Search

Utgangspunktet for masteravhandlingen min har vært problemstillingen "Hva sier læreplanene for KRLE-faget at elevene skal kunne om samisk kultur og religion etter 10. trinn, og i hvilken grad innfris disse målene i lærebøkene Store spørsmål 8-10 og Horisonter 8, 9 og 10." Hovedfokuset mitt ligger på ungdomsskolen, hvor jeg har gjort en kvalitativ analyse av både den samiske og den allmenne læreplanen fra LK20, med et fokus på hva disse sier om samer og urfolks religion og livssyn. Deretter har jeg gjort en analyse av lærebøkene Store Spørsmål 8-10 og Horisonter 8, 9 og 10, og sett på hvordan disse kan brukes opp mot læreplanene fra LK20 og LK20s for KRLE-faget i ungdomsskolen. I tiden etter at disse nye læreplanene kom har det vært mange medieoppslag rundt mangelen på læreverk som er tilpasset disse nye planene. Derfor ønsket jeg å se på den eneste nye læreboken for KRLE tilpasset LK20 som var publisert da jeg startet arbeidet (Store spørsmål 8-10), og en eldre lærebok (Horisonter 8, 9 og 10) som i stor grad fortsatt benyttes i skolen. Det er ikke utgitt noen lærebøker i KRLE som er tilpasset til den samiske planen for KRLE. Derfor ser jeg også på hvordan disse to lærebøkene kan brukes opp mot den samiske læreplanen. I analysen av lærebøkene ligger hovedfokuset på hvordan samisk religion kategoriseres og presenteres, i hvilken grad de forholder seg til nyere forskning og hvordan de kan brukes i henhold til læreplanene.

Formålet med denne studien er å gi en innsikt i hvordan et utvalg elever, som har valgt å få opplæring i samisk på ungdomstrinnet, reflekterer over deres språklige og kulturelle identitet, og hvilke erfaringer de har omkring dette fra egen skolegang. Forskningsspørsmålene dreier seg rundt hvilke refleksjoner elevene har omkring forholdet mellom språk og identitet, hvilke refleksjoner elever gjør rundt valg av samisk som første- eller andrespråk og hvilke erfaringer elevene har med undervisning i samiske perspektiver. Det finnes lite forskning på området fra før, og det som finnes tar i stor grad for seg læreres opplevelser og erfaringer med norskfaget som et identitetsfag for det samiske, eller organiseringen av det. Vi ønsker med vår oppgave å bidra til et elevperspektiv på temaet, der vi kan få en innsikt i elevenes erfaringer og refleksjoner. Studien er basert på et datamateriale bestående av fem kvalitative, semistrukturerte intervjuer av elever som har valgt samisk som første- eller andrespråk på ungdomstrinnet. Våre funn kan deles inn i tre ulike kategorier. For det første fant vi ut at elevene kopler det samiske språket tett opp mot sin samiske identitet. De fortalte at språket er en viktig komponent i å føle seg samisk, og uttrykte at dersom de ikke hadde hatt det samiske språket hadde de ikke hatt en like sterk tilknytning til deres samiske identitet. Det andre funnet dreier seg om hvilke refleksjoner elevene gjorde seg rundt valg av samisk som første- eller andrespråk. Det kom her fram at elevene hovedsakelig nevnte tre grunner til valget. Det første dreide seg om at det var naturlig for de å skulle velge samisk ettersom de er samiske, det andre dreide seg om at elevene tenkte på både egen fremtid og fremtiden til det samiske språket. Den siste grunnen til at elevene valgte å fortsette med samisk handlet om at familien hadde påvirket elevene til å velge samisk som første- eller andrespråk. Det tredje funnet i studien dreier seg om hvilke erfaringer elever hadde med undervisning som inkluderte samiske perspektiver. Elevene trakk fram at de opplever undervisningen som utilstrekkelig, og at den i stor grad baserer seg på stereotypier om det som dreier seg om det samiske. De savner at samiske perspektiver er inkludert jevnt over hele skoleåret, og at undervisningen fokuserer mer på mangfoldet innenfor samiske perspektiver. Nøkkelord: norskfaget, samisk, språk, identitet, elevperspektiv, språkvalg, språkholdninger

