Search

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2022 We all live every day in virtual environments, de ned by our ideas - Michael Crichton Denne oppgaven omhandler overgangen et mindre prosjekt team hadde fra tradisjonell til virtuell samhandling under koronapandemi- en. Ula TAR team startet som et tradisjonelt team, men ble f a dager etter oppstart omdannet til et virtuelt team da koronapandemien f rte til stengte kontorer. Medlemmene av teamet hadde liten kjennskap til hverandre fra tidligere og m atte bygge relasjoner og kultur via digitale kanaler. Da gjennomf ringsfasen til prosjektet ikke var fullf rt f r oppgaven skulle innleveres, kunne ikke teamets resultater m ales opp mot tid, kost og kvalitet. Prosjektet teamet ble derfor m alt opp prosjekt Aristotle sine fem kjennetegn for vellykkete team for a gi oss en indikasjon p a sannsynligheten for et suksessfult prosjekt. Problemstillingen ble derfor f lgende: Hvordan fungerer den virtuelle samhandling i Ula TAR team, sett opp mot Prosjekt Aristotle sine fem kjennetegn for vellykkete team. Problemstillingen ble analysert ved hjelp av innhentet kvantitativ og kvalitativ data, forankret i et solid teoretisk fundament. En gjennomgang av funn etterfulgt av en dr fting opp mot relevant litteratur resulterte i ulike forbedringer og teknikker teamet kunne im- plementert for a ke prosjektets muligheter for suksess. Resultatene fra intervjuene avdekket mangelfull kommunikasjon og tilbakemelding mot eksterne bidragsytere. Kompetanseheving, spesielt rettet mot samhand- ling og psykologisk trygghet, er hovedanbefalingen til prosjektet. Vi har observert at p alitelighet og psykologisk trygghet, struktur og klarhet, samt meningen og virkningen av arbeidet er viktige suksessfaktorer for et velykket team.

Executive Master of Management i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2022 For å sikre prosjektsuksess, er interessenthåndtering en av hovedoppgavene innen prosjektledelse. Det er en dynamisk prosess som må foregå i hele prosjektets livsløp. For å få interessenter til å delta og bidra i et prosjekt, er det avgjørende å forstå interessentenes motivasjon og kontekst. Involvering av ulike interessenter i tidlig fase av et prosjekt kan sikre verdiskapingen. For å løse fremtidens utfordringer, utvikler kommune-Norge nye samarbeidsformer med sivilsamfunn, næringsliv og innbyggere. I sosiale partnerskap går flere aktører sammen for å løse samfunnsfloker gjennom samskaping, der alle er aktive deltakere. Denne kvalitative casestudien følger prosjektet OMigjen i Asker kommune i konseptfasen. Prosjektet skal etablere et ombrukssenter sammen med lokale næringsaktører, for å bidra til å nå kommunens strategiske mål. Data er samlet inn gjennom ni semistrukturelle dybdeintervjuer med sentrale prosjektmedarbeidere og andre som er tett på prosjektet. Studien viser hvordan OMigjen forholder seg til næringsaktører som interessentgruppe i konseptfasen. Den viser også hvordan interessenthåndteringen og konseptet påvirkes av at prosjektorganisasjonen får bedre kjennskap til næringsaktørenes virkelighet og behov: Ved bruk av samarbeidsorienterte strategier tilpasses konseptet, kommunikasjonsstrategien og tilnærmingen til næringsaktørene; og man forsøker å løse juridiske barrierer for ombruk. Studien bekrefter tidligere bidrag om at interessenthåndtering er en dynamisk prosess og at vurderinger basert på antakelser kan gi negativt utfall, mens det å forstå interessentenes virkelighet og behov er nødvendig for å kunne motivere dem til å delta og bidra i prosjektet. Studien bidrar med praktiske erfaringer fra et offentlig innovasjonsprosjekt med samskaping som premiss, og vurderer hva som hindrer samskaping med næringsaktører. Studien belyser også dilemmaer knyttet til det å involvere mange interessenter tidlig i et prosjekt.

Hensikten med dette forskningsprosjektet er å studere hvordan implementeringsprosesser blir gjennomført i Beyond Budgeting organisasjoner. Jeg har dermed valgt å benytte problemstillingen: «Hvilken innflytelse har Beyond Budgeting på hvordan man implementerer nye styringssystemer?» Det teoretiske rammeverket som er blitt benyttet for å besvare denne problemstillingen benytter primært Røviks (1998; 2007; 2016) implementeringsteori for å kartlegge hvordan implementeringsprosessen har blitt gjennomført, for så å se på hvordan de forskjellige prinsippene innenfor Beyond Budgeting har fremmet implementeringsprosessen. Forskningsprosjektet har benyttet et deskriptivt casestudium av en implementeringsprosess som ble gjennomført i Johan Castberg prosjektet, som er en olje- og gass prosjekt som er ledet fra Equinor sitt kontor i Harstad. Det har blitt gjennomført semistrukturerte intervjuer med personer som har ledet implementeringsprosessen, og brukerne av det systemet for å få et komplett bilde av hvordan implementeringen ble gjennomført. Funnene fra empirien viser at implementeringsprosessen var suksessfull. Faktorene som har sørget for dette er at brukerne styringssystemet har vært støttende til implementeringsprosessen og vært involvert tidlig an i implementeringsprosessen og kommet med tilbakemeldinger til de som ledet implementeringsprosessen. Det teoretiske og empiriske bidraget til denne studien er at den kartlegger hva som har vært de fremmende og hemmende faktorene i implementeringsprosessen. Fra analysen så finner vi at ledelsesprinsippene fra Beyond Budgeting oppmuntrer til myndiggjøring av de ansatte og å inkludere dem i avgjørelser for organisasjonen. Gjennom dette har disse ledelsesprinsippene spilt en fremmende rolle for hvordan implementeringsprosessen har blitt gjennomført.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2022 Denne bacheloroppgaven tar for seg tematikken rundt hvilke fallgruver prosjekter innen landbaserte oppdrettsanlegg står overfor. Bakgrunnen for oppgaven baserer seg på et individuelt engasjement om å lære mer om en fremtidsrettet bransje i utvikling. Med utgangspunkt i disse momentene har vi undersøkt og forsøkt å svare på følgende avgrenset problemstilling: “Hvilke fallgruver bør en unngå for å oppnå et vellykket prosjekt innen landbasert oppdrettsanlegg?” Gjennom forskningen benyttet vi kvalitativ metode for innsamling av data, og avholdt flere intervju med fire forskjellige aktører i næringen. Dette har gitt oss et godt innblikk i prosjekter til å utføre analyser og utarbeide rapporten. Rapporten er oppbygget med 7 hovedkapitler: innledning, metode, begrunnelse for valg av fallgruver, fallgruver i prosjekter, konklusjon, litteraturliste og vedlegg. I kapittel fire utarbeides, drøftes og del konkluderes relevant teori opp mot de innhentede dataene. Vi benytter styringssløyfen til Westhagen et al. (2008) og styringssløyfens fallgruver etter Andersen et al. (2002). Første fase er fallgruver i fundamentet, her undersøkes fallgruver ved målformulering, kontrakt og interessenter. I andre fase som er planlegging og organisering, undersøkes fallgruver innen prosjektplanlegging og organisering. Tredje fase er oppfølging, hvor det undersøkes fallgruver ved leverandører, underleverandører og kommunikasjon. Avsluttende fase som er fallgruver i det utførende arbeidet, undersøker fallgruver ved læringsoverføring og teknologi. Konklusjonen baseres på de mest kritiske fallgruvene som bør unngås for å oppnå et vellykket prosjekt, og noen tiltak prosjektorganisasjonen kan iverksette for å unngå disse. Gjennom utarbeidelsen av rapporten har vi kommet frem til at målformulering, prosjektplanlegging, nøkkelpersoner, kommunikasjon og teknologi er fallgruvene prosjektorganisasjonen må være observant på i prosjekter innen landbasert oppdrettsanlegg.

Real estate and buildings are some of facility managers’ most costly resources. Thus, knowledge about how to get the most out of building or renovation projects both in the short term and in the long term are of great importance for facility managers. This paper investigates which factors are most important for building and renovation projects’ output or short-term value creation, and outcome or long-term value creation, i.e., the completed building’s effect for owners and users. Thus, the focus is not primarily financial and the buildings’ asset value. The study is based on a national questionnaire survey in Norway (550 respondents). Multivariate statistics (Principal Component Analysis and Linear Multiple Regressions validated with bootstrapping) were used to test the hypotheses. Short-term project management priorities, such as early involvement of technical contractors and FM providers, contract strategy and involvement of owners and users largely decide the qualities of the building, and thus the potential for long-term value creation. The most important factors for long-term value creation, i.e., buildings that facilitate the demand organisation’s value creation are the qualities of the completed building, project governance and involvement of owners and users during early phase planning. This research was funded by The Research Council of Norway, grant number 2352940/O30.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2021 I 2016 startet bedriften Oslo Business Forum opp med mål om å utfordre norsk næringsliv og tilstanden den befant seg i. Oslo Business Forum arbeider prosjektbasert med leveranse av betydningsfulle konferanser hovedsakelig rettet mot ledere i næringslivet. I en bransje som jobber med høy usikkerhet, karakteriseres arbeidshverdagen til de ansatte av høyt press og hardt arbeid. Konferansen Rethinking Business er planlagt å finne sted høsten 2021, etter at en tid med strenge restriksjoner har satt store begrensinger i prosjektarbeidet til OBF. Det siste året har Oslo Business Forum gjennomgått en betraktelig nedbemanning i teamet, som har gjort arbeidshverdagen til de ansatte enda mer omfattende. Pandemien som inntraff i mars 2020 har hatt en betydelig påvirkning på OBF og Oslo Business Forum, og den usikkerheten pandemien brakte med seg har påvirket bedriften i enda større grad. Prosjektteamet i OBF består av et fåtall ansatte som har stor tillit til hverandre, men de har likevel ulike behov og forutsetninger. I et team som består av både ekstroverte og introverte medarbeidere, er det viktig å inkludere alle personligheter i teamet for at det skal fungere optimalt. Dette fører med seg utfordringer knyttet til kommunikasjon, motivasjon og usikkerhet, og hvordan man velger å imøtekomme disse utfordringene vil være kritisk for teamets evne til å prestere. Teamet har et økt fokus på en god tilbakemeldingskultur for å blant annet sikre mer effektiv kommunikasjon, samarbeid og prosjektarbeid. Med utgangspunkt i problemstillingen “Hvordan kan intern kommunikasjon føre til økt motivasjon og redusere usikkerhet i OBF: Rethinking Business 2021?” studerer vi på hvilke måter kommunikasjonen og samarbeid innad i teamet kan bidra til at de ansatte blir motiverte i arbeidet, og hvordan disse elementene kan gi OBF bedre forutsetninger for å håndtere og redusere usikkerheter.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2021 Metoder for læring og erfaringsoverføring har en tendens til å bli nedprioritert i prosjektarbeid. Flere prosjektorganisasjoner ser ikke nytteverdien i slike metoder, og det blir dermed ikke tilrettelagt ressurser til å utføre slike prosesser. Likevel viser litteratur til at metoder for læring og erfaringsoverføring faktisk kan ha en reell nytte for prosjektorganisasjoner. Denne oppgaven vil ta for seg ulike metoder for læring og erfaringsoverføring, hvor det vil trekkes frem momenter som underbygger disse. Problemstillingen i oppgaven er: «Hvordan kan metoder for læring og erfaringsoverføring bidra til mer effektiv prosjektgjennomføring i Apply?» Hovedkilden for metode er primærdata samlet inn gjennom dybdeintervju med noen av organisasjonens prosjektledere. Funn vil bli drøftet opp mot teori, og det vil særlig trekkes frem forskjellene mellom teori og praksis. Det konkluderes med at selv om Apply klarer å overføre erfaringer mellom organisasjonsmedlemmene, kan de utfordres til å ytterligere implementere metoder for kunnskapsutvikling inn i organisasjonskulturen. I tillegg bør de stadig engasjere medlemmene til å dele sine erfaringer mellom hverandre for å oppnå flere effektivitetseffekter.

