Search

Bakgrunn: Å bli pensjonist er en av overgangene i livet som ofte stiller krav til endring. Pensjonisttilværelsen er likevel ikke noe som det i samfunnet snakkes mye om. Eldre menn ligger også høyt på selvmordsstatistikken i Norge (Folkehelseinstituttet, 2021). Det finnes lite kvalitativ forskning på pensjonister, spesielt der man ser på de psykiske normalreaksjoner. Hensikt: Min studie setter søkelys på hvordan overgangen til en pensjonisttilværelse påvirker menns psykiske helse. Studien vektlegger menns tanker, opplevelser og holdninger. Teoretisk forankring: Meleis teori om overganger og Antonovsky’s teori om salutogenese er valgt som sykepleieteoretisk grunnlag. Videre er det brukt aktuell teori og forskning relatert til psykisk helse hos menn og pensjonister. Metode: Dette er en kvalitativ studie basert på dybdeintervju av 6 menn i alderen 67-72 år. Materialet er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering (STC) av Kirsti Malterud. Resultat: Fire hovedkategorier ble definert: «menns relasjoner endrer seg i overgangen», «god helse og en kvinne gjør livet lettere å leve», «konteksten vi lever i påvirker våre liv», «roller og identitet som endrer seg». Konklusjon: Pensjonisttiden oppleves individuelt, og den påvirkes av konteksten man lever i. Det å ha god helse som pensjonist, beskrives som den største verdien for å oppleve god psykisk helse, også kontakt med familie og det å ha en kvinne i livet. Å være mentalt oppegående har også stor verdi, videre det å være aktiv, og det å ha en rolle i samfunnet. Det største savnet i overgangen ble i studien relatert til kameratskapet. De savnet fellesskapet og tilhørigheten til arbeidsplassen. Nøkkelord: menn, eldre, 65 +, menns helse, pensjon, overgang til pensjonist, pensjonist tilværelse, livskvalitet, psykisk helse, kjønnsidentitet, manns rolle. Summary in English Background: Retiring is one of the transitions in life that often demands change. Retirement is still not something that is much discussed in the society. Older men are also high on the suicide statistics in Norway (The National institute of Public Health, 2021). So far there is little qualitative research on retirees, especially when looking at the normal mental reactions. Purpose: My study sheds light on how the transition to a retirement life affects men's mental health. The conducted study described in this thesis emphasizes men's thoughts, experiences, and attitudes. Theoretical background: Melei's theory of transitions and Antonovsky's theory of salutogenesis have been chosen as the nursing theory. Furthermore, current theory and research related to mental health in men and pensioners has been used. Method: This is a qualitative study based on in-depth interviews of 6 men aged 67-72 years. The material has been analyzed using systematic text condensation (STC) by Kirsti Malterud. Results: Four main categories were defined: “Men`s relationships change in the transition”, “good health and a woman make life easier to live”, “the context we live in affects our lives”, “roles and identities that change”. Conclusion: Retirement is experienced individually, and it is affected by the context in which one lives. Having good health as a pensioner is described as the greatest value for experiencing good mental health, including contact with family, and having a woman in the life. Being mentally active and having an active role in society also has great value. What the interviewed miss the most in their pensionist life, is the absence of earlier friendships and fellowships connected to being part of a community and a workplace. Keywords: men, the elderly, 65+, men's health, pension, transition to retirement, retirement life, quality of life, mental health, gender identity, role of man