I forskningsprosjektet «OKTA: Kunst og friksjonsfylte fellesskap undersøker vi kulturfestivalenes rolle som visningssted for samisk kunst og som bindeledd i den sosiale infrastruktur og kulturelle økologi i Sápmi. I denne artikkelen retter vi blikket mot kulturfestivalenes historiske rolle og funksjon i utviklingen av det samiske kunstfeltet, og ser nærmere på hvordan kulturfestivalene fungerer som steder der kunst bidrar til å forhandle frem nye fellesskapsforståelser. Artikkelen faller i to deler: I første del ser vi nærmere på noen av de kulturpolitiske og kunsthistoriske maktdynamikker som har preget utviklingen av det samiske kunstfeltet, og som er med til å forklare kulturfestivalenes sentrale posisjon i Sápmi. Utover å diskutere nyere forskning om samiske festivaler gjør vi nedslag i historien til Festspillene i Nord-Norge (FINN), som eksemplifiserer noen av de seiglivede utfordringer som oppstår når samisk kunst presenteres på storsamfunnets arenaer. I artikkelens andre del zoomer vi inn på to kunstprosjekter av den sørsamiske kunstneren Carola Grahn fra henholdsvis Festspillene i Nord-Norge og den samiske festivalen Márkomeannu i Skånland. Først analyserer vi performanceprosjektet Sami Girl Gang, som var en del av festspillutstillingen native@home som Grahn kuraterte på FINN i 2019. Deretter vender vi oss mot kunstprosjektet Samisk vrede som Grahn utviklet til Márkomeannu i 2015, og som senere har blitt presentert i andre former og formater, blant annet på Norsk kulturråds årskonferanse i 2017 som lånte navn fra nettopp dette verket. Begrepet «samisk kunst» har ofte blitt forstått som en kategori som relaterer seg til spesifikke forståelser av etnisitet og/eller identitet. Vi ser samisk kunst som en langt mer dynamisk og friksjonsfylt kategori som i seg selv reiser viktige og vanskelige spørsmål om relasjoner mellom kunst og fellesskap. Denne åpne tilgangen til begrepet deler vi med store deler av nyere kunsthistorisk forskning på samisk kunst og kultur nasjonalt og internasjonalt.

Denne oppgaven handler om norsklæreres praksis og tanker ved bruk av læremidler i undervisning om samiske tema i videregående skole. Jeg har undersøkt hvilke læremidler og tematikker som tas i bruk, samt hvilke roller enkeltlæreren, skolen og lokalsamfunnet har i disse valgene. Prosjektet bygger på empiri fra fire kvalitative intervju med ulike lærere i videregående skole. Oppgavens teoretiske ramme inkluderer stedsbasert pedagogikk, interkulturell kompetanse og kritisk mangfoldskompetanse, samt flerspråklig pedagogikk. Analysen viser at læreboka blir erstattet av andre læremidler. Lærerne har noen holdepunkter for valgene av disse. Dette bygger på stedsbasert didaktikk, flerspråklighetsdidaktikk, kritisk mangfoldskompetanse, interkulturell kompetanse og emosjonelt orienterte tilnærminger. Lærerne i prosjektet bruker stedet og klasserommets (språk)mangfold aktivt i undervisningen om samiske tema. Alle elever i den norske skole har krav på tilstrekkelig kunnskap om samiske tema (jf. Kunnskapsløftet 2020), uavhengig av hvilken lærer man har. Funnene viser at lærerne har behov for mer tilgjengelige læremidler som framstiller samiske tema på en tilstrekkelig måte. Skolen kan også bidra gjennom prioriteringer av samisk innhold, i form av eksempelvis kursing. Læreren behøver god kunnskap om samiske tema, samt høy interkulturell og kritisk mangfoldskompetanse for å gjøre gode valg av læremidler. Slik er det behov for kompetanseløft for kunnskap om urfolksperspektivet og samisk innhold, både i den norske skolen og lærerutdanningen. Dette kan ha en utjevnende effekt på eventuelle kvalitetsforskjeller i undervisningen.

