Search

Det er mange barn og unge i Norge i dag som utvikler psykiske vansker. Helsefremmende skoler, som kjennetegnes ved høy trivsel og læringsmiljø, er nevnt som en av de viktigste forebyggende tiltakene (Major, et al., 2011). Formålet med denne masteroppgaven er å utforske lærernes forståelse av begrepet «resiliens», og hvordan de arbeider med elever for å fremme resiliensutvikling. Denne oppgaven undersøker samarbeidet med ledelsen og lærerkollegiet, samt skole-hjem samarbeid og flerprofesjonelt samarbeid, og hvilken påvirkning det har på lærernes arbeid med resiliensutvikling hos elever. På bakgrunn av dagens kontekst og egen interesse, er det utarbeidet en problemstilling: Hvordan kan læreren støtte elevens resiliensutvikling? Problemstillingen etterfølges av to forskningsspørsmål: 1. Hvordan arbeider læreren med individuelle faktorer som fremmer resiliensutvikling hos eleven? og 2. Hvordan kan systemene rundt eleven styrke hverandre for å fremme resiliensutvikling hos eleven? Resiliens er knyttet til prosesser som fører til en positiv utvikling selv om barn eller unge opplever risikosituasjoner som kan resultere med problematferd (Rutter, 2000). Denne oppgaven ser på beskyttelsesfaktorer som fremmer resiliensutvikling. Individuelle faktorer som styrker resiliensutvikling blir forankret i teorien om mestringstro (self-efficacy) utviklet av Banudra, Antonovskys teori om opplevelse av sammenheng (Sense og Coherence) og bestyrkningsteori (empowerment). Systemiske faktorer som fremmer resiliensutvikling ses i sammenheng med Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. Elevens mikro- og mesosystemer er koblet til lærerens samarbeid med ledelse og kollegiet, skole-hjem samarbeid og flerprofesjonelt samarbeid. For å besvare oppgaven, er det gjennomført tre kvalitative intervjuer. Informantene har følgende bakgrunn: en kontaktlærer, en spesialpedagog og en sosiallærer. Spørsmål har omhandlet lærernes forståelse av begrepet «resiliens», deres rolle i utvikling av resiliens hos elever, samarbeid med ledelsen og de øvrige ansatte på skolen, skole-hjem samarbeid og flerprofesjonelt samarbeid. Informantene viser til gode relasjoner, samtale og veiledning, og tilrettelagte oppgaver som viktige forebyggende faktorer. Videre viser informantene til at støtte fra ledelsen og teamsamarbeid påvirker deres motivasjon og mestringstro. Til slutt forteller informantene at et godt skole-hjem samarbeid er med på å styrke elevens opplevelse av sammenheng og motivasjon. There are many children and adolescents in Norway today who develop mental health problems. Health-promoting schools, which are characterized by level of well-being and a level of learning environment, are mentioned as one of the most important preventive measures (Major, et al., 2011). The purpose of this master's thesis is to examine teachers' understanding of the concept of «resilience», and how they work with students to promote resilience development. Furthermore, this thesis examines the collaboration with the school administrators and colleagues, as well as school-home collaboration and multi-professional collaboration, and what impact it has on teachers' work with resilience development in students. Based on the current context and self-interest, a question has been prepared: How can the teacher support the student's resilience development? Which is followed by research questions: 1. How does the teacher work with individual factors that promote resilience development in student and 2. How can the systems around student strengthen each other to promote resilience development in the student. Displaying resilience is linked to processes that lead to a positive development even if children or adolescent experience adversity that can lead to unwanted behaviour (Rutter, 2000). This thesis looks at protective factors that promote resilience development. Individual factors that strengthen resilience development are rooted in the theory of self-efficacy developed by Banudra, Antonovsky's theory of Sense and Coherence and empowerment theory. Systemic factors that promote resilience development are evident in connection with Bronfenbrenner's developmental ecological model. The student's micro- and mesosystems are connected to the teacher's collaboration with school administrators and the colleagues, school-home collaboration and multi-professional collaboration. To answer the question, three qualitative interviews were conducted. The informants have the following background: a teacher, a special needs educator and a social worker. All three informants work at school. Questions have concerned informants understanding of the concept of "resilience", their role in the development of resilience among students, collaboration with school administrators and colleagues, school-home collaboration, and multi-professional collaboration. The informants refer to good relationships with pupils, conversation and counselling, and facilitated tasks as important protective factors. Furthermore, the informants point out that support from the school administrators and colleagues affects their motivation and self-efficacy. Finally, the informants say that a good school-home collaboration helps to strengthen students Sense of Coherence and motivation.

