Search

Lakseinnsiget, som er antall laks som hvert år kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, var blant de laveste som noen gang er registrert også i 2022, men litt høyere enn bunnåret 2021. Mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel er det flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks skyldes betydelige innskrenkinger av laksefisket i sjø og elv. Reduserte laksebestander skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Bestander i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert, og negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette. Lakselus, rømt oppdrettslaks og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. For infeksjoner knyttet til oppdrett er kunnskapen mangelfull. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene. Vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også store trusler som reduserer laksebestandene, og flere tiltak kan gjøres for å bedre forholdene for laks. Pukkellaks er en ny trussel. I 2023 installeres feller nederst i mange elver i Troms og Finnmark, som skal hindre pukkellaks i å gå opp i elvene, men det mangler kunnskap om effekter av pukkellaks på lokale laksefisk og hvor godt tiltakene virker. Klimaendringene påvirker laksebestandene og forsterker behovet for å håndtere andre trusler, og sikre bestandenes evne til å tilpasse seg endringene.

Både laksefangster og lakseinnsiget, som er antall laks som hvert år kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, var lavere i 2021 enn noen gang tidligere registrert (basert på dataserie som startet i 1980). Mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel er det flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks skyldes betydelige innskrenkinger av laksefisket i sjø og elv, og redusert fiske har mer enn kompensert for tilbakegangen av andre årsaker. Reduserte laksebestander skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Bestander i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert, og negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene. Vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også store trusler som reduserer laksebestandene, og flere tiltak kan gjøres for å bedre forholdene for laks. Pukkellaks er en ny trussel, og for å redusere risiko for skade på villaks er det behov for nasjonale og internasjonale tiltak. Klimaendringene påvirker laksebestandene og forsterker behovet for å håndtere andre trusler, og sikre bestandenes evne til å tilpasse seg endringene.

Holthe, E., Bergan, M.A., Hagen, D., Lykkja, O. & Solem, Ø. 2021. Restaurering av Leirbekken i Orklavassdraget. Helhetlig tiltaksplan med fokus på sjøørret. NINA Rapport 1918. Norsk institutt for naturforskning. Leirbekken er et av sidevassdragene i Orkla som er mest påvirket av menneskeskapte endringer og inngrep. Landbruk, vannkraft, veibygging, urbanisering og andre arealinngrep har opp igjennom årene hatt store negative påvirkninger på bekkeløpet i vassdraget. Summen av belastninger har gitt en svært dårlig hydromorfologisk tilstand, som over tid har ført til at Leirbekkens miljøtilstand er langt fra miljømålet «God» økologisk tilstand klassifisert ved biologiske kvalitetselementer. Denne miljøtilstanden har blant annet ført til svært redusert produksjon av sjøørret i vassdraget. I rapporten har vi foreslått flere små og store tiltak, som samlet sett vil bidra til å bedre vannmiljøet i Leirbekken, samtidig som bekkens reduserte sjøørretbestand i dag gis bedre vilkår og muligheter til å etablere en tallrik og livskraftig størrelse. Våre forslag til utbedringer i Leirbekken er blant annet: -Utlegging av gytesubstrat på strategiske strykområder for å styrke gytemulighetene for sjøørret. -Utgraving av kulper og dypområder som i dag er borte fra vassdraget. -Forbedring av skjul- og oppvekstområder for ung- og voksenfisk. -Tilbakeføring og økning av produktivt bekkeareal, , ved å flytte kanalisert bekkeløp inn i omkringliggende arealer langs dagens bekkeløp (areal som ikke er oppdyrket og er uvirksomme i dag). -Reetablering av en velutviklet kantvegetasjon langs bekkeløpet, på strekninger der denne er fjernet eller er dårlig utviklet i dag. Alle disse tiltakene, enkeltvis og i kombinasjon, vil være med på å bedre vannmiljøet og habitat-kvaliteten med tanke på laksefisk og biologisk mangfold av bunndyr, og vil bidra til å oppfylle vannforskriftens miljømål om minimum «God» økologisk tilstand i Leirbekken.

