Search

Føremålet med denne studien er å starte arbeidet med å etablere eit empirisk grunnlag for å kunne studere norsk andrespråksskriving på nynorsk. Studien freistar å svare på fylgjande overordna forskingsspørsmål: Kva er særskilt i andrespråksskrivinga for innlærarar av norsk som andrespråk som har hatt nynorsk som opplæringsspråk? Studien er plassert i to ulike forskingsdisiplinar; norsk som andrespråk og forsking på nynorskskriving, og freistar å nytte innsikter frå begge desse fagfelta for å belyse temaet. Materialet som er nytta er 60 tekstar skrivne som svar på Norskprøva, der 30 av desse er skrivne av 15 vaksne innlærarar som har hatt nynorsk som opplæringsspråk, og 30 er skrivne av 15 vaksne innlærarar som har hatt bokmål som opplæringsspråk. Metoden som nyttast er kvantitativ og deskriptiv, med ein eksplorativ inngang til materialet. Avvik i tekstane til dei to gruppene vert analyserte og presenterte. Funna vert diskuterte i lys av forsking på skriving i norsk som andrespråk, forsking på L1-skriving på nynorsk og i lys av det bruksbaserte teoretiske rammeverket CREED (Ellis, 2006) og ein tverrfagleg forståingsmodell utvikla av The Douglas Fir Group (2016). Resultata viser at mykje er likt i nynorskgruppa og bokmålsgruppa. Samstundes skil dei seg frå kvarandre på visse punkt. Til dømes har nynorskgruppa i mykje mindre grad genussavvik i tekstane sine enn bokmålsgruppa har. L2-innlærarane av nynorsk har visse fellestrekk med L1-innlærarar av nynorsk, men likskapen er ikkje påfallande stor. L2-innlærarane har til dømes ei låg grad av bokmålssamanfallande avvik samanlikna med L1-innlærarane. Studien argumenterer for at nynorsk- og bokmålselevane truleg har ulike språklege kontekstar, og at dette påverkar kva innputt dei møter, som igjen påverkar kva delar av språksystemet dei har vanskar med å tileigne seg. Studien foreslår ei rekke område som bør belysast betre når det gjeld nynorsk i norsk som andrespråk, og peikar på behovet for ein eigen didaktikk for denne innlærargruppa. English summary The aim of this study is to initiate a first empirical base when it comes to Norwegian second language writing in Nynorsk. This is to a large extent pioneering work, as no studies have analysed texts from this group of second language learners. The main research question asked is: What characterizes the second language writing of L2 learners of Norwegian, who have received their language training in Nynorsk? To answer this question, the study uses an exploratory and interdisciplinary approach, and builds on insights from previous studies of Norwegian second language aqcuisition (research which without exception has focused on Bokmål) and studies of L1-users of Nynorsk. The theoretical framework of the study is the usage-based CREED (Ellis, 2006). In addition, it builds on an interdisciplinary model, developed by The Douglas Fir Group (2016), advocating a more ecological approach to the study of second language aqcuisition. The data is 30 texts written by 15 learners who have received language training in Nynorsk (the Nynorsk group), and 30 texts written by 15 learners who have received language training in Bokmål (the Bokmål group), and the latter is mainly used as a control group. The methods used are quantitative and descriptive, but also explorative (which brings in a qualitative aspect). The analysis shows that the two groups face similar challenges in their writing, but that they also differ from each other in certain analytic categories. One example is the fact that the Nynorsk group has a much lower number of incorrect use of gender compared to the Bokmål group. Compared to the L1-writers of Nynorsk, the L2-writers have a considerably lower number of mistakes that can be explained by influence from Bokmål. The study argues that the two groups of learners are experiencing different language contexts and therefore are exposed to different types of input, which again leads to the differences in their mastering of the language. The study proposes that these two groups should be studied in more detail and points out the need for different didactics for these two groups of language learners.