We survey organizational practices in a drive to implement assisted living technologies in the form of multidose dispensers in a mid-sized progressive municipality and contrast actual organizational practices with an established framework for the implementation of innovations. Where the encompassing framework presupposes a rational planning and forecasting process as well as an encompassing and cumulative data collection, practices resemble a muddling through with incremental trial-and-error processes, multiple disjoints in the lifetime of the project, and a garbage can decisionmaking style, heavily influenced by legitimacy concerns. While neglected by the implementation framework, findings are well explained by extant organizational theory. We suggest that established implementation frameworks may be out of touch with organizational realities faced by municipalities facing resource scarcity which – ironically – is the main driver for innovation efforts, and end by discussing scrum methods as a more relevant template for implementation and project management frameworks in such cases.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2021 denne oppgaven viser vi til temaet prosjektstyring. Hensikten med denne oppgaven er å få en grunnleggende oversikt over og kunnskap om hvordan Vintervoll gjennomfører prosjektstyringen sin ved Lilleby byggeprosjekt. Vi har samarbeidet med Vintervoll, som er en elektrikerbedrift lokalisert i Midt-Norge. Prosjektet vi fikk observere var Lilleby byggeprosjekt, som er et totalrehabiliteringsprosjekt, innvendig og utvendig, av den gamle skolen på Lilleby på Lade i Trondheim. Målet er å avdekke i hvilken grad Lilleby byggeprosjektet samsvarer med PRINCE2 rammeverket i sin prosjektstyring. For å avdekke dette har vi gått dypere inn PRINCE2 standarden. Temaet for denne oppgaven er styring. Problemstillingen er: styring i byggeprosjekt. Den avgrensede problemstillingen er: hvordan samsvarer prinsippene i PRINCE2 standarden med hvordan Vintervoll gjennomfører Lilleby byggeprosjekt? Gjennom oppgaven tilegner vi oss kunnskap om de syv prinsippene i styringsformen PRINCE2. Grunnen til at vi valgte å skrive om de syv prinsippene i PRINCE2 er fordi det er en økende interesse for temaet. Vi har benyttet oss av kvalitativ metode, og gjennomført våre intervjuer på en semistrukturert måte. Vi har intervjuet tre informanter som har en sentral rolle og er ansvarlige i prosjektgjennomføringen. Temaer slik som reliabilitet og validitet vil bli diskutert i denne delen av oppgaven. I oppgavens teoridel diskuterer vi hvert enkelt PRINCE2- prinsipp i detalj. Deretter er hvert enkelt prinsipp analysert og diskutert i lys av teori. Til slutt har vi konkludert opp mot vår avgrensede problemstilling, med underkonklusjoner for hvert av de syv PRINCE2-prinsippene. Det helhetlige bildet som tegner seg er at alle de syv prinsippene er anvendt og iverksatt i Lilleby byggeprosjekt, men ikke slik som PRINCE2-standarden har beskrevet i teorien. Vi kan derfor endelig BTH 25321 0850038 1022103 1027664 Side 2 konkludere at prinsippene fra PRINCE2 er i bruk, men at Lilleby byggeprosjekt ikke er et PRINCE2-prosjekt.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2021 Fra litteraturen og en rekke tidligere studier kommer det frem at en agil tilnærming setter krav til tett fysisk kontakt for å sikre effektiv samhandling (A. Cockburn & Highsmith, 2001). I denne bacheloroppgaven har vi undersøkt hvordan en agil tilnærming i en hybrid arbeidshverdag kan føre til økt effektivitet. For å skape et mer nyansert bilde av studien valgte vi å studere fordelene virksomhetene opplever ved å jobbe agilt eller i sitt forsøk mot å jobbe agilt. Herunder hvordan Scrum-rammeverket bidrar til å effektivisere et team i en hybrid arbeidshverdag. Studien bygger på individuelle meninger og erfaringer, der hensikten har vært å tilrettelegge for videre forskning på området. På bakgrunn av dette benyttet vi en abduktiv eksplorerende tilnærming, der forskningsstrategien vår var en sammenlignende casestudie av mest mulig ulike caser. Studien inneholder to analyseenheter, med en lik avhengig variabel – effektivitet. Forskningsdata ble samlet inn gjennom metodetriangulering, herunder kvalitative dybdeintervjuer og kvantitative spørreundersøkelser. Der den kvalitative delen ga oss ny kunnskap om bruk av agil tilnærming i en hybrid arbeidshverdag og la grunnlaget for videre forskning, testet den kvantitative delen gyldigheten og ga empirisk støtte til funnene. Tematisk analyse ble anvendt i analyseprosessen av den innsamlede dataen. Funnene i studien viser at analyseenhetene opplever høyere grad av formalisert og hyppig virtuell kommunikasjon, samt stor grad av autonomi. Resultatet er økt grad av fokus og engasjement. Det ble videre oppdaget hurtigere tilbakemeldingsflyt og hyppigere kommunikasjonsfrekvens, som har skapt økt antall oppgaver i arbeidsstrømmene. Funn viser at dette ikke har skapt et økt behov for dokumentasjon, og at digitale verktøy har bidratt til transparens i arbeidsprosessene. Videre viser funnene at fysisk kontakt på kontoret i større grad blir valgt bort, til fordel for virtuell samhandling. Tross at uformell samhandling er savnet, så er det ikke en variabel som påvirker graden av effektivitet. Sammenlignet med en utelukkende fysisk eller virtuell agil tilnærming, viser studien at en agil tilnærming sett fra en hybrid kontekst har ført til en mer dynamisk arbeidshverdag preget av høy opplevelse av effektivitet. På bakgrunn av våre funn og eksisterende litteratur stiller vi spørsmål til om manglende tro på en agil tilnærming i en hybrid arbeidshverdag skyldes et fastlås syn om behovet for fysisk interaksjon, samt et altfor stort fokus på de strukturelle rammene framfor de fundamentale verdiene. Et generelt inntrykk er at endringer ikke skjer før de blir påtvunget.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2021 Eksterne interessenter har makt til å stanse og forsinke store byggeprosjekter, noe som gjør det kritisk å håndtere og imøtekomme deres forventninger. Kommunikasjon er for øvrig nøkkelen til å oppnå prosjektstøtte i et mangfold av forventninger. I den forbindelse har bacheloroppgaven som målsetting å undersøke følgende problemstilling: «I hvilken grad mestrer Northern Lights-prosjektet å imøtekomme eksterne interessenters forventninger gjennom effektiv kommunikasjon? Bakgrunnen for Northern Lights-prosjektet er målsettingen om å kunne håndtere enormt store mengder CO2 som ellers ville blitt sluppet ut i atmosfæren. Hensikten er å bygge en infrastruktur på norsk sokkel som kan bidra til slik utslippsreduksjon. Prosjektet er initiert av et nyetablert selskap, Northern Lights, eid av Equinor sammen med Shell og Total som likeverdige partnere. Planene omfatter transport- og lagringsdelen av prosjektet. For å avgrense oppgaven har jeg besluttet å sette søkelys på de tre mest avgjørende eksterne interessentene i henhold til Clelands (1988) inndeling. Disse innebærer offentlige myndigheter, allmennheten og berørte lokalsamfunn. Jeg har benyttet meg av teorier innenfor interessentteori, av blant annet Freeman, Rhenman, Eskerod, Skyttermoen og Vaagasar. Gjennom store deler av teoriforankringen anvender jeg en forskningsartikkel av Chan og Oppong. Denne avklarer de viktigste forventningene som eksterne interessenter har til byggeprosjekter. For å supplere til disse teoriene drar jeg også nytte av kommunikasjonsteorier av blant annet Hargie, Trentim og Bourne i forbindelse med interessenttilnærming. Jeg supplerer med andre teorier og defineringer der hvor jeg finner det relevant for å besvare problemstillingen. Jeg har benyttet en kvalitativ tilnærming bestående av semistrukturerte dybdeintervjuer av prosjektdirektør, prosjektleder, kommunikasjonsleder og ordfører i kommunen hvor utbyggingen foregår. Dessuten har jeg supplert med relevant sekundærdata. Av resultatene er flere faktorer som tyder på at det tilrettelegges for god ivaretakelse av interessentenes økonomiske, miljømessige og sosiale forventninger til prosjektet. Det kommer også frem at Bournes (2015) tre klasser av kommunikasjon vurderes nøye i dette arbeidet. Analysene indikerer at prosjektet har en kommunikasjonsstrategi som bygger på tillit, åpenhet og lojalitet. Følgelig opererer prosjektet med en åpen og transparent

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2021 Denne bacheloroppgaven tar for seg Zero Emission Citizen som utvikles av TietoEvry, Ducky og Asplan Viak. Besvarelsen vil ta utgangspunkt i teamet til TietoEvry, da det er min kontaktbedrift. Prosjektet handler om å utvikle en innbyggerportal med data fra offentlige registre, private aktører og innbyggerens egne opplysninger, som skal beregnes til et nøyaktig klimautslipp i en klimakalkulator for kommuner, næringslivet og forbrukere. Prosjektets mål er å skape et nytt og effektivt digitalt verktøy for å oppnå FNs bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon innen 2030. TietoEvry er en tradisjonell og hierarkisk organisasjon som benytter seg av et scrumteam i dette prosjektet. Prosjektet er matriseorganisert, og i tillegg samarbeider de med Ducky som er en mindre, og hel-agil bedrift. Jeg ønsker derfor å se nærmere på effekten av scrum som arbeidsmetode i prosjektet. Scrum metodikken forutser hyppig kommunikasjon, motiverte ansatte, og et innovasjonsprosjekt er sterkt preget av usikkerhet. Dermed kom jeg frem til problemstillingen: ”Hvilken effekt har scrum metodikken på motivasjon og kommunikasjon samt usikkerhetshåndtering i innovasjonsprosjektet Zero Emission Citizen?” Teoridelen består av relevant teori for å besvare problemstillingen. Videre undersøker jeg problemstillingen nærmere gjennom kvalitativ metode og dybdeintervju av fem personer fra scrumteamet til TietoEvry. Analysen består av teorien fra teorikapitlet og funnene fra dybdeintervjuene i metodekapitlet. Avslutningsvis konkluderer jeg med at scrum metodikken fører til mer kommunikasjon i teamet, men ikke nødvendigvis bedre på bakgrunn av ulikhetene hos TietoEvry og Ducky. I tillegg er prosjektet et matriseprosjekt hos TietoEvry som gjør at teamet har ulike forutsetninger for å delta i kommunikasjonen. Motivasjonen i teamet er drevet av målet, og menneskene som er involvert, og ikke nødvendigvis scrum metodikken. Scrum metodikken egner seg godt i dette prosjektet i forhold til usikkerhetshåndtering, fordi prosjektet utvikles etter hver sprint, og teamet har mulighet til å justere leveransene basert på kundenes ønsker. Gjennom klare forventningsavklaringer av kommunikasjon og dokumentasjon av usikkerhetene kan teamet få en enda bedre effekt av scrum metodikken i prosjektet, men også i fremtidige smidige prosjekter.

Master's thesis in Industrial Economics This thesis focuses on the causes leading to cost overruns in energy projects. The motivation to write about this subject arose from discovering the fact that most companies avoid releasing accurate information surrounding costs of their projects, and for this reason, few studies have been done on the subject matter. While researching this subject, the author came to the conclusion that the explanation behind the occurrence of cost overruns would be complex, and that a single method of study would not be sufficient to comprehensively answer the research question. Therefore, a mixed-method study was chosen. The result of using a mixed-method study has led to the analysis of quantitative data from 424 projects, which was then mixed with a set of quantitative and qualitative data from a variety of sources, making this a comprehensive study on this topic. The focus of this thesis has been on the accuracy of information available at the time of decision to approve the initiation of a project, i.e. project sanctioning, and should only be interpreted as such. The author has found that bias, deception and lack of understanding of risk and complexity are widespread in the energy industry. The results indicate that projects in the nuclear sector experience cost overruns regardless of their size (indicated by budget and capacity), proposed project time or completion date within its sector. These projects had the highest average and frequency of cost overruns of any sector. Meanwhile, hydro projects represented the highest average cost overruns in total dollars of any sector. Oil and gas projects showed better forecasting performance, but still had arguably high average and frequency of cost overruns. On the other hand, wind and solar projects had high degrees of standardizations with shorter project lead times and were the least risky options of all the sectors.

Master's thesis in Risk and Security Management This paper seeks to examine how and whether approaches to risk management in international projects within one company vary. More specifically, this paper compares and contrasts approaches to risk management in Multiconsult’s Mt. Coffee hydropower plant project in Liberia and Jurong Rock Caverns subsea oil storage project in Singapore. Through qualitative conversational interviews with key personnel involved in the two projects, this paper examines differences and similarities in contexts and risk profiles, risk management practices, and cultural and risk perspectives. We find that, despite the differences in contexts, risk profiles and project specifics, there were insignificant variations in approaches to risk management in Multiconsult’s Mt. Coffee and Jurong Rock Caverns projects.