Foldvik, A., Robertsen, G., Ugedal, O., Kvingedal, E. & Sundt-Hansen, L. 2021. Kvalitetsnorm for villaks: Nedskriving av tilstandsklasse i regulerte vassdrag med fraføring av vann. NINA Rapport 1954. Norsk institutt for naturforskning. Kvalitetsnorm for ville bestander av laks (Salmo salar) ble vedtatt ved kongelig resolusjon i 2013 med hjemmel i Naturmangfoldloven. Formålet med kvalitetsnormen er å bidra til at ville laksebestander ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Kvalitetsnormen skal i utgangspunktet henvise til naturtilstanden. I kvalitetsnormen er det derfor vedtatt en delnorm som fastslår at gytebestandsmål og høstingspotensial skal nedskrives i tilfeller der inngrep, som fraføring av vann, har medført redusert produksjonskapasitet. Hvordan fraføring av vann påvirker lakseproduksjonen i en elv er hovedsakelig bestemt av hvor stor reduksjon i vanndekt areal fraføringen medfører. En vurdering av hvordan fraføring av vann påvirker vanndekt areal krever imidlertid kunnskap om forholdet mellom vannføring og vanndekt areal, noe som kun er kjent for et fåtall elver i Norge. Som et første skritt i å utvikle metodikk som gjør det mulig å vurdere hvordan fraføring av vann påvirker lakseproduksjonen i norske elver, analyserer vi i denne rapporten sammenhenger mel-lom vannføring og vanndekt areal for strekninger fra 17 elver. Vannføring og vanndekt areal ble for hver elvestrekning standardisert til prosent av den vannføring og det vanndekte areal som tilsvarer breddfull elv. Disse sammenhengene ble kurvetilpasset en enkel funksjon for sammenheng mellom vannføring og vanndekt areal, og parameterestimater for hver elv ble funnet. Mulighetene for å forutsi formen på sammenhengen basert på egenskaper ved elvene ble undersøkt i og med at slik kunnskap er avgjørende for å kunne overføre metoden fra våre 17 utvalgte elver til elver hvor forholdet mellom vannføring og vanndekt areal er ukjent. Den eneste elveegenskapen som hadde en signifikant forklaringsgrad på forholdet mellom vannføring og vanndekt areal, var hvor stor andel av elvestrekningen som bestod av sideløp. Ved å sammenligne observert sammenheng for hver elv med estimert sammenheng basert på de 16 andre elvene (jackknife-analyse), ble forskjeller i klassifisering i henhold til kvalitetsnormen undersøkt. Klassifisering basert på estimerte sammenhenger mellom vannføring og vanndekt areal var i stor grad lik klassifisering basert på observerte sammenhenger. Estimering av sammen-hengen mellom vannføring og vanndekt areal ut fra sideløpsandel fremstår altså som et tilstrek-kelig robust utgangspunkt for å klassifisere elver i henhold til kvalitetsnormen. For elver uten kjent forhold mellom vannføring og vanndekt areal kan et alternativ til estimering basert på sideløpsandel være å sammenligne flyfoto av disse elvene med flyfoto fra elver hvor det er kjente sammenhenger, og bruke parametere fra den av elvene med kjente forhold som har mest lik elvemorfologi. Vi foreslår å bruke lavvannsindekser sommer og vinter som utgangspunkt for vurdering av nedskrivingsklasse, da dette er de mest biologisk relevante vannføringsmålene med tanke på hydrologiske flaskehalser for lakseproduksjon. Estimater for uregulerte lavvannsindekser er mulig å skaffe for alle elver fra NEVINA, tilsvarende indekser for tilstand etter regulering kan trolig i de fleste tilfeller lages fra vannmålingsdata. Arealkompensasjon i form av laksetrapper kan enklest inkluderes ved å legge den prosentvise økninga i tilgjengelig areal på en gitt vannføring, direkte til prosent vanndekt areal etter fraføring.

Mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel er det flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks skyldes betydelige innskrenkinger av fisket, og redusert fiske har mer enn kompensert for tilbakegangen av andre årsaker. Reduserte laksebestander skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Bestander i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert, og negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene. Vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også store trusler som reduserer laksebestandene, og flere tiltak kan gjøres for å bedre forholdene for laks. Pukkellaks er en ny trussel, og for å redusere risiko for skade på villaks er det behov for nasjonale og internasjonale tiltak. Klimaendringene påvirker laksebestandene og forsterker behovet for å håndtere andre trusler, og sikre bestandenes evne til å tilpasse seg endringene. En ny kartlegging av tilstanden for alle laksebestandene viste at bare én av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand, mens over en tredel av bestandene var i dårlig eller svært dårlig tilstand. Tilstandene for bestandene i 2015-2019 var ikke forbedret sammenlignet med i 2010-2014, og det var ingen endring i hva som var de største negative påvirkningene.

Villaksen sliter fortsatt, til tross for mange gode tiltak. Økt dødelighet på grunn av lakselus er en viktig årsak. Det er også lyspunkter for laksen. Noen trusler er sterkt redusert på grunn av effektive tiltak, som sur nedbør og parasitten Gyrodactylus salaris. Disse truslene medførte tap av laks i mange elver, men i de fleste er laksen tilbake og i økning. Overbeskatning foregår i liten grad, på grunn av effektiv regulering av fisket. Til tross for bedring på viktige områder, er antallet norsk laks i havet mer enn halvert siden 1980-tallet. Også i 2019 var antallet gytefisk som kom tilbake fra havet lavt. Særlig har det vært en nedgang på Vestlandet og i Midt-Norge. Negativ påvirkning fra lakseoppdrett er en viktig årsak. Generelt lav overlevelse i havet har også bidratt. I takt med at laksebestander har blitt redusert, så har laksefisket blir betydelig redusert eller stengt. Rømt oppdrettslaks og lakselus er de største truslene mot laks. Lakselus medfører økt dødelighet hos villaks over stadig større deler av landet. Antallet laksebestander som vurderes som kritisk truet på grunn av lakselus har økt. Kraftregulering og andre fysiske inngrep er også trusler mot laks. Det er mulig å gjøre mange flere tiltak for å bedre forholdene for laks i regulerte elver. Pukkellaks er en økende trussel, der tiltak og kunnskap om effekter er mangelfulle. Infeksjoner knyttet til lakseoppdrett er også en stor trussel, med mangelfulle tiltak og lite kunnskap.