Temaet for denne masteroppgåva er nynorsk som sidemål på barnetrinnet og leselystaksjonen «Tid for ti». Studiar av elevar sine haldningar til nynorsk som sidemål viser at mange elevar har negative haldningar og lite motivasjon til å lære nynorsk. Intervensjonsstudiar har vist at ein god og motiverande start med nynorskopplæring i barneskulen, vil kunne spele ei rolle for å motverke dei negative haldningane som elevane har til å lære nynorsk i ungdomsskulen. Vi treng difor å finne ut korleis vi kan arbeide med nynorsk som sidemål i barneskulen, og kunnskap om arbeidsmåtar som kan føre til at bokmålselevar opplever nynorsk som sidemål meir meiningsfullt. På bakgrunn av rapporteringar om dårlege haldningar og låg motivasjon til nynorsk blant bokmålselevar, og forsking som støttar ein god start med nynorsk før ungdomsskulen ville eg undersøke kvifor ein god start med nynorsk før elevane tek til på ungdomsskulen kan vere viktig, og korleis Tid for ti kan bidra i dette arbeidet. For å svare på dette utvikla eg problemstillinga: Kva erfaringar har lærarar med leselystaksjonen Tid for ti, og korleis meiner dei aksjonen motiverer og førebur elevar på 7. trinn til å lære nynorsk som sidemål i ungdomsskulen? Foreningen !les gjennomfører kvart år ei spørjeundersøking med lærarar som har vore med på aksjonen, og svara frå desse spørjeundersøkingane har eg fått tilgang til. I denne masterstudien analyserer eg spørjeundersøkingane frå 2021 og 2022. Desse undersøkingane er både kvantitative og kvalitative. Fordi spørjeundersøkingane er laga for å evaluere aksjonen, og ikkje utforma etter problemstillinga mi, gjennomførte eg også to kvalitative intervju med to lærarar som har vore med på aksjonen. I studien har eg analysert datamaterialet frå spørjeundersøkingane og intervjua, og drøfta problemstillinga i lys av analysen og relevant teori. Studien fann at lærarane har positive erfaringar med aksjonen, og fleire lærarar rapporterer om at arbeid med aksjonen førte til at elevane blei engasjerte og motiverte til å arbeide med nynorsk. Fleire lærarar rapporterer om at dei bruker aksjonen for å førebu elevane sine til ungdomsskulen, noko som blant anna skjer gjennom at elevane blir meir kjende med sidemålet før dei skal møte det meir regelmessig på ungdomsskulen. Likevel er det fleire faktorar som kan påverke haldningane til elevane i ungdomsskulen som vennar, læraren og familien. Abstract The theme for this master thesis is “Nynorsk” as “sidemål” at elementary school, and the reading for pleasure campaign “Tid for ti”. Studies of pupils´ attitudes towards Nynorsk as sidemål show that many pupils have negative attitudes and little motivation to learn Nynorsk. Intervention studies have shown that a good and motivating start with learning Nynorsk in primary school can play a role in counteracting the negative attitudes that pupils have towards learning Nynorsk in secondary school. We therefore need to find out how we can work with Nynorsk as sidemål in primary school, and knowledge of working methods that can lead to Bokmål pupils experiencing Nynorsk as sidemål more meaningfully. Because of the reports on bad attitudes and low motivation for Nynorsk among Bokmål-pupils, and research that supports a good start with Nynorsk before secondary school, I wanted to investigate why a good start with Nynorsk before the pupils start secondary school can be important, and how Tid for ti can contribute to this work. To answer this, the thesis will explore this issue: What experiences do teachers have with the reading for pleasure campaign Tid for ti, and how do they think the campaign motivates and prepares Bokmål-pupils in the 7th grade to learn Nynorsk in secondary school? Foreningen !les conducts a survey every year with teachers who have taken part in the campaign, and I have received access to the answers from these surveys. In this master thesis I analyze the surveys from 2021 and 2022. These surveys are both quantitative and qualitative. Because the surveys are designed to evaluate Tid for ti, and not designed according to my issue, I also conducted two qualitative interviews with two teachers who have taken part in the campaign. In the study, I have analyzed the data from the surveys and the interviews and discussed the issue in light of the analysis and relevant theory. The study found that the teachers have positive experiences with the campaign, and several teachers report that working with the campaign led to pupils becoming engaged and motivated to work with Nynorsk. Several teachers report that they use the campaign to prepare their pupils for secondary school, something which, among other things, happened through the pupils becoming more familiar with Nynorsk before they have to meet it more regularly at secondary school. Nevertheless, there are several factors that can influence the attitudes of pupils in secondary school such as friends, the teacher, and the family.

Formålet med denne masteroppgåva er å undersøkje i kva grad og på kva for måtar bokmål, dialekt/talespråk og dialektnær skriving i sosiale medium er med på å påverke rettskrivinga til eit utval elevar. Undersøkinga er tredelt og består av ei spørjeundersøking, nokre donerte chat-utdrag og ein elevtekstanalyse. Datagrunnlaget består av totalt 18 svar på spørjeundersøkinga, sju innsamla chat-utdrag og 17 elevtekstar. Deltakarane i studien er 9.- og 10.-klassingar frå ein skule i Sogndal kommune, som er eit kjerneområde for nynorsk. I undersøkinga er det brukt ein kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ forskingsmetode, men hovudvekta ligg på det kvantitative. Gjennom spørjeundersøkinga svara elevane på spørsmål, med i hovudsak lukka svaralternativ, knytt til eigen språkpraksis. Det vart så gjennomført ei tekstanalyse av dei donerte chat-utdraga. Og gjennom elevtekstanalysen er avvik frå nynorsknorma registrert inn i ulike avvikskategoriar. Avvika er så plasserte ut frå om dei har samanfall med bokmål, dialekt/talespråk, både bokmål og dialekt/talemål eller ingen av delane. Resultata frå granskinga syner at 45 % av dei registrerte avvika i elevtekstane har samanfall med (berre) dialekt/talespråk, 24 % har samanfall både med bokmål- og dialekt/talespråk, medan 13 % av avvika fell saman med (berre) bokmål. Resultata frå studien syner såleis at elevar som veks opp i nynorskområde på Vestlandet, både blir påverka av dialektale former som dei brukar når dei snakkar og skriv på sosiale medium, og av bokmål, som dominerer nasjonalt, når dei skal skrive formelle tekstar på nynorsk. Abstract The aim of this master’s thesis is to research to what degree, and in what ways Bokmål, dialect/spoken language and dialect-like writing in social media affects the spelling of a selection of pupils. The study is divided into three parts, including one questionnaire survey, some donated chat excerpts, and an analysis of pupil texts. The data consists of a total of 18 answers on the questionnaire, seven collected chat excerpts, and 17 pupil texts. The participants in this research study are 9th- and 10th-graders from a school in Sogndal municipality. The study consists of a combination of quantitative and qualitative research methods, with the primary focus being on the quantitative aspect. Through the questionnaire survey, the pupils answered questions mainly with closed response options, related to their own language practices. A text-analysis of the donated chat excerpts was then conducted. Additionally, through the analysis of the pupil texts, deviations from the norms of Nynorsk were identified and categorized into different deviation categories. The deviations were then classified based on their correspondence with Bokmål, dialect/spoken language, both Bokmål and dialect/spoken language, or neither. The results from the research study shows that 45% of the registered deviations in the pupil texts correspond with (only) dialect/spoken language, 24% correspond with both Bokmål and dialect/spoken language, while 13% of the deviations correspond with (only) Bokmål. The results of the research study therefore indicates that pupils who grow up in the Nynorsk-area of Western Norway, are influenced by dialectal forms that they use when they speak and write on social media, and by Bokmål, the dominating writing-language on the national level, when they write formal texts in Nynorsk.

