Search

Postponed access: the file will be accessible after 2023-06-29 Formålet med studien er å undersøke vaksine-skeptikeres opplevelser under Covid19 vaksineringen. Oppgaven tar utgangspunkt i kommentarfeltene tilhørende Document og Resett sine Facebook-innlegg om Covid19 vaksineringen som case. For å undersøke caset analyseres kommentarfeltenes omtaler og fremstillinger preget av trekk fra konspirasjonssnakk, samt intervjuer med ulike kommentarfelt-forfattere. I de undersøkte kommentarfeltenes diskusjoner om Covid19 vaksineringen finnes en gruppering vaksine-skeptikeres gjennomgående mistillit til myndighetene som en felles fiende og fellesskapssøkende samtaler blandet med fortellinger om vaksineringen som en overhengende fare. For å undersøke vaksine-skeptikeres opplevelser, analyseres deres egne fremstillinger ved hjelp av teori om stigma. Gjennom analyse av kommentarfeltenes symbolske grensedragninger, undersøkes hvordan vaksine-skeptikere og vaksinerte trekker ulike grenser mot hverandre og opplever både vaksineringen og virkeligheten på ulike måter. I vaksine-skeptikeres grensedragning mot vaksinerte, synliggjøres også vaksine-skeptikeres selv-identifisering som preget av et varslingsbehov. Med et ønske om bedre forståelse av en spenning i vaksine-skeptikeres fremstillinger av hvordan det er å være vaksine-skeptiker under Covid19 vaksineringen, tar jeg i bruk begrepet «diskrediterende varsling». Med dette begrepet søker jeg å fange opp to ulike måter den sosiale verden kan gi mening, avhengig av hvilket perspektiv den sees fra, og bidra til en bedre forståelse av hvorfor en stigmatisert gruppes behov for å varsle opprettholdes selv om gruppen blir diskreditert blant majoriteten når de gjør dette. The purpose of the study is to examine the experiences of a group vaccine skeptics during the Covid19 vaccination in Norway. The thesis is based on the comment sections belonging to the online newspapers Document and Resett’s Facebook posts about the Covid19 vaccination as a case. The case is investigated through comments and interviews with participants from the comment sections, and by trying to explain different reviews and presentations. The comment fields discussions circulate around a general distrust of the authorities as a common enemy and reveal a community-seeking conversation mixed with theories about the imminent danger of the vaccination. To examine the experiences of vaccine skeptics, their own representations are analyzed using stigma theory. Through analysis of the comment sections’ symbolic boundaries, different experiences of both the vaccination and the reality becomes visible from vaccinated and vaccine skeptics perspective. Vaccine-skeptics boundaries towards the vaccinated sheep’s, visualize vaccine skeptics’ self-identification as critical thinkers with a need to warn others about the vaccination. With a desire for better understanding of the tension in vaccine skeptics representations of their experiences during the Covid19 vaccination, I use the term “Diskrediterende varsling” (Discrediting notification). With this concept, I seek to capture two different ways the social world can make sense depending on what perspective it is viewed from, and contribute to a better understanding of why stigmatized vaccine skeptics’ need to warn is maintained even if the group is discredited by the majority when doing so. Masteroppgaven SOS360 MASV-SOS

Bakgrunn: «Incel» (involuntary celibacy/celibate) brukes om en gruppe menn som har lite eller ingen seksuell erfaring, og som opplever dette som definerende for identiteten deres. Incels befinner seg i lukkede forum på nett. Eksisterende forskning kommer primært fra sosiologiske ståsted, med fokus på radikalisering og vold. Utad fremstår de som sinte og lite berettiget i sine holdninger mot kvinner og feminisme, men innad finnes et mønster av menn som opplever vansker knyttet til sosiale og romantiske relasjoner, og et potensielt ønske om å bli sett og forstått av andre. Med et internt språk diskuterer de eget liv og søker trøst i hverandre på områder de opplever å falle til kort. Dette førte til en hypotese om at incels opplever seg mer ensomme og utenfor enn andre, og at dette medfører risiko for psykiske vansker og påfølgende selvmordsatferd. Metode: Dataene består av innlegg fra ulike diskusjonstråder på incelforumet incels.is. Valg av forum ble gjort basert på tilgjengelighet og innhold. Det ble gjort en tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006), som førte til fire temaer som belyser incels’ skildringer om ensomhet og utenforskap, og hvordan disse kan knyttes til psykiske lidelser og suicidalitet. Resultater: Fire temaer kom fram av analysen: 1) Jeg er alene i det virkelige liv, 2) Negative indre og ytre selvopplevelser, 3) Livet ble ikke som forventet og 4) Opplevde vansker og håndtering av dem. Disse belyser hvordan incels virker å mangle nære og intime relasjoner til tross for at de er i behov av dem, og at mange opplever seg mindreverdige og usynlige for andre. Flere strever med lav selvfølelse, og mange kjenner frustrasjon og misunnelse mot andre fordi de kjenner seg utenfor på mange arenaer. Videre er det flere som uttrykker at livet ikke har blitt som forventet og uten retning eller mening. Dette skaper for mange sterke, negative emosjoner, som de forsøker å håndtere gjennom selvmedisinering og tanker om døden som utvei. Konklusjon: Funnene indikerer at incels gir uttrykk for stor grad av ensomhet, og at de kjenner seg utenfor i normativ utvikling: seksuell debut, parforhold og vennskap. De opplever å mangle tilhørighet til andre, og har derfor knyttet et fellesskap til andre incels over nett. Dette fellesskapet er potensielt destruktivt og opprettholder uhensiktsmessige mønstre. Ensomheten og utenforskapet de beskriver knyttes til depressive trekk og økt sårbarhet for selvmordsatferd.

Internettsubkulturen incel har de siste årene vekket oppmerksomhet gjennom flere sensasjonalistiske medieoppslag. Hensikten med denne studien har vært å fremstille en mer kompleks forståelse av incel-fenomenet gjennom problemstillingen: «Incel-fenomenet: Hva forteller forumbrukerne selv om tilhørighet og utenforskap?». Denne fenomenologiske undersøkelsen baserer seg på datamaterialet fra fire dybdeintervjuer av to menn i 20-årene, som begge har personlig erfaring med incel fenomenet gjennom egen aktivitet på incel-forumer. Gjennom IPA (fortolkende fenomenologisk analyse) ble fire hovedfunn identifisert: (1) Ambivalens. Informantene beskrev en ambivalens blant annet til egen tilknytning til incel-fenomenet. (2) Utenforskap og intimitet. Informantene beskrev en gjennomgående utenforskapsopplevelse og savn etter nærhet, men også at de opplevde tilhørighet på internett. (3) Normer og forventningsbrudd. Informantene beskrev en opplevelse av å ikke leve opp til samfunnets idealer og fortalte om å være i utakt med jevnaldrende i ungdomsårene. (4) Parallelle virkeligheter. Informantene opplevde to adskilte sider av seg selv, en som eksisterte online på forumer og i gaming på nett, og en som eksisterte offline i samfunnet ellers. Det empiriske materialet har blitt diskutert i lys av tidligere forskning på feltet og et systemisk teoretisk rammeverk: generell systemteori, sosialkonstruksjonisme, multi-væren og multivers, diskurs og normer, moderne makt og kritisk intimitet. Ved å trekke fenomenet ut av de lukkede forumene og frem i lyset kan man se at selv om fenomenet er bygget på en deterministisk ideologi, er det flere nyanser hos forum-brukerne enn hva som fremkommer både i incel-retorikken på forumer og i samfunnets syn på incels.