Holthe, E., Bergan, M.A., Foldvik, A., Solem, Ø., Jensås, J. & Bremset, G. 2020. Helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget. Delplan for Gaula nedstrøms Støren. NINA Rapport 1763. Norsk institutt for naturforskning. Fylkesmannen i Trøndelag sendte i juni 2018 en tilbudsforespørsel til utvalgte forskningsinstitusjoner om å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget. Bakgrunnen er at det for tida foregår omfattende veiarbeider i Gauldalen, noe som gjør det naturlig å se på tidligere og framtidige vassdragsinngrep i sammenheng. Ved en helhetlig tilnærming til ulike former for fysiske inngrep i vassdraget, kan man redusere risiko for utilsiktete effekter på fiskebestandene. Samtidig er det mulig å avbøte tidligere inngrep gjennom en miljøtilpasset bruk av overskuddsmasser fra de pågående veiprosjektene. Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk i januar 2019 i oppdrag å utarbeide tiltaksplanen, som består av til sammen fire leveranser i perioden 2019-2020. Denne rapporten er den tredje leveransen og omhandler Gaula nedstrøms Støren. Gaulavassdraget er et av de største og mest vannrike vassdragene i Trøndelag, med et samlet nedbørfelt på 3 653 km². Det finnes naturlige forekomster av laks, ørret, røye, trepigget stingsild, skrubbe og ål. I tillegg har de fremmede artene ørekyt og sik blitt innført til de øvre delene av vassdraget. Sjøvandrende laksefisk har tilgang på mer enn 20 mil strekninger i hovedelva, sidevassdrag og tilløpsbekker. Gaula er en av de viktigste elvene for sportsfiske etter laks i Norge og Europa, med stor økonomisk og sosiokulturell betydning for lokalsamfunn og regionalt reiseliv. Historisk har også sjøørretfiske hatt stor betydning i Gaula, men det har skjedd en dramatisk nedgang i mengden sjøørret i løpet av de siste tiårene. I perioden 2013-2019 har det vært gjennomført årlige ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. De laveste forekomstene av eldre laksunger har blitt registrert i de nedre delene av vassdraget. Svært dårlig bestandsstatus for sjøørret og lav forekomst av laksunger kan i stor grad kan relateres til en rekke menneskeskapte påvirkningsfaktorer. De største fysiske inngrepene i nedre deler av vassdraget har vært grusgraving i elveløpet, andre uttak av elvemasser og omfattende forbygningsaktivitet. I perioden 1950-1988 ble det fjernet om lag fire millioner kubikkmeter elvemasser i form av grus og elvestein fra Gaula, hvorav om lag to millioner kubikkmeter på strekningen mellom Gaulfossen og Udduvollbrua. Dette har ført til at elvebunnen ble senket med inntil to meter på deler av denne elvestrekningen. De store uttakene av elvemasser har økt behovet for erosjonssikring i form av elveforbygninger og bunnplastringer. På den om lag 37 kilometer lange strekningen mellom Støren og Udduvoll er det registrert i overkant av 36 kilometer med sikringstiltak. Disse fysiske inngrepene har medført store endringer i hydromorfologiske forhold, som i neste omgang har medført endringer i fiskesamfunn og øvrig biologisk mangfold. Gaulavassdraget er påvirket av vassdragsregulering gjennom en rekke kraftverk i ulike deler av vassdraget. Når det gjelder de nedre delene av vassdraget er vannføringsforholdene påvirket av kraftverksdrift i Lundesokna, samt overføring av vann fra flere tilløpselver ved Singsås til Lundesoknavassdraget. På grunn av disse overføringene er det redusert vannføring på en om lag fem mil lang elvestrekning i Gaula. Som følge av kraftverksdrift i Lundesokna kan vannføringen i Gaula variere med inntil 18 m3/s. Slike vannføringsenderinger har betydelige følger for vannføring og vannstand i nedre deler av Gaula i perioder med midlere og lav vannføring. Potensialet for negative effekter på fiskesamfunn og øvrig biologisk mangfold er spesielt stort når vannføringsendringene skjer raskt. For å kompensere for smolttap som følge av negative reguleringseffekter, har regulanten et pålegg om årlige utsettinger av 15 000 laksesmolt. En tredje hovedtype av påvirkningsfaktorer med negativ påvirkning av fiskesamfunn og øvrig biologisk mangfold, er ulike former for menneskeskapte inngrep som påvirker vannkvalitet og økologisk tilstand. Historisk sett er avrenninger fra gruvevirksomhet i øvre deler av vassdraget, gjennom utslipp av kobber, sink og andre tungmetaller, den påvirkning som har hatt aller størst betydning for Gaulavassdraget sett under ett. Høye nivåer av tungmetaller er akutt giftig for både fisk og bunndyr, mens lavere nivåer vil medføre redusert vekst og overlevelse