Search

Our brain consists of several cell types, where astrocytes and neurons are the most abundant ones. Neurons are electrically excitable cells with fundamental roles in multiple brain functions, such as sleep and circadian control, and have been perceived as the key cell in our nervous system. Astrocytes, on the other hand, have been identified as mere supporting cells with passive homeostatic roles such as providing neurons with nutrients, clearing excess neurotransmitters and maintaining the water and extracellular ion balance. Even though we have studied sleep and circadian rhythms from the perspective for neurons for decades, many sleep and circadian disorders remain unsolved and missing treatments. Recent work has led to a new understanding of the astrocytic role in our brain circuitry, positioning astrocytes as active players in shaping brain physiology through modulation of neuronal transmission. Astrocytes contact many neurons and thousands of synapses, have receptors for numerous neurotransmitters and neuromodulators enabling astrocytes to sense and respond to neuronal signals. This allows astrocytes to affect large-scale changes in neuronal networks, which is crucial in sleep-wake state transitions and circadian rhythms. Indeed, astrocytes seem to affect multiple aspects of sleep, such as sleep architecture, sleep drive and sleep disturbances often observed in various diseases. Several studies have also shown that astrocytes can drive and alter circadian rhythms and affect circadian behavior. Here we review astrocytic roles in sleep and circadian rhythms. The understanding of how astrocytes participate in sleep and circadian rhythms could provide us with physiological and pathological knowledge to develop therapeutics of yet unsolved sleep- and circadian disorders.

Title – Is sleep the new black in the fight against obesity? A sociological perspective on the importance of sleep in a global obesity epidemicBackground - Sleep is increasingly becoming the subject of greater attention in various forms of health research. Sleep is considered to be increasingly crucial in the fight against obesity in both children and adults, just as it is acknowledged that there is a causality between sleep and obesity. Despite this, a research gap remains that can contribute to an increased understanding of how better and longer sleep can reduce the risk of developing obesity.Objective - The purpose of this master thesis is to explore whether a broader sociological understanding of sleep can help reduce the risk of developing obesity in 7-12-year-old children. This draws parallels between the structural significance of the acceleration and performance society, the implications of the parents' roles and sleep upbringing, and the potential for change and development explored concerning the children's sleep. Furthermore, the purpose of the study is to contribute with new, relevant perspectives that can inspire further research and increase insight into the importance of sleep from a health promotion perspective.Methodology - To investigate how increased sleep duration and sleep quality can help reduce the risk of developing obesity in 7-12-year-old children, a combined hermeneutic-phenomenological approach was used, and five semi-structured interviews were conducted. The participants in the interviews were the parents of the children and a pediatric nurse specializing in sleep, which constitute the empirical material of this master thesis. The analysis and discussion are based on a theoretical basis by Simon J. Williams, Matthew Walker, Ilona Kickbusch and Hartmut Rosa. Through Kristi Malterud's systematic text condensation, three numbers of relevant themes have been identified, which have proven to be relevant to the topic.Conclusion - The findings of this project indicate that the normative expectations of how children should sleep compared to the accelerated structure of society and the conditions under which busy families with children are created create complex conditions for parents to optimize their children's sleep. At the same time, it cannot be concluded that there is an isolated association between sleep and obesity among the children in the empirical data. However, the risk of the connection between sleep and obesity is assessed to increase in line with the child's age and detachment from the parents, and through this, it is essential to integrate good sleep habits early in life. It can also be concluded that sleep culture across generations, lack of involvement in the complexities of everyday life and an accelerated and busy social structure create challenging conditions for sufficient sleep.Keywords - Sleep, sleep culture, obesity, children, inequality in society, acceleration society, health trends

Quick return (QR) innebærer at skiftarbeidere har mindre enn 11 timer fri mellom påfølgende skift. Sammenliknet med andre skiftarbeidskarakteristikker har QR mottatt betydelig mindre forskningsoppmerksomhet. Nyere forskning har funnet at QR er assosiert med negative konsekvenser for søvn og helse, og det har blitt avdekket et forhold mellom QR og arbeidsulykker. QR burde derfor motta mer oppmerksomhet. Inneværende studie er den første som undersøker akutte effekter av QR på søvn og kognitiv fungering med et simulert skiftarbeidsdesign. I et kryssbalansert repetert målingsdesign gjennomførte deltakerne (N=14) to skiftbetingelser bestående av to påfølgende skift; kveldsskift etterfulgt av morgenskift (QR) og morgenskift etterfulgt av morgenskift (ordinær hviletid), med fire ukers separasjon. Subjektiv søvnighet (KSS) og kognitiv prestasjon (PVT) ble målt fem ganger per skift. De simulerte skiftene ble gjennomført i et laboratorium. Deltakerne sov hjemme der Somnofy søvnradar målte søvnparametere. Resultat avdekket at QR førte til signifikant kortere søvnlengde på 4.9 timer, sammenliknet med ordinær hviletid, som førte til redusert andel lett søvn, men påvirket ikke dyp søvn. Videre var subjektiv søvnighet økt, og kognitiv prestasjon redusert på morgenskiftet etter QR, sammenliknet med morgenskiftet etter morgenskift. QR førte til økt respons tid og økning i antall lapses. Funnene til inneværende studie indikerer at søvn og kognitiv prestasjon er viktige faktorer i forholdet mellom QR og økt risiko for arbeidsulykker. Studien understreker viktigheten av tilstrekkelig hviletid mellom skift. Quick returns (QR) refer to changeovers with less than 11 hours of free time between consecutive shifts. The impact of QR has received less attention than other types of shift work, yet newer studies have found that QR is associated with negative outcomes on sleep and health, and uncovered a relationship between QRs and workplace accidents. Therefore, QR deserves more attention. The present study is the first to use simulated shiftwork design to investigate acute effects of QR on sleep and cognitive functioning. In a counterbalanced crossover study participants (N=14) worked two consecutive shift conditions; evening shift followed by a morning shift (QR) and morning shift followed by a morning shift (normal rest), separated by four weeks. Subjective sleepiness (KSS) and cognitive performance (PVT) were assessed five times during each shift. The simulated shifts were conducted in a laboratory. The participants slept at home with Somnofy sleep monitor recording sleep parameters. Results showed that QR significantly shortened sleep duration too only 4.9 hours, relative to normal rest period, which reduced the amount of light sleep, but did not affect deep sleep. Furthermore, subjective sleepiness was increased and cognitive performance was decreased on the morning shift after QR, compared to morning shift after morning shift. QR caused increased response time and higher number of lapses. Thus, the results suggests that sleep and cognitive functioning are important factors in the relationship between QR and increased risk of work accidents. The study emphasizes the need for sufficient time for rest between shifts. Masteroppgave i arbeids- og organisasjonspsykologi MAPSYK345 MAPS-PSYK MAPS-AOP

Bakgrunn: Håndball er en av idrettene med høyest skadeforekomst både på junior- og seniornivå (Engebretsen et al., 2013; Junge et al., 2009; Junge et al., 2006; Olsen et al., 2006; Soligard et al., 2017), og en skade kan medføre en rekke konsekvenser for utøveren (Giroto et al., 2017, s. 195; Raya-González et al., 2020, s. 1). I Norge er det en stadig økning i antall unge som begynner på toppidrettsgymnas, hvor de kan spesialisere seg i sin idrett (Norges Toppidrettsgymnas, u.å-e). Gode søvn- og kostholdsvaner er viktig i forbindelse med restitusjon hos idrettsutøvere (Helle & Garthe, 2011, s. 9; Leeder et al., 2012, s. 541), men i hvilken grad søvn- og kostholdsvaner påvirker skadeforekomsten hos juniorspillere i håndball er enda uklar. Det er heller ikke kjent om spillere på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) har andre søvn- og kostvaner enn spillere på offentlig videregående skole (OVGS). Hensikt: Hensikten med denne oppgaven var å undersøke om søvn- og kostholdsvaner er assosiert med skader hos håndballspillere på juniornivå som går 1.året på videregående skole (VGS). I tillegg til å undersøke om det var forskjell i søvn- og kostholdsvaner og skadeforekomst mellom håndballspillere på juniornivå som går 1.året på NTG og spillere som går på OVGS. Metode: Dette er en prospektiv kohortstudie med 164 håndballspillere som gikk 1. året på NTG (n= 84) eller OVGS (n=80). Data ble innsamlet fra fire årskull, henholdsvis 2002, 2003, 2004 og 2005. Sykdom og skader ble registrert hver 14. dag i totalt 16 uker via et digitalt spørreskjema (Clarsen et al., 2014). The Bergen Insomnia scale ble benyttet for å innhente søvnvolum ved baseline og hver 14.dag gjennom 16 uker (Pallesen et al., 2008). For å innhente informasjon om ernæring ble et matvarefrekvensspørreskjema som er basert på og utviklet av Martinsen (2015) benyttet. Logistisk regresjon ble benyttet for å undersøke om det var noen assosiasjoner mellom søvnvaner og skader samt kostholdsvaner og skader. Resultat: Det ble funnet en signifikant assosiasjon mellom anbefalt inntak av frukt og grønt (≥ 5 porsjoner daglig) og skader (OR: 0,35, 95% KI=0,13-0,95) og inntak av mellommåltider (≥ 3 totalt i uken) og skader (OR: 2,93, 95% KI=1,11-7,73) for hele gruppen samlet. De samme signifikante assosiasjonene ble også funnet hos spillerne på NTG, henholdsvis mellom inntak av frukt og grønt (≥ 5 porsjoner daglig) og skader (OR: 0,12, 95% KI=0,03-0,45) samt inntak av mellommåltider (≥ 3 totalt i uken) og skader (OR: 5,50, 95% KI=1,06-28,67). Videre var det en signifikant sammenheng mellom søvn (≥ 8 timer) og skader (OR: 3,21, 95% KI=1,03-10,03) på registrering 4 for hele gruppen samlet. Spillerne på NTG hadde en signifikant høyere gjennomsnittlig skadeforekomst per skaderegistrering (p=0,03), en signifikant større andel som innfridde søvnanbefalingene i ukedagene ved baseline (p=0,01) og signifikant flere som spiste ≥ 3 mellommåltider i uka (p=0,02) sammenlignet med spillerne på OVGS. Videre var det signifikant flere som oppfylte anbefalingene for søvn i helgene sammenlignet med ukedagene ved baseline for hele gruppen samlet (p=0,01). Konklusjon: For hele utvalget samlet, og for spillere på NTG, ble det funnet en signifikant assosiasjon mellom anbefalt inntak av frukt og grønt og skader, og mellom inntak av ≥ 3 mellommåltider i uken og skader. Deltagerne som oppnådde anbefalingene for frukt og grønt hadde signifikant lavere odds for å skade seg, mens de som spiste ≥ 3 mellommåltider i uken hadde signifikant høyere odds for å skade seg. For hele utvalget samlet ble det også funnet en signifikant assosiasjon mellom søvn og skader på skaderegistrering 4. Spillerne fra NTG hadde en signifikant høyere gjennomsnittlig skadeforekomst, det var en signifikant høyere andel som innfridde søvnanbefalingene i ukedagene og signifikant flere som spiste ≥ 3 mellommåltider i uken sammenlignet med OVGS. For hele utvalget samlet var det signifikant flere av deltagerne som oppfylte anbefalingene for søvn i helgene sammenlignet med ukedagen. Flere studier med god metodisk kvalitet er nødvendig for å bekrefte resultatene.

