Search

Doh jeanatjommes geerve almetjh Nöörjesne (75 % ålmijste jïh 60 % gujnijste) leah daelie fer lyövlehke jallh fer buajtehks; dej kråahpemaasseindekse (KMI) lea ≥ 25 kg/m2. Tjaalege tjïelkeste gaskemedtien KMI:m jïh gaskebullegievliem jïh man jïjnje buajtehksvoete lea – dovne sïejhme buajtehksvoete (KMI ≥ 30 kg/m2) jïh buajtehksvoete tjåejjien bïjre (gaskebullegievlie > 88 cm gujnide jïh 102 ålmide) – SAMINOR-goerehtimmine mejtie tjïrrehti 2003–2004 jïh 2012–2014. Aalteren mietie staeriedamme gaskemedtien KMI jïh låhkoe sïejhme buajtehksvoetine læssani ålmide, men ij gujnide, SAMINOR 1-goerehtimmeste SAMINOR 2-goerehtæmman. Daate faamosne dovne saemide jïh jeatjabidie mah lin meatan SAMINOR-goerehtimmine. Gaskemedtien gaskebullegievlie tjarke læssani SAMINOR 1-goerehtimmeste SAMINOR 2-goerehtæmman dovne ålmide jïh gujnide jïh saemide jïh jeatjah almetjidie mah lin meatan. Illedahkh SAMINOR 2-goerehtimmeste vuesiehtieh saemien gujnh jollebe gaskemedtien KMI:m utnieh goh jeatjah gujnh jïh dej lea stuerebe gaskebullegievlie. Joekehtse lea unnebe ålmide gosse gaskemedtien KMI:m krööhkeste, mearan gaskebullegievlie lea vueliehkåbpoe saemien ålmide goh jeatjah ålmide. Gosse bæjjese fulkeme almetjh (aaltarisnie 36–69 jaepieh SAMINOR 1-goerehtimmesne mah lin meatan dovne SAMINOR 1- jïh SAMINOR 2-goerehtimmesne, dellie dïhte vuesehte doh nööremes aalteredåehkieh (36–44 jaepieh) mah leevlebe sjidtieh, dovne möölesovveme goh lissiehtimmie tjahtine jïh gaskebullegievlesne. Illedahkh noerhte-nöörjen dajvijste (SAMINOR 2) viertiestamme sjidtieh illedahkigujmie Tromsø 7-goerehtimmeste maam tjïrrehti 2015–2016 Romsesne. Dah aerviedieh dah mah lin meatan SAMINOR-goerehtimmesne, dovne ålma jïh gujnh, leah buajtahkåbpoe goh årrojh Romseste, jïh gujnh SAMINOR-goerehtimmesne aaj stuerebe gaskebullegievliem utnieh goh gujnh Romeste., De fleste voksne i Norge (75 % av menn og 60 % av kvinner) er nå overvektige eller har fedme; de har kroppsmasseindeks (KMI) ≥ 25 kg/m2. Artikkelen gjør rede for gjennomsnittlig KMI og midjeomkrets og forekomsten av fedme – både generell fedme (KMI ≥ 30 kg/m2) og magefedme (midjeomkrets > 88 cm for kvinner og 102 cm for menn) – i SAMINOR-undersøkelsene som ble gjennomført i 2003–2004 og 2012–2014. Aldersjustert gjennomsnittlig KMI og andelen med generell fedme økte for menn, men ikke kvinner, fra SAMINOR 1 til SAMINOR 2. Dette gjelder både for samer og andre deltakere i SAMINOR. Gjennomsnittlig midjeomkrets økte betydelig fra SAMINOR 1 til SAMINOR 2 for både menn og kvinner og for samer og andre deltakere.Resultatene fra SAMINOR 2 viser at samiske kvinner har høyere gjennomsnittlig KMI enn andre kvinner og de har høyere midjeomkrets. Forskjellen er mindre for menn med hensyn til gjennomsnittlig KMI, mens midjeomkretsen er lavere for samiske menn enn for andre menn. Oppfølging av personer (i alderen 36–69 år i SAMINOR 1) som tok del i både SAMINOR 1 og SAMINOR 2 viser at det er de yngste aldersgruppene (36–44 år) som legger på seg mest, både målt som økning i kilo kroppsvekt og i midjeomkrets. Resultatene fra nord-norske distriktsområder (SAMINOR 2) sammenlignes med resultater fra Tromsø 7-undersøkelsen som ble gjennomført i 2015–2016 i Tromsø. De tyder på at SAMINOR-utvalget, både menn og kvinner, har høyere forekomst av generell fedme enn Tromsø-befolkningen, og at kvinnene i SAMINOR også har høyere midjeomkrets enn Tromsø-kvinner.

Masteroppgave i klinisk fysioterapi, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen Bakgrunn: Barn med vektproblematikk er mer disponert for livsstilssykdommer enn normalvektige barn, i tillegg har de en større risiko for fremtidig overvekt eller fedme og psykiske lidelser. Det har til nå vært utført flere studier med fokus på tiltak for å oppnå vektnedgang og reduksjon i kroppsmasseindeks. I mellomtiden er det en mangel på studier og tilbud som retter søkelyset mot erfaringer rundt det å påvirke barna sin opplevelse av og forhold til fysisk aktivitet. Energisenteret på Haukeland Universitetssykehus har sammen med Høgskulen på Vestlandet derfor utviklet en ti ukers aktivitetsgruppe for barn med overvekt eller fedme hvor målet er å øke barna sin bevegelsesglede. Formål: Formålet med studien er å utforske foreldre sin erfaring med sitt barn sin deltakelse i en aktivitetsgruppe, og få innsikt i hvordan aktivitetsgruppen kan bidra til å påvirke barna sin bevegelsesglede. Metode: Fire informanter, foreldre til to gutter og to jenter i aktivitetsgruppen vår 2020 deltok i semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ble transkribert og analysert ved hjelp av Malteruds systematiske tekstkondensering. I tillegg fikk barna utdelt skriftlige spørsmål om sin opplevelse av aktivitet før og etter aktivitetsgruppen. Resultater: Aktivitetsgruppens søkelys på glede skal ifølge foreldrene ha gjort barna mer komfortabel og motivert for bevegelse. Mestring og å være likestilt med de andre barna førte til en økt trygghet på seg selv og andre, slik at barna oppsøkte mer aktivitet. Gode relasjoner i gruppen var viktig for å skape gode bevegelseserfaringer. Foreldrene sin involvering i gruppen påvirket barna sitt forhold til bevegelse på ulikt vis. Etter gruppen møtte barn og foreldre på flere hindringer, og foreldrene utrykte et behov for videre oppfølging. Konklusjon: Aktivitetsgruppen påvirket barna sin bevegelsesglede gjennom å gi barna erfaring med mestring og trygghet i bevegelse, vektlegge glede fremfor vekt og prestasjon, og involvere foreldrene. Mestringsforventning, indre motivasjon og gruppen sin dynamikk må bli prioritert for å skape positive bevegelseserfaring. Påvirkning av bevegelsesglede virker ikke å være nok for å påvirke barna sin livstil på lang sikt, og oppfølging og helhetlige tiltak må bli prioritert. Forslag til videre forskning er derfor å se på hvilke type oppfølging som stimulerer til bevegelsesglede og økt aktivitetsnivå over lengre tid MAFYS603

Stearoyl Co-A desaturase (SCD-1) has an essential role in the human fatty acid metabolism as a rate limiting enzyme that ensures the synthesis of monounsaturated fatty acids from saturated fatty acids. Changes in fatty acid composition and hepatic SCD-1 activity have been found to be associated with overweight and obesity as well as disproportionate and abnormal body fat accumulation. The aim of this thesis was to perform a literature review of human studies investigating these associations. Methods: A literature search was performed in PubMed to identify relevant studies. A set of predefined selection criteria were used to determine inclusion. Results: Variations in estimated SCD-1 activity were found to be associated with BMI in most of the included studies, but also varied in response to anthropometric indicators reflecting body fat distribution. Differences in SCD-1 estimates were found despite similar BMI and similar estimates were found despite different BMI. The SCD-1 enzyme’s activity was also found to be associated with other variables measuring metabolic health, especially insulin regulation. Conclusion: Data on SCD-1 activity in overweight and obesity need to be interpreted and understood in a larger context than the influence of excess body mass. Alterations in SCD-1 activity, and especially a high SCD16 index, may be a symptom of chronic overnutrition and high hepatic lipogenesis as well as central obesity, excessive liver fat and/or metabolic stress. However, a high SCD-1 activity has also been found to be conducive in the preservation of metabolic health. When considering a possible association between SCD-1 estimates and BMI it appears necessary to consider additional anthropometric and metabolic health indicators. Due to the large variation in thematic orientation, study design and subject characteristics of the included articles it was difficult to compare results. No firm conclusions regarding the SCD-1 enzyme’s role and influence in excessive and abnormal body fat storage may be drawn, and more research is necessary.

Dette er en analyse av hvordan overvekt blir representert i norske medier som inneholder forskningsformidling. Formålet med denne oppgaven er å svare på forskningsspørsmålet: Hvilke diskurser finnes i forskningsbaserte avisartikler i riksdekkende media som omhandler overvekt, og hva slags subjektposisjoner konstrueres i diskursene? Oppgaven tar utgangspunkt i deler av Norman Faircloughs kritiske diskursanalytiske teori og metode. Datamaterialet er hentet fra norsk riksdekkende media, og består av 267 tekster hvorav 15 av disse nærleses og analyseres. Ved å analysere tekstene fant jeg tre hoveddiskurser: den biomedisinske diskursen, identitetsdiskursen og folkehelsediskursen. I den biomedisinske diskursen blir overvekt representert som et problem fordi det øker risikoen for sykdom. Her er hovedårsaken til overvekt en ubalanse i energiinntak og energiforbruk, men det ligger også til grunn at genetikk kan være en årsak. Det genetiske aspektet kan ha en moralsk fremstilling i at overvekt ikke er noens skyld, men til syvende og sist ligger ansvaret på vektnedgang hos individet. Subjektposisjonene i den biomedisinske diskursen kan skape et bilde av at personer med høy vekt kan mangle kunnskap og viljestyrke, og kan bygge opp under negative stereotyper. I identitetsdiskursen utfordres ideologien om at en sunn kropp er en normalvektig kropp. Her kan overvekt være et uttrykk for iboende menneskelige forskjeller. I tekstene i identitetsdiskursen åpnes det opp for at man kan akseptere sin vekt, og at høy vekt ikke behøver å være en midlertidig vekt. Likevel ligger det et premiss i dette, nemlig at aksept av vekt kommer i riktig rekkefølge. Man må først ha forsøkt å gå ned i vekt, før man kan akseptere sin vekt. Subjektposisjonene i denne diskursen kan åpne opp for et nytt syn på overvekt, hvor det ikke trenger å være definert som et helseproblem eller samfunnsproblem, men også skape begrensninger for personer med overvekt sine handlinger. I folkehelsediskursen er overvekt et samfunnsproblem fordi det kan medføre samfunnskostnader og skape økte sosiale helseforskjeller. Overvekt kan skyldes, i likhet med den biomedisinske diskursen, genetikk eller ubalanse i energiinntak og -forbruk, men det er også samfunnsendringer som kan påvirke om man går opp i vekt. Aktørene i denne diskursen forholder seg til en subjektposisjon som ikke kan ta sunne valg uten strukturelle tiltak eller begrensninger.

The efficacy of various bariatric procedures on the mitigation of the obese dyslipidemia remains debated, and the impact of these measures on lipoprotein(a) (Lp(a)) levels is unknown. In this study we aimed to compare the two most commonly used procedures: gastric bypass (RYGB) and sleeve gastrectomy (SG). Adult patients with morbid obesity were assigned to receive either RYGB or SG. The levels of non-HDL cholesterol, LDL/HDL-ratio and Lp(a) at examinations conducted 6 and 12 months postoperatively were determined and compared to preoperative levels to estimate the efficacy of the two surgical methods. All results 6 and 12 months after surgery were used in the comparisons with the preoperative results. A linear mixed regression model for repeated analyses was used. The Lp(a) and the non-HDL cholesterol levels were considerably reduced in the RYGB group, in contrast to the minor changes in the SG group. In addition, the LDL/HDL ratio was significantly more reduced in the RYGB group when compared to the SG group. Conclusively, RYGB was found to be more efficient than SG for the mitigation of obese dyslipidemia, including preoperative high Lp(a)-levels. This might have important individual and societal implications, especially regarding the potential to reduce the risk of cardiovascular disease and the related societal costs. The work was funded from Innlandet Hospital Trust, Brumunddal, Norway

The aims of this study were to examine (1) effects of nutritional guidance and physical activity on dietary habits among overweight and obese after an intervention and one year after follow-up (quantitative study) and (2) barriers and motivators for changes in diet and physical activity (qualitative study). A total of 98 participants with a mean age of 46.8 ± 10.2 years were included and divided into a Training Group (TG) (n = 51) or a Nutritional Guidance and Training Group (NTG) (n = 47). At baseline, after 33 weeks, and one year after the intervention, participants answered a questionnaire. Interviews gave data to elicit motivations and challenges related to diet and exercise. A GLM repeated measures analysis was used to investigate differences and interactions between factors. Participants ate healthier after starting to exercise. After 33 weeks, the NTG ate significantly more vegetables (p = 0.026) and legumes (p &lt, 0.01) than the TG. No significant differences were found one year after follow-up. General health was the most important motivator for changing diet and exercise. Barriers to changing diet were related to work, family, meal size, and participants’ internal decisions to change habits. Barriers to exercise were holidays and time constraints. Planning purchases and regular exercise were important factors to achieve and maintain weight loss.

