Search

It is agreed that Indigenous scholars should be central in researching Indigenous issues. However, the literature on Indigenous research methodologies remains vague on who should be involved. This study aims to lower the entry barrier to Indigenous methodologies for anyone wholeheartedly committed to contribute to the decolonizing processes of Indigenous communities and beyond. We do so by exploring the main challenges experienced by the first author during her doctoral journey and highlighting how these challenges were dealt with. Four themes identified were as follows: (1) the colonial gaze, (2) battling with the concept of authenticity, (3) recognizing Indigeneity in the ordinary, and (4) reconciliation with the past to pave the way toward a better future. Three lessons learned are discussed. A vision for a more inclusive Indigenous inquiry is offered, suggesting that reconnection, reclaiming and sovereignty are key to establishing an ethical space between Indigenous ways of knowing and the existing dominant knowledge systems.

Vi har erfart at lærenes rolle i undersøkende undervisning er både spennende, men også utforende. Videre har vi sett at utforskende undervisning kan gi større engasjement hos elevene. Algebra kan oppleves abstrakt for mange elever og dermed lite virkelighetsnær for en elev i grunnskolen. Forskningsspørsmålet for denne masteroppgaven er følgende: «Hvilken betydning har lærerens posisjonering i utforskende undervisning i algebra for elevens aktivitet?» Vi har med utgangspunkt i dette forskningsspørsmålet undersøkt om lærerens ulike roller og posisjoneringer påvirker elevens aktivitet i utforskende undervisning i emnet algebra. Vi har brukt kvalitativt forskningsintervju som innsamlingsmetode. Vi gjennomførte og observerte tre forskjellige undervisningstimer med utforskende undervisning. Med utgangspunkt i teori og tidligere forskning har vi analysert og kodet datamaterialet, og tolket og drøftet resultatene i lys av ulike teorier. Gjennom hele studien vi forsøkt å se etter sammenhenger mellom lærernes posisjonering og elevaktiviteten. I analysen fant vi funn som kan forklare vår problemstilling. I strukturert utforsking kjennetegnes lærerens posisjonering og kommunikasjonshandlinger en lærerstyrt klasseromskultur. I veiledet utforsking hadde læreren en posisjonering som ga større elevaktivitet i det undersøkende arbeidet, mens i åpen utforskning var lærerens posisjonering mer tilbaketrukket, og elevaktiviteten betydelig mindre. Videre viste våre funn at når læreren endrer sin posisjonering til å ha fokus på samarbeid mellom elev og elev, og lærer/elev, ble det et skifte i elevaktiviteten og elevaktiviteten ble større. Studien vår viser hvilke styrker de forskjellige tilnærmingene til utforskende undervisning har i undersøkende aktivitet. Disse funnene anser vi som like viktig som forskningsspørsmålet vårt fordi funnene er tett bundet sammen med lærerens posisjoneringer. Vi kan ikke vurdere betydningen av lærerens posisjonering uten også å vurdere betydningen av den undersøkende virksomheten. På bakgrunn av funnene vi gjorde kan vi oppsummere med at en strukturert utforskning kan passe veldig bra til introduksjon av nye tema og begreper. Videre kan våre funn indikere at åpen utforsking kan bli utfordrende for elevene når lærerens posisjonering ikke styrer utforskingen.