I en stadig mer globalisert verden har luftfart fått en sentral rolle. De siste års utvikling, der piloter jobber stadig mer med dårligere arbeidsvilkår enn tidligere, er en trussel mot flysikkerheten. Fatigue er en av de ulykkesårsakene som er enklest å forebygge. Nasjonal Transportplan fra 2021 har pekt på psykisk helse og fatigue for flygere som viktige fokusområder fremover (Meld. St. 20 (2020 – 2021)). Denne masteroppgaven ser nærmere på fatigue i luftfart, med fokus på arbeidstidsordninger. Oppgaven er gjennomført som en kombinert kvalitativ og kvantitativ studie, med følgende problemstilling: Hvilke faktorer påvirker fatigue blant piloter, og er det forskjeller mellom piloter med ulik arbeidstidsordning? Jeg har gjennomført en dokumentanalyse av relevante forskningsartikler og retningslinjer for fatigue-håndtering, og en spørreundersøkelse blant piloter i et skandinavisk flyselskap. Innsamlet empiri er diskutert med utgangspunkt i gjeldende teori om fatigue, hvordan forhindre fatigue og fatigue-håndtering. Oppgaven konkluderer med at organisatoriske faktorer bør gis større plass i forskningsfeltet. I tillegg ser det ut til at dagens systemer for fatigue-håndtering ikke evner å sørge for at det i praksis er mulig å oppnå like mye søvn i friperioder og i arbeidsperioder. Ettersom det er en sterk sammenheng mellom søvn og fatigue, vil det antakeligvis være mulig senke fatigue-nivået ved å legge til rette for at det er mulig å oppnå nok søvn i arbeidsperioder. Studien gir delvis støtte for antakelsen om at det er forskjeller mellom fast og variabel arbeidstidsordning når det gjelder fatigue, og anbefaler at arbeidstidsordning inkluderes som en variabel i fremtidig forskning.

Master i fysisk aktivitet og kosthald i eit skolemiljø Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett Institutt for idrett, kosthald og naturfag 14.05.2021 Bakgrunn: Ungdom rapporterer at de opplever et høyt nivå av stress relatert til skole. Skolerelatert stress er nært forbundet med psykiske plager, og slike plager blir ofte oppgitt som en årsak til frafall fra videregående skole. Regjeringen har et mål om at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030. For å nå målet ønsker de å endre kroppsøving fra et obligatorisk fellesfag i videregående opplæring til et valgfritt programfag. Skolen regnes som den viktigste arenaen for tilrettelegging av fysisk aktivitet for barn og unge, og kroppsøving har tradisjonelt vært hovedkilden til fysisk aktivitet i skolen. Deltakelse i fysisk aktivitet har en rekke positive fysiologiske, psykologiske og sosiale effekter for barn og unge. Forskning indikerer at fysisk aktivitet har en beskyttende effekt mot både stress og subjektive helseplager. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven var å undersøke om det er sammenhenger mellom fysisk aktivitetsnivå, opplevd stressnivå, stressforståelse, opplevelse av mestring, grad av subjektive helseplager, ulike mestringsstrategier og søvn blant elever på 2.trinn ved en videregående skole i Vestland fylkeskommune. I tillegg ble det undersøkt om det var forskjeller på disse variablene mellom elever som rapporterte om et lavt, moderat og høyt fysisk aktivitetsnivå i skoletiden. Metode: 47 elever (35 jenter og 11 gutter) på 2.trinn ved en videregående skole i Vestland fylkeskommune deltok i en digital spørreskjemaundersøkelse. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om demografiske variabler, fysisk aktivitetsnivå, stress, stressforståelse (Stress Mindset Measure (SMM)), responsutfallsforventning (Theoretically Originated Measure of Cognitive Activation Theory of Stress (TOMCATS)), subjektive helseplager (Subjektive helseplager (SHC)), mestringsstrategier (Utrecht Coping List (UCL)), helse og søvn. Spearman Rank Order Correlation (rho) ble brukt for å undersøke eventuelle sammenhenger mellom de kontinuerlige variablene. Deltakerne ble delt inn i grupper basert på hvor mange timer i uken de deltok i fysisk aktivitet i skoletiden: lavt fysisk aktivitetsnivå (1 time i uken eller mindre), moderat fysisk aktivtetsnivå (2 timer i uken) og høyt fysisk aktivitetsnivå (3 timer i uken eller mer). En-veis ANOVA ble gjennomført for å undersøke forskjeller mellom gruppene. Resultat: Deltakerne rapporterte om et moderat stressnivå, og skole var den hyppigst rapporterte årsaken til stress. Omtrent halvparten av deltakerne innfridde helseanbefalingene om en time daglig fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet. Det var signifikant korrelasjon mellom stressnivå og stressforståelse, hjelpeløshet, håpløshet, depressivt reaksjonsmønster, subjektive helseplager og søvnvarighet i hverdagen. Deltakerne som rapportert om et høyt nivå av stress hadde en mer negativ stressforståelse, var i mindre fysisk aktivitet i skoletiden, sov mindre i ukedagene, hadde høyere grad av hjelpeløshet, håpløshet og høyere skår på alle kategoriene innenfor subjektive helseplager bortsett fra muskel- og skjelettplager. Deltakerne med et lavt fysisk aktivtetsnivå i skoletiden hadde et signifikant høyere stressnivå sammenlignet med deltakerne med et høyt fysisk aktivitetsnivå i skoletiden. Deltakerne med lavt fysisk aktivitetsnivå i skoletiden hadde signifikant lavere fysisk aktivitetsnivå utenom skoletiden, høyere grad av hjelpeløshet og håpløshet, og kortere søvnvarighet i hverdagen enn deltakerne med moderat eller høyt fysisk aktivitetsnivå i skoletiden. Det var ingen signifikant forskjell mellom deltakerne med lavt, moderat og høyt fysisk aktivitetsnivå i skoletiden på stressmindset, grad av mestring, aktiv problemløsning, depressivt reaksjonsmønster eller subjektive helseplager. Konklusjon: Skolerelaterte belastninger er den viktigste årsaken til stress hos ungdommer på videregående skole, og sammenhengen mellom stress og subjektive helseplager kan indikere at en del elever opplever vedvarende negativt stress. Et høyt fysisk aktivtetsnivå i skoletiden ser ut til å være gunstig for stress, og det kan spekuleres i om dette skyldes de sosiale kvalitetene med deltakelse i lagidrett. Fysisk aktivitet i skoletiden utgjør en relativt stor del av elevenes totale fysiske aktivitetsnivå. Samtidig er det store individuelle variasjoner i fysisk aktivitetsnivå, og funnene kan antyde at et valgfritt kroppsøvingsfag i videregående opplæring vil påvirke videregående elever sin fysiske og psykiske helse. Det er komplekse sammenhenger mellom fysisk aktivitet, stress og mestring, og denne oppgaven kan ikke si noe om kausalitet. Det er behov for flere studier med et større og mer heterogent utvalg, som undersøker eventuelle årsak-virkningsforhold mellom fysisk aktivitetsnivå i skoletiden, skolestress, responsutfallsforventning, subjektive helseplager og søvn. MFAKS514

Faglærer i kroppsøving og idrettsfag, Campus Bergen, 2021 KRO350

Formål: For å evaluere de utbredte variasjonene av søvnmangel hos mennesker med visuelle utfordringer, har forskjellige metoder blitt brukt. Mye forskning og eksperimenter er utført i samsvar med dette. Målet med denne sammenfatning (scoping review) er å gi et innblikk i forskningsresultatene fra dette feltet. Innledning: Sammenhengen mellom søvnineffektivitet og visuell dysfunksjon er velkjent og rapportert allerede i 1956 (Migeon, 1956, as cited in Leger et al., 2002, s. 1607). Melatonin er anerkjent som indikator for søvnproblemer og mye forskning knytter seg til det. Inklusjonskriterier: Vi bestemte oss for å fokusere på voksne personer mellom 18 til 60 år. Kjønnsbegrensninger ble ikke brukt. Artikler om alle typer øyesykdommer ble inkludert i denne gjennomgangen. For å sikre bredden i sammenfatningen, ble både kvalitative og kvantitative studiedesign inkludert. Metoder: Tre lesere jobbet med dette prosjektet. Nøkkelordene "visual impairment" og "sleep" ble valgt for søket som ble utført. PubMed og EBSCO ga 323 artikler. Etter å ha fjernet duplikater i EndNote ble resultatene overført til Rayyan-systemet som ble brukt av lesere til å velge fra titler og sammendrag. Kriteriene var: Voksen og søvn. Casestudier, kliniske studier, medisinske inngrep, drømmerelaterte artikler og deltakere bare under 18 år ble ekskludert. De inkluderte artiklene er fra år 1992 til 2018. Resultater: Det gjensto å analysere 14 artikler med de valgte nøkkelordene. For å analysere søvnmønstret ble spørreskjemaer brukt i mange tilfeller. I noen tilfeller ble en mer kompleks analyse av melatoninnivået målt. Noen forskere samlet inn data og analyserte disse. Andre forskere foretok en sammenligning mellom seende og synshemmede mennesker. En populær metode for målingene var PSQI (brukt 13 ganger) og ActiGraph eller en kombinasjon av disse. Ett tilfelle kastet lys over liten pålitelighet ved en subjektiv metode som brukes av mange til datainnsamling. For å samle inn data for vurdering av melatonin ble prøver tatt fra spytt, urin eller blod. Ulike tilnærminger ble observert da noen forskere vurderte effekten av lys som kommer inn i kroppen, andre målte kjemikaliene som ble utløst og produsert av lys. Det var et forskningsprosjekt som brukte blodprøver for å analysere melatonin og kortisol. I to tilfeller brukte forskerne spytt for å undersøke melatonin og kortisolnivåer. Av 14 artikler beskrev 4 effekten på søvnekvaliteten av aMT6s - urinmetabolitten av melatonin.