Bakgrunn: Utbredelsen av overvekt og fedme er i stadig vekst. Både stillesitting og fysisk inaktivitet er assosiert med risiko for utvikling av livsstilsrelaterte sykdommer og overvekt. Globalt og nasjonalt er det satt i gang store tiltak for å snu denne trenden. Etableringen av frisklivsentaler er et slikt tiltak som skal gi mennesker med ulike helseutfordringer knyttet til livsstil, tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner. Forskning peker imidlertid på at flere av helsetiltakene som blir implementert ikke fungerer optimalt. Fysisk aktivitet er derimot et komplekst og meningsbærende fenomen som kan være vanskelig å måle. Tilsynelatende er det mangler på studier med kvalitative forskningstilnærminger som retter seg mot å belyse subjektive meningskonstruksjoner innad i forskningsfeltet. Kunnskap om slike meningskonstruksjoner kan være avgjørende for en bruker basert helsetjeneste. Formål: Hensikten med oppgaven var å undersøke hvordan personer med overvekt opplever å delta i et gruppebasert livsstilsendringsprogram i regi frisklivssentral. Tema: Basert på oppgavens resultater undersøkes deltakernes opplevde erfaringer med livsstilsendring og betydningen av det, sett i lys av den salutogene teorien. Teori: Oppgaven baserer seg på teorigrunnlag fra salutogenese. Metode: Problemstillingen er belyst via de kvalitative forskningsmetodene fokusgruppeintervju og deltagende observasjon. Oppgaven baserer seg på et utvalg av totalt ti deltakere, seks kvinner og fire menn. Fem av personene deltok på både fokusgruppeintervju og deltagende observasjon, og fem personer deltok på kun deltagende observasjon. Datamaterialet ble analysert gjennom en tematisk analyse. Funn: Deltakerne opplever at tidligere erfaringer er av betydning for måten de håndterer ulike utfordringer i sin livsstilsendring. En livsstilsendring oppleves som en omfattende prosess for den enkelte, og som en følelsesmessig belastende del av deres nye hverdagsliv og livsverden. De bakenforliggende motivene deltakerne hadde til livsstilsendringen handlet om en vektreduksjon. Det å ha fast tilknytning til et sted og faste instruktører ved frisklivsentralen som deltakerne har gode relasjoner til, blir beskrevet å ha en avgjørende betydning for deres livsstilsprosjekt. Til tross for dette syntes det som at deltakerne legger mye av ansvaret for deres progresjon over på instruktørene, og distanserer seg litt fra eget prosjekt. Deltakerne har en stor tilhørighet til gruppen på frisklivsentralen og opplever denne som trygg og støttende, og som en bidragsyter til at de øker innsatsen på treningene. Derimot kan gruppetreningene være en arena for sammenligning av kroppslige utfordringer og prestasjoner. Oppsummering: Det å skulle gjennomgå en livsstilsendring kan være en omfattende, tidkrevende og belastende prosess for den enkelte. Tidligere erfaring med livsstilsendringer kan være av stor betydning i ett nytt forsøk på å legge om levevaner og livsstil. Livsstilsendringer handler om mer enn bare fysisk aktivitet, trening og regulering av kosthold, og kan oppleves som svært komplekst og sammensatt. En fast tilknytning til et sted og faste instruktører blir ansett som svært betydningsfullt. Aspekter som sosial støtte, trygghet og identifisering innad i en tilhørende gruppe anses å kunne være svært betydningsfull for opplevelsen av den gruppebaserte treningen.

Faglærer i kroppsøving og idrettsfag, Campus Bergen, 2021 KRO350

Prosjektets bakgrunn: Overvektige pasienter har på grunn av endret lungefysiologi økt risiko for anestesirelaterte intra- og postoperative respiratoriske komplikasjoner. Overtrykksventilering av denne pasientgruppen kan være utfordrende. Positivt endeekspiratorisk trykk og lungerekruttering er to intervensjoner som kan ha gunstige effekter perioperativt. Det er derfor et behov for systematisk kunnskapssøk og utarbeidelse av en kunnskapsbasert fagprosedyre for dette temaet. Hensikt og problemstilling: Hensikten med eksamensarbeidet er å utarbeide et forslag til kunnskapsbasert fagprosedyre. Dette kan bidra til forbedret pasientbehandling, redusert variasjon i behandlingen, samt økt pasientsikkerhet ved å redusere forekomsten av perioperative respiratoriske komplikasjoner. Problemstilling: Forslag til kunnskapsbasert fagprosedyre for positivt endeekspiratorisk trykk [PEEP] og lungerekruttering hos voksne, overvektige pasienter i generell anestesi. Metode: Eksamensarbeidet er et kvalitetsarbeid. Det er benyttet modell for kvalitetsforbedring fra Konsmo et al. samt Helsedirektoratets veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. Forslaget til fagprosedyre er evaluert med AGREE II verktøyet. Resultater: Forslaget til kunnskapsbasert fagprosedyre er basert på systematisk innhentet forskningskunnskap og erfaringskunnskap. Det er åtte anbefalinger i fagprosedyren. Konklusjon: Forslaget til fagprosedyre er relevant for anestesisykepleierens kliniske utførelse og kan bidra til økt kvalitet på helsetjenesten pasientene mottar. Det er behov for ytterligere forskning på temaet, spesielt vedrørende postoperative effekter av intervensjonene. Background: Obese patients have altered lung physiology and an increased risk of anesthesia related intra- and postoperative respiratory complications. Positive-pressure ventilation of this patient group can be challenging. Positive end-expiratory pressure and lung recruitment maneuvers are two interventions that could have beneficial perioperative effects. There is a need for a systematic search for research knowledge and the development of an evidence-based clinical practice guideline for this topic. Study objective: The objective of this thesis is to develop a proposal for an evidence-based clinical practice guideline. This could contribute to improved patient care, reduced variation in care and improved patient safety, by reducing the occurrence of perioperative respiratory complications. Problem: Proposal for an evidence-based clinical practice guideline for positive end-expiratory pressure [PEEP] and lung recruitment maneuvers for adult, obese patients undergoing general anesthesia. Methods: The method used in this thesis is quality improvement. The process is structured by the quality improvement model from Konsmo et al. and the Norwegian Directorate on Health's Guidelines for Development of Evidence-Based Guidelines. The proposal is evaluated with the AGREE II instrument. Results: The proposal for evidence-based clinical practice guideline is based on systematically obtained research knowledge and practical knowledge. There are eight recommendations in the clinical practice guideline. Conclusion: The proposal for evidence-based clinical practice guideline is relevant for the nurse anesthetist's clinical practice and can contribute to the improved quality of patient care. There is a need for further research on the topic, especially regarding the postoperative effects of the interventions.

Å være barn på Hopp og Sprett - et oppfølgingsprogram for barn med overvekt og fedme i kommunehelsetjenesten – En kvalitativ studie. Bakgrunn, hensikt og problemstilling: Overvekt og fedme er en økende utfordring i dagens samfunn, ikke bare hos voksne, men også hos barn. Ifølge Barnevekststudien var i 2015 15 % av landets 8 åringer overvektige eller hadde fedme. Barn med overvekt og fedme skal utfra retningslinjene tilbys oppfølging fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten. En kommune i Norge har et familiebasert, tverrfaglig tiltak for barn med overvekt og fedme kalt Hopp og Sprett. Her er barna aktive både alene og sammen med foreldrene. Det finnes lite forskning på hvordan det er å være barn i slike program. Denne masteroppgaven kan bidra til å dekke litt av dette kunnskapshullet. Problemstillingen er som følger: Hvordan opplever barn å være med i oppfølgingsprogrammet Hopp og Sprett? Metode: Studien er en kvalitativ studie hvor det ble benyttet en hverdagslivsforankret intervjumetode i datainnsamlingen. Det ble utført intervjuer av fem informanter, to jenter og tre gutter, hvor alle går i 4.klasse. Alle informantene har deltatt på Hopp og Sprett det siste året. Intervjuene har blitt transkribert og analysert ved en analyse inspirert av systematisk tekstkondensering. Resultat: Studien viser at barna liker å være på Hopp og Sprett, og at de gleder seg til å dra dit. Barna liker at de får drive med mange ulike aktiviteter sammen med de andre barna, de andre voksne og foreldrene. Studien viser videre at ikke alle barn med overvekt og fedme er aktive med foreldrene sine fra før, og får dermed opplevd å være det gjennom et slikt opplegg. Studien viser også at barn knytter mange positive følelser til det å være aktiv, og at selv det å bli sliten blir av flere barn sett på som noe positivt. Det kom også frem at ikke alle barn virker til å vite hvorfor de deltar i en slik gruppe. Konklusjon: Barn med overvekt og fedme har en positiv opplevelse med å delta i ett tverrfaglig, familiebasert livsstilsprogram i kommunehelsetjenesten. Opplevelsen av mestring virker til å være viktig for at barna skal ønske å prøve og øve gjennom fysisk aktivitet. Gjennom et opplegg som Hopp og Sprett kan barn og foreldre oppleve det å være aktive sammen gjennom kroppen.

Dette er en masteroppgave i idrettsmedisin ved Norges idrettshøgskole (NIH), Institutt for idrettsmedisinske fag. Formålet med studien er å undersøke overvektige personers levde erfaringer. To forskningsspørsmål belyses: «Hvordan erfares det å leve med fedme?» og «hvordan erfarer personer med fedme å delta i gruppebasert fysisk aktivitet i naturomgivelser?» Fem voksne kvinner og menn ble invitert til et aksjonsforskningsprosjekt bestående av ukentlige turer i varierte naturomgivelser over en periode på åtte uker. For utvikling av datamateriale ble Van Manen’s close observations benyttet (Van Manen, 1990), i kombinasjon med semistrukturerte enkeltintervjuer (Thagaard, 2018) før og etter turperioden. I tillegg fikk deltakerne ulike refleksjonsspørsmål, som de besvarte umiddelbart etter hver enkelt tur. Materialet ble analysert gjennom en tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). Oppgavens teoretiske rammeverk tar utgangspunkt i det kroppsfenomenologiske perspektivet til Maurice Merleau-Ponty (2005). Funnene viser at det å leve med fedme ikke bare er en erfaring som skapes gjennom en subjektiv erfaring av egenkroppen, men også kroppen slik den erfares gjennom det kulturelt skapte meningsinnholdet. Som levde kropper er deltakerne en del av en felles verden. Kroppen utgjør et subjektivt og mellommenneskelig grunnlag for alle deres erfaringer. Fedme synliggjøres som et kulturelt, relasjonelt og kontekstuelt erfart fenomen. Funnene viser videre at deltakernes grunnleggende erfaringer varierer med vekslende kontekstuelle betingelser. Det å være synlig for andres blikk er først og fremst forbundet med negative tanker og følelser, noe som gjør at kroppen ofte er i deres oppmerksomhet. Dette begrenser livsutfoldelsen. Deltakerne viser samtidig at de erfarer å være noe mer enn overvekten, men at dette er kontekstavhengig. De felles turene i naturen representerer en slik kontekst. Her faller deltakernes kropper i bakgrunnen for deres oppmerksomhet, noe som åpner opp for at de kan tre mer fram som subjekter og se verden på nye måter. Denne studien viser at det er et misforhold mellom deltakernes individuelle erfaringer og det medisinske og helsefaglige perspektivet på behandlingen av overvekt og fedme. Vektnedgang fremholdes som helsebringende og attraktivt, samtidig som omgivelsene forventer at deltakerne skal gjøre noe med sin situasjon. Deltakerne støter derimot på store problemer når de forsøker å følge helsemyndighetenes kostholds- og aktivitetsråd. Den stadige streben etter vektnedgang er altoppslukende og erfares som å ta mer enn den gir. Deltakerne forsøker stadig å oppnå varig vektnedgang, men dette har en negativ innvirkning på deres tilværelse. Trening gjennomføres av instrumentelle årsaker og forbindes med negative tanker og følelser, særlig i sosiale sammenhenger. Deltakelse på felles turer sammen med andre i tilsvarende situasjon derimot, gir positive sosiale opplevelser og bevegelseserfaringer. I denne situasjonen er kroppen taus, noe som muliggjør nye oppdagelser og erfaringer. Under turene rettes oppmerksomheten mot opplevelsen og ikke mot kroppen, noe deltakerne opplever som befriende og helsefremmende.