hos en rekke vannlevende organismer. Så sent som på midten av 1980-tallet var en tre mil lang elvestrekning oppstrøms Eggafossen i Holtålen helt fisketom. Det er gjennomført en del tiltak for å avbøte de negative effektene fra tidligere gruvevirksomhet. Imidlertid er det knyttet betydelig usikkerhet til nåværende status for avrenning og påvirkning, siden pågående overvåkningsvirksomhet er for begrenset til å kunne avdekke avrenningsvariasjoner i tid og rom. Enkelte påvirkningsfaktorer som vei, jernbane, industri, jordbruk, skogbruk og bebyggelse har effekter både på hydromorfologiske forhold, vannkvalitet og økologisk status. I forbindelse med bygging av vei og jernbane blir det etablert steinfyllinger i vannkanten som har samme negative effekter på hydromorfologi som elveforbygninger. I tillegg medfører vei og jernbane redusert konnektivitet, det vil si at naturlige forbindelser mellom vannforekomster fjernes eller forringes, samtidig som det skjer utslipp av ulike kjemiske forbindelser til vannforekomstene. I forbindelse med jordbruk og skogbruk skjer det ulike former for habitatdegradering, blant annet gjennom utfyllinger, gjenfyllinger, arealreduksjoner, avrenning, fjerning av kantvegetasjon og avsnøring av vannforekomster. I forbindelse med industri, bebyggelse og annen urbanisering blir både stillestående vannforekomster og rennende vann påvirket gjennom fysiske inngrep og vannforurensning. Sumeffektene av alle de ulike påvirkningsfaktorene medfører en stor samlet belastning på vannforekomster og økosystemer i Gaulavassdraget. Av forhold som påvirker bestandene av laks og sjøørret i Gaulavassdraget, er det noen som er så betydelige at de utgjør såkalte flaskehalser for fiskeproduksjon. I nedre deler av Gaula er begrenset tilgang på egnete oppvekstområder, begrenset tilgang på egnete gyteområder, og kombinasjonen av disse vurdert som habitatmessige flaskehalser for fiskeproduksjon. Gaula nedstrøms Lundesokna er forholdsvis ensartet med tanke på bunnsubstrat og skjul, og elvebunnen er jevnt over dominert av fine substratkategorier som grus og småstein. Habitatkartlegging har vist gjennomsnittverdier på mindre enn tre skjulenheter per arealenhet, noe som tilsier at området har lav skjulkapasitet for eldre ungfisk av laks og ørret. De senere års registreringer av gytegroper har vist begrenset gyteaktivitet nedstrøms Kvålsbrua, og det er til dels store avstander mellom områder der det er årlig gyteaktivitet. Generelt sett er det ugunstig om det er for store avstander mellom gyteområder og oppvekstområder, slik at det får en uheldig sumeffekt på fiskeproduksjon dersom et vassdragsavsnitt har begrenset tilgang både på gyteområder og oppvekstområder. Det finnes en rekke tiltak som kan gjennomføres i Gaula for å avbøte negative påvirkningsfaktorer og øke framtidig produksjon av laks og sjøørret. Generelt sett er det aller viktigst å forhindre nye inngrep som har store negative effekter på hydromorfologi, vannkvalitet og økologisk status. Når det gjelder avbøtende tiltak mot eksisterende inngrep foreslår vi flytting av elveforbygninger, åpning av tidligere flomløp, etablering av skjul for ungfisk, etablering av gyteområder for voksenfisk, tiltak for å øke konnektivitet, restaurering av oppvekstområder for ungfisk, bevaring og reetablering av kantvegetasjon og tiltak mot vannforurensning. Ut fra begrenset kunnskapsgrunnlag for noen av disse påvirkningsfaktorer, er det ikke mulig å konkretisere tiltak uten forutgående kunnskapsinnhenting. Dette gjelder i første rekke ulike former for vannforurensning. Når det gjelder fysiske habitattiltak er det konkretisert hvordan man kan flytte elveforbygninger, øke konnektivitet, restaurere og bevare kantvegetasjon, restaurere oppvekstområder for ungfisk, etablere oppvekstområder for ungfisk og gyteområder for voksenfisk. I tillegg er det gjennomført en nærmere beskrivelse av habitattiltak i fire tiltaksområder i Gaula, inkludert beregninger av massebehov og kostnadskalkyler. For å forhindre nye skadelige inngrep er det viktig med en bevisstgjøring blant beslutningstakere og de ulike aktørene i Gaulavassdraget, slik at hensynet til fiskesamfunn og øvrig biologisk mangfold er høyt på dagsorden i alle planprosesser. Like viktig er det med bevisstgjøring, økt ansvarsforståelse og samarbeid mellom alle sentrale aktører innenfor sektorer som samferdsel, kraftproduksjon, jordbruk, skogbruk og samfunnsplanlegging. I og med at laksebestanden i Gaula har fått en særskilt lovmessig beskyttelse gjennom status som nasjonalt laksevassdrag, påligger det alle aktuelle påvirkere et ekstra ansvar for ikke å påvirke laksebestanden i Gaula i nevneverdig grad. Beskyttelsesregimet gjelder blant annet vannuttak, drenering, grøfting, vassdragsregulering, lukking av sidevassdrag, elveforbygning, utfyllinger, flomsikring, kanalisering, utslipp til vann, grusgraving, flatehogst og fjerning av kantvegetasjon. Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag innebærer at det ikke er tillatt med nye inngrep som kan være til skade for laksen. I forbindelse med ferdigstillelse av ordningen med nasjonale laksevassdrag, er det en gjennomgang av inngrep og aktiviteter som kan påvirke laksebestander. Som hovedregel er inngrep som påvirker laks i nevneverdig grad ikke tillatt i nasjonale laksevassdrag, mens inngrep som ikke gir påviselig negativ effekt kan tillates under gitte forutsetninger eller etter nærmere tillatelser. Eksempelvis er det ikke tillatt med elveforbygning og kanalisering dersom inngrepene forkorter elveløpet eller fører til økt bunnerosjon. Det er heller ikke tillatt å lukke deler av lakseførende sidevassdrag dersom påvirket strekning overstiger 20 meter. I den grad det likevel må iverksettes fysiske inngrep, skal disse så langt som mulig utformes slik at hensynet til laksen ivaretas. I forbindelse med bygging av ny E6 foregår det anleggsvirksomhet langs Gaulavassdraget mellom Ulsberg og Melhus. Det er Nye Veier AS som er byggherre for dette veiprosjektet, og er i likhet med andre sentrale aktører representert i en referansegruppe for Gaulavassdraget. Nye Veier AS har signalisert vilje til å bidra med tilgjengelige ressurser i området for å bedre produksjonsforholdene for laksefisk i Gaulavassdraget. Alle overskuddsmasser av naturlig stein i størrelsen 5-50 cm anbefales grovsortert og tatt vare på for framtidig bruk i habitattiltak i Gaula. Som byggherre har Nye Veier AS et stort ansvar for å ikke påføre Gaula ytterligere negative effekter i prosessen med ny E6. Det bør derfor planlegges gjennomføring av habitatforbedrende tiltak i forbindelse med inngrep som likevel må gjennomføres i anleggsperioden. Blant annet vil kjente gytefelt ved Røskaft og Kvål bli sterkt berørt av brobygging i forbindelse med den nye veien. De ulike tiltakene i tiltakskatalogen er så pass forskjellige med hensyn til innretning, omfang, juridiske forhold og økonomiske kostnader, at det er naturlig å implementere de anbefalte tiltakene i ulike faser av et helhetlig restaureringsprogram. Vi anbefaler at det så snart som praktisk mulig gjennomføres følgende tiltak; sikring og bevaring av kantvegetasjon, etablering av oppvekstområder for ungfisk, restaurering av oppvekstområder for ungfisk, etablering av gyteområder for voksenfisk, modifisering av kulverter og stikkrenner, overvåkingsprogram for gruveavrenning, strakstiltak mot industriutslipp, strakstiltak mot veiavrenning og sanering av kloakkavløp. Noen tiltak må av ulike grunner implementeres i senere faser av et helhetlig restaureringsprogram for Gaula. Tiltak som trolig krever en forutgående kartlegging og planleggingsperiode vil være; flytting av elveforbygninger, reetablering av kantvegetasjon, åpning av elveforbygninger, åpning av tidligere flomløp og andre tiltak for å øke konnektivet, samt langsiktige tiltak mot vannforurensning.

Mengden laks som hvert år kommer fra havet er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel er det flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks skyldes betydelige innskrenkinger av fisket, og redusert fiske har mer enn kompensert for tilbakegangen. Reduserte laksebestander skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Bestander i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert, og negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette. Høy dødelighet på grunn av lakselus medfører at det kan bli vanskelig å fortsette et bærekraftig fiske, særlig på bestander i indre fjordstrøk på Vestlandet. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene. Vannkraftregulering, andre fysiske inngrep og pukkellaks er også store trusler. Vannkraftregulering og fysiske inngrep reduserer laksebestandene, og flere tiltak kan gjøres for å bedre forholdene for laks. Pukkellaks er en ny trussel, og for å redusere risiko for skade på villaks er det behov for nasjonale og internasjonale tiltak. Vellykkede tiltak mot effekten av sur nedbør og mot parasitten Gyrodactylus salaris har medført økte laksebestander i de deler av landet som er rammet. Regulering av fiske har nesten fjernet overbeskatning.

