Search

Masteroppgave i psykisk helse- og rusarbeid, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen Bakgrunn: I politiske føringer og nasjonale veiledere blir det vektlagt at bruk av erfaringskompetanse vil styrke tjenestene innenfor psykisk helse og rus. Med erfaringsbasert kunnskap forstås og anerkjennes levde erfaringer som kunnskap. Flexible assertive community treatment, FACT- team, er et tverrfaglig, fleksibelt og aktivt oppsøkende behandlingsteam. Det foreligger en del forskning internasjonalt på hvordan erfaringsbasert kunnskap bidrar til å bedre tjenestene, derimot finnes det lite forskning nasjonalt som undersøker hva erfaringskonsulenter vektlegger og tilfører i sin rolle i FACT-team. Formål: Målet er å få frem økt kunnskap og forståelse ved å utforske og beskrive hvordan erfaringskonsulenter opplever sin rolle i FACT- team og hvilken betydning opplevelsene har for erfaringskonsulenter i utøvelsen av sin rolle. Metode: Studien har et kvalitativt design med semistrukturerte individuelle dybdeintervju av 8 erfaringskonsulenter ansatt i ulike FACT- team i Norge. Systematiske tekstkondensering (STC) ble brukt som analysestrategi av innhentet data. Resultater: Analysen gav fire kategorier av erfaringskonsulentenes opplevelse av sin rolle og hva de opplever å tilføre i utøvelsen av sin kompetanse; 1) Å ikke tenke oss og dem i samarbeidet 2) Utfordrer fagansattes forståelse av hva som er god hjelp 3) Viser vei ut av maktesløsheten 4) Deler av sin klokskap. De mest fremtredende fellestrekk i materialet er at informantene opplever anerkjennelse i sin rolle. Funn viser også at de fagansatte etterspør og verdsetter den erfaringsbaserte kunnskapen. PHA508

This study looks at the benefits of interdisciplinary teaching for students and teachers, and investigates what teachers believe needs to be facilitated in order to promote interdisciplinary teaching in lower secondary school. This study is a cross-subject collaboration between English didactics and Social Studies didactics. Our findings are based on empirical data gathered through interviews of teachers and on previous research on the benefits of interdisciplinary teaching. These show that both teachers and students experience a heightened sense of motivation when interdisciplinary teaching is implemented into teaching practice. Students also develop the ability to see and understand connections between school subjects, which is an important condition in in-depth learning. The results describe two different approaches for working with interdisciplinary teaching. To further develop interdisciplinary practice in schools, school leadership has to facilitate teacher cooperation and create guidelines for planning and reflection. This study may contribute to a wider understanding of how interdisciplinary teaching can be used, and we hope it can inspire other teachers and school faculty to start the development of an interdisciplinary practice.

Oppdragsgiver: Vestre Toten kommune Vestre Toten er en av kommunene som er med i Pilot for programfinansiering som koordineres av Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) i Innlandet. Pilot for programfinansiering er rettet mot kommunenes arbeid for å levere gode tjenester til utsatte barn og unge, samt deres familier. Et viktig mål med prosjektet er å øke det lokale handlingsrommet. Kommunene sitter selv i førersetet i eget utviklingsarbeid og får et større handlingsrom til å tenke mer helhetlig innen tiltaksutvikling, slik at utsatte barn og unge får enda bedre tjenester. Handlingsrommet er tenkt å skulle løse opp barrierer mellom sektorene og muliggjøre kunnskapsbasert og innovativt arbeid i kommunene. Dette prøves ut gjennom programfinansiering som innebærer en samordning av statlige tilskudd rettet mot utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år, samt deres familier. Gjennom piloten er det et ønske om å få mer kunnskap om effekten av en mer fleksibel finansieringsmodell sammenlignet med dagens mange ulike sektor- og fagspesifikke tilskuddsordninger (https://0-24-samarbeidet.no/prosjekt/pilot-for-programfinansiering/). Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet er et av FoU-miljøene tilknyttet Pilot for programfinansiering i Innlandet, der Statsforvalteren i Innlandet er prosjekteier. Østlandsforskning bistår med utviklings- og evalueringsstøtte overfor kommunene i utvikling av tiltak. Utover arbeidet i Pilot for programfinansiering og tiltaksutviklingen der, har Vestre Toten et ønske om å evaluere det allerede etablerte Drøftingsteamet som del av deres tverrfaglige arbeid i kommunen. Denne evalueringen er gjennomført av Østlandsforskning som en ekstern evaluering. Resultatene fra evalueringen presenteres i dette notatet og har til hensikt å danne et kunnskapsgrunnlag som kan brukes til å videreutvikle Drøftingsteamet som del av det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet rettet mot barn og unge i kommunen. I notatet gjøres det rede for teori og metode, samt resultater knyttet til Drøftingsteamets mandat og organisering, kjennskap til teamet og brukernes erfaringer. Avslutningsvis presenteres en oppsummerende diskusjon med forslag til forbedringer.

Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Nordre Land er en av kommunene som er med i Pilot for programfinansiering. Pilot for programfinansiering er rettet mot kommunenes arbeid for å levere gode tjenester til utsatte barn og unge og deres familier. Et viktig mål er å øke det lokale handlingsrommet ved at kommunene sitter i førersetet i eget utviklingsarbeid. Det gir et større handlingsrom til å tenke mer helhetlig og samordnet innen tiltaksutvikling, slik at utsatte barn og unge får enda bedre tjenester. Handlingsrommet løser opp barrierene mellom sektorene og muliggjør kunnskapsbasert og innovativt arbeid i kommunene. Dette prøves ut gjennom programfinansiering som innebærer en samordning av statlige tilskudd rettet mot utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år og deres familier. Gjennom piloten er det et er et ønske å få mer kunnskap om effekten av en mer fleksibel finansieringsmodell, fremfor dagens mange ulike sektor- og fagspesifikke tilskuddsordninger (https://0-24- samarbeidet.no/prosjekt/pilot-for-programfinansiering/). Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet er et av FoU-miljøene tilknyttet Pilot for programfinansiering i Innlandet, hvor Statsforvalteren i Innlandet er prosjekteier. Østlandsforskning bistår med utviklingsstøtte overfor kommunene i utvikling av tiltak samt evalueringsstøtte. Nordre Land har på bakgrunn av deltakelsen i Pilot for programfinansiering, spurt Østlandsforskning om å gjennomføre en ekstern evaluering av deres Kompetanseteam. Denne evalueringen presenteres i dette notatet og har til hensikt å danne et kunnskapsgrunnlag som kan brukes til å videreutvikle Kompetanseteamet som er en del av det tverrfaglige samarbeidet i Nordre Land. I notatet gjøre vi rede for teori og metode, samt resultater knyttet til Kompetanseteamets mandat og organisering, kjennskap til teamet og brukernes erfaringer. Avslutningsvis presenteres en oppsummerende diskusjon med forslag til forbedringspunkter.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har vi i dette arbeidet svart ut en rekke spørsmål om tverrfaglig klima- og miljøforskning, samt noen spørsmål om transfaglig forskning. Vi har samlet inn data gjennom flere litteratursøk, intervjuer, én spørreundersøkelse, workshop mm. Alle litteratursøk dekker klima og miljøpublikasjoner uavhengig av hvor forskningen er gjort. Alle andre funn fra forskningsmiljøene er avgrenset til grunnforskning og anvendt forskning ved universitetene og forskningsinstitutt som mottar grunnfinansiering. Bruk av klima- og miljøforskning i forvaltningen og involvering av forvaltningen er avgrenset til statlig forvaltning. Det er usikkerhet i våre funn, men funnene vurderes likevel som tilstrekkelig robuste til å svare ut spørsmålene. Vi finner at bruken av begrepet tverrfaglig er mangfoldig. Et bredt antall fag og institusjoner er involvert i slik forskning og det samarbeides mest på tvers av naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Vi har funnet at andelen klima- og miljøpublikasjoner som er tverrfaglig på tvers av minst to av naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora og rettsvitenskap, er 24 prosent. I Norge oppleves behovet for tverrfaglig klima- og miljøforskning som økende. Den viktigste driveren for økningen er samfunnsbehovene. Det forskes også mer tverrfaglig. Et globalt litteratursøk antyder imidlertid at antall tverrfaglige klima- og miljøpublikasjoner og totalt antall klima- og miljøpublikasjoner øker med omtrent samme takt slik at andelen av publikasjoner som er tverrfaglige, endres i liten grad. Monofaglig praksis er vanligere enn flerfaglig. Flerfaglighet er vanligere enn tverrfaglighet. Det oppleves å være betydelige barrierer for tverrfaglig klima- og miljøforskning. Faglige barrierer og manglende merittering for tverrfaglig forskning løftes spesielt fram, men også andre barrierer er betydelige. Det er relativt liten forskjell i opplevelse av barrierer for forskere ved universitetene og forskningsinstitutter. For transfaglig forskning peker både forvaltning og forskere på mangel på tid som en sentral barriere. Forskning på tverrfaglig og transfaglig forskning øker.