Master's thesis in Industrial economics Kostnadsoverskridelser er en utfordring i flere prosjekter verden over, også i Oslo kommune. Som et resultat av blant annet den enorme kostnadsoverskridelsen ved byggingen av Holmenkollen skianlegg valgte Oslo kommune i 2010 å innføre en kvalitetssikringsordning basert på Statens prosjektmodell. Masteroppgaven har som mål å gjøre en kvalitativ studie av kostnadskontrollen i store investeringsprosjekter innen Omsorgsbygg og Undervisningsbygg i Oslo kommune, som har vært en del av kommunens kvalitetssikringsordning (KS-ordning). For å kunne besvare oppgavens problemstilling er det sett på kostnadsutviklingen mellom kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) av eksterne konsulenter frem til endelig sluttkostnad. Dette gjøres ved å studere ti ferdigstilte prosjekter, hvorav åtte prosjekter allerede er ferdigstilt og to prosjekter ferdigstilles i løpet av sommeren 2020. Videre ses det på hva som er årsakene til avvik fra kostnadsestimatene som gis ved KS2. Dette gjøres ved å studere dokumenter, rapporter og utføre dybdeintervjuer rundt erfaringer fra ferdigstilte prosjekter. Hensikten med oppgaven er å få et bedre innblikk i kostnadskontrollen på prosjekter i Oslo kommune som er en del av deres KS-ordning, slik at man kan inkludere disse erfaringene i prosjekter som kommer senere. Oppgaven har som mål å besvare følgende problemstilling: Hvordan er kostnadskontrollen på investeringsprosjekter i Oslo kommune som er en del av KS-ordningen? Funn fra arbeidet med oppgaven viser at av de ti analyserte prosjektene innen Undervisningsbygg og Omsorgsbygg, leverer syv av disse under gitt styrings (P50)- og kostnadsramme (P85). Flere prosjekter leverer også en sluttkostnad godt under styringsrammen, spesielt prosjektene under Undervisningsbygg. Gjennom funn er det avdekket at for de prosjektene som gikk over styringsrammen, har blant annet underestimering av risiko og tidspress spilt en stor rolle for kostnadsoverskridelsen. Videre ser en at de prosjektene som går under gitt styringsramme, høyst sannsynlig leverer en lavere sluttkostnad fordi det er gitt et romslig budsjett fra byrådsavdelingen. Oppgaven konkluderer med at fremlagt resultater tilsier at kostnadskontrollen på investeringsprosjekter i Oslo kommune underlagt Undervisningsbygg og Omsorgsbygg, og som er en del av KS- ordningen, er relativt god.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2020 Prosjekt Autosys er et prosjekt på vegne av Statens Vegvesen. Gjennomføring av prosjektet er blitt forsøkt å utføres to ganger tidligere, både i 2002 og 2008. Et prosjekt som i utgangspunktet skulle koste 285 millioner NOK, koster den dag i dag ved sitt tredje forsøk, 1,6 milliarder NOK (Regjeringen, 2018). I 2016 fikk konsulentselskapet Accenture muligheten til å gjennomføre prosjektet som skal stå ferdig innen våren 2021. Prosjektet baserer seg på utvikling av et nytt ITsystem gjeldende erstatning av en stormaskinløsning. Stormaskinløsningen har siden 80-tallet i Norge registrert kjøretøy. Accenture er leverandør, mens Staten Vegvesen (SVV) er kunde. Betydningen prosjektet har for både Accenture og SVV er at det oppstår markedsføring gjennom dannelse av relasjonsverdi mellom kunde og leverandør, som vil styrke hverandres merkevare. Med samfunnet i teknologisk utvikling, trenger systemet mer brukervennlig og effektiv teknologi. Agile metoder er blitt en attraktiv metode ved prosjektarbeid grunnet metodens fleksibilitet. Prosjekt Autosys opererer med et såpass stort omfang, at det vil være nødvendig med høyere krav om kontroll. Derfor benytter de seg av både smidig gjennomføringsstrategi gjennom Scrum-, og fossefallsmetodikken for klare retningslinjer gjeldende deres leveranser. Prosjektet er et matriseprosjekt med prosjektdeltakere som utgjør tverrfaglige ressurser. Kommunikasjon vil være essensielt for å opprettholde prosjekteffektivitet gjennom påvirkning av motivasjon, ledelse og usikkerhetshåndtering. Tematikken tar utgangspunkt i problemstillingen; ‘’Hvordan kan bedre kommunikasjon i Scrum-teamet være med på å skape balanse mellom fossefallsmetodikken og deres smidige gjennomføringsstrategi, uten at det går utover prosjekteffektiviteten?’’. Ved bruk av dybdeintervju, er det blitt intervjuet fire respondenter både på ledelses- og team nivå fra Accenture. Det er blitt inntrykk av at det er god kommunikasjon, men det er områder en kan forbedre. I bunn og grunn er det blitt satt fokus på å danne en prosjektkultur i prosjektet i å med at dette har vært et problem ved deres tidligere forsøk. Kommunikasjon med tydelig kommunikasjonsprosess vil være fundamentalt for å opprettholde verdiene prosjektdeltakerne står ovenfor. Samtidig er kommunikasjon fundamentalt ved motivasjon, ledelse og usikkerhetshåndtering, ved at det påvirker prosjekteffektiviteten, og forhåpentligvis leder frem mot prosjektsuksess.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2020 Fører 80 års erfaring med prosjektarbeid automatisk til en høy grad av prosjektmodenhet? Vi har gjennom vår prosjektoppgave forsket på prosjektmodenheten i Maarud. Dette har vi gjort ved hjelp av vår hovedmodell «Project Management Maturity Model» av Harold Kerzner. Maarud er en veletablert bedrift som har drevet med prosjekter i omkring 80 år. Selv mener bedriften at den har en høy grad av prosjektmodenhet, men er det slik at lang erfaring er lik en høy grad av modenhet? Vår avgrensede problemstilling er: “Hvordan er prosjektmodenheten i Maarud sin produktutvikling målt med Kerzners modenhetsmodell?” Vi skal ved bruk av vår hovedmodell forsøke å besvare denne problemstillingen. I tillegg til Kerzners hovedmodell har vi supplert prosjektoppgaven med annen relevant faglitteratur slik at vi får et mer nyansert syn på prosjektmodenhet. «Project Management Maturity Model» ser på modenhet i prosjekter som noe som utvikles over fem stadier eller nivåer. Gjennom dybdeintervju og spørreundersøkelser har vi forsket på hvilket av modellens modenhetsnivå bedriften befinner seg på. Vi har deretter drøftet resultatene fra vår forskning. Her fremkommer det avvik mellom spørreundersøkelsen og dybdeintervjuet. Vi forsøker å belyse hvorfor det er et avvik gjennom vår drøfting, og analysere bedriftens styrker og svakheter i henhold til teorien. Avslutningsvis fremlegger vi vår konklusjon, og anbefalinger bedriften kan gjennomføre for å forbedre seg. Vi konkluderer med at Maarud befinner seg i en evigvarende syklus hvor enhetlig metodikk, benchmarking og kontinuerlig forbedring repeteres. Våre anbefalinger omhandler to områder bedriften kan undersøke nærmere; opprettelsen av et prosjektkontor eller kompetansesenter, samt drive benchmarking mot bedrifter i andre bransjer.

In this paper, we study a specific type of Engineer-to-Order (ETO) firms called Complex ETO characterized by one-of-a-kind products with high complexity and low volumes. Such firms are at high risk of encountering significant engineering changes due to their characteristics. The management of engineering changes have a large impact of time, cost, and quality of the project. The purpose of this paper is therefore to provide a holistic taxonomy for Engineering Change Management (ECM) that can guide the companies with set of actions to prevent, handle, and manage engineering changes. The study is based on literature and empirical findings from a single case study conducted in an offshore platform producer, which resulted in development and verification of the taxonomy. © 2020 IEEE. Personal use of this material is permitted. Permission from IEEE must be obtained for all other uses, in any current or future media, including reprinting/republishing this material for advertising or promotional purposes, creating new collective works, for resale or redistribution to servers or lists, or reuse of any copyrighted component of this work in other works.