Anon. 2018. Status for norske laksebestander i 2018. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 11, 122 s. Mengden villaks er redusert, og antallet laks som kommer fra havet er mer enn halvert de siste tretti årene. I 2017 kom ca. 530 000 laks fra havet, noe som var en økning fra året før, men fortsatt lavt. Redusert mengde laks har medført at overskuddet som kan fiskes har blitt mye mindre, og delvis borte. På grunn av nedgangen i mengden laks har fisket blitt betydelig redusert. De årlige fangstene i sjø og elver har blitt redusert fra 1500 tonn til 500-600 tonn i løpet av de siste tretti årene. På grunn av redusert fiske har antallet laks som gyter i elvene økt de senere årene. I 2017 var det nok gytefisk i de fleste elvene til at elvenes naturlige kapasitet til å produsere laksunger ble utnyttet. Det er derfor ikke mangel på gytefisk som begrenser laksebestandene, med få unntak. Reduserte laksebestander skyldes både menneskeskapte påvirkninger og at laksen har lav overlevelse i sjøen. Bestandene i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaksen. Andelen rømt oppdrettslaks i elvene har blitt redusert, og risiko for ytterligere skade er redusert fra svært høy til høy. Kunnskap om effekter av infeksjoner knyttet til oppdrett er dårlig. Vannkraftregulering, andre fysiske inngrep, sur nedbør og pukkellaks er andre store trusler mot villaks, men risiko for ytterligere skade er mindre enn for trusler knyttet til fiskeoppdrett. Vannkraftregulering og andre inngrep har en betydelig negativ påvirkning, men skadeomfanget vil trolig ikke øke. Flere tiltak kan gjøres for å redusere effekten av disse to faktorene. Sur nedbør har på grunn av kalking og reduserte utslipp liten risiko for ytterligere skade. Laksebestandene i Sør-Norge har økt på grunn av den omfattende kalkingen. Parasitten Gyrodactylus salaris er en stadig mindre trussel mot villaks. Antall elver med kjent forekomst av parasitten er redusert fra femti til sju. Etter vellykkede utryddelsesaksjoner har laksebestander blitt gjenoppbygd i tidligere smittede vassdrag. Faren for spredning er redusert. Sjøørret har hatt relativt stabile bestander på Østlandet og Sørlandet, men har gått sterkt tilbake på Vestlandet, i Trøndelag og mange vassdrag i Nordland. Jordbruksaktivitet, fysiske inngrep i vassdragene og lakselus ser i dag ut til å være de alvorligste menneskeskapte påvirkningene.

Lakseinnsiget har vært lavt de siste ti årene. I 2016 var innsiget av laks fra havet til Norge ca. 470 000 laks, noe som er mer enn en halvering siden 1980-tallet. Fordi fisket har blitt redusert er det nok laks i de fleste elvene til å opprettholde gytebestandene. Redusert mengde laks har medført at overskuddet som er tilgjengelig for fiske har blitt mye mindre, og i noen tilfeller helt borte. Reduserte laksebestander skyldes at laksen har lav overlevelse i sjøen, men menneskeskapte påvirkninger bidrar også vesentlig på lokalt og regionalt nivå. Bestandene i Midt-Norge og Vest- Norge er mest redusert. Vitenskapsrådet vurderer rømt oppdrettslaks som den største trusselen mot norsk laks. Mange bestander er genetisk påvirket av at rømt laks har gytt med villaks i elvene. Slike genetiske endringer kan være uopprettelige. Villaks med oppdrettsgener kan være dårligere tilpasset livet i naturen. Storskala elveforsøk har vist at innkryssing kan gi redusert produksjon og overlevelse, og dermed færre laks. En ny undersøkelse har også vist at innkryssing av oppdrettslaks endrer alder og størrelse på laksen i norske elver, ved at det blir færre stor laks som har vært mer enn to år i sjøen. Lakselus er også en betydelig bestandstrussel. Vitenskapsrådet har for første gang vist en sannsynlig effekt av lakselus på bestandsnivå i en nasjonal analyse. Beregnet årlig tap av villaks på grunn av lakselus var ca. 50 000 laks per år for årene 2010-2014, det vil si et tap av 10 % av villaksen grunnet lakselus. Andre infeksjoner knyttet til oppdrett er en trussel som også kan ha betydelig negativ påvirkning på villaksen, men kunnskapen her er dårlig. Den innførte parasitten Gyrodactylus salaris, sur nedbør og overbeskatning er trusler som har hatt stor negativ påvirkning på laks, men tiltak har medført at disse faktorene er under kontroll på et nasjonalt nivå. Vannkraftreguleringer og andre fysiske inngrep er også trusler mot villaks der det ikke er stor fare for forverring av situasjonen. Det er imidlertid mulig å gjennomføre flere tiltak for å redusere effekten av disse to faktorene.

