Descriptor: "miljömål" - Searchworks@Jio Institute Digital Library Search Results

Your search keyword '"miljömål"' showing total 879 results

Start Over Descriptor "miljömål"

879 results on '"miljömål"'

1. Årsredovisning 2023

Abstract: Havs- och vattenmyndigheten är en nationell förvaltningsmyndighet som genomför en sammanhållen havs- och vattenpolitik på regeringens uppdrag. Årsredovisningen ger en sammanfattning av verksamhetens resultat, kostnader, intäkter och myndighetens ekonomiska ställning.
Published: 2024

2. Miljöledning i staten 2023 : En redovisning av hur statliga myndigheter arbetar med att minska sin miljöpåverkan

Abstract: Samtliga 187 myndigheter som omfattas av förordning (2009:907) om miljöledning i statliga myndigheter har rapporterat 2023 års miljöledningsarbete till Naturvårdsverket. Denna redovisning utgör Naturvårdsverkets sammanfattning av myndigheternas rapporter. Myndigheter har fortsatt att mötas digitalt och regelbundet arbeta på distans efter omställningen i arbetssätt som ägde rum under covid-19-pandemin, främst åren 2020 och 2021. Viss utsläppsstatistik för år 2023 jämförs därför med 2019, som kan ses som det senaste mest jämförbara året innan pandemin. De sammanlagda rapporterade utsläppen av koldioxid år 2023 är cirka 412 000 ton. Av detta står kategorin maskiner och övriga fordon för cirka 310 000 ton. Resten utgörs av utsläpp från tjänsteresor, vilka ökade med 13 procent från år 2022 till totalt 102 000 ton koldioxid år 2023. Trots ökningen är dessa utsläpp 27 procent lägre än utsläppen från tjänsteresor år 2019. Den största faktiska ökningen har långa flygresor men även dessa utsläpp ligger på en lägre nivå än år 2019. Antalet digitala möten som rapporterades för år 2023 är 9,3 miljoner, vilket är en minskning med 20 procent jämfört med 2022, men drygt dubbelt så många som rapporterades år 2019, året innan pandemin. Resultatet för år 2023 kan indikera en ny normalnivå för antalet digitala möten. Den rapporterade totala energianvändningen år 2023 är på samma nivå som år 2022, knappt 2,6 TWh. Kategorierna fastighetsel och värme har minskat, två respektive fyra procent. Myndigheter rapporterar att energibesparingsåtgärder har haft positiv effekt. Kategorin verksamhetsel har ökat med sju procent jämfört med år 2022. Personalens återgång till kontoren efter pandemin nämns som en orsak. Det totala rapporterade upphandlingsvärdet år 2023 för samtliga myndigheter är 149 miljarder kronor vilket är en ökning med 23 miljarder kronor från år 2022. Upphandlingar med ställda miljökrav utgjorde 90 procent av det totala upphandlingsvärdet, en marginell ökning sedan år 2022. Resul, Titel på omslaget: Miljöledning i staten 2023 : En redovisning
Published: 2024

3. Marknära ozon i bakgrundsmiljön i södra Sverige - Förenklad resultatrapportering av 2023 års mätresultat inom Ozonmätnätet i södra Sverige

Author: Pihl Karlsson, Gunilla, Danielsson, Helena, Karlsson, Per Erik, Pleijel, Håkan, Pihl Karlsson, Gunilla, Danielsson, Helena, Karlsson, Per Erik, and Pleijel, Håkan
Abstract: I denna förenklad resultatrapportering presenteras resultaten från 2023 års mätningar inom ”Ozonmätnätet i södra Sverige”. Ozonmätnätet i södra Sverige startade 2009 av IVL Svenska Miljöinstitutet i samarbete med Göteborgs universitet. Flera mätprogram har genomförts sedan mätstarten. Under 2021 startade ett nytt samarbetsprogram för perioden 2021 till och med 2026. Mätningarna har genomförts på uppdrag av länsstyrelser och luftvårdsförbund i följande län: Skåne, Blekinge, Halland, Jönköping, Kalmar, Västra Götaland, Östergötland samt Stockholm. Fram till och med 2022 års mätningar har resultaten rapporterats i årliga kompletta resultatrapporter. Med start 2023 rapporteras mätresultaten vartannat år i en förenklad resultatrapportering (med resultat i tabellform samt en sammanfattande länsvis bedömning över vad resultaten representerar på max en sida) och vartannat år i en fullständig rapport. Årets rapport är en förenklad rapport.
Published: 2024

