Search

Larsen, B.M. & Magerøy, J.H. 2023. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2021. NINA Rapport 2273. Norsk institutt for naturforskning. I «Handlingsplanen for elvemusling Margaritifera margaritifera 2019-2028» inngår kartlegging og overvåking som ett av fem prioriterte satsingsområder. Overvåkingsprogrammet for elvemusling, som ble etablert i 2000, ble oppsummert og evaluert i 2017 (NINA Rapport 1350) og videreført med et nytt og revidert opplegg for perioden 2018-2023. Programmet omfatter nå 40 lokaliteter som skal undersøkes en gang hvert sjette år. Dette innebærer årlige undersøkelser av fra to til fem lokaliteter med standard overvåkingsmetodikk (totalt 20 A-lokaliteter) og fra to til fem lokaliteter med en enklere metodikk (totalt 20 B-lokaliteter). I 2021 ble det undersøkt ti lokaliteter: fem A-lokaliteter (Lilleelv, Ereviksbekken, Svinesbekken, Ørstavassdraget (Åmdalselva/Bjørdalselva) og Aursunda) og fem B-lokaliteter (Finnsrudelva (Billaelva), Sogna, Åmselva, Åelva/Liaelva og Slørdalselva). Overvåkingsprogrammet i seg selv er viktig for å dokumentere utvikling over tid. Like viktig er det at et systematisk innsamlet materiale fra mange lokaliteter vil frambringe ny generell kunnskap. Dette kan igjen initiere andre undersøkelser som er viktig for forvaltningen av elvemusling. Finnsrudelva (Innlandet, tidligere Hedmark fylke) har status som B-lokalitet. Den er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes tilstandsbeskrivelser fra 2012 og 2015. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2021 (26 poeng i poengmodellen (en verdivurdering som bedømmer status og levedyktighet for elvemusling)). På grunn av en relativt høy andel muslinger mindre enn 50 mm (19,0 %) og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm), oppnådde Finnsrudelva en naturindeks på 1,0 og økologisk tilstand ble vurdert å være svært god. Sogna (Viken, tidligere Buskerud fylke) har status som B-lokalitet. Den er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes tilstandsbeskrivelser fra 2002, 2008 og 2017. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2021 (22 poeng i poengmodellen). På grunn av noen muslinger mindre enn 50 mm (7,4 %) og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm), oppnådde Sogna en naturindeks på 0,8 og økologisk tilstand ble vurdert å være god. Lilleelv (Agder, tidligere Aust-Agder fylke) har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2000 og 2006. Bestanden bedømmes å ha liten levedyktighet i 2021, og status har ikke endret seg på 2000-tallet (5 poeng i poengmodellen). Bestanden er sårbar for ytterligere reduksjon og kan kreve omfattende tiltak. På grunn av mangel på muslinger mindre enn 50 mm, oppnådde Lilleelv en naturindeks på 0,2 og økologisk tilstand ble vurdert å være dårlig. Dette beskriver en utdøende bestand. Ereviksbekken (Rogaland fylke) har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2003 og 2010. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2021 (19 poeng i poengmodellen). På grunn av en svært høy andel muslinger mindre enn 50 mm (60,0 %) og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm), oppnådde Ereviksbekken en naturindeks på 1,0 og økologisk tilstand ble vurdert å være svært god. Ereviksbekken har hatt store variasjoner i rekrutteringsnivået på 2000-tallet. I 2010 ble det ikke påvist muslinger mindre enn 50 mm, og bestanden hadde liten levedyktighet. Det tyder på svært variable miljøforhold i bekken og det er gledelig nå å se at en positiv endring har ført til en positiv utvikling og økning i antall muslinger. Svinesbekken (Rogaland fylke) har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2003 og 2010. Bestanden bedømmes å være sannsynlig levedyktig i 2021, men tiltak bør utredes/gjennomføres (12 poeng i poengmodellen). Dette var en positiv utvikling fra 2010, da det ikke ble påvist muslinger mindre enn 50 mm og bestanden hadde liten levedyktighet. På grunn av, riktignok, en meget svak rekruttering (henholdsvis 0,3 og 0,6 % muslinger mindre enn 20 og 50 mm) i 2021, oppnådde Svinesbekken en naturindeks på 0,8 og økologisk tilstand ble, under tvil, vurdert å være god. Da rekrutteringen er svak, er det usikkert om den er høy nok til å sikre bestanden på lang sikt. For å oppnå en økologisk tilstand der miljømålene er tilfredsstilt, må andelen muslinger mindre enn 50 mm øke og nyrekruttering må også forekomme regelmessig. Åmselva (Rogaland fylke) har status som B-lokalitet. Den er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2010. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet, riktignok på grensen til sannsynlig levedyktig, i 2021, og tiltak bør fortsatt utredes/gjennomføres for å sikre bestanden av elvemusling (18 poeng i poengmodellen). På grunn av noen muslinger mindre enn 50 mm (0,9 %) og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm), oppnådde Åmselva likevel en naturindeks på 0,8 og økologisk tilstand ble, under tvil, vurdert å være god. Ørstavassdraget (Åmdalselva/Bjørdalselva) (Møre og Romsdal fylke) har status som A-lokalitet. Den er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes tilstandsbeskrivelser fra 1992/1993 og 2010. Bestanden i Åmdalselva bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2021 (33 poeng i poengmodellen). På grunn av en høy andel muslinger mindre enn 50 mm (32,1 %) og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm), oppnådde Åmdalselva en naturindeks på 1,0 og økologisk tilstand ble vurdert å være svært god. Bestanden i Bjørdalselva bedømmes å være sannsynlig levedyktig i 2021, men tiltak bør utredes/gjennomføres (12 poeng i poengmodellen). På grunn av manglende nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm) oppnådde ikke Bjørdalselva en naturindeks på mer enn 0,6 og økologisk tilstand ble vurdert å være moderat. Da rekrutteringen er svak, er det usikkert om den er høy nok til å sikre bestanden på lang sikt. For å oppnå god økologisk tilstand må det i tillegg til muslinger mindre enn 50 mm også forekomme nyrekruttering. Åelva/Liaelva (Trøndelag, tidligere Sør-Trøndelag fylke) har status som B-lokalitet. Den er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2013. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi (22 poeng i poengmodellen). Rekrutteringen har imidlertid avtatt fra 2013 til 2021. På grunn av en meget svak nyrekruttering (0,2 % muslinger mindre enn 20 mm) i 2021, oppnådde imidlertid Åelva/Liaelva fortsatt en naturindeks på 0,8 og økologisk tilstand ble, under tvil, vurdert å være god. Det skal imidlertid lite til før tilstanden blir redusert til moderat og tiltak blir nødvendig for å oppnå miljømålene mht. elvemusling i vassdraget. Slørdalselva (Trøndelag, tidligere Sør-Trøndelag fylke) har status som B-lokalitet. Den er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes tilstandsbeskrivelser fra 2008 og 2015. Bestanden bedømmes å være sannsynlig levedyktig i 2021, men tiltak må settes inn for å opprettholde bestanden på lang sikt (15 poeng i poengmodellen, men 17 poeng når vi tar hensyn til utsetting av kultivert musling). Andelen muslinger mindre enn 50 mm var relativt høy (13,3 %), men påvist nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm) var mest sannsynlig et resultat av utsetting av kultivert musling. Påvist nyrekruttering gjør at Slørdalselva oppnår en naturindeks på 0,8 mot 0,6 uten bidrag fra kultiveringen. Økologisk tilstand ble vurdert å være god, men bare moderat om vi ser bort fra utsettingen av kultivert musling. For å oppnå svært god økologisk tilstand må andelen muslinger mindre enn 50 mm øke noe, men viktigere er det at nyrekruttering forekommer mer regelmessig. Aursunda (Trøndelag, tidligere Nord-Trøndelag fylke) har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2002 og 2010. Poengmodellen viser en reduksjon fra henholdsvis 34 og 29 poeng i 2002 og 2010, til 28 poeng i 2021. Dette kommer av en nedgang i rekrutteringen. Bestanden bedømmes likevel å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2021. Da andelen muslinger mindre enn 50 mm var 13,1 % og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm) forekommer, oppnådde Aursunda en naturindeks på 1,0 og økologisk tilstand ble fortsatt vurdert å være svært god.