Teksten er digitalt tilgjengelig her: https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2022/03/infodemi-og-pandemisk-risikopersepsjon Subkulturer som finner fellesskap gjennom konspirasjonsteorier, kan forklare noe av den pågående vaksinemotstanden internasjonalt. For fremtidig kriseberedskap blir det viktig å kartlegge hvordan digitalt utenforskap spiller inn på dette bildet.

Denne kvalitative studien har som hensikt å utforske hvilke rådende diskurser om samliv som skrives frem i bestselgende selvhjelplitteratur. Datamaterialet er hentet fra tre selvhjelpsbøker med samliv som tema: «Kjærlighetens tre porter» av Sissel Gran (2007). «Kunsten å elske» av Dimitrij Kielland Samoilow (2015), og «Hemmeligheten bak et lykkelig parforhold» av John Gottman (2016). Studiens problemstilling ble tematisert ut fra foucauldiansk diskursanalyse, med fokus på diskursenes virkning, språkets funksjon og maktkritiske perspektiver: «Hvilke diskurser om samliv skrives frem i moderne selvhjelpslitteratur? Og på hvilke måter kan de diskursive fremstillingene føre til utenforskap og marginalisering av samlivsformer?» Analysen resulterte i 8 hoveddiskurser: 1.Den romantiske diskurs. 2.Forelskelsediskurs. 3.Diskurs om parforhold som veien til lykke. 4.Diskurs om heteronormativitet som utgangspunkt for samliv. 5.Diskurs om det rene forhold. 6.Diskurs om selvrealisering. 7.Diskurs om samliv som arbeid. 8.Tilknytningsdiskurs. Denne oppgaven utforsker hvilke diskurser som skrives frem om samliv i populærvitenskapelig selvhjelpslitteratur. Oppgaven innehar også et normativt aspekt ved å stille spørsmål til hvilke måter de diskursive fremstillingene kan føre til utenforskap og marginalisering. Studiens funn viser at forfatterne trekker på normative ideer og verdier i sine beskrivelser av parforhold og samliv. Slike fremstillinger kan virke begrensende og marginaliserende for mangfold av samlivsformer og alternative stemmer om samliv. Oppgaven drøfter hvordan opprettholdelse og reprodusering av heteronormative privilegier i tekster om det ideelle samliv kan innvirke på vår forståelse av hva kjærlighet er, samt hvordan det ideelle samliv bør praktiseres. Studiens funn har implikasjoner for det familieterapeutiske feltet, da de illustrerer hvordan terapeuter, på tross av «ekspertrollen» de innehar, heller ikke er avkoblet påvirkning fra kulturelt betingede diskurser og egen kontekst i sin praksis. Ottar Ness har vært veileder for denne masteroppgaven.

Livslang læring har vært et politisk fokus i både nasjonale og internasjonale styringsdokumenter i en årrekke. Våren 2020 ble det presentert en ny kompetansereform i Norge, Lære hele livet (Meld. St. 14 (2019–2020)). Politiske tekster er aldri nøytrale, men uttrykker bestemte mål som samfunnet og befolkningen skal forholde seg til, og gjerne påvirkes av. Formålet med artikkelen er å synliggjøre, diskutere og problematisere hvordan voksne subjekter blir konstruert i den nye kompetansereformens grunnlagsdokumenter, NOU 2018: 2 og NOU 2019: 2. Med utgangspunkt i diskursanalytiske perspektiver og begrepet subjektposisjon som analytisk verktøy, rettes et kritisk blikk på disse politiske dokumentene. Vår interesse er å synliggjøre sosiale normer og verdier gjennom å studere hvordan spesifikke subjekter konstrueres og rekonstrueres i den nye reformens grunnlagsdokumenter. Analysen viser hvordan den utdanningspolitiske agendaen er et resultat av ulike konstruksjoner som kan sies å bidra til å skape samfunnsnormer, bestemte utdanningspraksiser og en spesifikk utdanningskultur. Hva som anses å være verdifullt og ønskelig medborgerskap demonstreres gjennom at subjektposisjonene Den kompetente samfunnsborgeren og Den sysselsatte samfunnsborgeren skapes og gjenskapes i det empiriske materialet. Gjennom å definere «idealborgere» konstrueres samtidig et slags utenforskap, her benevnt Den mistilpassede samfunnsborgeren. Kontinuerlige press på formell utdanning og kompetanseheving i arbeidslivet er ikke et styringsrasjonale som nødvendigvis gir plass for alle. Læring som livsstil og normalitet: Konstruksjoner av samfunnsborgere i kompetansereformens grunnlagsdokumenter

