Search

Semi-naturlig eng er en sjelden naturtype i Norge med et høyt biologisk mangfold. Naturtypen er i sterk tilbakegang og truet men det mangler arealrepresentative tall for denne tilbakegangen og tilstanden som gjenværende arealer innehar. Det er derfor utviklet en metode for arealrepresentativ overvåking av semi- naturlig eng i Norge. Rapporten beskriver et forslag til metode for en helhetlig overvåking av forekomst og tilstand til semi-naturlig eng i Norge og biologisk mangfold knyttet til naturtypen.

Blom, H. H., Gaarder, G., Ihlen, P. G., Jordal, J. B. & Evju, M. 2015. Fattig boreonemoral regnskog – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III. - NINA Rapport 1169. 97 s. Formålet med denne rapporten er å presentere arbeidet med delprosjekt Fattig boreonemoral regnskog i ARKO-prosjektet (Arealer for Rødlistearter – Kartlegging og Overvåking) fra 2012 til 2015. Rapporten omfatter karakterisering av habitatet, beskrivelse av utbredelse, artsmangfold, artsfakta for diagnostiske arter, geografisk variasjon, samt et forslag til overvåkingsprogram. Fattig boreonemoral regnskog defineres som et livsmiljø for oseaniske berg- og treboende arter, særlig moser og lav, knyttet til skog med høy, relativt stabil luftfuktighet i vintermilde områder. Hotspotet er klimatisk betinget, og definisjonsområdet er begrenset av 0 grader januar-middeltemperaturen i normalperioden i områder under 250 moh. fra Lindesnes til grensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Lokaliteter for kartlegging i ARKO-prosjektet ble valgt ut i kommuner der en har mangelfull kunnskap om forekomst av hotspotet og dets habitatspesifikke arter, ved hjelp av topografiske indikatorer på høy stabil luftfuktighet. Feltarbeidet ble koordinert med samtidige naturtypekartlegginger av regnskog på oppdrag av Miljødirektoratet/Fylkesmannen i Hordaland. I alt 59 lokaliteter ble feltundersøkt i ARKO-prosjektet, hvorav 56 kunne typifiseres som fattig boreonemoral regnskog basert på forekomst av habitatspesifikke arter. Gjennomsnittsstørrelsen på lokalitetene var 26,4 dekar, og de aller fleste områdene var mindre enn 50 dekar. Antallet habitatspesifikke arter varierte sterkt mellom lokalitetene med et gjennomsnitt på 2,14 rødlistearter og 2,64 andre kjennetegnende arter og tyngdepunktarter. Større lokaliteter var artsrikere enn små, og lokaliteter med forekomst av hassel var signifikant artsrikere enn lokaliteter uten dette treslaget. Vi tolker dette som en kombinert effekt av forekomst av treslaget som substrat og som en indikator på rikere skogsmark. En oversikt over rødlistearter og andre arter som er knyttet til hotspotet, ble satt opp etter gjennomgang av rødliste 2010, norsk og britisk litteratur og egen felterfaring. Disse artene ble systematisk kartlagt under feltarbeidet i prosjektet. En revidert liste over diagnostiske arter (kap. 4.6 Artsfakta) for hotspotet presenteres i rapporten. Mange av de habitatspesifikke artene for fattig boreonemoral regnskog er norske ansvarsarter. I alt 23 rødlistede mose- og lavarter, hvorav 14 er habitatspesifikke for hotspot-habitatet, ble registrert. I tillegg ble 21 andre kjennetegnende arter og tyngdepunktarter påvist. Seks lavarter og to mosearter ble funnet for første gang i Norge, hvorav sju også var nye for Norden. De fleste av disse antas å være habitatspesifikke for fattig boreonemoral regnskog. De viktigste livsmediene i fattig boreonemoral regnskog er berg og treslagene rogn, hassel og bjørk. Furu har mange forekomster av et fåtall kjennetegnende arter og tyngdepunktarter. De fleste habitatspesifikke artene er registrert på rogn og hassel, som er særlig viktige sett i forhold til det oftest beskjedne habitatarealet de utgjør på lokalitetene. Fordelingen av de ulike artene på treslag viser en gradient i sekvensen hassel-rogn-bjørk-furu, som gjenspeiler en gradient fra glatt næringsrik bark til ru næringsfattig bark. Mange av artene med mange funn på bjørk eller furu er også hyppig registrert på næringsfattige silikatberg. Kjerneområdene for fattig boreonemoral regnskog ligger på Sørvestlandet. Data fra Artskart viser at Hordaland fylke har desidert flest funn av kjennetegnende arter og tyngdepunktarter, og 96,2 % av disse er registrert i fylket. De treboende artene, som domineres av lav, har størst artsrikhet i kommuner i vintermilde områder nær kysten, mens for de steinboende artene, dominert av moser, er tyngdepunktet for artsrikhet forskjøvet mot nedbørsrikere kommuner øst og nord i definisjonsområdet. Den største trusselen mot artene i livsmiljøet fattig