Larsen, B.M. & Magerøy, J.H. 2022. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2020. NINA Rapport 2123. Norsk institutt for naturforskning. I «Handlingsplanen for elvemusling Margaritifera margaritifera 2019-2028» inngår kartlegging og overvåking som ett av fem prioriterte satsingsområder. Overvåkingsprogrammet for elvemusling som ble etablert i 2000, ble oppsummert og evaluert i 2017 (NINA Rapport 1350) og videreført med et nytt og revidert opplegg for perioden 2018-2023. Programmet omfatter nå 40 lokaliteter som skal under-søkes en gang hvert sjette år. Dette innebærer årlige undersøkelser av tre-fire lokaliteter med standard overvåkingsmetodikk (totalt 20 A-lokaliteter) og tre-fire lokaliteter med en enklere metodikk (totalt 20 B-lokaliteter). I 2020 ble det undersøkt sju lokaliteter; tre A-lokaliteter: Enningdalselva, Håelva og Grytelva med Laksbekken og fire B-lokaliteter: Svarthølbekken, Farstadelva, Nufsfjordbekken og Mel-lingselva med Litlelva. Enningdalselva har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2001 og 2008. Enningdalselva har to genetisk forskjellige bestander av elvemusling, laksemusling og ørretmusling, henholdsvis nedenfor og ovenfor Mjølnerødfossen. Bestanden av laksemusling bedømmes å være «sannsynlig levedyktig» i 2020. På grunn av manglende nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm) oppnådde ikke Enningdalselva en naturindeks på mer enn 0,6 og økologisk tilstand ble vurdert å være moderat. Etter en positiv utvikling fra 2001 til 2008 ser vi at forholdene i Enningdalselva nå har forverret seg igjen. Manglende nyrekruttering og høy dødelighet av voksne muslinger, bl.a. på grunn av lav vannføring i enkelte år, gjør tilstanden ustabil og usikker. Bestanden av ørretmusling har meget liten levedyktighet og det ble bare påvist ett levende individ på overvåkingsstasjonene i 2020. Det har vært en jevn nedgang fra slutten av 1990-tallet og naturindeksen har gått tilbake fra 0,4 i 2001 og 2008 til 0,2 i 2020, noe som tilsvarer dårlig økologisk tilstand. I løpet av en 20-årsperiode er bestanden nå på det nærmeste borte, og det er ikke funnet noen entydig årsak til denne negative utviklingen. Svarthølbekken har status som B-lokalitet og er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes undersøkelser fra 2012 og 2019 som i 2020 ble supplert for å passe inn i overvåkingsprogrammet. Bestanden i Svarthølbekken bedømmes å være «sannsynlig levedyktig» i 2020. På grunn av manglende nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm) oppnådde ikke Svarthølbekken en naturindeks på mer enn 0,6 og økologisk tilstand ble vurdert å være moderat. Da rekrutteringen er svak, er det usikkert om den er høy nok til å sikre bestanden på lang sikt. For å oppnå god økologisk tilstand må det i tillegg til muslinger mindre enn 50 mm også forekomme nyrekruttering. Håelva har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2002 og 2008. Håelva har to forskjellige bestander av elvemusling, laksemusling og ørretmusling, henholdsvis nedenfor og ovenfor Fotlandsfossen. Bestanden av laksemusling ligger på grensen mellom «sannsynlig levedyktig» og «høy levedyktighet» i 2020. Men på grunn av manglende nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm) oppnådde ikke Håelva en naturindeks på mer enn 0,6 og økologisk tilstand ble vurdert å være moderat. Etter en svak positiv utvikling fra 2002 til 2008, var rekrutteringen svakere igjen i 2020. Tilstanden kan virke å være noe ustabil, men bestanden har likevel økt i antall og tendensen er derfor positiv. Bestanden av ørretmusling ovenfor Fotlandsfossen har liten levedyktighet og er sårbar for ytterligere reduksjon. Årsaken ligger i manglende rekruttering, fullstendig mangel av muslinger mindre enn 50 mm, lav tetthet og avtagende utbredelse. Det positive er imidlertid at det i løpet av de siste årene er observert levende elvemusling høyere opp i vassdraget, like nedenfor utløpet av Taksdalsvatnet. I tillegg ble det i 2021 også funnet miljø-DNA fra elvemusling i innløpselver til Taksdalsvatnet. Det gjenstår å bekrefte at dette er ørretmusling, men om så er tilfelle, kan tilstanden til ørretmuslingen være vesentlig endret i forhold til den tilbakegangen som er observert ovenfor Fotlandsfossen. Farstadelva har status som B-lokalitet og er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2009. Bestanden i Farstadelva bedømmes å være «sannsynlig levedyktig» i 2020, men tiltak må settes inn for å opprettholde bestanden på lang sikt. På grunn av manglende rekruttering (minste musling var 65 mm) oppnådde ikke Farstadelva en naturindeks på mer enn 0,4. Økologisk tilstand er fortsatt vurdert å være moderat, men Farstadelva er i faresonen for å nærme seg dårlig økologisk tilstand. For å oppnå god økologisk tilstand må det i tillegg til muslinger mindre enn 50 mm også forekomme nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm). Grytelva med Laksbekken har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2002 og 2009. Bestanden i Grytelva med Laksbekken bedømmes å være «sannsynlig levedyktig» i 2020. På grunn av funn av muslinger mindre enn 20 mm (nyrekruttering) oppnådde Grytelv-vassdraget en naturindeks på 0,8 og økologisk tilstand ble vurdert å være god. Det ble ikke funnet nyrekruttering i 2009, men i 2020 var det i tillegg til muslinger mindre enn 20 mm også en økning av andelen muslinger mindre enn 50 mm. Rekrutteringen er likevel svak, og det er usikkert om den er høy nok til å sikre bestanden på lang sikt. For å oppnå svært god økologisk tilstand må andelen muslinger mindre enn 50 mm øke fra nåværende 6 % til mer enn 10-15 %. Nufsfjordbekken har status som B-lokalitet og er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2014. Bestanden i Nufsfjordbekken bedømmes å være «sannsynlig levedyktig» i 2020. På grunn av manglende nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm) oppnådde ikke Nufsfjordbekken en naturindeks på mer enn 0,6 og økologisk tilstand ble vurdert å være moderat. Da rekrutteringen er svak, er det usikkert om den er høy nok til å sikre bestanden på lang sikt. Mellingselva med Litlelva har status som B-lokalitet og er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2010. Bestanden i Mellingselva med Litlelva bedømmes å ha «høy levedyktig» og meget høy verneverdi i 2020. På grunn av en høy andel muslinger mindre enn 50 mm (33 %) og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm), oppnådde Mellingselva med Litlelva en naturindeks på 1,0 og økologisk tilstand ble vurdert å være svært god. Rekrutteringen er høy og framstår som god nok til at bestanden er sikret på lang sikt. Det er generelt et behov for tiltaksplaner for flere av overvåkingslokalitetene. Det er nødvendig å utrede tiltak som prioriterer elvemuslingen i tråd med de målsettingene som er satt i handlingsplanen for elvemusling og vannforskriftens krav om god eller svært god økologisk tilstand der dette ikke er oppnådd.