Den samiske befolkningen har i kjølvannet av Norges ratifisering av ILO-konvensjon 169 i 1990 blitt anerkjent som urfolk i Norge. Dette gir samene særskilte rettigheter, blant annet gjennom kulturutfoldelse. I nyere tid har dette fått større påvirkninger på opplæringen, og spesielt med de nye læreplanene i fagfornyelsen foreligger det større krav om kompetanse i samisk kultur og historie, men hvilken effekt har disse endringene hatt på lærerutdanningene? Denne oppgaven tar for seg hvordan samiske perspektiver kan komme til syne i musikkfaget i grunnskolelærerutdanningene. Forfatteren baserer seg på intervjuer av tre studenter fra ulike lærerutdanninger, samt et intervju med Frode Fjellheim, professor ved Nord Universitet. Gjennom en fenomenologisk analyse av intervjuene beskriver forfatteren hvordan det samiske perspektivet kan oppleves av studenter i grunnskolelærerutdanningen, i tillegg til hvordan de vil møte undervisning i samisk musikk når de går ut som profesjonsutøvere i grunnskolen. Dette drøftes i lys av teorier om multikulturalisme og mangfoldsproblematikk, i tillegg til et historisk tilbakeblikk på hvordan det samiske perspektivet har utviklet seg i Norge gjennom læreplaner og med noen samfunnsmessige trekk. Forfatteren drøfter også noen sentrale trekk ved balansen mellom juridisk grunnlag for lærerutdanningen og lærerprofesjonen, og sentraliserer drøftingen basert på spørsmålet om integrering av det samiske perspektivet i utdanningen. Til slutt presenterer forfatteren noen tilnærminger til samisk musikkundervisning som tankegods for egen profesjonsutøvelse og som oppfordring til endring i praksis, basert på drøftingen om den samiske musikkens plass i musikkundervisningen både på grunnskolen, i høyere utdanning og samfunnet generelt.

Denne masteroppgaven handler om å inkludere samisk innhold i matematikkundervisningen. Formålet var å finne ut hvilke meninger lærere i samiske kjerneområder har om å inkludere samisk innhold i matematikkundervisningen. Jeg ville finne ut hvilke styrker og utfordringer som kommer med dette, og utformet problemstillingen: Hva mener lærere i samiske kjerneområder om å inkludere samisk innhold i matematikkundervisningen? 1. Hvordan inkluderer lærere samisk innhold i matematikkundervisningen? 2. Hvilke styrker kommer av å inkludere samisk innhold i matematikkundervisningen? 3. Hvilke utfordringer kan en møte på om en ønsker å inkludere samisk innhold i matematikkundervisningen? For å besvare problemstillingen ble det brukt semi-strukturerte intervjuer av tre matematikklærere med erfaring i den samiske skolen. Funnene viser at lærerne inkluderer samisk innhold i forskjellig grad. Lærerne har forskjellige meninger om viktigheten av dette. Engasjement og selvfølelse trekkes frem som styrker av å inkludere samisk innhold i matematikkundervisningen. Samtidig kommer lærerne med en rekke utfordringer en kan møte dersom samisk innhold skal inkluderes i undervisningen. Utfordringene går ut på motstand fra foreldre og elever, følelsen av hensiktsmessighet, manglende og uutnyttede ressurser. Den største utfordringen kan derimot være mangelen på læreplan og læremidler, og dermed manglende støtte til dette arbeidet. En kulturelt responsiv matematikkundervisning kan føre til bedre læringsutbytte for elevene. Derfor kan det være nyttig å takle utfordringene. This thesis is about including sámi content in the mathematics teaching. The purpose was to find out what opinions teachers in sámi core areas have about including sámi content in the mathematics teaching. I wanted to find out which strengths and challenges that comes with this, and made the thesis question: What are teachers in Sámi core areas opinions about including sámi content in the mathematics teaching? 1. How do teachers include sámi content in mathematics teaching? 2. Which strengths come from including sámi content in mathematics teaching? 3. Which challenges can you face if you want to include sámi content in mathematics teaching? To answer the thesis question, semi-structured interviews of three mathematics teachers with experience from the sámi school was used. The findings show that teachers include sámi content in different degrees. The teachers also have different opinions about the importance of it. Commitment and self-esteem are emphasized as strengths of including sámi content in the mathematics teaching. Simultaneous, the teachers come with a number of challenges you can face if sámi content is going to be included in the mathematics teaching. The challenges involve resistance from parents and students, the sense of expediency, lacking and unused resources. The biggest challenge can on the other hand be the lack of curriculum and teaching aids, and thus lack of support to do this work. Culturally responsive mathematics education can lead to better learning outcomes for the students. It could therefore be useful to tackle the challenges.