Master's thesis in Industrial Economics Masteravhandlingen omhandler temaene risiko og ledelse. Overgangen fra teori til praksis har vært et interessant område innenfor disse temaene. Ved videre konkretisering ble den Dagkirurgiske avdeling på Hillevåg sett på som forskningsområdet. Gjennom avhandlingen skal følgende problemstilling besvares: • Hvordan implementeres teorien om risikostyring og ledelse i driften av Dagkirurgisk avdeling Hillevåg, Stavanger? For å besvare problemstillingen ble det utført en kvalitativ forskningsmetode. Metoden bestod av observasjon og to intervjuer. Forskningsmetoden ble nøye kritisert gjennom hele veien for å sikre god validitet og pålitelighet. Oppgavens teoretiske del går i dybden på ulike risikodefinisjoner, risikostyringsprosessen, virksomhetsstyring og ledelse. Den teoretiske delen ble utarbeidet for å etablere rammeverket for intervjuene. Litteraturstudiet baserte seg på relevante emner fra studieløpet. Derav var Terje Aven en svært sentral foreleser som ble benyttet. I tillegg til å sette rammeverket for intervjuet hadde litteraturstudiet som formål å forsterke forkunnskapene innenfor disse temaene. Gjennom intervjuene ble den praktiske implementeringen av risiko og ledelse fremlagt. Avdelingslederen, det første intervjuobjektet, viste en bred risikoforståelse. Risikodefinisjonen til avdelingssjefen viste at tallverdiene ikke er av interesse. Den bakenforliggende årsaken var fokuset. Hen forklarte at ved å fokusere på dette kunne man alltid ligge i forkant av risikoen. Risikostyringsprosessen baserer seg i stor grad på tidligere erfaringer avdelingssjefen har opparbeidet seg. I korte hovedtrekk er planlegging og kartlegging av uønskede hendelser nøkkelen til å klare å styre og kontrollere enhver risikosituasjon. Lederrollen til avdelingssjefen er sterkt preget av å være en problemløser. Her blir problemer som å få logistikken til å gå opp, at alle jobber ut ifra en dagkirurgisk tankegang samtidig som pasientopplevelsen skal være i fokus nevnt. Avdelingssjefen demonstrerer tydelige kjennetegn til transformasjonsledelse hovedsakelig ved den sosiale interaksjonen mellom medarbeiderne. Funnene fra studien indikerer at det ikke er en direkte oversettelse fra teori til praksis. De praktiske metodene er i stor grad i samsvar med teorien, men skillet kommer når erfaringsbaserte justeringer inntreffer.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2020 Denne oppgaven omhandler hvordan prosjektleders kompass kan bidra til optimal IKT-strategi for Helse Stavanger. Målet med oppgaven er å utarbeide en oversikt og se på hvilke teorier og verktøy en i IKT-strategi kan ta i bruk, slik at en hensiktsmessig kan utføre bestillinger i henhold til Helse Stavanger sin policy og til det beste for sykehuset. Prosjektleders kompass viser 6 retninger og 3 dimensjoner. Jeg vil i oppgaven utdype de ulike retningene i kompasset, koblet opp mot lokale, regionale og nasjonale IKT føringer, samt se på de tre prosessene: styring av interessentene, prosjektets livssyklus og prestasjonene. Analysen viser at interessentene synes å være godt ivaretatt og retningen har en god relevans. Livssyklus og levetid for IKT-strategi blir ivaretatt på en god måte. Jeg vurderer også ved hjelp av kompasset at fokuset på prestasjonen og hverdagen til den enkelte medarbeider synes å være optimal. Konklusjonen er at vi har et gjensidig avhengighetsforhold til våre leverandører og har mulighet for direkte påvirkning på IKT strategi. Vi forholder oss til nasjonale og regionale planer som er relevante og gjennomførbare for oss i Helse Stavanger. Vi ser at det er viktig med samhandling både internt og eksternt, samt jobbe sammen mot en felles forståelse og felles mål. Arbeid videre blir da blant annet å introdusere prosjektleders kompass som et verktøy i prosjektene, samt lage en one-page over IKT-strategien til Helse Stavanger.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2020 Samfunnsmessige utfordringer vil prege fremtiden og det er et økende behov etter innovative løsninger. Offentlig sektor kan etterspørre innovasjon gjennom sine prosjekter «anskaffelser av innovasjon». Etter å ha gjennomgått teori og artikler som omhandlet innovative prosjekter, oppdaget vi at offentlige anskaffelser av innovasjon er en krevende og omfattende prosess. Vi har valgt å identifisere faktorer som vil ha betydning for anskaffelsen, uavhengig av prosess. Etter en gjennomgang av anskaffelsesmetodikken, har vi innhentet relevant prosjektteori og koblet dette mot hverandre. Vi oppdaget det var en sammenheng mellom prosjektlitteratur og utgitte rapporter. Vi konkluderte med at «offentlige anskaffelser av innovasjon» karakteriseres som et prosjekt og dermed kunne vi benytte prosjektlitteraturen. Innovative prosjekter er risikofylt og det må foreligge grunnleggende faktorer for å drive med innovasjon. Vi fant betydningen av individuelle vurderinger og hvordan et godt samarbeid med leverandørene økte muligheten for prosjektsuksess. Vi formulerte problemstillingen følgende: “Hvordan kan offentlig sektor fremme innovasjon i sine anskaffelsesprosjekter?” Problemstillingen er komplisert og berører mange fagområder. Vi utviklet derfor tre forskningsspørsmål som ville besvare den. Etter gjennomgangen av sekundærdata, oppdaget vi at det finnes få studier og litteratur som kombinerer prosjektledelse og offentlige innovative anskaffelser. Dette er fordi det generelt mangler studier og forskning innen tematikken. På bakgrunnen av dette valgte vi å benytte eksplorativ tilnærming, som anbefales for saksområder hvor det finnes lite informasjon fra før. Vi valgte en kvalitativ undersøkelse og benyttet dybdeintervjuer for å innhente primærdata. På denne måten har vi innhentet bakenforliggende informasjon, som har underbygget vår konklusjon. Under forskningsprosessen fant vi kriterier som skapte et grunnlag for innovative prosjekter: usikkerhet, individuelle vurderinger og samarbeid. Videre ga dybdeintervjuene oss datamateriale som vi kategoriserte under fem kategorier: interne faktorer, risiko, muligheter, barrierer for samarbeid og risikoreduserende tiltak. Intervjuobjektene som deltok har tilhørighet i både private og offentlige virksomheter i Norge. Intervjuobjektene har lang erfaring og høy kompetanse innen innovasjon og anskaffelser. Denne utredningen vil styrke problemstillingen og belyse den fra flere synsvinkler. Dermed vil denne undersøkelsen skape et realistisk bilde over problemstillingen og dens konklusjon. Gjennom forskningen har vi klart å identifisere ulike faktorer som kan være hemmede på innovasjon. Basert på faktorene ble det utarbeidet anbefalte tiltak som kan fremme innovasjon i offentlig sektor: • Kompetanseheving • Økt satsning på innovasjon fra offentlige myndigheter • Forenkle regelverket • Erfarne innkjøpere og prosjektledere • Profesjonalisere offentlige anskaffelser • Bedre samarbeidet med leverandører og inkludere dem i utvikling av nye konsepter Disse tiltakene vil lette prosessen og gjøre det enklere både for det offentlige og leverandørene å gjennomføre offentlige anskaffelser av innovasjon.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2020 I denne bacheloroppgaven undersøker vi hvordan Statens vegvesen leder interessenter, gjennom følgende problemstilling: Hva gjorde Statens vegvesen for å sikre samarbeidsvillige eksterne interessenter i vegprosjektet E6 Trondheim–Melhus? Vi undersøkte problemstillingen ved hjelp av Berland, Klakegg, og Seflands (2014) modell for interessenthåndtering. Denne modellen dannet grunnlaget for oppgavens teoridel, og for intervjuguiden. Primærdata er samlet inn gjennom tre dybdeintervjuer med prosjektleder, prosjekteringsleder, og grunnerverver hos Statens vegvesen. Hovedmodellen fra Berland et al. består av 6 trinn, fra prosjektstart til prosjektslutt. Disse er Omfang, Identifisere, Analysere, Planlegge, Engasjere, og Rapportere. Hvert trinn inneholder anbefalinger til arbeidsmåte i interessenthåndtering, og hva som skal til for å få samarbeidsvillige interessenter. Vi fant flere likheter mellom intervjuobjektenes arbeidsmåte, og anbefalingene fra trinn 1, 4, og 5 fra modellen. Det viste seg imidlertid at trinn 2 og 3 var mindre aktuelt for dette prosjektet, på grunn av områdets reguleringsplan. Mye av arbeidet som beskrives i trinn 2 og 3 er beskrevet i reguleringsplanen, og er utarbeidet i forkant av prosjektet. Reguleringsplanen er et tilbakevendende tema i alle intervjuene, og det viser seg at den begrenser noe av friheten i interessentarbeidet samtidig som den i seg selv ivaretar interessentene. Oppgaven konkluderes med at Vegvesenet i stor grad fokuserer på kommunikasjon og informering av interessenter. De bruker de verktøyene de har tilgang på, men må på noen områder forholde seg til reguleringsplanen selv om teorien foreslår andre fremgangsmåter. Hovedmodellen har derfor begrenset gyldighet i dette vegprosjektet.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2020 Denne oppgaven tar for seg prosjektet «Norway Step Change- Maritim» som er et organisasjonsendringsprosjekt i selskapet Ahlsell Norge. Målsetningen for prosjektet er å øke omsetningen med 22,2 millioner kroner innenfor segmentet Maritim innen utgangen av 2020. Innledningsdelen av oppgaven gir en grundig beskrivelse av prosjektet og valgt problemstilling. I dette prosjektet ønsket vi å se på effekten av styring, herunder styringssløyfen. Samtidig identifiserte vi liten grad av involvering av interessentene i prosjektet og ønsket derfor å se betydningen av dette. Vi ønsket å analysere hvordan prosjektet håndterer sine usikkerheter, og i tillegg se på hvordan prosjektet er forankret. På bakgrunn av det har vi kommet frem til følgende problemstilling: «På hvilken måte kunne bruk av styringssløyfemodellen samt en større grad av involvering av interessentene hatt betydning for forankring og på hvilken måte kunne dette vært med på å redusere usikkerheten i prosjektet?» I teoridelen i oppgaven blir det presentert relevant teori der vi brukte både intern og ekstern litteratur for å besvare problemstillingen. Her har vi skrevet om hovedtemaene vi mener er betydningsfulle for å kunne skrive en utfyllende analyse og med det besvare vår problemstilling. For å undersøke prosjektet videre har vi benyttet oss av kvalitativ metode bestående av dybdeintervjuer av fem personer vi mener har stor betydning for prosjektet. Funn fra metodekapittelet blir videre drøftet opp mot teorien fra del to og utformer en analyse. Til slutt konkluderes det med at hvis prosjektet benytter styringssløyfen som en del av sin prosess i prosjekthverdagen, og involverer interessentene i en større grad slik at de kan være med på å se muligheter og ha en større innvirkning på prosjektet, vil dette vil ha betydning for forankringen. Dette vil gjøre at både prosjektgruppen og interessentene vil føle seg sterkere knyttet til prosjektet. Ved å gjøre dette som en del av prosjekthverdagen, samt iverksette tiltak, ville dette vært med på å redusere usikkerheten i prosjektet.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2020 I denne oppgaven skriver vi om et fremvoksende tema innen prosjektledelse. Gevinstrealisering har gjennom de siste årene fått mye oppmerksomhet, og vi ønsket derfor å utforske hvordan en bedrift jobbet med dette temaet i et prosjekt. Bedriften vi valgte for å undersøke dette området er Berthas Bakerier, og deres prosjekt «småkakelinje». Dette medførte at vi kom frem til følgende avgrensende problemstilling: Produktmålet i oppgaven er en prosjektrapport om gevinstdrevet prosjektledelse, som skal gi leseren innsikt i en virksomhets arbeidsmetoder innenfor dette temaet. Vi valgte å strukturere oppgaven etter modellen «a process model for benefits management», hentet fra boken Benefits Management (Ward & Daniel, 2012). Dette er en fem-stegs iterativ prosess som viser gevinstrealisering i et prosjekt fra planlegging til realisering. Vi har benyttet denne strukturen i oppgaveoppbygningen samt i spørsmålsformuleringene til intervjuguiden. Stegene blir presentert fra 1 til 5. Vi presenterer først teori om innholdet i steget, deretter fakta fra prosjektet, før vi videre drøfter og vurderer teorien med fakta, og til slutt delkonkluderer for hvert steg. For å skaffe oss fakta om hvordan Berthas Bakerier jobbet med gevinstrealisering i det aktuelle prosjektet, gjennomførte vi dybdeintervjuer med sentrale prosjektdeltagere. Resultatet av dette arbeidet ga oss mulighet til å trekke noen konklusjoner om hvordan gevinstdrevet arbeid i prosjektet foregikk i forhold til teoriens anbefalinger. Konklusjonen tar for seg avvikene mellom valgt prosjekt og teori, samt våre anbefalinger til fremtidige prosjekter hos Berthas Bakerier. Vi kom frem til at prosessene til bakeriet på mange måter er forenelig med hovedmodellen. Likevel identifiserte vi noen områder der vi mener prosjektorganisasjonen kunne arbeidet annerledes, og potensielt oppnådd større gevinster. Dette illustrerer og forklarer vi basert på opparbeidet innsikt og kunnskap om temaet.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2020 Ny lovgivning fra myndighetene medførte reduserte inntekter for inkassobransjen. Det ble av mange vurdert som en trussel mot grunnlaget for den type virksomheter. Mag AS møte utfordringen ved å etablere et prosjekt for å effektivisere arbeidet ved ny utvikling av ny teknologi og ny organisering av arbeidet. Mag AS ønsket å utvikle ny kunnskap rundt kundens behov. De ville rette fokus mot selve grunnlaget for virksomheten, og var villig til å rette et kritisk søkelys mot dagens rutiner og organisasjonsform. De ønsket å benytte en arbeidsmetode som hentet ut de ansattes kunnskap, samt at denne kunnskapen kunne utvikles videre gjennom kreative prosesser. En organisasjon består per definisjon av mennesker som på en systematisk måte arbeider mot et eller flere mål. I dette ligger det også en motstand mot å ta fokus bort fra virksomhetens formål. Det å stille spørsmål ved dette kan også utløse motstand som både er rasjonell og irrasjonell. Vi kan derfor forvente at det vil oppstå spenning mellom driftsorganisasjonen og prosjektet. I Mag AS var det stor kunnskap om virksomheten, slik den ble drevet i dag. Likevel valgte ledelsen å «nullstille seg» for å få en mer dyptgripende læring og endring i organisasjonen. De valgte med andre ord bevist et utgangspunkt der de ikke visste hvor de skulle, og hvordan de skulle komme ditt. De valgte en prosjekttilnærming innen det som betegnes som agile eller smidig. I denne oppgaven har jeg i den teoretiske delen gjort rede for tankegangen bak denne tilnærmingen, og gått i dybden på en metode innen den agile tradisjonen. Jeg valgte Scrum da denne lå nærmest opp til den tilnærming Mag AS benyttet. Jeg har hatt tilgang til all dokumentasjon i prosjektet, så min hovedmetode har vært studier av dokumenter. Dette har blitt supplert med samtaler med deltakerne. Jeg har rettet fokus på følgende: - Hvilken kompetanse som har blitt tilført prosjektet? - Hvordan samhandlingen mellom ulike roller i prosjektet fungerer? - Hvilke arbeidsoppgaver som er tillagt de ulike rollene? - Forholdet mellom linjeorganisasjonen- og prosjektet

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2020 Vår bacheloroppgave tar utgangspunkt i et tverrfaglig og komplekst delprosjekt, Prøvesvar. I prosjektet skal en helsetjeneste utvikles i form av et digitalt verktøy for læring og forståelse av prøvesvarets betydning. Formålet med Prøvesvar er å bidra til at innbyggere skal kunne få tilgang til sine prøvesvar og på denne måten bygge kompetanse rundt egen helse. Valg av tema baserte seg på et ønske om å få større innsikt i hvor stor grad prosjektet er avhengig av god kommunikasjon internt for å kunne realisere vellykkede digitale helsetjenester i Norge. På bakgrunn av dette utviklet vi problemstillingen: Hvordan skaper prosjektleder god kommunikasjon internt i et prosjekt for å skape effektive team og arbeidsprosesser i utvikling av digitale helsetjenester? Teoriene og modellene vi har tatt for oss støtter opp under undersøkelsen av den valgte problemstillingen vår. Modellene vi har benyttet oss av er blant annet prosjektleders rolle, kommunikasjonsprosessen og den interne kommunikasjonen i et prosjekt. Vi har med dette fokus på kommunikasjonen mellom prosjektleder og prosjektteam og hvordan dette påvirker arbeidsprosessene til delprosjektet. Valg av metode er tatt på bakgrunn av tidligere kunnskap og erfaringer. Ved eksplosivt design har vi tilegnet oss kunnskap ved å anvende faglitteratur og ulike data om kommunikasjon, prosjektledelse og prosjektteam. Vi har stilt krav til innhentingen av informasjon ved å se på om dataene er valide og pålitelige. Selve oppgaven og diskusjonsdelen er basert på fire dybdeintervju, som har gitt oss god innsikt og forståelse for hvordan prosjektlederen arbeider med og benytter kommunikasjon internt i Prøvesvar. I tillegg har vi fått oversikt over de ulike rollene informantene har og hvilke egenskaper som er viktig for hver av dem. Våre resultater og funn viser at selv om prosjektet er svært komplekst, kan man med et tverrfaglig team, riktige personlige egenskaper og med tilstrekkelig kunnskap om de ulike lederrollene oppnå godt samspill og effektive arbeidsprosesser. En god leder er en person som klarer å overføre sine gode holdninger til prosjektteamet. Videre har vi lært at en åpen og uformell kommunikasjon i det daglige arbeidet med prosjektet er svært betydningsfullt. Om nødvendig informasjon blir formidlet på riktig måte og til riktig interessent internt i prosjektet vil det resultere i et felleskap der alle har tillit til hverandre. I tillegg vil en prosjektleder som er i kontinuerlig kontakt med sine medarbeidere, skape effektive arbeidsprosesser og bidra til positive resultater.

Master's thesis in Industrial economics Det er snart 20 år siden prosjektstyringskonflikten mellom tradisjonell og agil tilnærming ble omtalt for første gang. I disharmoni og mangel på uoverensstemmelse har ulikheter og tomrommet mellom tilnærmingene medført en del utfordringer. Prosjektmiljøer er i stadig endring og utvikling (Cooper & Sommer, 2016). Dette fører til at tradisjonell og agil tilnærming betraktes som to konkurrerende og bipolare valg, hvor ingen fungerer optimalt (Batra et al., 2010). Tradisjonell tilnærming er utdatert, og agil tilnærming er for vanskelig å håndtere. Behovet for en hybrid tilnærming er dermed større enn aldri før. I et forsøk på å løse konflikten, blir derfor hybrid tilnærming presentert som en mulig løsning som kan balansere disiplinen fra tradisjonell tilnærming og fleksibiliteten fra agil (Boehm & Turner, 2004). Oppgaven har som målsetning å bruke forskningslitteratur og forskningsintervjuer til å utforske hvordan hybrid tilnærming kan fungere som løsning på konflikten mellom tradisjonell og agil tilnærming. Ved hjelp av forskningsspørsmål studeres det hvordan prosjektstyringskonflikten og fenomenet hybrid tilnærming beskrives og håndteres i teori og i praksis. Målet er å legge frem et forslag til løsning på konflikten i form av en hybrid modell. Case-studien baserer seg på en kvalitativ forskningsmetode hvor fire senior prosjektledere fra ulike organisasjoner intervjues. Det er identifisert 12 sentrale funn som deles inn i følgende fire kategorier: tradisjonell tilnærming, agil tilnærming, prosjektstyringskonflikten og hybrid tilnærming. 6 av 12 funn er utfordringer som påvirker tradisjonelle og agile prosjekter negativt på flere områder, og som gjør at tilnærmingene ikke fungerer optimalt. Resterende funn bekrefter at det eksisterer en prosjektstyringskonflikt og et behov for en hybrid tilnærming som i dag ikke har noen formell praksis. Videre kan studien vise til årsaker som kan forklare hvorfor organisasjonene ikke får hybrid tilnærming til å fungere, og hvorfor oppgaven ikke har lykkes med å legge frem et forslag til løsning på konflikten i form av en hybrid modell. Til slutt har studien utarbeidet tre fokusområder som det anbefales å vurdere til videre forskning.