4. Biologisk mångfald och grönytor i byggprojekt på Bryggeribacken

Author: Kindåker, Emma and Kindåker, Emma
Abstract: Denna studie gjordes för att undersöka hur man arbetat med grönytor och biologisk mångfald i byggprojekt på Bryggeribacken i Gällivare. Då arbetet med biologisk mångfald utifrån de globala målen inte går i den takt som behövs för att nå de mål som sattes upp genom Agenda 2030 så finns ett behov av att titta på vad som görs idag och diskutera vad som kan göras eller behöver utvecklas för att vända trenden åt rätt håll. Genom innehållsanalys av dokument har studien identifierat hur arbetet med grönytor och biologisk mångfald gått till i två byggprojekt. Resultaten visar på att det görs lite grann men ofta inte mer än vad som krävs i detaljplanen. Det var också svårt att avgöra vad som gjorts för att aktivt främja den biologiska mångfalden och vad som gjorts för att skapa en trivsam miljö. En slutsats som kan dras är att nivån på arbetet med den biologiska mångfalden beror på två saker, dels är det en fråga om kostnad för beställaren, dels en brist på styrmedel och riktlinjer. Oavsett så främjas den biologiska mångfalden i någon mening alltid av grönytor och växtlighet, vare sig det planterats för den sakens skull eller inte. Det finns en enorm potential till att göra det ännu bättre med rätt styrning och verktyg., This study was conducted to examine how green spaces and biodiversity have been addressed in construction projects at Bryggeribacken in Gällivare. Since progress on biodiversity, based on global goals, is not happening at the required pace to reach the goal of Agenda 2030, there is a need to review current practices and discuss what can be done or developed to reverse the trend. Through document analysis, I have identified how the work on green spaces and biodiversity has been carried out in two construction projects. The results indicate that some efforts are made, but often no more than what is required by the detailed plans. It was also difficult to determine what was done to actively promote biodiversity and what was done to create a pleasant environment. One conclusion that can be drawn is that the level of work with biodiversity depends on two factors: the cost for the client and a lack of policies and guidelines. Regardless, biodiversity is to some extent always promoted by green spaces and vegetation, whether intentionally planted for that purpose or not. There is significant potential to enhance it further.
Published: 2024

5. Brukande eller bevarande av den fjällnära svenska skogen? : En studie av hur olika miljömål prioriteras av våra riksdagspartier

Author: Kågström, Olivia and Kågström, Olivia
Abstract: Svensk skogspolitiks övergripande mål är jämnt uppdelat mellan miljömålet och produktionsmålet. Det gäller även den fjällnära skogen vilken besitter hög biologisk mångfald, samt stora arealer produktiv skogsmark vilket enligt skogspolitikens mål ska vara jämnt uppdelade. Skiftningar mellan prioriterat miljömål och produktionsmål har däremot indikerats de senaste 20 åren vilket lyfter upp studiens övrigripande forskningsfrågor angående hur svensk skogspolitik styrs och hur den fjällnära skogens nära framtid kan se ut i samband med nya ekonomiska ersättningar presenterade i proposition 2021/22:207. Denna studie undersöker de svenska riksdagspartierna i frågan om miljömål och produktionsmål i en svensk skogspolitisk policyförändring med hjälp av ACF. Genom att undersöka och förklara riksdagspartiernas övertygelser och koalitioner i samband med kammardebatten om proposition 2021/22:207 angående ersättning där ansökan om avverkning nekats i fjällnära skog ämnar studien undersöka och förklara drivkrafterna bakom ett skogspolitiskt beslut med viljan att skapa ökad förståelse angående hur svensk skogspolitik styrs och hur det kan påverka skogens nära framtid. Genom att bryta ner och analysera partiernas normativa och empiriska ”policy core beliefs” genom en tematisk innehållsanalys identifierar studien motstående koalitioner i fråga om brukandet eller bevarandet av den fjällnära skogen gällande hotbild, förvaltning och styrmedel. Därmed bidrar studien till en ökad förståelse av hur partiernas övertygelser kan spegla policyförändring i en skogspolitisk fråga och hur det i sin tur kan påverka den fjällnära skogens nära framtid.
Published: 2024

6. Återvinningens del i en cirkulär ekonomi : En fallstudie kring avfall och återvinning i ettbostadsområde i Borlänge

