Search

Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper kalklindeskogsopper. Aktiviteter i 2021, samt sammenstilling av basisdata fra 1. og 2. overvåkingsomløp 2013-2021. NINA Rapport 2164. Norsk institutt for naturforskning. Det er foretatt to omløp med overvåking av fruktlegemer av jordboende sopp i 30 representative lokaliteter av kalklindeskog i Oslofjordsområdet. Overvåkingsprogrammet vektlegger truete, habitat-spesifikke kalklindeskogsarter. De to omløp hadde hver minst én god soppsesong med mye fruktifisering, og vurderes til sammen å gi et nokså komplett bilde av artsinventaret av kalklindeskogsopper på lokalitetene, og betraktes derfor som basis-data («baseline») for videre overvåking. Det er registrert 183 overvåkingsarter med fruktlegemer 2013-2021. Med overvåkingsarter menes (i) habitat-spesifikke kalklindeskogsarter (i alt 94 arter registrert), samt (ii) andre, rødlistede jordboende arter som mer tilfeldig kan dukke opp i kalklindeskogen (89 arter). De førstnevnte 94 er kjernen i overvåkingen, siden disse artene har hele eller det meste av sine populasjoner innenfor dette overvåkingsuniverset. Av de 94 registrerte kalklindeskogsartene er det 78 truete arter (7 kritisk truet, 40 sterkt truet), herunder 7 norske ansvarsarter som er inkludert i prosjektet Trua natur. F.eks. er ansvarsarten Cortinarius osloensis registrert på 6 overvåkingslokaliteter (to i Oslo, fire i Asker). Vi kjenner ikke til andre overvåkingsprogram som favner så mange truete arter og ansvarsarter innenfor et representativt overvåkingsnettverk. Overvåkingsprogrammet favner nå >90% av de kjente kalklindeskogsartene fra Norge. På de artsrikeste lokalitetene er det registrert >50 overvåkingsarter. Det er utført to utprøvinger av miljø-DNA fra jordprøver som alternativ/supplerende soppovervåking. En utprøving ble gjort i 2019 med miljø-DNA prøvetaging fra 22 lokaliteter, med påvisning av mange av de samme artene som i fruktlegeme-registrering. En del arter, også sjeldne ansvarsarter, ble påvist på nye lokaliteter i miljø-DNA prøvetagningen. Den andre utprøvningen ble utført i 2021 med miljø-DNA-tagning i et tett prøvetagingsgitter innenfor en storrute på 18 x 18 m på to lokaliteter på Bygdøy. Resultatene viste påvisning av bemerkelsesverdig mange arter innenfor 18 x 18 m, omtrent samme antall som er funnet på hele lokaliteten. Dette kan tyde på at metoden er «overømfintlig», at den også kan fange opp små, inaktive mycelfragmenter eller spore-forekomster. Videre fanget denne metodikken opp flere arter med større, trolig vitale myceler, som ikke har fruktifisert 2013-2021. Det romlige mønsteret av artene innenfor 18 x 18 meter rute, viser en ofte tydelig klumping, iblant som brede striper, men disse stripene samsvarer til dels dårlig med de observerte smale buer/hekseringer som dannes av fruktlegemene. Et viktig fortrinn med miljø-DNA vil være at metoden kan fange opp mycel-forekomster også i år med dårlig soppsesong og ingen fruktifisering. Det ser ut til at tradisjonell fruktlegeme-registrering pr. i dag er mest egnet til å fange opp kvantitative populasjonsdata. Miljø-DNA kan også bidra med kvantitative data ved smårutefrekvens, men pr. i dag vil det være meget kostbart å legge ut mange miljø-DNA rutenett på hver lokalitet. Det foreslås imidlertid at framtidig overvå-king suppleres med miljø-DNA fra jordprøver i sesonger med liten/ingen fruktifisering. Brandrud, T.E., Bendiksen, E., Bredin, Y.K., Dima, B., Eng, S., Kauserud, H. & Thoen, E. 2022. National monitoring of calcareous Tilia forests and calcareous Tilia forest fungi. Activities in 2021, and compilation of base-line data from 1. og 2. monitoring period 2013-2021 NINA Report 2164. Norwegian Institute for Nature Research Two periods of monitoring of fruitbodies (basidiocarps) of habitat-specific calcareous Tilia forest fungi have been carried out, including 30 representative localities of calcareous lime forests in the Oslofjord area. The two periods (2013-2015; 2019-2021) had each one good fungal season with rich fruitification, and this is considered altogether to give a fairly complete picture of the fungal community in the calcareous Tilia forest on the given localities and provides a good base-line for further monitoring. Altogether 183 monitoring species were recorded with fruitbodies 2013-2021. Monitoring species include (i) habitat-specific calcareous Tilia forest species (94 species recorded), and (ii) other, redlisted soil-dwelling species which occur more sporadically in the lime forests (89 species). The 94 habitat-specific species represents the core of the monitoring, since these have (most of) their populations within this monitored forest type. Of the 94 recorded Tilia forest species, 78 threatened are included (7 critically endangered; 40 endangered), including 7 Norwegian responsibility species included in the project Threatened Nature. For instance, our responsibility species Cortinarius osloensis is recorded in 6 monitoring localities. There are few if any other monitoring programmes covering this many threatened species and national responsibility species within a representative monitoring network. Our program now includes >90% of the known calcareous lime forest species in Norway. In the most species-rich localities >50 monitoring species are recorded. Two pilot studies on fungal environmental DNA from soil samples were performed as supplementary monitoring methods to traditional fruitbody surveillance: The first was performed in 2019 with e-DNA from 22 localities and showed high similarity in species records as compared to fungal fruitbody surveillance. However, the e-DNA monitoring showed a number of species from new localities, including rare national responsibility species. The second pilot study of 2021 an-alysed e-DNA from soil collected from a dense 18 x 18 m grid from 2 localities on Bygdøy. A remarkably high number of species were found within the studied grid. This might indicate that the method is “over-sensitive”, capturing traces of inactive mycelia or spores. Furthermore, this method captured also more species with larger, probably active mycelia, which have not fruited in 2013-2021. A clear advantage with e-DNA sampling methods is that they capture mycelia-occurrences during seasons of with reduced or no fungal fruitification. Traditional fruitbody surveys are seemingly most suitable for monitoring quantitative population data. E-DNA can contribute to quantitative data by sampling a high number of points in dense grids, but at present the method is rather costly as one need to analyse many such grids (relevées) on every locality. However, it is proposed that future monitoring should be supplemented with e-DNA soil sampling during seasons with little or no fruitbody production.