boreonemoral regnskog er algevekst på trær, i alle fall på kort sikt. Vår felterfaring tilsier en klart negativ sammenheng mellom forekomst av algevekst på trær og forekomst av habitatspesifikke arter. Arealutbygginger som større veganlegg og boligfelt, er andre viktige trusselfaktorer. Hogster av plantefelt i nærheten av arealer med hotspotet vil kunne endre lokalklimaet negativt for de habitatspesifikke artene. Det overordnede formålet med overvåking av hotspot fattig boreonemoral regnskog er å få oversikt over status og tidsutvikling av det realiserte habitatarealet og den økologiske tilstanden til forekomstene av fattig boreonemoral regnskog. I tillegg er det et sentralt formål å få oversikt over status og tidsutvikling for rødlistearter og andre arter knyttet til hotspot-habitatet. Vi har brukt data innsamlet i arbeidet med dokumentasjon av hotspot-habitatet og artene der som grunnlag for å vurdere utvalgsmetode, relevante overvåkingsindikatorer og registrering av disse indikatorene. Avgrensing av definisjonsområde, utvalgsmetoder for overvåkingslokaliteter, valg av indikatorvariabler og metoder for registrering av disse drøftes i kapittel 6 og opp-summeres i kapittel 7. Poor boreonemoral rainforests are defined as a habitat for oceanic rock- and tree-living lichens and bryophytes restricted to strongly humid forests in winter-mild areas. The hotspot distribution area in Norway is climatically limited to areas with mean January temperatures above 0°C situated below 250 m a.s.l. from Lindesnes in Vest-Agder county in the south to the border be-tween Møre and Romsdal and Sør-Trøndelag counties in the north. This report documents the work on poor boreonemoral rainforests carried out in the ARKO-project in the period 2012 to 2015. Localities for investigation were selected in municipalities where we have restricted knowledge of the habitat and the habitat specific species, by means of topographic indicators of high air humidity. The field work was coordinated with nature type mapping projects focusing on rain-forest habitats on assignment by the Norwegian Environment Agency. A total of 59 localities were investigated in the field of which 56 were classified as poor boreonemoral rainforests based on occurrence of habitat specialists. Most localities were smaller than 50 daa (mean 26.4 daa). The number of habitat specialists varied greatly between localities with mean number of 2.14 red-listed species and 2.64 of other habitat specific species. Larger localities were significantly richer in species than small ones and localities including hazel were significantly richer than localities without this tree species, probably both because hazel is an indicator of fertile soils and because it is a favorable habitat for many habitat specialists. A list of red-listed species and other lichens and bryophytes specific to poor boreonemoral rain-forests was prepared from analysis of the Norwegian Red list 2010, Norwegian and British literature and field experience of the ARKO co-workers. These species were systematically sur-veyed during field work. A revised list of diagnostic species of the hotspot is presented in Chapter 4.6. Many of the habitat specialists have been estimated to have more than 25% of their European population in Norway, thus emphasizing the international importance of these forests in Norway. A total of 23 red-listed bryophytes and lichens, including 14 habitat specialists, were registered during field work. In addition 21 other habitat specialists were found. Six lichens and two mosses were registered for the first time in Norway, all except one were also new to the Nordic countries. Most of these novelties are probably habitat specialists to poor boreonemoral rainforests in Norway. The most important substrates for species of poor boreonemoral rainforests are rock walls and the tree species downy birch, hazel and rowan. Pine has few but quite frequent habitat specialists. Rowan and hazel are especially important in relation to the often small habitat area they comprise in the forest stands. The distribution of habitat specialists on different tree species shows a gradient in the sequence hazel-rowan-birch-pine which is interpreted as a gradient from smooth rather nutrient-rich bark (hazel) via smooth intermediate bark (rowan, birch) to rough nutrient-poor bark (pine). Notably several of the species common on birch and pine also occur frequently on rock. The areas richest in habitat specialists are found in coastal and westernmost fjord areas in SW Norway. Data from