Author: Dahlstedt, Jennie and Dahlstedt, Jennie
Abstract: Studien började med en observation i att det fanns utmaningar för detkommunala bostadsbolaget att få boende att sortera sitt avfall rätt.Dettaleder till mer jobb ökade kostnader för avfallshanteringen och avfalletspotential att återvinnas nyttjas inte vilket är en miljöbelastning. Genom attminska avfallet och öka återvinngen kan avfallet få ta större plats i ett merhållbart och resurseffektivt samhälle. Med en vilja att undersöka vilkaförutsättningar de boende får till att sortera rätt kombinerat med frågan omen förändring av avfallsplatsen kan bidra till att den blir mer inbjudandetill att sortera rätt började denna studie. Det genomfördes en iterativ studiei ett bostadsområde som fått ett nytt avfallssystem. Studien innehöllplatsbesök, intervjuer och analyserande av avfallet i kombination medlitteraturstudier kopplat till avfall och miljövetenskap. Att avfallshanteringoch återvinning har utmaningar framkom när resultatet pekade påavsaknad av statistik vilket gör det svårt att effektivisera och förbättraarbetet. Kommunerna har en utmaning i att planera för en effektivinsamling av återvinning när de tar över detta ansvar. Studiens slutsats äratt det saknas tillförlitlig statistik för uppföljning och därför är det svårt attdra en slutsats om sorteringen av avfallet påverkats avunderjordsbehållarna. Studien visade även att det är för tidigt för att sägaom underjordsbehållarna bidragit till en bättre sorteringsgrad men detfinns ett långsiktigt perspektiv och en tro på att det nya avfallssystemetkommer ge effekt., The study began with an observation that there were challenges for themunicipal housing company to get residents to sort their waste correctly.This leads to more work, increased costs for waste management and thewaste's potential to be recycled is not used, which is an environmentalburden. By reducing waste and increase recycling, waste can take a biggerplace in a more sustainable and resource-efficient society. This study beganwith a desire to investigate what conditions the residents get to sortproperly, combined with the question of whether a change to the waste sitecan contribute to it becoming more inviting to sort properly. An iterativestudy was carried out in an area that received a new waste system. Thestudy included site visits, interviews and analyzing the waste incombination with literature studies linked to waste and environmentalscience. That waste management and recycling have built-in challengesemerged when the results pointed to a lack of statistics, which makes itdifficult to streamline and improve the work. Property managers have animportant role in encouraging residents to better waste sorting andrecycling through their personal contact. The municipalities have achallenge to plan for an efficient collection of recycling when they take overthis responsibility. The study's conclusion is that there is a lack of reliablestatistics for follow-up and therefore it is difficult to draw a conclusion asto whether the sorting of the waste has been affected by the undergroundcontainers. The study also showed that it is too early to say about theunderground containers' contribution to a better sorting rate, but there is along-term perspective and a belief that the new waste system will have aneffect., 2023-06-02
Published: 2023

7. Årsredovisning 2022

Abstract: Havs- och vattenmyndigheten är en nationell förvaltningsmyndighet som genomför en sammanhållen havs- och vattenpolitik på regeringens uppdrag. Årsredovisningen ger en sammanfattning av verksamhetens resultat, kostnader, intäkter och myndighetens ekonomiska ställning.
Published: 2023

8. Regional årlig uppföljning av miljömålen 2023 : Kronobergs län

Abstract: I Kronobergs län är trenden positiv för miljömålen Frisk luft och Ett rikt odlingslandskap, som bedöms vara nära att nås till 2030. Den förnybara energiproduktionen från sol och vind ökar kraftigt. Det finns fortsatt stora utmaningar i omställningen till en hållbar livsstil. Det finns stora förhoppningar på att skogsbruket ska bidra till hållbar omställning, men försurningen påverkar fortfarande mark och vatten i länet. Uppföljningar visar att viktiga livsmiljöer i skogen minskar snabbare än återväxten. Ökad fragmentering i skogen är negativt för den biologiska mångfalden. Andelen biologiskt gammal, värdefull kontinuitetsskog är nu försumbar, andelen ung skog är stor och påverkad av viltbete. Miljötillståndet i Kronoberg Luftkvaliteten är relativt god. Hushållens vedeldning kan förmodas öka med ökande elpriser och utsläppen från vedeldningen kan då lokalt bli hälsoproblem. Fler föroreningar upptäcks i miljön som exempelvis områden förorenade av PFAS, högflourerade ämnen. Nya sätt att handla utanför Sveriges och EU:s regelverk innebär nya risker för människors hälsa och miljö, inte minst i andra länder. Utvecklingen för den biologiska mångfalden har inte förbättrats i den omfattning som krävs för att nå såväl nationella som internationella mål och åtaganden. Arealen biologiskt värdefull, flerhundraårig barrskog är liten; arealerna övriga skogar med höga naturvärden är låg och skogslandskapet är fragmenterat och präglat av unga skogar. Försurningen är fortfarande ett av länets största miljöproblem. Orsaken är framför allt nedfall av försurande svavel som under lång tid förstört markens buffringsförmåga. Det tar lång tid innan mark och vatten återfår sin buffringskapacitet även om nedfallet av svavel minskar. Nästan hälften av länets sjöar är försurade och därmed påverkas även det ytliga grundvattnet av försurningen. Övergödningen av mark och vatten kommer att kvarstå länge.
Published: 2023