Dette forskningsprosjektet er en masteroppgave knyttet til masterstudiet i Skolerettet utdanningsvitenskap med fagfordypning i spesialpedagogikk ved OsloMet Storbyuniversitetet. I dette studiet er hensikten å sette søkelys på den norske skolens arbeid med inkludering av flerspråklige elever i grunnskolen med utviklingshemming. Med flerspråklig elever, menes i denne sammenheng, barn av innvandrerforeldre med landbakgrunn fra Sør-Asia, og som har et annet morsmål enn norsk. Avhandlingen fokuserer på de kulturelle og språklige utfordringer knyttet til flerspråklige foreldres med den spesialpedagogiske tiltakskjeden i skolen, noe som lærere i det flerkulturelle Norge vil møte i sin praksis og følgelig bør inneha kompetanse om. Hittil har jeg funnet få studier som omhandler og anlegger et foreldreperspektiv på tematikken. Som en lærer med spesialpedagogisk bakgrunn er det viktig å kunne identifisere læringsbarrierer og muligheter. Denne kunnskapen omfatter også ulike kulturers forståelse og holdninger til både inkludering og utviklingshemming (Oslo Metropolitan University, 2019). Fokuset rettes mot hvordan flerspråklige foreldre til barn med utviklingshemming forstår, erfarer og opplever møte med den inkluderende skolen, og samarbeidet med lærere og spesialpedagoger vedrørende inkludering av egne barn. Grunnen til at jeg har tatt for meg flerspråklige foreldre som informanter, er for å fremheve betydningen av foreldres medvirkning i barns liv, spesielt når barnet et utviklingshemmet og flerspråklig. Funnene dette forskningsprosjektet har bidratt til er knyttet til følgende fem punkter: - Om overgangen fra barnehage til skolen - Forventninger om samarbeid knyttet til skolen - Informantenes erfaringer av samarbeid med skolen - Informantenes opplevelser av inkludering i det faglige- og sosiale fellesskapet - Hva som kjennetegner gode inkluderingspraksiser. Et av hovedfunnene intervjuene viste var at foreldrene hadde gode erfaringer vedrørende inkludering og samarbeid med barnehageinstitusjonen. Det som kommer frem etter gjennomført studie er at foreldrenes erfaringer av inkludering preges av både utfordrende og gode opplevelser. Flere plasser i dette forskningsprosjektet viser det seg at foreldrene ser på faglig- og sosial inkludering som betydningsfull for barnets skolelivskvalitet. Enkelte opplever samarbeidsrelasjonen med skolen som god, mens andre beskriver dette samarbeidet som utfordrende. Etter å ha sett ulike sider ved både et ressurs- og problemorientert «skole-hjem»-samarbeid, og de utfordringene og barrierene flerspråklige barn og familier kan møte i samarbeidet, betrakter jeg min flerspråklige bakgrunn som en særlig styrke med hensyn til å utføre en utforskende studie av fenomenet, men det er også noen forskningsmessige utfordringer som kommer frem underveis. This is a master`s degree thesis on special needs education at Oslo Metropolitan University 2021. Through the research I wanted to take a closer look at the work of the Norwegian school regarding inclusion of multilingual students with an intellectual and developmental disability in primary school. Multilingual students in this context, is defined as children of immigrant parents from South-Asia who have another mother tongue than Norwegian. This dissertation focuses on the cultural and the linguistic challenges faced by multilingual parents in the special needs education field in the school system. This is something teachers in the multicultural Norway will meet in their professions and thus needs to be competent on. At this point, there is not many studies present about the parent perspective on this subject. As a teacher with a special-needs educational background, it is essential to be able to identify teaching barriers and opportunities. This knowledge will also include different cultural understandings and attitudes towards inclusion and intellectual and developmental disabilities (Oslo Metropolitan University, 2019). The primary focus will be on how the multilingual parents of children with intellectual and developmental disabilities, understands and experience the inclusive school and the cooperation with the teachers and special educators regarding inclusion of their own child. The reason I have chosen multilingual parents as informants, is to highlight the importance of parents` inclusion in their child life, especially when the child has a disability and is multilingual. The following five main