Artskart, The Species Map Service at the Norwegian Biodiversity Information Centre, show that Hordaland is the richest county where 96.2% of the habitat specialists have been registered. The epiphytic species, dominated by lichen species, tend to have their center of species richness in winter-mild areas near the coast, whereas the epilithic species, dominated by bryophytes, tend to have species richness peaking in fjord areas with higher precipitation. Development of housing and infrastructure are the most likely factors to reduce habitat area in the future. Algae growth on trees inhibiting establishment and growth of lichens are the most serious threat to the habitat specialists of the hotspot and changes in microclimate conditions by felling of nearby planted stands of conifers may influence their populations negatively. The overall objective of the monitoring of the hotspot-habitat is to get an overview of the status and development of the number and the area of realized hotspot-habitat and the ecological condition of the occurrences of poor boreonemoral rainforest. Additionally, a central objective is to get an overview of the status and development of red-listed species and other habitat specific species. We have used data collected throughout the study period as a basis for assessing the sampling method, relevant monitoring indicators and recording of these indicators. Delineation of the definition area, methods for sampling of monitoring sites, selection of indicator vari-ables and methods for recording these are discussed in Chapter 6 and summarized in Chapter 7. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Strandenger er åpne gress- og urtedominerte vegetasjonstyper i fjæresonen. En gjennomgang av Rødlista for arter 2010 viste til sammen 120 rødlistearter som er registrert i strandenger, og det ble konkludert med at kortvokste strandenger er et viktig hotspot-habitat for flere organisme-grupper, særlig karplanter, biller og sommerfugler. Denne rapporten dokumenterer arbeidet med hotspot-habitatet strandenger i ARKO-prosjektet i perioden 2011 til 2015. De fleste rødlisteartene knyttet til strandengene har begrenset geografisk utbredelse og fore-kommer i hovedsak i de sørlige og sørøstligste delene av Norge. Strandenger i den boreonemo-rale sonen er vurdert til sterkt truet (EN) i Rødlista for naturtyper. Gjengroing som følge av opphør av beite er en særlig aktuell trussel, i tillegg til generelt arealpress. Hotspot-habitatet strand-enger, slik det omtales i denne rapporten, er avgrenset til strandenger fra Østfold til Rogaland. Arbeidet har fokusert på å framskaffe økt kunnskap om gjenværende arealer, tilstand for disse og aktuelle trusler, å øke kunnskapen om artsinventaret i arealene, spesielt om grad av klumping av rødlistearter på enkeltlokaliteter, å teste ut metoder for kartlegging og overvåking av hotspot-habitatet, karplanter og invertebrater, samt å utvikle et overvåkingsopplegg for hotspot-habitatene og artene der. Tre tilnærminger for utvalg av områder for kartlegging og utprøving av overvåkingsmetodikk ble brukt. Vi har oppsøkt godt kjente, artsrike lokaliteter (subjektivt utvalg), et tilfeldig utvalg A-loka-liteter fra Naturbase (Naturbase-utvalg) og tilfeldig utvalgte 250 × 250 m-ruter langs kysten (til-feldig utvalg). Tilfeldig utvalg av lokaliteter gir oss grunnlag for å lage arealrepresentative esti-mater for hvor ofte strandenger forekommer, hvor stort areal de dekker og hvor ofte rødlistear-tene forekommer. Subjektivt utvalgte og Naturbase-lokaliteter gir et sammenligningsgrunnlag for å se hvor stor ansamling av rødlistearter vi finner på de antatt artsrikeste lokalitetene. I alt 117 lokaliteter ble kartlagt. Mellom 20−30 % av de tilfeldig kartlagte lokalitetene var registrert i Naturbase, men det samlete arealet av kortvokste strandenger er sannsynligvis betydelig mindre enn det som framkommer av Naturbase. Størrelsen på strandengene varierte regionalt, med relativt små lokaliteter lenger vest og på Sørlandskysten, og flere større lokaliteter i Østfold og Vestfold. Dette skyldes dels naturgitte forhold som landskap og topografi, men også at graden av utnyttelse av arealet er større på Sørlandskysten. Totalt 16 rødlistete karplanter ble registrert i de 117 polygonene. Rødlistete karplanter opptro sammen på strandenger både i Østfold, Vestfold, Telemark og i Agder, men graden av klumping av rødlistearter avtok mot vest, og rødlisteartsrike lokaliteter forekom mye sjeldnere i Agder og Rogaland enn i Østfold. Rødlisteartene forekom ofte i små