Senter for omsorgsforskning utarbeidet i 2016 en kunnskapsoppsummering om helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge. Etter dette har det kommet ny forskning og nytt utviklingsarbeid, som jeg presenterer i denne kunnskapsoppdateringen. Samenes rettigheter som urbefolkning i møte med helse- og omsorgstjenestene reguleres av internasjonale konvensjoner og nasjonalt lovverk. Det er av stor viktighet at helse- og omsorgspersonale har kunnskap om sosiale, historiske og kulturelle faktorer som kan ha betydning for møter mellom samer og helse- og omsorgstjenestene. I Norge har den politiske målsettingen vært å gi et kulturelt tilrettelagt tilbud til den samiske befolkningen innenfor de etablerte tjenestene i stedet for å utvikle tjenester spesifikt for den samiske befolkningen. Kulturell trygghet er et begrep som i økt grad har blitt brukt i litteraturen på feltet helse og urbefolkning de siste årene. Begrepet favner pasientenes trygghetsfølelse knyttet til en opplevelse av at deres kultur og livsverden gjenkjennes, imøtekommes og ivaretas på en betryggende måte i møte med helsetjenestene. For samiske pasienter innebærer kulturell trygghet forståelse og sensitivitet overfor samisk kultur fra helse- og omsorgspersonalets side. Når det gjelder helsetilstand, forekomst av sykdom og bruk av helsetjenester, er det lite som tyder på at det er forskjell mellom den samiske befolkningen og majoritetsbefolkningen. En forskjell er imidlertid at den samiske befolkningen er mindre tilfreds med hjelpetilbudet. En del litteratur fokuserer på at samer har en annen forståelse av helse, sykdom og behandling enn majoritetsbefolkningen. Det er imidlertid grunn til å være forsiktig med å betrakte dette som en sannhet som gjelder for alle samer. Det finnes også litteratur som peker på at samer kommuniserer om sykdom og helse på indirekte måter og ved hjelp av metaforer. I løpet av de siste fem årene er det også kommet litteratur som påpeker en diskrepans mellom ansatte i helse- og omsorgstjenestenes forventninger til samisk kultur og deres opplevelser i faktiske møter med samiske pasienter i klinisk praksis. Et eksempel er at ansatte på den ene siden kan beskrive at «samer snakker ikke om psykiske problemer», men at erfaringene deres fra arbeidet med samiske pasienter viser at samer likevel snakker om slike problemer. I noe av den nyere forskningen er det anbefalt at helseinstitusjoner, sammen med de ansatte i helse- og omsorgstjenestene, bør bidra til og legge til rette for kritisk refleksjon om kultur og hvordan kulturbegrepet anvendes innen de ulike profesjonene. Egne og andres erfaringer med fornorskning og stigmatisering kan ha betydning for samers møte med helse- og omsorgstjenester. Forskningen er ikke entydig på om denne typen erfaringer har betydning for selvopplevd helse. Litteraturen illustrerer videre at identitet er et komplekst begrep. Det har dessuten i noe av den nyere litteraturen blitt pekt på at helse- og omsorgspersonales konstruksjon av samers identitet som gruppe – og stereotypisering – gjør at samiske pasienter tilskrives visse egenskaper, noe som igjen får betydning for hva slags helsehjelp disse personene får. I perioden 2016–2021 har det blitt utgitt en del litteratur som omhandler samiske personer med demens i møte med helse- og omsorgstjenestene. Når det gjelder diagnostisering av demens, er det i de mest oppdaterte retningslinjene fra helsemyndighetene pekt på at dersom utdanningsmessige, språklige eller kulturelle hindringer vanskeliggjør forsvarlig undersøkelse eller medvirkning av personer med samisk kulturbakgrunn, og der spesialisthelsetjenesten har bedre kompetanse på området, en det en fordel om fastlegen henviser pasienten til utredning for demens i spesialisthelsetjenesten. Det påpekes også at man må være oppmerksom på behov for tolketjeneste. Litteraturen peker på betydningen av at helse- og omsorgspersonell har kunnskap om samisk språk og kultur i møte med samiske personer med demens. Dette er ikke minst viktig fordi, som det er pekt på i en del av den nyere litteraturen, personer med demens etter hvert kan miste språk som er lært senere i livet enn morsmålet. Når det gjelder personer med demens som har samisk som morsmål og norsk som andrespråk, vil dette innebære at disse mister muligheten til å kommunisere på norsk. I den nyere litteraturen er det også funnet at helse- og omsorgspersonale erfarer at tilrettelegging av det fysiske miljøet på institusjonene slik at det gjenspeiler samisk kultur, kan gi spesielt pasienter med demens en følelse av gjenkjennelse og trygghet. Dette gjelder også valg av meny for måltider. Det er viktig å påpeke at individuell tilrettelegging og lokal forankring av konkrete tiltak er både nødvendig og viktig, i og med at den samiske befolkningen er mangfoldig.