Brandrud, T.E., Brandrud, M.K., Dima, B., Eng, S., Kauserud, H. & Thoen, E. 2021. Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Resultater fra pilotstudie med miljø-DNA fra jordprøver, samt fruktlegemeregistrering i andre overvåkingsomløp (år 2020). NINA Rapport 2013. Norsk institutt for naturforskning. I foreliggende rapport presenteres overvåkingsresultater fra (i) pilotstudie med bruk av miljø-DNA fra jordprøver i kalklindeskog samt (ii) fruktlegemeregistreringer 2020. Pilotstudie miljø-DNA: Det ble foretatt en innsamling av jordprøver (langs transekter) i 22 av overvåkingslokalitetene for kalklindeskogsopper i 2019. Foreløpig er det gjort en nærmere analyse av data for overvåkingsarter av slørsopper (Cortinarius), som dominerer materialet. Miljø-DNA studien i 2019 gav 33 overvåkingsarter av slørsopp (mot 70 arter totalt funnet i fruktlegemeregistreringer 2013-2019). Dette tilsvarer i grove trekk det som er registrert pr år i et «normalår» i fruktlegemeregistreringen. Overlapp mellom funn i miljø-DNA versus artsinventar pr. år i fruktlegemeregistreringene var nokså lik, med en litt større lokalitetsvis overlapp (gjerne 30-40%) mellom de ulike år med fruktlegemeregistrering, og en overlapp på gjerne 20-30% mellom miljø-DNA data og de enkelte fruktlegemeårene. De noe vanligere artene ble fanget opp godt, mens de aller sjeldneste artene ble fanget opp noe dårligere ved miljø-DNA-påvisning enn ved fruktlegemeregistrering. Miljø-DNA gav en del nye funn, særlig av arter med liten fruktlegemeproduksjon, og på enkelte lokaliteter der det har vært dårlig soppsesong gjennom flere år. For eksempel ble det gjort funn av lilla jordbærslørsopp C. suaveolens i Baneåsen, Bamble, og biri-slørsopp C. camptoros på Dronningberget, Bygdøy, der disse ikke er funnet med fruktlegemer siden 1980-tallet, lenge før start av overvåking. Den største fordelen med registrering fra miljø-DNA, er at man sannsynligvis vil kunne fange opp mange arter selv i sesonger med lite fruktifisering og for arter som ser ut til å fruktifisere sjelden, mens de største ulempene er at man ikke så godt fanger opp de aller sjeldneste artene samt ikke kan følge utvikling av hvert individ/fruktlegemegruppe påvist på bestemte registreringspunkter. På grunn av at man blander de ulike jordprøver i en samleprøve får man ikke informasjon om hvor på lokaliteten de ulike artene opptrer. Det konkluderes med at bruk av miljø-DNA fra jordprøver kan være et viktig supplement til overvåking av fruktlegemer, spesielt i (tørke)år med lite fruktifisering. Overvåking av fruktlegemer 2020: Dette utgjør andre året av tre registreringsår i 2. omløp av overvåkingsprogrammet for kalklindeskogsopper, på 30 tilfeldig utvalgte lokaliteter innenfor kalklindeskogsområdet I Oslofjord-Mjøsa-regionen. Året 2020 var det hittil dårligste året i soppovervåkingen i kalklindeskogen, og det ble registrert kun 40 overvåkingsarter i løpet av de to registreringsrundene. Det ble kun påvist fruktlegemer på 13 av de 31 overvåkingslokalitetene. Særlig på lokalitetene i Asker nord for Slemmestad var det sterk tørke i 2020, og her ble det ikke registrert noen overvåkingsarter. Av overvåkingsartene hadde mykorrhizasoppene dårligst soppsesong, mens det ble registrert noe mer av saprotrofer, og mest av parasollsoppslektene (Cystolepiota, Echinoderma, Lepiota). Det ble registrert kun én ny overvåkingsart; blek knipperidderhatt Lepista subconnexa (DD). Resultatene er presentert nærmere lokalitetsvis i kap. 5. Brandrud, T.E., Brandrud, M.K., Dima, B., Eng, S., Kauserud, H. & Thoen, E. 2021. National monitoring of calcareous lime forests and calcareous lime forest fungi. Results from e-DNA of soil samples and fruit body survey in the second period, (2020). NINA Report 2013. Norwegian Institute for Nature Research. Monitoring results from (i) a pilot study applying e-DNA (environmental DNA/metabarcoding) from soil samples in calcareous Tilia forests, and (ii) fruit body recording 2020 are presented. Pilot study e-DNA: Soils samples (along transects) were obtained from 22 of the monitoring sites for calcareous Tilia forest fungi in 2019. So far the data on monitoring species of the large genus Cortinarius are analyzed. The e-DNA study in 2019 gave 33 monitoring species of Cortinarius (compared to a total of 70 species based on fruitbody records 2013-2019). The number of spe-cies documented with e-DNA per locality was comparable with that found annually in fruit body monitoring. Overlap between the finds with e-DNA versus finds per year of fruit bodies was compared for each locality. A slightly higher overlap between the different years with fruit body records was found, usually being 30-40%, whereas the overlap between e-DNA data and the different years with fruitbody data was usually 20-30%. The more frequent species were well covered by the e-DNA data, whereas the rarest species were poorer covered by the e-DNA than by the fruitbody data. E-DNA gave a number of new records per site, especially of some species apparently having a low fruitbody production, and especially on some sites, where the fungal season had been bad for more years. For instance, Cortinarius suaveolens was found in e-DNA sequences from Baneåsen, Bamble, and Cortinarius camptoros from Dronningberget, Bygdøy, where these had not been observed with fruitbodies since 1980ties, long before the start of monitoring. The major advantages of applying e-DNA/metabarcoding are apparently that one will be able to capture (i) species which rarely fruits and (ii) generally more species also in (dry) seasons with little fruiting. The major disadvantages are apparently that (i) the rarest species are poorer captured, and (ii) data are normally pooled for the entire locality (due to mixed soil samples), and the development of each individual/group of fruit bodies will be difficult to follow. Its concluded that the use of e-DNA from soil samples could be a important supplement to monitoring of fruit bodies, especially in (drought) years with poor fructification.

Brandrud, T.E., Brandrud, M.K. og Dima, B. 2020. Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Resultater fra andre overvåkingsomløp, første år (2019). NINA Rapport 1793. Norsk institutt for naturforskning. Det første året av tre registreringsår i 2. omløp av overvåkingsprogram for kalklindeskogsopper er gjennomført, på 30 tilfeldig utvalgte lokaliteter innenfor kalklindeskogsområdet I Oslofjord-Mjøsa-regionen. År 2019 var et godt soppår i kalklindeskogen, og det ble registrert i alt 133 arter i løpet av de to registreringsrundene i september og begynnelsen av oktober. Sesongen var også spesiell, trolig pga. den ekstreme tørken i 2018, og det ble bl.a. registrert fruktifisering av 32 nye arter som ikke ble registrert på noen av overvåkingslokalitetene i første overvåkingsomløp 2013-2015. Dette vurderes som et viktig tilskudd til basiskunnskapen om de truete og nær truete kalklindeskogs-artenes forekomster på lokalitetene. Med tilskudd av funn i 2019 er det nå registrert mer enn 50 overvåkingsarter (dvs. spesialiserte kalklindeskogsarter og andre rødlistearter) på tre lokaliteter (Åsstranda NR, Porsgrunn; Høgen-heitunellen V, Bamble; Bøsnipa, Asker (Røyken). I den andre en del av skalaen, på de artsfattigste lokalitetene ble det også funnet et betydelig antall nye kalklindeskogsarter: I alt 28 av 31 lokaliteter har nå mer enn 14 overvåkingsarter registrert. Brandrud, T.E. og Brandrud, M.K. 2020. National monitoring of calcareous lime forests and calcareous lime forest fungi. Results from the first year of the second period, (2019). NINA Report 1793. Norwegian Institute for Nature Research. Results are reported from the first of three years of monitoring in the second period of a monitoring program for calcareous lime forest fungi, with records from 30 randomly selected sites within the calcareous lime forest area of the Oslofjord-Mjøsa region. The year 2019 was a good one for fruitbody production in the lime forests. Altogether 133 species were recorded during the two monitoring visits to every locality, in the course of September and beginning October. The season was special, probably due to the extreme drought in 2018. Altogether 32 monitoring species were found new to the localities; that is species that was not recorded during the first period of the monitoring program (2013-2015). The 2019 data we regard as a valuable supplement to the baseline study 2013-2015, with much additional data on the occurrences of threatened and nearly-threatened species in the sites, especially on thermophilic ones. With the new knowledge from 2019, more than fifty species are now known from the three richest localities each; (Åsstranda NR, Porsgrunn; Høgenheitunellen V, Bamble; Bøsnipa, Asker (Røyken). In the other end of the gradient, many of the most species-poor localities got a considerable addition of species in 2019: Altogether 28 of the 31 localities now have more than 14 monitoring species recorded each.