Oppgaven vår er en kvalitativ undersøkelse av 13 ungdommers opplevelser og erfaringer knyttet til fritidsaktiviteter. Felles for ungdommene er at de er deltakere av et fritidstilbud som er satt i gang for å inkludere barn og ungdom som vokser opp i familier med lav inntekt. Bakgrunn for oppgaven er at antall barn og unge som vokser opp i lavinntekt Norge er økende, og vi vet at dette medfører en rekke risikofaktorer som kan ha negative konsekvenser i oppveksten. Det å kunne delta på arenaer, eksempelvis fritidsaktiviteter, kan virke beskyttende og kompenserende mot disse påkjenningene kan derfor være en viktig faktor for å dempe uheldige konsekvenser. Fritidsaktiviteter kan være universelle og åpne, rettet mot alle, slik som ordinære organiserte aktiviteter, fotball, håndball og lignende. Eller det kan være målrettede tilbud, med lave eller ingen kostnader, såkalte lavterskeltilbud. Målet er å få innsikt i hvordan ungdom erfarer det er å delta på et lavterskel fritidstilbud. Opplever de tilbudene som tilgjengelige, og hvilken grad opplever de mestring eller stigma knyttet til deltakelsen. Det er også interessant å finne hvilke erfaringer de har hatt med å delta på ordinære fritidstilbud, og om de har opplevd noen barrierer i forhold til det. Vi gjennomførte 2 fokusgruppeintervjuer med ungdom som deltar på to forskjellige lavterskeltilbud, en fritidsklubb og en kampsportklubb, for å få svar på problemstillingen: “Hvordan opplever ungdom fra lavinntektsfamilier å delta på lavterskel fritidstilbud?” I intervjuene forteller flere av ungdommen om at de har deltatt på organiserte ordinære fritidstilbud som dans, fotball og håndball når de var yngre, før de startet på lavterskeltilbudet. De oppgir flere grunner til at de har sluttet på disse aktivitetene. Mange forteller at det ble for stor økonomisk belastning for familien, noen forteller at det var transport til aktiviteten som var problematisk og andre forteller om utfordringer tilknyttet dugnadsarbeid som de og familien måtte bidra på som salg av doruller og lignende. Ungdommen forteller at hindringer rundt høye kostnader aldri ble snakket om, men at det heller brukte andre forklaringer hvis noen spurte, som at de ikke gadd å være med lenger. Flere forteller også at de opplevde at de ikke hadde noe å drive med når de begynte på ungdomsskolen, delvis fordi de da hadde sluttet på det de drev med og delvis fordi de ikke fikk noen informasjon om hva som fantes av tilbud. Videre i intervjuene viser våre funn at lavterskelaktiviteten de deltar på nå, som er et kampsport- tilbud og en fritidsklubb, er noe samtlige av ungdommen utrykker at de er utrolig positive og stolte over å delta på. De opplever å være del av et felleskap, de beskriver det selv som deres andre familie. Et sted der de har utviklet seg, fått ny kompetanse og blitt inspirert til å prøve nye ting, som de har mestret med støtte av de andre. Datagrunnlaget i vår undersøkelse viser at ungdommene er udelt positive i sin opplevelse av å delta på lavterskeltilbudet, og at dette oppleves som en alternativ mestringsarena. Samtidig forteller de om barrierer og stigma knyttet til et utenforskap rundt deltakelse på ordinære fritidsaktiviteter. Som et ledd i dette etterspørres det mer tilgjengelig informasjon og kunnskap, og dette bør formidles ut og i retningslinjer og utøvelse av ulike fritidstilbud, både målrettede lavterskeltilbud og universelle fritidsaktiviteter.

Målgruppa for utviklingsprosjektet Lindesneslos (2014–2017) var ungdom bosatt i Lindesnesregionen som hadde droppet ut av jobb eller utdanning, eller som stod i fare for å gjøre det. Hovedmålet var å utvikle tilnærminger som bygger på jobbspesialistmodellen i Supported Employment for å redusere skolefrafall og overgangen av unge til uføretrygd. Lindesneslosen bestod på sitt meste av 6 loser. Losene hadde hovedbase på den videregående skolen, men var også involvert i oppfølging av utsatte elever ved ungdomsskoler. Ungdommene i Lindesneslosen ble henvist fra skolene, Oppfølgingstjenesten (OT), avdelingsledere, kontaktlærere, rektor eller spesialpedagog. Noen var også henvist fra NAV eller barnevern. Arbeidsforskningsinstituttet har gjennomført en følgeevaluering av Lindesneslosen ved hjelp av årlige seminarer og intervjuer med losene og deres samarbeidspartnere. I tillegg til følgeforskningen har AFI analysert registerdata for å undersøke hva slags virkning innsatsen har hatt på regionsnivå. Følgeevalueringen viser at om lag 132 ungdommer fikk bistand i prosjektperioden og omtrent 180 totalt til og med 2019. Hovedinnsatsen i prosjektet har vært mer rettet mot skolegjennomføring enn mot arbeidsinkludering. Den skolerettede bistanden har dreid seg om forbedringer knyttet til tilstedeværelse, oppførsel, mestring, læring, å få eller forbedre karakterer, og gjennomføring av enkeltfag. Vanlige arbeidsplasser er brukt for mange som arena for å fremme mestring og motivasjon for videre skoleforløp. Følgeevalueringen finner videre at ungdommene selv, samarbeidspartnere og losene har erfart en rekke positive virkninger av Lindesneslosen. Gjennom registerdataanalyser gjort på samtlige ungdommer i regionen har vi beskrevet utviklingen i regionen generelt for de aldersgruppene Lindesneslosen har ytt bistand til når det gjelder skolegjennomføring, NAV-ytelser og andelen NEETs, Selv om de kvalitative dataene klart peker i retning av at losens innsats har hatt positiv innvirkning både i enkeltsaker spesielt og i samarbeidet generelt, har registerdataanalysene ikke kunnet påvise noen klar innvirkning samlet sett på regionalt nivå.

Master i produktdesign Det eksisterer et stort mulighetsrom for tjenestedesign i arbeidet med ungdom i risiko. Gjennom et forprosjekt med fokus på Prosjekt-Ung Oslo fikk jeg ta del i deres erfaringer som viser at ungdom i risiko ofte kategoriseres som problembarn. De opplever i større grad en følelse av utenforskap, som igjen øker risikoen for at denne ungdommen faller fra i samfunnet. Basert på denne innsikten, samt en workshop gjennomført i forarbeidet til denne oppgaven og utforskning av andre eksisterende tjenester innenfor denne problematikken, som Sterk&Klar, Mentorprosjektet, Den norske turbanddagen, og Drikk te med en muslim, søker denne oppgaven å redusere opplevelsen av utenforskap og den generaliseringen ungdom i risiko opplever, men like fullt å skape en diskusjon, gjerne gjennom provokasjon, som får mennesker til å tenke selv rundt denne problemstillingen. Mennesker skaper sine forestillinger over tid, og av og til trenger disse forestillingene å bli satt på prøve. Jeg mener det er sunt å sette spørsmålstegn ved «sannheter» man lever med fra tid til annen. Analyse av disse eksisterende tjenestene har funnet at de er svært tidkrevende og når ut til relativt få personer. Oppgaven tar sikte på å løse disse utfordringene ved utviklingen av et konsept for en digital tjeneste - et spill, med bakgrunn i Kontakthypotesen. Konseptet for den digitale tjenesten inkorporerer også Systemorientert design, Game dynamics, Double bindhypotesen, og nudging. Alle basert på innsikt omkring integrering og inkludering, utenforskap, kjønnsroller, emosjonell intelligens, og hjernens utvikling. Det utviklede konseptet er et resultat av utarbeidelsen av 6 ulike forslag til tjenester. Én av disse er videreutviklet, da denne kan antas å i størst grad kunne forenes med formålet. Konseptet for den digitale tjenesten videreutviklet har som formål å fremprovosere en utvidet forståelse av andres komplekse livssituasjon, og videre en forståelse/empati for deres handlinger. Like viktig er forståelsen av konsekvenser for handlinger. Gjennom arbeidet med denne oppgaven bekreftes teori om noen av de tingene som gjør at ungdom befinner seg i en risikosituasjon. Riktignok må tjenesten som presenteres i denne oppgaven anses som et konsept i tidlig fase, som behøver ytterligere testing. There is an opportunity for service design in the work with at risk-youth. Through a pre-project with focus on Prosjekt- Ung Oslo I was able to take part in their experience, showing at risk-youth often is categorized as “problem-kids”. They experience exclusion at a larger degree, again increasing the risk of the youth falling out of the system. Based on this insight, including a workshop and exploring existing services within this problem area, like Sterk&Klar, Mentorprosjektet, Den norske turbanddagen, og Drikk te med en muslim, this thesis is searching to reduce the experience of exclusion and the generalization at risk-youth experience, but at the same time create a discussion, willingly through provocation, getting people to think for themselves regarding this problem area. People create their notions over time, and sometimes these notions needs to be put to the test. I think it´s healthy to question the “truths” one live by, from time to another. Analysis of these existing services have found them to be very time demanding and reaching relatively few people. The thesis tries to solve these challenges with the development of a concept for a service – a game, with basis in The Contact Hypothesis. The concept of the digital service incorporates Systems-Oriented Design, Game Dynamics, Double Bind Hypothesis and nudging. All based on insight regarding integration and inclusion, exclusion, gender roles, emotional intelligence, and the brain´s evolvement. The developed concept is a result of the generation of 6 different proposals for services. One of these are further developed, as this is assumed to being unified to the purpose in greater degree. The concept developed aims to provoke a wider understanding of the complex life situation of others, and thus an understanding/empathy for their behavior. A important is the understand of consequence of actions. Throught the work of this thesis the theory creating a risk situation for youth, is being confirmed. Admittedly, the service presented in this thesis is to be viewed as a concept in early phase, needing further testing.