Larsen, B.M. 2018. Overvåking av elvemusling i Ogna, Rogaland. Tiltaksovervåking kalking 2017–2018. NINA Rapport 1582. Norsk institutt for naturforskning. Elvemusling har forsvunnet fra mange av de store laksevassdragene på Sør-Vestlandet, og det var også antatt at elvemuslingen i Ogna var utdødd på 1980-tallet på grunn av forsuring. Senere ble den imidlertid gjenfunnet, og etter en kartlegging av restbestanden i 1997–1999 har bestanden blitt overvåket hvert tredje år fram til 2011, og på nytt igjen i 2017–2018. Laksestammen i Ogna var også truet, og det var årlig meldinger om fiskedød på 1980-tallet. Fra 1991 er vassdraget derfor kalket med en kombinasjon av innsjøkalking og dosererkalking. Det har uten tvil vært en positiv utvikling i bestanden av elvemusling i Ogna i forbindelse med disse kalkingstiltakene i vassdraget. Det har vært en reetablering av muslinger i løpet av perioden 1991–2018 på hele strekningen mellom Ualand og Rabalia der det tidligere bare var store og gamle muslinger. I tillegg har det kommet tilbake muslinger både ovenfor og nedenfor kraftstasjonen ved Hetland. I 2008 ble det for første gang påvist vellykket rekruttering ovenfor Øvrabøvatnet, og i 2011 også helt ned mot Hylland bru. Muslinger spres til nye lokaliteter i Ogna hovedsakelig festet til gjellene på laksunger i vassdraget. Det ble i 2018 observert laksunger med muslinglarver på gjellene nedenfor utløpet av Krågevatn i et område der det foreløpig ikke er påvist levende muslinger. Det er i dag påvist elvemusling i Ogna fra utløpet av Krågevatnet til Hylland bru nedstrøms Hetland kraftstasjon. Dette utgjør en strekning på om lag 7,0 km når vi utelater Øvrabøvatnet. Historiske opplysninger tyder imidlertid på at elvemusling var utbredt i hele den lakseførende strekningen i vassdraget tidligere – en strekning på mer enn 30 km. På stasjoner med elvemusling varierte antallet mellom 0,02 og 1,57 individ pr. minutt observasjonstid på fritellingene i 2018. Det var en reduksjon i antall muslinger på en av stasjonene fra 2011 til 2018, men en kraftig økning i antall muslinger på en annen stasjon bidro til at den gjennomsnittlige tettheten på fritellingene likevel ble opprettholdt. Det har vært en økning fra 0,10 individ pr. minutt i 1999 til 0,55 individ pr. minutt i 2018. Som i 2011 ble det også funnet levende elvemusling på alle de fem transektene som undersøkes i Ogna. Det har vært en økning i gjennomsnittlig tetthet fra 0,09 individ pr. m² i 1999 til 0,14–0,16 individ pr. m² i 2005–2018 for de fem transektene. Skallengden til levende elvemusling varierte fra 36 til 159 mm i juni 2018. De fleste muslingene var mellom 105 og 125 mm lange, men det var i tillegg en høy andel muslinger i lengdegruppen 55–70 mm. Da muslingene vokser godt i Ogna, er det antatt at 10 og 20 år gamle har en skallengde på henholdsvis 60 og 100 mm. I 2018 var om lag 8 % av individene 10 år eller yngre. Andelen unge muslinger som har kommet opp i reproduktiv alder har økt de siste årene, og det er vist at graviditetsfrekvensen var høyere hos de unge muslingene sammenlignet med de eldre individene. Laks er eneste vertsfisk for elvemuslingens larver i Ogna («laksemusling»). Selv om antall muslinglarver på laksungene vil variere mellom år, er det nå en større andel av laksungene som er infestert med et stadig høyere antall muslinglarver enn tidligere. En god laksebestand er derfor en forutsetning for å opprettholde en god muslingbestand i elva. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel (0+) og ettårige eller eldre laksunger (≥1+) har vært henholdsvis 40–90 og 10–30 individ pr. 100 m² om høsten i de fleste av årene etter kalking. Mangel på vertsfisk er derfor ikke lenger begrensende for en vellykket rekruttering hos elvemusling i Ogna. Varierende årsklassestyrke hos elvemusling kan være forårsaket av mange faktorer, bl.a. forskjeller i påslag av muslinglarver på laksungenes gjeller og overlevelse av de unge muslingene i de første leveårene. Forsuring og eutrofiering er viktig i denne sammenhengen og dårlig vannkvalitet har antagelig vært den viktigste årsaken til tap av musling i Ogna. Manglende kunnskap om elvemuslingens tålegrenser for ulike vannkjemiske parametere og hvordan disse virker i kombinasjon, gjør at det er usikkert hva som vil være det beste vannkvalitetsmålet for elvemusling i Ogna. Inntil videre er det foreslått å heve pH slik at pH ikke i noen del av året skal være lavere enn 6,4. Samtidig må mengden labilt aluminium reduseres slik at verdiene ikke overstiger 10 μg/l og konsentrasjonen av kalsium kan med fordel være opp mot 2,5 mg/l.