The sacrificial tree of Frösö: A symbiosis of two cultures? This bachelor thesis deals with the site of what has been interpreted as the remains of a sacrificial tree under the church of Frösö, on the island of Frösö. The found material consists predominantly of animal bones, where a large part has been identified as wild animals such as brown bears, but also a large number of juvenile pigs. Previous research has interpreted the place as an Old Norse place of worship to the Norse god Frey, due to the rich numberof pigs and the islands theophoric name (translated to “The island of Frey”). The unusual wild animals, such as squirrels and red deer have been interpreted as a staging of the ancient world tree Yggdrasil in Norse mythology. The overrepresentation of bones from brown bear however has been debated and is often compared to Sami bear graves. There are some similarities to the bear graves, but the differences that exist needs to be looked at more closely. The aim is to process materials and interpretations in a more holistic way. This is done by discussing various ritual acts, belief system and the choice of place of worship and sacrificial material, then apply this to the findings under the church of Frösö. Since such a large part of the bone material descents from brown bears, the use of bears in various cult practices has also been studied. The aim of this study is to provide new insight and interpretation of which ethnic groups may have used the site, before the church was built.The discussion concludes that a symbiosis is possible in the vicinity of the island, and that it is therefore not unlikely that this also applies to the island of Frösö. The found material under the church of Frösö could be remnants of a bear ceremony, but it could also be remnants from a more economic aspect or simply a mixture of the two. The bear was important financially in the Norse society and a Sami influence, based on their customs and beliefs, is not entirely unlikely given the close contact that existed. This could therefore have been symbolically incorporated into the religious rites.

This article analyses the role of material culture in the enforcing of a colonial order in early modern Sápmi (Land of the Sámi, the indigenous people in northern Norway, Sweden, Finland and the Kola Peninsula in Russia). In addition, the article focuses on the unequal power relations created through the collecting and cultural appropriation of Sámi objects. The 17th century saw a rapid growth of interest in the Sámi and their material culture. Clothing, sledges, ceremonial drums and other objects were collected for royal and noble courts of Europe, as well as for scholars and other collectors. This Eurocentric process of constructing Sáminess was concurrent with colonial attitudes towards non-European peoples. Empirically, the article explores the collecting of Sámi objects, clothes and religious/sacred material culture such as ceremonial drums and sieidis, as well as models and mannequins, and their role in the colonial rule and imperial representations of Sápmi. Collecting Sápmi: Early Modern Globalization of Sámi Material Culture and Sámi Cultural Heritage Today

Studiens syfte är att undersöka hur tidigare religionsforskare har analyserat, tolkat och beskrivit fornskandinavisk völva respektive samisk nåjd, utifrån ett forskningshistoriskt respektive ett genusvetenskapligt perspektiv, med fokus på likheter och skillnader i deras religiösa verksamheter, om de baserat sina tolkningar vid låne- eller arvsteori, samt deras tolkningar av funktionärernas genusaspekter. Studien bygger på Håkan Rydvings framförda låne- och arvsteorier, och hur tidigare religionsforskning använt sig av dessa för att studera völvan och nåjden. Resultatet visar att de studerade religionsforskarna baserat sin respektive forskning på låneteorin, men skiljer sig åt i sin framställning av völvan och nåjdens likheter och skillnader, och dess genusaspekter. Den skillnad i hur funktionärerna framställs bygger på forskarnas skilda perspektiv, exempelvis Sundqvist vars analys bygger på samhällskontexter.

This ethnological bachelor level essay investigates how suicide is looked upon amongst the Sámi people (in Sweden) from cultural perspectives. The subject is studied by interviewing ten respondents who have experienced suicide in their closeness, mainly within their family at some point between 1980- 2020. Most respondents and all their deceased relatives are of Sámi origin. The study found that suicide has occurred amongst people with vastly different living conditions, all over the Swedish parts of Sápmi. The deceased consists of 7 men and 3 women, ages 20 – 60. The study analysis focuses upon how the respondents explain their relative’s mental ill-health and suicide, because from an ethnologic perspective a lot of knowledge about the cultural understanding of suicide can be found within their model of explanation. The results of the study show that the respondents first explanation on the direct question vary widely, it can be mental illness, alcoholism as well as a fragile persona. But by analysing the explanation in it´s cultural context a more complex picture evolves, where their shared experiences as Sámi occur. The study found potential reasons for mental ill-health amongst the Sami such as different postcolonial scars that still today occur in many contexts, ethnic discrimination as well as other difficulties as a minority population. The main issue why Sámi who experience mental ill-health do not seek professional help nor help from within their own group is explained by a tradition of silence within the Sámi culture.