Master i sosialfag Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke om fysisk voldsbruk i Oslo blant norske gutter med ikke-vestlige foreldre har en sammenheng med subjektive opplevelser av utenforskap. Opplevd utenforskap avgrenses her til opplevelse av stigmatisering og manglende tilhørighet til det norske samfunnet. Tidligere forskning viser at norskfødte barn av ikke-vestlige innvandrere er overrepresenterte i voldsstatistikken i Oslo, samtidig som slåsskamper er økende i ungdomsmiljøet. Ifølge blant andre politiet og forskere skyldes denne statistikken til dels opplevelse av utenforskap. I studien benytter jeg sosialfaglige teorier om sosial kapital og interseksjonalitet for å belyse denne sammenhengen. Studien baseres på resultater fra NOVAs spørreskjemaundersøkelse Ung i Oslo 2018, gjennomført på ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo. Alle guttene i studien er født i Norge, og foreldrenes landbakgrunn er mål på etnisk bakgrunn. Fysisk vold måles gjennom antall slåsskamper guttene har deltatt i. Materialet er analysert i krysstabeller og i lineær regresjonsanalyse. Det testes i hvilken grad sammenhengen mellom fysisk vold og landbakgrunn er medierende gjennom mellomliggende variabler som måler opplevelse av utenforskap. Utenforskap måles gjennom opplevd rasisme og hatkommentarer, og det å ikke tenke på seg selv som norsk. Det testes også hvorvidt bakenforliggende egenskaper som sosioøkonomisk status, klassetrinn (alder), tillit til politiet og foreldrerelasjon har betydning for forholdet. Resultatene viser at gutter med ikke-vestlige foreldre opplever utenforskap i større grad enn gutter med norske og vestlige foreldre. Ikke-vestlige gutter deltar også oftere i slåsskamp. Guttenes landbakgrunn har derimot liten betydning for om de utøver vold dersom de opplever utenforskap, som betyr at opplevelse av utenforskap kan være forklarende for at ikke-vestlige slåss. Få av de bakenforliggende variablene påvirker forholdet, men å ha lav tillit til politiet har derimot stor betydning. Lav tillit til politiet og opplevelse av utenforskap ser derfor ut til å være de to viktigste forklaringene på guttenes fysiske voldsbruk i denne sammenhengen. Oppgaven diskuterer i tillegg funn og begrensninger samt implikasjoner for sosialt arbeid, og forslag til videre forskning.

Studien skulle undersøke om hvordan fritak av fag virket inn på mennesker med synstap sitt liv, hvilken informasjon de fikk, hvilket fag det gjaldt og hvordan de hadde opplevd utdanningsløpet sitt i den norske skole. Det har vært vanskelig å finne forskning om fritak av fag for mennesker med synstap, men eksisterende forskning beskriver at skolen i dag ikke er gode på undervisning eller inkludering av elever med synstap. Det er også forskning som viser hvor viktig høyere utdanning er for yrkesdeltagelse blant mennesker med funksjonsnedsettelse. Besvarelsen er gitt ut fra et livsverdensfenomenologisk perspektiv med bruk av hermeneutikken i analysen av intervjuene. Det er intervjuet unge voksne og deres mødre. De fleste unge voksne fikk fritak i nynorsk, det var i tillegg de som hadde spesialundervisning i visse kjernefag. Disse opplevde at det førte til fritak i kjernefag også videregående også, dermed manglet dem studiekompetanse til høyere utdanning. De unge voksne forteller om en skolegang der flere opplevde mobbing, utrygghet og en skole som ikke forsto eller hadde kunnskap om hvordan de skulle undervises på en best mulig måte. Som elev var de ofte nødt til å forsvare sitt behov for tilrettelegging. Skolegangen ga dem mange dårlige erfaringer som preger noen av dem selv i dag. Mødrene opplevde at skolen ikke hørte på dem og ikke tok ansvar for døtrenes opplæring godt nok og de opplevde det som vanskelig at skolen ikke så ut til å støtte døtrene deres. Mødrene opplevde videre at de ikke fikk god nok informasjon om konsekvensene ved at dørene fikk fritak i fag. Studien konkluderer med at siden fritak i fag på ungdomskolen kan medføre videre fritak i fag i videregående, bør grunnlaget for å gi fritak vurderes nøye. I det man mangler kjernefag på vitnemålet fra ungdomsskolen så mister man mulighet til å komme inn på universitet. Deltagerne forteller at det ikke er selve fritaket i nynorsk som har preget dem mest, men det å bli tatt bort fra fellesskapet og å bli holdt utenfor fellesskapet. Lærere i skolevesenet trenger økt kompetanse i å undervise og samhandle med elever som har synstap. Nøkkelord: Synstap, Fritak i fag, inkludering, spesial undervisning, tilpasset opplæring, utenforskap, livsverdensfenemenologi. The study was to investigate whether exemption from subjects influenced people with visual impairment, what information they received, which subject it was and how they had experienced their educational course in the Norwegian school. It was difficult to find research that has been done on exemption from subjects for people with visual impairment, research has been found that describes that the school today is not good at teaching or including students with visual impairment. There is also research that shows how important higher education is for occupational participation among people with disabilities. The thesis is written from a life-world phenomenological perspective with the use of hermeneutics in the analysis of the interviews. Young adults and their mothers were interviewed. Most were exempted from Nynorsk, but those who additionally had special education in any core subject, ended up having further exemptions in some of these subjects in upper secondary education as well. In the end, this led to them not qualifying for higher education. The young adults tell of a schooling where several experienced bullying, insecurity and a school that did not understand or had knowledge of how to teach in the best possible way. As students, they had to defend the need for facilitation. The schooling gave them many bad experiences that characterize some of them even today. The mothers felt that the school did not listen to them and did not take responsibility for the daughters' education well enough and they found it difficult that the school did not seem to support their daughters. They experienced that they did not receive good enough information about the consequences of having exemptions in subjects. The study concludes that since exemptions in subjects at upper secondary school may lead to further exemptions in subjects in upper secondary school, the basis for granting exemptions should be carefully considered. As you lack core subjects on the diploma from upper secondary school, you lose the opportunity to enter the university. The participants say that it is not the exemption itself in Nynorsk that has affected them the most but being taken away from the community and being kept out of the community. Teachers in the school system need increased competence in teaching and interacting with students who have visual impairment. Keywords: Vision Impaired, Exemption in subjects, inclusion, special education, adapted education, exclusion, life-world phenomenology

