Search

Slåttemark er en trua naturtype og har status kritisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlingsplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2021 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim og Victoria Stornes Moen i oppdrag av Statsforvalteren i Viken å registrere og eventuelt utforme skjøtselsplan for slåttemarka på Nedre Skåla, Eggedal i Sigdal kommune. Under feltarbeid i juli 2021 blei det avgrensa tre slåttemarkslokaliteter som tidligere ikke er registrert. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av disse kulturavhengige lokalitetene. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneier Yvonne Grundt.

Slåttemark er en trua naturtype og har status kritisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlingsplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2021 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim og Victoria Stornes Moen i oppdrag av Statsforvalteren i Viken å re-registrere og revidere skjøtselsplan fra 2016 for slåttemarka på Gunnhusvollen i Modum kommune. Under feltarbeidet i juli 2021 ble det gjort en oppsummering av seks års skjøtsel og tilstanden til engarealet. Denne reviderte skjøtselsplanen oppsummerer dette og gir videre restaurerings- og skjøtselsråd for årene framover. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneierne.

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Statsforvalteren i Møre og Romsdal fikk NIBIO i oppdrag å utforme skjøtselsplan for slåttemark på Røsta i Surnadal kommune. Det ble på lokaliteten registrert naturbeitemark med god tilstand.

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Statsforvalteren i Møre og Romsdal fikk NIBIO i oppdrag å utforme skjøtselsplan for slåttemark på Bæverfjordsetra i Surnadal kommune. Det ble på lokaliteten registrert naturbeitemark med stor verdi.

Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Nordstøya i Harstad kommune basert på en samlet vurdering av lokalitetens økologiske tilstand og verdi. Grunnlaget for disse verdiene ble fastlagt gjennom feltbefaring og intervjuer med grunneier og de som har beitedyr i området. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten. Vedlegg 3 og 4 går kort gjennom bosetningshistorie og tidligere arealbruk i området og den nordlige landsdelen ellers, med hovedvekt på utnyttelse av røsslyng til fôr.

NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne fikk i 2019 i oppdrag fra bruker Arve Ørsjødal og Malvik kommune ved jordbrukssjef Johan Forbord å utforme skjøtselsplanen for Volden øvre og nedre i Malvik kommune, Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med bruker og gir skjøtsels- og restaureringsråd for naturbeitemark. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort generell beskrivelse av naturtypen naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten. Som vedlegg finnes en beskrivelse av de verdifulle naturtypene som inngår i drifta (vedlegg 1). Den genererer i hovedsak informasjon rettet inn mot forvaltning, inkludert søkbare egenskaper for området i Miljødirektoratets naturbase.

Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlingsplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven...

Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Vågsøya i Ørlandet kommune basert på en samlet vurdering av lokalitetens økologiske tilstand og verdi. Grunnlaget for disse verdiene ble fastlagt gjennom feltbefaring og intervjuer med grunneier og de som har beitedyr i området. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.

Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Utsetøya i Hitra kommune basert på en samlet vurdering av lokalitetens økologiske tilstand og verdi. Grunnlaget for disse verdiene ble fastlagt gjennom feltbefaring og intervjuer med grunneier og de som har beitedyr i området. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.

Rapporten inneholder skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Elvadalen i Verran kommune. Lokaliteten innehar verdi A som følge av arealstørrelse og artsmangfold. Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.

NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne fikk i 2019 i oppdrag fra bruker Siv Kristin Fosli, og Malvik kommune ved jordbrukssjef Johan Forbord, å utforme skjøtselsplanen for Viken nedre naturbeitemark i Malvik kommune, Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen gir skjøtsels- og restaureringsråd for naturbeitemark. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort generell beskrivelse av naturtypen naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten. Som vedlegg finnes en beskrivelse av den verdifulle naturtypen som inngår i drifta (vedlegg 1). Den genererer i hovedsak informasjon rettet inn mot forvaltning, inkludert søkbare egenskaper for området i Miljødirektoratets naturbase.

Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlingsplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2020 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Viken å registrere og eventuelt utforme skjøtselsplan for slåttemarka på Søre Aaker, Geilo, Hol kommune. Under feltarbeid i juni 2020 blei det avgrensa en 19,5 daa, A-svært viktig slåttemarkslokalitet som tidligere ikke er registrert. Det blei også registrert og avgrensa en tilgrensende 27,8 daa stor hagemark, med verdi Bviktig. Hagemark er også en rødlistet naturtype og faller innenfor semi-naturlig eng med status VUsårbar. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av disse to kulturavhengige lokalitetene. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneier Elisabeth Aaker.

Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Torsøya i Vega kommune, basert på en samlet vurdering av lokalitetens økologiske tilstand og verdi. Grunnlaget for disse verdiene ble fastlagt gjennom feltbefaring og intervjuer med grunneier. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.

Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Svinøya i Vikna kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran over to vekstsesonger som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. brannflater i kystlyngheia, 3. beite. Resultatene viser at sitkagran re-etablerer seg forholdsvis tallrik første vekstsesong etter hogst med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. Andre vekstsesong reduseres overlevelsen til førsteårs-spirer betydelig. Helårsbeite fra rasen gammelnorsk sau ser ut til å være hovedårsaken til tilbakegangen for frøspirer mellom første og andre år. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer 10 m. fra hogstflata, mens tettheten var lavere ved avstand 3 og 20 m, og med mindre utslag mellom første og andre vekstsesong. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater beliggende 300 m. fra nærmeste hogstfelt.......

På oppdrag fra grunneier er det gjennomført kartlegging av naturtyper og utformet skjøtselsplan for kystlynghei i området Finnsetmoen (Gnr./Bnr. 17/101, 17/1, 17/20) i Nærøysund kommune. Det ble registrert kystlynghei med verdi B, men området som helhet opplever økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales restaurering med gjeninnførsel av lyngsviing og rydding av trær/busker i kystlyngheia. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker.

Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlisplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2019 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Viken å utforme skjøtselsplan for engarealene på Gunnessetra i Kongsberg kommune. I området blei det i 2017 avgrensa en A-svært viktig slåttemarkslokalitet (BN00117229). Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av denne lokaliteten med omkringliggende arealer.

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland fikk NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne, i 2018 i oppdrag å revidere skjøtselsplanen for slåttemarka på Breiosen i Bodø kommune. Det var da fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeidet. Det ble utført befaring i 2019. Skjøtselsplanen er utarbeidet i tett samarbeid med grunneier og bruker Nils P. Thommesen. Slåtteenga har verdi B.

Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Spornes i Raet nasjonalpark, Arendal kommune er utført på oppdrag fra Raet nasjonalparkstyre. Innen skjøtselsplanområdet er det pr mars 2020 totalt registrert 4 rødlista karplanter, en rødlista sopp, 30 rødlista insektsarter og 40 rødlista fugler. De siste tiårene har flere faginstanser meldt i fra om synkende registreringer av insekter og fugler som følge av at gjengroingen på Spornes nå har fått grundig fotfeste. Dette siste er bakgrunnen for at Raet nasjonalparkstyre i 2019 ønsket å få utarbeida en skjøtselsplan for kulturlandskapsverdiene i området. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for gjenåpning og skjøtsel av rullesteinsstranda inklusive rester av naturbeitemark, hagemark og restaurering av naturengareal til slåttemark.

Rapporten inneholder skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Saltvikberget i Inderøy kommune. Lokaliteten innehar verdi B som følge av arealstørrelse og artsmangfold. Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.

Naturtypen artsrik slåttemark er kritisk trua ifølge norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (un) med en viss beskyttelse gjennom lov om naturmangfold. NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne fikk i 2018 i oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag og grunneier/bruker Bjørn Grenne å utforme skjøtselsplanen for slåttemark for Brubakken i Levanger kommune. Det ble utført befaring i 2018. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for slåttemark for Brubakken. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med grunneier og bruker Bjørn Grenne.

Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlisplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2017 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Buskerud å starte en skjøtselsplanprosess samt å re-registrere engarealene på Rajehaugen i Kongsberg kommune. Det ble utført flere befaringer i 2017 og i 2018. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av den nordre slåttemarkslokaliteten fra Bøstullen til Øienstullen med blant annet store forekomster av søstermarihånd.