I denne masteravhandlingen har jeg tatt for meg forskningspørsmålet om hva som kan forklare den lave valgdeltagelsen i Sør-Norge valgkrets. Det er den største valgkretsen målt i areal, og nest størst hva angår stemmeberettigede, og i vekst. På lengre sikt kan den lave valgdeltagelsen lede til at det stilles spørsmål ved Sametingets legitimitet. Avhandlingen er en casestudie, som gir dypere innsikt i valgdeltagelsen blant de stemmeberettigede samene i Sør-Norge, og tilværelsen som same der. Aspirasjonene i avhandlingen er derimot noe større, ved at jeg også vurderer og gir innspill til forskningen som alt gjøres om sametingsvalg, og om samer i Sør-Norge. For å svare på dette forskningsspørsmålet, har jeg tatt utgangspunkt i både generell forskning på valgdeltagelse, og den foreliggende litteraturen om sametingsvalg. De viktigste bidragene i det første henseendet, er John Aldrich (1993) sin teori om rasjonell beslutningstaging, samt Brennan og Lomasky (1993) sin videreutviklede teori om instrumentelle og ekspressive motiver for deltagelse i valg. De viktigste bidragene fra den foreliggende litteraturen om sametingsvalg var «Sametingsvalg – Velgere, partier, medier» (2011) av Josefsen og Saglie (Red.), «Samepolitikkens utvikling» (2015) av Bjerke og Selle (Red.), «Ett folk, ulike valg» (2017) av Josefsen, Mörkenstam, Nilsson og Saglie (Red.), og «Den samiske medborgeren» (2015) av Selle, Semb, Strømsnes og Nordø. Jeg har tatt i bruk kvantitative og kvalitative metoder. I først rekke, var det viktig å undersøke hvorvidt og hvordan deltagelsen varierer innad i kretsen, både mellom dets ulike fylker, og mellom kommunene der man kan stemme på valgdagen, og kommunene der man må stemme på forhånd. Jeg utviklet et datasett der jeg kombinerte dataene fra valgprotokollene fra sametingsvalget i 2017, og en oversikt fra Sametinget over antallet stemmeberettigede i de ulike kommunene i Sør-Norge valgkrets. Jeg utførte også intervjuer med stemmeberettigede samer i Sør-Norge. Det er en gruppe som det kan være vanskelig å rekruttere fra. De ble i hovedsak rekruttert i sosiale medier, og ved å ta i bruk snøballmetoden. Spørsmålene som jeg stilte dem, var i stor grad inspirert av Brennan og Lomaskys begrepspar om instrumentelle og ekspressive motiver for deltagelse. I tråd med de tidligere funnene om at regelen om forhåndsstemming har en kraftig, negativ virkning på valgdeltagelsen, finner jeg at dette fortsatt gjelder, og at det ikke er grunnlag for å tro det var en kortvarig virkning. Jeg finner også at regelen har den samme virkningen nesten overalt, og at den har mer å si for valgdeltagelsen enn hvor i Sør-Norge de stemmeberettigede bor. Jeg fant også at instrumentelle overveielser har liten betydning for mange samer i Sør-Norge valgkrets, og at ekspressive motivene knyttet til å uttrykke samisk identitet trolig er de viktigste for svært mange av sametingsvelgerne, men at slike motiver kan stå og falle på deres samiske selvsikkerhet.

Med hovedvekt på muntlig overført kunnskap har vi undersøkt hvilke faktorer som har vært styrende for endringer i organsering og landskapsbruk gjennom de siste 100 årene i Skáiddeduottar siida. Rapporten går i dybden på én enkelt siidas landskapbruk gjennom 1900-tallet. Endringene i Skáiddeduottar siida er også en del av et generelt endringsforløp for reindriften i Finnmark. Vårt fokus er å gi et detaljbilde av hvordan disse endringene artet seg internt i en enkelt sommersiida. For framtiden er den største bekymringen knyttet til fortsatt adgang til nødvendig beiteareal. Det er en reell bekymring for at de blir «presset» høyere og høyere til fjells grunnet økende utbygging og aktivitet i de sjønære områdene som utgjør svært viktige beiteressurser for siidaen. Dårligere tilgang nede ved kysten vil bety et større press på de mindre frodige beitene på høyfjellet.