Hensikten med dette masterprosjektet, er å undersøke hvilke kjønnsforskjeller som kommer til syne i helklassesamtale i matematikk, og hvordan eventuelle forskjeller kan belyses. Vi vil kaste lys over noe vi mener er et oversett problem i norsk skole i dag. Problemstillingen for denne oppgaven er todelt: • «Hvilke kjønnsforskjeller kommer til syne i tilgang på produktive interaksjoner i helklassesamtaler i matematikk?» • «Hvilke dynamikker kan være med på å belyse de eventuelle forskjellene?» For å besvare forskningsspørsmålene våre, har vi benyttet oss av både observasjon og intervju. Vi observerte fem matematikktimer totalt, der vi fokuserte på interaksjoner i helklassesamtaler. Interaksjonene ble kodet som produktive eller uproduktive, med utgangspunkt i Laura Blacks beskrivelser (Black, 2002). Vi intervjuet i tillegg fem jenter, hvorav fire blir analysert inngående. Vi tar utgangspunkt i tidligere forskning på kjønn og matematikk, samt rammeverket til Holland et al., «figured worlds» (1998), og benytter dynamikkene identitet, posisjonering og agency for å belyse dataene våre og besvare våre forskningsspørsmål. I tillegg benytter vi dimensjoner fra TRU-rammeverket til Schoenfeld (2013) for å analysere observasjoner og intervjuer. Resultatene fra våre undersøkelser, viser at det er en signifikant forskjell mellom gutter og jenters tilgang på produktive interaksjoner i matematiske helklassesamtaler i klasserommet vi undersøkte. Guttene sto for over 75 % av de produktive interaksjonene, og jentene deltok betydelig mindre. Flere av jentene utrykte frykt for å svare feil, og fortalte at dette hindret dem i å svare. I intervjuene beskrev jentene også ulike regler for jenter og gutter i matematikk, og det kom frem at kompetanse i faget vises på ulike måter. Flere knyttet håndsopprekning til å være faglig sterk, og nevnte derfor guttene som gode i matematikk. Vi argumenterer for at arbeidsmåter og undervisningens organisering kan være et hinder for jentenes deltakelse, basert på deres uttalelser. Samtidig vil vi ikke plassere noe skyld, men heller anerkjenne at aktørene matematikklasserommet påvirkes av ulike krefter både i og utenfor diskursen. Studien vår viser at vi fortsatt i 2022, må være oppmerksomme på at det ikke nødvendigvis er like muligheter for jenter og gutter i matematikk i Norge. The purpose of this master thesis is to examine what gender differences can be observed in whole-class discussions, and how potential differences can be illuminated. We will shed a light on what we believe to be an overlooked issue in the Norwegian school system today. The research question in this thesis is divided into two parts: ● «What gender differences in access to productive interactions can be observed in whole-class discussions in mathematics?» ● «What dynamics can help explain the potential differences?» To answer our research questions, we have used both observation and interview. We observed five mathematics lessons in total, focusing on interactions in whole-class discussions. The interactions were coded as productive or non-productive, based on Laura Blacks definitions (Black, 2002). We also interviewed five girls, of which four were analysed. We base our analysis and discussion on earlier research on gender and mathematics, as well as the framework developed by Holland et al., “figured worlds” (1998), where we use the dynamics identity, positionality, and agency to illuminate our data, and answer our research questions. We also use dimensions from the TRU-framework developed by Schoenfeld (2013) to analyse observations and interviews. The results from our research, shows a significant difference between girls’ and boys’ access to productive interactions in mathematical whole-class discussions in the classroom we studied. 75 % of the productive interactions were with the boys, and the girls participated considerably less. Several of the girls we interviewed, expressed a fear of giving the wrong answer, and indicated that this was hindering participation. In the interviews, the girls also described different rules for girls and boys in the mathematics classroom, and we see how mathematical competence is shown differently. Some of the girls also connect raising their hand to being good at maths, and therefore believe the boys are the best at math in the class. We argue that the way the classroom activities and teaching is organized could be hindering the girls’ participation, based on their stories. At the same time, we do not want to place any blame, but rather acknowledge that the actors in a mathematics classroom are influenced by different forces both within and outside the discourse. Our study shows that we should be aware that even in 2022, girls and boys don’t necessarily have the same opportunities in mathematics in Norway.