Brandrud, T. E., Evju, M., Blaalid, R. og Skarpaas, O. 2016. Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Resultat fra første overvåkingsomløp 2013−2015. - NINA Rapport 1297. 128 s. Et nasjonalt overvåkingsprogram for kalklindeskog (utvalgt naturtype) og kalklindeskogsopper ble igangsatt i 2013. Første omløp av overvåkingen ble gjennomført i 2013−15 og rapporteres her. Hovedmålsetningen med overvåkingen er å registrere endringer i populasjonene av de truete kalklindeskogsoppene (og andre rødlistesopper), og å registrere endringer i utbredelse og habitatkvaliteter i kalklindeskog som naturtype. I stedet for å overvåke én og én truet art, gir ansamlingen av spesialiserte arter i hotspot-habitatet kalklidenskog muligheter for å overvåke et helt sett med truete arter innenfor et avgrenset overvåkingsunivers. Et tilfeldig utvalg på 30 kalklindeskogslokaliteter er trukket ut for overvåking (20 store og 10 små). I tillegg inngår Dronningberget vest, Bygdøy, som en tilleggslokalitet, med tidsserier av kalklindeskogsopper siden 1979. Alle soppforekomster (individer + antall fruktlegemer pr. individ) er registrert to ganger pr. sesong i tre påfølgende år (2013−2014−2015). I tillegg er en rekke indikatorvariabler registrert på lokalitetsnivå (med vekt på variabler knyttet til skogtilstand og forekomst av lindeindivider), mens noen variabler (bl.a. mhp. jordsmonn) er skåret i registreringspunkter for soppfunn. Denne rapporten presenterer resultater fra første overvåkingsomløp 2013−2015. Dataene er i hovedsak sammenstilt og presentert lokalitetsvis, slik at rapporten skal kunne representere et oppslagsverk for grunnlagsdata over den enkelte lokalitet fra første omløp, som basis for videre overvåking. Disse overvåkingsdataene er også supplert med viktige data som foreligger herfra tidligere, inkludert en beskrivelse av hver lokalitet. Det første omløpet av overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper gir et godt grunnlag for å undersøke endringer over tid. Samtidig gir det forvaltningen viktig grunnleggende kunnskap om de utvalgte lokalitetene, skogens tilstand og det tilhørende artsmangfoldet. Ved gjennomføring av det planlagte andre omløpet av overvåkingen i 2019−21 vil vi få bedre kunnskap om status og utvikling for dette unike artsmangfoldet. Brandrud, T. E. , Evju, M., Blaalid, R. og Skarpaas, O. 2016. National monitoring of caclareous lime forests and calcareous lime forest fungi. Results from the first monitoring period 2013−2015. - NINA Report 1297. 128 pp. A national monitoring program for calcareous lime forests and calcareous lime forest fungi was initiated in 2013. The first period of this monitoring was carried out in 2013−15 and the results are presented in this report. The main objective of the monitoring is to record changes in the populations of the threatened calcareous lime forest speceis (and other red-listed fungi), but also to monitor changes in areal coverage and habitat quality in calcareous lime forest as a nature type. The concentration of strictly associated specialists in the hotspot-habitat calcareous lime forest provides opportunities to monitor a complete set of 50 threatened fungi within a well circumscribed monitoring universe. A representative subset of localities, encompassing 30 localities, of which 20 are large and 10 are small, has been randomly selected. In addition, the Dronningberget locality (Bygdøy) is included, being the most species rich locality for calcareous lime forest fungi known, and with annual data since 1979. All occurrences of fungi (individuals + number of fruit bodies) are recorded twice per season in three subsequent years (2013−2014−2015). Additionally, a number of indicator variables are recorded on the localities (focusing on variables linked to habitat quality and occurrence of lime trees). Linked to each fungi occurrence, variables related to soil and vegetation are recorded. In this report results from the first monitoring period 2013−2015 are presented. The data are mainly compiled and presented for each locality separately. As such, the report represents a reference work for baseline data for each locality, as a foundation for further monitoring. These data are complemented with important data from before the monitoring started, including a description of each locality. The first monitoring period of calcareous lime forests and calcareous lime forest fungi forms a solid foundation for investigating changes over time. At the same time it provides the management authorities with important basic knowledge of the selected localities, their ecological state and their associated biodiversity. By carrying out the planned second monitoring period 2019−21 our knowledge of the status and development of this unique diversity will be improved. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Bratli, H. 2016. Overvåking av rød skogfrue Cephalanthera rubra. Resultater fra perioden 2012-2015 – NINA Kortrapport 20. 25 s. Rød skogfrue er en sjelden sørøstlig art som i Norge finnes i et fåtall lokaliteter hovedsakelig i på vestsiden av Oslofjorden. Den er knyttet til kalkfuruskog, og arten står oppført som sterkt truet på Norsk Rødliste for 2015. Den ble utpekt som prioritert art i 2011, og det er utarbeidet handlingsplan for arten. Som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen ble det igangsatt et individbasert overvåkingsopplegg for rød skogfrue i 2008, der hensikten er å følge utviklingen for arten over tid i seks lokaliteter i Buskerud og Telemark. Denne rapporten presenterer resultater fra feltarbeidet i perioden 2012 til 2015 og summerer opp status for arten. I hver lokalitet er samtlige skudd med rød skogfrue ettersøkt. Alle skudd som tidligere har blitt observert (i perioden fra 2008 – 2011), er posisjonert ved bruk av håndholdt GPS, nummeret, og merket permanent. Livsstadium er notert som fertil, vegetativ, beitet, eller i dvale. For hvert skudd er egenskapene høyde på skuddet, lengde på blomsterstand, antall blomster, antall blad og lengde og bredde på lengste blad målt. Alle nye skudd som ble oppdaget under de årlige registreringene, er også posisjonert, merket og målt. Gjennom hele undersøkelsesperioden fra 2008 til 2015 er det i alt observert 329 skudd. Flest skudd er observert i Bjørkedokk i Nedre Eiker med i alt 164 skudd. To andre lokaliteter i Nedre Eiker er også undersøkt. Solbergfjell er den nest største lokaliteten med i alt 77 skudd, mens 18 skudd er talt opp i Sankt Hansberget. I Øvre Eiker teller lokaliteten Hamrefjell i alt 41 skudd. I Telemark, Kragerø inneholder lokaliteten Bjørneknuten 26 skudd, mens Kammerfossåsen er den minste lokaliteten med kun tre skudd. Av alle observasjoner av overjordsskudd i hele perioden har 52,5 % vært blomstrende skudd. Kun 4,7 % av alle overjordsskudd har blitt beitet. Antall år på rad et skudd har blomstret, er maksimalt åtte år i denne undersøkelsen. I 51,7 % av alle perioder med blomstring varte den i ett år. Blomstring to år på rad forekom i 21,6 % av tilfellene, tre år på rad i 12,5 % av tilfellene og fire år på rad i 6,9 % av tilfellene. Kun fire skudd har blomstret i alle åtte år på rad. Det lengste intervallet som er notert mellom år med blomstring for et skudd er seks år, men det vanligste for fertile skudd er å blomstre to år på rad. Dvale varte i ett år i 70,5 % av tilfellene, to år i 19,5 % av tilfellene, og tre år i 9,7 % av tilfellene. Kun i ett tilfelle er dvale på fire år observert. Antallet overjordsskudd, det vil si skudd som har vært enten fertile, vegetative eller beitet, har holdt seg nokså konstant fra 2008 til 2015. Det var en liten økning i antallet i 2010 og 2012. I Solbergfjell, som er fulgt i årene 2010 til 2015, kan anes en svak nedadgående tendens. Fordelingen mellom fertile og vegetative skudd har endret seg ved at antall vegetative skudd har økt, især i 2012 og 2013 for lokalitetene Bjørkedokk, St.Hansberget, Hamrefjell, Bjørneknuten og Kammerfossåsen, mens antallet fertile skudd har vist en nedadgående tendens. I Solbergfjell har det vært et jevnt avtagende antall fertile skudd fra 2011 til 2015, mens antallet vegetative skudd har økt. Antallet beitede skudd er lavt, som oftest under ti skudd totalt pr år. Antall skudd i dvale har økt gjennom undersøkelsesperioden. Et foreløpig ukjent antall av disse antas å være døde. Årlig har det vært en tilvekst på mellom 35 og 14 nye skudd. Det er velkjent at populasjoner med orkidéer kan variere mye over tid, og det er derfor nødvendig å følge populasjoner over lang tid for å få sikre holdepunkter for populasjonstrender. Foreløpig ser det ikke ut til å være store endringer i antallet skudd som enten er fertile, vegetative eller beitet, utover en dreining fra fertile til vegetative skudd. Bjørneknuten ser ut til å ha mest negativ utvikling av de undersøkte lokalitetene. Planlagte statistiske undersøkelser vil gi sikrere holdepunkter. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Blom, H. H., Gaarder, G., Ihlen, P. G., Jordal, J. B. & Evju, M. 2015. Fattig boreonemoral regnskog – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III. - NINA Rapport 1169. 97 s. Formålet med denne rapporten er å presentere arbeidet med delprosjekt Fattig boreonemoral regnskog i ARKO-prosjektet (Arealer for Rødlistearter – Kartlegging og Overvåking) fra 2012 til 2015. Rapporten omfatter karakterisering av habitatet, beskrivelse av utbredelse, artsmangfold, artsfakta for diagnostiske arter, geografisk variasjon, samt et forslag til overvåkingsprogram. Fattig boreonemoral regnskog defineres som et livsmiljø for oseaniske berg- og treboende arter, særlig moser og lav, knyttet til skog med høy, relativt stabil luftfuktighet i vintermilde områder. Hotspotet er klimatisk betinget, og definisjonsområdet er begrenset av 0 grader januar-middeltemperaturen i normalperioden i områder under 250 moh. fra Lindesnes til grensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Lokaliteter for kartlegging i ARKO-prosjektet ble valgt ut i kommuner der en har mangelfull kunnskap om forekomst av hotspotet og dets habitatspesifikke arter, ved hjelp av topografiske indikatorer på høy stabil luftfuktighet. Feltarbeidet ble koordinert med samtidige naturtypekartlegginger av regnskog på oppdrag av Miljødirektoratet/Fylkesmannen i Hordaland. I alt 59 lokaliteter ble feltundersøkt i ARKO-prosjektet, hvorav 56 kunne typifiseres som fattig boreonemoral regnskog basert på forekomst av habitatspesifikke arter. Gjennomsnittsstørrelsen på lokalitetene var 26,4 dekar, og de aller fleste områdene var mindre enn 50 dekar. Antallet habitatspesifikke arter varierte sterkt mellom lokalitetene med et gjennomsnitt på 2,14 rødlistearter og 2,64 andre kjennetegnende arter og tyngdepunktarter. Større lokaliteter var artsrikere enn små, og lokaliteter med forekomst av hassel var signifikant artsrikere enn lokaliteter uten dette treslaget. Vi tolker dette som en kombinert effekt av forekomst av treslaget som substrat og som en indikator på rikere skogsmark. En oversikt over rødlistearter og andre arter som er knyttet til hotspotet, ble satt opp etter gjennomgang av rødliste 2010, norsk og britisk litteratur og egen felterfaring. Disse artene ble systematisk kartlagt under feltarbeidet i prosjektet. En revidert liste over diagnostiske arter (kap. 4.6 Artsfakta) for hotspotet presenteres i rapporten. Mange av de habitatspesifikke artene for fattig boreonemoral regnskog er norske ansvarsarter. I alt 23 rødlistede mose- og lavarter, hvorav 14 er habitatspesifikke for hotspot-habitatet, ble registrert. I tillegg ble 21 andre kjennetegnende arter og tyngdepunktarter påvist. Seks lavarter og to mosearter ble funnet for første gang i Norge, hvorav sju også var nye for Norden. De fleste av disse antas å være habitatspesifikke for fattig boreonemoral regnskog. De viktigste livsmediene i fattig boreonemoral regnskog er berg og treslagene rogn, hassel og bjørk. Furu har mange forekomster av et fåtall kjennetegnende arter og tyngdepunktarter. De fleste habitatspesifikke artene er registrert på rogn og hassel, som er særlig viktige sett i forhold til det oftest beskjedne habitatarealet de utgjør på lokalitetene. Fordelingen av de ulike artene på treslag viser en gradient i sekvensen hassel-rogn-bjørk-furu, som gjenspeiler en gradient fra glatt næringsrik bark til ru næringsfattig bark. Mange av artene med mange funn på bjørk eller furu er også hyppig registrert på næringsfattige silikatberg. Kjerneområdene for fattig boreonemoral regnskog ligger på Sørvestlandet. Data fra Artskart viser at Hordaland fylke har desidert flest funn av kjennetegnende arter og tyngdepunktarter, og 96,2 % av disse er registrert i fylket. De treboende artene, som domineres av lav, har størst artsrikhet i kommuner i vintermilde områder nær kysten, mens for de steinboende artene, dominert av moser, er tyngdepunktet for artsrikhet forskjøvet mot nedbørsrikere kommuner øst og nord i definisjonsområdet. Den største trusselen mot artene i livsmiljøet fattig boreonemoral regnskog er algevekst på trær, i alle fall på kort sikt. Vår felterfaring tilsier en klart negativ sammenheng mellom forekomst av algevekst på trær og forekomst av habitatspesifikke arter. Arealutbygginger som større veganlegg og boligfelt, er andre viktige trusselfaktorer. Hogster av plantefelt i nærheten av arealer med hotspotet vil kunne endre lokalklimaet negativt for de habitatspesifikke artene. Det overordnede formålet med overvåking av hotspot fattig boreonemoral regnskog er å få oversikt over status og tidsutvikling av det realiserte habitatarealet og den økologiske tilstanden til forekomstene av fattig boreonemoral regnskog. I tillegg er det et sentralt formål å få oversikt over status og tidsutvikling for rødlistearter og andre arter knyttet til hotspot-habitatet. Vi har brukt data innsamlet i arbeidet med dokumentasjon av hotspot-habitatet og artene der som grunnlag for å vurdere utvalgsmetode, relevante overvåkingsindikatorer og registrering av disse indikatorene. Avgrensing av definisjonsområde, utvalgsmetoder for overvåkingslokaliteter, valg av indikatorvariabler og metoder for registrering av disse drøftes i kapittel 6 og opp-summeres i kapittel 7. Poor boreonemoral rainforests are defined as a habitat for oceanic rock- and tree-living lichens and bryophytes restricted to strongly humid forests in winter-mild areas. The hotspot distribution area in Norway is climatically limited to areas with mean January temperatures above 0°C situated below 250 m a.s.l. from Lindesnes in Vest-Agder county in the south to the border be-tween Møre and Romsdal and Sør-Trøndelag counties in the north. This report documents the work on poor boreonemoral rainforests carried out in the ARKO-project in the period 2012 to 2015. Localities for investigation were selected in municipalities where we have restricted knowledge of the habitat and the habitat specific species, by means of topographic indicators of high air humidity. The field work was coordinated with nature type mapping projects focusing on rain-forest habitats on assignment by the Norwegian Environment Agency. A total of 59 localities were investigated in the field of which 56 were classified as poor boreonemoral rainforests based on occurrence of habitat specialists. Most localities were smaller than 50 daa (mean 26.4 daa). The number of habitat specialists varied greatly between localities with mean number of 2.14 red-listed species and 2.64 of other habitat specific species. Larger localities were significantly richer in species than small ones and localities including hazel were significantly richer than localities without this tree species, probably both because hazel is an indicator of fertile soils and because it is a favorable habitat for many habitat specialists. A list of red-listed species and other lichens and bryophytes specific to poor boreonemoral rain-forests was prepared from analysis of the Norwegian Red list 2010, Norwegian and British literature and field experience of the