Dette prosjektet undersøker hvordan narrative konstruksjoner av relasjonen mellom utdanning, arbeid og utenforskap kommer til uttrykk i utvalgte Meldinger til Stortinget. Disse er: St.meld. nr. 16 (2006-2007) …og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring, St.meld. nr. 44 (2007-2008) Utdanningslinja, Meld. St. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse og Meld. St 21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (Kunnskapsdepartementet). Oppgaven tar utgangspunkt i et konstruktivistisk perspektiv, og forskningsprosessen er basert på en narrativ analyse av de fire utdanningspolitiske dokumentene. Disse dokumentene har (med flere) lagt til grunn for Norsk kompetansepolitisk strategi 2017-2021 (Kompetanse Norge, 2017), og det er denne strategien som har gitt inspirasjon til masteroppgaven. Det teoretiske rammeverket er delt inn i to deler og organisert rundt hovedbegrepene narrativ, utdanning, arbeid og utenforskap. Den narrative tilnærmingen er både del av det teoretiske rammeverket og danner grunnlaget for den metodiske tilnærmingen. Det teoretiske rammeverket belyser også ulike perspektiver på forholdet mellom utdanning og arbeid, og forholdet mellom utdanning, samfunn og individ. Sosial utjevning, likhet, rettferdighet, formålet med utdanning, språk og identitet er sentrale begreper i rammeverket. Formålet med prosjektet er å belyse hva som kjennetegner de narrative konstruksjonene i fire Meldinger til Stortinget, diskutere de utdanningspolitiske føringene som kommer til utrykk gjennom de narrative konstruksjonene, og å sette søkelys på noen implikasjoner konstruksjonene kan ha for personer og grupper. Hovedtendensene i funnene viser et dikotomisk forhold mellom deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og det å stå utenfor arbeids- og samfunnsliv, og mellom samfunnsansvar eller ansvar på individnivå å sørge for deltakelse og å forhindre at man står utenfor. På tvers av de fire Meldingene til Stortinget kommer det fram en overordnet, ideologisk og kulturell fortelling om behov og krav til kunnskap og kompetanse i «Kunnskapsnasjonen Norge». Dette metanarrativet har fått navnet ‘Kunnskapsnasjonen’. Hovedtendensene i materialet peker på grunnleggende utdanningsfilosofiske problemstillinger om hva som er formålet med utdanningen og utdanningens innhold, og om det gode for samfunnet versus det gode for individet i ‘Kunnskapsnasjonen. This project examines how narrative constructions of the relationship between education, work and ‘utenforskap’ (exclusion) are expressed in four White Papers. These are St.meld. nr. 16 (2006-2007) …og ingen stod igjen and Tidlig innsats for livslang læring and St.meld. nr. 44 (2007-2008) Utdanningslinja, and Meld. St. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse and Meld. St 21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (Kunnskapsdepartementet). The thesis takes a constructivist perspective, and the research process is based on a narrative analysis of the four educational policy documents. These documents (amongst others) are the background for a Norwegian policy strategy on competance, Norsk kompetansepolitisk strategi 2017-2021 (Kompetanse Norge, 2017), and this strategy is the inspiration for this master thesis. The teoretical framwork is organized around the main concepts narrative, education, work and ‘utenforskap’. The narrative approach is both part of the methodical approach and the teoretical framework. The teoretical framework also focuses on the relationship between education and work, and the relationship between education, society and individuals. Equalization of social differences, equality, fairness, the purpose of education, language and identity are key concepts in the framework. This project aims to shed light on what characterizes the narrative constructions in the chosen White Papers, to discuss the guidelines of educational policy which are both implisitly and explisitly expressed through narrative constructions, and to question the implications these constructions might have on people and groups. The main tendencies in the findings shows a dichotomy between the taking part of the working- and society life and to be on the outside of work and society, and a tension between whether it is society’s responsability to make sure that people take part in and participate in society and work or if the responsibility solely lies on the individuals themselves. Throughout the four White Papers, an overarching, ideological and cultural narrative about the needs and demands for knowledge in a knowledgeintensive society appears. This metanarrative is given the name ‘Kunnskapsnasjonen’ (the knowledge nation). The main tendencies points towards basic educational philosophical issues about the purpose of education, what is good for society and for individuals in ‘Kunnskapsnasjonen’. Masteroppgave i pedagogikk PED395 MAPS-PED

Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan man kan skape etnoteater om fordommer, utenforskap og ekstremisme, og hva det betyr å delta i et slikt teaterprosjekt for unge voksne som samles i teaterrommet på tvers av kultur og religion. Studien tar utgangspunkt i arbeidet med teaterforestillingen Utafor, som hadde premiere på Det Norske Teatret i 2018, og som var basert på fire dybdeintervjuer om utenforskap i det norske samfunnet. Ettersom at forfatteren av denne studien selv var informant og aktør i forestillingen, er mye av datamaterialet generert gjennom kvalitative forskningsmetoder som selvrefleksjon og introspeksjon, gjennom deltakende observasjon og intervjuer. Hovedfunnene i studien dreier seg om følgende seks forhold: 1. Hvilke etiske hensyn som dukker opp i arbeidet med etnodramaet og etnoteater-forestillingen. 2. Hva det betyr for informantene å gi fra seg eierskapet til sin egen historie. 3. Hvordan en instruktør modellerer roller i arbeidet med en etnoteater-forestilling. 4. Utfordringer knyttet til aktørenes identitetsutvikling. 5. Hvilke fordommer som møtes underveis i en slik prosess. 6. Hvordan kreativt samarbeid kan skape aksept for annerledeshet.