Denne casestudien undersøker hvordan tospråklige elever som snakker nordsamisk og norsk bruker begge språkene i samtaler rundt naturfaglige begreper. Casene i studien er to elevgrupper fra ungdomsskole og videregående skole. Formålet var å finne ut hvilke språklige praksiser elevene bruker, og hvordan de to språkene brukes for å søke etter eller uttrykke begrepsforståelse. Studien er forankret i sosiokulturell læringsteori. Litteratur om læring av naturfagspråk, samt litteratur om tospråklighet og transspråking, utgjør det teoretiske rammeverket. Studien har en kvalitativ tilnærming der to elevgrupper med totalt syv elever ble observert i deres naturfagtimer. Lydopptak fra observasjonene ble transkribert og dannet utgangspunktet for en deskriptiv analyse. Resultatene viser at elevene brukte kun samisk, kun norsk eller transspråklige praksiser i samtalene rundt naturfaglige begreper. Norske ord for naturfaglige begreper ble ofte brukt i samtalene på samisk. Lærerens og lærebokas språk påvirket elevenes språklige praksiser, og det er en tendens til at norske ord oftest ble brukt for begreper med et høyt taksonomisk nivå og stor avstand til hverdagsspråket. Uansett om elevene brukte norske eller samiske ord for naturfaglige begreper, brukte de samisk for å diskutere meningsinnholdet i begreper. Elevene vekslet fleksibelt mellom språkene og transspråking ser ikke ut til å ha hindret begrepsforståelse.

NIKU har fått i oppdrag av Arctic Center å utarbeide konsekvensutredning for deltema «kulturminner og identitet» i forbindelse med Detaljregulering Finnheia Alpinlandsby. Formålet med planen er å omregulere et område innenfor eksisterende reguleringsplan for Hotell og konferansesenter på Finnheia, ID: 0906 for å tilrettelegge for blandet fritids- og næringsbebyggelse tilknyttet alpinanlegget. Arkitektkontoret Amundsen har utarbeidet planprogram for konsekvensutredning for reguleringsplan 1879 Finnheia alpinlandsby (revidert utgave 19.03.2018). I et nytt dokument, «Utredning av alternativer for konsekvensutredninger» av 18.10.2018 fra Arkitektkontoret, inngår følgende fire alternativer: 0a-alternativet som, i tillegg til dagens situasjon, også omfatter realisering av alpinanlegget og veg gjennom planområdet; 0b- alternativet omfatter i tillegg til dagens situasjon, også realisering av alpinanlegg og hotelltomta; alternativ 1 er en maksimumsløsning og alternativ 2 er en mellomløsning. Formålet med denne rapporten er å belyse hvilke konsekvenser de planlagte tiltakene vil få for kulturminner, kulturmiljøer og identitet som blir berørt av disse fire alternativene. Alternativene er vurdert i forhold til delområde kulturmiljø Finnheia (ID 240989) og tre kulturmiljøer (Finnheia ID 241029, Nordelva ID 241037 og Straumseidet ID 15479) i planområdet og i influensområdet. I denne konsekvensanalysen benyttes metodikken i Statens vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser (2018) for ikke prissatte konsekvenser, kulturarv (kap. 6.7.). Verdi og konsekvens vurderes på to nivåer: Kulturminnenivå og Landskapsnivå. Delområde kulturmiljø Finnheia (ID 240989) vurderes som område å ha svært høy verdi og tre andre kulturmiljøer i influensområdet vurderes til å ha middels verdi. Med unntak av 0a-alternativet, medfører de tre øvrige alternativene (0b, 1 og 2) direkte negativ påvirkning og skade på delområde kulturmiljø Finnheia (ID 240989). Alle fire alternativer kommer i konflikt med hensynssone for reindrift, som er regulert i kommuneplanens arealdel. Samlet sett har alle fire alternativer negativ konsekvens, og dess høyere arealutnyttelse vil de negative konsekvensene kunne øke på Finnheia (ID 240989). Alternativene 0b, 1 og 2 har stor negativ konsekvens, gradert som; 0b-alternativet har stor negativ konsekvens, Alternativ 2 har fra stor til svært stor negativ konsekvens og Alternativ 1 har svært stor negativ konsekvens. I forhold til de tre kulturmiljøene i influensområdet medfører de fire alternativene ikke direkte påvirkning eller skade på kulturmiljønivå. Allikevel kan kulturminneverdier komme til skade grunnet aktivitet i anleggs- og driftsfasen, noe som kan medføre en varig tilstandsendring. Ut fra vurderingene som er gjort i denne utredningen synes hensynet til kulturarv vanskelig å ivareta for alternativene 0b, 1 og 2. 0a-alternativet er det eneste alternativet som ikke medfører direkte skade for delområdet Finnheia (ID 240989). Allikevel vil 0a-alternativet føre til negative konsekvenser på landskapsnivå på grunn av utbygging av alpinanlegg og vei. Dette vil medføre at sammenhengen mellom delområdet Finnheia (ID 240989) og det omkringliggende landskapet blir forringet. Dette vil også gjelde for de overnevnte kulturmiljøene i influensområdet.