I denne studien undersøkjer eg om auka nynorskeksponering kan verke inn på elevhaldningar til nynorsk, sidemålet deira. Studien min byggjer vidare på ein intervensjonsstudie med inspirasjon frå språkdusjmetodikken. I undersøkinga mi deltar seks klassar, som har hatt ulik grad av nynorskeksponering. Eg nytter spørjeundersøking og gruppeintervju for å undersøkje om intervensjonane har verka inn på elevane sine haldningar til nynorsk. Prosjektet som studien min byggjer vidare på vart sett i gang før eg vart involvert, og haldningar har ikkje vore eit fokus i intervensjonen. Dette inneber at eg ikkje har data på haldningane til elevane frå før intervensjonen, noko som gjev ei uvisse knytt til om elevane sine haldningar faktisk har endra seg og om intervensjonen i seg sjølv har bidradd til dette. Resultata frå spørjeundersøkinga mi viser likevel ein tendens til at elevane frå klassen med auka nynorskeksponering svarer meir positivt enn dei andre klassane, men denne skilnaden er ikkje statistisk signifikant. Alle klassane ligg innanfor kategorien ‘negativ’ til nynorsk. Det er til dels ein kontrast mellom funna frå spørjeundersøkinga og funna frå intervjua. Dataa frå spørjeundersøkinga viser ein reproduksjon av den dominerande nynorskdiskursen, medan elevane i intervjua viser større evne til å reflektere og utfordre kvarandre sine synspunkt. Fleire av diskusjonane deira frå intervjua bidrar til å utfordre den dominerande negative diskursen omkring nynorsk.

Artikkelen er kapittel 7 i bok. Boka i sin helhet er tilgjengelig her: https://doi.org/10.23865/noasp.165 As a journalist, poet, playwright and Bible translator, the Norwegian theologian Ivar Mortensson-Egnund (1857–1934) was an important figure in the Norwegian nynorsk language movement. Mortensson translated about a third of the Old Testament from Hebrew into nynorsk, but most of this work remained unpublished and is probably lost. The article documents the extent of his Bible translations and discusses his translation practice. Mortensson is seen as a proponent of a romantic hermeneutics in the tradition of Schleiermacher. Translations of Bible passages are also important elements in his literary works, both in an early “anarchist” period and in a later “mystical” period.

Master i grunnskulelærarutdanning 5-10, fordjuping i norsk Fakultetet for lærarutdanning, kultur og idrett Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking Føremålet med masteroppgåva har vore å undersøke kvifor lærarstudentar vel å byte hovudmål frå nynorsk til bokmål. I tillegg ser oppgåva på kva som er grunnane til bytet og korleis bytet skjer. Eg har undersøkt studien si problemstilling ved å gjennomføre ei spørjeundersøking og to intervju. Studien finn at språkstatus og maktforholda skriftspråka har, er den overordna årsaka til dei handfaste grunnane lærarstudentane rapporterer om. Alle grunnane som kjem fram i datamateriale er komplekse, og må sjåast i samanheng. Det kan sjå ut til at hovudmålsbytet dei gjer, er eit pragmatisk byte der dei tilpassar seg dei ulike situasjonane. På grunn av statusen til bokmål, får nynorskbrukarane ei større bokmålseksponering når dei byrjar å studere, enn kva dei hadde tidlegare. Det meste av undervisning og pensum er på bokmål, og i tillegg skriv mange av dei andre på studiet på bokmål. Fordi kompetanseforskjellane er så ulike, er det derfor lettare for nynorskstudentar å leggje om til bokmål, enn kva det er for bokmålsstudentar. I tillegg til dette vert bokmålseksponeringa for nynorskbrukarar større. Nynorskbrukarar kjem ofte frå områder der nynorsk er majoritetsspråket, der dei har hatt all undervisning på nynorsk, fram til dei byrja å studere. Sjølv om tidlegare forsking finn at skulen er den einaste nynorskarenaen for mange elevar, ser det ut til at det ikkje har noko betyding for korleis praksisen er ved høgare utdanning. Alt i alt kan det sjå ut til at når lærarstudentar vel å byte hovudmål frå nynorsk til bokmål, har dei ein tanke om at dei skal bytte tilbake til nynorsk seinare når dei er ferdig å studere. Dei språkpolitiske føringane som ligg til grunn i høgare utdanning, gjer til at nynorskstudentar kanskje ikkje eigentleg har eit val, fordi dei må tilpasse seg majoritetsspråket hos medstudentar, pensum og undervisning. mguno550