På tross av mange satsinger innenfor flere velferdssektorer framstår marginaliseringen av unge som en vesentlig både norsk og internasjonal utfordring, og en stadig større andel sliter med å fullføre skole og finne arbeid. Dette gjelder også for bydel Gamle Oslo. Ifølge representanter for bydelen kan trolig rundt en tredel av de omtrent 3000 unge i alderen 14-23 år i bydelen mangle tilstrekkelig nettverk eller erfaringer som gjør det mulig for dem å få tilgang på sommerjobber eller deltidsjobber, som ofte blir viktige inngangsporter til arbeidslivet. Mange av disse ungdommene kommer fra familier med vanskelig økonomi, og med begrensede erfaringer fra arbeidslivet. En del av dem «trekker på gata», og noen finner inntektsmuligheter i hasjsalg langs Akerselva. Bydel Gamle Oslo har som ambisjon å i større grad bli en kunnskapsdrevet bydel som bygger sitt arbeid og sine intervensjoner på forskningsbasert kunnskap. Bydelen ønsket derfor en sammenstilling av foreliggende kunnskap og innsikt om a) deltids- og sommerjobb som virkemiddel i forebyggende barne- og ungdomsarbeid, og b) arbeid som innsatsfaktor for at unge kan greie å gjennomføre og bestå videregående opplæring og/eller unngå utenforskap, passivitet og uhelse. Arbeidsforskningsinstituttet ble forespurt om å gjøre en kunnskapssammenstilling om dette, og resultatet fra arbeidet foreligger i dette notatet. Arbeidet har foregått fra slutten av mai til starten av juli, altså omtrent en og en halv måned. Grunnet både begrensete økonomiske rammer og kort tid, bygger denne kunnskapssammenstillingen i stor grad på innsikt og kunnskap om viktige nasjonale og internasjonale studier ervervet i forbindelse med forskningsprosjekter gjennomført av forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet de senere år. Men vi har i tillegg gjort separate litteratursøk på problemstillingene i prosjektet. Oslo kommune, Bydel Gamle Oslo

I dei siste tiåra har Norge blitt eit stadig meir multikulturelt land, noko som kan føre til nye utfordringar. Ei av desse utfordringane er identitetsdannelsen av første-generasjons nordmenn (m.a.o. norskfødte barn av innvandrarar). Frå eit sosial-konstruksjonistisk perspektiv er identiteten konstruert og rekonstruert gjennom relasjonar som er forankra i historiske og kulturelle kontekster. Her spelar andre sine stemmer ei sentral rolle, sidan sjølvbildet vårt blir forma gjennom tilbakemeldingane frå viktige personar i livet vårt. Denne masteroppgåva handlar om norskfødte barn av innvandrarar sine opplevelsar i forhold til tilhøyrigheit og utanforskap i det norske samfunnet, med spesielt fokus på korleis desse erfaringane påvirkar identiteten deira. For å kome nærmare dette fenomenet, gjennomførte eg fire semi-strukturerte intervju med personar som hadde relevant bakgrunn, og analyserte deretter informasjonen ved hjelp av den kvalitative forsknings-metoden Interpretative Phenomenological Analysis (IPA).

Denne praktiske masteroppgaven er todelt. Den praktiske delen består to fotoreportasjer, som omhandler samme tema, men ulike løsninger i form av forskjellige portrettfotografiske tilnæminger. Fotoreportasjene er titulert «Norsk utenforskap», og tar utgangspunkt i mennesker som er vanskeligstilte i Oslos boligmarkedet. Selve framstillinge er gjort i en egendesignet helgebilag for å blant annet kunne analysere fotoreportasjene i lys av formatet. Fotoreportasjene er lastet opp som eget PDF i tillegg til teoridelen. Denne teoridelen består av en metoderapport og analysedel som trekker på teoretiske og historiske perspektiver. Både Gadamers begrep om foroppfatninger og rammebegrepet (framing) brukes gjennomgående i både metoderapporten og analysedelen. I tillegg til å lese reportasjene i lys av rammebegrepet brukes det Peirces semiotikk til analyse av både format, og fotografier. Diskusjonen berører temaet autentisitet knyttet opp til reportasjens ideal om tilstedeværelse, og hva som skjer når portrettfotografiene i den ene reportasje fokuserer kun på menneskene uten synlig miljø og sted.

Master i læring i komplekse systemer Ti prosent av alle unge under 30 år står utenfor utdanning og arbeidsliv i Norge. Det er komplekse sammensatte årsaker til at ungdom står utenfor skole og arbeidsliv. Denne artikkelen har valgt å se på hvilken betydning behovet for inntektssikring, foreldrepåvirkning og tidligere skoleopplevelser kan ha for at ungdom står utenfor. Artikkel 1 omhandler teori om ungdom utenfor og utenforskap. Komplekse årsaksforklaringer beskrives teoretisk sammen med atferdsanalyse som forklaringsmodell og seleksjon som forståelsesramme. Tema foreldrepåvirkning presenteres i teori om familie, foreldrestiler og tilknytning. Behovet for inntektssikring beskrives sammen med oversikt over velferdsordningene. Artikkel 2 er en presentasjon og drøfting av en kvantitativ undersøkelse besvart av ungdom som står utenfor utdanning og arbeid. Undersøkelsen har som målsetting å få belyst om det er noen fellestrekk i bakgrunnsvariablene blant ungdommene, hvor viktig foreldre og inntektssikring er og om tidligere skoleopplevelser er av betydning. Den presenterer også om betydningen av inntektssikring gjør til at ungdom velger å beholde velferdsordningen kontra å komme i utdanning og arbeid. Artikkelen avsluttes med å presentere hva som er viktig for ungdommene for å komme i skole eller arbeid. Formålet med undersøkelsen er å få frem ungdom som står utenfor sin stemme.

Denne avhandlingen presenterer en komparativ lesning av Tarjei Vesaas' roman Is-slottet (1963) og Hanne Ørstaviks Hyenene (2011). Sentrale temaer er sorg og utenforskap. Ved å sammenlikne hvordan to av hovedpersonene, Unn og Siv, håndterer sorgen over morstapet, har jeg studert hvordan ytre faktorer og mentale forutsetninger preger deres valg og utvikling. Jeg belyser også hvorfor deres respektive venninner, Siss og Sally mestrer å reise seg etter krisene. I analysen legges det vekt på emosjonelle rom som skapes når følelsesmessige og fysiske elementer knyttes sammen i en kulturell kontekst og påvirker individene. Sentrale teoretikere er Frederik Tygstrup og Julia Kristeva. I analysen kombineres litteraturteori med sosialpsykologiske perspektiver. Det blir også lagt vekt på hvordan forfatternes metaforiske språk og fortellerteknikk løfter romanene fra det realistiske nivået til det symbolske og psykologiske.