Solspeilet på Rjukan ble åpnet 30. oktober 2013. Det består av tre heliostater som reflekterer sollyset ned på Rjukan torg, da byen ligger i en dal som er skyggelagt fra oktober til mars. Martin Andersen er mannen bak verket, som ble satt opp i et samarbeid med Tinn kommune og ulike sponsorer. Speilet ble en realitet 100 år etter at ideen om et solspeil på Rjukan ble nevnt for første gang. Gjennom denne masteroppgaven undersøker jeg på hvilken måte ideen om et solspeil på Rjukan har endret seg fra lanseringen av ideen i 1913 til den endelige realiseringen hundre år senere. Jeg undersøker Solspeilet i lys av dets teknologiske, estetiske og økologiske sider. I oppgaven gir jeg først en historisk oversikt over teknologioptimismen og behovet for sol i industribyen Rjukan på begynnelsen av 1900-tallet. Deretter går jeg inn på det fysiske Solspeilet til Andersen som ble satt opp i 2013 med utgangspunkt i en tverrfaglig forståelse av verket. Her undersøkes forskjellige oppfatninger og holdninger til speilet i lokalsamfunnet og verket som en estetisk opplevelse fremheves spesielt. Til slutt analyserer jeg verket fra et økologisk ståsted. Jeg utforsker hvordan solspeil-ideen som oppstod under industrialiseringens storhetstid, kan ses i lys av en økologisk bevissthet i vår tid. Ved å benytte Heideggers begrep om naturen som en ressurs viser jeg hvordan Solspeilet skiller seg ut fra annen moderne teknologi, ved å følge solas rytme og egenskaper. Gjennom min analyse åpner jeg opp for en bredere forståelse av Solspeilet enn som kun et nytteobjekt og en “gimmick”.

Bacheloroppgave i barnehagelærerutdanning, Høgskolen i Innlandet, 2018. Norsk: «Hva kan man oppnå ved å utnytte de ulike egenskapene i en gruppe i et tverrfaglig prosjektarbeid»? Jeg har gjennomført et tverrfaglig prosjektarbeid med en førskolegruppe. Temaet for prosjektarbeidet har vært hus, og vi har tilnærmet oss dette så bredt som mulig. Målet vårt var at vi mot slutten av prosjektet i fellesskap skulle designe og bygge drømmehuset. I løpet av prosessen mot et endelig produkt ønsket jeg å vektlegge hvert enkelt barns individuelle ferdigheter, og la resten av gruppa lære av disse. Videre håpet jeg bevisstgjøre barna på deres forskjellige styrker, og at man er avhengig av samarbeid for å nå et felles mål. Det jeg fant var at man i løpet av et slikt prosjekt får en sterk tilhørighet til både prosjektet og gruppen, og at dette er et godt grunnlag for samarbeid mellom barna. English: “What can be achieved by exploiting the different characteristics of a group in an interdisciplinary project work”? I have completed an interdisciplinary project work with a pre-school group. The theme of the project work has been a house, and we have approached this as wide as possible. Our goal was that by the end of the project we should jointly design and build the dream house. During the process of a final product, I wanted to emphasize each individual's individual skills, and let the rest of the group learn from them. Furthermore, I hoped to raise awareness of the children on their different strengths, and to rely on cooperation to reach a common goal. What I found was that during such a project, there is a strong commitment to both the project and the group and that this is a good basis for cooperation between the children.

This research project conserns parts of the curriculum literature for educations in social work, child welfare and elementary school teacher, and it examines how cross-professional cooperation is presented. A literature review of four chapters in four basic books has been carried out. The data material has been obtained from the various educational institutions listed on the website www.utdanning.no and their curriculum lists for the educations for socialworker, child welfare worker and primary school teacher for the years 2016 to 2018. The texts have been examined using content analytical methods. In this way it has been possible to find information on how the phenomenon of cross-professional collaboration is presented to students in these programs. The findings have pointed to inequality regarding the approach to the phenomenon and emphasis on different aspects of cross-professional cooperation. The findings have been divided into topics that deal with laws and regulations, the collaborative process, inhibiting and promoting factors for cooperation, as well as social innovation and the development of cross-professionalism. Furthermore, the results have shown differences in the way concepts relating to interprofessional cooperation are defined and described. All the texts examined concern collaboration across professional boundaries, and the findings show great variation when it comes to processing definitions and conceptual clarifications. This points to a potential if a target for the educations is to approach each other in the way the cross-professional cooperation is treated. Forskningsprosjektet tar for seg deler av pensumlitteraturen for utdanningene for barnevernspedagoger, sosionomer og grunnskolelærere og undersøker på hvilken måte tverrprofesjonelt samarbeid presenteres. Det er gjort en litteraturundersøkelse av til sammen fire kapitler i fire grunnbøker til disse utdanningene. Datamaterialet er hentet via de ulike utdanningsinstitusjonene som er oppført på nettsiden www.utdanning.no og deres pensumlister for sosionom-, barnevernspedagog- og grunnskolelærerutdanningene for årene 2016 til 2018. Tekstene er gjennomgått ved hjelp av innholdsanalytiske metoder og på denne måten har det vært mulig å trekke ut informasjon om hvordan fenomenet tverrprofesjonelt samarbeid blir presentert for studenter ved disse utdanningene. Funnene peker på en viss grad av ulikheter når det gjelder tilnærming til fenomenet og vektlegging av forskjellige sider ved tverrprofesjonelt samarbeid. Hovedsakelig kan funnene deles inn i tema som omhandler lover og reguleringer, selve samarbeidsprosessen, hemmende og fremmende faktorer for samarbeid, i tillegg til sosial innovasjon og utvikling av tverrprofesjonalitet. Videre viser resultatene forskjeller når det gjelder om og på hvilken måte begreper som omhandler tverrprofesjonelt samarbeid blir definert og beskrevet. Alle kapitlene som er undersøkt omhandler samarbeid på tvers av profesjonsgrenser, men funnene viser stor variasjon når det kommer til behandling av definisjoner og begrepsavklaringer. Dette peker på et utviklingspotensial dersom det er ønskelig at utdanningene nærmer seg hverandre når det gjelder behandling av fenomenet tverrprofesjonelt samarbeid. Masteroppgave i barnevern MABARN351 MAPS-BARN