findings are prominent for the dissertation and answering the research questions: - About the transition from kindergarten to school. - Expectations about the co-operation with the school. - Experiences and lessons from the co-operation with the school. - The inclusion work of the school, with focus on the learning and social fellowships - Principles for valuable inclusion practices. One of the key findings from the interviews in this study, is that the parents had good experiences regarding inclusion and co-operation with the kindergarten. It also emerges from this dissertation that their experiences about inclusion is characterized by both challenges and good experiences. Several points in this thesis show that parents consider both learning and social fellowships as significant for the child’s school life. Some of the informants experienced a good co-operation with the school, but at the same time others describe this cooperation as challenging. After seeing different sider of both a resourceful and a problem oriented “school-home” - relation and the challenges and barriers multilingual children and their families often face, I consider my own multilingual background as a strength through which I can explore and research the phenomena thoroughly. In despite of all the advantages my background gives me, there might also be some challenges at times.

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Høgskolen i Innlandet, 2019. Norsk: Denne mastergradsoppgaven i tilpasset opplæring har hatt som mål å undersøke hvordan lærere som benytter hjemmebesøk som praksis opplever at dette gir innsikt i elevenes kunnskaps- og identitetsressurser og hvilken betydning de opplever at denne innsikten har for relasjonen mellom elev-lærer og elevens læring og situasjon på skolen. Undersøkelsen ble utført ved å benytte kvalitativt forskningsintervju av tre lærere som arbeidet ved to ulike skoler. Deres opplevelser danner det empiriske materialet for undersøkelsen. Dette materialet blir så søkt belyst ved hjelp av flere teoretiske perspektiver som Funds of Knowledge, Funds of Identity, betydningen av en god relasjon mellom lærer og elev, tilknytningsteori, selvbestemmelsesteori og skole-hjem-samarbeid. Undersøkelsen viser at hjemmebesøk som praksis er en meget god investering å gjøre for å etablere en god relasjon med barna. Hjemmebesøket gir en helt annen mulighet for å avdekke hvilke ressurser barna har, hva de har identitet i. Lærerne opplever at hjemmebesøk gir dem et helt annet utgangspunkt for relasjonsarbeidet i forbindelse med skolestart og de opplever at relasjonen som opprettes er av en dypere art. Dette er med på å gjøre lærerne til trygge tilknytningspersoner for elevene. Hjemmebesøk som praksis oppleves til å bidra til at elevene møter skolen på en tryggere måte i kraft av at relasjonen med læreren er etablert. Intervjupersonene føler at de ved å kartlegge elevenes ressurser har mer å spille på i arbeidet med å gjøre elevene gode. Hjemmebesøk oppleves til å bidra til at avstanden mellom skole og hjem blir mindre. Terskelen for at skolen tar kontakt med hjemmet og omvendt oppleves som lavere og hjemmebesøk oppleves som en viktig faktor for å etablere et godt skole-hjem-samarbeid. English: This thesis in adapted education seeks to investigate how teachers who facilitates homevisits experience how this helps them to tap into their students´funds of knowledge and funds of identity and how they feel this knowledge means for the student-teacher relation between and the student´s situation in school. The research was done by using a qualitative research interview of three teachers working at two separate schools. Their experiences are the empirical basis of this research. The empirical material is being analysed by applying several different theoretical perspectives as Funds of Knowledge, Funds of Identity, the importance of a good student-teacher relation, attachment theory, self-determination theory and school-home cooperation. The research reveals that teacher home visits is a very good investment for establishing an initial good relation with the children. The home visit opens up for a whole different approach in discovering what resources the children inhabits. Teachers feel that home visits gives them a better startingpoint for working with the relations to the children when they begin in school and they feel that the relation is of a more profound type. This in turn