Master's thesis in Literacy studies Sammendrag I 2013 ble LK06 revidert og begrepet eksempeltekster ble inkludert i kompetansemålene. Læreplanen løftet på denne måten frem eksempeltekster, også kalt modelltekster, som viktige metodiske virkemiddel i skriveopplæringen. Dette forskningsprosjektet har undersøkt spor av modelltekst i elevtekster på vg1 studieforberedende utdanningsprogram. Målet var å kartlegge hvilke spor fra modelltekstene som viste seg i elevene sine tekster og få frem hvilken nytte elevene har av modelltekstene. Materialet i prosjektet er 50 elevtekster og 2 lærerskrevne modelltekster. Utgangspunktet for forskningen er dermed tekstbasert. Analysearbeidet bølget frem og tilbake mellom modelltekster og elevtekster for å få frem trekk som er typiske og kartlegge tendensen i materialet som helhet. Analysekategoriene er drevet frem av materialet og deretter koblet til egnet teori. Forskningen er fundamentert i sosiokulturelle teorier om læring og skriving, teorier om stillasbygging, dialogteori og posisjoneringsteori. Analysedelen er inndelt i hovedkategoriene: Tekststruktur, posisjonering, imitasjon og transformasjon. Analysen av tekststruktur fikk frem spor fra modelltekstene som viste seg i elevtekstene. Posisjoneringsanalysen tar høyde for den utvidede kommunikasjonssituasjonen skrivingen er en del av og fikk dermed i tillegg godt frem hvilken nytte elevene har hatt av modelltekstene. Bruk av modelltekst i undervisningen bygger på en forestilling om at modelltekster kan støtte elevene i deres skriveutvikling. Tanken er at elevene går i dialog med modelltekstene, plukker opp spor fra disse, som de deretter bruker i egen skriving. Funnene i dette prosjektet støtter tanken om at elevene har nytte av modelltekstene. Resultatet er at det er spor fra modelltekstene i elevtekstene på flere nivå. Sporene viser seg som både imitasjoner og transformasjoner. Modelltekstene kan dermed fungere som støtte i utviklingen av elevene sin literacy.

Studien undersøker vernepleieres forhandlinger og posisjonering av egne faglige bidrag og yrkesroller i tverrprofesjonelt samarbeid på skjermede avdelinger for personer med demens, i hovedsak samarbeid mellom vernepleiere og sykepleiere. Vi har valgt et kvalitativt forskningsdesign med intervjuer av ti vernepleiere. Vernepleiernes forhandlinger av faglige bidrag i tverrfaglig samarbeid dreier seg om ulike mulige yrkesroller. Resultater peker på at vernepleiernes helse- og medisinskfaglige kompetanse er sentral for å posisjonere seg i «sykepleierstillinger» og i samarbeid om ansvars- og arbeidsoppgaver med sykepleiere og andre yrkes- og profesjonsgrupper. Vernepleierne i studien etterlyser større rom for vernepleierfaglige bidrag, refleksjon om roller og innhold i miljøarbeid. Med bakgrunn i resultatene i studien argumenterer vi for nødvendigheten av å anerkjenne, anvende og tydeliggjøre vernepleieres faglige bidrag, profil og yrkesrolle samt å styrke innsatsen for kvalitet i tverrprofesjonelt samarbeid.