Denne rapporten presenterer revidert skjøtselsplan for slåttemark og skjøtselsplan for kystlynghei for Skutholmen samt for 9 tilhørende holmer beliggende i Fræna kommune, Møre- og Romsdal fylke. Dette er et oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for slåttemark og kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1, 3 og 4 som omhandler skjøtsel av slåttemark og kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for slåttemark og kystlyn

På oppdrag fra Leka kommune er det gjennomført kartlegging av naturtyper og utformet skjøtselsplan for kystlynghei på Westgård (Gnr./Bnr. 17/101, 17/1, 17/20) i Leka kommune. Det ble registrert kystlynghei med verdi A, men området som helhet opplever økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av beite, lyngsviing og rydding av trær/busker i kystlyngheia. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Området har i tillegg til kystlyngheia innslag av naturbeitemark, noe som gjør den godt egnet for helårsbeite med norsk utegangersau. Kystlyngheia utgjør også en landskapsverdi på Leka i form av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.

Rapporten er en revidering av skjøtselsplan for slåttemark på Mesøy 2018. Naturbeitemark er nå inkludert i planen og utgjør sammen med slåttemarka en felles plan for lokaliteten. Slåttemark med verdi B som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Naturbeitemark med fin hevd og artsmangfold, utløser verdi A grunnet størrelse. Mesøy har i tillegg en kulturlandskapsverdi i form av et tradisjonelt drevet gårdslandskap med slåttemarker, naturbeitemarker og utmarksbeite Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.

På oppdrag fra Fosnes kommune er det foretatt revidering av skjøtselsplan og oppfølging av skjøtselstiltak for perioden 2013-2018 på Brakstadøyene. Undersøkelsen viste at øyene har god hevd siste seks år og siden oppstart av skjøtselen i 2001, noe som har styrket vegetasjons-strukturen knyttet opp mot kystlynghei. Dette opprettholder og styrker verdi A (høyeste verdi). Brakstadøyene har også en sterk landskapsverdi da det i tillegg til kystlyngheia inngår naturbeitemark, strandeng, samt er et av få områder som har gjennomgått tilnærmet uavbrutt skjøtsel fram til i dag Sviflater fra 2013 viser fin revegetering med røsslyng fra frøspirer. Arten befinner seg i pioner fase med begynnende overgang mot byggfase og har blitt dominant i disse flatene, samtidig som krekling er fraværende. De eldste sviflatene fra 17 år tilbake viser røsslyng i bygg-/moden fase, som tilsier at rotasjonsperioden (tid mellom sviing på samme areal) antakelig bør ligge rundt 25 år. Det er viktig at lyngsviing i kombinasjon med beite videreføres, både for å ivareta den rødlistede naturtypen kystlynghei og opprettholde et godt helårsbeite for husdyrene.

Rapporten inneholder skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Mesøy i Meløy kommune. Lokaliteten innehar verdi B som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Mesøy har i tillegg en kulturlandskapsverdi i form av et tradisjonelt drevet gårdslandskap med slåttemarker, naturbeitemarker og utmarksbeite Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.

Denne rapporten beskriver skjøtselsplaner for slåttemark for Aunli og Øverli, Leksvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skjøtselsplanene er utarbeidet i samsvar med Handlingsplan for slåttemark på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. NIBIO, ved Synnøve Nordal Grenne, fikk i 2017 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag å revidere skjøtselsplanen for slåttemarka for Raudmyrdalen i Malvik kommune. Det var da fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeidet (2012). Skjøtselsplanen er utarbeidet etter skjøtselsplanmal for Handlingsplan for slåttemark og gjelder for slåttemark som utvalgt naturtype, UN. Innledningen i rapporten er hentet ut fra handlingsplanen for slåttemark, som angir en mal og retningslinjer for slåttemarker i Midt- Norge generelt, og er ikke forfattet av undertegnede for denne skjøtselsplanen. Spesiell del omhandler slåttemarkslokaliteten Raudmyrdalen. Slåttemarka har verdi B viktig.

Rapporten inneholder revidering av fire skjøtselsplaner for verdifulle slåttemarker på Flåøya i Sunndal kommune, Møre og Romsdal Fylke. Slåttemarkene er; BN00068533 Flåøya 1, BN00068532 Flåøya 2, BN00068530 Flåøya 3, BN00068531 Flåøya 4. Samtlige lokaliteter innehar artsrike slåttemarker med god hevd og verdi A. Slåttemarkene utgjør også habitat for rødlistearten stor bloddråpesvermer (EN – Sterkt truet). I tillegg opprettholder engene et kulturlandskap langs Sunndalsfjorden som gir en landskapsverdi. Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.