I denne mastergradsoppgaven har jeg undersøkt holdningene til nynorsk som sidemål blant elever på 9. og 10. trinn i kyststrøkene i Finnmark. Problemstillingen min er: Hvordan kan norsklærere påvirke elevenes holdninger til nynorsk som sidemål? For å få svar på problemstillingen, har jeg brukt metodene spørreundersøkelse og fokusgruppeintervju. Spørreundersøkelsen ble gjennomført med et utvalg elever og lærere, og fokusgruppeintervjuet med 6 elever bygget på denne spørreundersøkelsen. Jeg har ikke funnet noen negative språklige ideologier blant elevene mot nynorskbrukeren eller språket nynorsk, og elevene mener vi må skille mellom holdningene til nynorsk som skriftspråk, og nynorsk som sidemål. De negative holdningene de har, er rettet mot nynorsk som sidemål, som kan komme av sidemålsundervisningen. Elevene savner gode begrunnelser for hvorfor de skal lære nynorsk på skolen, og mener begrunnelser, varierte undervisningsopplegg, egen arbeidsinnsats og motiverte og motiverende lærere er de viktigste faktorene for at de skal lære seg å lese og skrive nynorsk. Å videreformidle de språklige og kognitive fordelene ved å lære seg sidemålet på skolen, samt bruke kystfinnmarksdialekten som støtte i nynorskundervisningen, kan påvirke ferdighetene og holdningene elevene har til nynorsk som sidemål. Elevene i intervjuet påpeker at å lære seg samisk har større verdi enn å lære seg nynorsk fordi vi bor i et område med nær tilknytning til det samiske.

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan fremstillingen av nynorsk som sidemål har endret seg i grunnbøkene til to læreverk til ungdomstrinnet skrevet til henholdsvis Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, L97 og Læreplanen Kunnskapsløftet 2020, LK20. Bøkene er skrevet for elever med bokmål som hovedmål Bøkene som ble valgt, er grunnbøkene til læreverket Språk og sjanger skrevet for L97. Grunnbøkene til dette læreverket utgjør 3 bøker, én bok ment for hvert av trinnene 8, 9 og 10 på ungdomsskolen. Valget av grunnbok til LK20 falt på Kontekst 8-10 Basis. Disse grunnbøkene er gitt ut av Gyldendal forlag. Bøkene ble undersøkt ved å definere nynorskkapitler i de ulike lærebøkene og gjennomføre en konvensjonell, kvalitativ innholdsanalyse av disse kapitlene. Disse ble valgt ut basert på kriterier som ble utarbeidet underveis i arbeidet, og innholdet i de definerte nynorskkapitlene ble kodet. Basert på dette dannet jeg fire forskningsspørsmål som jeg i analysekapittelet tar for meg et og et spørsmål og analyserer innholdet i lærebøkene på basert på dette. De fire forskningsspørsmålene er: 1. Har det skjedd endringer i omfanget sider viet til nynorsk i lærebøkene totalt? 2. Har det skjedd endringer i hva slags temaer som løftes frem i de tradisjonelle nynorskkapitlene? 3. Har nynorskkapitlenes oppgaver endret seg? 4. Har det skjedd endringer i forhold til hva slags tekster som løftes frem i nynorskkapitlene? I analysen fant jeg at fremstillingen av nynorsk som sidemål har endret seg, i bøkene skrevet for L97, fra å i stor grad fokusere på grammatikk og rettskrivning, og på den måten holde på en tradisjonell tilnærming til nynorsken, til å nå legge til grunn et synkront språkperspektiv i gjennomgangen av fagstoffet. Grammatikk og rettskrivning utgjør fremdeles en viktig del av tilnærmingen til nynorsk som sidemål, men i læreboken skrevet til LK20 utgjør det komparative perspektivet fra nynorsk til bokmål langt større del en i de gamle bøkene. Tilnærmingen til å lære nynorsk som sidemål går i Kontekst 8-10 Basis ut på å bruke bokmålet for å forstå nynorsken, og på denne måten lære seg nynorsken gjennom en sammenlignende tilnærming.