Plant foods, rich in fibre, can offer textures that children find difficult to orally manipulate, resulting in low preferences but are important for a healthy diet and prevention of overweight in children. Our aim was to investigate preferences for food texture, intake of fibre-associated foods and the relation to BMI. Three hundred thirty European children (9–12 years, 54% female) indicated their texture preferences using the Child-Food-Texture-Preference- Questionnaire (CFTPQ), and their parents responded on fibre-associated food consumption and anthropometric information. BMI was significantly lower for children with higher intake of wholegrain alternatives of common foods; in addition to being significantly influenced by country and the wearing of a dental brace. Overall BMI-for-age-percentiles (BMI_pct) were negatively associated with the consumption of wholegrain cereals, white pasta and wholemeal products and positively associated with the intake of legumes and white biscuits. In males, BMI_pct were negatively associated with wholegrain products and dried fruits, and in females, positively with legume consumption. A few country-related associations were found for BMI_pct and wholegrain biscuits, seeds and nuts and refined products. No overall correlation was found between BMI_pct and the texture preference of soft/hard foods by CFTPQ, except in Austria. We conclude that this study revealed evidence of a connection between fibre-associated foods and children‘s BMI at a cross-cultural level and that sex is an important determinant of fibre-associated food intake and the development of overweight in childhood.

Høge nivå av totalkolesterol (TK) og kroppsmasseindeks (KMI) er viktige risikofaktorar for kardiovaskulær sjukdom på befolkningsnivå. Frå 40-årsundersøkingane fekk vi kunnskap om at det var skilnader i risikofaktorar mellom fylka i Noreg. Manglande oppdaterte nasjonale data på TK- og KMI-nivå gjer dagens status uklar. Vi ønska å studere om det var skilnad i tidlegare målingar av TK, TK-nivå og kalkulert KMI mellom fem regionar. Måling av TK og sjølvrapportering av bakgrunnsinformasjon frå N = 21 090 gjennom to landsdekkjande tverrsnittstudiar i apotek i 2012 og 2014 vart nytta i statistiske analysar. Våre data viste at gjennomsnittleg TK og KMI justert for alder og kjønn var over anbefalte nivå (TK > 5 mmol/L og KMI > 25 kg/m2) i alle regionar. Begge risikofaktorane var høgast i Nord-Noreg (n = 1001) med følgeleg 5,7 mmol/L ± 1,0 og 25,9 kg/m2 ± 3,9 samanlikna med dei fire andre regionane. Vidare var det lågare odds for at ein hadde målt TK tidlegare i Trøndelag samanlikna med Austlandet [OR 0,7 (95 % KI: 0,6, 0,8), justert for alder og kjønn]. Denne tverrsnittstudien frå apotek viser at snitt TK og KMI er over optimale nivå i alle regionar og høgast i Nord-Noreg, samt at det var meir sannsynleg at TK var målt om ein budde på Austlandet samanlikna med i Trøndelag. Aim: Elevated concentration of blood cholesterol and overweight/obesity are cardiovascular disease (CVD) risk factors. As screening and monitoring of risk factors are currently not performed nationwide, we do not know whether risk profiles differ among Norwegian regions. Here we investigate differences in total cholesterol and BMI among five regions: North, Central, West, South and East. Material and methods: Study setting was 50 Boots pharmacies. During one week in both of 2012 and 2014 health care providers in pharmacy measured total cholesterol on 21,090 healthy subjects not using statins. Self-reported BMI and background information were obtained. Results: Total cholesterol (5.7±1.0 mmol/L), BMI (25.9±3.9 kg/m2) and proportion of overweight/obese individuals (54%) were all higher in the North (N=1001) compared to the other regions. Participants were less likely to report prior measurement of total cholesterol in the Central region compared to the East [odds ratio 0.7 (95% KI: 0.6-0.8), adjusted for age and gender]. Conclusion: This cross-sectional national study demonstrates differences in risk factors between regions in Norway, with highest risk in the North. Norwegian pharmacies have demonstrated they can play a potential role in primary prevention of CVD. Studien som denne artikkelen er basert på har fått finansiell støtte frå Mills DA, UNIFOR legatar og Universitetet i Oslo. Boots apotek har bidrege med kostnadar til materiell naudsynt for kolesterolmålingane og personell for å utføre studien. Mills DA har saman med Boots apotek bidrege med midlar til marknadsføring av kolesterolmålingane, og har i tillegg bidrege med finansiering til spørjeskjema som er nytta.

Master i rehabilitering og habilitering Problemstilling: Hvilke erfaringer har vernepleiere og helsefagarbeidere ansatt i kommunale bofellesskap med veiledning og bistand ved middagssituasjoner, når målet er å redusere overvekt hos personer med utviklingshemming? - Hvilke utfordringer støter de på i den daglige tilretteleggingen av sunne middagsmåltider for beboere? - Hva opplever de som særlig utfordrende når målet er å redusere overvekt hos personer med utviklingshemming? Formål: Hensikten er å gi et innblikk i hva som kan oppstå av dilemmaer og potensielle utfordringer i situasjoner med mat, hvordan situasjonene løses og de ansattes erfaringer med å arbeide med dette. Studien kan bidra til kunnskap som kan være en hjelp til å tenke mer informerte og systematiske tilnærminger til utfordrende arbeidsoppgaver. Slik kunnskap vil være av betydning i arbeidet med å utforme profesjonell praksis som styrker de ansattes kompetanse. Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign, og data er utviklet ved hjelp av fire individuelle intervjuer med henholdsvis tre vernepleiere og en helsefagarbeider ansatt i kommunale bofellesskap for personer med utviklingshemming. I tillegg er to middagssituasjoner observert hvor en vernepleier ga middagsveiledning til en beboer. Funn: Deltagerne erfarer å ha fokus på helse, læring og selvstendighet når de gir middagsveiledning. Samtidig er de opptatt av at beboerne skal medvirke i sine matvalg og spise mat de synes smaker godt. Flere deltagere bruker egne personlige meninger og holdninger i arbeidet, og ønsker mer kompetanse på området. Konklusjon: Bistand og veiledning rundt mat og måltider i bofellesskap er utfordrende på flere områder, da det er mange ting som påvirker menneskers matvalg. Deltagerne opplever at det er opp til hver enkelt ansatt hvordan veiledning rundt mat foregår og hvordan de løser dette. Det er lite fokus på temaet i bofellesskapene og på overordnet nivå, og derfor er det ønskelig med klarere retningslinjer.

Fedme og overvekt blant barn og unge er sett på som en global og nasjonal utfordring. Et mindretall av barn og unge kommer til norsk spesialisthelsetjeneste for fedmebehandling. Her får barnets familie veiledning og råd om helsetilstanden fedme, og får hjelp til å gjennomføre livsstils- og atferdsendringer. Det er få sosiologiske studier av forholdet mellom sosiale faktorer og vektendring. Formålet med denne studien er å være eksplorerende og å være et supplement til et felt som i hovedsak er dominert av medisinsk forskning. Det teoretiske utgangspunktet for denne studien ligger i at fedme og behandlingen av dette må sees i lys av store sosiale endringer de siste tiårene både i Norge og internasjonalt. Barn og unge vokser opp i et fedmefremmende samfunn og det er i denne konteksten barn behandles. I denne oppgaven blir det brukt livsløps- og handlingsressurs-teori for knytte sosiale endringer til fedme som helsetilstand, for å så knytte dette opp mot et behandlingsforløp. Hovedproblemstillingen til denne studien er hvem kommer til behandling, og hvilken betydning har sosiale faktorer på vektendring for barn og unge som fullfører ett år med fedmebehandling? Problemstillingen er undersøkt empirisk gjennom et samarbeid med Poliklinikk for overvekt - seksjon barn ved Haukeland universitetssykehus. Det har blitt samlet inn informasjon om 258 barn som har påbegynt klinikkens standardbehandling i perioden 2014--2019. Studien tar utgangspunkt i et selv-utfylt spørreskjema som utdeles før behandlingsstart og medisinske opplysninger om barnet. Datamaterialet har blitt undersøkt deskriptivt for å se om det er spesielle kjennetegn ved barn og unge som kommer til fedmebehandling, samt familiene deres. Det er brukt en lineær regresjonsmodell for å undersøke i hvilken grad sosiale faktorer har en sammenheng med barnets vektendring etter ett år med fedmebehandling. Datamaterialet viste indikasjoner på et sosialt mønster, hvor flere mødre hadde kort utdannelse, flere samlivsbrudd blant foreldrene og en større andel av respondentene hadde innvandrerbakgrunn. De statistiske modellene fant ikke støtte for at barnets vektendring varierte etter mors utdanningsbakgrunn eller barnets familiesituasjon. Dette tilsier at av de barna og deres familier som fullførte ett år med behandling oppnådde omtrent lik vektendring, uavhengig av sosial bakgrunn. Et av studiens viktigste funn er et systematisk frafall fra standardbehandlingen ved klinikken. Eldre og tyngre barn kom sjeldnere tilbake for årlig kontroll. Dette har implikasjoner ettersom barna med størst behov og potensiale for å redusere sin overvekt, ikke fullfører behandlingen. Datamaterialet viste indikasjoner på frafall fra behandlingen blant eneforsørgere og mødre utenfor arbeidslivet, samt at mødre med lengre utdannelse oftere deltar i et mer ressurskrevende behandlingsprogram ved klinikken. Studien viser at behandling og ressurser ikke bare handler om vektendring, men også om muligheten for deltagelse. Det er god grunn til å undersøke sosiale faktorer videre ettersom bruken av endringsmål forutsetter at personer fullfører behandling. Det sosiologiske perspektivet er et godt supplement til forskningen på fedmebehandling ettersom studien viser et mer sammensatt bilde av endringsprosesser ved å ta høyde for tid, sted og kontekst. Dette utgjør et viktig tillegg til studier hvor behandlingsforløp og endring sees isolert. Adiposity among children and adolescents are a global and national challenge. A minority of children and adolescents are referred to come to the Norwegian specialist health care services for adiposity treatment. Here, the child's family receives guidance and advice on obesity as a health issue and receives help to implement lifestyle and behavioural changes. There are few sociological studies of the relationship between social factors and weight change. The purpose of this study is to be exploratory and to be a supplement to a field that is mainly dominated by medical research. The theoretical starting point for this study is that obesity and its treatment must be seen in the light of major social changes in recent decades both in Norway and internationally. Children and adolescents grow up in an obesogenic environment and it is in this context that children are treated. In this thesis life course- and fundamental cause theory are used to link social changes to adiposity as a state of health, and then link this to a course of treatment. The main issue for this study is what recognizes the patient population, and to what degree does social factors impact weight change for children and adolescents who complete one year of adiposity treatment? The research question has been investigated empirically through a collaboration with the Outpatient Clinic for Obesity - section children at Haukeland University Hospital in Bergen. The study population contains information on 258 children who have started the clinic's standard treatment in the period 2014–2019. The study is based on a self-completed questionnaire that is distributed before the start of treatment and medical records from patient records. The data used in this study has been examined descriptively to see if there are any special characteristics of children and adolescents who come to treatment, as well as their families. A linear regression model has been used to investigate to which extent social factors are related to the child's weight change after one year of treatment. The data material showed indications of a social pattern, where several mothers had shorter education, several marital break-ups among the parents and a larger proportion of the respondents had an immigrant background. The statistical models did not find support for the child's weight change varying according to the mother's educational background nor the child's family situation. This indicates that of the children and their families who complete one year of treatment achieved approximately equal weight change, regardless of social background. One of the most important findings of the study is a systematic drop-out from the standard treatment at the clinic. Older and heavier children returned less frequently for annual check-ups. This has implications as children with the greatest need and potential to reduce their overweight do not complete treatment. The data material showed indications of increased dropouts among single parents and unemployed mothers, as well as that mothers with longer education more often participated in a more resource-intensive treatment program at the clinic. The study shows that treatment and resources are not only about weight change, but also about participation. There is good reason to investigate social factors further, as the use of weight change presupposes that people complete treatment. The sociological perspective is a good supplement to the research on obesity treatment as the study shows a more complex picture of change by considering time, place and context. This is an important addition to studies where the course of treatment and weight change are seen in isolation. SOS360 MASV-SOS