strandengfragmenter. I alt 492 arter av biller ble registrert på totalt 15 lokaliteter. Antallet arter omfattet nesten 14 % av alle billearter påvist i Norge. Ni rødlistearter ble påvist, hvorav fire er klassifisert som sterkt truet (EN), fire arter er sårbare (VU) og én art er nær truet (NT). I tillegg var tre av artene nye for landet etter 2010. Resultatene viser at artssammensetningen av biller varierte mellom nærliggende lokaliteter, og ikke minst regionalt. For å bevare mangfoldet av arter på strandenger er det derfor nødvendig å bevare store, heterogene strandenglokaliteter, og sikre en geografisk fordeling av disse lokalitetene. Strandeng, hotspot-habitat, norsk rødliste, truete arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, insekter, biller, karplanter, Sør-Norge, Salt meadow, hotspot habitat, Norwegian redlist, threatened species, survey, monitoring, insects, beetles, vascular plants, South Norway Salt meadows are open grass- and herb-dominated vegetation types in the littoral zone. A review of the Red List of species in 2010 showed a total of 120 red-listed species registered in the meadows, and it was concluded that short-stature meadows are an important hotspot-habitat for several organism groups, especially vascular plants, beetles and butterflies. This report documents the work on the hotspot-habitat salt meadows in the ARKO-project in the period 2011 to 2015. Most red-listed species associated with salt meadows have limited geographic distribution and occur mainly in the southern and southeastern parts of Norway. Salt meadows in the boreonemorale zone are considered endangered (EN) in the Norwegian Red List of habitats. Regrowth due to cessation of grazing is a particularly relevant threat, in addition to the general area pressure. The hotspot-habitat salt meadows as treated in this report is limited to salt meadows from Østfold to Rogaland. The work has focused on acquiring greater knowledge about remaining areas, their current state and most important threats, to increase knowledge about the species occurring there, and especially how often red-listed species occur together, to test methods for surveying and monitoring of the hotspot-habitat, vascular plants and invertebrates, and to develop a monitoring program for the hotspot-habitat and its species. Three approaches for selection of areas for surveying and testing of monitoring methodology were applied. We visited well-known, species-rich localities (subjective sample), a random sample of A-localities from Naturbase (Naturbase sample) and randomly selected 250 × 250 mplots along the coast (random sample). A random sample of sites gives us a basis for making representative estimates of how often salt meadows occur, how large they are and how often red-listed species occur. Subjectively sampled and Naturbase-sites provide a basis of comparison to see how large accumulation of red-listed species we find on the most species-rich localities. In all, 117 sites were surveyed. Between 20−30% of the randomly sampled localities were registered in Naturbase, but the total area of short-statured salt meadows is likely to be significantly less than what is estimated in Naturbase. The size of the salt meadows varied regionally, with relatively small sites along the west and the south coast, and several large sites in Østfold and Vestfold. This is partly due to natural conditions, such as landscape and topography, but also that the degree of utilization of the coastal zone is a lot higher along the south coast. A total of 16 red-listed vascular plants were recorded in the 117 sites. Red-listed vascular plants occurred together in salt meadows both in Østfold, Vestfold, Telemark and Agder, but the degree of clumping of red-listed species decreased towards the west, and the red-list species rich localities occurred much less frequently in Agder and Rogaland than in Østfold. Red-listed species often occurred in small fragments of salt meadows. In all, 492 species of beetles were recorded on a total of 15 sites. The number of species comprised nearly 14% of all beetle species found in Norway. Nine red-listed species were identified, four of which are classified as endangered (EN), four species are vulnerable (VU) and one species is near threatened (NT). In addition, three species were new to Norway since 2010. The results show that the species composition of beetles varied both between neighboring localities and regionally. To preserve the diversity of species in salt meadows it is therefore necessary to preserve large, heterogeneous