Bakgrunn: Søvnproblemer ser ut til å være en risikofaktor for utviklingen av ulike smertetilstander. Eksperimentelle studier viser også at søvnmangel er assosiert med økt smertesensitivitet. Smertefremkalte kortikale responser blir brukt som et objektivt mål på endogen smerteprosessering og korrelerer vanligvis med subjektiv smerte hos personer med et normalfungerende nervesystem. I eksperimentelle studier er det observert en dissosiasjon mellom økt subjektiv smerte og reduserte eller uendrede smertefremkalte kortikale responser etter søvnrestriksjon. Formål: Hensikten med denne studien var å undersøke om subjektiv smerte og smertefremkalte kortikale responser øker etter søvnrestriksjon sammenlignet med etter normalsøvn. Man ønsket også å undersøke om subjektiv smerte og smertefremkalte kortikale responser øker etter søvnrestriksjon sammenlignet med etter normalsøvn for hvert kjønn. Metode: En enkelblindet eksperimentell studie med crossover design. Det er benyttet innsamlet data fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Forsøkspersonene ble testet etter to netter med søvnrestriksjon (50% redusert søvnlengde) og etter to netter med normalsøvn. Søvn ble målt ved hjelp av søvndagbok og aktigraf. Smerte ble påført ved bruk av kontaktvarme på underarmen parallelt med EEG registrering. Endringen i subjektiv smerte og smertefremkalte kortikale responser etter begge søvnbetingelsene ble analysert med parret ttest. Resultater: Totalt ble 32 deltagere inkludert. Det var ingen signifikant endring i subjektiv smerte eller smertefremkalte kortikale responser etter søvnrestriksjon sammenlignet med etter normalsøvn. Det var ingen signifikant endring i subjektiv smerte eller smertefremkalte kortikale responser etter søvnrestriksjon sammenlignet med etter normalsøvn for hverken kvinner eller menn. Konklusjon: Resultatene viser at 2 netter med søvnrestriksjon ikke førte til økt subjektiv smerte eller økt smertefremkalt kortikal respons sammenlignet med 2 netter med normalsøvn. Dette gjelder også når man så på resultatene innad i kjønn. Metodologiske utfordringer kan ha påvirket resultatene. Nøkkelord: Søvnrestriksjon, eksperimentell smerte, smertefremkalte kortikale responser. Background: Sleep problems has been identified as a risk factor for development of several chronic pain conditions. Lack of sleep is associated with increased pain sensitivity in several experimental studies. Pain evoked cortical potentials has been thought of as an objective measure of endogenous pain processing that correlates well with subjective pain in the normal central nervous system. However, there is observed a dissociation between subjective pain, which is increased, and pain evoked cortical potentials that are reduced or unchanged after sleep restriction. Aims: The purpose of this study was to investigate if subjective pain and pain evoked cortical potentials increase after sleep restriction compared to after habitual sleep. We also wanted to investigate if subjective pain and pain evoked cortical potentials increase after sleep restriction compared to after habitual sleep within different genders. Methods: A single blinded experimental study with a crossover design. The data utilized in this study was collected from the Norwegian National Institute of Occupational Health. The participants were tested after two consecutive nights of sleep restriction (50% sleep reduction) and after two consecutive nights of habitual sleep. Sleep was measured with actigraphy and a sleep diary. Experimental pain was applied with contact heat on the surface of the forearm in parallel with EEG registration. Results: A total of 32 people were included. In this study there was no significant change in subjective pain or pain evoked cortical potentials after sleep restriction compared to habitual sleep. There was also no change in subjective pain or pain evoked cortical potentials after sleep restriction compared to habitual sleep within gender. Conclusion: The results do not support that sleep restriction leads to increased subjective pain or increased pain evoked cortical potentials when compared to habitual sleep. Neither is there an increase in subjective pain or pain evoked cortical potentials within gender. Methodological weaknesses could have affected the results. Keywords: Sleep restriction, experimental pain, pain evoked cortical potential

Hensikt og problemstilling Hensikten med denne studien er å få fram subjektive opplevelser og erfaringer om søvnvansker, og konsekvenser som oppstår når man får lite søvn i hverdagen. Mangel på søvn eller opplevd søvnproblemer kan ha innvirkning på helsen, og i denne studien vil fokus ligge på opplevd fungering og velvære i hverdagen, samt dens påvirkning på psykiske helse. Problemstilling: Hvordan opplever unge kvinnelige studenter at deres hverdag og psykiske helse, blir preget av selvopplevde problemer og utfordringer med søvn? Litteratur Søvnforskere argumenterer at effektiv behandling av søvnforstyrrelsen kan bedre symptomer og prognose ved psykiske lidelser og at behandling av psykiske lidelser påvirker søvnforstyrrelser (Pallesen & Sivertsen, 2010). Forskningslitteraturen understreker et dynamisk forhold mellom søvn og helse (Hildebrandt, 2009; Walker, 2020). REM-søvn i seg selv kan fungere som en form for behandling, med prosessering av opplevde hendelser og samhandling gjennom dagen (Walker, 2020). Stress, som kommer av opplevelsen av press fra våre omgivelser, har en forstyrrende innvirkning på søvnhelsen som igjen medfører stress rundt konsekvenser av lite søvn (Åkerstedt, 2006). Professor Andenæs m.fl. ved OsloMet ytrer at «Studentenes manglende søvn er et folkehelseproblem», samt at det uttrykkes behov for innhenting av kunnskap fra studentene selv (Kvarme, 2019). Studentenes selvopplevde kunnskap hentes i studien fram gjennom arbeid inspirert av fenomenologien, hvor det vektlegges hvordan deres livsverden er preget av opplevelsen av å ha et vanskelig forhold til søvn (Thoresen et al., 2020). Metode Studien er utført med bruk av en kvalitativ tilnærming, og data er innhentet gjennom semistrukturerte intervju av unge kvinnelige studenter. Intervjupersonene er hentet fra en strategisk utvelgelse, og rekruttert via snøballmetoden. Et fenomenologisk perspektiv er brukt i utarbeidelse av intervjuguide, samt i den tematiske analysen av data. Resultat og Konklusjon Undersøkelsens resultater viser til 6 analytiske tema; Søvnens Subjektive Betydning, Døgnrytme og Rutiner, Stress og Tankekjør, Livsstil og (u)Vaner, Psykiske og Kognitive Konsekvenser, Ansvar og Tilrettelegging. Klare funn viser at de selvoppfattede søvnproblemene har en gjennomgripende negativ innvirkning på intervjupersonenes hverdag, og at mange opplever at deres mentale helse i stor grad påvirkes i negativ retning. Intervjupersonenes erfaringer og refleksjoner kan indikere behov for videre forskning på dette området, samt folkehelsearbeid i form av helsefremming, forebygging og tydelig kommunikasjon til befolkningen om relevant helsevitenskap. Funnene fra undersøkelsen i dette kvalitative masterprosjektet ser ut til å understøtte det dynamiske forhold mellom søvnproblemer og mental helse. Engelsk sammendrag (abstract) Purpose and Main Research question The purpose of the study is to explore subjective perceptions and experiences of sleep difficulties, and to analyze consequences that occur due to shortage of sleep in everyday life. Insufficiency of sleep or perceived sleep problems can have negative impact on health. In this study the focus is on perceived functioning and well-being in everyday life, as well as its impact on mental health. The main research question in this study is: How do young female students experience that self-perceived problems and challenges with sleep have impact on their mental health and daily life? Literature Sleep researchers argue that effective treatment of the sleep disorder can improve symptoms and prognosis of mental disorders and that treatment of mental disorders affects sleep disorders (Pallesen & Sivertsen, 2010). The research literature emphasizes a dynamic relationship between sleep and health (Hildebrandt, 2019; Walker, 2020). REM sleep itself can function as a form of treatment, with the processing of experienced events and interaction throughout the day (Walker, 2020). Stress, which comes from the experience of pressure from our surroundings, has a disruptive effect on our sleep health, which in turn leads to stress around the consequences of little sleep (Åkerstedt, 2006). Professor Andenæs at OsloMet expresses that «Students' lack of sleep is a public health problem» and expresses a need for knowledge from the students themselves (Kvarme, 2019). The students' self-perceived knowledge is obtained in the study through work inspired by phenomenology, where emphasis is placed on how their world of life is characterized by the experience of having a difficult relationship with sleep (Thoresen et al., 2020). Method The study was conducted using a qualitative approach, and data were obtained through semi-structured interviews of young female students. The interviewees are taken from a strategic selection and recruited via the snowball method. A phenomenological perspective is used in the preparation of interview guides, as well as in the analysis of data. Result and Conclusion The results of the survey refer to 6 analytical topics: The Subjective Significance of Sleep, Rhythm and Routines, Stress and Thoughts, Lifestyle and Habits, Mental and Cognitive Consequences, Responsibility and Facilitation. Clear findings show that the self-perceived sleep problems have a pervasive negative impact on the interviewees' everyday lives, and that many experience that their mental health is largely adversely affected in a negative direction. The interviewees' experiences and reflections may indicate a need for further research in this area, as well as public health work in the form of health promotion, prevention and clear communication to students and the general population about relevant health science. The findings from the survey in this qualitative master's project seems to support a dynamic relationship between sleep problems and mental health.

Hensikten med oppgaven er å undersøke om økt kunnskap hos sykepleier innen søvn og søvnbehandling, kan bidra til å redusere bruk av Benzodiazepiner og Z-hypnotika innen søvnbehandling. Dagens sykehjemspasienter er gruppe som ofte lider av flere kroniske lidelser og har behov for flere ulike medikamenter, dette gjør dem sårbare. Metoden som er brukt for å besvare oppgaven er en litteraturstudie, hvor målet har vært å undersøke fenomenet ved bruk av teori, forskningsartikler og kunnskapsbasert erfaring. Resultatene viser at det forekommer uhensiktsmessig bruk av medikamenter knyttet til uro og søvn på sykehjem. Det er derfor et behov for økt fokus, kunnskap og ressurser hos sykepleier innen identifisering og behandling av søvnproblemer hos sykehjemspasienter.