contributes to make the students attach to their teachers. The children seems safer when they start in school due to the relation that the teacher established with them in the home visit. The teachers interviewed in this research feels that by tapping into their students resources they get more information they can facilitate in making their students perform even better. The distance between the school and the student´s home seems to get smaller due to the teacher´s home visit. The threshold for the school to reach out to the student´s home and vice versa feels lower and the teacher home visit seems to be an important factor in establishing a good school-home-relationship.

Styringssignaler forteller tydelig hvordan samarbeidet mellom hjem og skole burde fungere. Men hvilke forventninger har egentlig foresatte til dette samarbeidet, og hvordan opplever de at det fungerer i praksis? Målsetningen med denne avhandlingen er å rette fokuset på foresatte, og hvordan de føler at skolen møter dem. Ved å gjennomføre kvalitative intervjuer har jeg undersøkt følgende problemstilling: ”Hvilke forventninger har foresatte til samarbeidet mellom hjem og skole, og hvordan opplever de at skolen møter disse?”. For å belyse problemstillingen er det benyttet teori og forskning som omhandler betydningen av samarbeidet mellom hjem og skole, samt styringssignaler som beskriver hvordan det i teorien skal gjennomføres. Jeg har intervjuet fire foresatte med barn på forskjellige skoler og klassetrinn. Resultatene av intervjuene, sett i lys av teorien, viser at de forventninger foresatte har til samarbeidet med skolen i stor grad samsvarer med de føringer styringssignaler legger. Foresattes erfaringer med samarbeidet når ikke helt opp til deres forventninger og ønsker, men de godtar det slik det er. Man kan komme langt med en åpen dialog, og ved å se på hverandre som likeverdige i samarbeidet.

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2015. Norsk: Temaet for oppgaven er skole-hjem-samarbeid når elever sliter med atferdsproblematikk. Dette vil bli belyst gjennom teoretiske perspektiver, samt intervjuer av personer med erfaring på området: skoleleder, lærer og foresatte. Det er viktig at foresatte til elever i grunnskolealder tar del i et samarbeid med skolen, dette for å gi barnet best mulig læring og utvikling. Offentlige styringsdokumenter legger føringer før samarbeidet, men når elever sliter med atferdsvansker er det som regel behov for ytterligere kontakt. Som lærer vil man oppleve elever med ulike typer atferdsproblemer, og det synes å være viktig å ha kunnskap om dette. Gjennom min studie kom det blant annet frem at foresatte til elever med atferdsvansker ofte befinner seg i en sårbar situasjon. Læreren må derfor møte de med anerkjennelse, ydmykhet og respekt. Samarbeidet bør bygge på gjensidige mål, og et felles ønske, om å gi eleven en bedre fremtid. Dessuten er det vesentlig for å kunne ta tak i og forebygge atferdsproblematikk. Ikke alle svarene i intervjuene var sammenfallende med teorien. Synet på felles regler og holdninger skiller seg blant annet ut. English: The theme of this thesis is home-school-collaboration when students are struggling with behavioral problems. This will be illuminated through theoretical perspectives, as well as interviews with individuals with experience in the field: rector, teacher and guardian. It is important that parents of pupils of primary school are taking part in a partnership with the school, in order to give their child the best possible learning and development. Government policy documents provide guidance for the joint, but when students are struggling with behavioral problems it is mostly a need for further contact. As a teacher will experience students with different types of behavioral problems. It seems to be important to have knowledge about this. Through the research I found the guardians of pupils with behavioral problems often find themselves in a vulnerable situation. Therefore the teacher must meet the recognition, humility and respect. The cooperation should be based on mutual goals and a shared desire, to give the student a better future. Moreover, it is essential to be able to grab and prevent behavior problems. Not every answers in the interviews was consistent with theory. Views on common rules and attitudes differ, among other things

