, or euthanized. The exception to this was an incident in the autumn of 2021, where the location of a female semi-domestic rein-deer and a calf was unknown (as of 20 October 2021) after the last observation inside zone 1 19.08.21. The fences were constructed to hinder semi-domesticated reindeer from Filefjell (rv. 52), and wild reindeer from other parts of Nordfjella outside of zone 1 (fv. 50), to migrate into Nordfjella zone 1. The fences have therefore not been a hindrance to other cervids, and the wildlife cameras observed other cervids on both sides of the fences (inside and outside of Nordfjella zone 1), as expected. This includes examples of a moose that jumped the fence, and a red deer crossing underneath the fence along rv. 52. This illustrates the difficulty in constructing fences, which effectively hinders large animals from crossing the fence. The number of observations of cervids declined with increasing altitude. This study has generated knowledge relevant for the upcoming process of reestablishing the wild reindeer sub-population within Nordfjella zone 1. Our results suggest that the risk of mixing reindeer from outside and inside Nordfjella zone 1 is unavoidable through fencing alone. Improvements to the fences, including assessing optimal placement of fences in relation to roads, needs to be evaluated together with alternative measures. Miljødirektoratet: M-2109|2021