The present study aimed to investigate the effects of shift work on sleep among pilots and Helicopter Emergency Medical Service crew members (HCM) in the Norwegian Air Ambulance. Sleep was assessed by diaries and actigraphy during a workweek (24 h duty for 7 consecutive days) in the winter season and a workweek during the summer season in pilots and HCM (N = 50). Additionally, differences in sleep were studied between the week before work, the workweek, and the week after work in both seasons. Results indicated that bedtime was later (p

Problematisk bruk av dataspill kan defineres som et mønster av spillatferd som kan negativt påvirke fysisk og mental helse og/eller forstyrre daglige aktiviteter og gjøremål. Et stigende antall studier har pekt på at problematisk bruk av dataspill er negativt knyttet til søvn. Grunnet de pågående debattene om konseptualiseringen av problemspilling, samt en økning i empirisk data de siste årene, er det behov for en oppdatert forening av kunnskapen om helseutfallene assosiert med problematisk bruk av dataspill. I lys av dette, ble det i denne studien gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse i tråd med PRISMA-retningslinjene, for å samle den tilgjengelige kunnskapen om søvnkarakteristikkene hos problemspillere og for å kvantifisere styrken i det potensielle forholdet mellom problematisk bruk av dataspill og søvnproblemer. Primærsøket ble gjennomført i januar 2020 i databasene Medline, Embase, Web of Science, PsycINFO, and Google Scholar, og resulterte i 21 studier som møtte inklusjonskritteriene. Samlet sett viser resultatene fra litteraturgjennomgangen og meta-analysene at problematisk bruk av dataspill er negativt assosiert med søvnlengde og søvnkvalitet, og at problemspillere har økt sannsynlighet til å rapportere søvnproblemer. Resultatene er diskutert i lys av deres begrensninger og deres implikasjoner for videre forskning. Masteroppgave i psykologi MAPSYK360 INTL-MN INTL-SV INTL-MED MAPS-PSYK INTL-KMD INTL-PSYK INTL-JUS INTL-HF

Master's thesis in Sports and physical education Hensikt/hypoteser: Formålet med denne masteroppgaven var å belyse om livsstil og skoleprestasjoner samvarierer for ungdommer mellom 8. trinn og videregående trinn 1. Dette for å skape et grunnlag for videre forskning som kan undersøke om det er en årsak-virkning sammenheng mellom livsstil og skoleprestasjoner. Metode: Dette er en kvantitativ tversnittundersøkelse. Undersøkelsen baserer seg på data innsamlet fra Ungdata, et «…kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser» (Ungdata, 2016a). Variabler som omhandler fysisk aktivitet, kosthold, bruk av rusmidler, døgnrytme, sosial aktivitet og seksualliv samt selvrapporterte karakterer i engelsk, matematikk og norsk ble benyttet. Gjennomsnittskarakterer til de ulike verdiene i variablene og Spearman korrelasjonsanalyse mellom de avhengige variablene, karakterene i engelsk, matematikk og norsk, og de uavhengige variablene, livsstilsvariablene, ble presentert, og utvalget ble inndelt i grupper etter kjønn og skoletrinn. Total størrelse på utvalget i datasettet var 32.301, men i og med at spørreskjemaene for de ulike kommunene varierer er antall besvarelser for de ulike variablene ulik. Datainnsamlingen foregikk mellom 2010 og 2016. Resultat/diskusjon: Samvariasjonen mellom livsstilsvariablene og skoleprestasjoner varierte fra gruppe til gruppe, og livstilsvariabel til livsstilsvariabel. Den klareste samvariasjonen ble funnet for variablene som omhandler frokostspising, fysisk aktivitet og røyking. For variablene som omhandler seksualliv, alkoholbruk og søvn var samvariasjonen varierende, da det for enkelte grupper var samvariasjon mellom livsstil og karakterer i kjernefagene, mens det for andre grupper ikke var samvariasjon å finne. Samvariasjonen mellom variablene som omhandler hasjbruk og sosial aktivitet var svært svak/ikke-eksisterende. Matematikk skilte seg ut som faget hvor samvariasjonen er tydeligst, og samvariasjonen så ut til å være tydeligere for jenter enn for gutter. Mange av de uavhengige variablene samvarierte, noe som kan være et tegn på at variablene i realiteten står for en lavere andel av variansen enn hva korrelasjonsanalysene viste. Dette er spesielt gjeldende for variablene relatert til rus og seksualitet, da disse variablene samvarierte i moderat til høy grad. Oppsummerende konklusjon: Funnene fra korrelasjonsanalysene i denne studien er i stor grad generaliserbare på grunn av det høye antallet respondenter, men ikke nødvendigvis valide, da variablene ikke dekker bredden av livsstilsfaktorene på en optimal måte og har ingen form for validering. Funnene kan likevel gi informasjon om deler av de ulike livsstilsfaktorene for norsk ungdom, men validerte metoder bør benyttes i fremtiden. Funnene fra denne studien åpner dermed opp for videre forskning for å undersøke om samvariasjonen er reell, og om det er kausalitet mellom livsstilsvalg og skoleprestasjoner.

I løpet av sovekapsel prosjektet jeg hadde i et tidligere semester, tenkte jeg på andre bruksområder annet enn kontorer/arbeidsplasser kapselen kunne vært nyttig. Da jeg gjorde research til det prosjektet fant jeg ut at følelsen av trygghet er et viktig element for at man skal kunne få en god natts søvn(1). Dette fikk meg til å tenke på steder som er mer åpent der folk må sove med mange andre i rommet. Steder som hosteller, klasserom, gymsaler eller lignende. Blant disse stedene så jeg for meg situasjoner der man føler seg mest sårbar, nemlig etter en naturkatastrofe der man har mistet hjemmet sitt og må derfor sove i saler med andre som også har mistet sine hjem. Med et søk på Google fant jeg forskning som kobler utvikling av PTSD til dårlig søvn, søvnforstyrrelser på grunn av overfylte saler og mangel på privatliv etter en traumatisk opplevelse, i forskningenes tilfeller jordskjelvene i Japan (2011)2 og Haiti (2010)3. I boken “Why we sleep.” forklarer Dr. Matthew Walker hvor viktig REM søvn (som er lettest å oppnå med god kvalitetssøvn uten søvnforstyrrelser) er for å bearbeide traumatiske hendelser man har opplevd, det hjelper med å ufarliggjøre hendelsen, nesten som eksponeringsterapi ved å vise ofrene hendelsen i tryggere omgivelser. Planen er å bruke bølgepapp som materiale på grunn av lett tilgjengelighet på materialet i så og si alle land, kort roduksjonstid(om verktøyet allerede eksisterer), høy resirkulerbarhet og kost. Siden dette er noe som blir brukt i en relativt kort tidsrom er det heller ikke et behov for at materialet har en lang holdbarhet. Når det gjelder formbarhet i materialet så er det noe lavt men egenskapene til bølgepapp er ekstremt høyt og i dette tilfellet er funksjonen til kapselen det viktigste elementet. Jeg ser for meg at bølgepapp er veldig godt egnet til denne situasjonen. 1 “p. 84” on page 42 2 “emergency shelter research POSTDISASTER PHASE” on page 44 3 https://www.sciencedaily.com/releases/2019/06/190607140446.htm

Ved bruk av dyremodeller for tidlig livsstress har det blitt demonstrert at langvarig mangel på taktil stimulering fra mor kan redusere kognitive funskjoner og utforsknings-aktivitet, føre til endringer i søvnarkitektur og hjernenes aktivitet (EEG: elektroencefalogram) samt svekke episodisk–lignende hukommelse hos voksne avkom. Hensikt med denne studien var å undersøke effekten av postnatal stress og kronisk mildt stress i voksen alder på: 1) endringer i kognitiv atferd (utforsknings-aktivitet og episodisk-lignende hukommelse) hos voksne rotter; 2) endringer i søvn og våkenhet som en forklaring på endret kognitiv atferd.Ved bruk av dyremodeller for tidlig livsstress har det blitt demonstrert at langvarig mangel på taktil stimulering fra mor kan redusere kognitive funskjoner og utforsknings-aktivitet, føre til endringer i søvnarkitektur og hjernenes aktivitet (EEG: elektroencefalogram) samt svekke episodisk–lignende hukommelse hos voksne avkom. Masteroppgave i psykologi MAPSYK360 INTL-JUS INTL-MED INTL-HF INTL-SV INTL-KMD INTL-PSYK MAPS-PSYK INTL-MN

Søvnen er i dag et vitenskapelig objekt. Den er gjenstand for biologisk, nevrologisk, sosiologisk og psykologisk forskning, i laboratorier, på klinikker og i samfunnet. Søvnvitenskapen er et eget fagfelt og det finnes flere internasjonale tidsskrift viet det vitenskapelige studiet av søvn. Det utvikles medisiner, terapiformer og apparater som skal hjelpe med å forbedre nattesøvnen og behandle små og større søvnforstyrrelser. Som gjenstand for systematisk, empirisk forskning, forstått som en separat og avgrenset størrelse, er søvnen relativt ung. I likhet med de fleste andre forskningsobjekter har søvnen på et tidspunkt blitt vitenskapeliggjort. Vitenskapeliggjøringen av søvnen har en historie, og denne historien er preget av kamper knyttet både til hva søvnen er, og til hvilke metoder og hvilke disipliner som skal ha retten til å studere og ha definisjonsmakt over den. Følgelig er historien om søvnen som forskningsobjekt også en kunnskaps- og vitenskapshistorie. Jeg vil i denne artikkelen undersøke en bestemt tekst om søvn som har spilt en rolle i denne historien, og belyse hvordan den ikke bare reflekterer hvordan søvnen har blitt vitenskapeliggjort, men også det mer generelle vitenskapssynet i perioden den avstammer fra.