ARKO co-workers. These species were systematically sur-veyed during field work. A revised list of diagnostic species of the hotspot is presented in Chapter 4.6. Many of the habitat specialists have been estimated to have more than 25% of their European population in Norway, thus emphasizing the international importance of these forests in Norway. A total of 23 red-listed bryophytes and lichens, including 14 habitat specialists, were registered during field work. In addition 21 other habitat specialists were found. Six lichens and two mosses were registered for the first time in Norway, all except one were also new to the Nordic countries. Most of these novelties are probably habitat specialists to poor boreonemoral rainforests in Norway. The most important substrates for species of poor boreonemoral rainforests are rock walls and the tree species downy birch, hazel and rowan. Pine has few but quite frequent habitat specialists. Rowan and hazel are especially important in relation to the often small habitat area they comprise in the forest stands. The distribution of habitat specialists on different tree species shows a gradient in the sequence hazel-rowan-birch-pine which is interpreted as a gradient from smooth rather nutrient-rich bark (hazel) via smooth intermediate bark (rowan, birch) to rough nutrient-poor bark (pine). Notably several of the species common on birch and pine also occur frequently on rock. The areas richest in habitat specialists are found in coastal and westernmost fjord areas in SW Norway. Data from Artskart, The Species Map Service at the Norwegian Biodiversity Information Centre, show that Hordaland is the richest county where 96.2% of the habitat specialists have been registered. The epiphytic species, dominated by lichen species, tend to have their center of species richness in winter-mild areas near the coast, whereas the epilithic species, dominated by bryophytes, tend to have species richness peaking in fjord areas with higher precipitation. Development of housing and infrastructure are the most likely factors to reduce habitat area in the future. Algae growth on trees inhibiting establishment and growth of lichens are the most serious threat to the habitat specialists of the hotspot and changes in microclimate conditions by felling of nearby planted stands of conifers may influence their populations negatively. The overall objective of the monitoring of the hotspot-habitat is to get an overview of the status and development of the number and the area of realized hotspot-habitat and the ecological condition of the occurrences of poor boreonemoral rainforest. Additionally, a central objective is to get an overview of the status and development of red-listed species and other habitat specific species. We have used data collected throughout the study period as a basis for assessing the sampling method, relevant monitoring indicators and recording of these indicators. Delineation of the definition area, methods for sampling of monitoring sites, selection of indicator vari-ables and methods for recording these are discussed in Chapter 6 and summarized in Chapter 7. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Strandenger er åpne gress- og urtedominerte vegetasjonstyper i fjæresonen. En gjennomgang av Rødlista for arter 2010 viste til sammen 120 rødlistearter som er registrert i strandenger, og det ble konkludert med at kortvokste strandenger er et viktig hotspot-habitat for flere organisme-grupper, særlig karplanter, biller og sommerfugler. Denne rapporten dokumenterer arbeidet med hotspot-habitatet strandenger i ARKO-prosjektet i perioden 2011 til 2015. De fleste rødlisteartene knyttet til strandengene har begrenset geografisk utbredelse og fore-kommer i hovedsak i de sørlige og sørøstligste delene av Norge. Strandenger i den boreonemo-rale sonen er vurdert til sterkt truet (EN) i Rødlista for naturtyper. Gjengroing som følge av opphør av beite er en særlig aktuell trussel, i tillegg til generelt arealpress. Hotspot-habitatet strand-enger, slik det omtales i denne rapporten, er avgrenset til strandenger fra Østfold til Rogaland. Arbeidet har fokusert på å framskaffe økt kunnskap om gjenværende arealer, tilstand for disse og aktuelle trusler, å øke kunnskapen om artsinventaret i arealene, spesielt om grad av klumping av rødlistearter på enkeltlokaliteter, å teste ut metoder for kartlegging og overvåking av hotspot-habitatet, karplanter og invertebrater, samt å utvikle et overvåkingsopplegg for hotspot-habitatene og artene der. Tre tilnærminger for utvalg av områder for kartlegging og utprøving av overvåkingsmetodikk ble brukt. Vi har oppsøkt godt kjente, artsrike lokaliteter (subjektivt utvalg), et tilfeldig utvalg A-loka-liteter fra Naturbase (Naturbase-utvalg) og tilfeldig utvalgte 250 × 250 m-ruter langs kysten (til-feldig utvalg). Tilfeldig utvalg av lokaliteter gir oss grunnlag for å lage arealrepresentative esti-mater for hvor ofte strandenger forekommer, hvor stort areal de dekker og hvor ofte rødlistear-tene forekommer. Subjektivt utvalgte og Naturbase-lokaliteter gir et sammenligningsgrunnlag for å se hvor stor ansamling av rødlistearter vi finner på de antatt artsrikeste lokalitetene. I alt 117 lokaliteter ble kartlagt. Mellom 20−30 % av de tilfeldig kartlagte lokalitetene var registrert i Naturbase, men det samlete arealet av kortvokste strandenger er sannsynligvis betydelig mindre enn det som framkommer av Naturbase. Størrelsen på strandengene varierte regionalt, med relativt små lokaliteter lenger vest og på Sørlandskysten, og flere større lokaliteter i Østfold og Vestfold. Dette skyldes dels naturgitte forhold som landskap og topografi, men også at graden av utnyttelse av arealet er større på Sørlandskysten. Totalt 16 rødlistete karplanter ble registrert i de 117 polygonene. Rødlistete karplanter opptro sammen på strandenger både i Østfold, Vestfold, Telemark og i Agder, men graden av klumping av rødlistearter avtok mot vest, og rødlisteartsrike lokaliteter forekom mye sjeldnere i Agder og Rogaland enn i Østfold. Rødlisteartene forekom ofte i små strandengfragmenter. I alt 492 arter av biller ble registrert på totalt 15 lokaliteter. Antallet arter omfattet nesten 14 % av alle billearter påvist i Norge. Ni rødlistearter ble påvist, hvorav fire er klassifisert som sterkt truet (EN), fire arter er sårbare (VU) og én art er nær truet (NT). I tillegg var tre av artene nye for landet etter 2010. Resultatene viser at artssammensetningen av biller varierte mellom nærliggende lokaliteter, og ikke minst regionalt. For å bevare mangfoldet av arter på strandenger er det derfor nødvendig å bevare store, heterogene strandenglokaliteter, og sikre en geografisk fordeling av disse lokalitetene. Strandeng, hotspot-habitat, norsk rødliste, truete arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, insekter, biller, karplanter, Sør-Norge, Salt meadow, hotspot habitat, Norwegian redlist, threatened species, survey, monitoring, insects, beetles, vascular plants, South Norway Salt meadows are open grass- and herb-dominated vegetation types in the littoral zone. A review of the Red List of species in 2010 showed a total of 120 red-listed species registered in the meadows, and it was concluded that short-stature meadows are an important hotspot-habitat for several organism groups, especially vascular plants, beetles and butterflies. This report documents the work on the hotspot-habitat salt meadows in the ARKO-project in the period 2011 to 2015. Most red-listed species associated with salt meadows have limited geographic distribution and occur mainly in the southern and southeastern parts of Norway. Salt meadows in the boreonemorale zone are considered endangered (EN) in the Norwegian Red List of habitats. Regrowth due to cessation of grazing is a particularly relevant threat, in addition to the general area pressure. The hotspot-habitat salt meadows as treated in this report is limited to salt meadows from Østfold to Rogaland. The