Tittel: Tverrfaglig samhandling i skolevegringssaker Formål: Oppgaven har undersøkt hvordan skolen, PPT og BUP forholder seg til hverandre og samhandler i skolevegringssaker. Kravet i samhandlingsreformen er at ulike instanser skal forbedre sin tverrfaglige samhandling. Ambisjonen har vært vil være å gi ny og anvendbar kunnskap om dette, avgrenset til oppgavens tema. Problemstilling: Hvordan oppleves den tverrfaglige samhandlingen mellom skole, PPT og BUP om elever som viser symptomer på skolevegring? Forskningsspørsmål: 1. Hvilken forståelse har du av begrepet skolevegring, og hva tror du kan være grunnen til at det er et økende problem? 2. Hva er du opptatt av i den tverrfaglige samhandlingen? 3. Hvordan syns du de ulike profesjonene påvirker den tverrfaglige samhandlingen, og hvilken behandling synes du fungerer? Teori: Oppgaven bruker fire teoretiske perspektiver: profesjonsperspektivet, tverrfaglig samhandling, om mandat og oppgaver for de konkrete instansene, samt om fenomenet skolevegring. Metode: Studien anvender en kvalitativ intervjuundersøkelse med til sammen fem informanter fra skole, PPT og BUP. Funnene kan oppsummeres slik: • Skolevegringsbegrepet er omdiskutert. Det knyttes ofte til angst og depresjon som kan forløpe seg annerledes hos barn og unge enn hos voksne. Det kan derfor være behov for mer kunnskap om dette for å kunne skille mellom skulk og skolevegring. En økning i antall skolevegringssaker kan komme av at barn og unge opplever prestasjonsjag på skolen og at barn og unge tåler mindre motgang nå enn tidligere. • Tverrfaglig samhandling styrkes av god møtekultur som forutsetter at instansene er forberedt og har forpliktet seg til de oppgaver som har blitt bestemt på forhånd. Kontakt-lærer bør lede det tverrfaglige teamet og kunne utføre oppgaver som overlapper BUPs oppgaver, som for eksempel å reise hjem til eleven for å synliggjøre at vedkommende er ventet tilbake til skolen. Det ble poengtert at psykisk helse bygges på skolen og ikke på et kontor. Dessuten er det behov for mer kunnskap om skolevegringsproblematikk. • Profesjonene bygger på ulike kunnskapstradisjoner og ser derfor med forskjellige «blikk» på brukeren. Det kom fram at behandlerrollen var mer fremtredende enn pedagogrollen. Spesialpedagogen i BUP kan ha en nøkkelrolle i samhandlingen ved å være en «oversetter» av helsespråket når dette diskuteres i den tverrfaglige samhandlingen. Det etterspørres mer kunnskap om hverandres profesjoner for å imøtekomme en forventet økning i spesialisttjenesten. Kognitiv atferdsterapi samt relasjonsbasert mestringsorientert miljøterapi ble trukket fram som gode behandlingstiltak for å hjelpe brukeren til selvregulering og mestring. Konklusjon: Skole, PPT og BUP er avhengige av hverandres kunnskap og engasjement for at elever med skolevegring skal oppleve å bli ivaretatt på best mulig måte. Det er en felles forståelse av hva skolevegring innebærer, men ulik bruk av begreper i tilknytning til dette. Læreren har en viktig rolle for å få til den tverrfaglige samhandlingen, og bør få fullmakter til å ta utradisjonelle valg som overlapper BUPs oppgaver. En økning i antall skolevegringssaker kan blant annet ha sammenheng med overbeskyttende foreldre og forventningspress fra skolen og omgivelsene. Det kan oppleves som om den tverrfaglige samhandlingen kan styrkes dersom roller fra ulike profesjoner blir anerkjent som en fordel i behandlingen framfor at dette legger grunnlag for rivalisering. Det kom også fram at spesialpedagogen i BUP kan være en brobygger mellom helse- og skoleperspektivet. Brukermedvirkning vil være avgjørende for å lykkes i behandlingen der brukeren får hjelp til selvregulering og mestring.

Master's thesis in Risk management Denne masteroppgaven tar for seg risikostyring i tverrfaglig prosjekt, hvilke mangler som er tilstede ved dagnes praksis og hvordan risikostyring kan gjøres bedre. I dag består de fleste tverrfaglige prosjekt av flere ulike virksomheter, med ulike fagområder, som jobber sammen om å oppnå et felles mål. Det kan være store forskjeller mellom de ulike virksomhetenes risikobilder. Disse forskjellene kan ved samspill mellom virksomhetene, i mange tilfeller skape felles risiko som ingen av virksomhetene har tatt høyde for. Fellesrisiko og ulike risikobilder vil kunne føre til uønskede hendelser, dersom de ikke styres på en hensiktsmessig måte. Manglende faktorer i tverrfaglige risikostyringssystemer som i dag benyttes i prosjekt, er i denne oppgaven belyst. Tett kommunikasjon, klar ansvarsstruktur og kontinuerlig videreføring av relevant informasjon på tvers av fagfelt, vurderes som uunnværlige elementer for å kunne ivareta alle involverte virksomheters interesser og unngå farlige hendelser. I oppgaven foreligger det et forslag til risikostyringsverktøy, som består av tre individuelle risikostyringssystemer. For at verktøyet skal kunne benyttes i de fleste tverrfaglige prosjekt, er generalisering av det nye risikostyringsverktøyet satt i fokus. Hvert risikostyringssystem tilhører hver sin prosjektfase – konsept, planlegging og gjennomføring. På denne måten tas det hensyn til at hver enkelt prosjektfase har sitt unike risikobilde, samtidig som de tre risikostyringssystem bygger videre på hverandre og danner et kontinuerlig risikostyringsverktøy. Lovpålagte krav, ansvarsfordeling og risikovurdering utgjør verktøyets fundament. Oppgaven tar også høyde praktisk implementering, samt hvordan kompetanse og valg av relevant og nøyaktig data påvirker kvaliteten på resultatet i det tverrfaglige risikostyringsverktøyet.

Bakgrunn: Det er en økende erkjennelse av betydningen av å ivareta pasienters religiøse og åndelige behov i behandling og rehabilitering av psykiske lidelser. I sykehus blir disse behovene oftest ivaretatt av prester. Hensikten med denne studien var å få fordypet kunnskap om pasienters erfaringer med sjelesorg eller samtaler med prest som en del av behandlingen, og hvilken betydning dette hadde for dem. Metode: Et strukturert skjema med åpne spørsmål ble utarbeidet. Skjemaene ble besvart av 113 pasienter, som var innlagt på en psykiatrisk klinikkavdeling. De åpne spørsmålene ble analysert ved kvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Sjelesorg med prest opplevdes som et utvidet rom for å samtale om åndelige og eksistensielle tema, og omtrent halvparten av pasientene tok imot tilbudet. De opplevde dette som et nyttig tillegg i en helhetlig behandling, som bidro til å gi verdi, mening og håp. Sjelesørgeren ble beskrevet som et medmenneske, som hadde en friere posisjon enn individualterapeutene. Innholdet i samtalene med prest og terapeut var overlappende, men hadde forskjellig fokus og tilnærming. Konklusjon: Sjelesorg ble opplevd som et nyttig supplement i et tverrfaglig behandlingstilbud. Økt samarbeid mellom prest og helsearbeider kan være et spennende faglig utviklingsområde framover.