Master i produktdesign Utgangspunktet for prosjektet var tjeneste- og interaksjonsdesign. Valget falt ned på å utarbeide en løsning basert på digitale flater. Bakgrunnen for oppgaven var å få de eldre til å bo så lenge som mulig i sitt eget hjem. Det å bidra til at hver enkelt kunne klare seg lengst mulig selv ville også kunne bidra til økt livskvalitet. Samfunnsøkonomisk vil det kunne ha stor betydning for omfang av behovet for fagpersonell og utbygging av institusjoner. Sett i lys av samfunnsutviklingen med eldrebølgen som kommer, er dette et viktig tema og noe vi bør fokusere på fremover. Samarbeid mellom generasjoner vil også kunne bidra til økt fellesskap. Hovedfokuset i dette prosjektet var å legge til rette for aktivisering og sosial omgang blant eldre. Problemstillingen var som følger: Hvordan bidra til at eldre kan bo lenger hjemme ved bruk av digitale flater? Prosjektet bygger på en brukersentrert prosess, løst med en digital flate. Det er hentet mye innsikt og inspirasjon fra hverdagsrehabiliteringen i kommunene, hvor det er en rekke tilbud til de eldre som fortsatt bor hjemme. Disse tilbudene er hjelp til selvhjelp for at flest mulig eldre skal mestre hverdagen og bo lengst mulig hjemme. Prosjektet bygger på metoder for å få best mulig innsikt og kunnskap rundt hvordan det er å bli gammel i dagens Norge, og hvilke muligheter man har. Teoriene rundt mestring og motivasjon, samt innsikten man fikk ved å benytte metoder som er beskrevet, ga grunnlaget for idéutviklingen og konseptualiseringen. Resultatet av prosjektet var et konsept på en app der ulike brukergrupper danner en arena for at eldre kan få muligheten til aktivisering. Appen skaper aktivering gjennom ulike aktiviteter og konkurranser med venner og familie, eller med mennesker man blir kjent med gjennom aktiviteter. Alle kan benytte seg av appen enten det er barn, barnebarn, eller andre personer i nærmiljøet til den eldre. Konseptet fokuserer på det sosiale rundt alderdommen og bygger på en intensjon om at aktivering og sosial omgang i hverdagen kan bidra til at eldre bor lenger hjemme og får en verdig og innholdsrik alderdom.

Mastergradsoppgave i digital kommunikasjon og kultur, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2014. Norsk: Denne masteroppgaven tar for seg en gruppe pensjonister og utforsker hvordan allmenne lesestrategier kan benyttes i digitale tekstkonvensjoner. Oppgaven problematiserer allmenne lesestrategier og diskuterer om pensjonister kan benytte seg av kunnskaper de allerede har for å benytte seg av internett, som i dag er en stor del av samfunnet. Problematikken om digitale skiller blir gjennom denne tematiseringen diskutert for å finne ut hva som skal til for ikke å havne på feil side av skillet. Begrepet ”digitale tekstkonvensjoner” blir diskutert innenfor en ramme av relevant teori. Her blir det vist til klassisk sjangerteori presentert i et retorisk og sosialsemiotisk perspektiv. Multimodalitet, interaktivitet og hypertekstualitet blir presentert, sammen med sjangerteori som omhandler digitale tekster. I tillegg blir faktorer for å avgjøre sjanger i en digital tekst behandlet. Her blir det vist til teoretikere som Berge & Ledin (2001), Miller (2001), Van Leeuwen (2005), Kress (2010), Rosso (2008) og Santini (2007). Videre vil teorier rundt lesing bli fremstilt, i form av klassisk leseteori. Denne teorien vil dreie seg om Roes (2006) før- og underlesingsfaser og L. I. Kulbrandstad (2003) beskrivelse av forskjellige lesemåter og metakognitive strategier. Siden oppgaven dreier seg om lesing av digitale tekster vil det teoretiske rammeverket også innebefatte teori om navigering, blant annet i lys av Protopsaltis. Utover relevant teori er oppgaven basert på en kvalitativ studie av fem pensjonister fra en mellomstor innlandsby. Pensjonistene ble intervjuet om deres kunnskaper, holdninger og ferdigheter i bruk av internett. De ble også observert og bedt om å gjennomføre en rekke oppgaver på internett. Studiene av pensjonistene blir analysert i analysekapittelet, hvor teorien danner grunnlaget for analysen. Funnene i analysen blir diskutert opp mot oppgavens teoretiske rammeverk og satt inn i et samfunnsmessig perspektiv. English: This master thesis revolves around a group of senior citizens exploring how they use general reading strategies while working with digital texts. This thesis discuss general reading strategies and ask questions as to whether senior citizens can use their previous knowledge as an asset when they use the internet, which today is a major part of society. The issue of digital divide is, by this theme, discussed to acquire knowledge about what it takes to be included into the digital society. The concept of “digital text conventions” is discussed through a scheme of classical genre theory. Genre theory is presented in a rhetorical and social semiotic perspective. Multimodality, interactivity and hypertextuality are presented together with genre theory about digital texts and other factors that are leading in digital texts. Theorists such as Berge & Ledin (2001), Miller (2001), Van Leeuwen (2005), Kress (2010), Rosso (2008) and Santini (2007) are central. Classical reading theory also presented, including theories about pre- reading and during- reading presented by Roe (2006). L. I. Kulbrandstad (2003) describes different ways of reading and metacognitive strategies are also discussed. In addition, since this thesis is about reading digital texts, the theoretical scheme includes theory about navigation, amongst others, in the perspective of Protopsaltis. Beyond the theoretical scheme, this thesis is based on a qualitative study of five senior citizens who are inhabitants of a town in the inner country of Norway. The senior citizens are interviewed about their knowledge, attitudes and self-perception in regards to the Internet. They were also observed while completing an amount of tasks online. The studies on the senior citizens are analyzed and the previously mentioned theory forms the foundation for the analysis. The results are discussed against the theoretical framework and put is to a social perspective.