Larsen, B.M. 2017. Overvåking av elvemusling i Norge. Oppsummering av det norske overvåkings-programmet i perioden 1999-2015. - NINA Rapport 1350. 152 s. Rapporten gir en oppsummering av basisundersøkelsen (1999-2005) og første overvåkingsrunde (2005-2015) i alle lokalitetene som har inngått i det nasjonale overvåkingsprogrammet for elve-musling i Norge. Det er undersøkt mellom en og fire overvåkingslokaliteter hvert år siden programmet startet opp i 1999-2000. Det har resultert i at alle 16 lokaliteter nå er undersøkt to ganger i årene fram til 2015. I enkelte lokaliteter har arbeidet strekt seg over to år, som oftest på grunn av høy vannføring som har gjort det nødvendig å forskyve deler av programmet. Undersøkelsesprogrammet har i hoved-sak bestått av tre deler:  Vannkvalitet: Turbiditet, farge, pH, ledningsevne, kalsium, TOC (fra 2011), nitrat, total fosfor, aluminium, jern, flere tungmetaller m.m. I tillegg er det forsøksvis gjennomført måling av redok-spotensiale i substratet i enkelte av lokalitetene.  Fisk: Forekomst og tetthet av laks og ørret (ungfisk), forekomst av muslinglarver på gjellene.  Elvemusling: Tetthet (transekter og fritellinger av 15 minutters varighet), populasjonsstørrelse, lengdemåling av levende musling og tomme skall, bedømmelse av andel nedgravde muslinger, vekstkurve for muslinger opp til 10-25 årsalder, graviditet (andel voksne muslinger med mus-linglarver i gjellene). Som grunnlag for å forvalte biologisk mangfold i Norge har miljøvernmyndighetene laget egne handlingsplaner for en rekke arter, og elvemusling fikk sin egen handlingsplan allerede i 2006. Et nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling ble etablert i 2000, og dette ble senere innlemmet og videreført i handlingsplanen. Når handlingsplanen i løpet av 2017 skal revideres blir det viktig å inkludere en videreføring av overvåkingen av elvemusling i Norge. I forslaget til videreføring som er gitt i denne rapporten er vannkvalitet (innsamling av vannprøver) og ungfiskundersøkelser (tetthet og innsamling for undersøkelse av prevalens og intensitet av mus-linglarver på gjellene) tatt ut av programmet i den ordinære overvåkingen av elvemusling. Basis-kunnskap om vannkvalitet og vertsfisk må imidlertid skaffes tilveie sammen med basisundersøkel-sen (første kartlegging/inventering når lokaliteten etableres i overvåkingsprogrammet), enten som en egen undersøkelse eller gjennom innhenting av resultater fra annen aktivitet i vassdraget. Til sammen ca. 40 lokaliteter skal inngå i det framtidige nasjonale overvåkingsprogrammet:  20 lokaliteter skal undersøkes etter standard overvåkingsmetodikk (jf. CEN standard NS EN 16859:2017). Dette er en videreføring av de 16 vassdragene som inngår i dagens over-våking, og en utvidelse med fire lokaliteter for å tilfredsstille behovet for bedre dekning i regioner som i dag ikke er inkludert. I alle overvåkingselver skal utbredelse, tetthet, leng-defordeling og vekst inngå i programmet. Så langt det er mulig skal også graviditeten sjek-kes. Prosjektet innebærer telling av muslinger i faste transekter i kombinasjon med fritel-linger i tilknytning til transektene og innsamling av muslinger til lengdefordeling som inklu-derer graving i substratet samt måling av redokspotensiale  Utrede aktuelle lokaliteter og etablere et nettverk av 18-24 nye lokaliteter som skal overvå-kes med en enklere metodikk, basert på fritellinger og innsamling av muslinger til lengde-fordeling som inkluderer graving i substratet samt måling av redokspotensiale Lokalitetene som inngår i overvåkingsprogrammet skal undersøkes hvert sjette år (jf. CEN standard NS EN 16859:2017).

Larsen, B.M. & Aspholm, P.E. 2016. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport 2015: Karpelva, Finnmark. - NINA Rapport 1240. 42 s. Karpelva hører med blant de vassdragene som fortsatt har en stor bestand av elvemusling, og som i løpet av de siste ti årene også har hatt en økende rekruttering. Holder rekrutteringen seg på dette nivået i årene som kommer vil det også kunne opprettholde bestanden på lang sikt. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng er disse av spesiell interesse. I Karpelva finnes det en stor bestand av elvemusling fra utløpet av Evavatnet til utløpet i sjøen (Karpbukt). Sennagrasvatna og elva ovenfor Evavatnet er ikke undersøkt. Med dagens kunn-skap vet vi at elvemusling er begrenset til en ca. 14,6 km lang elvestrekning når vi ikke inkluderer Sennagrasvatna. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 2,57 musling pr. m² i 2012-2015. Dette var det samme som i 2005. Det ble beregnet at det til sammen var litt over en million elvemusling i Karpelva. Av disse var om lag en tredel nedgravd i substratet både i 2005 og 2015 slik at den synlige delen av bestanden utgjorde nær 700.000 individ. Selv om estimatet kan være unøyaktig gir det en bekreftelse på at bestanden er stor og potensielt livskraftig. Muslingene i Karpelva vokste dårlig, og årlig tilvekst fra muslingene var fem år til de ble 25 år var bare 2-3 mm. Gjennomsnittlig lengde for fem år gamle muslinger var 4 mm. Den minste muslingen som ble funnet i 2015 var 6 mm, og den var allerede sju år gammel. Ti og 20 år gamle muslinger var henholdsvis 13 og 41 mm lange i gjennomsnitt. Dette betyr at 1,8 og 14,9 % av antall muslinger som ble lengdemålt i 2015 var yngre enn henholdsvis 10 og 20 år. Bestander som har opprettholdt populasjonsstrukturen i lang tid karakteriseres av at noen muslinger skal være yngre enn 10 år, men at minst 20 % av muslingene må være yngre enn 20 år. Andelen muslinger yngre enn 20 år var derfor noe lavere enn ønskelig. Men i 2005 var det ingen muslinger yngre enn 10 år, og andelen muslinger yngre enn 20 år var bare 3,2 %. Det har derfor vært en positiv utvikling i løpet av de siste ti årene. Laks- og ørretunger fra Karpelva som er undersøkt med hensyn til forekomst av muslinglarver på gjellene kan tyde på at laks ikke egner seg som vert for muslinglarvene ovenfor Sennagras-vatna, og at bestanden av elvemusling i øvre del av Karpelva kan karakteriseres som «ørret-musling». Ved utløpet av Sennagrasvatna derimot kan det være en kortere strekning der det finnes både «laksemusling» og «ørretmusling». Lenger ned i vassdraget er laks primærvert, men der er bestanden av ørret så liten at det ikke er avklart hvilken rolle ørret kan ha som vertsfisk. DNA-prøver er bare analysert fra elvemusling samlet inn i nedre del av Karpelva. Muslingene hadde høy genetisk variasjon, og hadde større likhet med andre laksemusling-populasjoner enn med ørretmusling. Observasjonen av at det tilsynelatende er en polarisert infeksjon av musling-larver på enten ørret eller laks i Karpelva gjør det rimelig å legge til grunn dette som et føre-var-prinsipp i det videre forvaltningsarbeidet med elvemusling og dermed sikre gode bestander av ørret i øvre del og laks i nedre del. Karpelva bør fortsatt inngå blant vassdragene som inngår i overvåkingen av elvemusling i Norge. Vassdraget er interessant også i forbindelse med overvåkingen av den langtransporterte tilførselen av forurensning fra Nikel-Zapoljarnij området, da elvemusling er en god miljøindikator. Bestanden av elvemusling er fortsatt stor og livskraftig, rekrutteringen har tatt seg opp i løpet av de siste ti årene og en bestand av elvemusling som opprettholder naturlig rekruttering vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk status (jf. arbeidet med Vannforskriften).