I idrettsverdenen er det stadig mer fokus på hvordan søvn påvirker ytelse. Det er en rekke studier som har undersøkt om søvnlengde har en effekt på ytelse, men det er motstridende funn. Disse studiene har primært blitt gjort ved å bruke mannlige deltakere, noe som viser at det er et behov for flere studier på kvinner. Målet ved denne studien var å undersøke om søvnlengde påvirker ytelse på grepstyrke, sprint, vertikalt hopp og lårstyrke blant kvinnelige elite lagidrettsutøvere. Utvalget bestod av 35 kvinnelige elite lagidrettsutøvere innenfor volleyball, håndball og fotball med en gjennomsnittlig alder på 21 år (SD = 3.30). Studien strakk seg over seks uker, hvor en målte søvn ved bruk av daglig søvndagbok og hadde en ukentlig ytelsestest. Basert på informasjon fra søvndagbok ble deltagernes totale søvntid beregnet. Ytelsestesten bestod av fire mål; maksimal grepstyrke, 20 meter sprint, counter movement jump og en repetisjon maksimum lårpress. Linear mixed models ble benyttet for å analysere data, og det ble satt opp en modell for hvert ytelsesmål. Resultatene viste at søvnlengde ikke hadde en effekt på ytelsen ved vertikalt hopp, lårpress eller grepstyrke. Det var en signifikant negativ effekt av søvnlengde på ytelsen ved sprint, dog var denne effekten liten. Studien konkluderer at søvnlengde ikke påvirket ytelse målt med vertikalt hopp, lårpress eller grepstyrke. Selv om en fant en liten negativ effekt av søvnlengde på sprint bør en basert på tidligere forskning være forsiktig med å konkludere med at søvnlengde har en negativ effekt på sprint uten mer forskning. In the sports world, there is an increasing focus on how sleep affects performance. There are several studies that have examined whether sleep length has an effect on performance, but the findings are contradictory. These studies includes primarily male suggesting a need for more studies on women. The aim of this study was to investigate whether sleep length affects performance on grip strength, sprint, vertical jump and leg strength among female elite team athletes. The study includes 35 female elite team athletes in volleyball, handball and soccer with a mean age of 21 years (SD = 3.30). The study lasted for six weeks. Sleep was measured with a daily sleep diary, whereas performance was measured once a week. The performance test consisted of four measurements: maximal grip strength, 20-meter sprint, counter movement jump and one repetition maximum leg press. Linear mixed models were used in the analyses, with one model for each performance measure. The results showed that sleep length was not associated with performance of vertical jump, leg press or grip strength. There was a significant negative effect of sleep length on sprint performance, however this effect was small. The study concludes that sleep length did not affect performance measured with vertical jump, leg press or grip strength. Even though there was a small significant negative effect of sleep length on sprint performance, one should be cautious to conclude without more research. Masteroppgave i psykologi MAPSYK360 MAPS-PSYK

It is not uncommon for shift workers to experience short periods of time (less than 11 hours) between shifts, often referred to as “quick returns” (QR). Previous studies have found that QR causes the sleep length to be of shorter duration, which in turn may lead to reduced cognitive function the following day. This may have consequences for performance at work and increase the risk of work-related incidents such as accidents and slips. Individuals will vary in their preferences regarding timing of sleep and wakefulness due to their chronotype. An interesting question is whether the risk of work-related incidents with regards to QRs, may vary between different chronotypes. The following study used data from a population (n=1654) of Norwegian nurses collected in 2016. Chronotype was measured using Diurnal Scale, while the number of QRs and work-related incidents were self-reported. Moderator analyses were conducted to investigate the interaction effect of chronotype on the relationship between QRs and work-related incidents. The hypothesis that people with an evening-oriented chronotype would have more work-related incidents was not supported. However, a general trend showed that a higher score of morning preference indicated more work-related incidents with increased QR. One must however be careful interpreting these results, as only one out of eight analyses gave a significant result (p = 0.03). Future research on shift-work, QR, separate shifts and chronotype is necessary to gain more knowledge about the underlying mechanisms behind this. Key words: quick returns, circadian rhythm, sleep, shift work, accidents. I forbindelse med skiftarbeid er det ikke uvanlig at skiftarbeiderne opplever å ha kort hviletid (mindre enn 11 timer), ofte kalt “quick returns” (QR), mellom vakter. Tidligere studier har funnet at dette kan gå på bekostning av søvn ved å forkorte søvnlengden, som kan føre til redusert kognitiv fungering. Dette kan videre ha konsekvenser for arbeidsprestasjon og øke risikoen for arbeidsrelaterte hendelser som ulykker og uhell på jobben. Søvn hos enkeltindivider påvirkes av personens døgnrytmepreferanse, også kjent som kronotype. Et interessant spørsmål er om risikoen for arbeidsrelaterte hendelser i forbindelse med QR kan variere med ulike kronotyper. Studien benyttet data fra et utvalg (n=1654) norske sykepleiere innsamlet i 2016. Kronotype ble målt med Diurnal Scale, mens antall QR og arbeidsrelaterte hendelser var selvrapportert. Det ble utført moderatoranalyser for å undersøke interaksjonseffekten av kronotype på forholdet mellom QR og arbeidsrelaterte hendelser. Det ble ikke funnet støtte for hypotesen om at kveldsmennesker ville ha økt risiko for arbeidsrelaterte hendelser under QR. Resultatene av analysene viste derimot en generell trend at høyere skåre på morgenpreferanse indikerte flere arbeidsrelaterte hendelser ved økning i antall QR. Til tross for at flere av analysene avdekket denne gjennomgående trenden, må disse resultatene tolkes med aktsomhet, da kun én av de åtte analysene ga signifikant resultat (p = 0.03). Fremtidig forskning på skiftarbeid, QR, separate skift og kronotyper er nødvendig for å få mer kunnskap om mekanismene som kan ligge bak dette. Masteroppgave i arbeids- og organisasjonspsykologi MAPSYK345 MAPS-PSYK

Masteroppgave idrettsvitenskap ME517 - Universitetet i Agder 2018 Background: In order to perform optimally in training and competition, the recovery inbetween, through adequate diet and sufficient sleep/rest, is of great importance. Up until now, most studies have only featured adult athletes. Similarly, studies conducted on young athletes, as well as across sports, are limited. Purpose: The purpose of this study was to assess the habits of recovery, in terms of diet and sleep, with regards to the recommendations given by Helsedirektoratet and Olympiatoppen. Further investigating the use of different recovery strategies, among young elite athletes in southern Norway. Method: A total of 36 young elite-athletes (24 endurance-, 12 ball-game athletes) participated in the study. Dietary registration was conducted through a seven-days semi-structured recallinterview. The participants' activity level and sleep was measured for the corresponding days. To describe the selection, anthropometric tests, a questionnaire, health and performance tests, were conducted. Results: Protein intake, meal frequency and energy availability, were adequate according to the recommendations, although endurance athletes had a somewhat high fat intake. Recommended carbohydrate intake was met for moderate exercise (5-7g/kg/day), however too low for high intensive exercise (6-10g/kg/day). The amount of sleep was recorded as somewhat insufficient, in regard to the recommendations (8-10 hours). No differences were observed across sport groups. Only stretching was used regularly as a recovery strategy. Conclusion: Young elite-athletes in southern Norway generally had a satisfactory diet and meal frequency. However, the carbohydrate intake was in the lower span, the fat intake was too high, and the amount of sleep was somewhat insufficient compared to the recommendations at hand. Further research should investigate whether diet- and sleep optimization can lead to better recovery for young elite athletes. Key words: Sports nutrition, elite athletes, recovery, adolescent, sleep, endurance athletes, ball athletes

Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i Eat Move Sleep-prosjektet, som er et folkehelseinitiativ fra Norges Fotballforbund. Prosjektet søker å se på hvordan fotballklubber kan fungere som en helsefremmende arena. Sentrale temaer den tidligere forskningen belyser, er helse og folkehelse, fysisk aktivitet, kosthold og sosial klasse. Det teoretiske rammeverket bygger på Pierre Bourdieu og hans forståelse av sosial klasse. Sentrale begreper som benyttes er sosialt rom og felt, kapital og habitus. Bourdieu benyttes i denne oppgaven for å se på forhold mellom sosial klasse og livsstilsvaner knyttet til kosthold og fysisk aktivitet. Oppgaven er kvalitativ, og det empiriske grunnlaget bygger på intervjuer med to representanter fra to fotballklubber, og 6 intervjuer med barn og foreldre tilhørende disse klubbene. Oppgaven søker å besvare disse problemstillingene: 1. Hvordan er barnas aktivitetsmønster og forhold til kosthold i tilknytning til trening? 2. Hvordan kan familienes helsevaner ses i sammenheng med Bourdieus begreper om sosial klasse, herunder habitus og kapital? 3. Hvilke tanker familiene har om deltagelse i EMS-prosjektet? 4. Hvilke tanker og erfaringer har representantene fra klubbene gjort seg etter deltagelse i EMS-prosjektet? Tidligere forskning viser at barn av foreldre med høyere utdanning spiser sunnere og er mer fysisk aktive, og har bedre helse generelt sett, enn barn av foreldre med lav utdanning. Videre vises det til at idrettsklubber som et folkehelsefremmende område har stort potensial, men at klubbenes praksis og struktur må bedre anerkjennes. Resultatene viser at både kapital og habitus er av betydning for hvilke holdninger, vaner og kunnskap familiene har på teamene fysisk aktivitet, kosthold og søvn. Det er en svak tendens til at familiene der foreldre har høyere utdanning spiser sunnere. Fysisk aktivitetsnivå for barna kan ikke sies å ha tilsvarende sammenheng med sosial klasse. Familiene opplever i liten grad at deltagelse i EMS-prosjektet har hatt betydning for barna eller familien som helhet. Klubbene peker på utfordringer som timing av prosjektet, bruk av sosiale medier, og tid og ressurser i arbeidet med EMS. Mer forskning er derfor nødvendig, spesielt på hvordan idrettsklubber bedre kan fungere som en helsefremmende setting slik at helsefremmende prosjekter som EMS kan bedre tilrettelegges.