sites and ensure a geographical distribution of these sites. Human impact, such as house and infrastructure development and cultivation, has led to the loss of, or area reduction of, many salt meadows along the coast from Østfold to Rogaland. Cessation of grazing is an important threat to remaining areas. About 50% of previously grazed salt meadow area in our dataset was now ungrazed, and regrowth with tall-statured graminoids and in the long-term trees, will over time lead to a reduction of the area of short-statured salt meadows. Fertilizer and runoff from cropland impoverish biodiversity of the salt meadows. In addition, impact from cabins and outdoor activities is a major threat, especially against remaining small salt meadow fragments. The overall objective of the monitoring of the hotspot-habitat is to get an overview of the status and development of the number and the area of habitat occurrences, the ecological condition of the habitat, and the vascular plants related to the hotspot-habitat. In addition we recommend a separate module for monitoring of beetles on a selection of sites. We have used data collected throughout the study period as a basis for assessing the sampling method, relevant monitoring indicators and recording of these indicators. Selection of indicator variables and methods for recording these are described in Chapter 7. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Bratli, H., Evju, M. & Stabbetorp, O. E. 2015. Kalkberg – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III. – NINA Rapport 1171. 49 s. Hotspot-habitatet kalkberg er kalkrike bergvegger og bergknauser, som er naturlig åpne habitater uten jordsmonn med unntak av tynne jordlag i bergsprekker, på hyller og innunder overheng. Både loddrette bergvegger, knauser, skrånende og flate bergflater inngår. En gjennomgang av rødlisten fra 2010 viste at mange rødlistede lavarter og en del moser og sopp er knyttet til dette habitatet. Denne rapporten dokumenterer arbeidet med lav på kalkberg i ARKO-prosjektet i perioden 2012 til 2015. Analyser av herbarieinformasjon og artsobservasjoner hentet fra Artskart viste at det særlig er noen relativt godt avgrensede områder som har høyt mangfold av de rødlistede lavartene. Dette er på kambro-siluriske kalkrike bergarter i Oslofeltet, Grenlandsområdet, Indre Oslofjord, Ringerike, Mjøsregionen, samt Nord-Gudbrandsdalen med nærliggende områder med kontinentalt klima og kalkrike berg i dagen. Forekomst av kalkberg har imidlertid en mye videre utbredelse i Norge. De lavrike kalkbergene er særlig knyttet til kontinentale deler av landet i Sør-Norge, men forekomster finnes også i Nord-Norge. Analyser av Naturbase viste at kalkberg var mangelfullt fanget opp i dette datasettet. Naturtypen sørvendt berg og rasmark i Naturbase, som omfatter hotspot-habitatet, hadde en mye videre utbredelse og inneholdt mange forekomster som ikke var relevante for hotspot-habitatet kalkberg. Kalkberg opptrer ofte i finskala veksling med andre naturtyper, blant annet åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjord-området, og arbeidet med kalkberg i ARKO ble satt i gang som en utvidelse av arbeidet med dette habitatet. Kartlegging og utprøving av overvåkingsmetodikk ble derfor lagt til de samme polygonene som ble kartlagt i åpen grunnlendt kalkmark, og egenskapsdata derfra ble benyttet i analysene. I tillegg ble flere indikatorvariabler som anses for viktige for kalkberg registrert. Samlet for hele Norge omfatter hotspot-habitatet 59 rødlistede lavarter, hvorav 58 er truet (kategori sårbar, svært truet eller kritisk truet). Mange forekomster ligger utenfor definisjonsområdet til åpen grunnlendt kalkmark. Overvåking av kalkberg kan derfor ikke utføres som en del av dette hotspot-habitatet. I Indre Oslofjord ble en rekke nye forekomster av seks rødlistede kalkbergslav funnet i løpet av feltarbeidet. Nedbygging, gjengroing, slitasje og tråkkskader anses som de viktigste negative påvirkningsfaktorene. Viktige naturlige økologiske variabler er solinnstråling, helning, eksposisjon, bergartens kalkrikhet og struktur, og et relativt kontinentalt klima. Flest lokaliteter var relativt bratte, var vendt mot sørøst, sør eller sørvest og hadde høy solinnstråling. Det overordnede formålet med overvåking av hotspot-habitatet er å få oversikt over status og tidsutvikling for antallet og arealet av forekomster, den økologiske tilstanden til forekomstene og artene knyttet til hotspot-habitatet. Foreløpige forslag til et overvåkingsopplegg og skisse til videre arbeid med hotspot-habitatet kalkberg er beskrevet i kapittel 7. Bratli, H., Evju, M. & Stabbetorp, O. E. 2015. Calcareous rock – a hotspot-habitat. Final report from the third period of the ARKO project. – NINA Report 1171. 