Search

INTRODUKSJON: Uoverensstemmelser er vanlig, spesielt ved bytte av omsorgsnivå, slik som ved innleggelse på sykehus. Mangelfull informasjon om pasientens legemiddelbruk ved innleggelse kan føre til alvorlige konsekvenser. Legemiddelsamstemming er en prosess hvor det etterstrebes å finne den mest korrekte listen over pasientens faktiske bruk av legemidler. HENSIKT: Hovedhensikten med denne studien var å kartlegge i hvilken grad den enkeltes pasients legemiddelliste, som registreres i pasientkurven ved innleggelse på sykehus, samstemmer med pasientens faktiske bruk av legemidler før innleggelse. Videre var det ønskelig å vurdere kortsiktig og langsiktig klinisk relevans av uoverensstemmelsene som ble avdekket. METODE: Pasienter ble inkludert fortløpende fra akuttgeriatrisk sengepost ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og fra akuttmottaket ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Legemiddelsamstemming ble gjennomført av masterstudent etter innleggelse. Uoverensstemmelser som ble avdekket mellom pasientkurven og pasientens faktiske bruk av legemidler ble vurdert for både kort- og langsiktig klinisk relevans i samarbeid med lege. RESULTAT: Totalt 70 pasienter ble inkludert i denne studien. Det ble avdekket minst én uoverensstemmelse hos 89% av pasientene (62 pasienter), og pasientene med uoverensstemmelser hadde i gjennomsnitt 3,8 uoverensstemmelser hver. Ved Ullevål ble 95% (kortsiktig) og 72% (langsiktig) av uoverensstemmelsene vurdert til å være av liten klinisk relevans. Mens ved Lovisenberg ble 72% (kortsiktig) og 42% (langsiktig) av uoverensstemmelsene vurdert til å være av liten klinisk relevans. KONKLUSJON: Denne studien avdekket at nærmere ni av ti pasienter hadde minst én uoverensstemmelse ved innleggelse på sykehus, og pasientene med uoverensstemmelser hadde i gjennomsnitt 3,8 uoverensstemmelser hver. Denne studien indikerer at det fortsatt er et behov for forbedring av rutinene for legemiddelsamstemming. Det blir derfor viktig at det fortsettes å forske på dette området, slik at opplæringen, kvaliteten og metoden for legemiddelsamstemming kan forbedres.

SK152

Background: Optimal staffing, in terms of numbers and competence, has been set as a prerequisite for the safe treatment of patients in hospitals. The high turnover of nurses leads to a continued loss of competence in several departments, which in turn puts these departments in a continual state of training and recruitment. Purpose: The purpose of this dissertation was to highlight key causes in regards to the lack of competence at hospitals. I wanted to discover the components that influence job satisfaction or unhappiness, and what creates motivation. What makes nurses quit their jobs on the ward, and why does it happen so often? I wanted to identify the factors behind why working on the ward leads to such a high turnover, and what impact this has on the leader. I also wanted to look into what the leader could do to prevent this from happening. Research: The research consists of 7 in-depth interviews with nurses who have left their position at the hospital ward. Method: This dissertation has been developed with qualitative research methods and semi-structured in-depth interviews. Results: The key causes leading to the nurses leaving their department were: challenges in terms of work hours, high workload, moving, career progression, dissatisfaction with staff policy, and wrong choice of career. Conclusion: Nurses quit due to both work-related and private issues. The ward is a preferred workplace for newly educated nurses due to high professionalism. It is important for the leader to be dynamic and visible. Bakgrunn: En optimal bemanning i både antall og kompetanse er gjerne blitt satt som en forutsetning for trygg behandling av pasienter i sykehus. Turnover blant sykepleiere fører til at flere avdelinger til stadighet er i en rekruttering- og opplæringsmodus Hensikt: Hensikten med oppgaven var å belyse viktige årsaker til kompetansemangel på sykehus. Jeg ville finne hvilke mekanismer som ligger til grunn for trivsel eller mistrivsel i jobben, og hva som skaper motivasjon og arbeidsglede? Jeg ønsket å finne ut hva som får sykepleierne til å ta beslutningen om å slutte i jobben på sengeposten, og jeg ønsket å identifisere hvilke faktorer ved selve sengeposten som gjør at dette skjer i så stor grad. Jeg ville se hvilken betydning det har for leder at sykepleiere forlater sengeposten, og hvilke tiltak leder kan gjøre for å hindre at dette skjer. Materiale: Materialet baserer seg på 7 dybdeintervju av sykepleiere som har sluttet i jobben sin som sykepleiere på sengepost på sykehus. Metode: Det er brukt kvalitativ forskningsmetode og semistrukturerte dybdeintervju. Resultater: De viktigste årsakene til at sykepleierne i denne studien sluttet på sine avdelinger, var utfordringer i forhold til arbeidstid, høy arbeidsbelastning, flytting, karriereløp, misnøye med personalpolitikk, og feil valg av yrke. Konklusjon: Sykepleiere slutter av både arbeidsrelaterte forhold og private forhold. Sengepost er et foretrukket arbeidssted for nyutdannede sykepleiere. En synlig, informativ og inspirerende leder som viser handlekraft er viktig for medarbeider. Masteroppgave i helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi (EVU) HELVID650 MATF-HEVID

Studien ønsker å styrke brukerstemmen i kunnskapsgrunnlaget knyttet til tvang i psykisk helsevern. Sentralt er brukernes opplevelse med tvang i psykisk helsevern, med fokus på både det som skjedde før tvangstiltaket, hva som skjedde underveis og hva som skjedde etterpå. Studien ønsker å bidra til økt kunnskap om brukeropplevelser knyttet til tvang og både peke på områder der det er behov for ytterligere forskning, samt forbedringsområder i psykiatriske sengeposter. Slik kunnskap kan igjen bidra til holdningsendringer og økt evne og vilje hos helsepersonell til å finne alternative løsninger til tvang.