Bakgrunnen for dette temaet var å forstå det uforståelige – hva er det som gjør at ungdom utvikler så ekstreme holdninger at de er villige til å dø for dem? Temaet for denne masteroppgaven er om, og i tilfelle hvordan, man gjennom utdanning kan forebygge ekstremisering blant ungdom i Norge, med fokus på ekstremislamisme. For å besvare denne problemstillingen har jeg i tillegg til litteraturinnsamling, innhentet og analysert kvalitative og kvantitative data. Det kvalitative materialet er basert på fem semi-strukturerte dybdeintervjuer med til sammen seks informanter, mens det kvantitative materialet er en kartlegging av 39 norske ekstremislamister basert på informasjoner hentet fra åpne kilder. Med utgangspunkt i disse dataene har jeg forsøkt å svare tre underordnede problemstillinger: «Hvordan foregår en ekstremiseringsprosess?», «Hva kjennetegner ekstremislamister?», og «Hva motiverer ungdom til å knytte seg til ekstremislamistiske miljøer?» Til sammen danner svarene på disse spørsmålene grunnlaget for svaret på overordnede problemstillingen min: «Kan utdanning forebygge ekstremisering?» Problemstillingen «Hvordan foregår en ekstremiseringsprosess?» er i denne oppgaven besvart gjennom å presentere tre ulike ekstremiseringsmodeller utformet av henholdsvis Randy Borum (2011), Fathali M. Moghaddam (2005), Quintan Wiktorowicz (2004). Den neste problemstillingen «Hva kjennetegner ekstremislamister?», er i hovedsak besvart på bakgrunn av det kvantitative materialet jeg innhentet, i tillegg til tidligere studier og kartlegginger av ekstremislamister og fremmedkrigere. Å konstruere en felles standardisert profil for ekstremislamistiske personer er vanskelig, om ikke umulig, men med utgangspunkt i det empiriske materialet som ligger til grunn for denne oppgaven fremstår de norske ekstremislamistene stort sett som en sårbar gruppe ungdom med svak tilknytning til samfunnet. Det dreier seg i hovedsak om unge menn, men også enkelte kvinner, hvorav i overkant av halvparten ser ut til å ha hatt ulike psykososiale utfordringer som omfatter rusbruk, kriminalitet og/eller psykiske vansker. Mange har også mistet en eller begge foreldrene i oppveksten. De fleste av dem later til å ha en svak tilknytning til arbeidslivet og nærmere 40% har ikke fullført videregående opplæring. Samtidig finner vi en liten gruppe som fremstår som ressurssterke og vellykkede, og for å gi et svar på den tredje problemstillingen: «Hva motiverer ungdom til å knytte seg til ekstremislamistiske miljøer?», ser det ut til at det i hovedsak er to typer motivasjonsfaktorer som har gjort seg gjeldende: ideologiske faktorer og psykososiale faktorer. De mer ressurssterke virker i større grad til å ha vært motivert av ideologiske faktorer. I vid forstand omfatter dette faktorer knyttet til religiøse, politiske, og humanitære utfordringer. De sårbare ungdommene ser ut til å ha vært motivert av psykososiale motivasjonsfaktorer, faktorer eller utfordringer, som omfatter psykiske vansker, rus og kriminalitet, vansker med å utvikle en selvstendig identitet, og utenforskap. Å knytte seg til et ekstremislamistisk miljø har for mange kanskje vært en løsning på de utfordringene de opplever at de står ovenfor. Det er imidlertid viktig å påpeke at det ikke nødvendigvis er kategorisk slik at man enten er psykososialt eller ideologisk motivert, mest sannsynlig vil de fleste motivasjonsfaktorene gjøre seg gjeldende i større eller mindre grad i hvert enkelt tilfelle på ulike tidspunkt. Noen kan også rett og slett være kun sosialt motivert – dersom en man ser særlig opp til, eller «alle» i vennegjengen, støtter ekstremislamistisk ideologi adopterer kanskje enkelte dette synet. Sosiale bånd har mest sannsynlig og vært en viktig motivasjonsfaktor for mange. Svarene på disse tre delproblemstillingene danner grunnlaget for besvarelsen av oppgavens overordnede problemstilling: «Kan utdanning forebygge ekstremisering?». Dessverre gir ikke teorien og empirien som ligger til grunn for denne oppgaven, grunnlag for å gi en klar konklusjon på om det er en sammenheng mellom utdanning og ekstremisering om vi ser på utdanningsnivå. Det kan likevel være grunn til å tro at utdanningens innhold kan redusere forekomsten av ekstremisering. Det er også grunn til å tro at skolen som sosialiserings- og integreringsarena kan være viktig, blant annet for å forhindre marginalisering eller utenforskap.

Studien hadde som hensikt å undersøke hva som er spesielt ved å kommunisere med små barn via tolk og om det kreves særskilt kompetanse i tolkesituasjoner med små barn. Hva kan være utfordringer og muligheter i tolkemedierte samtaler med utgangspunkt i henholdsvis barnets, barnehagelærerens og tolkens opplevelser? Denne kvalitative studien er delvis utviklet i samarbeid med språktolker og barnehageansatte og bygger på teori om aksjonsforskning. Den handler om kommunikasjon mellom barnehagelærere og barn i alderen 3-6 år via tolk i barnehagen. Barna var nye i barnehagen og hadde ikke tilegnet seg et funksjonelt norsk språk. Åtte barn, seks barnehagelærere og tretten tolker har deltatt i prosjektet. Barnehagen har hatt tolk tre timer hver dag i to uker i barnets oppstartsfase. Tolkene tolket i tre situasjoner som ble filmet (informasjonssamtale med barnet, samlingsstund og måltid) og ut over dette så mye som mulig mellom barnet og de andre i barnehagen i denne tiden. I etterkant ble barnet, tolken og barnehagelærer intervjuet. Barns rettigheter har stått sentralt i prosjektets begrunnelser. Likedan har teori om tolkefaglighet, om tilknytning mellom barn og voksne, barnehagens organisering, arbeidsformer og oppstartrutiner stått sentralt som grunnlag for drøftingav funn. Vi fant at tolkingen var svært krevende, spesielt for tolkene, særlig i lek og andre uformelle situasjoner. Tolkene opplevde utfordringer i tolkerollen, i samspillet med barnet og i situasjoner hvor barnet ønsket hjelp med ulike oppgaver. Vår valgte organisering av tolking i tre sammenhengende timer gav utfordringer, men også muligheter for barn og barnehage. Fordelene ved kommunikasjon via tolk var mange: Barna i studien var svært ulike og hvordan de møtte og samhandlet med tolken var svært forskjellig, men alle viste at de satte pris på at det var tolk i barnehagen, og på selve tolkingen. De ble mer vitale og fikk økte muligheter til sosialt samspill og deltakelse. Barnehagelærerne opplevde det som nyttig med tolk, de fikk bedre kontakt med barna og syntes de ble raskere og bedre kjent med hverandre. Men også de pekte på at barna var ulike og hadde ulike behov fortolking. Tolkene opplevde oppgaven som meningsfull og viktig, men utfordrende. Spesielt opplevde de at det var viktig at barnet fikk tillit til dem. For å oppnå dette måtte de ofte gå ut over sine retningslinjer for tolkefaglighet. Barnehagelærerne sa de ville foretrukket morsmålsassistent framfor tolk som språkstøtte til barn om de måtte velge, men vi argumenterer for at de to ulike yrkesrollene heller vil utfylle hverandre. Vår undersøkelse har vist at språktolking kan være et viktig tilbud for å ivareta barns rettigheter for ytring og deltakelse, ogforebygge utenforskap når barn ikke deler språk med andre i barnehagen. 7044