Gjennom sosiale medier som Facebook kan alle politikere i dag synliggjøre seg selv overfor velgerne. Måten de presenterer seg på, gjennom ulike retoriske og estetiske virkemidler, kan kalles politikerens image. Tradisjonelt foregår slik imagebygging gjennom offentlige taler, politiske samlinger og media. Gjennom fremveksten av internett og utviklingen av sosiale medier har politikernes eksponeringsmuligheter endret seg. Ved hjelp av «page»-funksjonen på Facebook står politikere fritt til å iscenesette seg selv slik de selv ønsker, formidle det budskapet de selv er interessert i, og kommunisere direkte med velgerne sine. Denne oppgaven undersøker hvordan norske stortingspolitikere utøver sin selvpresentasjon på Facebook. Det gjør den gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av Facebook-innleggene til et utvalg stortingspolitikere innenfor et tre måneders tidsrom, og intervjuer med stortingspolitikere om egen bruk av Facebook. I analysen beskrives de ulike kvalitetene som politikerne fremmer ved seg selv. Hva slags virkemidler politikerne benytter på Facebook for å formidle sin selvpresentasjon. Og om det kan sies å være noen hovedtilnærminger til imagebygging på sosiale medier blant utvalget. Formålet med undersøkelsen er å beskrive noen tendenser som kan brukes som utgangspunkt for senere studier. Jeg argumenterer for at de kvalitetene politikerne i utvalget viser frem ved seg selv, er knyttet til: egen kompetanse, egne karaktertrekk, at de har gode intensjoner overfor velgerne, at de er autentiske, at de har identitetstrekk til felles med velgerne, og de vil bygge eierskap til visse politiske saker. Dette gjør de ved hjelp av strategiske iscenesettelser av det offentlige og private livet sitt, gjennom egen kropp ved hjelp av klær og ansiktsuttrykk, posisjonering av personlig og politisk tilhørighet, retorisk stil og autentisitetsillusjoner.

Utført i samarbeid med Miros AS Prosjektet vårt omhandler automatisering av en kalibreringsjigg som blir brukt til å kalibrere en radarbasert sensor med navnet RangeFinder SM-140. Oppgaven er gitt av bedriften Miros AS, prosjektet vil effektivisere kalibreringsprosessen.

Denne masteroppgaven handler om elevers tolkningsverden i samfunnsfag. Den utforsker en gruppe yrkesfagelevers oppfatninger av samfunnsfag og av seg selv, som etableres gjennom deltakelsen i deres samfunnsfagklasserom. Disse oppfatningene er en tolkningsverden der elevene tilbys ulike posisjoner som de aksepterer, forhandler eller avviser gjennom sine posisjoneringer. Gjennom kvalitative intervjuer har fem yrkesfagelever fortalt om sine erfaringer, tanker rundt og måter å forholde seg til samfunnsfagklasserommet på. Intervjuene blir en inngang til elevenes tolkningsverden i samfunnsfag, og gjennom det frambringes større innsikt i elevenes egne tanker om og forklaringer på når og hvorfor de opplever motivasjon, eller mangel på det, i samfunnsfagundervisningen. Forskningen viser at elevenes tolkningsverden i samfunnsfag synes å ha en rekke negative konsekvenser for deres identitet og selvforståelse. Elevene oppfatter at yrkesfagtilhørigheten deres medfører at samfunnsfaglærerne utelukker at de kan prestere på et høyt nivå, og at de derfor tar i bruk forenklet lærebok og legger undervisningen på et lavt faglig nivå. I verken undervisnings- eller vurderingssituasjoner legges det ifølge elevene opp til refleksjon, drøfting eller kritiske perspektiver. Elevene beskriver at de kun forventes å vise til fakta og begreper som det blir presentert i det forenklede pensumet. Dette bidrar til at elevene føler at de blir betraktet som ‘dumme’, og ute av stand til å lære samfunnsfag på nivå med elevene på studiespesialisering. I denne tolkningsverdenen mener flere av elevene at de blir posisjonert på måter som ikke stemmer overens med de ansvarlige, autonome og reflekterte personene de ønsker å være, og som de tenker om seg selv at de er. Flere uttrykker derfor at de gjerne skulle sluttet på skolen. Da dette ikke er et reelt alternativ fordi de enten planlegger lærlingtid eller påbygg, viser de heller sin motstand ved å ‘bare ikke gidde’ å gjøre en innsats i faget. Undersøkelsene viser at elevers oppfatninger av fag og av seg selv er nært forbundet med deltakelse, og at ulike former for handling og samhandling i klasserommet har ulike konsekvenser med tanke på den selvforståelse og identitet som fremmes.