Introduced Pacific oysters Crassostrea gigas have expanded rapidly in the Dutch Oosterschelde estuary, while stocks of native bivalves declined slightly. As a consequence, total filtration pressure increased significantly, which may affect the mortality of bivalve larvae. Better escape abilities in Pacific oyster larvae might be a contributing factor to their rapid geographic expansion. To study whether C gigas larvae are filtered less than larvae of native bivalves, we investigated filtration and ingestion of the larvae of the native Mytilus edulis and introduced C. gigas by the adults of C gigas and M. edulis as well as the native Cerastoderma edule.We measured filtration rates of C gigas and M. edulis larvae by the adult bivalves (C gigas, M. edulis and C. edule), and compared these to filtration rates of algae. Additionally, we studied the fate of filtered larvae. All three adult species filtered both C gigas and M. edulis larvae. M. edulis larvae were filtered by all three bivalve species with the same filtration rates as algae, whereas filtration rates of C gigas larvae were roughly 50% lower than filtration rates of algae. This suggests that C. gigas larvae can somehow reduce their filtration risk, whereas larvae of M. edulis cannot. The majority of filtered C. gigas and M. edulis larvae were ingested. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.

While the stock of introduced Pacific oysters (Crassostrea gigas) increased in the Oosterschelde estuary (SW Netherlands), so did the filtration pressure of all bivalve species together. In the same period, stocks of native bivalves declined slightly. The expansion of Pacific oysters in Dutch estuaries might be partially due to better abilities of their larvae to avoid or escape filtration, compared to larvae of native bivalves. In this context, escape and swimming abilities of Pacific oyster larvae and the larvae of the native blue mussel (Mytilus edulis) were compared.Swimming behaviour of C. gigas larvae and larvae of M. edulis was recorded in still water and in a suction current mimicking a bivalve feeding current, in a horizontal and in a vertical plane. Larval swimming behaviour in a suction flow field was reconstructed by subtracting local water movement vectors from the total movement of larvae, yielding movement paths due to larval swimming alone.Swimming speeds and the rate of displacement in vertical direction of C. gigas and M. edulis larvae were related to larval shell length, and to the pitch of up- or downward swimming.Larvae of both species did not show escape reactions in a suction flow field. With increasing shell length, larval swimming speeds of both species increased significantly. Swimming speeds of C. gigas larvae were significantly higher than swimming speeds of M. edulis larvae, resulting in a faster vertical displacement. The ability to migrate to more favourable water layers faster may offer C. gigas an advantage over native bivalves with slower swimming larvae. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.

Oselvvassdraget hører med blant de få vassdragene i Hordaland der det fortsatt er en meget god bestand av elvemusling. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt. Ved overvå-kingsundersøkelser i 2012 ble det funnet en økning i bestanden av muslinger i Oselva. I all hoved-sak skyldtes dette at andelen unge muslinger hadde økt betydelig siden 2004. Det ble også funnet 11-12 år gamle muslinger i Søftelandselva der det tidligere bare er funnet gamle og aldrende mus-linger. Oselva er varig vernet mot kraftutbygging, og inngår i Verneplan I. Elvestrekningene der elvemusling ble funnet utgjorde ca. 6,9 km til sammen i 2012 fra utløpet av Røykenesvatnet til sjøen, men det er bare sammenhengende utbredelse på 3,4 km av dette (fra Spongo til utløpet i sjøen ved Osøyro). Det var en gjennomsnittlig tetthet på 4,89 musling pr. m² på strekningen mellom Spongo og Osøyro. Bestanden ble beregnet til nær 290.000 synlige elvemusling. Dette estimatet er imidlertid for lavt da alle beregninger av bestandsstørrelse basert på synlige individ underestimerer antall muslinger som faktisk er til stede. Det var en relativt høy andel av muslinger mindre enn 50 mm i Oselva, og vi fant at 21 % av individene kan være nedgravd. Legger vi dette til grunn får vi et korrigert estimat på nær 365.000 elvemusling i Oselva. I tillegg kommer noen hundre levende elvemusling i Hetlestrømmen og Søftelandselva. Selv om estimatet er unøyaktig gir det en bekreftelse på at bestanden fortsatt er stor i nedre del av anadrom strekning. Vi ser imidlertid at bestanden har gått kraftig tilbake både i utbredelse og antall i resten av vassdraget. For mer enn 50 år siden var det i tillegg til mye musling i nedre deler av Oselva også gode bestander i Hetlestrømmen, Storestrømmen, Nordelva og Raudlistrømmen, hele Søftelandselva fra Bergstøvatn til Røykenesvatn, Bahusstrømmen og på Renen i nordenden av Hauglandsvatnet. Tilbakegangen skjedde i hovedsak på 1960- og 1970-tallet. Den yngste elvemuslingen som ble observert i Oselva i 2012 var 5,5 mm lang og hadde bare to vintersoner i skallet. Det ble funnet til sammen 70 individ som var mindre enn 50 mm (13,9 % av totalantallet). Bestander som har opprettholdt populasjonsstrukturen i lang tid karakteriseres av at noen muslinger skal være yngre enn 10 år, og at minst 20 % av muslingene er yngre enn 20 år. Muslingene vokste relativt raskt i Oselva, og 10 år gamle muslinger var ca. 38 mm lange i gjennomsnitt. Ut fra vekstkurven og forventet tilvekst fram mot 20-årsalder vil muslingene ha en skallengde på om lag 85 mm når de er 20 år gamle. Dette betyr at ca. 19 % av muslingene som ble undersøkt i Oselva var yngre enn 20 år i 2012. Ut fra dette oppfyller bestanden svært nær kriteriet til det som betegnes som en livskraftig bestand. Det er likevel knyttet noe usikkerhet til dette siden rekrutteringen ser ut til å variere betydelig mellom år. I et tidlig larvestadium har elvemuslingen et obligatorisk stadium på gjellene til laks i Oselva, og det er viktig å ha en god bestand av laks i hele vassdraget for å opprettholde en god muslingbestand. Ved hjelp av seks kriterier som er viktige for overlevelsen til en populasjon på lang sikt (popula-sjonsstørrelse, gjennomsnittstetthet, utbredelse, minste musling, andel muslinger mindre enn 20 mm og andel muslinger mindre enn 50 mm), kan vi si noe om levedyktigheten og tiltaksbehovet til ulike bestander med elvemusling. Oselva kom ut med 23 av 36 «poeng» i 2012. dette var en økning fra 17 poeng i 2004, og Oselva gikk fra kategorien «sårbar» til «levedyktig». Dette indikerer at opp-vekstforholdene for elvemusling har blitt bedre i Oselva i løpet av 2000-tallet, men tilstanden er ustabil, og kan raskt endre seg i negativ retning igjen om man ikke opprettholder fokuset på tiltaks-siden. Oselva, elvemusling, overvåking, utbredelse, tetthet, lengde, muslinglarver, vertsfisk (laks og ørret) © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Roksdalsvassdraget, og spesielt Åelva, hører med blant vassdragene i Nordland der det fortsatt er en meget god bestand av elvemusling. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng. Ved overvåkingsundersøkelser i 2013 ble det funnet flere muslinger på telleflatene enn i 2006, og det var fortsatt en meget høy andel av unge muslinger. Åelva er varig vernet mot kraftutbygging, og inngår i Verneplan IV. Vassdraget fikk dessuten status som nasjonalt laksevassdrag i 2003, som det første i Nordland. Totalt fantes det elvemusling i 9,6 km av Roksdalsvassdraget i 2013 når vi ikke inkluderte innsjøene. Hovedutbredelsen var imidlertid i den 3,2 km lange Åelva. Ovenfor Ånesvatnet var det bare sporadisk forekomst av levende elve-musling, men lokalt en tettere bestand igjen ved utløpet av Bødalsvatnet. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 35,9 synlige muslinger pr. m² på strekningen mellom Ånesvatnet og utløpet i sjøen i 2013. Bestanden ble etter dette beregnet til litt i overkant av 1,4 million levende elvemusling. Det ble i til-legg funnet et betydelig antall muslinger som var nedgravd i substratet. Dette var vesentlig unge individ, og bekreftet at det var en meget god rekruttering til bestanden i vassdraget. Når vi tar dette inn i estimatet ble den totale populasjonsstørrelsen beregnet til litt i overkant av 2,5 million elve-musling. Selv om estimatet av antall individ er unøyaktig gir det en bekreftelse på at det var en me-get stor bestand av elvemusling i vassdraget. I Grunnvasselva og Bødalselva ovenfor Ånesvatnet var imidlertid bestanden forsvunnet eller utryddet på nær to kilometer av elvestrekningen. Tettheten av muslinger i resten av Bødalselva var også lav, og bidro lite til det totale antall individ i Roksdals-vassdraget. Den minste elvemuslingen som ble observert i Åelva i 2013 var 6,7 mm lang og hadde fem vinter-soner i skallet. I utvalget til lengdefordelingen (N = 378) ble det funnet til sammen 140 individ som var mindre enn 50 mm (37 % av antallet). Bestander som har opprettholdt populasjonsstruktu-ren i lang tid karakteriseres av at noen muslinger skal være yngre enn 10 år, og at minst 20 % av muslingene er yngre enn 20 år. Muslingene i Åelva hadde en moderat lav tilvekst, og 10 år gamle muslinger var ca. 26 mm lange i gjennomsnitt. Ut fra vekstkurven og forventet tilvekst fram mot 20-årsalder, vil muslingene ha en skallengde på 62-64 mm når de er 20 år gamle. Dette betyr at ca. 45 % av muslingene som ble undersøkt i Åelva var yngre enn 20 år i 2013. Ut fra dette oppfyller be-standen kriteriet til det som betegnes som en livskraftig bestand. Men vi ser likevel at rekrutteringen varierer betydelig mellom år, og i lengdefordelingen var det to markerte topper som representerte sterke og dominerende årsklasser med 10-15 års mellomrom. Det store antallet muslinger bidrar også positivt til å opprettholde en god vannkvalitet i vassdraget. Hvert døgn passerer om lag 50 liter gjennom en voksen musling. Om vi bare antar at halvparten av muslingene er store nok til å klare det (>75 mm), vil det fortsatt bety at en vannføring på 0,7 m3/s hver dag passerer gjennom muslingene og blir renset. I lange perioder med lite vann om sommeren tilsvarer dette den totale vannføringen i vassdraget. Dette kommer igjen bunndyr og fisk til gode, og sikrer gode oppvekstforhold for laksungene. I et tidlig larvestadium har elvemuslingen et obligatorisk stadium på gjellene til laks i Åelva, og det er viktig å ha en god bestand av laks i hele vassdraget også for å opprettholde en god muslingbestand. Åelva, Nordland,elvemusling, overvåking, utbredelse, tetthet, lengde, muslinglarver, vertsfisk (laks og ørret) © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Larsen, B.M., Saksgård, R. & Bjerland, J.M. 2012. Overvåking av elvemusling i Ogna, Rogaland. Tiltaksovervåking kalking 2011. - NINA Rapport 887. 38 s. Det har vært en positiv utvikling for elvemusling i Ogna etter at kalkingen kom i gang i vassdraget i 1991. Det var vellykket rekruttering og reetablering av elvemusling mellom Ualand og Hetland i løpet av 1990-tallet. Men senere har rekrutteringen avtatt, og i 2011 ble det bare funnet to muslinger mindre enn 50 mm (8-9 år gamle individ) i vassdraget. Årsklassene som vokste opp i Ogna på 1990-tallet er imidlertid store og livskraftige, og gjør at mer enn to tredeler av bestanden nå er yngre enn 25 år. «Nye» muslinger har vokst opp i alle områder der det tidligere bare var store og gamle muslinger. I tillegg er muslinger reetablert på hele strekningen mellom Ualand og Rabalia, ved Hetland og nedenfor utløpet av kraftstasjonen ved Hetland. I 2008 ble det for første gang påvist vellykket rekruttering ovenfor Øvrabøvatnet, og i 2011 også helt ned mot Hylland bru. Nødvendige tiltak for å sikre en mer stabil rekruttering av elvemusling kan være å redusere tilførselen av næringsstoff, men viktigere er det å sikre at pH ikke i noen del av året blir lavere enn 6,2 samtidig som mengden aluminium og andre tungmetaller er minimal. Likeledes kan det være nødvendig å øke konsentrasjonen av kalsium til et nivå nær 2,5 mgCa/l eller høyere. En bestand av elvemusling som opprettholder naturlig rekruttering i Ogna vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk status. Det ble funnet levende elvemusling på 11 av de 12 undersøkte stasjonene i 2011. Dette var en økning i utbredelse sammenlignet med tidligere år, og det ble for første gang funnet levende muslinger ved Hylland bru. Det er dermed påvist elvemusling i Ogna fra innløpet av Øvrabøvatnet til Hylland bru nedstrøms Hetland kraftstasjon. Dette er en ca. 5,8 km lang elvestrekning. Historiske opplysninger tyder imidlertid på at elvemusling tidligere var utbredt i hele den lakseførende strekningen i vassdraget – en strekning på mer enn 30 km. Elvemuslingen forsvant fra store deler av elva i løpet av 1940-, 1950- og 1960-tallet. Årsakene er sammensatte, men graving, kanalisering, intensiv landbruksdrift, perlefiske