Kulturmark er en trua naturtype jf. norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen på tre avgrensa naturbeitemarker på Mo gård på Steinssletta i Hole kommune i august 2017. Det er også gjort funn av den prioriterte arten dragehode på en av lokalitetene. Lokalitetene har tidligere blitt registrert av en rekke andre kartleggere. Alle disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i januar 2018.

Kulturmark er en trua naturtype jf. Norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen på Saltstein på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2017. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Biofokus har tidligere avgrensa en verdifull naturbeitemarklokalitet innen skjøtselsplanområdet med verdi Bviktig. Denne verdien er fastholdt etter re-registrering i 2017, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten med tilhørende kantsoner vinteren 2017/2018.

For å kunne evaluere og ivareta skjøtselen av slåttemarka og kulturminnet Herlaugshaugen på best mulig måte ble lokaliteten rekartlagt 2018 og ny skjøtselsplan utformet, på oppdrag for Leka kommune. Undersøkelsen viste at skjøtsel på Herlaugshaugen gjennom siste 7 år har styrket vegetasjonsstruturen knyttet opp mot slåttemark. Dette har gitt en oppgradering fra verdi B til A (høyeste verdi). Konklusjonen er at utført skjøtsel siden oppstarten 2009 har hatt positiv effekt på vegetasjonsstrukturen for naturtypen, og anvendte skjøtselsmetoder kan anbefales videreført.

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. NIBIO, ved Synnøve Nordal Grenne, fikk i 2017 i oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag å revidere skjøtselsplanen for slåttemarka på Dølan i Malvik kommune. Det var da fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeidet (2012). Den reviderte skjøtselsplanen er utarbeidet etter skjøtselsplanmal for Handlingsplan for slåttemark og gjelder for slåttemark som utvalgt naturtype, UN. Innledningen i rapporten er hentet ut fra handlingsplanen for slåttemark, som angir en mal og retningslinjer for slåttemarker i Midt- Norge generelt, og er ikke forfattet av undertegnede for denne skjøtselsplanen. Spesiell del omhandler slåttemarkslokaliteten Dølan. Slåttemarka har verdi B- viktig.