Anon. 2016. Status for norske laksebestander i 2016. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 9, 190 s. Det totale innsiget av villaks fra havet til Norge i fjor var ca. 522 000 laks, noe som var en liten økning fra året før. Lakseinnsiget er mer enn halvert fra 1983 til 2015. Betydelig redusert fiske i sjøen og elvene har kompensert for tilbakegangen (total beskatning er halvert), slik at det er nok gytefisk i de fleste vurderte elvene. Redusert mengde villaks har medført at overskuddet av laks som er tilgjengelig for fiske, er betydelig redusert. Redusert mengde villaks skyldes delvis at laksen har lav overlevelse i sjøen. I tillegg påvirker lokale og regionale faktorer villaksen i stor grad. Bestandene i Midt-Norge og Vest-Norge har gått mest tilbake. Rømt oppdrettslaks og lakselus, og deretter vannkraftregulering, ble vurdert til å ha påvirket flest bestander negativt, og var viktige årsaker til at bare 22 % av 104 vurderte laksebestander hadde god nok kvalitet til å nå kvalitetsnormen for villaks. Rømt oppdrettslaks framstår generelt som den største trusselen mot norske laksebestander, ved at den utgjør den største påvirkningen og den største risikoen for ytterligere reduksjon og tap av bestander. Lakselus framstår også som en ikke-stabilisert bestandstrussel. Vannkraftreguleringer, sur nedbør, fysiske inngrep og den innførte parasitten Gyrodactylus salaris framstår som stabiliserte trusler, med lavere risiko for ytterlige tap. Nye undersøkelser har vist at mange villaksbestander allerede er genetisk påvirket av oppdrettslaks. Samtidig vedvarer tilførsel av rømt oppdrettslaks til gytebestandene. Også i 2015 var nivået av rømt oppdrettlaks for høyt i mange elver (middels eller høyt innslag i 22 % av undersøkte bestander). I tillegg til at villaksen endres genetisk på grunn av innkrysning av oppdrettslaks, viser mange undersøkelser at produksjon og overlevelse av villaks vil reduseres på grunn av slik innkrysning.

Anon. 2011. Kvalitetsnormer for laks – anbefalinger til system for klassifisering av villaksbestander. Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 1, 105 s. Bakgrunn Vitenskapelig råd for lakseforvaltning fikk i oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) å utrede det faglige grunnlaget for kvalitetsnormer for laks. Vitenskapsrådet ble bedt om å foreta en naturfaglig vurdering til gytebestandsmål og bestandenes genetiske integritet som kvalitetsnormer for villaks, samt til valg av måleparametre og grenseverdier for menneskeskapte påvirkninger. Vurderingene skal ta utgangspunkt i målsettingene i St.prp. nr. 32, samt til Lakse- og innlandsfiskloven, som henviser til Naturmangfoldloven. På grunn av kort tidsfrist og faglig kompleksitet ble påvirkningsfaktorene vurdert enkeltvis i denne omgang, selv om mange av faktorene samvirker. Kvalitetsnormene St.prp. nr. 32 og Lakse- og innlandsfiskloven henviser til bevaring, utnyttelse av produksjonskapasitet og forvaltning for økt produksjon og nytte for samfunn, rettighetshavere og allmennhet. Kvalitetsnormene må således både ta bevaringsbiologiske hensyn og ta hensyn til bærekraftig bruk. I forslag til kvalitetsnormer er derfor langsiktige bevaringsbiologiske hensyn lagt i bunn, og vurderinger knyttet til bærekraftig bruk og økt avkastning er benyttet etter at bevaringsaspektet er tatt hensyn til. Vitenskapsrådet mener at en femdelt skala med gruppene Svært god, God, Moderat, Dårlig og Svært dårlig er nyansert og håndterbart i forhold til plassering av de enkelte bestandene i henhold til de to kvalitetsnormene gytebestandsmål og genetisk integritet. Når en bestand for én av de to kvalitetsnormene er klassifisert som Moderat, Dårlig eller Svært dårlig er det fare for at normen ikke er nådd. Grensen for om kvalitetsnormen for laks ikke er nådd eller ikke går således mellom God og Moderat. Avvik fra oppnåelse av gytebestandsmål (GBM) er i utgangspunktet en godt egnet parameter for beskrivelse av status i laksebestander. En fordel er at den ikke tar utgangspunkt i endring i bestandsstørrelse over tid, men til avvik fra bærekapasiteten til vassdraget. Endringer i oppnåelse av gytebestandsmål vil gjenspeile endringer i laksebestandene som skjer både i ferskvann, fjord eller havmiljø. Av bevaringsbiologiske årsaker foreslås det at bestandene deles inn i forhold til bestandsstørrelse, med ulike grenseverdier for store, små og svært små bestander. Vitenskapsrådets forslag til grenseverdier for de fem klassene for gjennomsnittlig oppnåelse av GBM målt over gjennomsnittlige generasjonstider (minimum fem år) for henholdsvis store, små og svært små bestander er som følger: GBM > 250 hunner: Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse < 50 50-69 70-79 80-90 > 90 GBM 25-250 Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse < 60 60-69 70-89 90-95 > 95 GBM < 25 hunner: Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse - - 90 Vitenskapsrådet foreslår videre at oppnåelse av gytebestandsmål og klassifisering av beskatningsnivå i forhold til definert normalbeskatning kombineres i et todimensjonalt system for endelig fastsettelse av kvalitetsnorm gytebestandsmål (vist her for store bestander): Beskatningsnivå