49 pp. A review of the Red List of species in 2010 showed that calcareous rocks are important hotspothabitats for red-listed species, especially lichens, but also some bryophytes and fungi. Calcareous rocks include rock outcrops, vertical rock walls, and shallow soil covered crevices and small ledges, that are dry and sun-exposed. This report documents the work on the hotspot-habitat calcareous rocks in the ARKO-project in the period 2012 to 2015. Analyses of herbarium records and observations from the Norwegian species information system Artskart showed that some distinctly delimited geographical areas contain a large part of the total diversity of red listed lichens confined to this habitat. The areas are situated at Cambrian to Silurian sedimentary, calcareous rocks in the Oslo rift, in Grenland, Inner Oslofjord, Ringerike, the lake Mjøsa region, the northern part of Gudbrandsdalen and including nearby areas with a continental climate. Calcareous rocks are found in many districts throughout Norway, but the hostpot-habitat is confined to areas with a continental climate in South-Norway, with scattered localities extending to the northern part of Norway. Calcareous rock habitats are often found as small scale patches together with other treeless nature types, such as dry calcareous grasslands and semi-natural grasslands. Surveying and testing of monitoring methodology was carried out in the same localities as for the hotspot-habitat dry calcareous grasslands. The same date set of indicator variables was used, and additional ecological variables targeted at red-listed lichens growing on calcareous rocks were included. A list of all red-listed species growing on calcareous rock habitats in Norway was prepared. The list includes 59 species of which 58 were threatened (VU, EN, CR), and only one species was near threatened (NT). The distribution patterns of these species are wider than the distribution of the dry calcareous grassland hotspot-habitat, implying that monitoring of the calcareous rock must include a wider geographical area than the Oslofjord area. In the Inner Oslofjord, several new localities were discovered for six red-listed lichens during the survey of 70 localities. Human impact, such as building and infrastructure construction and limestone quarries, has led to the loss and reduction of area, many localities with calcareous rocks. Tree and shrub encroachment following abandonment and cessation of grazing is an important threat to the lichen flora due to reduced insolation. On the other hand, overgrazing and trampling from livestock, especially goats, result in destroyed habitats and lichen communities. In addition, the lichens are susceptible to outdoor activities and abrasion from trampling. Important ecological variables were solar insolation, aspect and slope of the habitat. Most localities were fairly steep and facing southeast, south or southwest. The bedrock structure and resistance to weathering are also important factors, in addition to a continental climate. The overall objective of the monitoring of the hotspot-habitat is to get an overview of the status and development of the number and the area of habitat occurrences, the ecological condition of the habitat, and the red-listed lichen species related to the hotspot-habitat. Preliminary assessment of sampling methods, relevant monitoring indicators and recording of these indicators and suggestions for further development are proposed. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Det foreligger ingen oppdatert oversikt over utbredelse og bestandsutvikling for alpine dykkender, bergand (Aythya marila), havelle (Clangula hyemalis), sjøorre (Melanitta fusca) og svartand (Melanitta nigra) i Nord-Trøndelag. En gjennomgang av de registreringene som er tilgjengelige gjennom Artsobservasjoner.no (http://www.artsobservasjoner.no/fugler) samt data fra fagpersoner i det ornitologiske miljøet, i perioden fra 2000 til 2012 viser at svartand hekker spredt langs riksgrensa fra Meråker i sør til Røyrvik i nord. Svartand er langt mer tallrik enn de tre øvrige artene. Havelle er dokumentert med hekking på enkelte høyfjellslokaliteter i Meråker samt i Lierne og i Røyrvik. Hekkebestanden av bergand og sjøorre synes å være marginal. For begge disse artene er det grunnlag for å antyde en hekkebestand på mindre enn 10 par.