Endrestøl, A. & Often, A. 2018. Kartlegging og forslag til skjøtselsplan for strandmaurløve, strandmurerbie, og strandtorn på Sandbakken, Jomfruland i Kragerø kommune. NINA Rapport 1550. Norsk institutt for naturforskning. Sandbakken på Jomfruland i Kragerø kommune har lenge vært anerkjent som en spesiell lokalitet med et spesielt artssamfunn av sjeldne og rødlistede karplanter og insekter knyttet til spesielt rik sanddynemark. I de seinere år er det også registrert flere tilsvarende, rødlistede sopparter her. Sandbakken ble vernet som naturreservat i 2006. Naturreservatet er senere opphevet, da området ble innlemmet i Jomfruland nasjonalpark i 2016. Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk i 2018 i oppdrag av styret for Jomfruland nasjonalpark å gjøre supplerende kartlegging av strandmaurløve Myrmeleon bore, strandmurerbie Osmia maritima og strandtorn Eryngium maritimum på Sandbakken, Jomfruland i Kragerø kommune, samt å utarbeide et forslag til skjøtselsplan for disse tre artene der. Sandbakken ble besøkt 13. juni 2018. I tillegg ble det gjort en liten supplerende undersøkelse 8. juli 2018. Alle individer av de over nevnte artene ble plottet ved hjelp av Qfield (for Android) og enkelte fotodokumentert. Det ble også utarbeidet en kryssliste av samtlige karplanter innenfor tidligere Sandbakken naturreservat. Hele 1230 fangstgroper av strandmaurløve ble registrert innenfor et område på omkring 7,6 daa. Noen delområder utmerker seg med svært høy tetthet av fangstgroper. Vi klarte ikke å påvise noen individer av strandmurerbie. Totalt påviste vi 21 individer av strandtorn innenfor området fra Øytangen (fra det inngjerdtede beitet) til og med Sandbakken. Helt generelt kan man si at tilstanden for strandmaurløve er meget god, tilstanden for strandmurerbie er ukjent, og tilstanden for strandtorn er dårlig. Vi anbefaler ingen konkrete tiltak for strandmaurløve på det nåværende tidspunkt, gitt at situasjonen for denne arten må anses som meget bra på Sandbakken. Derimot er det spesielt viktig å få avklart situasjonen for strandmurerbie, og gjort både tiltak for og kartlegging av, den arten. Tiltak for den vil trolig også gagne strandmaurløve. Vi anbefalinger også videre overvåking, ex-situ bevaring, samt habitatforbedrende tiltak (herunder luking rundt eksisterende planter) og utplanting av strandtorn. Vi anbefaler videre å overvåke gjengroingen av sanddynemarka. Spesielt viktig er det å bekjempe spredningen av fremmede arter, som rynkerose og balsampoppel, men også naturlige arter som osp. Endrestøl, A. & Often, A. 2018. Mapping and a proposed management plan for Myrmeleon bore, Osmia maritima and Eryngium maritimum at Sandbakken, Jomfruland in Kragerø municipality. NINA Report 1550. Norwegian Institute for Nature Research. Sandbakken at Jomfruland in Kragerø municipality has long been recognized as a special site with a special species community of rare and redlisted plants and insects, associated with the rich sand dune-sandy grassland habitats. Recently, also redlisted fungi have been documented from here. Sandbakken was protected as a nature reserve in 2006. The nature reserve was subsequently abolished when the area was incorporated into the Jomfruland National Park in 2016. The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) was commissioned by the board of Jomfruland National Park in 2018 to do supplementary mapping of two insects and one vascular plant; the antlion Myrmeleon bore, the bee Osmia maritima and the plant sea holly (seaside eryngo) Eryngium maritimum at Sandbakken, Jomfruland in Kragerø municipality and to suggest a management plan for these three species there. Sandbakken was visited on 13. June 2018. In addition, a small supplementary survey was conducted on 8. July 2018. All individuals of the above mentioned species were plotted using Qfield (for Android) and some individuals photo-documented. A list of all the vascular plants at the former Sandbakken nature reserve was also noted. A total of 1230 pits of Myrmeleon bore were recorded within an area of about 7.6 daa. Some sub-areas are characterized by very high density of pits. We were unable to find any individuals of Osmia maritima. In total, we detected 21 individuals of Eryngium maritimum in the area from Øytangen (south of the fence) to (including) Sandbakken. In general, it can be concluded that the condition for Myrmeleon bore is very good, the condition for Osmia maritima is unknown and the condition for Eryngium maritimum is poor. We do not recommend any concrete measures for Myrmeleon bore now, given that the situation for this species must be considered very good at Sandbakken. On the other hand, it is particularly important to clarify the situation for Osmia maritima and initiate both measures and surveys of that species. Measures for Osmia maritima will probably also benefit Myrmeleon bore. For Eryngium maritimum, we recommend further monitoring, ex-situ conservation, as well as habitat enhancing measures (including weeding around existing individuals) and supplementary planting of Eryngium maritimum. We further recommend monitoring the overgrowing of the beach meadow. It is particularly important to fight the spreading of alien species, such as Rosa rugosa and Populus balsamifera, but and natural species such as Populus tremula.

Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. NIBIO, ved Synnøve Nordal Grenne, fikk i 2017 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag å revidere skjøtselsplanen for slåttemarka på Sunndal vest i Stjørdal kommune. Det var da fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeidet (2012). Den reviderte skjøtselsplanen er utarbeidet etter skjøtselsplanmal for Handlingsplan for slåttemark og gjelder for slåttemark som utvalgt naturtype, UN. Innledningen i rapporten er hentet ut fra handlingsplanen for slåttemark, som angir en mal og retningslinjer for slåttemarker i Midt- Norge generelt, og er ikke forfattet av undertegnede for denne skjøtselsplanen. Spesiell del omhandler slåttemarkslokaliteten Sunndal vest. Slåttemarka har verdi A- svært viktig.

Denne rapporten inneholder ei revidert skjøtselsplan for slåttemarka på Fosshammer i Stjørdal kommune, Trøndelag. Skjøtselsplana er utarbeidet i samsvar med Handlingsplan for slåttemark på oppdrag fra Stjørdal kommune og Fylkesmannen i Trøndelag.