Bacheloroppgave sykepleie, 2016 Tittel: «Når mor ikke vil leve» Problemstilling: Hvordan kan vi som sykepleiere skape trygghet og mestring i møte med barn som har en suicidal forelder? Hensikt: Vi ønsker å belyse sykepleierens ansvar og funksjon i arbeid med barn som pårørende. Med dette håper vi å skape mer åpenhet rundt pårørende, derunder spesielt barns behov for ivaretakelse. Selvmord er fortsatt et tema vi betrakter som tabubelagt, og arbeid med barn ser vi som en utfordring da sykepleieutdanningen inkluderer lite pediatri. Vi ønsker å forandre dette. Metode: Vi har benyttet oss av litteraturstudie som metode. Teori: Oppgaven bygger på teori om utviklingspsykologi, barn i krise, barns rettigheter og kommunikasjon med barn. For å belyse sykepleien ovenfor barn som pårørende, inkluderes teori om sykepleierens plikter, yrkesetiske retningslinjer, affektbevissthet og affekttoleranse. Vi har anvendt to sykepleierteorier, av Joyce Travelbee og Patricia Benner og Judith Wrubels. I tilegg har vi anvendt teori fra Jan- Kåre Hummelvoll og Aaron Antonovsky. Konklusjon: Trygghet er en forutsetning for å oppleve mestring, det samme er kunnskaper. Sykepleieren må ha en god relasjon med barna og dens omsorgspersoner. Valgte sykepleierteorier, samt Hummelvoll og Antonovskys teorier kan være en fremgangsmåte for å oppnå dette. Barn må ha informasjon om foreldrenes lidelse, og denne må tilpasses ut i fra barnets ressurser. Tett samarbeid innad i familien og tverrfaglig med andre yrkesgrupper, er essensielt for å skape trygghet, gjennom kontinuitet. I følge forskning vil dette redusere risikoen for at barna utvikler en psykisk lidelse.

Oppgaven foreslår et samarbeid mellom norskfaget og naturfaget bygget på lesing av science fiction. Nærmere bestemt: Hvordan kan lesing av science fiction bidra til økt innsikt i naturfaglige læreplanmål? For å svare på denne problemstillingen er det tatt utgangspunkt i en lesning av novellen «Et minne for livet» av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd, og temaet bioteknologi i naturfag. Oppgaven argumenterer for at tverrfaglig arbeid med skjønnlitteratur kan bidra til å imøtekomme læreplanmål i naturfag så vel som i norsk. Dette kan skje ved at elever leser litteratur økokritisk. Å lese økokritisk vil si å ta utgangspunkt i at natur og kultur påvirker hverandre, og at lesning av skjønnlitteratur bidrar til en måte å forstå verden på. I lesningen av science fiction-novellen «Et minne for livet» tas det utgangspunkt i en økokritisk lesning som vektlegger hvilke holdninger som kan leses ut ifra teksten. Disse holdningene danner bakgrunnen for diskusjon om en rekke etiske spørsmål som kan stilles i møte med teksten. Dette er spørsmål som kan stilles i en tverrfaglig samtale om etiske problemstillinger knyttet til naturfaglige læreplanmål, nærmere bestemt læreplanmål om bioteknologi. Problemstillingen besvares gjennom bruk av den økokritiske lesningen av novellen i et tverrfaglig undervisningsopplegg, hvor oppgavens fokus ligger på norskfaget. I undervisningsopplegget blir det tatt utgangspunkt i prosessorientert lesning, samt Judith Langers modell om litterære forestillingsverdener. Som en avslutning på det tverrfaglige arbeidet blir de etiske spørsmålene som er kommet frem i arbeidet med novellen brukt i den filosofiske samtalen.

This thesis Cooperation around foster children's schooling" is about how caregivers facilitates for foster children's learning in interprofessional cooperation. Foster children master school at a lower level than other children, and there is a need for measures to be taken to improve the education of children under child welfare care. For this to work, successful interprofessional cooperation is required. Qualitative method and semi-structured interviews has been used in this research study. The study has a hermeneutical and constructivist approach. My goal is to shed light on cooperation around foster children's education in a broad perspective. Eight people with different roles and positions in the cooperation were interviewed to answer the research question: What characterizes the interviewee's experience of cooperation about foster children's schooling? Results show that the interviewees had diverse experiences. The fact that the experiences were varied shows a vulnerability in the cooperation around foster children's schooling. The varied experiences that are discussed in this research project deals with the experiences of the structure and framework, and the experiences of people's attitudes towards collaboration and attitudes to foster children in school. Prosjektet «Samarbeid om fosterbarns skolegang» handler om hvordan omsorgspersoner rundt fosterbarn legger til rette for opplæringen. Det har vist seg at fosterbarn mestrer skolen på lavere nivå enn andre barn. Det er behovet for at samarbeidet rundt fungerer for at nødvendige tiltak, som har til siktemål å bedre opplæringen til barn under barnevernets omsorg, skal bli vellykket. Kvalitativ metode og semi-strukturert intervju har blitt tatt i bruk. Studiet har en hermeneutisk og konstruktivistisk tilnærming. Målet mitt er å belyse samarbeid om fosterbarns skolegang i et bredere perspektiv. I denne sammenheng ble 8 personer med ulik rolle og posisjon i samarbeidet, intervjuet for å besvare problemstillingen: Hva karakteriserer intervjupersonenes opplevelse av samarbeid om fosterbarns skolegang? Resultatet viser at intervjupersonene hadde varierte opplevelser. Det at opplevelsene er varierte viser til en sårbarhet i samarbeidet om fosterbarns skolegang. De varierte opplevelsene som blir diskutert i dette forskningsprosjektet omhandler opplevelser av struktur og rammer, samt opplevelser av samarbeidspartneres holdninger til samarbeid og innstilling til fosterbarn i skolen. Master i Pedagogikk PED395 MAPS-PED

Formålet med denne studien er å undersøke om en generell modell for tverrfaglig samarbeid kan beskrive samarbeidet mellom ansatte i ØKOKRIM. Dette innebærer en praktisk undersøkelse av det tverrfaglige samarbeidet hos ØKOKRIM, samt en teoretisk undersøkelse av en modell for tverrfaglig samarbeid. Utsagn ble kodet på modellens forskjellige kategorier, og resultatene viste at modellen dekket 95.4 % av utsagnene. De resterende 4.6 % av utsagnene ble gjenstand for en streng tematisk innholdsanalyse, noe som resulterte i syv kategorier som anses å være særegne for ØKOKRIM. Resultatene viste også at fordelingen av utsagn på modellen er svært skjev, og at de tre kategoriene felles eierskap av mål , gjensidig avhengighet og strukturelle kjennetegn er svært fremtredende. Resultatene indikerer at ØKOKRIM er en organisasjon med kultur for tverrfaglig samarbeid, og at dette samarbeidet i stor grad omhandler normer og regler samarbeidsaktørene opererer innenfor, forhandlingene de gjennomfører, samt forhold som lederstøtte og type arbeid. Nøkkelord: samarbeid, tverrfaglig samarbeid, team, teamarbeid, ØKOKRIM.