Master's thesis Sports Science ME517 - University of Agder 2018 Introduction Youth participating in sports are often associated with a healthy lifestyle, however illness and injuries are frequently reported in sports. The aims for this master thesis were; (1) to examine the prevalence of sport injuries and illnesses among elite sport students at high school with regard to sport group and (2) to examine anthropometry, bone health, performance variables, energy availability and sleep time with associations to sport injuries and illness prevalence in the same sample. Methods Thirty-six high school elite sport students, endurance athletes (n=24) and ball game athletes (n=12) [age: 16.3±0.2 years presented as mean and standard deviation if normal distributed; body mass index (BMI): 20.8±1.8 kg/m2; body fat: 15.8% (10.7-24.7%) presented as median and interquartile rage if non-normal distributed; fat-free mass (FFM): 15.41 kg (47.7-60.6 kg)] were recruited. Test protocol included assessment of anthropometry, body composition, performance variables, energy availability, restitution, injuries and illnesses retrospective registration for the past six months. A total of 34 subjects were included in the analysis. Results Sixteen subjects experienced a total of 30 injuries (injury rate 0.88, 95% confidence interval (CI) 0.47–1.29). Twenty-eight subjects were exposed to a total of 78 illnesses (illness rate 2.29, 95% CI 1.66 to 2.93). No risk factors associated significantly with injury or illness. Conclusion Prevalence of injury were higher in ball game sports versus endurance sports, while endurance sports had highest prevalence of illness. Neither anthropometry, bone health, performance variables, energy availability or sleep time were found associated with prevalence of injury or illness in this sample of participants. Keywords Adolescent, athlete health, bone health, energy deficiency, VO2max, reaction time, sleep

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi SAMMENDRAG - Bakgrunn: Demens er en fellesbetegnelse for flere kroniske og dødelige hjernesykdommer som alle medfører grader av tap av språk og reduksjon i kognitive evner. De medfølgende atferdsproblemene er utfordrende, og fører ofte til utstrakt bruk av beroligende medikamenter i sykehjemshverdagen. Dette har ført til en tverrfaglig utfordring rundt det å finne ikke-medikamentelle behandlingsalternativer. Musikk er et ordløst språk som taler direkte til følelser, minner og til ubevisste og ikke-kognitive lag i oss. Det mangler studier som ser på sammenhenger mellom søvn, demens og musikkterapi. I denne studien ønsket jeg derfor å bidra til å fylle dette tomrommet i litteraturen. Forskningsspørsmålet handler om hvorvidt en studie som søker å finne holdepunkter for om et tidsbegrenset tilbud om musikkterapi er gjennomførbar og kan gi effekter på nattlig søvn hos utvalgte beboere med demens på en skjermet sykehjemsavdeling. Metode: Studien er en gjennomførbarhetsstudie, og inkluderer et prosjekt som gikk over tre uker i 2017. Etter en ukes observasjon ga jeg i den midterste uken et daglig musikkterapitilbud som bestod av gruppeaktiviteter og individuelle sesjoner tilpasset den enkeltes behov. 4 personer med demens deltok og ble gjennom de tre ukene døgnregistrert av avdelingens ansatte. Med dette designet fungerte deltakernes individuelle resultater som kontrollgruppe for seg selv. Datamaterialet i studien består av kvantifiserbare døgnregistreringsskjemaer og kvalitative feltnotater som er sett i lys av erfaringene fra prosjektgjennomføringen. Resultater: Døgnregistreringsskjemaene viste en gjennomsnittlig økning i nattlig søvn hos deltakerne fra og med intervensjonsuken. Økningen var imidlertid liten, det var ganske store individuelle forskjeller, og datasettene var ikke komplette. Studien tok imidlertid ikke sikte på å gi kvantitativt klare svar, men å danne grunnlaget for lærdommer for en for en eventuelt senere, større studie. Diskusjon: Studien har vist at det finnes holdepunkter for å kunne gjennomføre studien i et større format, men at designet må justeres på flere punkter for å bli reliabelt. Diskusjonsdelens sentrale tema er hvorvidt musikkterapitilbudet kan knyttes til deltakernes endring i nattlig søvn. Jeg drøfter musikkterapi i lys av en personsentrert omsorg. Forskning som viser til viktigheten av personsentrert omsorg og individualiserte aktiviteter for personer med demens, underbygger på denne måten tendensene i denne studiens resultater. Nøkkelord: musikk, demens, søvn, musikkterapi, skjermet sykehjemsavdeling, personsentrert omsorg. ENGLISH ABSTRACT - Background: Dementia is a common term for a wide specter of chronic and lethal diseases of the brain, which all lead to a degree of loss of language and reduced cognitive abilities. The behavioral problems that come with dementia are challenging, and often lead to an increased use of sedative medication in nursing homes. This has led to an interdisciplinary challenge of finding non-medicational treatment options. Music is a language without words that speak directly to feelings, memories and subconscious and non-cognitive layers within human beings. There is a lack of studies that focus on the correlation between sleep, dementia and music therapy. In this study, I therefore wanted to contribute to fill this gap in the literature. The research-question is whether a study that seeks to find evidence whether a time limited offer of music therapy is feasible and if it can show effect on nocturnal sleep in selected residents with dementia in a sheltered nursing home department. Method: The study is a feasibility study, and includes a project that went over three weeks in 2017. After one week of observation, in the middle week I gave an offer of daily music therapy consisting of group activity and individual sessions adjusted to the needs of the specific resident. 4 residents with dementia participated and was during the three weeks registered day and night by the employees of the department. With this design, the participants’ individual results worked as control groups for themselves. The data material in the study consists of quantifiable day-and-night registration forms and qualitative field notes seen in light of experiences from the conduction of the project. Results: The day-and-night registration forms showed an average increase of nocturnal sleep in the participants as of the week of intervention. The increase was however small, there were quite large individual differences, and the datasets were not complete. However, the study did not take aim of giving quantitatively clear answers, but to form the basis for a possible subsequent, larger study. Discussion: The study has shown that there are possibilities to conduct the study in a larger format, but the design needs adjustment on several points to be reliable. The central theme of discussion is whether or not the offer of musical therapy can be linked to the participants change of nocturnal sleep. I discuss music therapy in light of person centered care. Research that show the importance of person-centered care and individualized activity for people with dementia, in this way substantiate the tendencies seen in the results of this study. Keywords: music, dementia, sleep, music therapy, nursing home, person-centered care.

Formål: Formålet med studien var å undersøke sammenheng mellom startkarakteristika og endring av effektmål (BMI, BMI SDS og midjemål) hos barn som deltok i Aktivitetsskolen i Finnmark. Bakgrunn: Prevalensen av overvekt blant barn og unge har over tid vært økende, og ser ut til å stabilisere seg på et relativt høyt nivå. Dette er bekymringsfullt da overvekt blant barn har negative konsekvenser for både psykisk og somatisk helse. Livsstilsintervensjon som involverer foreldre er førstevalget ved behandling av overvektige barn, men suksessraten er varierende. Enkelte startkarakteristika ved barnet og dets foreldre har vist seg å kunne predikere behandlingseffekt, men litteraturen er ofte ikke entydig. Metode: Et uttrekk av data samlet inn ved behandlingsstudiet «Aktivitetsskolen i Finnmark», danner grunnlaget for denne oppgaven. Sammenheng mellom startkarakteristika (alder, kjønn, grad av overvekt ved inklusjon, skjermtid, inntekt i husholdningen, utdanning hos foreldre) og endring i effektvariabler fra studiestart til oppfølging etter 36 måneder, ble undersøkt med lineær og logistisk regresjon. Resultater: Inkludert i oppgaven var 91 barn med foreldre som avga antropologiske målinger og svarte på spørreskjema ved studiestart. Vi fant at økt søvnlengde var assosiert med reduksjon i BMI SDS (β = -0.23, 95 % KI= -0.40, -0.06). Økt inntekt var assosiert med mindre økning av BMI (β = -4.61, 95 % KI=-7.95, -1.27), og reduksjon i BMI SDS (β = -0.58, 95 % KI = -1.1, -0.10). Kjønn, grad av overvekt og skjermtid var ikke assosiert med i endring av effektmål. Konklusjon: Vi fant at husholdningens inntekt og søvnlengde hos barnet var assosiert med effekt på behandlingsresultatet. Funnene er konsistente med allerede eksisterende kunnskap om betydningen av søvn i barneårene. For å øke kunnskapen om hvordan søvn påvirker vektendring hos barn som gjennomgår behandling, kan fremtidige studier med fordel inkludere intervensjon rettet mot søvn og søvnhygiene, samt gjennomføre mer nøyaktige målinger av søvn.

Innledning: Det er uenighet om hvordan foreldre kan etablere søvnvaner og behandle søvnproblemer hos spedbarn. Nyere søvnforskning har bidratt til kunnskap om spedbarns normale søvnutvikling og er viktig for å forstå spedbarns søvnatferd. Det første leveåret er tilstandsregulering en sentral utviklingsoppgave, og foreldre bidrar med andreregulering for å støtte spedbarnets utvikling av tilstands- og selvregulering. Evne til innsovning og opprettholdelse av søvn kan ses på som første steg i selvregulering. Foreldre og fagfolk har ulik teoretisk forankring og oppfatning av hvordan man skal få spedbarnet til å sove, og de kan deles inn i to grupper: Intuitiv og planmessig omsorgsstil. Foreldres atferd og spedbarns søvnmønster kan videre forstås i lys av transaksjonsmodellen som resultat av et kontinuerlig samspill. Denne oppgaven ser på hvilken effekt planmessige foreldreintervensjoner har på etablering av søvnvaner og behandling av søvnproblemer hos spedbarn med en normal utvikling. Metode: Det ble utført et systematisk litteratursøk i søkemotoren OVID PsycINFO og gjennomgått 1247 treff. Totalt tre litteraturgjennomganger med 21 enkeltstudier møtte inklusjonskriteriene. Disse er blitt systematisk vurdert og danner bakgrunnen for resultatene. Resultater: De tre litteraturgjennomgangene fant at planmessige foreldreintervensjoner har effekt på etablering av søvnvaner og behandling av søvnproblemer hos spedbarn. Undervisning til foreldre om å minimere responsen og lære spedbarnet å sovne selv, har effekt på etablering av spedbarnets søvnvaner. Ekstinksjonsmetoder ser ut til å ha effekt på behandling av søvnproblemer hos spedbarn over seks måneder. Diskusjon/konklusjon: Resultatene viser at planmessige foreldreintervensjoner har en positiv effekt på spedbarns søvn, men at bruken av dem er omdiskutert med grunnlag i ulik forståelse av teori. Forskningsfeltet er preget av heterogenitet, og videre forskning bør undersøke hvilke komponenter i planmessige foreldreintervensjoner som har best effekt på spedbarns søvn.