I denne masteroppgaven ønsker jeg å se på hvordan nynorsk som sidemål gis plass i undervisningen på barnetrinnet, samt hvordan dette kan ha endret seg fra L97, og frem til LK20. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i Norman Fairclough (Fairclough, 1992, 2003, 2010) sin tilnærming til diskursanalyse. Analysen er delt opp i to deler. I første del analyserer jeg hvordan fire utvalgte diskurser aktiveres i de tre tekstene, og hvordan disse fremmes i hver enkelt læreplan når det gjelder nynorsk som sidemål. De fire diskursene er: samfunnsdiskursen, elevdiskursen, styringsdiskursen og lese- og skrivediskursen. I analysens andre del, tar jeg for meg en nærlesing av de tre læreplanene. Det gjøres en tekstanalyse av tekstpartier som eksplisitt omhandler ordene nynorsk og sidemål, samt utvalgte tekstpartier hvor det er snakk om skriftspråket på en slik måte at det er underforstått at det er snakk om begge målformer. Som en kortfattet besvarelse på problemstillingen, vil det være rimelig å anta at sidemålet gis større plass i undervisningen på barnetrinnet etter L97, med LK06 og LK20. Dette ses i lys av endringer i antall kompetansemål omhandlende nynorsk og sidemål i de enkelte læreplanene. Det har gått fra kun to hovedmomenter – omhandlende lesing av tekster på nynorsk – med L97, til flere kompetansemål omhandlende både lesing og skriving med LK06. Videre har sidemålets plass i undervisningen fått større plass med LK20, ved å eksplisitt formulere kompetansemål om lesing og skriving tidlig på barnetrinnet. Eksempelvis ved å implementere kompetansemål om skriving av tekster på sidemålet allerede på 4. trinn. Likevel kan konteksten rundt den enkelte læreplanen prege synet på hva som anses som nyttige ferdigheter og kunnskaper i en gitt periode. Et rådende syn på hva som er samfunnsnyttig, men også læreplanens rammer, kan påvirke hvordan læreplanens intensjon i praksis realiseres. Det har skjedd en endring i fokusområder fra felles referanserammer med L97, til grunnleggende ferdigheter med LK06 og til dybdelæring, kjerneelementer og tverrfaglige temaer med LK20. De ulike synene på hva som kan bidra til å god læring av samfunnsnyttige ferdigheter og kompetanser, kan igjen påvirke hvordan nynorsk som sidemål tillegges plass i undervisningen. The aim of this thesis is to analyse how New Norwegian as a secondary language is given scope in the teaching curriculum at the primary level, and how this may have changed throughout the three curricula – L97, LK06 and LK20. I have chosen to base my analysis on Norman Fairclough's (Fairclough, 1992, 2003, 2010) approach to discourse analysis. My analysis is divided in two parts. In the first part I analyse how four discourses are activated in the three texts, and what potential functions these discourses appear to have regarding New Norwegian as a second language. The four discourses are: samfunnsdiskurs (the social discourse), elevdiskurs (the student discourse), styringsdiskurs (the management discourse) and lese- og skrivediskursen (the reading and writing discourse). The second part of the analysis, I look further into how the words nynorsk (New Norwegian) and sidemål (secondary language) appears in the three curriculums, and other chosen parts of texts where the written language is phrased in such a way that could imply both of these words. It’s reasonable to assume that New Norwegian as a secondary language is given greater scope in the teaching curriculum at the primary level after L97, to LK20. Presumably because it’s been an increase in competence aims regarding New Norwegian and the secondary language at the primary level. With LK06 several aims has been implemented regarding both reading and writing. Furthermore, with LK20 these aims has been given greater inclusion in the curriculum by explicitly formulating competence aims for reading and writing at a younger age. Still, the context surrounding the individual curriculum can influence the view of what is considered favorable skills and knowledge in a given period. A prevailing view of what is considered beneficial for society, and the framework of the curricula, can in turn influence how the formal curriculum's intention is perceived. There are different views, depending on the curricula, on what contributes to good learning of what is considered useful skills and competencies. Example how the focus has shifted from giving all pupils shared frame of references (L97), to the basic skills (LK06), and focus on in-depth learning, core elements and interdisciplinary topics (LK20). These changes can influence how New Norwegian as a secondary language is in fact given further scope in the teaching curriculum at the primary level.

Denne undersøkinga tek føre seg bokmåls- og talemålsavvik i tekstar skrivne av elevar med nynorsk som hovudmål. Datagrunnlaget er 44 tekstar skrivne av 44 elevar med nynorsk som hovudmål, fordelte på fem skular i Sogn. Det er ei kvantitativ undersøking der avvika i elevtekstane er registrerte i ulike avvikskategoriar og delte inn i om dei er bokmålssamanfall, talemålssamanfall, ikkje bokmåls- eller talemålssamanfall eller uplasserte. I tillegg til å skriva ein tekst kvar, svara elevane på sju spørsmål med faste svaralternativ om eigne lese- og dialektvanar. Resultata i undersøkinga viser at 47 prosent av avvika i elevtekstane fell saman med bokmålsnorma medan 17,6 prosent fell saman med talemålet til elevane. Jentene i undersøkinga har 53,6 prosent fleire bokmålsavvik enn gutane, medan gutane har noko meir talemålsavvik enn jentene.

This article provides an analysis of the oral and written language practices of a Norwegian fifteen-year-old in light of theories related to code-switching, language shift and translanguaging. Most of the data consist of school texts written in Bokmål and Nynorsk collected in collaboration with the research project Developing national standards for the assessment of writing – a tool for teaching and learning(2012–2016) during which the informant attended Grade 6 to Grade 10. In addition, a sociolinguistic research interview has been conducted, and private text messages have been collected. The informant, a former bidialectal speaker, alternates between written dialect and standardized Norwegian when texting with her friends, and has changed her first-choice written Norwegian variety from Nynorsk to Bokmål during the project period. The article discusses whether the variety of language practices is an indication of a language shift, or whether it is a result of translanguaging. In the conclusion, the author argues that knowledge of, and switching between, different written language codes should be viewed as a possible resource, and not as a loss or lack of language identity., Artikkelen analyserer munnlege og skriftlege språkpraksisar hos ein norsk femtenåring i lys av aktuelle teoriar knytt til kodeveksling, språk­skifte og transspråking. Primærmaterialet er skuletekstar på nynorsk og bokmål, samla inn i samarbeid med Normprosjektet (2012–2016) i perioden informanten var elev frå sjette til tiande trinn. I tillegg er det gjennomført eit sosiolingvistisk forskingsintervju og henta inn private tekstmeldingar. Informanten vekslar mellom dialektnær og standardnær skriving i tekstmeldingane. Ho har tidlegare vore bidialektal, men held seg no til ein dialekt. Ho hadde nynorsk som opplæringsmål på barnetrinnet, men skifta til bokmål ved inngangen til ungdomsskulen. Artikkelen drøftar om dei ulike språkpraksisane kan sjåast som symptom på språkskifte, eller som teikn på transspråkleg skrive­kompetanse. Ikonklusjonen blir det argumentert for at kjennskap til og veksling mellom ulike skriftspråklege varietetar bør sjåast i eit ressurs­perspektiv, og ikkje som tap av, eller mangel på, språkleg identitet.