Denne undersøkelsen tar sikte på å gi et innblikk i hvordan ulike instanser opplever kommunikasjonen i tverrfaglige samarbeid omkring barn med psykiske vansker. Årsaken til valg av et slikt tema er at det er av stor betydning at det systemrettede arbeidet rundt barn fungerer på en måte som gir barnet rask og riktig hjelp. Barn med psykiske vansker har ofte mange hjelpeinstanser rundt seg. At de ulike hjelpeinstansene jobber koordinert og har et godt samarbeid med skolen, der barnet tilbringer store deler av dagen er av stor betydning. Det var derfor ønskelig å se på hvordan de ulike samarbeidsaktørene opplever kommunikasjonen og hvilken betydning de mener en god kommunikasjon i et tverrfaglig samarbeid kan ha for tidlig intervensjon. Det var også ønskelig å se på hva de opplevde som fremmende og hemmende faktorer for kommunikasjonen i samarbeidet. Problemstillingen for forskningsarbeidet ble derfor: Hvordan oppleves kommunikasjonen i det tverrfaglige samarbeidet som berører barn med psykiske vansker? Undersøkelsen er bygd opp slik at betydningen av tverrfaglig samarbeid for barn med psykiske vansker først blir belyst, deretter ser jeg på kommunikasjonen i samarbeidet. Datamaterialet i undersøkelsen bygger på seks semistrukturerte intervjuer av to sosiallærere, to PP-rådgivere og to BUP-medarbeidere i området Oslo-Akershus. De ulike instansenes opplevelser av kommunikasjon i tverrfaglig samarbeid analyseres gjennom en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. En slik kvalitativ tilnærming ble vurdert som mest hensiktsmessig for å få frem helheten i aktørenes opplevelser. Analysen av dette materialet er tematisert i likhet med kategoriene i intervjuguiden. Funn- og drøftingsdelen baserer seg på og fremstiller hvilke kategorier flest informanter har vært mest opptatt av. Resultatene i studiet viser at en god kommunikasjon i det tverrfaglige samarbeidet kan være avgjørende for et godt samarbeid. Det ser ut til å være av stor betydning at samarbeidsaktørene har gode samarbeids- og kommunikasjonskunnskaper for at kommunikasjonen mellom instansene skal bli god. Det kommer særlig fram at evnen til å lytte aktivt og vise en anerkjennende holdning gjennom verbal og nonverbal kommunikasjon er sentral. En god struktur på samarbeidet ser ut til å være av stor betydning, noe som krever en god møteleder som tar ansvar for struktur og innhold i møtene. At det helt i starten av samarbeidet klargjøres hvilke roller og ansvar de ulike fagpersonene har i det tverrfaglige samarbeidet, samt hvilke forventinger de har til hverandre ser ut til å være avgjørende for et vellykket samarbeid. Det er viktig at deltakerne i samarbeidet har en felles forståelse av hva de legger i ulike fagbegreper, og at en drøfter de dilemmaene som oppstår der lovverket ikke tydeliggjør roller og ansvar. Det bør være et fast punkt på møteagendaen. Hvis ikke det forekommer klare retningslinjer for samarbeidet, ser det ut til at konflikter kan oppstå og bidra til å hemme kommunikasjonen betydelig. Tydeligere retningslinjer og lovhjemlet krav om tverrfaglig samarbeid ser ut til å være et ønske blant informantene. Når fagpersonene lykkes i å kommunisere på en god måte ser det ut til å ha stor betydning for at tidlig intervensjon iverksettes rundt barn med psykiske vansker.

Denne masteroppgaven handler om klimaeffektiv områdeutvikling. Den tar utgangspunkt i et nylig utformet planforslag for et helt område, og studerer hvordan arkitektene bak tre byggeprosjekter forholder seg til den overordnede planen om klimaeffektiv områdeutvikling. Oppgaven er et case studie bestående av dokumentanalyse og kvalitative intervjuer. Det teoretiske rammeverket er i hovedsak bygget opp rundt prosjektet som organisasjonsform og viser til kjente utfordringer når det kommer til koordinering og gjennomføring av komplekse prosjekter. Mer konkret studerer oppgaven hvordan arkitekter jobber i prosjekteringsfasen av ulike byggeprosjekt, hvordan arkitektene vurderer og revurderer sitt design, og hvilke utslag dette gir for en overordnet klimaambisiøs visjon for den pågående områdeutviklingen på Furuset i Oslo. På prosjektnivå viser oppgaven at bærekraft fremfor noe er en arbeidsmetode. Samtlige arkitektbedrifter jobber ut fra en idé om at prosjektets kvalitet kommer som følge av flerfaglig samarbeid tidligst mulig i prosjekteringsfasen. Integrert prosjektering er presentert som en forutsetning for klimaeffektive løsninger, ved at kontinuitet og økt involvering av samtlige, muliggjør en felles enighet om optimale løsninger. Denne formen for prosjektering er i tillegg gunstig for utbygger og prosjektets fremdrift, ved at samhandlingsformen gir økt kontroll i byggefasen og minsker derfor prosjektets økonomiske risiko. Videre viser oppgaven at bærekraft i praksis i stor grad er et definisjonsspørsmål. Eksempelvis kan en bærekraftig områdeutvikling forstås fra et økonomisk perspektiv, der området Furuset skal utgjøre en attraktiv og lønnsom investeringsmulighet. Hvorvidt området kommer til å bli benyttet vektlegges som spesielt avgjørende, da en slik arealeffektivisering og samvirkeeffekt i tillegg er gunstig fra et klimaperspektiv. For å forankre Furuset som et attraktivt område må brukerne involveres fra et tidlig stadium. Funnene fra de to første teoretiske antagelsene impliserer behovet for en overordnet koordinerende instans. En strømlinjeformet ledelse, som effektivt og tydelig kommuniserer det langsiktige målet om en bærekraftig områdeutvikling er idealet. Dette er derimot utfordrende fordi områdeutviklingen i praksis er et komplekst system bestående av komplekse enkeltprosjekter.

Målet med denne oppgåva er å få innsikt i kva faktorar som hemmar og fremmar det tverrfaglege samarbeidet mellom barnehagen og barnevernet. «Tverrfaglighet sees i lyset av faglighet, det vil si kunnskap og ferdigheter som er knyttet til et fag, en fagutdannelse eller et yrke. Når det da foregår tverrfaglig samarbeid, oppfattes dette som at flere profesjoner eller yrkesutøvere arbeider sammen og bringer inn ulike kunnskaper og ferdigheter inn i feltet de samarbeider om.» (Eriksen og Germeten, 2012 s. 30) På bakgrunn av dette er problemstillinga i oppgåva formulert slik: «Kva faktorar er det som hemmar og fremmar det tverrfaglege samarbeidet mellom barnehagen og barnevernet?» Kunnskapsgrunnlaget er basert på teoriar frå Galvin og Erdal, Eriksen og Germeten, Sagbakken og Aandeera og prosjektet til Aina Winsvold. Oppgåva sitt juridiske grunnlag er basert på Rammeplanen for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen, Rettleiaren Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten, Lov om barnehager, Lov om barnevernstjenester og Stortingsmeldingar. I oppgåva er det brukt kvalitativ forskingsmetode. Kvalitativ metode er ein heilheitleg metode å nærme seg det som skal forskast på. Her kjem ein nærare informantane sine og det blir lagt vekt på innsikt i menneskelege uttrykk og subjektive opplevingar. (Løkken og Søbstad, 2013). Det er brukt eit kvalitativt forskingsintervju, nærare bestemt eit semistrukturert intervju. Utvalet av informantar består av ein barnehagestyrar og ein barnevernsledar. Funna viser at det er tydeleg at begge partane veit kva som skal og kan forventast frå den andre parten. Det tverrfaglege samarbeidet er greit men ikkje godt nok. Uregelmessige møter, usikkerheita rundt kvarandre, lite personlege relasjonar og ikkje sjeldan møter på felles arenaer. Begge partar gir eit tydeleg inntrykk av at samarbeidet ikkje er slik som det burde og kjem med fleire punkt til kva som kan vere med å fremme. Men dei hevder også at samarbeidet har komt meir dei siste åra og utviklinga er på rett veg.