Bakgrunn for studien: Pensjonering er en vanlig og forventet livsfaseovergang for mange. Utviklingen med høyere levealder, kombinert med økende fleksibilitet i pensjonstidspunkt, har ført til at overgangen til pensjon nå er en overgang til en livsfase av lenger varighet enn tidligere. Overgangen til pensjon er forholdsvis lite beskrevet. Størstedelen av forskning på pensjon de siste årene, dreier seg om hvordan man får folk til å jobbe lenger. I andre enden viser mediebildet de økende utfordringene knyttet til «eldrebølgen» med manglende sykehjemsplasser og uverdig alderdom. Jeg mener det er tid for større fokus på livsfasen fra man går ut av arbeidsliv frem til man har behov for pleie og omsorg i alderdommen. Formålet med studien I denne oppgaven har jeg valgt å konsentrere meg konkret om overgangsfasen mellom arbeidsliv og pensjon Jeg har også avgrenset temaet ved å fokusere på de som karakteriseres som «engasjerte arbeidstakere» ved pensjoneringstidspunktet. Denne gruppen er interessant fordi de har opprettholdt et engasjement gjennom et helt arbeidsliv. Jeg ønsket å se hvordan de fant mening i overgangen fra arbeid til pensjon. Dette kan gi nyttig informasjon til de som skal forberede seg til denne overgangen. Det kan også si noe om hvilken rolle arbeidslivet og samfunnet kan spille i denne overgangen. Problemstillingen for oppgaven er formulert slik: «Hvordan finner personer med høyt arbeidsengasjement mening i overgangen mellom arbeidsliv og pensjon». Metode og utvalg: Dette er en kvalitativ studie som er gjennomført via 6 dybdeintervjuer. Informantene ble rekruttert via nettverksrekruttering. Inklusjonskriteriene var at personene var «aktive og engasjerte arbeidstakere frem til pensjonstidspunktet» og nå hadde gått av med pensjon. Det er ikke skilt mellom ulike typer pensjon, men avgang på grunn av uførepensjon var eksklusjonskriteria. Intervjuene ble tatt opp på diktafon og transkribert ordrett. Deretter foretok jeg en induktiv analyse, inspirert av systematisk tekstkondensering (Malterud, 2011).Det vil si at empirien ble delt inn i meningsbærende enheter, med tilhørende kodeord, som etter hvert dannet kategorier. Funn: Funnene viser at personene i studien har hatt et høyt arbeidsengasjement frem til pensjoneringstidspunktet, og har funnet mening i arbeidet sitt. Overgangen beskrives som tvetydig. De opplever glede over friheten, når de kjenner seg nyttige og når de får annerkjennelse. De opplever sorg ved å bli overflødige, ikke føle seg nyttige eller ved manglende annerkjennelse. Mangel på struktur i dagen oppleves også negativt. Overgangen håndterer de ved å bedrive ulike aktiviteter, bygge nettverk og aktivt akseptere situasjonen. Konklusjon: Personer med høyt arbeidsengasjement opplever overgangen til pensjon som tvetydig. De håndterer disse opplevelsene ved aktiviteter, aksept og nettverksbygging. I denne prosessen overføres meningen de opplevde i arbeidet til mening i pensjonstilværelsen. Arbeidsengasjementet ser også ut til å fungere som en motstandsressurs som bidrar til å styrke informantenes opplevelse av sammenheng. Dette påvirker deres helse på en positiv måte.