The Ph. D. process is a unique opportunity to develop your wildest thesis, to follow your academic instincts all the way, to test your theoretical ideas in a stimulating academic environment, and to create your very own contribution to your favorite field of research. But the process of writing a Ph. D. is also a frustrating journey through theoretical dead ends, doubts about the substance of your singular points or your entire project, momentarily loss of self-discipline, and overwhelming loneliness. Thus, your 3 or 4 years as a Ph. D. student might put you at risk of suffering a wide range of mental disorders – ranging from the typical diagnosis of modern Western life style, eg. stress, insomnia, and imposture syndrome, to more serious illnesses such as depression. Disorders that the Ph. D. student, being usually young and relatively inexperienced, is particularly predisposed to.This contribution asks the question of whether these psychological symptoms can be avoided in the process of writing a Ph. D. – and whether they even should be completely avoided. Is mental lability a necessary – and perhaps even fruitful – part of a long, creative academic process? And if it is: what is a sufficient amount of insanity? This contribution seeks to pave the way for a more honest approach to minor mental health disorders as a potential issue in any academic work environment, and particularly among Ph. D. students. It is also meant as an elementary guide to the warning signals that you as a Ph. D. student should not ignore, and as a tool to remain self-analytical – and thus self-caring – all the way through your Ph. D. process.

Innledning: Det er uenighet om hvordan foreldre kan etablere søvnvaner og behandle søvnproblemer hos spedbarn. Nyere søvnforskning har bidratt til kunnskap om spedbarns normale søvnutvikling og er viktig for å forstå spedbarns søvnatferd. Det første leveåret er tilstandsregulering en sentral utviklingsoppgave, og foreldre bidrar med andreregulering for å støtte spedbarnets utvikling av tilstands- og selvregulering. Evne til innsovning og opprettholdelse av søvn kan ses på som første steg i selvregulering. Foreldre og fagfolk har ulik teoretisk forankring og oppfatning av hvordan man skal få spedbarnet til å sove, og de kan deles inn i to grupper: Intuitiv og planmessig omsorgsstil. Foreldres atferd og spedbarns søvnmønster kan videre forstås i lys av transaksjonsmodellen som resultat av et kontinuerlig samspill. Denne oppgaven ser på hvilken effekt planmessige foreldreintervensjoner har på etablering av søvnvaner og behandling av søvnproblemer hos spedbarn med en normal utvikling. Metode: Det ble utført et systematisk litteratursøk i søkemotoren OVID PsycINFO og gjennomgått 1247 treff. Totalt tre litteraturgjennomganger med 21 enkeltstudier møtte inklusjonskriteriene. Disse er blitt systematisk vurdert og danner bakgrunnen for resultatene. Resultater: De tre litteraturgjennomgangene fant at planmessige foreldreintervensjoner har effekt på etablering av søvnvaner og behandling av søvnproblemer hos spedbarn. Undervisning til foreldre om å minimere responsen og lære spedbarnet å sovne selv, har effekt på etablering av spedbarnets søvnvaner. Ekstinksjonsmetoder ser ut til å ha effekt på behandling av søvnproblemer hos spedbarn over seks måneder. Diskusjon/konklusjon: Resultatene viser at planmessige foreldreintervensjoner har en positiv effekt på spedbarns søvn, men at bruken av dem er omdiskutert med grunnlag i ulik forståelse av teori. Forskningsfeltet er preget av heterogenitet, og videre forskning bør undersøke hvilke komponenter i planmessige foreldreintervensjoner som har best effekt på spedbarns søvn.

Master i intensivsykepleie Bakgrunn: Søvn er et grunnleggende behov hos alle mennesker, og behovet øker ved akutt og kritisk sykdom (Boyko, 2013). Det er mange utfordringer med å tilrettelegge for søvn i intensivavdeling, og det blir ofte nedprioritert av sykepleiere. Paradoksalt nok får pasientene mindre søvn når søvnbehovet er økt. Hensikt: Å utarbeide en retningslinje for å fremme søvn til ikke-sederte intensivpasienter. Den skal være et arbeidsverktøy for intensivsykepleiere og sykepleiere i intensivavdeling. Metode: Jeg har brukt Helsedirektoratets veileder for utvikling av faglige retningslinjer som metodisk verktøy i utformingen av denne oppgaven. Som det anbefales i modellen for kunnskapsbasert praksis har jeg innhentet aktuell forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Flere av funnene var enkeltstudier, og jeg brukte kunnskapssenterets sjekkliste for vurdering av forskningsartikler for å vurdere kvaliteten på artiklene. Jeg har brukt GRADE som verktøy for å vurdere styrken på anbefalingene og dokumentasjonen som ligger til grunn. Som verktøy for å vurdere retningslinjen og prosessen med utformingen har jeg brukt AGREE II. Resultat: Retningslinjen inneholder åtte søvnfremmende tiltak med tilhørende forordninger. Tiltakene er å redusere støy, bruk av ørepropper, bruk av musikk, fremme naturlig døgnrytme, sikre god smertelindring, stille perioder på dagtid, samle prosedyrer om natten og optimalisere respiratorinnstillinger. Forordningene er anbefalinger for hvordan man kan oppnå det aktuelle tiltaket. Konklusjon: På grunn av manglene evidens er de fleste tiltakene vurdert som svake anbefalinger. Ny forskning på tema vil kunne endre styrken på anbefalingene eller gjøre det aktuelt å inkludere nye anbefalinger. Background: Sleep is a basic need, and the need for sleep increases when acute and critical illness occurs (Boyko, 2013). There are several challenges when it comes to facilitating good sleep in the intensive care unit, and it is a need that is often given low priority by nurses. It’s a paradox that the patients get less sleep when the need is increased. Aim: To develop a guideline to promote sleep for non-sedated intensive care patients. The guideline is meant to be a tool for intensive care nurses and nurses in the intensive care unit. Methods: I used the Norwegian Directorate of Health’s guideline for developing clinical guidelines in developing this thesis. As recommended in the model for evidence based practice I have obtained relevant research highlighting scientific evidence, clinical experience and patient perspectives. Many of my findings were single studies, and I used the The Knowledge Centre for the Health Services checklist for evaluating research papers to evaluate the quality of the articles. I used GRADE as a tool to evaluate the strength of the recommendations. To evaluate the guideline, and the process of developing it, I used AGREE II. Result: The guideline contains eight sleep promoting measures with related ordinances. The measures are: to reduce noise, use earplugs, use soothing music, promote a natural circadian rhythm, pain relief, quiet time, bundle of interventions at night and optimizing respiratory modes. The ordinances are recommendations of ways to reach the recommended measures goals. Conclusion: Because of the lack of evidence most of the recommended measures are considered to be weak recommendations. New research on this field could change the strength of the recommendations or possibly add new recommendations to the guideline.

Masteroppgave i spesialsykepleie – Universitetet i Agder 2016 Background: Previous studies have showed that lack of sleep makes ICU patients stressed. In addition, other studies have showed that the ICU nurses’ subjective assessment of ICU patients’ sleep have low correspondence with objective data, like polysomnography. This shows the need for further studies related to the assessment and facilitation of sleep that the ICU nurses are doing. Aim: The aim of this study is to investigate the ICU nurse’s experience of assessment and facilitation of the ICU patient’s sleep, and how sleep can affect the course of the disease. Method: The study has a qualitative approach and in-depth interviews were carried out with seven ICU nurses at two different Intensive Care Units. The inclusion criteria for participation in the study were; to have worked as an ICU nurse on an Intensive Care Unit for a minimum of three years and to have worked a threefold rotation. Graneheim and Lundman’s manifest and latent content analysis was used to analyse the data. Results: In the analysis, four different categories appeared; Clinical assessments, The environment’s impact on sleep, Planning of day and night routines and Consequences of sleep quality. The overall theme was; The ICU nurses’ ability to assess and facilitate the patient’s sleep affects the patient’s course of disease. Conclusion: To improve assessment and facilitation of the patient’s sleep the ICU nurses must have an increased awareness and knowledge about the physiology of sleep and how the sleep affects the course of disease. Keywords: Assessment, ICU, nursing, qualitative design, sleep, sleep deprivation, sleep quality

Objectives This pilot study aimed to describe the sleep of partners and other family caregivers prior to and in the first year after a hospice patient's death. The study also evaluated the feasibility of the study protocol and determined the effect sizes in preparation for a full-scale study. Design The pilot study used a longitudinal, descriptive and comparative design. Setting and participants Participants included primary family caregivers of patients admitted to a hospice in Oslo, Norway. Primary outcome Caregiver sleep was measured subjectively with the Pittsburgh Sleep Quality Index (PSQI) and objectively using wrist actigraphy for 4 nights and 3 days at three different times: during the hospice stay, and at 6 and 12 months after the patient's death. Results 16 family caregivers (10 partners and 6 other family members) completed the 1-year study protocol. Overall, sleep quality and quantity were stable over time and at each assessment, approximately half of the sample had poor sleep quality, both by self-report and objective measures. However, the sleep trajectories differed significantly over time, with older caregivers (≥65 years) having significantly longer sleep durations than younger caregivers (

Pasienter som legges inn i sykehus opplever endringer fra sitt vante sovemiljø. Disse endringene vil i seg selv kunne være søvnforstyrrende. Eldre pasienter er i større grad utsatt for søvnproblemer da de er spesielt sårbare for endringer i døgnrytme og har normale aldersforandringer med reduksjon i dyp søvn. Mange lider i tillegg av aldersrelaterte sykdommer. Eldre våkner lettere av ytre stimuli fra sykehusmiljøet, til tross for dette er det ikke automatikk i å utføre søvnkartlegging ved innleggelse i sykehus. Etter som ivaretakelse av pasientens individuelle- og grunnleggende behov er en sykepleieroppgave, mener vi at sykepleieren har en viktig rolle i å tilrettelegge for en så god søvnopplevelse som mulig hos inneliggende pasienter. God søvn er en forutsetning for rask rekonvalesens under sykdom, så vel som å fremme kognitiv funksjon, skape overskudd og mestringsevne under et sykehusopphold. Tilrettelegging for en god søvnopplevelse hos eldre pasienter handler om at sykepleieren via god kartlegging fanger opp de individuelle behovene pasienten har rundt søvn. Sykepleieren må sammen med pasienten velge ut realistiske tiltak som vil fremme og optimalisere en god nattesøvn og påse at tiltakene blir fulgt opp under tiden pasienten er innlagt. En god søvnopplevelse gjennom natten vil kunne gi raskere rekonvalesens og forebygge uheldige komplikasjoner som vil kunne kreve flere liggedøgn en nødvendig.