work has focused on acquiring greater knowledge about remaining areas, their current state and most important threats, to increase knowledge about the species occurring there, and especially how often red-listed species occur together, to test methods for surveying and monitoring of the hotspot-habitat, vascular plants and invertebrates, and to develop a monitoring program for the hotspot-habitat and its species. Three approaches for selection of areas for surveying and testing of monitoring methodology were applied. We visited well-known, species-rich localities (subjective sample), a random sample of A-localities from Naturbase (Naturbase sample) and randomly selected 250 × 250 mplots along the coast (random sample). A random sample of sites gives us a basis for making representative estimates of how often salt meadows occur, how large they are and how often red-listed species occur. Subjectively sampled and Naturbase-sites provide a basis of comparison to see how large accumulation of red-listed species we find on the most species-rich localities. In all, 117 sites were surveyed. Between 20−30% of the randomly sampled localities were registered in Naturbase, but the total area of short-statured salt meadows is likely to be significantly less than what is estimated in Naturbase. The size of the salt meadows varied regionally, with relatively small sites along the west and the south coast, and several large sites in Østfold and Vestfold. This is partly due to natural conditions, such as landscape and topography, but also that the degree of utilization of the coastal zone is a lot higher along the south coast. A total of 16 red-listed vascular plants were recorded in the 117 sites. Red-listed vascular plants occurred together in salt meadows both in Østfold, Vestfold, Telemark and Agder, but the degree of clumping of red-listed species decreased towards the west, and the red-list species rich localities occurred much less frequently in Agder and Rogaland than in Østfold. Red-listed species often occurred in small fragments of salt meadows. In all, 492 species of beetles were recorded on a total of 15 sites. The number of species comprised nearly 14% of all beetle species found in Norway. Nine red-listed species were identified, four of which are classified as endangered (EN), four species are vulnerable (VU) and one species is near threatened (NT). In addition, three species were new to Norway since 2010. The results show that the species composition of beetles varied both between neighboring localities and regionally. To preserve the diversity of species in salt meadows it is therefore necessary to preserve large, heterogeneous sites and ensure a geographical distribution of these sites. Human impact, such as house and infrastructure development and cultivation, has led to the loss of, or area reduction of, many salt meadows along the coast from Østfold to Rogaland. Cessation of grazing is an important threat to remaining areas. About 50% of previously grazed salt meadow area in our dataset was now ungrazed, and regrowth with tall-statured graminoids and in the long-term trees, will over time lead to a reduction of the area of short-statured salt meadows. Fertilizer and runoff from cropland impoverish biodiversity of the salt meadows. In addition, impact from cabins and outdoor activities is a major threat, especially against remaining small salt meadow fragments. The overall objective of the monitoring of the hotspot-habitat is to get an overview of the status and development of the number and the area of habitat occurrences, the ecological condition of the habitat, and the vascular plants related to the hotspot-habitat. In addition we recommend a separate module for monitoring of beetles on a selection of sites. We have used data collected throughout the study period as a basis for assessing the sampling method, relevant monitoring indicators and recording of these indicators. Selection of indicator variables and methods for recording these are described in Chapter 7. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Bratli, H., Evju, M. & Stabbetorp, O. E. 2015. Kalkberg – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III. – NINA Rapport 1171. 49 s. Hotspot-habitatet kalkberg er kalkrike bergvegger og bergknauser, som er naturlig åpne habitater uten jordsmonn med unntak av tynne jordlag i bergsprekker, på hyller og innunder overheng. Både loddrette bergvegger, knauser, skrånende og flate bergflater inngår. En gjennomgang av rødlisten fra 2010 viste at mange rødlistede lavarter og en del moser og sopp er knyttet til dette habitatet. Denne rapporten dokumenterer arbeidet med lav på kalkberg i ARKO-prosjektet i perioden 2012 til 2015. Analyser av herbarieinformasjon og artsobservasjoner hentet fra Artskart viste at det særlig er noen relativt godt avgrensede områder som har høyt mangfold av de rødlistede lavartene. Dette er på kambro-siluriske kalkrike bergarter i Oslofeltet, Grenlandsområdet, Indre Oslofjord, Ringerike, Mjøsregionen, samt Nord-Gudbrandsdalen med nærliggende områder med kontinentalt klima og kalkrike berg i dagen. Forekomst av kalkberg har imidlertid en mye videre utbredelse i Norge. De lavrike kalkbergene er særlig knyttet til kontinentale deler av landet i Sør-Norge, men forekomster finnes også i Nord-Norge. Analyser av Naturbase viste at kalkberg var mangelfullt fanget opp i dette datasettet. Naturtypen sørvendt berg og rasmark i Naturbase, som omfatter hotspot-habitatet, hadde en mye videre utbredelse og inneholdt mange forekomster som ikke var relevante for hotspot-habitatet kalkberg. Kalkberg opptrer ofte i finskala veksling med andre naturtyper, blant annet åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjord-området, og arbeidet med kalkberg i ARKO ble satt i gang som en utvidelse av arbeidet med dette habitatet. Kartlegging og utprøving av overvåkingsmetodikk ble derfor lagt til de samme polygonene som ble kartlagt i åpen grunnlendt kalkmark, og egenskapsdata derfra ble benyttet i analysene. I tillegg ble flere indikatorvariabler som anses for viktige for kalkberg registrert. Samlet for hele Norge omfatter hotspot-habitatet 59 rødlistede lavarter, hvorav 58 er truet (kategori sårbar, svært truet eller kritisk truet). Mange forekomster ligger utenfor definisjonsområdet til åpen grunnlendt kalkmark. Overvåking av kalkberg kan derfor ikke utføres som en del av dette hotspot-habitatet. I Indre Oslofjord ble en rekke nye forekomster av seks rødlistede kalkbergslav funnet i løpet av feltarbeidet. Nedbygging, gjengroing, slitasje og tråkkskader anses som de viktigste negative påvirkningsfaktorene. Viktige naturlige økologiske variabler er solinnstråling, helning, eksposisjon, bergartens kalkrikhet og struktur, og et relativt kontinentalt klima. Flest lokaliteter var relativt bratte, var vendt mot sørøst, sør eller sørvest og hadde høy solinnstråling. Det overordnede formålet med overvåking av hotspot-habitatet er å få oversikt over status og tidsutvikling for antallet og arealet av forekomster, den økologiske tilstanden til forekomstene og artene knyttet til hotspot-habitatet. Foreløpige forslag til et overvåkingsopplegg og skisse til videre arbeid med hotspot-habitatet kalkberg er beskrevet i kapittel 7. Bratli, H., Evju, M. & Stabbetorp, O. E. 2015. Calcareous rock – a hotspot-habitat. Final report from the third period of the ARKO project. – NINA Report 1171. 