Denne oppgaven tar utgangspunkt i Statens Kartverk sitt ønske om en vurdering av sin posisjoneringstjeneste CPOS. Det har blitt undersøkt om hvorvidt kvaliteten på målingen har sammenheng med avstanden og høydeforskjellen mellom målepunktet og nærmeste referansestasjon. Datagrunnlaget har vært 820 målinger fordelt på 289 fasitpunkter, og ved å se på avvikene fra fasitverdiene har det blitt utført statistiske beregninger for å gjøre en kvalitetsbestemmelse av tjenesten. På avvikene har det blitt utført forskjellige grovfeilsøk med en toleransegrense på henholdsvis 3RMS, 2RMS, 10\%, 5\%, 2.5\% og 1\%. Utifra disse viste det seg at på et 95 \% konfidensnivå kan det forventes et standardavvik på 6.9 cm i grunnriss og 1.7 cm i høyde, med en tilsvarende RMS-verdi på 7.6 cm i grunnriss og 1.7 cm i høyde. Undersøkelsen viste at det ikke er noe sammenheng mellom økte avvik i grunnriss og økt avstand eller høydeforskjell til nærmeste referansestasjon. I høyde ser det tilsynelatende ut som det er en sammenheng ettersom både standardavvikene og RMS-verdiene blir større når avstanden og høydeforskjellen øker, men videre undersøkelser viste at det ikke finnes signifikante statistiske bevis som kan underbygge dette. M-GEOM

Oppgaven har ved å benytte kvalitativ metode, innsamlet sekundærdata, teori omkring posisjoneringsstrategi og merkevarebygging, forsøkt å svare på problemstillingen; Hvordan bør Ringnes Bryggeri posisjonere sitt Produkt Ringnes Pilsner i det norske markedet, ved en eventuell restriksjonslettelse i alkoholloven, for å nå ut til målgruppen menn i alderen 20-29 år? Årsaken til at det har blitt valgt å avgrense produkt og målgruppe slik problemstillingen er blitt formulert, er av praktiske årsaker for å sikre oppgavens validitet under de tids- og ressursers-begrensede forhold den er blitt skrevet under. Valget av det spesifikke produktet Ringnes Pilsner ble gjort da det er Norges største bryggeri, Ringnes Bryggeri, sitt flaggskipprodukt og dermed anses av forfatterne som en tydelig og ressurssterk merkevare å arbeide med.

Sammendrag Med denne oppgaven ønsker vi å undersøke forbrukerens oppfatning av den norske bakeribransjen og hvordan de forskjellige merkene er posisjonert. United Bakeries er et forholdsvis nytt bakeri, men har i de siste årene vokst til å bli en viktig aktør innenfor bakeribransjen. Vi ønsket ut i fra dette å undersøke hvilken posisjon United Bakeries har i den norske bakeribransjen med følgende problemstilling: ”Hvilken posisjon har United Bakeries i den norske bakeribransjen?”. I teoridelen presenteres det teori innenfor temaet merkevarebygging og posisjonering med størst fokus på posisjoneringsdelen, hvor vi tar utgangspunkt i Kellers merkevarepyramide. Vi gjorde rede for de ulike nivåene; merkekjennskap, merkets ytelse og inntrykk, kundens evaluering, følelser og merkerelasjoner. Innenfor hver av disse ble det også presentert viktige posisjoneringsverktøy. Dette var temaer som vi mente var vesentlige for at vi skulle kunne besvare problemstillingen best mulig. På bakgrunn av problemstillingen valgte vi å bruke kvantitativ metode med et deskriptivt design, dette for å kunne se på spesifikke variabler og eventuelle sammenhenger mellom disse. Vi gjennomførte to spørreundersøkelser. En på bakeriene til United Bakeries, og en på nett. Med disse undersøkelse fikk vi svar på de variablene vi ønsket, samt annen relevant informasjon. Undersøkelsene ble gjennomført på bakgrunn av et møte vi hadde med United Bakeries og antagelser vi hadde om bakeribransjen. Vår antagelse var at det var få store aktører som regjerte i denne bransjen, og at United Bakeries var en av disse. Vi hadde et inntrykk av at United Bakeries var flinke på å posisjonere seg. Vi presenterte dataene våre og satte dette opp mot teorien presentert tidligere i oppgaven. Resultatene fra analysen ga oss svar på hvilken posisjon United Bakeries hadde i bakeribransjen. Bakeriet hadde klare differensieringspunkter i forhold til sine konkurrenter. Vi avsluttet oppgaven ved å gi noen anbefalinger videre som innebar å videreutvikle deres konsept og satse mer på sine samarbeidspartnere.