Master's thesis in Industrial economics Rig contracts represent the leading expenses in a drilling operation. The high rates and rig shortage are factors that make it urgent to come up with ways to increase the efficiency of drilling operations. The objective of this thesis is to investigate through different literature sources how contract strategies can be used to increase the efficiency of drilling operations. Three contract strategies have been studied, which are contract types, incentives and KPIs. Contract types affect efficiency indirectly by improving teamworking quality, resulting in a performance improvement. Likewise, incentives affect performances indirectly, since it improves relational attitudes, leading to a better teamworking quality, which finally will result in improvement of performance. It was concluded that KPIs are the best tool to increase the efficiency of drilling operations. The natural competition between contractors, caused by comparing their KPIs, will result in efficiency improvement. KPIs will also lead to a reduction of nonproductive time by identifying and eliminating Invisible Lost Time (ILT).

Master's thesis in Industrial economics The purpose of this thesis is to evaluate and analyze the company’s current project model, and further assist in the work of studying and identifying a suitable Project Management model for the maintenance method Selective Maintenance (SM). The company consider using the SM-method to optimize their current maintenance method and reduce operational costs. In regard to the number of companies that performs maintenance services in the oil and gas industry, it will be important for Oceaneering to remain competitive in this marked. By being innovative in relation to developing better methods, both in terms of using new strategies and analyze how these can be used in the project execution, can this contribute to increasing the demand of the company’s services. The report addresses Oceaneering as a business unit, the Asset Integrity department at Forus and maintenance projects that they execute. Furthermore, the report introduces relevant theory related to Project Management and the Selective Maintenance method. The methodology in this report is based on the theory examined by the group and quantitative and qualitative research methods have been used, a so-called Mixed Method research. The data collection methods in this report are mainly literature research, observations and interviews. Furthermore, these data are analyzed using a cross-case analysis, Gantt-chart, cost estimation and SM algorithm. In the group’s results, it was decided that the PMLC-model, Adaptive Project Framework (APF), was a suitable model to use in the execution of a Selective Maintenance pilot project. Various functionalities, activities and solutions for executing such a project have been evaluated, defined and elucidated in this report. Included in the group’s work, a technical evaluation of the SM-method performed by developing an algorithm with reliability calculations that Oceaneering can use in the execution of the pilot project. Furthermore, the group’s analysis has highlighted several factors that should be emphasized and focused on in the report and included them in the Project Management model. This master thesis provides a general basis for the execution of a pilot project with the SM method.

Executive Master’s thesis in Business Administration Object-orientation refers to the holistic description of a component (object) as a single entity in a single database. By modeling real world entities in their true to life representation and using the object model as a data platform, one can create a common understanding and communicate about complex systems more efficiently. Through literary research and interviews with key personnel in Aker Solutions ASA, this study revealed that the company’s subsea organization has a document-oriented approach to project execution, where engineering deliverables are planned and measured primarily based on the status for documents included in the master document list (MDL). Information contained in the MDL documents collectively captures the life cycle information (LCI) required by operators to install, operate and service the supplied hardware. Dividing the information in documents allows for a manageable way to create progress plans, split the workload, execute document reviews, revision control and monitor the engineering progress. However, the document-oriented approach also has several challenges. One being that the document contained information cannot be automatically extracted and exchanged, which results in a static information library. In addition to the challenges related to the document-oriented approach, Subsea also has challenges associated with its IT system architecture. Primarily that they do not have a unified software platform for system and application engineering. Instead they are relying on multiple stand-alone software solutions, which inhibits data consistency, information exchange and reuse of engineering. The goal is to solve these challenges by implementing object-orientation in the subsea project execution model. It exists several software solutions based on object-orientation, but COMOS is the preferred software platform for Aker Solutions. This is partially due to historical decisions which have resulted in the company’s existing IT architecture. Naturally there are challenges with implementing object-orientation that need to be addressed, but this thesis concludes that object-orientation methodology has the potential to significantly improve productivity and quality for subsea project execution, if implemented correctly and used in its full capacity. Keywords: Operational excellence, object-orientation, digitalization, project control, collaborative engineering, knowledge management, standardization and reuse.

Executive Master’s thesis in Business Administration Organizations are becoming more project based than just a few decades ago and project management can be instrumental in helping organizations execute designated tasks effectively and efficiently. However, the use of project as a tool to achieve the organizational goals does not automatically guarantee project success. Implementing and executing good projects depends on many different factors. This thesis is an effort to investigate if the project success factors identified in the 1980’s, are still valid today. For our thesis, we have elected to focus on Pinto and Slevin’s 14 project success factors that were developed in the mid- 1980’s. This is partly because these success factors are the most cited, and as such, seem to be the ones that have received the most attention. For our survey we decided to use social media platform LinkedIn as the main access to respondents. By using LinkedIn, we had the ability to easily reach out to respondents globally and the opportunity to gather information from many respondents in a relatively short time period. The main conclusion that we can draw is that the success factors that were identified over 30 years ago, are still valid in 2019. Overall, most respondents rated the majority of the 14 factors high, or very high. The exception being the success factor “Environmental Events”. This factor consistently scored lower. Environmental events relate to the likelihood of external organizational or environmental factors impacting on the operations of the project team, either positively or negatively. In addition to confirming that the 14 success factors still seem to matter, some of our respondents pointed to a potential new success factor: Organizational Culture. The critical success factor rated highest amongst all respondents was the success factor “trouble-shooting”. Trouble-shooting relates to the ability and capacity to handle deviations from plans and unexpected events, both negative and positive. This thesis is a contribution in the field and project and strategic management. In addition, our Further Research chapter points to several interesting topics that warrant future studies. The results can be used by practitioners that are interested in improving the efficiency of their projects.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2019 Oppgaven tar for seg et prosjekt om bygging av et utskipningsanlegg for kalk i Verdal. Havneselskapet, et regionalt havneselskap i Trøndelag, er ansvarlig for prosjektet på oppdrag fra to bedrifter innen henholdsvis kalk og sement, omtalt som Kalkprodusenten og Sementprodusenten. Prosjektet estimeres å ferdigstilles ved utgangen av 2019. Ettersom prosjektet er i gjennomføringsfasen når vi skriver oppgaven, har vi avgrenset problemstillingen til: “Hvordan ble prosjektets nøkkelinteressenter håndtert frem til byggestart i henhold til Eskerod & Jepsens fasemodell?”. Aktørene som anses som nøkkelinteressenter er Kalkprodusenten, Sementprodusenten og kommunen. Håndteringen av dem ser vi i lys av en fasemodell av Eskerod & Jepsen (2013), som omhandler hvor, når og hvordan interessenter, og særlig nøkkelinteressenter, skal håndteres på en hensiktsmessig måte. Oppgaven trekker også inn interessentteorier fra Savage et al. (1991) og Difi (2017), og ser dem opp mot hverandre. Fellesnevnerne for teoriene er involvering. Vi har benyttet en kvalitativ metode bestående av dybdeintervjuer av prosjektledelsen og relevante representanter fra hver nøkkelinteressent. I resultatene kommer det frem at Havneselskapet ved hjelp av en reaktiv og pragmatisk tilnærming har involvert nøkkelinteressentene på en måte som samsvarer med hovedmodellen. Nøkkelinteressenthåndteringen i prosjektet bygger i stor grad på involvering av nøkkelinteressentene. Særlig oppdragsgiverne er tett involvert gjennom prosjektets styringsgruppe, som tilrettelegger for sterke integrerte relasjoner. Involveringen sees også i sammenheng med teorien om co-creation, og at alle nøkkelinteressentene har en felles interesse i prosjektet. Havneselskapets interessenthåndtering har blitt utført på en hensiktsmessig måte, og det kommer tydelig fram at alle nøkkelinteressenter sitter med en positiv oppfatning av hvordan de har blitt håndtert. Det kommer dog frem av analysene at det foreligger forbedringspotensiale i havneselskapets rutiner for interessentanalyser og planlegging av tiltak.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2019 Denne bacheloroppgaven tar for seg hvordan vår valgte rådgivning- og konsulentvirksomhet praktiserer kontraktsledelse i gjennomføringen av deres prosjekter. Analysen er bygget på en eksplorativ tilnærming, der sekundærdata er hentet fra prosjektdokumenter, samt norsk og engelsk faglitteratur innenfor prosjektledelse. Primærdata stammer fra dybdeintervjuer i form av samtaler med respondenter ansatt i bedriften. All næringsvirksomhet er basert på avtaler og kontrakter, og kontrakter kan praktisk talt knyttes til alle inntekter og utgifter for enhver virksomhet. I vårt ønske om å erfare hvordan kontraktsledelse i prosjekter gjennomføres, valgte vi temaet kontraktsledelse, og formulerte følgende problemstilling: “Hvordan styres prosjekter gjennom kontrakter?” som videre er avgrenset til: “Hvordan er kontraktsprosessen i bedriften i henhold til kontraktledelsesmodellen?” Rammeverket for å besvare problemstillingen er bygget på Jan Ole Similäs modell: “Kontraktsledelsesmodellen”. Den bygger på utgangspunktet om en prinsipal og en agent som gjennom fem steg i kontraktsprosessen arbeider for kontraktsinngåelse. Modellen tar for seg de fem trinnene partene går gjennom som en relativt sekvensiell prosess der relasjonen gjennomgår to faser. Det går et skille mellom fasen der en forbereder kontrakten, og fasen hvor kontrakten skal følges opp. Teorikapittelet baseres på litteratur og teori fra anerkjente forfattere som blant annet: Similä, Karlsen, Rognes og Kolltveit og Reve. I analysen har vi vurdert hvordan ledelsen av kontrakten i virksomhetenes prosjekter blir praktisert gjennom fasene: akkvisisjon og sondering, forhandling, enighet, oppfyllelse og behovstilfredsstillelse. Totalt sett fremstår kontraktsledelsen i taktekkingsfirmaet sine prosjekter som god. Analysen viser at bedriften aktivt jobber med de fleste elementene som inngår i kontraktsledelsesmodellen. Vi ser det som hensiktsmessig for bedriften å arbeide med sine rutiner når det kommer til evaluering og refleksjon av kontraktsprosessen. I arbeidet med å nå sine mål, søker bedriften den mest effektive kombinasjonen av kjernekompetanse og komplementær kompetanse. Virksomheten opplever at gjensidig tillit, kommunikasjon og relasjoner er viktige suksesskriterier i deres gjennomførte prosjekter.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2019 Tema for denne bacheloroppgaven er kunnskaps- og erfaringsoverføring. Vi har undersøkt hvordan kunnskaper og erfaringer overføres fra et prosjekt til etterfølgende prosjekter og fra prosjekter til basisorganisasjon. Videre har vi avgrenset temaet til følgende problemstillingen: Hvordan overføres kunnskap og erfaringer i prosjektavdelingen til Forsikringsselskapet? Med denne problemstillingen ønsker vi å undersøke hvilke faktorer som påvirker kunnskaps- og erfaringsoverføring i Forsikringsselskapet, samt hvordan overføringsprosessen fungerer i praksis. Vi valgte å benytte en kvalitativ metode for å svare på denne problemstillingen, og gjennomførte totalt fire dybdeintervjuer med ulike prosjektledere i Forsikringsselskapet. Som et rammeverk for oppgaven valgte vi å anvende en doktor ingeniøravhandling skrevet av Anandasivakumar Ekambaram. Denne avhandlingen fokuserer på tre ulike perspektiver for kunnskapsoverføring; informasjonsperspektivet, atferdsperspektivet og systemperspektivet. Vi analyserte våre funn og knyttet dette opp mot relevant teori fra de tre ulike perspektivene. Perspektivene belyser problemstillinger knyttet til informasjon om kilder til kunnskap og løsninger, hvordan personlige og sosiale egenskaper påvirker anskaffelse og deling av kunnskap og erfaringer, og problemstillinger knyttet til det å ha en helhetlig forståelse av prosjektarbeid. Til slutt konkluderer vi med å svare på problemstillingen ved hjelp av teori fra de tre perspektivene. Her presiserer vi viktigheten av kunnskaps- og erfaringsoverføring og hvordan dette bidrar til effektiv og vellykket prosjektgjennomføring, samtidig som man kan redusere risikoen for uønskede hendelser i fremtidige prosjekter og forebygge feil. Forsikringsselskapet er bevisst betydningen av kunnskaps- og erfaringsoverføring og har kommet langt på vei med et økt fokus på temaet, og en endring i positiv retning av organisasjonskultur. Likevel mangler det fortsatt noen små justeringer på det administrative plan for at arbeidet med kunnskaps- og erfaringsoverføring skal bli optimalt.