Rapporten gir et bilde av inntektene til personer som er 60 år og eldre i årene 1999 til 2009. Formålet er å etablere et grunnlag som viser inntektsnivå og inntektssammensetning til denne gruppen før reglene om fleksibel pensjon trer i kraft. Når nye årganger av inntektsstatistikk er tilgjengelig, blir det mulig å studere hvordan inntektene til denne gruppen påvirkes av reglene om fleksibel pensjon. Personer som er 60 år eller eldre i Norge utgjorde over en million mennesker i 2009. Ved å inkludere personer fra 60 år har vi mulighet til å følge personene i overgangen til pensjonsalder. I rapporten følges ettårige alderskohorter over tid, og personene er gruppert som alderspensjonister, uførepensjonister, AFP-pensjonister og minstepensjonister. Det gis også inntektsstatistikk på husholdningsnivå for de samme gruppene. Statistikk over ettårige aldersgrupper viser at andelen personer med yrkesinntekt har økt for alle aldersgrupper fra 60 til 75 år i perioden 1999 til 2009. Andelen personer med yrkesinntekt blant 68- til 70- åringene har eksempelvis økt med rundt 8 prosentpoeng fra 1999 til 2009. Kvinner har hatt en større økning enn menn i andelen med yrkestilknytning fra 1999 til 2009. Ser vi eksempelvis på 63-åringene, økte andelen kvinner med tilknytning til arbeidslivet fra 58 prosent i 1999 til 65 prosent i 2009. Tilsvarende tall for menn var 74 prosent i 1999 og 76 prosent i 2009. ----- Abstract This report documents the income for those aged 60 and above for the years 1999 through 2009. The purpose has been to create a basis which shows income levels and composition of income for this group before new regulations for flexible retirement schemes are implemented. With coming income statistics it will be possible to study and analyse how flexible retirement schemes have affected the income of this group. Persons over the age of 60 accounted in 2009 for over 1 million people in Norway. By including those aged from 60 years of age, we had the opportunity to follow individuals through the transition to retirement. The report follows single year cohorts over time, and persons grouped as old-age pensioners, disability retirees, AFP-retirees and pensioners with minimum benefits. The report also includes income statistics at household level for these same groups. Statistics for single year cohorts show that the proportion of those with income from work has increased for all age groups from 60 to 75 years of age in the period 1999 to 2009. The proportion 68 to 70 year olds with income from work has respectively increased with approximately 8 percentage points from 1999 to 2009. The proportion of women within these groups with occupational affiliation has increased more than that for men in the period of 1999 to 2009. Arbeidet ble finansiert av Arbeidsdepartementet.

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/ Det er tydelig at ønsket pensjonsalder varierer blant arbeidstakere i aldersgruppen 50-61 år. Både utdanning, helse og bosted har betydning for valget, men variasjonen er størst blant menn. Menn som har god helse, høyere utdanning og bor i store kommuner, vil gjerne jobbe lenger. Menn som har dårlig helse, dårlig utdanning og bor i små kommuner, vil helst slutte tidligere. Kvinner ønsker å pensjonere seg i mer lik alder, på tvers av utdanningsnivå, helsetilstand og bosted.

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/ Tross nedgang i antall mottakere av sykepenger og rehabiliteringspenger i 2004, er det stadig flere personer i yrkesaktiv alder som midlertidig eller varig er borte fra arbeidslivet grunnet helsesvikt. Økningen skyldes stadig flere personer innenfor uføreordningen, og flere på yrkesrettet attføring. En vekst i antall førtidspensjonerte fører også til færre yrkesaktive. 3 prosent av befolkningen mottar sosialhjelp. Ny stønadsordning for innvandrere og flyktninger ga en økning i antallet sosialhjelpsmottakere i 2003, men ingen økning i andelen av befolkningen som for en kortere eller lengre perioder forsørges av sosialhjelp.