Kystlyngheia på Eiternes opplever ny skjøtselsaktivitet etter en brakkleggingsperiode fram til 2016. Av den grunn ble det gjennomført kartlegging av naturtyper, og tilhørende skjøtselsplan utformet for Storedøya. Det ble registrert kystlynghei med verdi B, og området som helhet opplever økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av beite, lyngsviing og rydding av trær/busker i kystlyngheia. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Området har i tillegg til kystlyngheia innslag av naturbeitemark, noe som gjør den godt egnet for helårsbeite med norsk utegangersau. Eiternes: Storedøya utgjør også en landskapsverdi for regionen i form av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.

Kystlyngheia på Eiternes opplever ny skjøtselsaktivitet etter en brakkleggingsperiode fram til 2016. Av den grunn ble det gjennomført kartlegging av naturtyper, og tilhørende skjøtselsplan utformet for området ved Sandvika. Det ble registrert kystlynghei med verdi B, og området som helhet opplever økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av beite, lyngsviing og rydding av trær/busker i kystlyngheia. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Området har i tillegg til kystlyngheia innslag av gammeleng og naturbeitemark, noe som gjør den godt egnet for helårsbeite med norsk utegangersau. Eiternes: Sandvika utgjør også en landskapsverdi for regionen i form av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.

Rapporten inneholder skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Austli i Namsskogan kommune. En endring av skjøtselen de senere år over til tradisjonell ekstensiv hevd har medført overvekt av slåttemarks-struktur i enga. Lokaliteten innehar nå verdi A som følge av arealstørrelse, antall utforminger og artsmangfold. Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.

Rapporten inneholder revidering av skjøtselsplan for verdifull slåttemark på Ytste-Skotet i Stordal kommune. Lokaliteten innehar verdi A som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Stedet har også høy kulturlandskapsverdi i form av et stort tradisjonelt drevet gårdslandskap med kulturminner, og utgjør sammen med Inste-Skotet og Me-Skotet det største komplekse hyllegårdslandskapet langs Storfjorden med sidearmer Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.

Øvre Ormelid med delar av Nedstestølen, Øvstestølen og tilliggjande utmarksareal vart vinteren 2017 utpeika som "nasjonalt utvald kulturlandskap i jordbruket" (UKL). Kulturlandskapselementa og kulturmarkstypane i nærområda er varierte med eit høgt biologisk mangfald. Naturenger og kulturenger på innmarka utgjer dei største areala. Kulturmiljøet er særprega med eit variert bygningsmiljø. Innmarksarealet til garden har eit høgt tal med dyrkingsspor. Øvre Ormelid er delt inn i 12 ulike restaurerings- og skjøtselsområde: 1) Tunet, 2) Dumpi, Flåten og Skallen (nedre del), 3) Teigane nedre, 4) Teigane øvre, 5) Plassen og Skallen (øvre del), 6) (Monsateigen, 7) Flåtakloi, 8) Gjerdene, 9) Grøsvaløa, 10) Nedstestølen, 11) Øvstestølen og 12) Dølavegen.

Rapporten inneholder revidering av tre skjøtselsplaner for verdifulle slåttemarker på Fremste Kilsti i Norddal kommune, Møre og Romsdal Fylke. Slåttemarkene er; 1. Eidsdal: Kilsti, Elveteigen. 2. Eidsdal: Kilsti, Elveteigen øvst. 3. Eidsdal: Kilsti, Rabbane. Samtlige lokaliteter innehar artsrike slåttemarker med god hevd og verdi A. Samtidig inngår de i et helhetlig kulturlandskap med både nedlagte og aktive fjell- og fjordgårder langs Storfjorden og har i tillegg til verdien av slåttemarka stor landskapsverdi. Det er avgjørende at den tradisjonelle ekstensive skjøtsel videreføres hvis man skal kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene. Reviderte skjøtselsplaner for slåttemark: Eidsdal, Fremste Kilsti. Norddal kommune, Møre og Romsdal fylke

Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Troningen i Åfjord kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran over to vekstsesonger som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. brannflater i kystlyngheia, 3. beite. Resultatene viser at sitkagran re-etablerer seg tallrik første vekstsesong etter hogst med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. Andre vekstsesong reduseres overlevelsen til førsteårs-spirer betydelig. Helårsbeite fra rasen gammelnorsk sau ser ut til å være hovedårsaken til tilbakegangen for frøspirer mellom første og andre år. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer nærmest hogstflata, mens tettheten avtar raskt videe utover, og med mindre utslag mellom første og andre vekstsesong. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater med høy brannintensitet fra ryddet kvistavfall i hogstfeltene...........