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2015. Norsk: Dialog og medvirkning i hjem-skolesamarbeid er en masteroppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark 2015. Oppgavens hensikt er å belyse hvordan jeg kan legge til rette for at utviklingssamtalen blir en dialog der foreldrene medvirker i eget barns opplæring. Jeg har delt samtalen i to deler og skriver om den siste delen som foregår mellom de voksne. Oppgaven er basert på mitt arbeid som lærer i gjennomføringen av utviklingssamtaler våren 2015. Intensjonen er å gi et innblikk i hva som karakteriser dialogen, og jeg presenterer hva jeg har erfart og reflektert over i pendlingen mellom lærerrollen og den forskende læreren. Mitt empiriske materiale bygger på gjennomføringen av over tjue utviklingssamtaler, der 12 av samtalene er tatt lydopptak av og transkribert. I tillegg har jeg samtale- og refleksjonslogg fra alle samtalene. Materialet er analysert og tolket i lys av filosofene Axel Honneths syn på anerkjennelse i ulike sfærer og Hans-Georg Gadamers dialogforståelse og syn på forforståelsen som en forutsetning for å forstå. Videre bygger jeg på Pierre Bourdieus forståelse av makt og symbolsk vold og Ole-Petter Askheims forståelse av empowerment. Tilnærmingen i analysearbeidet har vært preget av den hermeneutiske sirkelens veksling fra helhet til del, til helhet for å forstå og Alvesson og Sköldbergs syn på refleksivitet. En konstant refleksjon har åpnet for nye forståelser og innsikter når jeg har forsøkt å se bak den spontane forståelsen ved å gi slipp på mine fordommer. I prosjektet har jeg vært opptatt av utviklingen av samtalene, og har derfor innført aksjoner for å endre på min gjennomføring i tråd med innsikter som har oppstått underveis. Undersøkelsen ga flere innsikter, og viste gjennomgående mange kjennetegn på anerkjennelse, dialog, empowerment og kommunikativ makt. Allikevel, noen samtaler bar delvis preg av det motsatte, og det skyldtes lærers mer vilkårlige tilnærming til at samtalepartnerne var ulike. Kommunikasjonsmønstre i samtalene viste at dialogen økte i tilfeller med mer tause samtalepartnerne, når lærer bekreftet foreldrenes første respons i stedet for å overta for eksempel forklaringen. English: Dialogue and home- school collaboration is a Master’s degree thesis in Adapted Education at Hedmark University College 2015. The intension of the thesis is to illustrate how I can facilitate a parents- teacher meeting where the dialogue enables the parents to contribute to the education of their child. I have divided the conversation into two parts and write about the second part, which takes place between the adults. The thesis is based on my work as a teacher carrying out parent- teacher meetings during the spring of 2015. The intension is to illustrate that which characterizes dialogue, and I present what I have experienced and reflected on based on my role as a teacher and my role as a research teacher. My empirical material is built upon carrying out more than twenty parent- teacher meetings, where twelve of these meetings have been recorded and transcribed. In addition I have a log reflecting on each conversation. The material is analysed in light of the philosophers Axel Honneth’s view on recognition in different areas and Hans-Georg Gadamer’s understanding of dialogue and view on understanding as a presupposition to understand. Further I build on Pierre Bourdieu’s understanding of power and symbolic force and Ole-Petter Askheim’s understanding of empowerment. The approach to the analytical work is characterized by the Hermeneutist circle moving from the whole to the part, to whole in order to understand, and Alvesson and Skölderg’s view of reflection. Continual reflection, trying to see beyond my immediate understanding and letting go of my prejudices has revealed new understanding and insight. During the project I have been occupied with developing the conversations, and therefore have applied methods to change my approach according to these new understandings. Research gave many insights, and showed generally many characteristics of recognition, dialogue, communication power and empowerment. However, some conversations partly indicated the opposite, because of the teacher’s arbitrary approach to the differences of the participants. The pattern of communication in the conversations showed that dialogue increased with the more reticent participants when the teacher confirmed the parent’s first response rather than intervening with an explanation.