Background Obesity is a serious health challenge around the world. It imposes great limitations upon everyday activities, evokes stigmatisation and discrimination and creates a sense of failure. For many of those affected, obesity and fluctuations in weight becomes a lifelong condition and may cause existential challenges. Today’s treatment approach to obesity seems to be dominated by biomedical ideas and thoughts. Thus, solutions to the obesity challenge is mainly sought for within the biomedical paradigm. Intertwined with socio-cultural norms and values, the explicit and implicit message that is conveyed to people with obesity, is that they should lose weight. Accordingly, health related research is dominated by research that focus on outcome and experiences related to different types of obesity treatment, aiming at finding a solution to how to treat obesity. However, neither research nor today’s treatment approach manage to capture the complexity and depth of life concerns of living with obesity. Health professionals have an important role in the treatment offered to people living with obesity. However, little is known about health professionals’ interpretations of existential experiences of people who are living with obesity. It is therefore important to conduct qualitative studies to understand more about the existential experiences in people with obesity, from their perspective and that of health professionals. Aims The overall aim of this doctoral thesis was to gain a deeper understanding of existential experiences of living with obesity, by exploring the perspectives of individuals and those of health professionals. The thesis comprised two substudies. The findings of Substudy A are presented in two papers. The aim of paper I was to gain deeper insight into existential experiences of people living with obesity. The aim of paper II was to gain deeper insight into how people living with obesity handle their life situation. The findings of Substudy B are presented in one paper. The aim of paper III was to gain deeper insight into existential experiences of people who are living with obesity, from the perspective of health professionals. Methods Substudy A consists of qualitative in-depth open-ended interviews with people living with obesity. A total of 21 men and women recruited from a residential camp and a Healthy Life Centre participated in the study. The interviews were followed by a three-step analytical process inspired by Ricoeur. Substudy B used focus group interviews with health professionals to complement our knowledge about existential experiences of people who are living with obesity. Three focus groups with 18 health professionals participated. The interviews were followed by analysis using three levels of interpretation of meaning, inspired by Brinkmann and Kvale. Findings The findings revealed existential experiences related to living with obesity. People living with obesity seem to face limitations in life because of their bodies, leading to feelings of having their life on hold. At the same time, they seem to struggle towards balance in life to make living bearable, despite their perceived limitations. These existential experiences make living with obesity ambiguous. The potential for wellbeing in the search for meaning and balance in existence and the life phenomena in constant fluctuation, make living with obesity movable. Health professionals seem to sense existential experiences in people living with obesity, but the meaning of the existential experiences might not be fully comprehended. However, nuances in the health professionals’ interpretations was revealed pointing towards ambiguity and movement. As such, the main findings of this thesis are that living with obesity seems to be ambiguous and movable.

Hensikt: Undersøke forskjell i varigheten av induksjonsforløpet mellom kvinner med normal vekt (gruppe 1, BMI 18,5-24,9) og kvinner med overvekt og fedme (gruppe 2, BMI ≥ 25) når fødselen er indusert med oral misoprostol. Sekundærutfall: Undersøke forskjeller mellom gruppene i total mengde misoprostol og forløsningsmetode. Problemstilling: Er det forskjell i varigheten av induksjonsforløpet mellom kvinner med normal vekt og kvinner med overvekt og fedme når fødselen er indusert med oral misoprostol? Metode og materiale: Historisk kohortstudie som sammenligner 182 førstegangsfødende, (gruppe 1 n=125 og gruppe 2 n=57), ved analyse av anonymiserte data fra “The Norwegian Induction Project: a Pilot for a Prospective National Audit”, innsamlet ved Oslo Universitetssykehus høsten 2018. Resultat: Ujustert median induksjonsvarighet var 3,97 timer lenger for kvinner i gruppe 2 sammenlignet med gruppe 1 (ikke signifikant, p=0,060). I ujustert Log-Rank-test med keisersnitt sensurert økte forskjellen mellom gruppene til 6,1 timer (signifikant, p=0,005). Etter justering for konfunderende variabler i Cox regresjonsanalyse med keisersnitt sensurert var forskjellen ikke lenger signifikant (HR 0,68, 95% CI 0,46-1,00, p=0,059). Det var ikke signifikant forskjell i total mengde misoprostol (p=0,060). Signifikant flere kvinner med normal vekt fødte spontant vaginalt (0,040). Konklusjon: Kvinner med overvekt og fedme brukte lenger tid enn normalvektige på induksjonsforløpet, forskjellen var ikke signifikant, og kan være tilfeldig eller skyldes andre faktorer enn BMI. Forskning på et større datamateriale er nødvendig for å undersøke om det er forskjell i varigheten av induksjonsforløpet for kvinner med ulik BMI som er indusert med oral misoprostol. Purpose: To investigate the difference in duration of the induction-to-delivery interval between women with normal weight (group 1, BMI 18.5-24.9) and women with overweight and obesity (group 2, BMI ≥ 25) when the labour is induced with oral misoprostol. Secondary outcome: Analyze the differences between the groups in the total amount of misoprostol and the mode of delivery. Research question: Is there a difference in the duration of the induction-to-delivery interval between women having normal weight and women having overweight and obesity when labour is induced with oral misoprostol? Methods and Material: Historical cohort study comparing 182 nulliparous (group 1, n=125, group 2, n=57), analysing anonymised data from “The Norwegian Induction Project: a Pilot for a Prospective National Audit”, collected at Oslo University Hospital, autumn of 2018. Results: Unadjusted median induction-to-delivery interval was 3.97 hours longer for women in group 2 compared to group 1 (not significant, p = 0.060). In unadjusted Log-Rank test with cesarean section censored, the difference between the groups increased to 6.1 hours (significant, p = 0.005). After adjusting for confounding factors in Cox regression analysis with cesarean section censored, the difference was no longer significant (HR 0.68, 95% CI 0, 46-1.00, p = 0.059). There was no significant difference in the total amount of misoprostol (p=0,060). Significantly more women with normal weight had a spontaneous vaginal delivery (p=0,040). Conclusion: Women with overweight or obesity had a longer induction-to-delivery-interval compared to women with normal weight, the difference was not significant, and may be due to coincidences or associated with factors other than BMI. Research with more extensive data is needed to investigate if there is a difference in the duration of the induction-to-delivery interval for women with different BMI induced with oral misoprostol.

Bakgrunn: En sprekk er en engangsforeteelse som kan skje under en endringsprosess, mens tilbakefall er når en tidligere uvane gjenopptas. Gjentagende sprekk kan føre til tilbakefall, noe som ofte gir følelse av håpløshet og selvforakt til å gjenoppta en påbegynt positiv endringsprosess. Pasienter som ønsker fedmeoperasjon trenger ofte å endre livsstil. Dette kan de få hjelp til gjennom opplæringsprogrammet Startkurs. Det finnes lite forskning om hvordan denne pasientgruppen håndterer tilbakefall og hvilken kunnskap de har om fenomenet. Hensikten med studien var å kartlegge hva slags kunnskap pasienter hadde ervervet seg om fenomenet tilbakefall etter deltakelsen på dette kurset. Metode: Semi-strukturerte individuelle intervjuer av åtte fedmepasienter ble gjennomført i etterkant av Startkurs. Tolkningen av de verbatim transkriberte intervjuene ble utført i en fenomenologisk teoriramme. Resultater: Noen informanter oppga at de etter Startkurs ikke lenger var redde for å oppleve tilbakefall. Andre sa de nå kunne håndtere det ved å tenke annerledes. Nytt for alle var at tilbakefall var et akseptert og nærmest forventet stadium i en livsstilsendringsprosess. Konklusjon: Løpet er ikke kjørt etter en sprekk eller et tilbakefall, men informantene trenger kunnskap og strategier for å håndtere det. Startkurs og lignende pasientopplæringstiltak kan være arenaer hvor man kan få lærdom om dette.

Tittel: Tjukke barn leikar best? Bakgrunn for val av tema: Overvekt og fedme blant barn og unge er ei av dei største helseutfordringane vi har i dagens samfunn. Uansett alder vil sjansen for å utvikle diabetes type 2 auke ved overvekt og fedme. Ved å gå tidleg inn med førebyggande tiltak i barnealder kan ein fremje sunn vektutvikling og redusere talet diabetespasientar i framtida. Problemstilling: «Korleis kan sjukepleiaren førebygge diabetes type 2 hjå barn med overvekt og fedme?» Metode: Oppgåva er skriven med utgangspunkt i ei litteraturstudie som består av faglitteratur og forskning. Vi har nytta høgskulebiblioteket og databasar for å finne relevant forskning og faglitteratur. Vidare har vi kritisk vurdert litteraturen og forskninga, og nytta dette til å drøfte problemstillinga vår. Resultat: Funna viser at førebygging av diabetes type 2 bør starte i ung alder før usunne vanar er innarbeida. Det vil vere viktig at heile familien er involvert, men at foreldra tek styringa. I arbeidet kan sjukepleiaren nytte metodar som motiverande intervju og hjelpemiddel som KMI-skjema. Konklusjon: Dersom ein tidleg går inn og førebygger overvekt og fedme, kan ein forhindre utvikling av diabetes type 2 hjå barn, samt alvorlege sekundære komplikasjonar i vaksen alder. Sjukepleiaren si oppgåve er å kommunisere, motivere og rettleie familien i livsstilsendringa. Kommunikasjonen må tilpassast den kognitive utviklinga til barnet, og vil i tillegg vere styrt av lovverket. Alle tiltaka må inkludere heile familien då det er vanskeleg for overvektige barn å endre vanar dersom ein ikkje blir støtta av familien. SK152

Hensikt: Undersøke språkbruk og meningsproduksjon om barn med overvekt i Helsedirektoratets faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten. Design: Diskursanalyse. Materiale: Teksten om nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten; forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Metode: Spørsmålsstyrt lesning og analyse. Resultat: Retningslinjene produserer både en vanlig barnefamilie med et hektisk familieliv og en familie med utfordringer og avvik. Fremstillingene Helsedirektoratet bruker trekker på stigmatiserende diskurser om overvektige personer uten kontroll og kunnskap. En diskursiv orden som gir det medisinske perspektivet forrang, sykeliggjør friske barn. Helsepersonell tildeles en paternalistisk posisjon i livsstilsendring. Tiltak fremmes som nødvendige til tross for et svakt evidensgrunnlag. Etikk og brukermedvirkning er ikke gjort til eksplisitte tematikker. Konklusjon: Helsedirektoratets konstruksjon av barn med overvekt og deres familie er preget av stigmatiserende diskurser om personer med overvekt og fedme. Å fremstille overvekt som et sykdomsfremkallende objekt kan tilsløre mulighetene for å se familier med overvekt som personer med ressurser. Fysioterapeuter må reflektere over egen innveving i stigmatiserende holdninger for å kunne bidra på konstruktive måter i arbeid med et vanskelig og sårbart tema.

Hovedbudskap Folkehelseinstituttet, Område for helsetjenester, mottok i mai 2019 et oppdrag av Helsedirektoratet om å utarbeide en systematisk oversikt om vekt¬stabilisering blant barn og unge etter gjennomført tiltak for reduksjon av overvekt. Det finnes effektive tiltak for å redusere barnas overvekt, men det er godt doku¬men¬tert at svært mange øker vekten igjen etter avsluttet behandling. Vårt formål var å oppsummere studier hvor barn gjennomførte et tiltak for stabilisering av overvekt etter at de hadde fullført et tiltak for å redusere overvekt. Vi identifiserte fem vektstabiliseringsstudier som omfattet 910 barn og ungdommer. Tiltakene omfattet alt fra et månedlig nyhetsbrev til omfattende møter med både barnelege, psykolog, ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Vi vurderte at alle de inkluderte studiene har høy risiko for systematiske skjevheter. Det er usikkert om de ulike vektstabiliserende tiltakene påvirker om barna beholder den reduserte overvekten (svært lav tillit til resultatene). Tiltakene er sammensatt av mange komponenter og det er vanskelig å identifisere om enkelte elementer er viktigere enn andre for å oppnå eventuell effekt. Det blir også uklart om det sammensatte tiltaket er godt nok beskrevet til at det kan gjentas. Vi kan ikke trekke konklusjoner om effekten av disse tiltakene..