Master's thesis in Change management Denne avhandlingen tar utgangspunkt i Dataplan AS som er for tiden i gang med et internprosjekt og har som mål å gi svar på hvordan prosjektgruppen håndterer sin rolle som endringsagent i organisasjonsendringen som gjennomføres av Dataplan. Studiens problemstilling bygger på nysgjerrigheten knyttet til hvordan Dataplan går frem for å gjøre et internprosjekt som de aldri har gjort tidligere. Avhandlingens teoretiske rammeverk legger grunnlag for å kunne svare på hovedproblemstillingen «Hvordan håndterer prosjektgruppen sin rolle som endringsagent i organisasjonsendringen som gjennomføres av Dataplan», og våre underproblemstillinger: 1. Hvordan vokser løsningen frem i fellesskapet av prosjektgruppen? 2. På hvilken måte påvirker konsernledelsen prosjektet og dets fremdrift? 3. Hvordan håndteres oppdraget internt i prosjektgruppen? Teorikapittelet belyser ulike tilnærminger til organisasjonsendringer, og prosjekter hvor vi ser nærmere på prosjektet som konsept, ulike prosjektstrukturer og prosjektets mål. Videre presenteres prosjektet som organisasjon som inkluderer prosjektmandatet, prinsipal-agentteori, handlingsfrihet og prosjektets omgivelser. Dette skal bidra til å kunne svare på vår første og andre underproblemstilling. I tillegg belyses teori knyttet til forholdet mellom prosjektet og basisorganisasjonen og avslutningsvis belyses teori knyttet til arbeid i fellesskap og tverrfaglig samarbeid. For å kunne besvare denne problemstillingen har vi basert forskningen på en kvalitativ metode, nærmere bestemt casestudie. Datainnsamlingsteknikkene er deltakende observasjon, semistrukturerte intervjuer og feltsamtaler. Utvalget for studien består av daglig leder for Dataplan AS, som også er prosjektets kunde; KCM, som prosjektets leder; daglig leder for Solutions; Fagansvarlig for Regnskap; samt en representant fra hvert selskap. Dataplan AS har fire selskaper som er involvert i prosjektet: Dataplan Regnskap, Dataplan IT Partner, Dataplan Solutions og Dataplan AS. Vi deltok på totalt 10 prosjektmøter og avholdt til sammen tre intervjuer i løpet av en periode på ca. seks måneder. Funnene i studien bygger på våre tre underproblemstillinger. Empirien knyttet til den første underproblemstillingen viser at løsningens fremvekst gikk gjennom tre distinktive perioder: matriseperioden, mellomperioden og den topptunge perioden. I de tre periodene anvendte prosjektgruppen ulike tilnærminger for å lokalisere en anbefaling til en digital plattform. Den andre underproblemstillingen belyser at ledelsens påvirkning i den innledende perioden, var negativ for prosjektgruppen grunnet et uklart prosjektmandat og en omfattende målformulering. Under siste halvdel av datainnsamlingen, tok ledelsen mer kontroll over prosjektet og la nye føringer for prosjektets gjennomføring slik at basisorganisasjonen ikke ble negativt påvirket. Empirien knyttet til den tredje underproblemstillingen viser at internt i prosjektgruppen ble oppdraget håndtert gjennom arbeidsfordeling og samarbeid. Gjennom analysen og drøftingen avdekket vi at organisasjonsendringen som gjennomføres av Dataplan er en episodisk endring. På grunn av prosjektgruppens rolle og innflytelse over omstillingen i Dataplan, har vi definert prosjektdeltakerne som endringsagenter. Vår tolkning er at prosjektgruppen hadde ikke klart å håndtere sin rolle som endringsagent uten konsernledelsen og konsernledelsen hadde ikke klart å gjennomføre endringen uten å gi prosjektgruppen ansvaret som endringsagent. Avslutningsvis i datainnsamlingen lokaliserte prosjektgruppen en total løsning basert på to systemer til konsernledelsen. På grunnlag av denne anbefalingen besluttet konsernledelsen å kun gå videre med ett av systemene. Kompromisset fikk konsekvenser for den langsiktige kvaliteten på prosjektgruppens leveranse. Hvilke konsekvenser dette vil få, vil vise seg i Dataplan AS i årene som kommer.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2019 Det er svært vanskelig å svare på nøyaktig hva et klyngeprosjekt er. Det er blant annet et politisk virkemiddel for å styrke innovasjonsevnen, produktivitet, lønnsomhet og konkurransekraft hos medlemsbedriftene. Vi anser klyngen i seg selv som et prosjekt, og ønsker med denne utredningen å finne ut hva som må ligge til grunn for å øke innovativ kapasitet i klyngen. Basert på innhentet informasjon til teoridelen i oppgaven oppdaget vi noen sentrale faktorer, viktigheten av kunnskapsdeling og infrastruktur for å oppnå suksessfulle klyngeprosjekter. Ut i fra dette ble følgende problemstilling formulert: “Hvordan kan kunnskapsdeling og infrastruktur fremme innovasjonsevne i Finance Innovation?” For å besvare problemstillingen ble det gjort litteratursøk med utgangspunkt i følgende tema; Klyngeteori, samarbeid (”co-opetition”), tillit, kunnskapsdeling, infrastruktur og innovativ kapasitet. Innhenting av datamateriale ble gjort gjennom dybdeintervjuer og gjentatte samtaler med Finance Innovation. Utover dette fikk vi tilgang til en spørreundersøkelse fra klyngeledersamlingen i regi av Innovasjon Norge 11. April 2019, som er benyttet som sekundærdata. Vi har benyttet an kvalitativ tilnærming for å besvare problemstillingen, noe som har gitt oss muligheten til å fange opp hvilke mening som har blitt tillagt klyngenes opplevelser og erfaringer. Utredningen har kartlagt noen kriterier som anses som viktige forutsetninger for å drive med effektiv kunnskapsdeling: Tillit, samarbeid, kommunikasjon, felles mål og prosjektstruktur. Utredningen har også gitt et innblikk i hvordan man strategisk kan jobbe med klyngens infrastruktur for å fremme innovasjon. Det fremkom også noen forutsetninger som burde ligge til grunn for å bygge en infrastruktur som genererer innovativ kapasitet: Kompetanse, hele verdikjeden, komplementaritet, geografisk nærhet og ”sense of urgency”. Klyngeprosjekter er komplekse og krevende å gjennomføre. Det har tidligere blitt pekt på utfordringer i slike prosjekter. Det er vår anbefaling at gjennom å jobbe med kunnskapsdeling og klyngens infrastruktur kan sannsynligheten for å lykkes med klyngeprosjekter øke. Forutsetningene som blir presentert i oppgaven gir gode forutsetninger for økt innovativ kapasitet og fremtidig innovasjon. Som et resultat av denne utredningen presenterte vi noen strategiske anbefalinger: 1. Implementere CRM system. 2. Samle bransjemedlemmer under samme tak. 3. Delfinansiere prosjektene ved hjelp av å aktivt jobbe mot myndighetene. 4. Modne samarbeid ved hjelp av FoU prosjekter. 5. Bygge ”troen på samarbeidet” og en felles visjon. Finance Innovation har startet å implementere noen av anbefalingene som ble gitt basert på denne oppgaven. De jobber nå videre med å bygge innovativ kapasitet ved hjelp av effektiv kunnskapsdeling og oppbygging av infrastruktur.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2019 Vår bacheloroppgave er utarbeidet for å synliggjøre hvilke usikkerhetsmomenter som kan påvirke utfallet av en moderne, kommersiell musikkfestival, og hvordan festivalledelsen bør handle for at disse ikke skal påvirke utfallet i negativ retning. Problemstillingen lyder som følger: “Hvordan kan en kommersiell musikkfestival behandle usikkerheter for å oppnå prosjektsuksess?” Oppgaven bærer et eksplorativt preg, da vi hele veien har arbeidet med å utforske en abstrakt problemstilling som har vært utfordrende å begrepsfeste. For å danne et konkret inntrykk av et såpass komplekst fenomen, har vi benyttet oss av en kvalitativ tilnærming i form av dybdeintervjuer, og korrespondanse med aktuelle interessentparter for å underbygge det teoretiske perspektivet. Teorien fremkommer gjennom funn fra relevant pensumlitteratur og fagartikler fra skolens bibliotek, som belyser oppgavens komponenter. Dybdeintervjuene er gjennomført med representanter fra tre anerkjente norske festivaler, med ulike forretningsmessige premisser. Oppgaven er utarbeidet i samarbeid med en ung, mellomstor, musikkfestival. Festivalen er tydelige på at de ønsker å segmentere mot målgruppen 18-25, og tilbyr derfor et urbant festivalprogram som skal reflektere målgruppens hovedpreferanser. Ytterligere intervjuer er utført for å danne et helhetlig inntrykk av hva som kreves for å gjennomføre et vellykket musikkarrangement i et stadig mer konkurransepreget marked. Aktørene utgjør til sammen et utvalg med ytterpunkter fra hele den kulturelle og kommersielle festivalskalaen. For å etablere hva prosjektsuksess innebærer, har vi identifisert festivalenes sammenfallende interesser. Disse analyseres i lys av teori og metodiske funn, og kartlegges deretter innenfor de fire kategoriene; eksterne faktorer, interne faktorer, planlegging og finansielle ressurser. Deretter har vi etablert prosjektets viktigste interessenter og deres ønsker for arrangementet, ved å forhøre oss med representanter fra hver kategori. I drøftingen av oppgavens funn vil prosjektsuksess diskuteres i betraktning av elementene de fire usikkerhetsinndelingene berører, og hvordan interessentenes suksesskriterier bør behandles av aktøren i fokus. Avslutningsvis konkluderes oppgaven med hensyn til problemstillingen. Her fremlegges det at en kommersiell musikkfestival kan oppnå prosjektsuksess ved å levere en fullverdig, multidimensjonal festivalopplevelse, som tilfredsstiller alle interesserte parters ønsker og behov.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2019 I vår oppgave har vi sett nærmere på temaet kontraktsledelse, og brukt Jan Ole Similä sin kontraktsledelsesmodell. Modellen ble brukt som et rammeverk for å se hvordan kontraktsprosessen fungerte mellom Finansinstitusjonen og Totalentreprenøren. Oppgaven er bygd opp etter de seks trinnene til Similä; Prinsipal-agent, akkvisisjonssondering, forhandling, enighet, oppfyllelse og behovstilfredsstillelse. Finansinstitusjonen er en av Norges største aktører innen forvaltning, utvikling og drift av eiendom. Vi har gjennom dybdeintervju og interne dokumenter fått informasjon som var nødvendig for å besvare den avgrensede problemstillingen: Hvorledes styrer Finansinstitusjonen kontrakten i prosjektet“Signalbygget” i henhold til kontraktsledelsesmodellen? “Signalbygget” er Finansinstitusjonen sitt nyeste byggeprosjekt, der Totalentreprenøren tar på seg utførelsen av selve prosjektet. Kontrakten er tydelig preget av tillit og samhandling. En viktig faktor som ligger til grunn for kontraktsstyringen er relasjonen mellom partene. Partene har jobbet sammen tidligere, og kjenner hverandre godt. Dette forenkler kontraktsprosessen og veien til et vellykket prosjekt. De går derfor gjerne inn i en tilsvarende kontraktsprosess med Totalentreprenøren på et senere tidspunkt. Gjennom den kvalitative undersøkelsen ble det tydelig at Finansinstitusjonen sin kontraktsprosess fungerte noe annerledes i praksis. I hovedmodellen har vi derfor valgt å inkludere samspillsperioden. Vi endret også akkvisisjon med behovsanalyse som anbefalt av Similä. Finansinstitusjonen styrer kontrakten i “Signalbygget” gjennom en totalentreprisekontrakt med samhandling, ettersom de bruker standardkontrakten NS 8407. I tillegg kartlegger de hvordan samarbeidet skal foregå sammen med Totalentreprenøren. Vi anser dette som en kombinasjon av det transaksjonsorienterte- og relasjonsorientrerte kontraktsregi

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2019 Oppgaven tar for seg håndteringen av interessentene i et prosjekt for en nyoppstartet bedrift. Vi har valgt å sammenligne hvordan håndteringen har foregått i prosjektet, opp mot DiFi-modellens om hvordan få interessenter til å medvirke positivt i et prosjekt. Oppgaven forsøker å svare på den avgrensede problemstillingen utarbeidet av oss, som lyder som følgende: “Hvordan har prosjektet arbeidet med sine interessenter i henhold til DiFi-modellen?” Bakgrunnen for prosjektet er etterspørsel fra markedet med tanke på forbedringer i simuleringsmodeller brukt under krasjtesting i bilindustrien. Prosjektet er initiert av et institutt på NTNU som arbeider med å få kunnskap ut i markedet. Dette instituttet så potensiale i kunnskapen som professorer hos NTNU satt på. Resultatet av prosjektet vil blant annet kunne gi større sikkerhet i transportsektoren, samt tillate bruk av materialer med lavere vekt, og vil dermed redusere utslippet bruk av bil medfører. For å avgrense oppgaven har vi valgt å fokusere på tre av de viktigste interessentene i oppgaven; kunde (Audi), leverandør (Hydro), og prosjekteier. Vi ønsker å fordype oss innen interessenthåndtering, og har derfor valgt å se på teoriene og forskningen som ligger til grunn for at DiFi-modellen kan ha blitt utarbeidet. Vi benytter oss av relevant forskning som ligner på modellene til DiFi, og som vi mener DiFi kan ha hentet inspirasjon og kunnskap fra. Vi ser blant annet på Savage sin strategimodell, og supplerer med andre teorier og modeller der vi ser det er relevant. I ettertid ser vi at mye er gjort annerledes i håndteringen av interessenter i prosjektet, enn hva DiFi-modellen foreslår. Likevel ser vi at poengene bak modellene og teoriene DiFi kommer med er blitt benyttet i prosjektets håndtering av interessenter. Prosjektet har vært igjennom samtlige trinn som DiFi-modellen foreslår, men har ikke fulgt de modellene oppført i modellen. Mye er gjort både uformelt og muntlig. Om prosjektet hadde vært vesentlig større, ville kanskje en mer planlagt og formell interessenthåndtering være nødvendig. Interessenthåndtering i prosjekt har vært delvis vellykket. Prosjekteier og Hydro har på sin side vært godt fornøyd med hvordan de har blitt håndtert og kommunisert med. Audi på sin side mener håndteringen har vært mangelfull, og kommunikasjonen har ikke vært tilfredsstillende. Man kan diskutere om prosjektleder har unnlatt å se verdien av interessenthåndtering i dette prosjektet. Likevel har prosjektet er blitt vurdert som vellykket av både prosjektleder, og de andre interessentene vi har intervjuet. Den mangelfulle håndteringen av interessentene førte til en større interessekonflikt med store konsekvenser, som resulterte i at flere av de ansatte måtte trekke seg. Dette viser at en må være bevisst på at god interessenthåndtering er viktig for om et prosjekt blir vellykket eller ikke. Derfor må man alltid gjøre tiltak for å ivareta sine interessenter, og sørge for at de har en positiv innstilling til prosjektet.