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2013 Sammendrag: Temaet for denne oppgaven er skole-hjem-samarbeidet. Problemstillingen lyder som følger: «Hvordan kan man involvere foreldrene i utviklingssamtalen?» For å belyse problemstillingen blir det brukt teori og forskning som omhandler foreldrenes betydning for elevenes utvikling, betydningen av et godt skole-hjem-samarbeid, kjennetegn på en god utviklingssamtale, hvordan en får en god dialog og noe om elevsamtalen og tilbakemeldinger. I tillegg til teori vil det også bli presentert resultater fra egne intervjuer og observasjon. Det er blitt gjort intervjuer med en skoleleder og en kontaktlærer, i tillegg til at en utviklingssamtale har blitt observert. Resultatene av intervjuene og observasjonen, i lys av teorien, viser at det handler mye om å vise foreldrene at de blir tatt på alvor. Det vises at det er viktig at læreren gir foreldrene følelsen av at forholdet mellom dem er symmetrisk, og at begge parter samarbeider for å gi barnet det beste utgangspunktet for utvikling. For å skape dette symmetriske forholdet kan det kanskje være så enkelt som å følge den gyldne regel; vær mot andre, slik du vil at andre skal være mot deg. Summary: The theme for this thesis is school-home-collaboration. The problem reads: “how can we involve parents in the parent-teacher conference?”. To elucidate the problem, it is used theories and research concerning the parents importance for the students’ progress, the importance of a well-functioning school-home-collaboration, what characterizes a well-functioning parent-teacher conference, how to get a good dialogue and some about the student conference and feedback. In addition to the theories and research there will be presented results from my own interviews and observation. It has been done interviews with a principal and a teacher, in addition to an observation of a parent-teacher conference. The results of the interviews and the observation, in light of the theory, shows that it’s essential that the parents are taken seriously. It shows that it is important that the teacher gives the parents the feeling of a symmetrical relationship, and that both parties collaborate to give the child the best possible basis for development. To create this symmetrical relationship, it may be as simple as following the golden rule; do unto others as you would have them do unto you.

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2013 Sammendrag: Engasjerte og støttende foreldre øker elevenes læringsutbytte, og de aller fleste foreldre (over 90 %) har en positiv innstilling til skolen. De hjelper barna med leksene og spør barna hvordan de har hatt det på skolen. Når de hjelper barna sine er de en ekstra ressurs for skolen. Samtidig presterer norske elever dårligere på PISA-undersøkelsen enn andre OECD-land, mens kravet til leseferdigheter i samfunnet øker. Denne oppgaven handler om hvordan læreren kan bruke foreldreressursen i den grunnleggende leseopplæringen på 1. trinn. Vi har i dag bred kunnskap om hvordan vi kan skape et godt skole-hjem-samarbeid, og vi har stor kunnskap om hvordan barn lærer å lese, og om hvordan vi kan forebygge eventuelle lesevansker. Ved å inkludere og engasjere foreldrene, og gi dem anerkjennelse og kunnskap om leseopplæringen, kan kvaliteten på leseopplæringen øke. Summary: Parental involvement increases pupil achievement at school, and most parents (over 90 %) have a positive attitude towards school. They help their children with their homework and are interested in how their children’s day at school have been. When they help their children, they are a resource to the school. At the same time, Norwegian pupils are not achieving as good as other OECD countries on the PISA study, and the community’s demand for literacy increases. This paper is about how the teacher can utilize the parental resource when the children learn to read. Today we have a broad knowledge on how we can make good partnerships between home and school, and we have knowledge about how children learn to read and how to prevent learning disabilities. By including the parents and giving them acknowledgement and knowledge about how children learn to read, can the quality of the reading training increase.