Rapporten inneholder revidering av to skjøtselsplaner for verdifull slåttemark i Sollia, Ørskog kommune; BN00079373 Vagsvika: Sollia, austre del og BN00079372 Vagsvika: Sollia – øvre Begge lokalitetene innehar verdi A som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Slåttemarkene utgjør også habitat for rødlistearten solblom (VU – Sårbar). Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.

Brandrud, T.E. 2018. Generallunden kalklindeskog. Skjøtselsplan. NINA Rapport 1526. Norsk institutt for naturforskning. Det er utarbeidet en naturfaglig skjøtselplan for kalklindeskogen i Generallunden på Ullern. Kal-klindeskog er en såkalt utvalgt naturtype, med en egen forskrift hjemlet i naturmangfoldloven. Kalklindeskogen er en truet naturtype, og forekomster som denne i Generallunden antas å være flere tusen år gamle. Kalklindeskogen er videre et hotspothabitat, dvs. lokaliteten huser en høy tetthet av rødlistede, spesialiserte arter knyttet til denne naturtypen, særlig av sopp. Det er regi-strert 11 slike spesialiserte og svært sjeldne, rødlistede kalklindeskogsopper i Generallunden. I alt 9 av disse er kategorisert som truete arter. Dette er sterkt kalkkrevende arter, og mange er lys- og varmekrevende, og vil etter alt å dømme være begunstiget av en relativt åpen skogstruk-tur. Lindeskogen i Generallunden har tidligere hatt en noe mer åpen struktur, og sannsynligvis tidvis en parkmessig skjøtsel. I de seinere tiår har det skjedd en fortetning/tilgroing av skogen. Det er et ønske fra Generallunden Sameie å bringe deres eiendom tilbake i en noe mer åpen fase, og dette er også forenlig med de biologiske behov for skjøtsel. Kalklindskogen foreslås inndelt i tre skjøtselsområder; skjøtselsområder 1-3, hvorav sone 1 og 2 foreslås skjøttet med målsetting om å re-etablere en noe mer åpen struktur, mens skjøtselsone 3 foreslås som et referanse område med fri utvikling (ingen skjøtsel). Det foreslås konkrete skjøtselstiltak for sone 1 og 2; fjerning av krattoppslag samt noen større trær, herunder helt fjerning av graninnslag (lind, eik, alm og ask spares), samt fremmedarter som kanadagullris, russekål, og busker/trær som gullregn, hagemispler, rødhyll og edelgran, samt fjerning av hageavfall. Dødved av lauvtrær og furu (grovere greiner og stammer) bør så langt som mulig bevares på stedet. Brandrud, T.E. 2018. Generallunden calcareous Tilia forest. Management plan. NINA Report 1526. Norwegian Institute for Nature Research. A management plan with emphasis on biological aspects for the calcareous Tilia forest at Gen-erallunden, Ullern is produced. Calcareous Tilia forest is a so-called selected nature type. It is regarded as threatened, and sites like Generallunden are considered to be several thousand years old. Calcareous Tilia forests are further defined as a hotspot-habitat, that is a habitat with a high density of red-listed, specialized species strictly associated with this nature type, in this case especially many habitat-specific fungi. Altogether 11 rare, red-listed calcareous Tilia forest fungi are so far recorded at Generallunden, including 9 threatened species. These are strictly calciphilous species, and many are favoured by much light and warm conditions, apparently preferring a rather open forest/woodland structure. The lime (Tilia) forest at Generallunden was formerly more open, with a more park-like structure. In recent decades the forest has become more dense. The owners of the northern part of the forest (Generallunden Sameie) want to re-establish this more open structure, and this is also in accordance with the biological needs for management It is proposed to divide the forest into three management zones, where zone 1 and 2 is proposed managed, with the aim of re-establishing a more open forest structure, whereas zone 3 is pro-posed as a reference area without any management measures. In zone 1 and 2 the following specific measures are proposed: removal of fast-growing thickets, removal of (all) spruce trees, removal of all invasive species such as Solidago canadensis, Bu-nias orientalis, including shrubs like Laburnum spp, Cotoneaster spp, Sambucus racemosa and Abies alba, as well as removal garden waist. Dead wood of deciduous trees and pines (coarse branches and downed logs) should not be removed.

På oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag ble det kartlagt viktige naturtyper med tilhørende skjøtselsplan for utvalgte områder på Linesøya i Åfjord kommune. Denne rapporten inneholder rekartlegging og skjøtselsplan for naturbeitemarka på lokaliteten Storknubben. Det ble registrert naturbeitemark verdi A. Enga opplever imidlertid økende trussel i form av tiltagende gjengroing med einer. Det anbefales videreføring av beite, samt restaurering med rydding/sviing av einerbusker. Dette vil opprettholde verdien av naturbeitemarka samtidig som fórressursene i enga øker. Naturbeitemarka på Linesøya inngår sammen med Stokkøya i et helhetlig gammelt kulturlandskappreget av kystjordbruk, med kystlynghei, naturbeitemarker og strandenger. Dette utløser også høy landskapsverdi for området.

Valderås i Melhus kommune er en gammel gård med kulturminner som synliggjør en driftshistorikk som strekker seg over flere tusen år. Kulturminnene ligger i naturbeitemarker, som ble kartlagt og verdisatt til Verdi B. I nyere tid hadde denne også partier med ljåslått fram til 1930, men slåttemarksstrukturen er i dag utgått. Naturbeitemarka har fra gammelt av en skjøtsel hvor enkelte bjørketrær får etablere seg og fungere som ly for dyra, for så å hogges ut ved vindfall/skader, noe som gir tendenser til Hagemark. Enga er i dag utsatt for økende trussel i form av gjengroing der stadig flere individer med bjørk og gran etablerer seg i beitemarka. Dette nødvendiggjør restaurering i form av hogst for å kunne bevare kulturminnene og naturtypen. Naturbeitemarka på Valderås framstår som en veldig viktig lokalitet i Melhus grunnet de mange fredete kulturminnene som er registrert i enga. Dette medfører at enga har høy verdi både når det gjelder arkeologi og kulturminner, rødlistet naturtype og kulturlandskap.

Langs bergfoten på Molde i Lærdal ligg eit samanhengjande område med store og varierte kulturlandskapsverdiar. Her finn ein spor etter langvarig hausting av naturressursane, både gjennom slått, husdyrbeite, lauvsank, emne- og nøttesank. Som eit resultat av denne aktiviteten har ein fått utforma ein mosaikk av semi-naturleg vegetasjon som slåttemarker, naturbeitemarker, hagemarker og haustingsskog. Utmarka på Molde er delt inn i 8 ulike restaurerings- og skjøtselsområde. For kvart av områda er det gitt ein del historisk informasjon, dagens tilstand og mål for skjøtselsarbeidet er skildra og aktuelle skjøtsels- og restaureringstiltak er føreslegne.

På oppdrag fra Nærøy kommune ble det kartlagt viktige naturtyper på Stor-Sandøya og de to mindre øyene Tjønnholman, og tilhørende skjøtselsplan utformet for videre skjøtsel av området. Det ble registrert kystlynghei verdi B, naturbeitemark verdi A og strandeng verdi B. Området som helhet opplever likevel en økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av lyngsviing i kystlyngheia i tillegg til dagens beite. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Stor-Sandøya har også en landskapsverdi for regionen bestående av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.

Skjøtselsplanen omhandlar gårdene på Ytre Drage, Indre- og Ytre Fure, som alle ligger innenfor det utvalgte, nasjonale kulturlandskapet i Selje kommune. Den setter fokus på verdier knyttet til enkelteiendommer og felles bruksareal og skisserer forslag til tiltak for å bevare disse. Hovedhensikten med foreslåtte skjøtselstiltak er å tydeliggjøre verdiene i landskapet, synliggjøre utfordringer og foreslå skjøtselstiltak for å sikre landskapet med ulike kulturspor slik det fremstår i dag og helst forsterke disse.