Rapporten inngår som andre og avsluttende leveranse i prosjektet «Et lag rundt læreren». Rapporten presenterer fem ulike og testbare modeller for «et lag rundt læreren» og som er utviklet på bakgrunn av en systematisk og erfaringsbasert kunnskapsrapport (Borg et al. 2014) og data innsamlet i forbindelse med intervensjoner i fem eksempelskoler. Vi beskriver og drøfter en PPT-modell, en lærerassistent modell; en sosialfaglig modell, en helsesøstermodell og en ledelses- og organisasjonsmodell. Framstillingen er inspirert av «programteori». Avslutningsvis skisserer vi et forskningsdesign for en eventuell senere effektstudie, ut fra et programteoretisk perspektiv.

Flerfaglige medisinske møter er blitt en institusjonalisert del av moderne sykehusorganisering. Etter hvert som medisinsk kunnskap om kropp og sykdom har blitt mer detaljert, har den medisinske profesjonen blitt inndelt i flere spesialiteter og subspesialiteter. Denne inndelingen skaper et behov for å samarbeid. Det blir nødvendig å føre den fordelte kunnskapen sammen igjen for å kunne diagnostisere og behandle. Flerfaglige medisinske møter er et eksempel på flerfaglig samarbeid i sykehus. Dette er et fenomen som er svært lite utforsket innenfor sosiologien. Denne undersøkelsen er en empirisk studie av fenomenet. Jeg har gjennomført observasjonsundersøkelser i to forskjellige flerfaglige møter ved ett større norsk universitetssykehus. Med utgangspunkt i datamaterialet, søker jeg å svare på følgende tre spørsmål: 1) Hvordan produseres beslutninger om diagnose og behandling i flerfaglige medisinske møter, 2) hvordan etableres, uttrykkes og videreutvikles legenes sosiale relasjoner internt i møtene, og utad overfor andre medisinere og 3) hvilke funksjoner kan møtene ha for sykehusorganisering, leger, pasienter og den medisinske profesjonen? I møtene foretar legene vurdering, tolkning og diskusjon av prøveresultater og bilder. Dette vil bli betegnet som diagnosearbeid. Gjennom dette arbeidet produserer legene beslutninger vedrørende diagnose og behandling av pasienter. Diagnosearbeidet foregår både eksplisitt og implisitt. Det eksplisitte diagnosearbeidet inkluderer legenes forsøk på å svare på hva som er galt med pasienten, hva som bør gjøres med dette og hvem skal gjøre det. Slik produseres diagnose- og behandlingsbeslutninger. Det implisitte diagnosearbeidet skjer i tilknytning til det eksplisitte arbeidet og muliggjør dette. Det implisitte arbeidet inkluderer forhandling om meningen til vanskelige medisinske funn, legenes uttrykk for bekreftelse og støtte til hverandres vurderinger samt generelle fagdiskusjoner. Det implisitte og eksplisitte arbeidet henger nært sammen, og kan bare analytisk skilles fra hverandre. I tillegg til diagnosearbeid i møtene, beskriver jeg relasjonsarbeid. Dette inkluderer forhandling og klargjøring av møtedeltagernes roller ovenfor hverandre, samt markering av gruppens identitet. Gjennom sin kompetanse, erfaring og rolletaking inngår legene i ulike relasjoner til hverandre. Disse relasjonene kan blant annet knyttes til uttrykk for arbeidsdelingen mellom de forskjellige spesialitetene og deltagernes ulike grad av autoritet i møtene. Håndtering av dette er del av relasjonsarbeidet som foregår innad i gruppen. Legene foretar også relasjonsarbeid ovenfor omverden. Gjennom å markere møtedeltagernes dyktighet i møtene, etablerer legene en referansegruppe, som de også plasserer seg selv i. I kontrast til denne referansegruppen, står de mindre dyktige, «andre» medisinerne som kritiseres i møtene. Flerfaglige medisinske møter har flere funksjoner for sykehusorganisasjonen, legene og pasientene. I undersøkelsen pekes det på hvordan legene i møtene koordinerer ressurser og informasjon på tvers av avdelinger, samt foretar uformell selvevaluering av arbeid som er gjort tidligere. I tillegg er møtene et sted for å legitimere tøffe beslutninger, både ovenfor hverandre og for pasientene. Ved å forankre avgjørelser i flere fagområder, kan legene også støtte oppunder beslutningsprosessen og selve beslutningen. Denne undersøkelsen fokuserer på diagnosearbeidet som gjøres i flerfaglige medisinske møter, men inkluderer noe mer. Forskning på medisinsk problemløsning og samarbeid har først og fremst vært rettet mot hvordan leger kommer frem til beslutninger om diagnose og behandling (Se Måseide 2003. Freidson 1970. Atkinson 1995). Det som har blitt utelatt fra denne forskningen er hvordan flerfaglig gruppearbeid også innebærer relasjonsarbeid. Dersom en gruppe mennesker skal kunne føre sammen den ulike kompetansen de besitter, må de samhandle. En viktig del av denne samhandlingen inkluderer etablering og håndtering av relasjonene som oppstår i forbindelse med gruppearbeidet. Gjennom å studere hva slags relasjonsarbeid som er involvert i samhandlingen i flerfaglige medisinske møter søker undersøkelsen å belyse hva mer som foregår i møtene, i tillegg til medisinsk problemløsning.

Bacheloroppgave tannpleie, 2014 Flere eldre i dag beholder egne tenner livet ut. Et økende behov for forebyggende tiltak vil derfor være av betydning. Sykehjemsbeboende eldre er av samfunnets sykeste eldre og har ofte behov for hjelp og assistanse ved munn- og tannstell. Pleiepersonell i sykehjem plikter å utøve denne hjelpen, men likevel kommer det fram i kvantitativ og kvalitativ at det er et stort avvik vedrørende eldre som mottar hjelp i motsetning til de som har behov for det. Det er viktig å ta vare på tennene livet ut, noe som krever tverrfaglig samarbeid for at helsetilbudet skal bli kvalitetssikret. Hvordan tannpleier i samarbeid med pleiepersonell kan ta vare på tannhelsen hos eldre bosatt i institusjon er grunnlaget for oppgaven. Samarbeid er en sentral del for å kunne bidra til å ivareta de eldres tannhelse. Derfor blir spørsmålet; «Samarbeid – nøkkelen til suksess?»

Kunnskapsoppsummeringen inngår som første leveranse i et prosjekt finansiert av Utdannings­direktoratet for å utvikle modeller for tverrfaglig/flerfaglig arbeid i skolen (et lag rundt læreren). Oppsummeringen består av 5 hoveddeler, inkludert innledning. Andre del omhandler norsk forskning og prosjekterfaringer og har også et fokus på ulike yrkesgruppers arbeidsforhold. Tredje del er en systematisk kunnskapsoversikt basert på engelskspråklig forskning på området. Fjerde del omtaler noen utvalgte tema nærmere. Den femte og avsluttende delen inneholder en oppsummering og skisserer på bakgrunn av materialet som er fremkommet, seks dimensjoner som vil være sentrale i det videre modellutviklingsarbeidet.