49 pp. A review of the Red List of species in 2010 showed that calcareous rocks are important hotspothabitats for red-listed species, especially lichens, but also some bryophytes and fungi. Calcareous rocks include rock outcrops, vertical rock walls, and shallow soil covered crevices and small ledges, that are dry and sun-exposed. This report documents the work on the hotspot-habitat calcareous rocks in the ARKO-project in the period 2012 to 2015. Analyses of herbarium records and observations from the Norwegian species information system Artskart showed that some distinctly delimited geographical areas contain a large part of the total diversity of red listed lichens confined to this habitat. The areas are situated at Cambrian to Silurian sedimentary, calcareous rocks in the Oslo rift, in Grenland, Inner Oslofjord, Ringerike, the lake Mjøsa region, the northern part of Gudbrandsdalen and including nearby areas with a continental climate. Calcareous rocks are found in many districts throughout Norway, but the hostpot-habitat is confined to areas with a continental climate in South-Norway, with scattered localities extending to the northern part of Norway. Calcareous rock habitats are often found as small scale patches together with other treeless nature types, such as dry calcareous grasslands and semi-natural grasslands. Surveying and testing of monitoring methodology was carried out in the same localities as for the hotspot-habitat dry calcareous grasslands. The same date set of indicator variables was used, and additional ecological variables targeted at red-listed lichens growing on calcareous rocks were included. A list of all red-listed species growing on calcareous rock habitats in Norway was prepared. The list includes 59 species of which 58 were threatened (VU, EN, CR), and only one species was near threatened (NT). The distribution patterns of these species are wider than the distribution of the dry calcareous grassland hotspot-habitat, implying that monitoring of the calcareous rock must include a wider geographical area than the Oslofjord area. In the Inner Oslofjord, several new localities were discovered for six red-listed lichens during the survey of 70 localities. Human impact, such as building and infrastructure construction and limestone quarries, has led to the loss and reduction of area, many localities with calcareous rocks. Tree and shrub encroachment following abandonment and cessation of grazing is an important threat to the lichen flora due to reduced insolation. On the other hand, overgrazing and trampling from livestock, especially goats, result in destroyed habitats and lichen communities. In addition, the lichens are susceptible to outdoor activities and abrasion from trampling. Important ecological variables were solar insolation, aspect and slope of the habitat. Most localities were fairly steep and facing southeast, south or southwest. The bedrock structure and resistance to weathering are also important factors, in addition to a continental climate. The overall objective of the monitoring of the hotspot-habitat is to get an overview of the status and development of the number and the area of habitat occurrences, the ecological condition of the habitat, and the red-listed lichen species related to the hotspot-habitat. Preliminary assessment of sampling methods, relevant monitoring indicators and recording of these indicators and suggestions for further development are proposed. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Brandrud, T. E., Evju, M. & Skarpaas, O. 2014. Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Beskrivelse av overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet. - NINA Rapport 1057. 37 s. Et nasjonalt overvåkingsprogram for kalklindeskog (utvalgt naturtype) og kalklindeskogsopper ble igangsatt i 2013 og er nærmere beskrevet i foreliggende rapport. Kalklindeskog defineres som kalkskogsmark dominert av lind og hassel/eik. Naturtypen er godt kartlagt og forekommer på et begrenset antall av ofte svært små lokaliteter i Oslofjordsdistriktet, med utposter ved Eikeren-Tyrifjorden-Mjøsa. Internasjonalt er dette en ytterst sjelden naturtype, med tyngdepunkt i SØ Norge. Kalklindeskog er et hotspot-habitat som huser 50 sterkt spesialiserte, truete kalklindeskogsopper som er knyttet sterkt til denne naturtypen. Hovedmålsettingen med overvåkingen er å registrere endringer i populasjonene av de truete kalklindeskogsoppene (og andre rødlistesopper), dernest å registrere endringer i utbredelse og tilstand/habitatkvaliteter i kalklindeskog som naturtype. Istedenfor å overvåke én og én truet art, gir ansamlingen av spesialiserte arter i hotspot-habitatet kalklindeskog muligheter for å overvåke et helt sett med truete arter innenfor et avgrenset overvåkingsunivers (definisjonsområde). Definisjonsområdet er her hele utbredelsesområdet av kalklindeskog (innenfor kalkområdet Oslofeltet; fra Bamble til Biri). Et representativt utvalg av lokaliteter er foretatt ved tilfeldig uttrekk av kjente lokaliteter. I alt 30 overvåkingslokaliteter er trukket ut; herunder 10 noe større, særlig rike lokaliteter med potensial for mange kalklindeskogsopper (trukket fra 20 kjente store), og 20 små til fragmentariske lokaliteter (trukket fra 85 kjente). I tillegg inngår Dronningberget (Bygdøy), som er den rikeste lokaliteten vi kjenner for kalklindeskogsopper, og hvor soppregistreringer har blitt gjennomført i 29 år. Valg av overvåkingsindikatorer og design for registrering av indikatorvariablene er nærmere beskrevet i rapporten. Variablene inkluderer punktregistreringer knyttet til registrering av soppindivider, samt variabler som registreres lokalitetsvis. Overvåkingen av kalklindeskogsopper foregår ved fruktlegeme/individ-registering i to feltrunder pr. sesong over tre år, med påfølgende tre års pause til neste overvåkingsomløp. Overvåkingsindikatorer og tilhørende variabler knyttet til areal og tilstand for kalklindeskog registreres en gang i løpet av et overvåkingsomløp. En kortversjon av overvåkingsopplegget beskrives i egen boks i kap. 3. De 31 overvåkingslokalitetene og deres habitat-kvaliteter samt kjente forekomster av kalklindeskogsopper er nærmere beskrevet i Vedlegg 2. Brandrud, T. E., Evju, M. & Skarpaas, O. 2014. National monitoring of calcareous lime forests and calcareous lime forest fungi in Norway. Description of a monitoring method developed in the ARKO project. - NINA Report 1057. 37 pp. A national program for monitoring of calcareous lime forests and calcareous lime forest fungi was initiated in 2013 and is described in the present report. Calcareous lime forests are shallow-soil limestone forests dominated by small-leaved lime (Tilia cordata) and Corylus avellana/Quercus spp. The nature type is well-surveyed and occurs in a limited number of often very small localities in a limited area of SE Norway (mainly the Oslofjord district). Internationally, this is a very rare nature type, with its core area in SE Norway. Calcareous lime forest is a hotspot-habitat housing 50 strictly specialized, threatened calcareous lime forest fungi. The main objective of the monitoring is to record changes in the populations of the threatened calcareous lime forest species (and other red-listed fungi), but also to monitor changes in areal coverage and habitat quality in calcareous lime forest as a nature type. The concentration of strictly associated specialists in the hotspot-habitat calcareous lime forest provides opportunities to monitor a complete set of 50 threatened fungi within a well circumscribed monitoring universe. The monitoring universe/definition area in this case comprises the entire distributional area of calcareous lime forests in Norway, i.e. the Oslofjord district including outposts north to lake Mjøsa. A representative subset of localities has been drawn randomly. Altogether 30 monitoring localities have been selected, including 10 comparatively large, very rich sites with a potential for many calcareous lime forest fungi (drawn randomly from 20 known large sites), and 20 small and more fragmented sites (drawn randomly from the remaining 85 known sites). In addition, the Dronningberget locality (Bygdøy) is included, being the most species rich locality for calcareous lime forest fungi known, and with data from 29 years of surveying. The selection of monitoring indicators and design for scoring of indicator variables is described in detail in the report. The variables include data from each micro-site of a fungal individual, as well as variables representing the entire stand/locality. The monitoring of calcareous lime forest fungi includes recording of carpophores/individuals two times per season, and over three seasons (with three subsequent seasons without monitoring). Indicators and variables related to area and habitat qualities of calcareous lime forest itself will be recorded only once per three year. A short-version of the monitoring design is described in a separate Box in chapter 3. The 31 monitoring sites, their habitat-qualities as well as their known occurrences of calcareous lime forest fungi are described in more detail in Appendix 2. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Ødegaard, F., Hanssen, O., Sverdrup-Thygeson, A. 2011. Dyremøkk – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II – NINA Rapport 715. 42 s. Denne rapporten omhandler prosjektet ”Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking” (ARKO), som er en del av Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Denne rapporten gjelder hotspot-habitatet dyremøkk og mangfoldet av insekter knyttet til husdyrmøkk. Dyremøkk utgjør karakteristiske elementer på beitemark, og er et svært viktig livsmiljø for mange insektarter. Det er særlig ugjødslete naturbeitemarker, samt sanddynemark og strandenger i kystnære strøk i lavlandet på Øst- og Sørlandet som utgjør de viktigste naturtypene for rødlistete møkkbiller. Nesten halvparten av alle norske møkkbiller er på rødlista pga at de er svært sårbare ovenfor miljøendringer. Mange arter har derfor gått sterkt tilbake de siste 100 år som følge av endringer i landbrukspraksis. Det er observert 69 koprofage arter (møkklevende; her definert som møkkbiller og stumpbiller) i Norge, hvor hele 13 av artene er betraktet som regionalt utryddet (RE) på rødlista, dvs. at 20 % av dette artsmangfoldet trolig har forsvunnet fra Norge. Av de 56 gjenlevende koprofage artene, er 21 rødlistete. Kartlegging av møkkbiller og stumpbiller har foregått i seks atskilte områder i Norge: Vest- Agder (Lista), Oppland (Gudbrandsdalen), Telemark (Hjartdal og Kragerø), Akershus (Oslo og Bærum). Disse områdene er blant de antatt artsrikeste områdene mht antall rødlistearter som vi kjenner i Norge. Kartleggingen har gitt mye ny kunnskap om dagens utbredelse og rødlistestatus for koprofage arter. Totalt 10 rødlistete koprofage arter ble påvist. Flere av rødlisteartene som fortsatt antas å ha bestander hos oss er ikke påvist i prosjektet, og for mange av disse eksisterer det heller ikke nyere funn. Dette kan indikere at situasjonen for møkkbiller og stumpbiller i Norge er verre enn hva rødlista tilsier for flere arter, og høyst sannsynlig har de største endringene allerede skjedd for lang tid tilbake. Arealenes relative betydning for de tilstedeværende rødlisteartene er svært ulik. Etter 1980 er det kun Lista-området, Oslofjorden og Gudbrandsdalen som har dokumenterte funn av flere rødlistearter, men det kan ikke utelukkes at flere dalstrøk på Østlandet kan være aktuelle. Det er særlig endringer i landskapsstrukturen og dyreholdet på større skala som er avgjørende for den geografiske fordelingen av rødlistearter. Opplegg for overvåking av møkkbillefaunaen på samfunnsnivå bør foregå innenfor utvalgte geografiske områder og naturtyper innenfor hotspot-regionen for artsgruppen. Overvåkingen bør samkjøres med det som vil foregå på naturbeitemark og sandområder med beite. Et utvalg av rødlistete møkkbiller som fortsatt har kjente bestander i Norge bør overvåkes på artsnivå. Dette gjelder Onthophagus nuchicornis, Onthophagus fracticornis, Aphodius ictericus, Aphodius paykulli og Aphodius sordidus. Gjennomføring av overvåking på artsnivå bør trolig gjøres i forbindelse med oppfølging av eventuelle handlingsplaner for slike arter.

Ødegaard, F., Sverdrup-Thygeson, A., Hansen, L.O., Hanssen, O. & Öberg, S. 2009. Kartlegging av invertebrater i fem hotspot-habitattyper. Nye norske arter og rødlistearter 2004-2008 - NINA Rapport 500. 102 s. I et kartleggingsprosjekt ledet av NINA, er det funnet i alt 72 arter som tidligere ikke er rapportert fra Norge. Artene er fordelt på fem ulike grupper av invertebrater. Prosjektet har fokusert på habitattyper som er ansett viktige for truete arter (hotspot-habitater): sandområder, hule, gamle eiker, gammelskog, naturbeitemark og grunnlendt baserik naturmark. Resultatene viser at hotspot-tilnærmingen er en kostnadseffektiv metode for kartlegging av rødlistede og uoppdagede norske arter. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Sverdrup-Thygeson, A., Brandrud, T.E., Bratli, H., Framstad, E., Gjershaug, J.O., Halvorsen, G., Pedersen, O., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F. 2008. Truete arter og ansvarsarter: Kriterier for prioritering i kartlegging og overvåking. – NINA Rapport 317. 96 s. Etter initiativ fra prosjektgruppa for "Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - trua arter" har NINA utredet kriterier for prioritering av truete arter og ansvarsarter for kartlegging og overvåking. Målsettingene har vært (1) å gi en oversikt over eksisterende overvåkingsprogrammer som dekker rødlistete arter og ansvarsarter, (2) å utarbeide kriterier for prioritering av terrestriske og limniske norske arter for kartlegging og overvåking, (3) å lage en liste over prioriterte arter, og (4) å anbefale kartleggings- og overvåkingsmetoder for disse prioriterte artene. Truete arter fanges i liten grad opp i dagens overvåkingsprogrammer, dels på grunn av svakt kunnskapsgrunnlag for mange av disse artene og dels fordi deres utbredelse, populasjonsdynamikk og habitatkrav gjør det vanskelig å utvikle gode og kostnadseffektive overvåkingsopplegg. Arealrepresentativ ekstensiv overvåking er lite egnet for rødlistearter med ujevn og fåtallig utbredelse. En del arter med spesifikke og velkjente habitatkrav og begrenset geografisk utbredelse kan forholdsvis effektivt dekkes ved intensiv overvåking av habitater med konsentrasjon av flere rødlistearter (hotspots). Ellers vil rødlistearter ofte måtte overvåkes som spesialobjekter med oppfølging av kjente bestander eller spesielle habitater. For mange arter vil også fortsatt kartlegging være påkrevet før kunnskap om artene er god nok til å utvikle holdbare overvåkingsopplegg. Så langt er det mest rødlistete fugler, noen pattedyr (bl.a. store rovdyr) og en del enkeltarter fra andre grupper som er dekket av pågående overvåking. Her har vi prioritert artene på den norske rødlista ut fra verdikriterier knyttet til artenes truethet i Norge (kategoriene CR, EN, VU), Norges internasjonale forpliktelser i forhold til artenes globale truethet og oppføring i Bern- og Bonn-konvensjonene, samt Norges andel av artenes globale bestand. Dessuten har vi rangert artene etter operasjonelle kriterier knyttet til vår kunnskap om artene, pågående overvåking av artene og antatte ressursbehov ved overvåking. Kriteriene fungerer ikke like godt for alle grupper. Noen grupper med mange arter (f.eks. sopp og invertebrater) har forholdsvis svakt kunnskapsgrunnlag og er ikke vurdert på global eller europeisk basis, slik at internasjonale kriterier ikke bidrar til å skille artene. Scoringen er av denne grunn ikke uten videre sammenlignbar mellom artsgrupper, og det er derfor utarbeidet lister med prioriterte arter for hver artsgruppe. For en stor andel av disse artene anbefales overvåking som spesialobjekter, dvs vanligvis ved oppfølging av kjente forekomster. I tillegg kan en del arter, spesielt av insekter, sopp, lav og til dels karplanter, følges opp ved intensivovervåking av konsentrasjoner av arter i hotspot-habitater: Kalkrike, tørre berg og enger for karplanter, lav og insekter, gamle/hule eiker for sopp, lav og insekter, og naturbeitemarker for sopp. For overvåking av enkeltarter er det identifisert 2-8 meget høyt prioriterte arter for de ulike artsgruppene. Norge, rødlista, rødlistete arter, truete arter, kartlegging, overvåking, ansvarsarter, Norway, Redlist, red-listed species, endangered species, survey, monitoring, species with national responsibility