og forsuring er deler av dette bildet. På stasjoner med elvemusling varierte antallet mellom 0,03 og 2,67 individ pr. minutt observasjonstid på fritellingene i 2011. Det var en kraftig økning i antall muslinger på stasjon 5 som bidro til en økning i gjennomsnittlig tetthet på fritellingene fra 0,27 individ pr. minutt i 2008 til 0,53 individ i 2011. For første gang ble det også funnet levende elvemusling på alle de fem transektene i Ogna. Skallengden varierte fra 45 til 150 mm hos levende elvemusling i Ogna i 2011. Det var bare to muslinger som var mindre enn 50 mm lange, og majoriteten av muslinger var mellom 100 og 110 mm. Det er funnet få muslinger yngre enn 10 år ved de siste undersøkelsene i Ogna. Det betyr at rekrutteringen har vært mye lavere på 2000-tallet enn på 1990-tallet. De sterke årsklassene på 1990-tallet gjør imidlertid at bestanden fortsatt kan betegnes som livskraftig. Andelen unge muslinger som har kommet opp i reproduktiv alder har økt betydelig de siste årene, og det er også vist at graviditetsfrekvensen var høyere hos de unge muslingene sammenlignet med de eldre individene. Totalproduksjonen av muslinglarver har dermed økt, og i 2011 ga dette seg utslag i at en større del av laksungene var infisert med et noe høyere antall muslinglarver. Laks er vertsfisk for elvemuslingen i Ogna, og det er ikke funnet muslinglarver på ørret i vassdraget. En god laksebestand er derfor også en forutsetning for å opprettholde en god muslingbestand i elva. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel (0+) og ettårige eller eldre laksunger (≥1+) har vært henholdsvis 40-90 og 10-30 individ pr. 100 m² om høsten i de fleste av årene etter kalking. Mangel på vertsfisk er derfor ikke lenger begrensende for en vellykket rekruttering hos elvemusling i Ogna. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Larsen, B.M. 2009. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll 2008 : Overvåking av elvemusling i Ogna, Rogaland. - NINA Rapport 486. 38 s. Det har vært en positiv utvikling for elvemusling i Ogna etter at kalkingen kom i gang i vassdraget i 1991. Det var vellykket rekruttering og reetablering av elvemusling mellom Ualand og Hetland i lø-pet av 1990-tallet. Men senere har rekrutteringen avtatt igjen, og i 2008 ble det ikke funnet muslinger mindre enn 50 mm (8-9 år gamle individ) i vassdraget. Årsklassene som vokste opp i Ogna på 1990-tallet er imidlertid store og livskraftige, og gjør at om lag to tredeler av bestanden nå er yngre enn 20 år. ”Nye” muslinger har vokst opp i alle områder der det tidligere bare var store og gamle muslinger. I tillegg er muslinger reetablert nedenfor utløpet av kraftstasjonen ved Hetland, og i 2008 ble det for første gang påvist ”nye” muslinger ovenfor Øvrabøvatnet. I Ogna forekommer elvemusling i dag fra innløpet til Øvrabøvatnet og ned til Lindtjørnhølen. Dette er en ca 4,8 km lang elvestrekning. Historiske opplysninger tyder imidlertid på at elvemusling tidlige-re var utbredt i hele den lakseførende strekningen i vassdraget – en strekning på mer enn 30 km. Elvemuslingen forsvant fra store deler av elva i løpet av 1940-, 1950- og 1960-tallet. Årsakene er sammensatt, men graving, kanalisering, intensiv landbruksdrift, perlefiske og forsuring er deler av dette bildet. Med en gjennomsnittlig beregnet tetthet på 0,03 muslinger pr. m², er bestanden av elvemusling anslått til mellom 2900 og 4800 individ i Ogna i 2008. Selv om estimatet er unøyaktig gir det en be-kreftelse på at det har vært en økning i antall elvemusling i vassdraget i løpet av de siste 10-15 åre-ne. Ved graving i substratet i 2008 ble det funnet at det i tillegg levde muslinger nedgravd eller gjemt under steiner på elvebunnen. Dette kan utgjøre så mye som 1000 muslinger, og kommer i tillegg til det oppgitte populasjonsestimatet. Laks er vertsfisk for elvemuslingen i Ogna, og det er ikke funnet muslinglarver på ørret i vassdraget. En god laksebestand er derfor også en forutsetning for å opprettholde en god muslingbestand i elva. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel (0+) og ettårige eller eldre laksunger (=1+) har vært henholdsvis 40-90 og 10-30 individ pr. 100 m² om høsten i de fleste av årene etter kalking. Mangel på vertsfisk er derfor ikke lenger en begrensende faktor for vellykket rekruttering hos elvemusling i Ogna. Skallengden hos levende elvemusling i Ogna varierte fra 53 til 152 mm i 2008. Det var med andre ord ingen muslinger mindre enn 50 mm, og hovedvekten av muslinger var mellom 85 og 105 mm. Andelen unge individ økte betydelig fra 1999 til 2002 og videre fram til 2005. I 2005 og 2008 var imidlertid andelen unge individ den samme. I lengdefordelingen fra 2008 var det derfor få muslinger som var yngre enn 10 år. Dette betyr at rekrutteringen har vært svært liten i perioden etter 1998. De sterke årsklassene på 1990-tallet gjør at bestanden fortsatt kan betegnes som livskraftig, men den er samtidig sårbar for små endringer i vannkvalitet som gjør at rekrutteringen reduseres eller stanser opp. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Larsen, B.M. 2009. Elvemusling i Hunnselva - forsøk med infeksjon av muslinglarver på ulike ørretstammer. - NINA Rapport 509. 24 s. En vurdering av fire ulike ørretstammer (Hunnselv, Tisleifjord, Tunhovd og Hunder) og deres egnethet som vertsfisk for larvene til elvemuslingen i Hunnselva viste reelle forskjeller mellom stammene. En subjektiv rangering av ørret-stammene etter tre ulike kriterier (utvikling i preva-lens, utvikling i intensitet og vekst hos muslinglarvene) viste at ørret fra Tisleifjord kom best ut i alle kategorier. Overraskende nok var ørret fra Hunnselva dårligst egnet. Antall muslinglarver på infiserte Hunnselv-ørret (infeksjonsintensiteten) ble redusert med ca 50 % fra kontrollene en-tre uker etter infeksjon sammenlignet med fire-åtte uker etter infeksjon, og prevalensen (andel av ørretungene som var infisert) ble redusert med 30 %. Dette gjorde at de stedegne ørretungene kom dårligst ut av de fire ulike ørret-stammene. Tisleifjord-ørret hadde i utgangspunktet en relativt høy infeksjon av muslinglarver en-tre uker etter infeksjon, og beholdt dette antallet også etter fire-åtte uker. Det var heller ingen nedgang i prevalens, og all Tisleifjord-ørret var fortsatt infisert etter åtte uker. Hunder-ørret hadde en noe mer variabel infeksjon, og det var en reduksjon i antall larver på ca 20 % fra kontrollene en-tre uker etter infeksjon sammenlignet med fire-åtte uker etter infeksjon, og prevalensen ble redusert med 5 %. Tunhovd-ørret hadde i utgangspunktet den laveste infeksjonen, men det var ingen reduksjon fra kontrollene en-tre uker etter infeksjon sammenlignet med fire-åtte uker etter infeksjon. Pre-valensen derimot ble redusert med 30 %. Ett av flere fiskeforsterkende tiltak i Hunnselva er utsetting av ørretunger. Resultatet av infek-sjonsforsøket i Hunnselva høsten 2008 tilsier at det ikke er likegyldig hvilken ørretstamme som velges for å ivareta en optimal rekruttering hos elvemusling. elvemusling, muslinglarver, ørret, Hunnselva, freshwater pearl mussel, mussel larvae, brown trout, River Hunnselva © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Larsen, B.M. & Eken, M. 2009. Elvemusling i Sogna, Buskerud. Forundersøkelser i forbindelse med utbygging av Rv7 på strekningen Ramsrud-Kjeldsbergsvingene - NINA Rapport 459. 