Master's thesis in Change management I løpet av det siste tiåret, har omstillinger i virksomheter økt i hyppighet. Hele samfunnet endrer seg i en økende takt, med blant annet større og færre konsern, flere sammenslåinger og større mobilitet blant ansatte. På grunn av at vi lever i en tid der omstillinger er helt nødvendig for å sikre overlevelse, har endringsledelse aldri vært mer relevant. Men hva er egentlig prisen de ansatte i virksomhetene må betale, når endringene skjer hyppigere, tempoet blir høyere og fokuset på profittmaksimering blir større? Hovedmålet med denne studien er å søke kunnskap om hva som bør være på plass for at mellomledere med mye ansvar skal oppleve mestring i arbeidshverdagen. Med mestring kommer nemlig en økt robusthet mot endringer. I tillegg kan mestring bidra til at en i større grad tåler kaos og stressfaktorer i omverdenen. Kunnskapen vil søkes gjennom å forstå mellomlederes opplevelse av rollen med tanke på mestring, samt hva som påvirker denne opplevelsen. Her har det blitt tatt utgangspunkt i de to potensielle forklaringsvariablene "formell normativ struktur" og "ledelse". Studien tar dermed sikte på å styrke eller svekke eksisterende teoretiske antakelser om hva som påvirker mestring, og på hvilken måte dette skjer. Forskningsmetoden som studien anvender for å besvare disse spørsmålene, har en kvalitativ tilnærming. Datainnsamlingen har foregått gjennom semistrukturerte intervjuer med informantene i casevirksomheten Skanska Stavanger. Utvalget har bestått av alle tilgjengelige prosjektledere på avdeling bygg. Her har hensikten vært å søke kunnskap om deres tanker, opplevelser og erfaringer gjennom en objektiv tilnærming. Årsaken til at denne metoden ble valgt, er fordi studien søker å få dypere innsikt inn i et fenomen. Studiens funn peker på at mellomlederrollen oppleves som en rolle med et stort potensial for mestringsfølelse, og formell normativ struktur og ledelse kan sies å ha betydning for denne opplevelsen. Dette kan blant annet komme til uttrykk gjennom påvirkningsfaktorene autonomi, variasjon, feedback og mestringstro. Disse bør være på plass for at mellomledere med mye ansvar skal oppleve mestring. Et individs opplevelse av mestring vil variere i form av ulike subjektive erfaringer, som påvirker både fysisk og psykisk tilstand. Funnene viser at økt motivasjon er en spesielt fremtredende positiv subjektiv erfaring, mens stress er en spesielt fremtredende negativ subjektiv erfaring.

Bacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2019 Denne oppgaven omhandler ledelse av frivillige i prosjekter. For å i større grad konkretisere temaet tar besvarelsen utgangspunkt i et bestemt undersøkelsesprosjekt. Prosjektet er et stort vintersportsmesterskap som er svært avhengig av frivillig arbeidskraft. Dermed vil måten de frivillige ledes på påvirke graden av suksess. Etter samtaler med det aktuelle prosjektet og vår faglige veileder ble oppgavens problemstilling bestemt til å være: “Hvordan ble frivillige ledet under mesterskapet i henhold til fullspektrumsmodellen?”. Fullspektrumsmodellen er en anerkjent ledelsesmodell utviklet av Bass og Avolio (2008), og består av ledelsesstilene transformasjonsledelse, transaksjonsledelse og ikke-ledelse, med tilhørende faktorer. Som det fremkommer i problemstillingen vil oppgaven basere seg på denne modellen. Vi følger Andersen og Schwencke (2018) sin anbefaling om struktur av oppgaven. Oppgaven innledes med bakgrunn for tema, prosjekt og problemstilling. Deretter beskrives undersøkelsesprosjektet, før vi går nærmere inn på metode og eventuell kritikk av den valgte metoden, med bakgrunn i teori fra Gripsrud, Olsson & Silkoset (2016). Videre defineres ulik teori som er av betydning, før hver enkelt faktor i oppgavens hovedmodell analyseres omfattende. Avslutningsvis vil vi oppsummere de viktigste funnene vedrørende de ulike ledelsesstilene i hovedmodellen, før vi konkluderer ved å besvare den satte problemstillingen. Resultatene bygger i stor grad på innhentet primærdata som består av syv utførte dybdeintervju samt ulik sekundærdata. Blant intervjuobjektene er prosjektets administrerende direktør og prosjektets ansvarlig for frivillige, i tillegg til fem personer som var frivillige under gjennomføringen. Oppgavens resultater viser at de ulike formene for ledelse benyttes i svært ulik grad. I følge fullspektrumsmodellen er transformasjonsledelse den mest effektive formen for ledelse, og funnene viser at ledelsen i all hovedsak har benyttet denne stilen. I tillegg har prosjektledelsen tidvis benyttet seg av ikkeledelse, noe som i følge modellen anses for å være minst effektivt. Resultatene peker samtidig på at denne formen for ledelse til en viss grad kan være effektivt i det aktuelle prosjektet. Hovedmodellens siste faktor, transaksjonsledelse, er benyttet i svært liten eller ingen grad. I sum tyder oppgavens konklusjon på at ledelsen for prosjektet har valgt ledelsesformer som angivelig har økt prestasjonsnivået blant de frivillige. Grunnet retningslinjer i forbindelse med denne type oppgaveskriving er alle involverte intervjuobjekter samt undersøkelsesprosjekt anonymisert.

Denne oppgaven er en studie av arrangementsorganisasjoner med fokus på human resources (HR) og særlig rekruttering i Oslo Maraton, Norway Cup og World Cup Kvitfjell. Formålet med denne oppgaven har vært å identifisere utfordringer tre arrangementsorganisasjonene opplever knyttet til HR og særlig rekruttering. Jeg valgte å undersøke dette området da det er et fagfelt som har et lite teoretisk grunnlag for problemstillinger som er knyttet til HR i arrangementsorganisasjoner. Arrangementsorganisasjoner har noen særegne utfordringer som skiller seg fra utfordringer mer tradisjonelle organisasjoner møter, noe som kommer klart frem i møte med mine informanter. Dette handler i stor grad om tilgang til ressurser som tid, økonomi og særlig arbeidskraft i form av frivillige. Bakgrunnen for at jeg ønsker å studere dette fagområdet er fordi jeg ønsker å gi innsikt og forståelse til et fagområde som er ganske nytt og som det er lite forsket på. HR er i seg selv er blitt et godt etablert fagfelt, men knyttet opp mot arrangementsorganisasjoner er det et mer begrenset fagområde. For å få frem personlige opplevelser og beskrivelser har jeg valgt å utføre en kvalitativ undersøkelse for å kartlegge utfordringer og de tre arrangementsorganisasjonenes forhold til HR og deres fremgangsmåter for rekruttering. Intervju med de tre arrangementsorganisasjonene vil være det empiriske grunnlaget. Arrangementsorganisasjonene opererer i sports- og idrettssegmentet, men er organisert på ulike måter. De funn jeg har gjort meg bekrefter at arrangementsorganisasjoner står overfor utfordringer knyttet til HR og rekruttering som skiller seg fra utfordringer mer tradisjonelle utfordringer står overfor. Det kommer frem at arrangementsorganisasjoner er ulike på særlig kompetanse- og bemanningsbehov da dette er i kontinuerlig ending. Dette skiller seg fra mer tradisjonelle organisasjoner som opplever mer forutsigbarhet og stabilitet i sin kompetanse- og bemanningssituasjon. Når det gjelder rekruttering og motivasjon viser det seg at arrangementsorganisasjoner i hovedsak må appellere til den indre motivasjonen. Det kan være sentralt å få frivillige til å føle at de indentifiserer seg med arrangementsorganisasjonenes verdier og identitet. Selv om det ikke kommer frem som en utpreget strategi for rekruttering av frivillige virker arrangementsorganisasjonenes verdier å være et rekrutteringsgrunnlag og disse organisasjonene ønsker at de frivillige skal identifiserer seg med sine verdier.

Master's thesis in Industrial economics Benyttelse av Agil metodikk innen programvareindustrien har fått et enormt stort fokus det siste tiåret, og i dag får metodikken mer og mer fotfeste i et bredere spekter av ulike organisasjoner. Agile metoder gir mulighet til å svare raskt på endringer, og samtidig ha fokus på verdi for kunden. Formålet med oppgaven er å undersøke hvorvidt Lønnsavdelingen i Direktoratet for Økonomistyring, DFØ, som i utgangspunktet har benyttet et etablert tradisjonelt rammeverk i sine prosjekt, vil profitere å endre måten de gjennomfører sine prosjekt innen utvikling. Forskningen er gjennomført som en kvalitativ casestudie, som har hatt til hensikt å undersøke adopsjonen og tilpasning av Agile metoder inn i den statlige organisasjonen. Videre er det gjort en vurdering av suksessfaktorer og utfordringer de står overfor i forbindelse med en vellykket implementering av Agil metodikk. Det innsamlede datamaterialet er hentet ut fra intervjuer basert på 12 informanter hvor to av disse er representanter fra en ekstern leverandør. De resterende 10 informantene har relevant bakgrunn for prosjektstyring i DFØ ved både det tradisjonelle rammeverket basert på Prosjektveiviseren til Direktoratet for IKT- og forvaltning (Difi), og for den nye Agile metoden. Intervjuene er anonymisert og danner hovedgrunnlaget for analysen. Funnene viser at implementering av Agil metode i Lønnsavdelingen som er av en tilpasset Scrum, er motivert ut av en del utfordringer ved det tradisjonelle rammeverket til DFØ. Dette dreier seg om krav til raskere utvikling, håndtere økt produktkompleksitet, tung planlegging, samtidig som det har vært liten grad av brukerinvolvering. Basert på forskningen vil følgende funn som bidrar til å fremme muligheten til å jobbe smidig i Lønnsavdelingen være bruken av mindre, men hyppigere leveranser, god støtte fra ledelsen, bred brukerinvolvering gjennom hele utviklingssyklusen, overføring av kunnskap og dedikerte ressurser. Funn som derimot skaper utfordringer for å jobbe Agilt i DFØ sine utviklingsprosjekt er en motstand til endring, manglende kompetanse- og samarbeid, uklare roller til mangel på selvorganiserte team. Funnene gir en pekepinn om hva teori til praksis vil innebære, og innholdet i dette studiet kan gi et videre bidrag til endringsstrategien til Lønnsavdelingen i Direktoratet for økonomistyring i implementeringsprosessen av Agile metoder.

Master's thesis in Technology and Operations Management ABSTRACT After years of increasing activity and stable high energy prices have an increasingly higher cost made it necessary to restructure and streamline the industry. This need has been reinforced by a significant drop in oil prices. Across industries, the digitalization technology with all the new digital tools with amazing new capabilities are becoming available, is a growing market with unimagined possibilities. For many companies in the Oil and Gas industry, several improvements related to digital technology represent the best options to achieving strategy goals and seems to be the obvious way to go to be competitive. Smarter use of data is increasingly among the important priorities, since the industries has access to greater volume of data than ever before. Despite several studies and research of how to improve projects and to measure the project performance, many projects around the world still finish later than expected and with higher cost. This case-base study has examined the improvement opportunities for project performance in connection with industrial digitalization. Performance management and performance measurements are used in one way or another in the Oil and Gas Industry. In some area it is developed well in other there are several improvements opportunities. One opportunities are how projects may utilize the enormous amount of data available. For project performance in the Oil and Gas industry the relevant information and key data can be presented in a way that it may contribute to better safety, decision making, resource needs - and give higher value. For a company like Equinor ASA the investment of digital solutions for project execution may give several new possibilities to perform even better and to have a good overview of the status and performance. By utilising data and information from several applications, merged together to get a better visualization, which gives a better understanding and supportive information to decision makers.

Master's thesis in Industrial economics Many industries are experiencing an acceleration in innovation and technology development. This is causing projects to increasingly become more demanding and complex to manage. Influencing factors such as rapid technological advancement, multicultural cooperation and high-tech innovations are providing new elements of complexity to the industries. As projects increase in complexity the likelihood of project success decreases. In light of that new theories, approaches and models are being developed to better understand and accommodate project challenges related to complexity.