Befolkningsutviklingen tilsier at det vil bli stadig flere alderspensjonister per yrkesaktiv. I tillegg vil de fremtidige alderspensjonistene få økte pensjonsinntekter som følge av økte pensjonsrettigheter. Under forutsetning av at grunnbeløpet vokser i takt med lønningene vil alderspensjonistenes disponible inntekt øke betydelig mer enn for resten av befolkningen i perioden fram til 2030. Den økende andelen alderspensjonister og deres sterke inntektsutvikling vil innebære store utgifter til finansieringen av folketrygden. Det kan derfor være grunn til å spørre om det er ønskelig å fortsette og særbehandle alderspensjonistene gjennom skattesystemet. Med dagens skatteregler er alderspensjonister skattlagt lempeligere enn yrkesaktive ved skattebegrensningsregelen, ved at trygdeavgiften er lavere og ved at det er særfradrag for alder og uførhet. I denne artikkelen viser vi hvor mye disse særreglene utgjør i form av reduserte skatter for alderspensjonistene og vi redegjør for fordelingen av denne fordelen fram til 2030. Analysen er en oppdatering av Gravningsmyhr (1995), men med et noe annet modellverktøy. Resultatene våre viser at en gjennomsnittlig alderspensjonist hadde samlede skattefordeler på 11700 kroner i 1995 mens de øker til 13200 kroner i 2030 (beløpene er i 1999-kroner). Inntektsulikheten blant alderspensjonistene reduseres dersom en fjerner fordelen med lav trygdeavgift, mens en fjerning av skattebegrensningsregelen bidrar til en økning i inntektsulikheten både i 1995 og 2030. Særfradraget for alder og uførhet har liten effekt på inntektsfordelingen blant alderspensjonistene. Alle skattefordelene til sammen gir større likhet i inntektsfordelingen blant alderspensjonister i 1995 og 2030, men skattefordelene reduserer inntektsulikheten mindre i 2030 enn i 1995. Resultatene samsvarer med resultatene i Gravningsmyhr (1995).

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.no Den samfunnsøkonomiske kostnaden kan være stor når en person velger å ta fri fremfor å arbeide, også når en tar hensyn til personens egenverdi av mer fritid. Spesielt er kostnaden stor når personen tar mer fri ved å fremskynde tidspunktet for pensjonering under de vilkår som gis av ordninger som Avtalefestet pensjon (AFP). Kostnaden skyldes høy effektiv skatt på arbeid, en beskatning som skjerpes gjennom utformingen av AFP-ordningen. Hensikten med artikkelen er å vise at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved fremskyndet pensjonering er overraskende stor, i størrelsesordenen hele 130-140 prosent av personens lønn før skatt. En slik kostnad gir et sterkt argument for den såkalte «Arbeidslinja» i den økonomiske politikken. Kostnadsanslaget bør være et viktig element i en helhetlig vurdering av hva offentlig finansierte velferdsgoder koster, men er i seg selv ikke tilstrekkelig til å si at AFP-ordningen bør avvikles eller at skattene bør senkes.

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/ Hvorvidt pensjonering oppleves som et gode eller onde har vært tema innen sosialpsykologisk forskning om overgangen arbeid – trygd. Spørsmålet har også politisk relevans, i det et premiss bak arbeidslinja i sosialpolitikken er antakelsen om at livet som yrkesaktiv normalt er å foretrekke framfor livet på trygd. I denne artikkelen finner vi at velvære og selvtillit endres mest når man blir uførepensjonist og minst når man blir avtalepensjonist. Velferdsvirkningene blir dårligere jo lenger man har vært pensjonist.

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.no Fra og med 1. mai 1998 ble minstepensjonen hevet med 12 000 kroner per år. Med en inntektsøkning i ytelsene til pensjonister med lave inntekter fra folketrygden, forventes det at inntektsforskjellene mellom pensjonistene reduseres. Fordelingseffekten av dette tiltaket er imidlertid avhengig av flere forhold. Blant annet avhenger det av hvordan minstepensjonistene faktisk plasserer seg i inntektsfordelingen når en tar hensyn til at pensjonister ikke lever av pensjonsutbetalinger fra folketrygden alene, men har inntekter fra kapital, yrkesaktivitet og andre pensjoner/overføringer. Dessuten ble reformen utformet ved en generell økning i grunnbeløpet, som alle pensjonister har fordel av, i tillegg til en økning i særtillegget for minstepensjonistene. I denne artikkelen ser vi derfor nærmere på konsekvensene for inntektsfordelingen av endringene i grunnbeløp og særtillegg av 1. mai 1998. Analysen utføres med basis i pensjons- og inntektsdata på individnivå, beregnet ved modellen LOTTE-TRYGD. Analysen viser at inntektsulikheten blant pensjonistene er redusert som følge av disse endringene.