Bakgrunn: I årene 2007-2010 ble den randomiserte kontrollerte studien (RCT) Training in Pregnancy (TRIP) gjennomført. Syv år etter ble deltakerne invitert til en oppfølgingsstudie, blant annet for å undersøke om et treningsprogram i svangerskapet hadde langtidsvirkninger på kroppsmasseindeksen (BMI). Hensikt: Å undersøke om et treningsprogram i svangerskapet har en langtidseffekt og reduserer andel kvinner med BMI ≥25kg/m2 syv år etter, samt å undersøke hvilke faktorer som har sammenheng med BMI ≥25kg/m2 etter syv år. Metode: TRIP-studien, en to-armet RCT inkluderte 855 gravide kvinner. Deltakerne ble fordelt til intervensjonsgruppen som fikk treningsprogrammet eller kontrollgruppen som fikk ordinær oppfølging i svangerskapet. I denne oppfølgingsstudien er inklusjonskriteriene samtykke om å delta i oppfølgingsstudien og utfylling av spørreskjema etter syv år. Eksklusjonskriterier var graviditet og ikke rapportert BMI etter syv år. Hovedresultater: Totalt 298 (35%) av 855 kvinner fullførte spørreskjema etter syv år, av disse ble 278 deltakere inkludert i denne studien. I oppfølgingsstudien var andelen kvinner med BMI ≥25kg/m2 21.1% i intervensjonsgruppen vs 27.4% i kontrollgruppen, forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant (p=0.228). I en multivariabel logistisk regresjonsanalyse ble det funnet en signifikant sammenheng mellom pregravid BMI ≥25kg/m2 og BMI ≥25kg/m2 etter syv år (OR 2.4 95%KI: 1.9-3.0, p

Background People with morbid obesity (body mass index ≥40) may experience changes in their health after participating in a tailored patient education course. The aims of this study were to assess the changes in physical and mental health in persons with morbid obesity during the 2 years following an educational course and to explore possible socio-demographic, treatment, and personal predictors of physical and mental health outcomes. Methods In this prospective longitudinal cohort study, self-report questionnaire data were collected from people with morbid obesity at the beginning of mandatory educational courses while on a waiting list for gastric surgery and at two-year follow-up. Of the 185 who attended the courses, 142 (77%) volunteered to participate in the study, and the 59 with complete data at the two-year follow-up were included in the analysis. Physical and mental health were measured with the physical and mental component summary scores from the Short Form 12v2. Self-esteem was measured by the Rosenberg Self-Esteem Scale, and self-efficacy by the General Self-Efficacy Scale. Results The participants reported better physical health at two-year follow-up than at baseline. Mental health did not change significantly over time. Receiving surgical treatment during the study period predicted better physical health at two-year follow-up, even after controlling for physical health at baseline. Mental health at baseline was the only significant baseline predictor of mental health at follow-up. However, increasing self-esteem and self-efficacy over the two-year study period independently predicted better mental health at follow up after controlling for mental health at baseline. Conclusion Our study showed that people with morbid obesity on a waiting list for bariatric surgery improved their physical health during the 2 years after attending a tailored patient educational course. Improving self-esteem and self-efficacy may be important personal factors for maintaining mental health during this period. Trial Registration NCT01336725 . Registered 14 April 2011.

Master i biomedisin celleblærer i nanostørrelse. Vesiklene skilles ut fra de fleste celler og er påvist i mange biologiske væsker. EV inndeles i eksosomer, mikrovesikler (MV) og apoptotiske legemer. Vesiklene gjenspeiler modercellens fysiologiske tilstand og inneholder proteiner, lipider og nukleinsyrer som kan være viktige mediatorer ved celle-celle-kommunikasjon. Antall vesikler og deres innhold kan være endret ved ulike sykdoms-tilstander, noe som gjør dem interessante som biomarkører. Det er en stigende fedmeepidemi i verden som har ført til økt forekomst av type 2-diabetes (T2DM). Regelmessig trening er vist å være forebyggende og behandlende på begge tilstander. Skjelettmuskulatur er et viktig sekretorisk organ som også skiller ut EV. Det har blitt utviklet en in vitro treningsmodell med elektrisk pulsstimulering (EPS), som induserer muskelkontraksjon på dyrkede skjelettmuskelceller. Målet med denne studien var å benytte treningsmodellen til å studere sekresjon og innhold i EV fra humane skjelettmuskelceller hos personer med ekstrem overvekt og T2DM for å lete etter potensielle, sirkulerende EV-biomarkører. Materiale og metoder: Humane skjelettmuskelceller (myoblaster) ble differensiert in vitro til modne myotuber. Halvparten av myotubene fikk kronisk lavfrekvent EPS-behandling i 24 timer, før alle celler ble dyrket videre i 24 timer med serumfritt medium og høstet. IL-6 ble målt i cellemediene for å se på effekt av EPS-behandling og total proteinkonsentrasjon ble analysert i cellelysatene som indirekte mål på antall celler i dyrkningsbrønnene ved høsting. EV ble isolert fra cellemediene med en kombinasjon av sentrifugerings- og ultrafiltrerings-teknikker slik at eksosomer og MV ble adskilt. Eksosomer og MV ble så karakterisert med hensyn på konsentrasjon, størrelse, overflatemarkører, proteininnhold og miRNAmengde før og etter elektrisk pulsstimulering. Nanoparticle tracking analysis (NTA) ble benyttet for å bestemme konsentrasjon og størrelse av eksosomer og MV. Flowcytometri ble brukt til å detektere overflatemarkører som CD9, CD81 og CD63, og proteomikk ble utført for å studere proteininnholdet. Tilstedeværelse av utvalgte muskelspesifikke miR (myomiR); miR1-3p, miR-133a og miR-206, og en ikke muskelspesifikk miR-223, ble analysert ved hjelp av kvantitativ revers transkriptase polymerase kjedereaksjon (RT-qPCR), og eksosomer og MV ble sendt til transmisjon elektron mikroskopi (TEM) for å studere morfologien til vesiklene. Resultater: IL-6 konsentrasjon i cellemediet var signifikant økt etter elektrisk pulsstimulering av cellene som et tegn på at cellene hadde respondert på treningen. Det var ingen signifikant forskjell i konsentrasjon, størrelse, overflatemarkørene CD81 og CD63 eller miRNA-mengde verken i eksosomer eller MV etter EPS behandling. CD9 ble ikke påvist. Proteomikkanalyse viste at 75 proteiner i eksosomene og 57 proteiner i MV var til stede i signifikant forskjellig mengder etter EPS-behandling av cellene. Konklusjon: In vitro-dyrking av myotuber produserte EV i en mengde som lot seg kvantifisere og karakterisere. Elektrisk pulsstimulering på humane modne myotuber hadde ingen påvirkning på EVkonsentrasjon, størrelse, overflatemarkører eller miRNA-mengden i EV i forhold til kontrollceller. Proteomikkanalyse av EV-proteiner viste derimot signifikante forskjeller både i kvalitet og kvantitet. In vitromodellen kan benyttes videre til å identifisere nye EV-komponenter fra skjelettmuskelceller med potensiale som nye, sirkulerende biomarkører hos personer med ekstrem overvekt og T2DM.

Master i samfunnsernæring Bakgrunn: Personer med sykelig overvekt som ønsker konservativ behandling, har ofte slitt lenge med sin overvektsproblematikk. Tilbakefall er vanlig i en slik prosess og få klarer å oppnå normalvekt som følge av behandlingen. Mestringstro er sett på som en viktig komponent i behandling av fedme, men det er imidlertid begrenset forskning som undersøker endringer i mestringstro rundt dette med fedmebehandling. Hensikt: Å undersøke opplevelser av mestringstro hos personer med sykelig overvekt som deltar i et konservativt rehabiliteringsopplegg for livsstilsendring. Metode: Det ble gjennomført 21 semistrukturerte dybdeintervjuer av to utvalg. Hvert utvalg besto av syv deltakere. Utvalg 1 besto av deltakere som skulle starte på introduksjonskurs med varighet på åtte uker. Disse deltakerne ble intervjuet før start av kurs og etter endt kurs. Deltakerne i utvalg 2 besto av deltakere som var ett til to år ute i forløpet. Disse deltakerne ble intervjuet når de var inne til oppfølgingsopphold. Systematisk tekstkondensering er brukt som analysemetode med et fenomenologisk teoretisk perspektiv som tilnærming. Resultater: Deltakerne styrket sin mestringstro gjennom rehabiliteringsopplegget. Tidligere deltakere som hadde hatt suksess med sin livsstilsendring, oppleves som rollemodeller for å styrke sin egen mestringstro til å lykkes. Sosial støtte fremkommer som betydningsfullt. Barrierer som spesielt utfordrende for å lykkes med livsstilsendring var, bekymring for å mislykkes nok en gang, fysiske og psykiske utfordringer, samt mat som trøst. Konklusjon: Studien viser at mestringstroen påvirkes av opplevde mestringserfaringer og det er viktig å oppleve på positive mestringserfaringer for å opprettholde motivasjonen til livsstilsendringen. I tillegg er tett oppfølging og sosial støtte betydningsfullt for å lykkes med livsstilsendringen.

Background: The increasing obesity prevalence rates in addition to the increasing physical inactivity rates present serious public health challenges worldwide. The effect of these trends on aspects of health-related physical fitness is unclear as these trends are most commonly assessed by selfreport or simpler objective measures. Up-to-date research on obesity prevalence rates and musculoskeletal- and neuromotor fitness by various well established and objectively measures is lacking. Additionally, the need interventions aiming at reducing both the prevalence of physical inactivity in addition to the prevalence of obesity has been highlighted. Tailored physical activity interventions delivered in alternative technological modes have proven effective in enhancing physical activity levels in adults, however the effect of such interventions on objetively measured aspects of health-related physical fitness among physically inactive adults is lacking. Purpose: The overall purpose of this thesis was to investigate the status of various aspects of healthrelated physical fitness and to assess the effect of a six-month tailored telephone- and email based exercise intervention on various aspects of health-related physical fitness. Methods: The results presented in this thesis are based on two separate studies; a national cross-sectional study of Norwegian adults (20-65 years) (PAPERS I and II) and elderly (65-85 years) (PAPER I) in addition to a randomized controlled trial of a six-month tailored exercise intervention in physically inactive adults (40-55 years) (Papers III and IV). Main results: The main results from PAPER I revealed that obesity prevalence rates ranging from 12.7% based on BMI measures to 30.9% based on waist circumference. The sensitivity and specificity of the different measuring methods for estimating overweight and obesity, varied from 77.0% to 86.9% and from 60.6% to 82.3%, respectively. The main results from PAPER II were the normative data on musculoskeletal- and neuromotor fitness, displaying clear gender (p

Master's thesis in Sports and physical education Bakgrunn: Hensikten med studien var å undersøke i hvilken grad intensiv aerob trening over en periode på 33 uker kunne påvirke kardiorespiratorisk form og kroppssammensetning hos utrente voksne med overvekt og fedme. Et ytterligere mål var å se om det var mulig å oppdage forskjeller mellom deltakere som i tillegg til trening, mottok kostholdsveiledning, mot deltakerne som kun trente. Metode: Studien bygget på en kvantitativ tilnærming med et eksperimentelt design. Totalt 74 utrente voksne med overvekt eller fedme ble inkludert. Deltakerne ble randomisert i to ulike grupper, hvor 24 deltakere i treningsgruppen (kun trening) og 27 deltakere i trening- og kostholdsveiledningsgruppen (trening og kosthold), fullførte studien. Antropometriske målinger (kroppsmasseindeks, midjeomkrets, visceralt fettvev, muskelmasse og fettprosent) og 3000 meter løpstid ble målt ved starten av intervensjonen, etter 16 uker (kroppsmasseindeks, midjeomkrets og 3000 meter løpstid) og etter 33 uker. Resultater: Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell mellom gruppene. Alle deltakerne oppnådde en signifikant reduksjon av kroppsmasseindeks, midjeomkrets, fettprosent og 3000 meter løpstid. For visceralt fettvev ble det funnet en signifikant interaksjonseffekt av gruppe og tid. Videre var det ingen signifikant endring i muskelmasse. Resultatene indikerte også en sterk negativ korrelasjon mellom variablene maksimalt oksygenopptak og 3000 meter løpstid. Konklusjon: Intensiv aerob trening og kostholdsveiledning over en periode på 33 uker hadde en gunstig påvirkning på kardiorespiratorisk form og kroppssammensetning hos utrente voksne med overvekt og fedme. Det ble ikke oppdaget noen betydningsfulle forskjeller mellom gruppene.