Master's thesis in Industrial Economics I kjølvannet av oljekrisen, har flere aktører i petroleumssektoren uttalt at de ønsker å satse på fornybare energiprosjekter. Klimautfordringer gjør at selskap ser behovet for å utvikle en bredere energiportefølje. Her til lands ble dette tydelig understreket da Statoil i mars 2018 annonserte at de bytter navn til Equinor. Oljebransjen har i nyere prosjekter satt større krav til kostnadseffektive løsninger hvor standardisering skal prioriteres foran «skreddersøm». Dette er en tilnærming offshore vindkraft har innarbeidet for å sikre lønnsomhet. Samtidig har oljeselskap gjennom flere tiår utviklet en solid prosjektkompetanse innen marine operasjoner. I denne oppgaven sammenlignes prosjektutbygginger innen olje og gass med offshore vindkraft. Målet er å undersøke likheter og forskjeller for å identifisere erfaringer som hensiktsmessig bør overføres mellom bransjene. Studien tar for seg utbyggingsprosjekter gjennomført i de to bransjene. Fokusområdene er prosjektgjennomføring, utbyggingskostnader og kontraktteori. Med bakgrunn i teorien er det gjennomført kvalitative intervju. Erfaringer fra samtalene er sammenlignet mot funn i prosjektstudien. Samtlige intervjuobjekter har lang erfaring fra prosjekter innen olje & gass, og har de senere årene arbeidet med offshore vindkraft. Konklusjonen som blir presentert viser at prosjekter innen offshore vindkraft og olje & gass kan hente kunnskap og lærdom fra hverandre. Et utbyggingsprosjekt innen offshore vindkraft er avhengig av standardiserte komponenter for å holde et nøkternt kostnadsnivå. Et olje- og gassprosjekt er preget av stor variasjon og kompleksitet, og gjør standardisering noe mer utfordrende. Samtlige intervjuobjekter uttrykker at petroleumsnæringen fortsatt har et uforløst potensial innen standardisering. Leverandørsamarbeid i tidlig fase blir avdekket som en suksessfaktor ved vindprosjekter. Samarbeidet har resultert i lønnsomme utbygginger med konkurransedyktige løsninger. Basert på funn i studien og informasjon fra intervjuobjektene kan en konkludere med at tankegangen kan praktiseres i større grad ved olje- og gassprosjekter. Det avdekkes gjennom studiet at selskaper i petroleumssektoren besitter kompetanse innen offshore operasjoner og prosjektstyring. Det kan konkluderes med at delkontrakter vil være den foretrukne kontraktsformen innen offshore vindkraft. Per i dag eksisterer det ikke leverandører med nødvendig kompetanse innen komplekse marine operasjoner, prosjektledelse og - gjennomføring som kan bære ansvar og tilhørende risiko tilknyttet en totalkontrakt. Petroleumsnæringen har utviklet rutiner og prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet. Offshore vindkraft oppleves som en ung bransje med forbedringspotensial på dette området. Grunnet oljeselskapenes inntog peker utviklingen i riktig retning.

Master's thesis in Industrial Economics Det er krav til at boreinnretninger skal være klasset for å sikre at de er konstruert og vedlikeholdt i samsvar med regelverk og standarder for å sikre liv, eiendeler og miljø, ved at innretningen er driftssikker og tåler belastningene den utsettes for. Hvert femte år må klassesertifikatene fornyes og dette har medført store ulemper for riggeiere. I tillegg til tapte inntekter har en klassefornyelse ved verft ofte tatt lengre tid enn planlagt, og det har vært store kostnadsoverskridelser. Årsakene til dette er en kombinasjon av mangelfullt vedlikeholdsarbeid i drift og konservative krav og tidkrevende prosesser i forbindelse med klassefornyelsene. Som et resultat av nedgangstider de siste fire årene har regelverket nylig blitt revidert. Det er åpnet for alternative metoder å gjennomføre klassingen. Klassefornyelse kan utføres kontinuerlig mens innretningene fortsatt er i drift. Kontinuerlig klassifisering har blitt hevdet å gi store fordeler uten at dette har vært konkretisert. For å belyse noen av effektene blir det i denne oppgaven undersøkt hva alternative metoder for klassefornyelsen er, hvilke fordeler det er med kontinuerlig klassifisering i forhold til tradisjonell klassifisering, hvilke begrensinger det er for implementering av alternative metoder, og hva som er mulige kostnadsbesparelser. Hvordan kontinuerlig klassing har innvirkning på lisensinnehaver/operatør som leier innretningen til boreprosjekter blir også studert. Med utgangspunkt i mangelfull offentlig informasjon om temaet er resultatene basert på primærdata innhentet fra samtaler med nøkkelpersoner fra både riggselskaper, operatørselskap og klasseselskap. Det teoretiske grunnlaget er hentet fra omfattende litteraturstudier, og mange av faktorene som har blitt studert kan forankres i teorien. Studien belyser effektene på generelt nivå, og overflateberegninger og eksempler gitt av riggselskaper tas utgangspunkt i når innretningene er på kontrakt. Videre er studiet avgrenset til norsk sokkel og DNV GL sitt regelverk. Nytt regelverk har åpnet for bruk av ny teknologi for inspeksjon og testing, og innsamling av sensordata og bruk av dataanalyse for å verifisere tilstanden til utstyr og systemer. Ved å innføre et optimalt og godkjent vedlikeholdsprogram, utviklet med risikobaserte metoder og bruk av tilstandsovervåking, kan en bedre bestemme tilstand på utstyr og systemer. Det vil kontinuerlig utføres inspeksjoner i henhold til tilstand og bruk istedenfor omfattende inspeksjoner og overhalinger hvert femte år. Klassifisering i operasjon gir bedre utnyttelse av riggen og unngåelse av tapte inntekter. Istedenfor en totalundersøkelse av innretningen hvert femte år vil riggeier få bedre oversikt over statusen til utstyr og systemer, og både driften og kostnadene vil bli mer forutsigbar. Når det gjelder kontinuerlig klassifisering kommer det nødvendigvis ikke operatørene til gode. Ekstra arbeid tilknyttet klasseaktiviteter ble hevdet å kunne redusere oppetid i drift, samtidig som enkelte kostnader forskyves over på dem. Sett bort fra indirekte kostnadsbesparelser fra et optimalt vedlikeholdsprogram, tilsier et reelt eksempel fra industrien at omtrent 40 % kunne spares i løpet av de ti første årene for en ny boreinnretning, der kostnadsbesparelsene hovedsakelig er fra tapte inntekter.

Master's thesis in Industrial Economics. Norske kommuner står de neste årene overfor tøffe utfordringer for å sikre gode og likeverdige tjenester til alle innbyggere. Sviktende inntekter skaper tøffere økonomiske rammer. Samtidig blir befolkningen eldre og innbyggerne stadig mer kravstore. En måte å takle utfordringene på er å frigjøre ressurser ved å digitalisere og automatisere rutinepregede arbeidsoppgaver, som enkle regnskapsprosesser. Målet med oppgaven er å belyse hvor digitaliserte kommunens regnskapsprosesser er i dag, hvor utviklingen er på vei, hvilke faktorer som påvirker utviklingen og hvilke gevinster teknologi gjøre det mulig å realisere i fremtiden.Innovasjon i offentlig sektor kan være utfordrende. Det er mange interne og eksterne faktorer som påvirker innovasjon og utviklingen det står for, både teknologisk og organisatorisk. Den teknologiske utviklingen har de siste årene vært enorm og presentert oss for skyløsninger, robotisering, blockchain, big data og kunstig intelligens. Utfordringen er å bruke denne teknologien til å hente ut gevinster i form av bedre og mer tilgjengelige tjenester til innbyggerne.For å svare på oppgavens problemstilling er det valgt en kvalitativ metode bestående av en litteraturstudie og intervjuer. Ett privat selskap og to kommuner er intervjuet for å belyse temaet. Gjennom mønstersammenlikning er funnene i intervjuene validert mot eksisterende forskning på området, selv om datasettet med fordel kunne vært større for å fange et mer helhetlig bilde av kommunal sektor.Grad av digitalisering i regnskapsavdelingen er høyst variert fra kommune til kommune. Noen kommuner satser på automatisering ved hjelp av programvareroboter mens andre ikke har kapasitet til å gå videre fra dagens forholdsvis enkle løsninger. Dette skylles i stor grad tilgjengelige ressurser og ønsket om utvikling på alle nivåer, fra politisk ledelse til ansatte. I tillegg kreves det en forståelse for innovasjon, riktig kompetanse og en kultur som legger til rette for å prøve og feile. Kombinert med hensiktsmessig organisering og samarbeid internt og eksternt vil det være mulig å digitalisere og automatisere deler av regnskapsprosessene i kommunal sektor i fremtiden.

Master's thesis in Industrial economics Troms Kraft utfører en god del arbeid i form av prosjekter. Prosjektarbeid innehar en grad av kompleksitet og er til dels nytt. For å styre prosjekter i riktig retning har Troms Kraft et styringssystem som setter rammer for gjennomføring av alle fasene i et prosjekt. Basert på brukernes oppfatning av styringssystemet har denne oppgaven utført en vurdering av styringssystemets tilrettelegging for prosjektgjennomføring. En identifisering av suksess- og forbedringsfaktorer fra prosjektet Jossop-Jøvik er også utført for å undersøke hvordan styringssystemet har bidratt. Hensikten med oppgaven er å identifisere suksess- og forbedringsfaktorer for prosjektgjennomføring i Troms Kraft slik at selskapet kan benytte dette til forbedringsarbeid og kunnskapsoverføring. Dette utføres todelt ved å identifisere suksess- og forbedringsfaktorer i et allerede utført prosjekt, samt undersøke styringssystemets tilrettelegging for prosjektgjennomføring. Basert på litteraturstudie, gjennomgang av Troms Krafts interne dokumenter, økonomisk analyse, spørreundersøkelse og intervjuer har påvirkende faktorer for prosjektgjennomføring blitt identifisert. I prosjektet Jossop-Jøvik har følgende faktorer bidratt til suksess: kommunikasjon, sikkerhet, kvalitetssikring, prosjektledelse, risikostyring, kontraktsutforming og usikkerhetsanalyse. Prosjektet ville trolig opplevd større grad av suksess dersom følgende identifiserte faktorer var av forbedret utførelse: prosjekteringsunderlag, overlevering til drift og økonomi/usikkerhetsanalyse. Generelt oppleves styringssystemet som en ressurs. Det forenkler arbeidet for de ansatte og gir forbedret kontroll for styringsgruppen og prosjektleder. Til tross for dette er det forbedringspotensialer. Fasen «overlevering til drift» har mangler i rammeverket for hvilke dokumenter som skal overleveres til driftsavdelingen ved endt prosjekt. Denne mangelen kommer også frem i Jossop-Jøvik. Ved endt prosjekt vil en forbedring i evalueringer bidra til en kontinuerlig forbedring av styringssystemet samt økt kunnskapsoverføring. For øvrig oppleves viktige påvirkende faktorer som kommunikasjon, sikkerhet og risikostyring som god i prosjekter, mens kvalitetssikring har en nøytral oppfatning.

Master's thesis in Business Administration: Executive MBA Formålet med dette studiet er å belyse innovasjonsprosessen i et høyteknologisk miljø, først og fremst med tanke på hvordan man kan oppnå effektiv styring, gitt den usikkerhet og kompleksitet som eksisterer. Et viktig aspekt vil i tillegg være å vurdere om ulike læringsorienterte tilnærminger i tidlig fase av et prosjekt, kan være med å redusere usikkerhet og på denne måten bidra til en mer effektiv innovasjonsprosess. I en konkurransesituasjon som preges av globalisering, intensitet og dynamikk er det stadig press på å levere nye produkter hurtig til markedet for å skape konkurransefortrinn. I tillegg er det viktig at produktene utvikles på en produktiv måte og at de innfrir kundens behov og forventning. Disse elementene er med å avgjøre om man har oppnådd en effektiv innovasjonsprosess. Hoved forskningsspørsmålet som fremstilles i denne oppgaven er: Hvordan oppnå effektiv styring av innovasjonsprosjekter? Studiet analyserer 4 ulike innovasjonsprosjekter i en høyteknologisk bedrift. Disse innovasjonsprosjektene skiller seg fra hverandre ved at de har varierende grad av usikkerhet knyttet til marked og teknologi. Ett av prosjektene som studeres er av typen radikal innovasjon (høy usikkerhet) og tre av de andre prosjektene er av type evolusjonær innovasjon (medium usikkerhet). Formålet er å studere hvordan disse prosjektene ble styrt og identifisere faktorer som var med å påvirke innovasjonsprosessen med hensyn på hurtighet og produktverdi. Kvalitative metoder benyttes for å innhente datagrunnlaget til avhandlingen og blant disse er deltagende observasjon, intervjuer og uformelle samtaler. Resultatene i dette studiet indikerer at ulike typer innovasjoner, krever ulik grad av struktur og fleksibilitet for å oppnå en effektiv produktutviklingsprosess. Konklusjonen er at dess større grad av usikkerhet innovasjonen er beheftet med, dess større grad av læring og tilpasning bør prege produktutviklingsprosessen. Det eksisterer særlig potensiale for effektiviseringsgevinst i startfasen ved å ta i bruk læringsorienterte tilnærminger, i form av målbevisste aktiviteter knyttet til læring og tilegnelse av kunnskap, men dette er imidlertid kontekstavhengig. Nøkkelord: radikal innovasjon, evolusjonær innovasjon, usikkerhet, «The Fuzzy Front End», læringsorienterte tilnærminger, effektiv produktutviklingsprosess