I arbeid som veileder i NAV er det min oppgave å veilede og følge ungdom opp på en slik måte at de raskest mulig kommer tilbake til arbeid eller utdanning. Dette kan være et utfordrende arbeid fordi frafallet fra videregående skoler de siste årene har vært høyt. Min masteroppgave omhandler noen av de utfordringene vi som veiledere i NAV møter med å få ungdom tilbake i arbeid, skole eller annen arbeidsrettet aktivitet. Hvordan skal vi møte utfordringene med det store frafallet fra videregående skoler, og hvordan vi kan bistå at ungdommen raskt blir ”snudd i døra”, og slik unngår å bli langtidsledige? I oppgaven har jeg sett på ungdommens vei fra frafall i videregående skole, perioden i utenforskap og hvilke faktorer som kan være med å bidra til at de kommer tilbake i utdanning eller arbeid. Jeg har intervjuet ungdom som selv har vært utenfor utdanning og arbeid, men med bistand fra NAV kom tilbake i aktivitet. Hovedfokus har vært å lokalisere hva ungdommen selv mener har bidratt til at de kom tilbake i aktivitet. Videre har jeg drøftet dette opp mot teori og forskning på området, samt sett dette i lys av de utfordringer man som veileder i NAV kan møte i arbeidet med å bistå ungdommen på veien.

Unge som faller utenfor samfunnet, i form av at de ikke er i arbeid, i utdanning eller er på opplæring (NEET; engelsk forkortelse for Neither in Employment, Education or Training) er et samfunnsproblem. Tidligere forskning viser at arbeidsledighet i ung alder fører til økt risiko for arbeidsledighet og lav lønn senere i livet (Arulampalam, Gregg og Gregory, 2001). NEET-gruppen er sammensatt og består av langtidsledige, passive stønadsmottakere og økonomisk inaktive personer. Formålet med oppgaven er å finne omfanget av NEET i Norge ved bruk av registerdata, og å se på utviklingen over tid og beskrive omfanget, og se på hvilke faktorer som disponerer for denne tilstanden. Det er også av interesse å undersøke om NEET er en overgangstilstand eller absorberende tilstand. Jeg har benyttet meg av paneldata fra FD-trygd (ForløpsData trygd), i fra dette har jeg ved hjelp av inntekts-, utdannings- og trygdedata vurdert om en person faller innenfor oppgavens definisjon av NEET for et gitt år. Jeg har sett på omfanget av NEET for de over 20 år som er født i perioden 1977 til 1984 i perioden 2000 til 2008. Omtrent 9 % av 23- og 24-åringer er NEET mellom 2000 og 2008. Det er generelt flere kvinner som er i denne tilstanden enn menn, likevel indikerer resultatene mine at NEET er et økende problem for menn. NEET-andelen varierer stort med alder, hvor det var flest menn og kvinner som var NEET som 20-åring. I snitt er de som er NEET det i litt over to år, kvinner ser ut til være i denne tilstanden noe lengre enn menn. Risikofaktorer som ser ut til å øke NEET-risikoen er frafall i videregående opplæring og historikk som trygde- og sosialbruker. Resultatene indikerer at NEET-risikoen er større for de som fullfører ECON390 MASV-SØK

Rapporten undersøker mulige sammenhenger mellom skolearbeid og sosial inkludering blant elever i videregående opplæring i Kristiansand. Dette prosjektet ble gjennomført med finansiering fra Sørlandet Kompetansefond og er basert på en spørreundersøkelse blant 189 elever i videregående skole i Kristiansand. Vi har også benyttet svar fra et representativt utvalg på 14417 elever i videregående skole over hele landet som deltok i Ungdata-undersøkelsen. Ungdata er gjennomført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus). Ungdata er finansiert av Helsedirektoratet, Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet Sørlandet Kompetansefond publishedVersion

t Syftet med denne undersökelsen var å se om det fantes et samband mellom lönn og vekt og utenforskap og vekt inom kriminalvården og det ble sjekket om extroversion, kjönn og alder hadde noen påvirkning på dette. Det ble brukt en delvis selvkonstruert enkät med 22 av Eysenck´s extraversionsspörsmål (Eysenck & Eysenck, 1975). Det ble konstruert spörsmål om utenforskap og fysikk og stilt spörsmål om lönn, vekt og alder. Dette ble gjort for å se om det fantes et samband mellom disse faktorene. Personene som var med i denne studien jobbet alle inom kriminalvården (n=48), 21 kvinner og 27 menn med en middelalder på 42,91 år (sd=12,46). Studien er gjort på grunnlag av ulike studier som viser at det finnes et signifikant samband mellom lönn og vekt, vekt og extraversion og vekt og utenforskap, og at det finnes utpregede negative stereotyper om overvektige personer. Funnene i denne studie viste ikke det samme som andre studier viser når det gjelder lönn og vekt; det fantes ikke noen signifikant samband mellom disse variablene. Det fantes derimot et signifikant negativt samband mellom vekt og utenforskap. Dette kan indikere at inom kriminalvården ses det ikke på som noe negativt om man har höyere vekt men kanskje mer som en styrke i den daglige interaksjonene med intagna. Nökkelord: Ekstraversion, utenforskap, stereotyper, overvekt, diskriminering Abstract The aim of this study was to examine the relationship between salary and weight and social isolation and weight for prison officers and to see if extraversion, gender and age had any influence on these. The instrument that was used was a partly self-designed questionnaire with 22 of Eysenck´s questions about extraversion (Eysenck & Eysenck, 1975). Questions were designed to measure the feeling of social isolation and physical condition, questions were asked about wages, weight and age to see if there were any significant relationship between these factors. The people who worked in treatment of offenders (N=48) were part of this study, 21 women and 27 men with a mean age of 42,91 years (std=12,46). This study was done on the basis of different studies that show a significant relationship between salary and weight, weight and extraversion and weight and the feeling of social isolation, and that larger people are stereotypically viewed negatively. The findings in this study however show something else than the other studies show concerning salary and weight; it was no significant relationship between these variables. Between weight and the feeling of social isolation however, a negative significant relationship was found. This can indicate that it doesn´t have to be negative to be large bodied when working with prisoners but maybe it is seen as an asset in the daily intervention with the inmates. Keywords: Extraversion, social isolation, stereotyping, overweight, discrimination.