Master i samfunnsernæring Bakgrunn: Overvekt/fedme er et stort folkehelseproblem. Hvert år fedmeopereres omkring 3000 personer i Norge. Alle som opereres ved offentlige sykehus må gjennom et obligatorisk Startkurs før operasjonen. Kurset har blant annet til hensikt å bistå deltakerne med å komme i gang med livsstilsendringer og etablere et støttende nettverk. Relativt få studier er utført angående opplæring til denne målgruppen. Hensikt: Å kartlegge endringsprosessen til fedmepasienter som deltar på Startkurs, samt vurdere deres opplevelse av brukermedvirkning og sosial støtte. Metode: Semistrukturerte dybdeintervjuer av åtte kursdeltakere, i to omganger. Tolkningen av de verbatim transkriberte intervjuene ble utført i en fenomenologisk teoriramme. Funn: Funnene viser at 1) de fleste kommer i gang med endringsarbeidet på Startkurset, 2) de fleste opplever brukerpanelet som betydningsfullt, 3) det er ulike meninger om betydningen av sosiale støtte, både i og utenfor Startkurs, 4) alle får ny kunnskap om tilbakefall, 5) flere innrømmer å ha en spiseforstyrrelse og 6) mange klarer ikke å se seg selv som slank. Konklusjon: Studien viser at pasienter opplever Startkurs som nyttig, og at kursholderne får pasientene i gang med sitt endringsarbeid, gjennom egenkraftmobilisering (empowerment). For at nytteopplevelsen til den enkelte pasient skal bli enda bedre bør man utføre longitudinelle studier som studerer empowerment og sosial støtte over lenger tid. I tillegg bør brukere i brukerpanelet ha mer ulike erfaringer etter fedmeoperasjon, og man bør i større grad vektlegge temaene tilbakefall og spiseforstyrrelser.

Background Overweight and obesity are complex conditions, associated with a wide range of serious health issues. In contemporary society, body size is an important part of a person’s self-representation. Lifestyle changes are difficult and long-term weight management is associated with a high risk of failure. In primary health care in Norway, lifestyle interventions are offered by Healthy Life Centres (HLCs) to those seeking help with weight management. The aim of this study was to explore HLC participants’ experiences of living with overweight or obesity and perceptions of seeking help to change dietary and activity habits. Method This exploratory study employed a qualitative design. Semi-structured in-depth interviews were conducted with 13 participants. Data were transcribed verbatim and analysed using qualitative content analysis. Results The analysis resulted in one main theme: Searching for dignity, based on two themes: 1) Needing to justify avoidance of personal responsibility and 2) A desire to change. Conclusion Changing dietary and activity habits is difficult as the emotional alternation between shame, guilt and pride influences the ability to assume personal responsibility. A deeper understanding of each participant’s perceptions and experiences is important for the ability to tailor and provide a high quality health service. Addressing participants’ emotional distress and search for dignity is necessary for enabling dietary and activity change. This should be considered in the future development of HLCs and health promotion interventions in order to educate service users about emotions and the role they play in food consumption and inactivity. Weight stigma at individual and system level as well as responsibility related to dilemmas about “right” or “wrong” lifestyle should be addressed.

Purpose: To describe the prevalence of “breakfast-skipping” among 1 st grade Icelandic children, and to study if there is an association between breakfast habits and overweight/obesity among Icelandic children in 1st grade in Primary School. Further, to assess contribution from physical activity, bedtime and well-being in school to the potential association between breakfast habits and overweight in this population of primary school children. Methods: Girls (n = 2114) and boys (n=2246) aged 5,5 to 7,4 years (1st grade) in Iceland were included in a cross-sectional study, thus the sample consisted of 91,8 % of all children in 1 st grade. Data used in this study were previously collected data from the school health service 2016/2017 stored in the national database Ískrá. Height and weight were measured by a school-nurse and a health interview with children and parents was based on a questionnaire. Binary logistic regression analysis was used to look at the relationships between breakfast eating and obesity, as well as physical activity, bedtime and well-being in school. Results: 13, 4% of the sample (9,3 % boys) were overweight, while 4,4% (3,5 % boys) had obesity. 7,3% of participants did not eat breakfast. After stratification by gender there was found a statistical significant association between "breakfast-skipping" and overweight/obesity in girls (OR 1,71, 95% Cl., 1,20-2,42, p =, 003) but not in boys (OR 0,75, 95% Cl 0, 68-1,72, p = ,751). Physical activity, bedtime and well-being in school affected these association among girls by 7%. Conclusions: The findings showed an association between "breakfast skipping" and overweight/obesity only among girls in 1st grade in Iceland, and that physical activity, bedtime and wellbeing in school could explain some of this association. These gender differences should be explored further in view of future strategies for preventing overweight and obesity among Icelandic children. Hensikt: Å beskrive utbredelsen av å ikke spise frokost blant islandske førsteklassinger, og å studere om det er en sammenheng mellom frokostvaner og overvekt/fedme blant islandske barn i 1. klasse i grunnskolen. Videre, å vurdere bidrag fra fysisk aktivitet, leggetid og skoletrivsel, til den potensielle tilknytningen mellom frokostvaner og overvekt i denne populasjonen av grunnskolebarn. Metode: Jenter (n= 2114) og gutter (2246) i alderen 5,5 – 7,4 år (1. klasse) på Island ble inkludert i en tverrsnittsstudie hvor utvalget besto av 91,8% av alle barn i 1. klasse. Data brukt i studien var tidligere innsamlede data i skolehelsetjenesten skoleåret 2016/2017 fra den nasjonale databasen Ískrá. Høyde og vekt ble målt av skolehelsesøster og det ble foretatt en helsesamtale med barn og foreldre ut fra et fastsatt spørreskjema. Binær logistisk regresjonsanalyse ble brukt for å se på sammenhenger mellom frokostspising og overvekt/fedme, samt påvirkningsfaktorene fysisk aktivitet, leggetid og skoletrivsel. Resultater: 13, 4 % av utvalget (9,3 % gutter) var overvektige, mens 4,4 % (3,5 % gutter) hadde fedme. 7,3 % av deltagerne spiste ikke frokost. Etter å ha stratifisert for kjønn ble det ble funnet en statistisk signifikant sammenheng mellom «å ikke spise frokost» og overvekt/fedme hos jenter (OR 1,71, 95% Kl., 1,20-2.42, p=,003), men ikke hos gutter (OR 0,75, 95 % Kl. 0,68-1,72, p=,751). Fysisk aktivitet, leggetid og skoletrivsel påvirket denne sammenhengen hos jenter med 7 %. Konklusjon: Resultatene viste at det var sammenheng mellom å ikke spise frokost og overvekt/fedme hos jenter i 1. klasse på Island, og at fysisk aktivitet, leggetid og skoletrivsel kunne forklare noe av denne sammenhengen. Disse sammenhengene ble ikke funnet hos gutter og bør undersøkes nærmere med tanke på framtidige strategier for å forebygge overvekt og fedme hos islandske barn.

This theoretical thesis explores how prejudice and discrimination against people with overweight can affect their self-concept. Stereotypical opinions about obesity was compared with studies of obese people’s self-concept in order to investigate possible similarities. This thesis also explores the process behind internalization of weight stigma. Three models of internalized stigma was compared with each other. I have suggested a new theoretical model for internalization of weight stigma, based on the comparisons between stereotypes and self-concept, as well as the three models. The new model includes underlying factors, groups at risk for internalizing weight stigma and central risk- and protective factors in the internalization process. The model also contains possible consequences of internalized weight stigma and sustaining factors. This thesis concludes that similarities between stereotypical opinions about obesity and the selfconcept of people who are overweight exists, and that such findings can be an indication of internalized weight stigma. The internalized weight stigma can contribute to the maintenance of overweight and discrimination. More research on factors that can contribute to the internalization of weight stigma is needed. Such research can have clinical implications for the people concerned, as well as implications at the community level. Denne teoretiske oppgaven undersøker hvordan fordommene og diskrimineringen overvektige utsettes for kan påvirke deres selvkonsept. Stereotypier om overvektige ble sammenlignet med studier av overvektiges selvkonsept for å se om det finnes likhetstrekk. Videre undersøker oppgaven hvilke prosesser som ligger bak overvektiges internalisering av fordommer i samfunnet. Tre modeller for internalisering av stigma ble sammenlignet. Med utgangspunkt i sammenligningen av stereotypier og selvkonsept, samt de tre modellene, har jeg foreslått en ny teoretisk modell for internalisering av vektstigma. Modellen inneholder bakenforliggende faktorer, risikogrupper for internalisering og sentrale sårbarhets- og beskyttelsesfaktorer i internaliseringsprosessen. Modellen inneholder også konsekvensene av internalisert vektstigma, samt opprettholdende faktorer. Oppgaven konkluderer med at det eksisterer likhetstrekk mellom stereotypier og overvektiges selvkonsept, og at slike funn kan tyde på internalisert vektstigma. Det internaliserte stigmaet kan bidra til å opprettholde overvekt og diskriminering. Mer forskning trengs på faktorer som kan bidra til internalisering av vektstigma. Slik forskning kan ha kliniske implikasjoner for personene det gjelder, samt implikasjoner på samfunnsnivå. Hovedoppgave psykologprogrammet PROPSY317 PRPSYK

Formål: Formålet med studien var å undersøke sammenheng mellom startkarakteristika og endring av effektmål (BMI, BMI SDS og midjemål) hos barn som deltok i Aktivitetsskolen i Finnmark. Bakgrunn: Prevalensen av overvekt blant barn og unge har over tid vært økende, og ser ut til å stabilisere seg på et relativt høyt nivå. Dette er bekymringsfullt da overvekt blant barn har negative konsekvenser for både psykisk og somatisk helse. Livsstilsintervensjon som involverer foreldre er førstevalget ved behandling av overvektige barn, men suksessraten er varierende. Enkelte startkarakteristika ved barnet og dets foreldre har vist seg å kunne predikere behandlingseffekt, men litteraturen er ofte ikke entydig. Metode: Et uttrekk av data samlet inn ved behandlingsstudiet «Aktivitetsskolen i Finnmark», danner grunnlaget for denne oppgaven. Sammenheng mellom startkarakteristika (alder, kjønn, grad av overvekt ved inklusjon, skjermtid, inntekt i husholdningen, utdanning hos foreldre) og endring i effektvariabler fra studiestart til oppfølging etter 36 måneder, ble undersøkt med lineær og logistisk regresjon. Resultater: Inkludert i oppgaven var 91 barn med foreldre som avga antropologiske målinger og svarte på spørreskjema ved studiestart. Vi fant at økt søvnlengde var assosiert med reduksjon i BMI SDS (β = -0.23, 95 % KI= -0.40, -0.06). Økt inntekt var assosiert med mindre økning av BMI (β = -4.61, 95 % KI=-7.95, -1.27), og reduksjon i BMI SDS (β = -0.58, 95 % KI = -1.1, -0.10). Kjønn, grad av overvekt og skjermtid var ikke assosiert med i endring av effektmål. Konklusjon: Vi fant at husholdningens inntekt og søvnlengde hos barnet var assosiert med effekt på behandlingsresultatet. Funnene er konsistente med allerede eksisterende kunnskap om betydningen av søvn i barneårene. For å øke kunnskapen om hvordan søvn påvirker vektendring hos barn som gjennomgår behandling, kan fremtidige studier med fordel inkludere intervensjon rettet mot søvn og søvnhygiene, samt gjennomføre mer nøyaktige målinger av søvn.