Norsk: Denne rapporten omhandler tilpasset opplæring med fokus på elevvurdering og samarbeid hjem–skole. Vi har stilt følgende 3 forskningsspørsmål: 1. Hvordan forstås og praktiseres elevvurdering sett i relasjon til tilpasset opplæring? 2. Hvilken sammenheng kan det være mellom skolens samarbeid med elevenes foresatte og tilpasset opplæring? 3. Hvordan kan skolen utvikle gode vurderingskulturer? Vi har gjennomført to delprosjekter og involvert 4 skoler i undersøkelsen som hovedsakelig er kvalitativ. Feltarbeidet har omfattet en rekke ulike metoder som observasjon, intervju, lærerlogg og dokumentstudier. Den ene skolen, «Lund skole», er fulgt spesielt i en form for forskende partnerskap hvor ett av målene var å utvikle vurderingskulturen. Resultatene viser at de feste lærerne har et bevisst forhold til elevvurderingens sentrale betydning for tilpassing av opplæringen. Vi registrerte samtidig at det er stor spredning i forståelsen av begrepet elevvurdering. Elevenes egen medvirkning i vurderingen ble spesielt høyt verdsatt av lærerne i intervjuene, men i observasjonene var elevenes medvirkning i egenvurderingen ofte ikke så framtredende. Et slående inntrykk var også den store variasjonen vi observerte i vurderingshandlinger (et sentralt uttrykk i rapporten), men på alle skolene ble elevsamtalen sett som sentral. De intensjonene som ble presentert i skolens dokumenter, når det gjelder for eksempel hyppighet av elevsamtalen, ble ikke alltid overholdt. I de aller feste observerte samtalene virket det imidlertid som om situasjonen ble opplevd som god for elevene, og at de følte seg sett og ivaretatt. Når det gjelder skole–hjem-samarbeid, viste undersøkelsen at vurderinger av elevenes prestasjoner ofte ble brukt av lærerne som informasjon og tilbakemelding til de foresatte. Hvis vi ser våre funn i lys av begrepene verdi- og interessefellesskap/-konfikt, kan det synes som om mangel på gjensidig informasjon, kunnskap og tillit kan føre til konfikter snarere enn fellesskap. Lærerne ga uttrykk for noe usikkerhet i samarbeidet med foresatte fra språklige minoriteter, og de foresatte sa klart at de ønsket mer kunnskap om eget barn i skolen og hvilken vurderings- og undervisningspraksis skolen benyttet. Mangel på denne kunnskapen om skolen kan trolig være en årsak til at lærerne kan oppfatte dem som lite interesserte. På bakgrunn av dette kan det synes som om skolen i større grad bør arbeide med å gjøre undervisningens mål, innhold og vurderingspraksis mer eksplisitt for de foresatte, uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn. I arbeidet med å utvikle vurderingskulturen ved ’Lund skole’ framkom det tidlig i prosessen at synet på vurderingskulturen var sprikende i personalet. For å forankre arbeidet videre så vi det som avgjørende å etablere et forpliktende samarbeid med både ledelsen og de ansatte. Milepelplaner og tiltak ble derfor avklart i samarbeidsmøter mellom de involverte og høgskolen. Underveis ønsket lærerne selv påfyll av mer kompetanse når det gjelder gjennomføring av elevsamtalen samt hvordan de kunne styrke samarbeidet med minoritetsspråklige foresatte spesielt. Elevsamtalen ble viet spesiell fokus på en planleggingsdag, og både elevsamtalen og samarbeid med minoritetsspråklige ble defnert som skolens satsningsområder videre. Vi hadde før dette arbeidet som utgangspunkt at vurderingen kom først og tilpassingen etterpå. Dette er selvfølgelig fremdeles tilfelle i et «vurdering for læring»-perspektiv. I tillegg er utrykket «vurdering som læring» på sin plass når eleven aktivt medvirker i vurderingsprosessen. Alle aktørenes stemmer fremheves gjennom dialogen i vurderingshandlingen; vurderingen blir en form for tilpassing av opplæringen i seg selv. Vi er derfor så frimodige at vi introduserer et nytt begrep: Vurdering SOM tilpasset opplæring. Denne undersøkelsen er en del av et større prosjekt som heter tilpasset opplæring og pedagogisk praksis. Hensikten med paraplyprosjektet har vært å utvikle forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom pedagogisk innsats og elevenes faglige og sosiale utvikling (se Nordahl & Dobson, 2009). English: The topic of this research report is adapted education with a focus upon pupil assessment and school–home co-operation. Three research questions have been posed: 1. How is pupil assessment understood and practiced in relation to adapted education? 