Interdisciplinary teamwork is acknowledged today as necessary due to the increasingly complex demands of modern society. Knowledge of group dynamics and characteristics of team members can make interdisciplinary cooperation more effective and meaningful. In this study we have in part 1a sought to find answers to group members' assessment of factors involved in team collaboration. We have continued in Part 1b to examine how personality traits impact the assessment of teamwork and how they influence the participants' assessment of the group. 607 students from the subject Experts in Team in the intensive villages filled out self-reports in a questionnaire. The response rate was 93.7 % and the participants answered the same questionnaire in week 1 and week 2 of the course. The data for the study consisted of three parts. The first was the background variables such as gender, age, nationality and faculty. The second part consisted of 18 questions about collaboration that formed the basis of a factor analysis in which the three factors of team collaboration were validated. These were "kindness," "lack of focus" and "isolation and domination." In addition, during the first questionnaire in week 1, participants also filled out the well-known personality test NEO FFI, containing personality traits neuroticism, extroversion, openness, compassion and conscientiousness. Paired t - tests were performed for the three co- factors to test averages compared to development in 1a. The results show that the factor "kindness" dropped from week 1 to 2 , while the factor "isolation and domination" rose from week 1 to week 2. A multilevel analysis was used to answer 1b. Results from 1b show three personality traits that prevail in relation to our partner factors. Personality features of openness and conscientiousness prevailed in each factor, respectively "kindness" and "lack of focus." Humanity prevailed in all three co-factors. Group participation was meaningful in how participants assessed "kindness" (25 %), "lack of focus" (36 %) and "isolation and domination" (38 %). The discussion also examines 1a and 1b in view of each other. It is argued here that interdisciplinary teamwork should also take into account individual personality characteristics. The conclusion implies the importance of valuing diversity in group members’ personality characteristics that they bring into cooperation. It is the interaction between the individual personality characteristics that may encourage the development of students' collaboration skills. Ved stadig flere arenaer i vårt samfunn gjør tverrfaglig teamsamarbeid seg gjeldende i form av oppgaver som skal løses. Kunnskap om gruppedynamikk og egenskapene til teammedlemmene kan gjøre tverrfaglig samarbeidet mer effektivt og meningsfullt. Med denne undersøkelsen har vi i del 1a søkt å finne svar på gruppemedlemmers vurdering av teamsamarbeid. Vi har videre i del 1b sett på hvordan personlighetstrekk gjør seg gjeldene i vurderingen av teamsamarbeid og om gruppen utgjør en forskjell i deltakernes vurdering. Basert på selvrapportering fra et spørreskjema ble 607 studenter fra emnet Eksperter i Team, intensiv landsby analysert. Responsraten var på 93,7% og deltakerne svarte på samme spørreskjema i uke 1 og uke 2 av faget. Datagrunnlaget for studien besto av 3 deler. Den første var bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, nasjonalitet og fakultet. Neste del besto av 18 samarbeidsspørsmål som dannet grunnlaget for en faktoranalyse der de tre faktorene for teamsamarbeid ble gjeldene. Disse var "Snillisme", "Ufokus" og "Isolasjon og dominans". Den siste delen omhandler den kjente personlighetstesten NEO FFI som inneholder personlighetstrekkene nevrotisisme, ekstroversjon, åpenhet, medmenneskelighet og planmessighet. Paret t-test ble utført for de tre samarbeidsfaktorene for å teste gjennomsnitt i forhold til utvikling i 1a. Resultatene viser at faktoren "Snillisme" synker fra uke 1 til 2 i samarbeidet, mens faktoren "Isolasjon og dominans" stiger fra uke 1 til uke 2 i samarbeidet. En flernivåanalyse ble brukt for å svare på 1b. Resultatet fra 1b viser tre personlighetstrekk som gjør seg gjeldene opp mot våre samarbeidsfaktorer. Personlighetstrekkene åpenhet og planmessighet gjorde seg gjeldene i hver sin faktor, henholdsvis "Snillisme" og "Ufokus". Medmenneskelighet gjorde seg gjeldene i alle tre samarbeidsfaktorene. Gruppen deltakerne var i utgjorde en stor betydning i hvordan deltakerne vurderte "Snillisme" (25%), "Ufokus" (36%) og "Isolasjon og dominans" (38%). Diskusjonen ser også 1a og 1b i lys av hverandre. Det blir her argumentert for at tverrfaglig teamsamarbeid også bør ta høyde for individuelle egenskaper. Konklusjonen innebærer viktigheten av verdsetting av mangfold som gruppemedlemmene tar med seg inn i samarbeidet. Det er samspillet mellom de individuelle egenskapene som kan stimulere til utvikling i studentenes samarbeidskompetanse.

Master's thesis in Risk management and societal safety Å skape god samhandling mellom ulike aktører og nivåer er en forutsetning for trygge tjenester. God samhandling og bedre samarbeid, særlig på tvers av forvaltningsnivåer og organisatoriske grenser fremstår imidlertid som en av helsevesenets største utfordringer. I forskningslitteraturen avdekkes en klar sammenheng mellom overføringer av pasienter og uønskede hendelser. Eldre fremstår som en utsatt og sårbar pasientgruppe i forbindelse med slike overføringer grunnet deres sammensatte sykdomstilstander. De komplekse problemstillingene eldre pasienter står overfor synliggjør og understreker behovet for tverrfaglig samhandling og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og på tvers av ulike profesjonsgrupper. Systematisk tverrfaglig utredning er et viktig element i tiltakskjeden for eldre pasienter som innlegges på sykehus. I dette arbeidet kreves en helhetlig og tverrfaglig vurdering, hvor fysioterapeutene spiller en viktig rolle. Mangelfull rehabilitering kan påføre pasienter unødvendige plager, forlenge sykdomsperioder og i verste fall gi dårlig funksjon. Samhandlingsforskning har primært studert legers og sykepleiers rolle og samspillet mellom disse to profesjonsgruppene. Studier som har sett på fysioterapeutens rolle knyttet til tverrfaglig samhandling i overføringer synes derimot å være begrenset. Masteroppgaven er tilknyttet forskningsprosjektet «Kvalitet og sikkerhet i overføringer av eldre» ledet av professor Karina Aase ved Universitet i Stavanger. I denne oppgaven studeres tverrfaglig samhandling ut fra fysioterapeutens perspektiv. Formålet med studien er å bidra til økt innsikt i fysioterapeuters erfaringer knyttet til den tverrfaglige samhandlingen innad og på tvers av tjenestenivå i forbindelse med utskrivelse av eldre (>75) pasienter. Studien er eksplorerende og har et kvalitativt design. Den kvalitative studien bygger på individuelle intervjuer med fysioterapeuter i sykehus og kommunehelsetjenesten. Utvalget består av 11 informanter (6 fra sykehus og 5 fra kommunehelsetjenesten). Studien avdekker varierende, men generelt sett liten grad av samhandling mellom fysioterapeut på sykehus og fysioterapeut i kommunen i forbindelse med sykehusutskrivelser av eldre pasienter. Fysioterapeutene i kommunen gir uttrykk for at informasjonsoverføringen er mangelfull. Informantene understreker behovet for en helhetlig tilnærming og uttrykker at bedre kunnskap om pasientene skaper trygghet og kommer pasientene til gode. Funnene avdekker at fysioterapeutene både på sykehuset og i kommunen har liten oversikt over hverandres tjenestetilbud, noe som beskrives å bidra til usikkerhet når eldre pasienter overføres mellom de to organisasjonsnivåene. Informantene etterlyser større fokus på tverrfaglig samhandling og felles arenaer for erfarings- og kunnskapsutvikling på tvers. [...]