Bacheloroppgave folkehelse, 2018 Formål/hensikt: Denne oppgaven skal brukes for å belyse en mulig faktor til overvekt og fedme. Hvis det er sånn at ultra-prosessert mat påvirker appetitten vår, og vi kan bli avhengig av mat, så kan det være at dagens metoder for hjelpe mennesker med vektnedgang og livsstilsendring må endres. Det kan også gi en bredere forståelse av de folkehelseproblemene vi står overfor i dag. Problemstilling: “Hvordan henger appetitt og matavhengighet sammen med ultra-prosessert mat?” Teori: Ultra-prosessert mat, appetitt, avhengighet, og overvekt er temaer som er teoretisert. Metode: Denne oppgaven er en litteraturstudie, og det blir redegjort for hvordan den systematiske litteraturstudien er gjort. Resultat og diskusjon: I resultatkapittelet blir de 6 artiklene presentert, og de blir i diskusjonsdelen drøftet opp mot teorien. Konklusjon: På tross av uenighet om man faktisk kan være avhengig av mat, har studiene i denne oppgaven funnet at ultra-prosessert mat muligens har et avhengighetspotensial. Det ser ut til at salt, sukker og fett er de ingrediensene som kan være mest avhengighetsskapende, spesielt i kombinasjon. Det ser også ut til at det er individuelle forskjeller på hvordan maten vi spiser påvirker appetitten, og risikoen vi har for å utvikle avhengighet. Et kosthold preget av mye ultra-prosessert mat ser ut til å kunne føre til overvekt, og et utilstrekkelig næringsinntak. Derfor vil videre studier på hvilke ingredienser som kan ha et avhengighetspotensial, hvilke individuelle egenskaper som må til for å utvikle en avhengighet, og studier konsentrert på mennesker være interessant for et helhetlig svar på spørsmålet om appetitt, matavhengighet og ultra-prosessert mat. Purpose / intent: This thesis will be used to highlight a possible factor for overweight and obesity. If ultra- processed foods affect our appetite and we can get addicted to it, then today's methods for helping people with weight loss and lifestyle change may need to be changed. It can also provide a broader understanding of the public health problems we face today. Issues: "How does appetite and food addiction relate to ultra-processed foods?" Theory: Ultra-processed food, appetite, food addiction, and obesity are topics that are theorized. Method: This thesis is a literature study and it explains how the systematic literature study has been done. Result and discussion: In the results chapter, the 6 articles are presented, and they are discussed against the theory in the discussion section. Conclusion: Despite the disagreement regarding food addiction, the studies in this thesis have found that ultra processed foods can possibly have an addiction potential. It appears that salt, sugar and fat are the ingredients that can be most addictive, at least in combination. There also seem to be individual differences in how the food we eat affects the appetite and the risk we have to develop addiction. A diet characterized by a lot of ultra processed food seems to lead to overweight and insufficient food intake. Therefore, further studies on which ingredients may have an addiction potential, which individual qualities that are needed to develop an addiction, and human-focused studies would be interesting for a comprehensive answer to the question of appetite, addiction and ultra- processed food.

Bakgrunn: Prevalensen av overvekt og fedme i befolkningen er stigende både i Norge og internasjonalt og øker risikoen for blant annet type 2-diabetes mellitus (T2DM). Binding av leptin til leptinreseptor i hypothalamus, fører til redusert sultfølelse og økt metthetsfølelse. Nivåene av leptin er høye hos de fleste personer med overvekt og fedme, og det antas derfor å foreligge en leptinresistens. Nivået av løselig leptinreseptor (sOb-R) ser ut til å reflektere antall tilgjengelige leptinreseptorer. Fordi leptin er en sentral regulator av kroppens energibalanse, er det viktig å få kunnskap om hvordan serumnivået av sOb-R reguleres. Mål: Hovedmålet med studien var å undersøke om serumnivået av sOb-R var forskjellig hos personer av norsk og pakistansk opprinnelse, om serumnivået av sOb-R ble påvirket av matinntak, om effekten av måltidet var forskjellig for etnisk norske og etnisk pakistanske personer og om et typisk norsk og et typisk pakistansk lunsjmåltid påvirket sOb-R på ulik måte. I tillegg ønsket vi å sammenligne måltidsresponsen på leptin, ghrelin, PYY, insulin og glukose med måltidsresponsen på sOb-R, samt utforske eventuelle sammenhenger mellom sOb-R og appetitthormoner, glukose, HbA1c og mål for insulinsensitivitet og fettmetabolisme. Utvalg og metode: 21 personer av norsk og 18 personer av pakistansk opprinnelse med T2DM, gjennomførte en måltidstest med norsk og pakistansk mat. sOb-R, leptin, ghrelin, PYY, insulin og glukose ble analysert ved fem forskjellige tidspunkter. Resultater: Den pakistanske gruppen hadde et høyere serumnivå av sOb-R enn den norske, både fastende og under måltidsbelastningen, men etter justering for HbA1c og diabetesvarighet, var nivåforskjellen ikke lenger signifikant. Serumnivået av sOb R endret seg signifikant ved matinntak, men den etniske forskjellen i sOb-R-respons på måltidene var begrenset og sOb-R-responsen var den samme uavhengig av om det inntatte måltidet var norsk eller pakistansk. Serumnivået av sOb-R korrelerte sterkt og positivt til fastende glukose (rs = 0,57, p < 0,001), HbA1c (rs = 0,70, p < 0,001) og diabetesvarighet (rs = 0,51, p = 0,001). Konklusjon: Serumnivået av sOb-R endret seg signifikant i forbindelse med et måltid hos personer med T2DM. Etter justering for HbA1c og diabetesvarighet, var det ingen nivåforskjell i serumnivå av sOb-R mellom personer av norsk og pakistansk opprinnelse. Det var en sterk korrelasjon både mellom sOb-R glukose og mellom sOb-R og HbA1c, noe som indikerer at forhøyet blodglukose kan ha betydning for regulering av serumnivået av sOb-R i denne gruppen.

Bacheloroppgave folkehelse, 2018 Problemstilling: «Hvordan kan økt fysisk aktivitet i grunnskolen forebygge utvikling av overvekt hos barn?». Teori: Omhandler overvekt- og fedmeutviklingen i dagens samfunn, årsaker til at barn utvikler overvekt og fedme, konsekvenser dette kan ha og om hvordan utviklingen kan forebygges med skolen som arena for det forebyggende arbeidet. Metode: Litteraturstudie. Resultat og diskusjon: Resultater fra seks ulike forskningsstudier, der forskerne har sett på hvordan overvekt og fedme kan forebygges ved hjelp av tiltak i grunnskolen som fremmer fysisk aktivitet. Konklusjon: For å forsøke å forebygge overvekt blant barn i grunnskolen ved å øke den fysiske aktiviteten kan det se ut som, ut i fra gjennomgått teori og diskusjon, at en har mest hell med å øke fysisk aktivitetsnivået i den ordinære klasseromundervisningen, i friminuttene, i korte pauser mellom undervisningstimer, i lunsjpauser og i skolefritidsordningen, kombinert med livsstilsundervisning for både elever og foreldre. Samtidig som det legges til rette for et skolemiljø der det er lett å holde på med fysisk aktivitet i. Det kan være enklere for mange barn å redusere stillesittende aktiviteter, enn det å øke det fysiske aktivitetsnivået i seg selv. Det kan dermed være gunstig å tilrettelegge og tilpasse tiltakene som fremmer fysisk aktivitet etter bestemte målgrupper, med tanke på alder og kjønn, for å få størst mulig effekt av de forebyggende tiltakene mot overvekt. Det viktigste er at barna finner aktiviteter som de selv liker å holde på med, slik at de kan opprettholde et høyere fysisk aktivitetsnivå også på fritiden.

Hensikten med denne litteraturstudien er å få et innblikk i hvordan ergoterapeuter, sammen med annet helsepersonell, kan være med å forebygge overvekt og fremme helse hos barn, da dette er en stor folkehelseutfordring i nåtidens samfunn. En systematisk litteraturstudie ble gjennomført for å identifisere, kvalitetssikre og analysere forskning om det aktuelle temaet. Relevant teori og litteratur ble benyttet for å belyse problemstillingen. Studiene viser at kosthold, fysisk aktivitet, involvering av familie og psykisk helse er sentrale elementer som bør fokuseres på for å redusere overvekt og fremme mestring og en sunn livsstil hos barn. I det tverrfaglige teamet spiller ergoterapeuten en sentral rolle for å forebygge overvekt og fremme en sunn livsstil hos barn i barneskolealder. Ergoterapeuter kan lære barn å være mer bevisst på sine handlinger, motivere til å være mer fysisk aktive, og veilede og undervise om kosthold

Master i fysioterapi Bakgrunn: Overvekt og fedme regnes i dag som en av de mest utbredte helseutfordringene hos barn (WHO, 2018). Tidlig intervensjon er essensielt, og barn med overvekt og fedme skal, ifølge nasjonale retningslinjer, tilbys et behandlingsopplegg bestående av blant annet fysiske aktivitetsgrupper (Helsedirektoratet, 2010). Hensikt: Hensikten med dette prosjektet er å utvide kunnskapen om barn som deltar i disse fysiske aktivitetsgruppene. Dette gjøres ved å undersøke hvilke erfaringer barna har selv. Problemstilling: “Hvilke erfaringer har barn med overvekt og fedme med deltakelse i fysiske aktivitetsgrupper organisert i primærhelsetjenesten?” Metode: Prosjektet har en kvalitativ tilnærming, og benytter seg av semistrukturerte intervjuer. Det er inkludert åtte informanter som deltar i fysiske aktivitetsgrupper i en kommune i Norge. Informantene er 6-10 år, med en iso-KMI på 25-35. Det empiriske materialet er analysert ved bruk av tematisk analyse etter Braun & Clarke (2006). Resultater: Få av informantene våre opplevde at de selv hadde fått være med på å bestemme om de ønsket deltakelse i de fysiske aktivitetsgruppene, og flere uttrykte at de ønsket å slutte. Foreldrene ble oppgitt som pådrivere for både å starte i opplegget, og for å fortsette. Informantene trakk frem medbestemmelse og lekpregede aktiviteter som grunner til at de trivdes i aktivitetsgruppene. Løping ble trukket frem som kjedelig. Få anså de andre deltakerne som vennene sine, og de snakket lite med dem. De snakket heller ikke om behandlingsopplegget utenfor aktivitetsgruppene, foruten med mor eller far. Konklusjon: Det bør fokuseres mer på autonomi knyttet til deltakelse i slike fysiske aktivitetsgrupper. Oppleggene bør også legges opp på en slik måte at det oppleves som “gøy”, og at deltakerne får kontakt med de andre barna. Dette forutsetter at aktivitetene blir lagt opp som lek, at utfordringene samsvarer med alle barnas ferdighetsnivå og et tilstrekkelig oppmøte. Videre bør det forskes mer på langtidseffekten av behandlingsopplegg for barn med overvekt og fedme, gjerne i sammenheng med de deltakende barnas egne erfaringer.

Master's thesis in Health and social sciences Bakgrunn Overvekt er et økende globalt problem. Kroppens fysiologi forandres ved fedme, som øker risikoen for anestesirelaterte komplikasjoner. Laparoskopiske inngrep innebærer overtrykksventilering, med påfølgende atelektaseutvikling. Hensikt Finne den ventilasjonsstrategien som best bevarer gassutveksling, lungemekanismer og forebygger atelektaseutvikling hos overvektige pasienter under laparoskopiske inngrep. Via en systematisk oversikt sammenstille eksisterende forskning, og presentere en anbefaling for ”beste praksis”. Metode Denne systematiske oversikten er utarbeidet etter anbefalinger fra The Cochrane Collaboration. Systematiske søk ble foretatt i Cinahl, Cochrane, Embase, Medline, Scopus og SveMed+. I tillegg ble usystematiske søk gjort i referanselister. Søkene resulterte i ni randomiserte kontrollerte studier (RCT), med til sammen 429 voksne pasienter inkludert for analyse. Studiene ble vurdert ved hjelp av The Cochrane Collaborations risk of bias tool. Funnene er presentert i en narrativ syntese. Resultat Rekruteringsmanøver (RM) etterfulgt av positive end-expiratory pressure (PEEP) forbedrer gassutveksling, lungemekanismer og minsker graden av atelektaser under laparoskopisk kirurgi til overvektige pasienter. Repetert RM har i større grad vedvarende effekt sammenlignet med enkel RM. Konklusjon Repetert RM ≥40 cm H2O etterfulgt av PEEP ≥10 cm H2O, bør vurderes som ventilasjonsstrategi til overvektige pasienter under laparoskopisk fedmekirurgi. Forskning med et større antall pasienter er nødvendig for å kunne generalisere funnene.