i % av normalt (korrigert for ikke utnyttet potensial) Oppnåelse av gytebestandsmål i % (trunkert på 100 %) Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god < 50 50-69 70-79 80-90 > 90 Normalt > 90 Redusert 80-89 Lavt 60-79 Svært lavt < 60 Vitenskapsrådet anbefaler å bruke generasjonstiden i bestandene som utgangspunkt for måleperioden som gytebestandsmåloppnåelse skal måles over. Generasjonstiden i norske laksebestander varierer i hovedsak mellom tre og åtte år. En tre års måleperiode framstår som for kort i forhold til svingninger i naturlige produksjonsforhold. Det anbefales derfor at gjennomsnittlig generasjonstid brukes som måleperiode, men at fem år settes som minimum. Kvalitetsnorm for genetisk integritet vurderes på flere ulike måter og med ulike måleparametre, hvorav det er gitt kvantitative grenseverdier for rømt oppdrettslaks, mens de andre foreløpig bare er gitt kvalitative grenser, dels basert på mer skjønnsmessige vurderinger: Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Artshybridisering (med aure) Artshybrider blant gytefisk Funn av diploid avkom av artshybrider Funn av triploid avkom av artshybrider Registrert flere ganger Registrert men sjelden Ikke registrert Innblanding av rømt oppdrettslaks (innenartshybridisering) % oppdrett 1989-dd > 20 9,1-20 3,1-9 1-3 < 1 Endret seleksjon Selektiv fangst Betydelige dokumenterte endringer i livshistorie/ Bestandsstruktur Endring i livshistorie/ bestandsstruktur dokumentert Endring sannsynlig ut fra fangstregime Ikke dokumentert/ lite sannsynlig Ikke dokumentert/ ikke sannsynlig Endret seleksjon grunnet miljøendringer Betydelige dokumenterte endringer i livshistorie/ bestandsstruktur Endring i livshistorie/ bestandsstruktur dokumentert Endring sannsynlig ut fra miljøendring Ikke observert/lite sannsynlig Ikke observert/ikke sannsynlig Samlet kvalitetsnorm for genetisk integritet er basert på at dårligste klassifisering er styrende. Innslag av rømt oppdrettsfisk i bestandene foreslås beregnet ut fra et gjennomsnitt, fra 1989 til dags dato, av andel rømt oppdrettslaks i sportsfisket om sommeren og i en høstprøve før gyting. En genetisk markør som kan avsløre at tilsynelatende villfisk har oppdrettsbakgrunn er under utarbeidelse, og kan gi et betydelig mer presist anslag for faktiske genetiske endringer og mulige effekter enn vurderinger av prosent rømt oppdrettslaks i gytebestanden. I framtida bør derfor kvalitetsnorm for genetisk itegritet baseres på en slik markør. Fiskeutsettinger, redusert bestandsstørrelse og variasjoner i bestandsstørrelse kan også påvirke genetisk integritet og mangfold, og disse faktorene er inkludert som tilleggskriterium i kvalitetsnorm GBM (se ovenfor). Vitenskapsrådet anbefaler at de to kvalitetsnormene gytebestandsmål og genetisk integritet kombineres i en samlet kvalitetsnorm. Vi foreslår at dette gjøres ved å anse de to kvalitetsnormene som to dimensjoner av klassifisering (akser). Når disse kombineres bør den dårligste av de to vurderingene være styrende for den samlede kvalitetsnormen, slik at for eksempel der en av de to kvalitetsnormene er klassifisert som svært dårlig så blir bestanden samlet klassifisert som svært dårlig, uavhengig av klassifiseringen langs den andre aksen. Samlet kvalitetsnorm for laks blir således: GBM og beskatning Genetisk integritet Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Menneskeskapte påvirkningsfaktorer Det faglige grunnlaget for og forslag til måleparametre og grenseverdier for påvirkningsfaktorene Gyrodactylus salaris, ulike vannkvalitetsparametre, rømt oppdrettslaks, fremmede fiskearter (regnbueørret og pukkellaks), lakselus, vassdragsinngrep og overbeskatning diskuteres og presenteres i rapporten. Infeksjonssykdommer, klima, andre fremmede fiskearter, menneskepåvirket predasjonstrykk og miljøforhold i havet er påvirkningsfaktorer som beskrives og diskuteres, men som av ulike grunner ikke er gitt grenseverdier. Påvirkningefaktorene deles inn i de fire klassene Stor påvirkning, Moderat påvirkning, Liten påvirkning og Ingen påvirkning. Som for kvalitetsnormene forslås det at grensen for påvirkning er overskredet når påvirkningen er Moderat eller Stor. Grenseverdier for de fleste av de menneskeskapte påvirkningsfaktorene er indirekte eller direkte knyttet til kvalitetsnormene. Klassifisering av påvirkningsfaktorene bør derfor i utgangspunktet basere seg på samme måleperiode som kvalitetsnormene.

This project covers technical installations and sites along rivers in Norway connected to the history of flood, erosion and landslide protection and river transport such as levees, embankments, canals, channelization works, sills and groynes. The aim of the project is to present a representative list of sites worthy of preservation and contribute to the future preservation of the most important sites. Protecting people and their assets against the ravages of floods and other natural hazards along rivers has always been one of NVEs main tasks. The history of flood protection in Norway from the 18th century and onwards is outlined in the report. The project will hopefully increase our knowledge and our awareness of the importance of the different sites.