Denne studien fokuserer på rolla skulen og læraren spelar for dei skriftspråksvala som elevar på 10. trinn gjer. Føremålet er å drøfta på kva måte skulen fungerer som ein språkleg stillasbyggjar for nynorskelevar, og granskinga er tufta på data frå spørjegranskingar og fokusgruppeintervju med elevar frå kommunane Ål, Os og Tysvær. Elevane rapporterer jamt over at skulen er ein viktig nynorskarena, men fleire peikar samstundes på at opplæringa ikkje gjev den naudsynte støtta for at dei skal verta kompetente og trygge språkbrukarar. Det elevane rapporterer om eigen opplæringskvardag, vert drøfta i lys av både teoriar om språktileigning og språkplanlegging, samt teoriar om kvalitetsarbeid i skulen. Funna peikar i retning av ei usystematisk tilnærming til arbeidet med skriftspråksopplæring, og indikerer også ein utyde

Formålet med denne masteroppgåva er å undersøkje normkompetansen til vg3-elevar med nynorsk som hovudmål, og å granske i kva grad rettskrivinga til elevane er påverka av innslag frå høvesvis dialekt og bokmål. Som grunnlag for drøftinga blir det lagt fram resultat frå ein korpuslingvistisk studie av 183 tekstar med totalt 165 165 ord. Tekstane er skrivne av 100 vg3-elevar fordelte på tre skular og seks klassar i regionane Nordfjord og Sunnfjord frå skuleåret 2018/19. Normavvika er registrerte i åtte hovudkategoriar med totalt 33 feiltypekategoriar. Totalt viser granskinga at elevar med nynorsk som hovudmål hadde eit gjennomsnitt på 1,7 avvik per 100 ord. Elevane gjorde i snitt 16 feil på ei langsvarsoppgåve som i snitt var på 903 ord. Granskinga syner at jentene og gutane i snitt har om lag like mykje avvik. Dei mest frekvente avvika er knytte til verbbøying, konsonantisme, vokalisme og substantivbøying. Av totalen ser det ut til at 33 % av avvika gjeld bokmålspåverknad, medan 30 % gjeld dialektavvik. I tillegg er det slik at 12 % av avvika har samanfall både med bokmål og med talemålet til elevane, noko som gjer det vanskeleg å avgjere kva for ein av delane dei botnar i. Oppgåva har også granska om chattespråk/snakkeskriving (SMS/Messenger) har påverka skrivinga i formelle tekstar. Vidare har elevane svara på ei spørjegransking om normkompetanse og kva skrivefeil dei trur dei har mest av. Denne undersøkinga har blitt samanlikna med normkompetansen som er avdekt i elevtekstane. Eit kvalitativt intervju gjort med 15 av elevane i undersøkinga har peika på forslag til korleis ein kan betre rettskrivingskompetansen. Abstract The purpose of the present thesis for a master's degree is to study the written language proficiency level among final-year secondary school students with Nynorsk as their primary language form. The aim is to examine to what extent Norwegian Bokmål or a student's spoken language affects the student's mastery of the official written language norm Nynorsk. The discussion is based upon a linguistic analysis of a corpus comprising 183 texts with a total of 165 165 words. The texts were authored by 100 final-year secondary school students from three separate schools and six different classes in the regions of Nordfjord and Sunnfjord during the school year of 2018-19. The words deviating from the official Nynorsk language word norm were registered and categorized into eight main categories and altogether 33 subcategories. The study shows that the students who use Nynorsk as their first language had an average of 1.7 word errors per 100 words with an average of 16 misspelled words in an essay of 903 words. The thesis indicates that boys and girls on average make the same number of spelling mistakes. The most frequent mistakes are related to verb conjugation, consonants, vocalism and noun declension. It seems that altogether 33 % of the word errors are derived from Bokmål while 30 % of the errors can be explained by the student's dialect. 12 % of the errors could derive from either Bokmål or the student's dialect, making it difficult to determine the exact error category. The study has also investigated whether the use of dialect in message exchange (SMS/Messenger) with friends has affected the writing of formal texts. Furthermore, the students were asked to evaluate their own language standard proficiency level. The students' self-evaluations were then compared with the language standard proficiency as revealed in the texts authored by the students. A qualitative interview with 15 of the participating students maps their suggestions for how to raise the level of their spelling skills.

All articles available under Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). As part of an ongoing project (Educational Role of Language), this paper continues the quest (Haugan 2019b) for finding approaches to second language acquisition that might help understand the challenges for Norwegian pupils/students when trying to learn the alternative written language Nynorsk, in order to develop better teaching didactics. Norway has two official written language varieties: Bokmål (Dano-Norwegian) and Nynorsk (New Norwegian). Normally, all Norwegian students must learn both varieties of the written Norwegian language in school, and at the end of secondary school, they obtain two separate grades in written Norwegian. However, one of the varieties is considered and taught as the main written language, whereas the other variety is the second or alternative written language. Approximately 85 percent of the pupils in school have the DanoNorwegian variety as their main written language and many of these pupils develop antipathies against the other variety with the result that they do not master it very well at the end of secondary school. In fact, many pupils achieve better results in English than in the alternative variety of their own so-called mother tongue. In this paper, I will investigate the approach of Dörnyei (2009), i.e. a motivation-oriented theory of second language learning, and adapt it to learning Norwegian Nynorsk as an alternative written language. According to motivation-oriented L2 approaches, the notion of a L2 self or identity is an important part in trying to acquire/learn a second language. I will claim that this part of language learning is crucial in the understanding of the challenges connected with learning Norwegian Nynorsk as an alternative language. Most language learners would be more motivated to acquire a second language than trying to have a second identity connected to a variety of the same language. Since the content of this paper is a continuation and extension of the previous work in the same research project and network and I consider the general background crucial for the argumentation, certain parts of the presentation are borrowed or adapted from Haugan (2019b).