Læreplanens generelle del fastslår at Norge har et særlig ansvar for å hegne om samisk språk og kultur, styrke samiske elevers identitet og gi felles kunnskap om samiske tema til alle elever. Samtidig blir norsk omtalt som et fag for kulturforståelse og identitetsutvikling, der elevene skal bli bevisst egen og andres identitet (Utdanningsdirektoratet, 2015a, s. 4). Formålet med dette forskningsprosjektet er å gi innblikk i hvordan lærere opplever norsk som identitetsfag, og om norskfaget er å forstå som en egnet arena for å tilnærme seg kunnskap om samisk språk og kultur. Studien er basert på data fra tre forskjellige skoler som er nært geografisk plassert, og som samtidig er innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Studien viser derfor både til læreres tolkninger av LK06 og LK06S, som førende for deres didaktiske praksis i norskfaget. Datamaterialet bygger på semistrukturerte, kvalitative intervju med ni lærere fra 5.-10.trinn. Temaet i intervjuene er lærernes erfaringer med norskfaget som identitetsfag og hvordan de stiller seg til samisk identitetsutvikling som del av faget. Studien viser at lærerne har ulike opplevelser med norskfaget som identitetsfag og som arena for å ta opp samiske tema. Denne forskjellen mellom lærerne kan henge sammen med lærernes forståelse av norskfaget, deres tolkninger av læreplanen, og ikke minst deres subjektive opplevelser av undervisningens rammefaktorer.

I Norska Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) tidigare arbete med en rapport om levnadsvillkoren för personer med intellektuell funktionsnedsättning konstaterades det att det fanns väldigt lite kunskap om personer med intellektuell funktionsnedsättning och samisk bakgrund. I det fortsatta arbetet framkom också att det fanns väldigt lite kunskap generellt om personer med funktionsnedsättning och samisk bakgrund i de nordiska länderna. Nordens välfärdscenter fick därför 2013 i uppdrag från Bufdir att utföra en förstudie där man sammanfattade den kunskap som fanns och gav förslag på ett projekt som skulle kunna generera mer forskning och kunskap inom området. Utifrån denna förstudie och kunskapsöversikt (Personer med funktionsnedsättning och samisk bakgrund) så fick Nordens välfärdscenter i uppdrag av Bufdir att koordinera och genomföra projektet Samer med funktionsnedsättning. Projektet har arbetat med följande målgrupp: Personer som har allvarlig medfödd, tidigt förvärvad eller långvarig fysisk eller kognitiv funktionsnedsättning, och som definierar sig som samisk och som är bosatt i en samisk kommun som tillhör ett samiskt förvaltningsområde. De samiska förvaltningsområdena består av 8 kommuner i Norge, 19 kommuner i Sverige, och 4 kommuner i Finland. Alla de nordiska länderna samt Åland, Grönland och Färöarna har ratificerat FN:s konvention om rättigheter för personer med funktionsnedsättning (The Convention on the Rights of Persons with Disabilities, UNCRPD). Det innebär att konventionen är en självklar utgångspunkt för nordiska frågor som relaterar till funktionshinder. Policyrekommendationer som är framtagna inom detta projekt är också skrivna med utgångspunkt i UNCRPD. Projektet har pågått mellan 2013 och 2017 och har genererat fem stycken forskningsrapporter, två från Norge, två från Sverige och en från Finland. Rapporten innehåller en sammanfattning på nordsamiska och på engelska.

The aim of this essay is to analyze teacher’s thoughts about Sami culture, religion and history. How do teachers shape their teaching in these topics? Teachers in secondary school and the subjects religion and history has been the basis of the survey. To complete this work, these methods have been used; qualitative research interview, surveys and hermeneutics. When you conduct a study that involves people you have to include ethical principles. In this essay, these principals have supported the methods to fulfill the study. The Sami topic has been visible in the field, in different ways. Regarding its visibility in school, it is clear that Sami has been overlooked in teaching materials and by previous research in different school levels and subjects. The supporting theory in this essay is a curriculum-based theory that has looked deeper into the subjects religion and history curricula for elementary school and secondary school. This essay shows that Sami neither takes up a large or a small part in the teaching. Instead the Sami culture, religion and history appear as an example in other areas of these subjects.