Master i samfunnsernæring Bakgrunn:Overvekt/fedme er viktige helseutfordringer i verden, og Norge er intet unntak. Offentlig og privat sektor i Norge tilbyr profesjonell ernæringsveiledning til overvektige. Suksessraten er imidlertid ikke høy for mange av de som benytter seg av slike tiltak her i landet. Flere hverdagsbarrierer, manglende sosial støtte, lav personlig mestringstro og lav nutrition literacy har vært påstått kan være forklaringer på hvorfor personer har vanskeligheter med å endre kostholdet og redusere vekten. Hensikt: Å kartlegge barrierer, sosial støtte, mestringstro og nutrition literacy hos personers som deltar i vektreduksjonskurs. Metode: Semi-strukturerte dybdeintervjuer av 10 kursdeltakere (>20 år; syv kvinner og tre menn), som mottok kostveiledning fra kvalifiserte ernæringsveiledere. Tolkningen av de verbatim transkriberte intervjuene ble utført i en hermeneutisk-fenomenologisk teoriramme. Funn: I mine tolkninger uttrykte informantene åtte barrierer som spesielt utfordrende for å lykkes med kostholdsendring og vektreduksjon: 1) psykologisk pregete personlige problemer; 2) mangel på måltidsplanlegging; 3) fristelser; 4) sosiale settinger; 5) manglende «lyst på» og preferanse for de kostholdforslagene som de mottok fra kostveileder; 6) å spise annen mat enn øvrige familiemedlemmer ved felles måltider; 7) motta lite individbaserte kostholdsråd; og 8) manglende vektreduksjonsprogresjon. De fleste opplevde sosial støtte, som enten var av intern eller ekstern art. Mestringstro (self-efficacy) virket lavest blant informanter med flere mislykkede vektreduksjonsforsøk bak seg. Majoriteten av informantene ble tolket å ha begrenset nutrition literacy, her spesifikt vurdert som evnen til å kunne kritisk evaluere «flommen» av kostholdsråd fra ulike kilder i samfunnet. Konklusjon/implikasjon: Kostholdsendring med tilhørende vektreduksjon dreier seg ikke kun om umiddelbart legge om sine matvaner, men å klare å overvinne flere hverdagsbarrierer, ha sosial støtte, ha mestringtro og nutrition literacy. Kostholdsveiledere bør ikke kun gi kostveiledning til overvektige, men også i forkant av veiledningen kartlegge psykososiale forhold hos klienten som kan være utslagsgivende for om vedkommende kan lykkes med kostholdsendring og vektreduksjon. Ernæringsutdanning bør med fordel inneholde og vektlegge atferdspsykologiske temaer.

Bacheloroppgave folkehelse, 2017 Problemstilling: Hvilken effekt har kosthold og fysisk aktivitet på overvektige med psykiske lidelser? Teori: Beskrivelse av kosthold, fysisk aktivitet, overvekt og psykiske lidelser. Vi har fokus på sammenhengen mellom overvekt og psykiske lidelser. Metode: Litteraturstudie. Resultat og diskusjon: I resultater har vi gått igjennom de ti artiklene vi har brukt i oppgaven. I diskusjonsdelen diskuterer vi artiklene vi har brukt, sett i sammenheng med teori.

Master i samfunnsernæring Background: Childhood obesity is increasing globally, and food marketing targeted to children is an acknowledged risk factor. It has been suggested that a human rights approach may improve food industry marketing conduct. The United Nations Guiding Principles for Business and Human Rights clarify that businesses must respect all human rights, including rights relevant for child obesity. The principles state that businesses should perform a human rights due diligence process including public reporting to show that they respect human rights, allowing governments and civil society to assess their efforts. The UNGP Reporting Framework is developed to guide businesses in due diligence processes and public reporting. Businesses are asked to identify salient human rights issues: the most severe human rights impacts that they can be involved in. Purpose: To explore to what extent marketing of unhealthy foods to children may be regarded as a salient human rights issue that could be considered in human rights due diligence processes and reports under the UNGP Reporting Framework. Three research objectives were developed to explore the objective from different perspectives. Methods: Three methods were used: a document analysis of international human rights documents; a literature review on the extent and effects of food marketing to children; and qualitative interviews with key stakeholders. Results and conclusion: The results suggest that within the human rights system, food marketing to children is considered a relevant human rights issue, but that in practice, there is a lack of key stakeholders that address food marketing with a human rights perspective. Results also suggest that it may be challenging to meet the definition of salience under the UNGP Reporting Framework, but that the extent of food marketing to children could meet the definition. Finally, results suggest that key stakeholders at present do not consider human rights due diligence processes and public reports as relevant tools to improve food companies’ marketing practices.

Bakgrunn og formål Forskning viser at mennesker med Down syndrom er mer utsatt for overvekt enn den øvrige befolkningen. Særlig utsatt er de som bor i egen bolig. Formålet med denne studien har vært å få et innblikk i hvilke erfaringer ansatte har med daglig arbeid med å forebygge og redusere overvekt hos mennesker med Down syndrom som bor i egen bolig. Metode Da jeg ønsket å få innsyn i informantenes personlige erfaringer, er en kvalitativ metode i form av semistrukturert intervju benyttet for å hente inn data. Utvalget består av fire kvinner som til daglig arbeider med bistand til mennesker med Down syndrom som bor i egen bolig. Analyse av det empiriske materialet har foregått gjennom en tematisk analyse, og resultatene er videre sett i sammenheng med og drøftet opp mot relevant teori. Resultater To av informantene har opplevd at beboerne med Down syndrom har vært overvektige, mens to av informantene ikke har det. Informantene med erfaringer med overvekt hos beboere med Down syndrom tilskriver overvekten årsaker som usunt kosthold, inaktivitet, mangelfull kunnskap om ernæring og matlaging hos beboerne samt en «synes-synd-på»-tankegang overfor utviklingshemmede blant mennesker i samfunnet. Informantene identifiserer både utfordringer og støttende faktorer i arbeidet med forebygging og redusering av overvekt hos mennesker med Down syndrom. Informantene opplever lovverket knyttet til utviklingshemmedes rettigheter som en særlig utfordring i dette arbeidet. Spesielt synes informantene det er utfordrende å overholde beboernes selvbestemmelsesrett samtidig som de yter godt omsorgsarbeid. De ansatte synes også det er utfordrende at beboerne med Down syndrom mangler kunnskap om ernæring og matlaging. Dette fører til at beboerne ofte tyr til ferdigmåltider fremfor å lage sunne måltider på egenhånd. I tillegg opplever informantene det som utfordrende at beboerne med Down syndrom blir tilbudt usunn mat på aktiviteter som foregår utenfor boligen. Dette er arenaer hvor informantene selv ikke har noen form for kontroll over hva som serveres. Faktorer som oppleves som støttende i arbeidet med å forebygge og redusere overvekt hos beboere med Down syndrom identifiseres som lik praksis blant personalgruppa, godt kjennskap til beboerne og samfunnets økte helsefokus. For å tilrettelegge for et sunt kosthold og fysisk aktivitet hos beboerne med Down syndrom arbeider informantene til daglig med motivasjon, samt at de iverksetter hensiktsmessige tiltak som basert på erfaring viser seg å være effektfulle. Konklusjon Funnene tyder på at overvekt hos mennesker med Down syndrom er et vanlig helseproblem. Informantene arbeider daglig med forebygging og redusering av overvekt hos beboerne med Down syndrom, et arbeid der de møter på mange utfordringer. Utbredelsen av overvekt hos mennesker med Down syndrom fordrer at mer forskning blir gjort på området slik at gode tiltak kan settes i verk for å sikre en god helse hos mennesker med Down syndrom.

Bakgrunn: Den høye og økende forekomsten av overvekt i Norge og på verdensbasis beskrives som en helseutfordring. Forholdet mellom overvekt, definert som KMI 25,0-29,9, og total dødelighet er likevel ikke entydig. Det er aktuelt å utforske dette forholdet for å vurdere helserisikoen ved overvekt og for å unngå unødvendige vekttapintervensjoner av personer med overvekt. Problemstilling: Hva er sammenhengen mellom overvekt definert som KMI 25-29,9 og total dødelighet? Metode: En vitenskapelig litteraturstudie ble brukt for å besvare problemstillingen. Litteratursøket ble utført i januar og februar 2017 i Medline og Google Scholar. Resultater: Sammenhengen mellom overvekt og total dødelighet var ikke entydig. Overvekt var i fire av studiene assosiert med økt dødelighet. I en av disse studiene ble sammenhengen kun sett blant de yngre deltakerne og i en annen studie var sammenhengen kun til stede i øvre del av overvektsgruppen. I en studie var assosiasjon kun til stede blant kvinner og i to av studiene var assosiasjonen ikke til stede. I de resterende tre studiene ble det observert en beskyttende effekt av overvekt på dødelighet. Konklusjon: Resultatene fra studiene tyder på et komplisert og sammensatt forhold mellom overvekt og total dødelighet. Vektforandringer og manglende justering av fysisk aktivitetsnivå var noen av faktorene som så ut til å spille inn på forholdet, men som i studiene ikke tydelig ble diskutert som forklaringsvariabler. Det påpekes i tillegg tydelige svakheter ved KMI for å forutsi vektrelatert helserisiko.

Bakgrunn/mål: World Health Organization oppgir i 2014 at omtrent 52 % av den voksne befolkningen lider av overvekt eller fedme. Overvekt og fedme øker risikoen for tilleggssykdommer, deriblant forhøyet blodtrykk, diabetes type II, insulinresistens, hjertesvikt, søvn apné og dyslipidemi. I denne oppgaven ble energimetabolismen i humane lever- og skjelettmuskelceller undersøkt etter forbehandling med tetradecyltioeddiksyre (TTA)-analoger, som potensielt kan påvirke utviklingen av overvekt, insulinresistens og diabetes type II. Metode: Skjelettmuskelceller tidligere donert fra friske frivillige menn og en cellelinje fra human carcinogen lever ble brukt som modell. Muskelcellene ble dyrket opp og differensiert til flerkjernede myotuber, og hepatocyttene ble dyrket til omtrent 80 % konfluens. Lipid- og glukosemetabolisme ble undersøkt ved å benytte henholdsvis radiomerket [1-14C]oljesyre og D-[14C (U)]glukose. Cellene ble inkubert med TTA-analogene TTA, 1-trippel TTA (1-t TTA) og 2-ttrippel TTA (2-t TTA) henholdsvis de siste 48 timene før forsøk for hepatocyttene og de siste 96 timene av differensieringsprosessen for myotubene. Genekspressjon ble undersøkt ved å benytte kvantitativ polymerase-kjedereaksjon (qPCR). Resultater: Det ble sett et skifte i metabolismen hos levercellene; økt metabolisme av oljesyre og nedregulert metabolisme av glukose, etter forbehandling med TTA-analogene. Det samme skiftet ble ikke observert for skjelettmuskelcellene. Genekspresjonsanalysene viste en signifikant oppregulering av pyruvatdehydrogenasekinase isoenzym 4 (PDK4) i begge cellemodeller, og for angiopoietinlignende protein 4 (ANGPTL4), «Cluster of differentiation» 36/thrombospondinreseptor (CD36) og pyruvat kinase lever (PKL) i skjelettmuskelcellene. Konklusjon: Våre data tyder på at TTA-analoger kan ha virkning på humane levercellers metabolisme av oljesyre og glukose, ved å indusere et skifte i substratpreferanse; glukosemetabolisenble redusert og oljesyremetabolismen økt. Responsen ser ut til å være doseavhengig. I humane skjelettmuskelceller var det ingen tydelige effekter av TTA-analoger på verken glukose- eller oljesyremetabolismen. Det trengs flere forsøk for å bekrefte eller avkrefte dette. Studien viste at flere gener knyttet til peroksisomproliferator-aktiverte reseptorer (PPAR) ble signifikant oppregulert etter forbehandling med alle tre TTA-analogene. Myotubene fikk oppregulert ANGPTL4, CD36, karnitin-palmitoyltransferase-1A (CPT1A) og PDK4, mens kun PDK4 ble oppregulert i levercellene. Vi kan konkludere med at TTA-analogene fungerer som en ligand for PPAR, men flere forsøk må gjøres for å få et tydeligere inntrykk av hvordan.

Bakgrunn Studiens hensikt har vært å belyse hvilke arbeidsmetoder de ansatte på frisklivssentraler bruker for å redusere overvekt blant barn og unge. Vi ønsket å se på hvorfor de har valgt å etablere et tilbud og hvordan de jobber. Problemstilling På hvilken måte arbeider frisklivssentraler for å redusere overvekt hos barn og unge fra 0-18 år? Teori Overvekt og fedme i barneårene gir en betydelig økt risiko for overvekt og fedme i voksne alder og kan føre til en rekke fysiske og psykiske helsekonsekvenser. Dette krever kommunale tiltak med vekt på forebyggende helsestrategier for å jevne ut sosiale helseforskjeller, risiko for sykdom og for å spare samfunnet for store utgifter til helsestell. Metode Oppgavens tilnærming er kvalitative semi- strukturert forskningsintervju. Ansatte på 5 frisklivssentraler ble intervjuet. Resultat Resultatet i denne studien viste 4 ulike resultater delt inn i 4 kategorier. Hvordan frisklivssentralene har utviklet sine tilbud, hvordan de jobber med fysisk aktivitet, hvordan de jobber med kosthold og hvordan de jobber med motivasjon. Avslutning Livsstilsendring er en prosess som krever en helhetlig tilnærming. Lekbaserte aktiviteter og økt hverdagsaktivitet, tilpassede kostholdskurs med små delmål og metoder som gir motivasjon og mestring er virkemiddel som bør brukes i frisklivssentralens tilbud for barn og unge med overvekt.