Denne studien har til hensikt å undersøke undervisningspraksis i, og norsklæreres holdninger til, nynorsk som sidemål. Tidligere forskning har vist at nynorsk som sidemål kan ha et holdningsproblem både blant elever og lærere. Formålet med denne studien er å undersøke om dette fortsatt stemmer, og gi et empirisk grunnlag for å si hva som karakteriserer undervisningspraksis i nynorsk og lærerholdinger i Osloskolen etter nesten 15 år med læreplanen kunnskapsløftet. Ikke minst med tanke på at vi er i innspurten av innføringen av nye læreplaner høsten 2020: fagfornyelsen. Utvalget består av norsklærere ansatt på offentlige og private videregående skoler i Oslo. Studien er av både kvantitativ og kvalitativ karakter og datagrunnlaget består av data fra et spørreskjema som har vært delt mellom å undersøke undervisningspraksis og måle holdninger til nynorsk som sidemål. Dette er gjort i tillegg til å gjennomføre dybdeintervjuer parallelt med innsamlingen og av spørreskjemadataene. Denne oppgaven viser at norsklærere i Oslo har mer positive holdninger til nynorsk nå enn det som er funnet i tidligere studier, men at det fortsatt finnes negative holdninger til enkelte aspekter av nynorsk som sidemål. Disse utfordringene er spesielt knyttet til vurdering og nytteverdien av obligatorisk skriftlig sidemålsopplæring. Det er usikkerhet rundt akkurat hva som skal vektes i vurdering av elevtekster, både blant elever og lærere. Det er også en viss ambivalens blant lærerne i utvalget, da det er stor forståelse for argumenter på begge sider av sidemålsdebatten. Dette selv om lærerne stort sett er positive til nynorsk som sidemål. Dette viser at til tross for et personlig faglig engasjement hos lærerne, deler ikke alle oppfatning av at skriftlig kompetanse i sidemål har nok nytteverdi til å prioriteres i undervisningen. Videre viser studien at hovedtyngden av tekstene som blir brukt i nynorskundervisningen er av nyere art, og at det er relativt lav bruk av eldre og kanoniserte tekster, samt at lesing og skriving står helt sentralt i nynorskdidaktikken. Grammatikkundervisning har også en viktig posisjon, men det oppfattes som lite motiverende for elevene. Det er også en viss sammen-heng mellom mindre positive holdninger til nynorsk som sidemål, og lite variasjon i arbeidsmåter.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap denne masteroppgåva har eg søkt svar på problemstillinga «Korleis oppfattar norsklærarar nynorsk som sidemål i eit språkdidaktisk perspektiv?». Til problemstillinga høyrer tre forskingsspørsmål som lyder: • Kva verkar inn på lærarkognisjonen som gjeld nynorsk som sidemål hos tre norsklærarar? • Kva vektlegg tre norsklærarar i sidemålsopplæringa der nynorsk er sidemål? • Kva vektlegg tre norsklærarar når dei vurderer elevtekstar på sidemål? For å svare på desse spørsmåla har eg gjennomført ein tematisk analyse av kvalitative forskingsintervju med tre norsklærarar som jobbar i område der nynorsk er sidemål. I tillegg har eg analysert tilbakemeldingar dei same tre lærarane har gitt på sidemålstekstane til sine eigne elevar. Hovudfunna frå analysane er at rammefaktorane negative elevhaldningar og tidsnaud som følgje av emnetrengsel i norskfaget er mest framståande i lærarkognisjonen til informantane. Møtet med nynorsk i lærarutdanninga og erfaringar med nynorsk frå eigen skulegang er også sentrale faktorar, men har meir individuell innverknad på lærarkognisjonen om nynorsk som sidemål. I sidemålsopplæringa vektlegg informantane haldningsrelatert undervisning og formell språkopplæring i sidemål. Haldningsarbeidet blir stort sett gjort med morosame aktivitetar, medan språkopplæringa skjer gjennom tradisjonell grammatikkundervisning, lesing, skriving og etterarbeid med tilbakemeldingar. I tekstvurderinga fortel informantane at dei vektlegg innhald meir enn språk, noko som ikkje kjem klart fram i tilbakemeldingane deira, der språklege feil er sterkt framheva, om enn på ulike måtar. Til saman kan alt dette seie at norsklærarane i denne undersøkinga har eit delt språkdidaktisk perspektiv på nynorsk som sidemål. På den eine sida ser dei sidemålsopplæringa som ei utviding av førstespråket, men på den andre sida ser ut til å behandle nynorsk som framandspråk i undervisninga, til dømes ved å vektleggje tradisjonell grammatikkundervisning.