Sammendrag Baggrund: I den norske befolkning er prævalensen af kronisk smerte på 30 %. For personer med kronisk smerte påvirker smerterne i høj grad både det sociale liv og arbejdslivet. Søvnkvalitet og -længde har vist sig at påvirke smerteopfattelse i en negativ retning. Det er derfor foreslået at søvnproblemer kan føre til ændringer i det smertemodulerende system. Eksperimentelle fund indikerer at søvnrestriktion fører til nedsat smertehæmning. Prævalensen af både søvnproblemer og smertetilstande er højere blandt kvinder end blandt mænd. Blodtryk og smerte interagerer og søvnrestriktion kan påvirke blodtrykket. Formål: Målet med dette studie var 1) at undersøge om eksperimentel påført søvnrestriktion medfører ændring i smertehæmning og 2) at afgøre om der er forskel i denne ændring mellem kvinder og mænd og 3) at undersøge om blodtryksændringer under ”smertefuld betinget stimulering” (Eng. CPM) påvirkes af søvnrestriktion eller varierer mellem kønnene. Metode: Det smertehæmmende system blev testet på 22 friske forsøgspersoner (14 kvinder, 8 mænd) i et overkrydsningsstudie med to betingelser (to nætter med normal søvn vs. to nætter med søvnrestriktion). Smertehæmning blev undersøgt med CPM paradigmet. Test stimuleringen (TS) bestod af to min varmestimulering (47 °C ± 1,3) påført med en termode mod volar siden af underarmen. TS blev givet før og samtidig med en 7 °C kuldepresser-test (CS) på den modsatte hånd. Subjektiv smerte opfattelse af TS blev scoret kontinuerlig på en 0-10 visuel analog skala. Under CPM testen blev blodtrykket målt kontinuerligt. Resultater: Hos kvinder øgede smerte angivelser af TS før CS efter søvnrestriktion sammenlignet med efter normal søvn (p = 0,001). Hos mænd var der ingen forskel i smerteangivelser af TS før CS mellem de to søvn betingelser (p = 0,42). En kraftigere smertehæmning var fundet efter søvnrestriktion vs. efter normal søvn (p < 0,001). Denne forskel i smerteinhibering var drevet af resultaterne fra kvinderne i studiet, som havde en signifikant øgning i smertehæmning efter søvnrestriktion (p < 0,001). Blandt mændene i studiet viste resultaterne et svagt fald i smertehæmning efter søvnrestriktion (p < 0,001). Blodtryksændringer under CPM testen var ikke påvirket af søvnrestriktion og varierede ikke mellem kønnene (p ≥ 0,88). Konklusion: Disse resultater indikerede at kvinder havde en højere smerteopfattelse efter søvnrestriktion sammenlignet med normal søvn, hvorimod mænds smerteopfattelse var upåvirket af søvnrestriktion. Videre viste resultaterne at søvnrestriktion førte til kraftigere smertehæmning hos kvinder, hvorimod smertehæmningen faldt svagt hos mænd. Abstract Background: The prevalence of chronic pain in the Norwegian population is 30 %. Chronic pain strongly affects the quality of social and working life for the population affected. Sleep quality and quantity has been shown to influence pain perception in a negative direction. Due to that it has been proposed that sleep problems leads to alteration in the function of the pain modulatory system. Some experimental findings indicate that sleep restriction leads to decreased pain inhibition. The prevalence of both sleep problems and pain conditions is higher among women than men and pain perception and modulation differs between sexes. Blood pressure and pain interacts and sleep restriction affects blood pressure. Aims: The aims of this study were 1) to investigate if experimental induced sleep restriction led to altered pain inhibition and 2) to determine if this alteration had a different pattern in females than in males, and 3) to investigate if blood pressure changes during the conditioned pain modulation (CPM) test were affected by sleep restriction or varied between genders. Method: In a paired measure cross-over design with two conditions (2 nights normal sleep vs. 2 nights 50 % sleep restriction) the pain inhibitory system was tested in 22 healthy individuals (14 female, 8 males). Pain inhibition was tested with the CPM paradigm. Test stimulus (TS) was induced with a 2-min contact heat test stimulus (47°C ± 1.3) to the volar forearm. TS was delivered before and during a 7° C cold pressor test (CS) to the contralateral hand. Subjective pain ratings of TS were given continuously on a 0-10 visual analogue scale. During the CPM test the blood pressure was obtained continuously. Results: Among the females pain ratings of TS before CS increased after sleep restriction compared normal sleep (p = 0.001). Among the males there were no difference in pain ratings of TS before CS between the two sleep conditions (p = 0.42). A stronger pain inhibition was found after sleep deprivation vs. after normal sleep (p < 0.001). This difference in pain inhibition was driven by the females, who had a significant increase in pain inhibition after sleep restriction (p < 0.001). Among the males a small decrease in pain inhibition was found (p < 0.001). Blood pressure changes during the CPM test was not affected by sleep restriction and did not vary between sexes (p ≥ 0.88). Conclusion: These results indicated that females had a higher pain perception after sleep restriction compared to after normal sleep, whereas pain perception among males were unaffected by sleep restriction. Furthermore the results indicated that sleep restriction led to an enhanced pain inhibition among females, whereas sleep restriction led to reduced pain inhibition among males.

Bakgrunn: Prevalensen av kronisk smerte i Norge er høy, og inkluderer opptil 30 % av befolkningen. Konsekvensene for enkeltindivider kan være svært alvorlige, og forårsake utestengelse fra arbeidsliv, sosiale utfordringer og psykiske problemer. Grunnet sykefravær, sykehusinnleggelser og medisinbruk, gir den høye prevalensen av kronisk smerte også store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mange smertefulle tilstander kan føre til søvnforstyrrelser, og forholdet mellom smerte og søvn har i flere studier vist seg å være gjensidig, der søvnforstyrrelser kan føre til forsterket smerteopplevelse. Det er antydet at søvnforstyrrelser kan føre til forandringer i det smertemodulerende systemet. Få eksperimentelle studier er utført der forholdet mellom søvnlengde, smertepersepsjon og sensorisk fremkalte kortikale responser undersøkes.Utvidet kunnskap om hvordan søvn påvirker smertetilstander og smertepersepsjon vil kunne bidra til fremtidig forebygging, utredning og behandling av smertefulle tilstander, og dermed ha positive virkninger på folkehelse og samfunnsøkonomi. Formål: Formålet med denne studien var å undersøke om søvndeprivasjon fører til endringer i smertepersepsjon og sensorisk fremkalte kortikale responser ved eksperimentell smertestimulering. I tillegg ønsket vi å undersøke om det finnes en effekt av søvn på habituering av subjektive smerteskåringer og sensorisk fremkalte kortikale responser. Materiale og metode: 22 friske, selvselekterte forsøkspersoner (14 kvinner, 8 menn) deltok i et enkelt-blindet, within-subject, eksperimentelt studie. Eksperimentet ble gjennomført under 2 ulike søvnbetingelser, etter 2 netter normal søvn og 2 netter med 50 % søvnrestriksjon. Rekkefølgen på søvnbetingelsene var tilfeldig trukket. Eksperimentell smerte ble påført via en intraepidermal nåleelektrode. Forsøkspersonene mottok 3 blokker med elektriske stimuleringer, hver bestående av 30 stimuleringer. Intensiteten på stimuleringene var satt til 2, 3 og 4 ganger forsøkspersonenes individuelle smerteterskel, 10 av hver i en blokk. Rekkefølgen på intensitetene var pseudorandomisert innen hver blokk. Subjektiv smerteopplevelse ble skåret på en 0-10 numerisk rangskala (NRS), og notert manuelt for hvert elektriske stimulus. Elektroencefalografi-registreringer (EEG) ble utført kontinuerlig under forsøkene. Postprosessering av EEG-registreringer fra Cz-elektroden resulterte i utfallsmålet N2P2. N2P2 er differansen mellom den mest negative (N2) og den mest positive toppen (P2) i de gjennomsnittlige EEG-bølgene, beregnet ut fra de 10 stimuleringene med samme intensitet i hver blokk. Utfallsmålene, NRS og N2P2, ble analysert med en lineær mixed models analyse. Resultater: Både NRS (p

Målet med studiet var å undersøke restitusjon i det autonome nervesystemet under søvn etter to forskjellige treningsøkter, hard intervalltrening og rolig langkjøring, med omtrent tilsvarende treningsimpulsThis study aimed to investigate the nocturnal cardiac autonomic recovery after two different training sessions, high-intensity interval training session and long-slow duration training session, with approximately equivalent training impulse

This study describes the pattern of day and night sleep and explores relationships between these patterns and sociodemographic and clinical factors as well as sleep environmental context and the patient's subjective sleep quality. Data from 110 patients with first-ever stroke was collected by structured interview surveys, medical record, and objective estimated sleep data from wrist actigraphy. The variability in estimated sleep is large. Half the patients slept either 8 hours per night, and 78% had more than nine awakenings per night. Men slept less than women, and patients sleeping at home had fewer awakenings than those who slept in hospital. It was estimated sleep during daytime in all, except 4, patients. Longer stay in hospital was related to more daytime sleep, and the subjective sleep quality correlated with estimated sleep time, wake time, and wake percentage.

Florence Nightingale er god at have med i nattevagt på intensiv afdeling. Hendes betragtninger om søvn er anvendelige den dag i dag, når man skal pleje svært syge patienter, som ikke længere er sederede, men kun modtager opioider til tubeaccept

Søvnløshed (insomni) omfatter vanskelighed ved at falde i søvn og fastholde søvn. Det kan omfatte både perioder af vågenhed om natten og oplevelse af utilstrækkelig søvn på trods af tilstrækkelig tid i sengen. Der er tale om subjektive symptomer, der ikke altid kan verificeres ved objektive metoder. Ofte er søvnproblemer forbundet med problemer i løbet af dagen, såsom hyppig eller udtalt træthed (fatigue), smerter, humørændringer eller koncentrationsvanskeligheder. Diagnoser, undertyper og bagvedliggende årsager er ofte sammensatte, og mange gange kan man ikke pege på en specifik årsag til søvnproblemet. Diagnosen insomni kræver, at søvnproblemerne opleves flere gange om ugen og har stået på i flere måneder. Denne vejledning gennemgår forskellige muligheder for behandling af søvnproblemer i almen praksis, herunder ikke-farmakologisk terapi, farmakologisk behandling og andre beroligende midler.