Ødegaard, F., Hanssen, O., Sverdrup-Thygeson, A. 2011. Dyremøkk – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II – NINA Rapport 715. 42 s. Denne rapporten omhandler prosjektet ”Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking” (ARKO), som er en del av Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Denne rapporten gjelder hotspot-habitatet dyremøkk og mangfoldet av insekter knyttet til husdyrmøkk. Dyremøkk utgjør karakteristiske elementer på beitemark, og er et svært viktig livsmiljø for mange insektarter. Det er særlig ugjødslete naturbeitemarker, samt sanddynemark og strandenger i kystnære strøk i lavlandet på Øst- og Sørlandet som utgjør de viktigste naturtypene for rødlistete møkkbiller. Nesten halvparten av alle norske møkkbiller er på rødlista pga at de er svært sårbare ovenfor miljøendringer. Mange arter har derfor gått sterkt tilbake de siste 100 år som følge av endringer i landbrukspraksis. Det er observert 69 koprofage arter (møkklevende; her definert som møkkbiller og stumpbiller) i Norge, hvor hele 13 av artene er betraktet som regionalt utryddet (RE) på rødlista, dvs. at 20 % av dette artsmangfoldet trolig har forsvunnet fra Norge. Av de 56 gjenlevende koprofage artene, er 21 rødlistete. Kartlegging av møkkbiller og stumpbiller har foregått i seks atskilte områder i Norge: Vest- Agder (Lista), Oppland (Gudbrandsdalen), Telemark (Hjartdal og Kragerø), Akershus (Oslo og Bærum). Disse områdene er blant de antatt artsrikeste områdene mht antall rødlistearter som vi kjenner i Norge. Kartleggingen har gitt mye ny kunnskap om dagens utbredelse og rødlistestatus for koprofage arter. Totalt 10 rødlistete koprofage arter ble påvist. Flere av rødlisteartene som fortsatt antas å ha bestander hos oss er ikke påvist i prosjektet, og for mange av disse eksisterer det heller ikke nyere funn. Dette kan indikere at situasjonen for møkkbiller og stumpbiller i Norge er verre enn hva rødlista tilsier for flere arter, og høyst sannsynlig har de største endringene allerede skjedd for lang tid tilbake. Arealenes relative betydning for de tilstedeværende rødlisteartene er svært ulik. Etter 1980 er det kun Lista-området, Oslofjorden og Gudbrandsdalen som har dokumenterte funn av flere rødlistearter, men det kan ikke utelukkes at flere dalstrøk på Østlandet kan være aktuelle. Det er særlig endringer i landskapsstrukturen og dyreholdet på større skala som er avgjørende for den geografiske fordelingen av rødlistearter. Opplegg for overvåking av møkkbillefaunaen på samfunnsnivå bør foregå innenfor utvalgte geografiske områder og naturtyper innenfor hotspot-regionen for artsgruppen. Overvåkingen bør samkjøres med det som vil foregå på naturbeitemark og sandområder med beite. Et utvalg av rødlistete møkkbiller som fortsatt har kjente bestander i Norge bør overvåkes på artsnivå. Dette gjelder Onthophagus nuchicornis, Onthophagus fracticornis, Aphodius ictericus, Aphodius paykulli og Aphodius sordidus. Gjennomføring av overvåking på artsnivå bør trolig gjøres i forbindelse med oppfølging av eventuelle handlingsplaner for slike arter.

Ødegaard, F., Sverdrup-Thygeson, A., Hansen, L.O., Hanssen, O. & Öberg, S. 2009. Kartlegging av invertebrater i fem hotspot-habitattyper. Nye norske arter og rødlistearter 2004-2008 - NINA Rapport 500. 102 s. I et kartleggingsprosjekt ledet av NINA, er det funnet i alt 72 arter som tidligere ikke er rapportert fra Norge. Artene er fordelt på fem ulike grupper av invertebrater. Prosjektet har fokusert på habitattyper som er ansett viktige for truete arter (hotspot-habitater): sandområder, hule, gamle eiker, gammelskog, naturbeitemark og grunnlendt baserik naturmark. Resultatene viser at hotspot-tilnærmingen er en kostnadseffektiv metode for kartlegging av rødlistede og uoppdagede norske arter. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.