Mastergradsoppgave, Høgskolen i Innlandet, 2019. Norsk: Bakgrunnen for denne oppgåva er at elevane i Sogn og Fjordane har betre eksamenskarakterar i sidemålet, bokmål, enn i hovudmålet, nynorsk, tre år på rad (Udir, 2018). Målet med denne studien er derfor at analysen av empirien og det teoretiske tilfanget kan tilby nokre nye didaktiske tilnærmingar i nynorskundervisinga. For å gjera dette gjennomførte eg fire kvalitative intervju med ungdomsskulelærarar, der eg kartla elevanes utfordringar med nynorsk i skrivne tekstar og korleis dei arbeider med nynorsk på skulen. Hovudsakeleg er utfordringane følgjer av at bokmål og dialekt påverkar nynorsken. Vidare vart læraranes arbeidsmetodar kartlagde, som eg forklarar med bakgrunn i språklæringsteoriar og didaktikk. Dette tydeleggjer også kva lærarane kanskje ikkje har fokus på i kvardagen, og eg ser derfor på korleis dette kan bidra med ei forklaring på elevanes resultat. Med bakgrunn i kva metodar som hjelper elevane i nynorskutviklinga, ser eg på samanhengen mellom elevanes gode haldningar, og elevanes sterkaste identitetsmarkør innanfor språk, og korleis desse kan bidra i læringsprosessen. Det vert også tydeleg at nynorsk ikkje er veldig synleg for elevane utanfor skulen, då samfunnet elles er bokmålsdominert. Derfor diskuterer eg elevanes vilje til å investera i nynorsk med bakgrunn i kva dei ulike målformene representerer i elevanes liv her og no, og kva dei representerer for framtida. English: According to Udir (2018), pupils in Sogn og Fjordane (Norway) achieve better grades in their second written language, Dano-Norwegian, than they do in their main written language, New Norwegian. The aim of this study is therefore to offer some new didactic approaches in New Norwegian learning. Firstly, I conducted four qualitative interviews with teachers at a junior high school, where I mapped the pupils’ challenges with written New Norwegian in written texts, and how they work with New Norwegian in school. The main issues are the challenges that result from the fact that Dano-Norwegian and dialect, affect New Norwegian. Furthermore, the teachers’ working methods were mapped, and I explain how these are grounded in theories of language learning and didactics. This also enlightens what the teachers perhaps do not focus on during class, and therefore I also look into how this can contribute to an explanation on the pupils’ results. Based on methods that help the students in New Norwegian learning, I look at the connection between the pupils’ good attitudes and the pupils’ strongest identity marker within languages, and how these can contribute to the learning process. Dano-Norwegian is clearly more visible for pupils outside school than New Norwegian is, and that is because the society is dominated by the Dano-Norwegian variety. Because of this, I discuss the pupils’ will to invest in New Norwegian in regards to what the different language variants represent in the pupils’ lives here and now, and what they can represent for the future.

Nynorsk is one of two codified orthographies of the Norwegian language (along with Bokmål) used by around 15% of the Norwegian population. Originating out of a linguistic project by Ivar Aasen following Norway’s separation from Denmark and ratification of a Norwegian Constitution in 1814, the history of Nynorsk in civil society has been marked by its association with "language activist" organisations which have to-date been examined from historiographical perspectives (Bucken-Knapp 2003, Puzey 2011). This study, in contrast, observes this movement synchronically by describing the activities of young Nynorsk activists in the Norwegian Language Youth (NMU, Norsk Målungdom) using ethnographic methods between 2015-16 and again in January 2018. By observing firsthand, and reviewing events and discourses in their socio-political context – examining the behaviour of activists in NMU in reference to their interactions with the media and the public – this project creates an analytical "thick description" (McCarty 2015) of present-day Nynorsk language activism. This project critically reviews current-day definitions of language activism, arguing that more nuanced and less essentialised definitions would benefit how linguists account for how such activities vary across different locales, communities and social contexts. In response to calls to diverge away from nation-state, policy-specific top-down perspectives in language policy and management (Linn 2010), the project evaluates linguistic behaviour bottom-up, following the research aims of a "socially constituted" linguistics (Bell 2016); language users are studied in order to account for how linguistic discourse and the development of language attitudes/ideologies act as vital actors in sociolinguistic variation and change.

Denne granskinga har som hovudmål å få djupare innsikt i kva for oppfatningar unge nynorskbrukarar har av nynorsknormalen, med omsyn til følgjande spørsmål: 1. Samsvarar elevane sin oppfatta normal med den faktiske normalen? 2. Samsvarar elevane sin oppfatta kjennskap med den faktiske kjennskapen dei viser? Hensikta med denne problemstillinga var å belyse spørsmåla, heller enn å svare på dei. Dette freista eg å gjere ved å gjennomføre ei spørjegransking blant 10. trinn ved ein mellomstor nynorskskule på Sunnmøre, og seinare intervjue eit utval av elevane. Eg ville først og fremst forsøke å få innsyn i korleis nynorsknormalen ser ut i elevane sine auge, og korleis dei oppfattar sin eigen kjennskap til han. Vidare ville eg finne ut noko om elevane sin faktiske kjennskap og normtryggleik gjennom å sjå på formval og oppfatningar av kva variantar som er tillatne og ikkje ifølgje nynorsknormalen. Resultata viser at elevane, sett under eitt, følgjer ein oppfatta normal som på enkelte punkt avvik frå den faktiske nynorsknormalen, noko som også kjem til syne i normkjennskapen dei viser. Lingvistikk mastergradsoppgåve MAHF-LING LING350

Samandrag Norske litteraturkritikarar har hevda at Olav H. Hauge (1908–1994) tidlegare enn nokon annan omsetjar skal ha interessert seg for den nye modernistiske kanon. Denne artikkelen argumenterer for at dette biletet baserer seg på myten om Hauge som isolert, men verdsorientert diktarbonde i Ulvik, Hardanger. Artikkelen viser at Hauges praksis var solid forankra i ein serskild nynorsk attdiktingstradisjon. Dette er tydeleg langs tre liner: ei teoretisk, ei språkleg og ei litteratursosiologisk. Av notat i Hauges dagbøker kjem det fram at dei teoretiske og språklege refleksjonane hans om attdiktingskunst er nært knytte til forgjengarar i målrørsla, serleg Henrik Rytter (1877–1950). Den litteratursosiologiske tilknytinga blir tydeleg gjennom arbeidet med antologien Framande dikt frå fire tusen år (1968), som førde Hauge i kontakt med samtidige, meir etablerte attdiktarar og som stimulerte han til vidare attdiktingsarbeid. Artikkelen fokuserer på Hauges attdiktingar frå tysk.