2. What is the connection between school co-operation with parents and adapted education? 3. How can the school develop a good assessment culture? We have carried two sub-projects and involved 4 schools in our research, which has mainly been of a qualitative character. Fieldwork has utilised a num- ber of methods, such as observation, interview, teacher log and document studies. One of the schools has followed by adopting a form of research partnership with the goal of developing an assessment culture. We found a wide and varied understanding of the concept pupil assessment. Teachers valued in particular pupil self-assessment, but in observations of classroom activity it was not so prevalent. A striking impression was the great variation in observed assessment actions (a central concept in the report). The pupil conversation was regarded as central in all the schools. The intentions presented in school policy documents, for example with reference to the frequency of the pupil conversation, were not realised. Nevertheless, in most of the observed conversations the activity was experienced as good for the pupils, and that they felt they were well looked after. With respect to the question of school-home co-operation we noted that teachers as information and feedback to parents often used the assessment of pupil performance. But at the same time, it appears that a lack of mutual information, knowledge and trust acts as a foundation for conficts, rather than a sharing of values and interests. Teachers expressed in particular uncertainty with respect to co-operation with minority language parents, and parents for their part clearly stated a desire for more knowledge about their own children in school and what kind assessment practice the school followed. A lack of this knowledge about the school and a feeling of impotence might well be a reason for a sense of passifcation and teachers regarding this as a lack of interest. Such fndings suggest that the school to a greater degree should work to make teaching goals, content and assessment practice more explicit for parents, irrespective of their linguistic and cultural background. In the development of the assessment culture at our selected school it quickly became apparent that staff had very different conceptions of assessment culture. To ensure that the process was anchored in the school organization co-operation with mutual obligation was agreed between teachers and the school’s management team. Pupils conversations were given a dedicated place in one of the school’s planning days, along with co-operation with minority language pupils they became policy focus areas for the school. When we embarked upon this research project we assumed as a point of departure that assessment came frst and adapted education afterwards. This of course the case in an assessment for learning perspective. In addition the expression assessment as learning is relevant when pupils actively participate in the assessment process. The voices of participant are prominent in the assessment action’s dialogue; assessment becomes a form of adaption of education in itself. We therefore take the step of proposing a new concept: assessment AS adapted education. This research belongs to part of a larger project called adapted Education and Educational Practice. The intention of the over-arching project has been to develop research-based knowledge about the relationship between educational resources and their role in the development of pupils subject knowledge and their social competence (see Nordahl & Dobson, 2009). Norges forskningsråd