Rapporten bygger på samarbeidsprosjektet "Praksis og utdanning hånd i hånd, med simuleringsenheten som læringsarena", og presenterer resultatene fra fagsamlinger for helsepersonell i Namdalen og bachelorutdanningen i sykepleie, HINT. Målet med prosjektet var å få ny kunnskap om utvikling av kompetansehevende kurs for helsepersonell. Det ble arrangert 3 separate ukeskurs med ulike deltagere. Integrert undervisning ble valgt som metode. Evalueringen fant sted umiddelbart etter gjennomføringen av ukeskursene. Prosjektgruppen konkluderer med at det er formålstjenlig å integrere eksterne kurs for helsepersonell i den ordinære undervisningen for sykepleiestudenter.

Prosjektet «I simuleringsenheten lærer bachelorstudentene legemiddel bruk – et tverrprofesjonelt samarbeid mellom farmasi- og sykepleieutdanningen», er på mange måter banebrytende, i alle fall for Høgskolen i Nord-Trøndelag. I tråd med Stortingsmelding 13; Utdanning og velferd, har Høgskolen i Nord-Trøndelag fokus på at bachelorutdanningene innen ulike profesjoner skal samarbeide. Simulering er benyttet som pedagogisk virkemiddel over lengre tid, men i tverrprofesjonelt sammenheng er dette forholdsvis nytt.

Integrert kystsoneforvaltning er et omfattende område internasjonalt. Det er utviklet en mengde metoder, modeller og framgangsmåter innen ulike sektorer, og det finnes enorme mengder med informasjon. Det er derfor en stor utfordring å dra nytte av dette mangfoldet av kunnskap og være i stand til å filtrere ut det som bringer en framover. Den foreslåtte arkitekturen er ment som et utgangspunkt for en felles plattform, som representerer en helhetlig, ovenfra-ned beskrivelse av elementer, aktiviteter og relasjoner mellom aktører i kystsonen. For det første skal den gi alle en forståelse av helheten, og til å finne sin plass i denne helheten. For det andre skal den være en kunnskapsbase, der en kan plukke ut den informasjon, eller henvisning til informasjon, som er relevant for den aktiviteten en ønsker å sette i gang. Arkitekturkonseptet er delt i to hovedelementer: Rammeverket og virkelighetsmodellen. Rammeverket gir rammene for hva som er lovlig og mulig å gjøre. Virkelighetsmodellen beskriver det dynamiske samspillet og relasjoner mellom aktører, aktiviteter og ressurser. Norges forskningsråd, Natur og nærlng

Bachelor faglærer i kroppsøving og idrettsfag, 2012 Problemstilling: I hvilken grad påvirker leirskoleopphold lærernes egen friluftlivsundervisning i egen skole? Teori: Teorien presenterer leirskolen og hvordan friluftsliv hører hjemme i grunnskolen gjennom gjeldende læreplan og som mulighet til tverrfaglig undervisning. I tillegg knyttes Bandura sin sosiale læringsteori opp mot observasjon av friluftsliv på leirskolen. Metode: Metoden som er brukt er kvalitativt intervju av tre lærere som har erfaring med leirskoleopphold med klasser. Resultater: Resultatene som framkom gjennom undersøkelsene, viser at leirskoleoppholdet påvirker lærernes egen friluftlivsundervisning i en liten grad. Det fører ikke til mer bruk av friluftsliv i skolehverdagen, men til inspirasjon og bekreftelse av viktigheten av friluftsliv i skolen.

Rapporten trekker opp hovedlinjene bak oppstart, drift og utvikling av Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD), og viser hvordan man arbeidet med og la til rette for å implementere integrert behandling med spesiell vekt på kognitiv miljøterapi og fysisk aktivitet i en enhet som skulle være et tilbud for de tyngste brukerne med alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse. Den overordnete problemstillingen for følgeforskningen har vært hvilke kritiske faktorer som kan beskrives i TEDD, hvilke muligheter for forbedring man kan peke på, og hva som skal til for å oppnå ønsket suksess. I rapporten beskrives derfor hvordan enheten fungerte, samt hvilke resultater man oppnådde i forhold til brukerne, pårørende og til ansatte som var tilknyttet og hadde sin arbeidsplass der.

Hovedproblemstillingen som reises i dette forskningsprosjektet er: Hvilke kritiske faktorer kan beskrives i Tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnoser (TEDD), og hvilke forbedringspotensialer på hvilke områder kan man peke på? Hva skal til for å oppnå ønsket suksess?

Artikkelen presenterer pilotprosjektet «Anvendt profesjonskunnskap» ved Bachelorutdanningen, Politihøgskolen, avdeling Bodø. Pilotprosjektets hensikt var å knytte teori og praksis tettere sammen gjennom læringsaktiviteter som case, basisgrupper og veiledning. Både planlegging, gjennomføring og vurdering ble gjort i lærerteam bestående av faglærere med ulik fagbakgrunn. Artikkelen presenterer de tre hovedfunnene. Praksiscasene var ikke praksisnære nok, og dette fortrengte studentenes egne erfaringer. En akilleshæl i pilotprosjektet var at casen krevde en tverrfaglig tilnærming, men veiledningen formidlet en flerfaglig måte å tenke på. Slik bidro fagene til å stenge ute studentenes erfaringskunnskap, og teorien landet i erfaringstomt rom. Det tredje funnet knyttes til studentenes store frustrasjon med undervisningsformen. Tverrfaglig og praksisnær undervisning fordret samarbeid blant lærerne i langt større grad enn tidligere. I artikkelen drøftes utfordringene ved dette samarbeidet. Vi vil også vise hvordan man kan forske på praksis gjennom erfaring for slik å knytte teori og praksis tettere sammen.

Stortinget vedtok våren 2005 å etablere en ny arbeids- og velferdsforvaltning som lokalt skal bestå av en sammenslåing av de to statlige etatene, arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten, og av kommunal sosialtjeneste, minimum økonomisk sosialhjelp. Den nye etaten ble etablert fra 1. juli 2006. De første lokale kontorene hadde formell oppSteen, Arild Henrikt 2. oktober 2006. Denne Pilotevalueringen studerer erfaringene med etableringen av de første lokale NAV-kontorene. Evalueringen ser på forløpet av integreringsprosessen mellom stat og kommune, dvs mellom de to statsetatene og den kommunale sosialtjenesten, på hvordan etableringsprosessen av det nye felles NAV-kontoret har forløpt, og hvor langt integreringsprosessen er kommet. Evalueringen ser også på stat-kommune-relasjonen, på hvordan partnerskapet er ivaretatt og hvordan kommunene har vært involvert i utviklingsprosessen. Datamaterialet består av en spørreskjemaundersøkelse til ledere og medarbeidere ved pilotkontorene, en spørreskjemaundersøkelse til ordførere og rådmenn/administrasjonssjefer i de kommunene/bydelene som har pilotkontor, casestudier i to store og et lite pilotkontor, samt intervjuer med nøkkel¬informanter på sentralt nivå. Videre har BI utviklet en database med informasjon utledet av samarbeidsavtalene mellom staten og kommunene om det enkelte pilotkontor. Rapporten er delt i to: Del I er en sammenfattende analyse som gjør bruk av både spørreskjema¬undersøkelsene, casestudiene og deler av intervjuene på sentralt nivå. Del II er en presentasjon og en analyse av de to spørreskjemaundersøkelsene evalueringen anvender. Det er gjort analyser både på individnivå og på kontornivå. I et vedlegg presenteres trekk ved NAV-kontorenes organisasjons- og ledelsesmodeller.

Norges vassdrags- og energiverk (NVE) Statskraftverkene