32 s. Fra å være en art i kraftig nedgang og i fare for å dø ut har elvemuslingen nå tatt seg opp igjen i Sogna i de siste 15-20 årene. Arten har reetablert på hele den 6,5 km lange strekningen mellom Heggen og Veksalplassen som er undersøkt i sammenheng med utbygging av ny Rv7 på strekningen Ramsrud-Kjeldsbergsvingene. I 2008 ble det funnet muslinger yngre enn ti år i hele undersøkelsesområdet. Gjennomsnittlig tetthet av elvemusling var 2,2 individ pr. m² i Sogna i 2008. Det var størst antall elvemusling på den 2,3 km lange strekningen mellom Heiern og Veksalplassen. Et grovt estimat anslo bestanden til mer enn 350.000 individ. Muslinger som hadde en skallengde på 85-95 mm var anslagsvis 20 år gamle. Dette betydde at om lag to tredeler av muslingene var yngre enn 20 år i Sogna i 2008. Reetableringen av muslinger sammenfaller i tid med kalkingen som ble intensi-vert i øvre deler av nedbørfeltet fra slutten av 1980-tallet. Det kan derfor se ut til at det er kalking og stadig mindre svovelholdig nedbør som har bidratt mest til den positive utviklingen. Forekomsten av unge muslinger gir vassdraget høy bevaringsverdi. Reproduserende bestander er sjeldne, og vassdrag som har en naturlig tilvekst av unge muslinger blir spesielt verdifulle. Elvemuslingen har et obligatorisk larvestadium på gjellene til ørret i Sogna. For å opprettholde en god rekruttering er det viktig at det samtidig er mye ørret i vassdraget. I 2002 viste fiskeundersøkelser at antall ørret var for lavt til å opprettholde rekrutteringen til elvemusling på lang sikt. I enkelte områder hvor det er mye ørekyte eller der det i tillegg finnes gjedde (nedenfor Heiernfossen) kan antall egnet vertsfisk derfor være begrensende for rekrutteringen av elvemusling. Forholdene i Sogna kan fortsatt være noe ustabile da det ikke ble observert muslinger mindre enn 25 mm i 2008. Selv om de små muslingene kan være vanskelige å oppdage var de underrepre-sentert i materialet, og det kan se ut til at rekrutteringen har avtatt igjen i de siste årene. Fortsatt kalking samt en reduksjon i turbiditet og mengde næringssalt, som også påvirker rekruttering og overlevelse hos elvemusling, vil være de viktigste tiltaksområdene for å opprettholde og styrke re-etableringen av elvemusling i Sogna. På grunn av de mange ravinedalene som den planlagte veien mellom Ramsrud og Kjelds-bergsvingene vil krysse vil det oppstå omfattende skjæringer og fyllinger langs hele traséen. Fordi store jordarealer blottlegges i anleggsperioden vil det kunne oppstå betydelig avrenning av løsmasser til Sogna. Høy turbiditet (stor transport av finpartikulært materiale) og høy tilførsel av næringsstoffene fosfor og nitrat (sprengstoffrester) fra anleggsområdet kan derfor virke ne-gativt på muslingene. I forbindelse med anleggsarbeidene med den nye Rv7 vil derfor alle tiltak som begrenser eller helt ut hindrer avrenning av erosjonsmateriale fra skjæringer og fyllinger være det viktigste. Størst partikkelavrenning vil det være under anleggsperioden, og i tiden fram til vegetasjon har blitt etablert i skjæringer og fyllinger. elvemusling, overvåking, utbredelse, tetthet, lengde, muslinglarver, ørret, Sogna, freshwater pearl mussel, monitoring, distribution, density, length, mussel larvae, Brown trout, River Sogna © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Larsen, B.M. 2009. Forsøk med reetablering av elvemusling ved utsetting av ørret infisert med muslinglarver. - NINA Rapport 510. 18 s. I et forsøk med reetablering av elvemusling ved utsetting av ørret infisert med muslinglarver ble det produsert noe over 15 000 muslinglarver første året i Hammerbekken nær Trondheim i Sør-Trøndelag. Dette var i overkant av det vi kunne ha forhåpninger om, og resultatet er opp-løftende. Muslinglarvene slapp seg av fiskens gjeller i løpet av andre halvdel av juni 2009, og etablerte seg forhåpentligvis jevnt fordelt langs en kilometer av Hammerbekkens nedre del. Med en antatt overlevelse på 5 % fram til 5-8 års alder kan dette tilsvare et teoretisk bidrag på 750 muslinger i bekken. Dette tilsvarer allerede en mangedobling av bestanden av elvemusling i Hammerbekken. Bestanden av elvemusling i Hammerbekken er sterkt truet i dag, og antall muslinger er mindre enn 30 individer til sammen. Handlingsplanen for elvemusling i Norge har som målsetting at det skal finnes elvemusling i livskraftige populasjoner i hele landet. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. I et forsøk på å bevare og styrke bestanden av elvemusling i Hammerbekken ble det gjort forsøk med infeksjon av ørretunger før disse ble satt ut i bekken. Resultatene så langt ser lovende ut. Det er planlagt å følge opp dette tiltaket med tilsvarende kontrollerte infeksjoner av ørretunger i minst to år til. Om tiltaket fører til en vellykket og varig reetablering av muslinger i Hammerbek-ken er det for tidlig å si. En endelig evaluering av prosjektet vil vi ikke få før de første musling-ene har kommet opp av grusen der de lever nedgravd i de først leveårene. Avhengig av vekst-forholdene i bekken kan dette ta 5-10 år eller den tiden det tar til muslingene har nådd en leng-de på 10-30 mm. Å redde den fascinerende, men truede elvemuslingen krever systematisk og tålmodig arbeid i mange år før man får den endelige bekreftelsen på om tiltaket har vært vel-lykket. Elvemusling, muslinglarver, ørret, reetablering, Freshwater pearl mussel, mussel larvae, brown trout, reestablishment © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Larsen, B.M. 2005. Overvåking av elvemusling Margaritifera margaritifera i Norge: årsrapport 2003. - NINA Rapport 37. 55 s.