I denne studien har jeg sett på samhandling i lek mellom barn med funksjonsnedsettelse uten verbalt talespråk og funksjonsfriske barn i barnehagen. Fokuset har vært på barns forhandling om deltakelse i leken, lekens organisering ved posisjonering og barns bruk av artefakter. I arbeidet med å studere barns lek har jeg brukt samtaleanalysen som verktøy for å forstå språklig interaksjon og studert samspillet fra et deltakerperspektiv Alle analytiske funn er basert på analyser av kroppsspråk og verbal tale. Hvordan barna lyktes i samhandlingen viste seg å være avhengig av posisjonering og hvordan de forsto handlingen de skulle være en del av. Videre var det avgjørende hvordan de mestret å samordne sine handlinger med andre, og hvordan de forsto og mestret bruken av artefaktene som ressurs. Fokusbarnas mulighet til selv å bestemme hva de vil leke, hvilke leker de velger og hvem de vil leke sammen med, viser seg å avhenge av hvordan omgivelsene forholder seg til og definerer deres deltakelse. Om de skal lykkes og bli både aktive og ratifiserte deltakere, viste analysene at de er helt avhengige av at både barn og voksne viser dem hvordan de skal handle i leken, og hvordan artefaktene skal fungere innenfor aktivitetsrammen de er en del av.

Oppgaven var å finne en metode for å måle hvor nøyaktig en våpenstasjon kan peke ut et mål ved at systemet måler sin egen azimuth vinkel, elevasjonsvinkel og avstand til et mål i forhold til plattformen systemet er montert på. Videre skal denne posisjonen sendes fra systemet til andre enheter. Vi skulle også finne et forslag til hvordan vi kunne forbedre systemets pekenøyaktighet.

BACHELOROPPGÅVE Avdeling for ingeniør og naturfag H02-300 HOVUDPROSJEKT Hovudprosjektrapport OPPDRAGSGJEVAR: Førde Vulk A/S ved Egil Jacobsen Denne rapporten omhandlar løysing av Bacheloroppgåva til fire studentar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010. Studentane som utførte oppgåva studerte elektro- og automatiseringsteknikk ved høgskulen si avdeling i Førde. Målet med oppgåva var å utvikle og bygge ei automatisert maskin som kunne utføre montering av piggar i vinterdekk for lastebilar. Utviklingsprosjektet var eit samarbeid mellom prosjektgruppa, høgskulen og oppdragsgjevar Førde Vulk AS. Hovudprosjektrapporten er det teoretiske grunnlaget for løysing av oppgåva. Rapporten omhandlar alt prosjektadministrativt arbeid og den gjennomgår teknisk oppbygging og verkemåte for maskina. Bygginga av maskina var utført hjå bedrifta Hellenes AS i Førde. Der hadde studentane tilgang til bruk av mekaniske og elektrotekniske maskiner og utstyr. Prosjektet har eigen nettstad der bygginga er dokumentert med bilde og tekst etterkvart som prosjektfasane har gått fram: http://prosjekt.hisf.no/~10piggmaskin/