9. Förekomst av bekämpningsmedel i sörmländska vatten : Miljöövervakning i Södermanland år 2022–2023

Author: Wu, Lina, Lindahl, Amanda, Karlsson Elfgren, Irene, Wu, Lina, Lindahl, Amanda, and Karlsson Elfgren, Irene
Abstract: Tidigare undersökningar har visat att bekämpningsmedelsrester förekommer i de sörmländska vattendragen. Under åren 2010–2012 genomfördes en fördjupad undersökning av sju olika vattendrag med koppling till jordbruksmark i länet. I undersökningen påträffades totalt 34 olika ämnen, varav tre av ämnena överskred sina respektive riktvärden vid åtta tillfällen. Under åren 2022–2023 genomfördes nya provtagningar för att följa upp den tidigare regionala undersökningen. Syftet har varit att utreda om någon förändring skett i vattendragen med avseende på mängden och antalet bekämpningsmedel. Det innebär att metodiken, valet av provlokaler, provtagningen och beställningen av analyser har utförts för att i så stor utsträckning som möjligt efterlikna den tidigare undersökningen. De vanligast förekommande ämnena i proven utgjordes av tre herbicider: bentazon, glyfosat, MCPA och nedbrytningsprodukten AMPA (från glyfosat) samt två fungicider (tebukonazol och fluopyram). Inget av ämnena överskred sitt respektive riktvärde och toxicitetsindexet låg som högst på 0,2 för Kilaån. Utifrån resultaten bedöms risken för negativa effekter i undersökta vatten som låg. Däremot överskreds Livsmedelsverkets gränsvärde för dricksvatten i Kilaån och Gärsån. Gränsvärdet gäller inte råvattnet, men ett överskridande kan indikera på behov av att minimera risken för läckage av bekämpningsmedelsrester från ytvattentäkter till råvattnet.Vid jämförelse av de två undersökningsomgångarna (år 2010–2012 respektive år 2022–2023) så har toxicitetsindex minskat.
Published: 2023

10. Marknära ozon i bakgrundsmiljö i södra Sverige - Ozonmätnätet i södra Sverige 2022

Author: Pihl-Karlsson, Gunilla, Danielsson, Helena, Karlsson, Per Erik, Pihl-Karlsson, Gunilla, Danielsson, Helena, and Karlsson, Per Erik
Abstract: 2022 är det andra året av den nya programperioden för ”Ozonmätnätet i södra Sverige” som är planerad att pågå till och med 2026. Huvudsyftet med mätningarna är att ge en regional uppskattning av eventuella överskridanden av de ozonindex som beskriver inverkan av marknära ozon på växtligheten (”Accumulation of Ozone above a Threshold 40 ppb”, AOT40). ”Ozonmätnätet i södra Sverige” kompletterar den nationella övervakningen av ozonhalter, då programmet ger mer detaljerad information vad gäller den geografiska variationen i ozonbelastning i södra Sverige under sommarhalvåret.Ozonindex beräknas utifrån resultaten från enkla och kostnadseffektiva mätningar av ozonhalter med diffusionsprovtagare på månadsbasis, i kombination med timvisa mätningar av lufttemperaturer. Temperaturmätningarna används som ett mått på variationen av atmosfärens stabilitet under dygnet, vilket i sin tur ger ett mått på dygnsvariationen av ozonkoncentrationen. Utifrån resultaten från mätningarna görs månadsvisa skattningar av AOT40. Förekomsten av marknära ozon beror på utsläpp av ozonbildande ämnen lokalt, regionalt, nationellt och globalt. Ozonhalterna i ett område varierar bland annat beroende på områdets topografi (höglänt eller låglänt) samt dess avstånd från havet. Tillsammans påverkar dessa regionala faktorer den lokala ozon-förekomsten. Detta ligger till grund för den geografiska uppdelning i fem olika zoner i södra Sverige som görs inom mätprogrammet. Uppdelningen baseras främst på geografisk position i nord-sydlig och öst-västlig riktning. Ozonhalterna vid olika närliggande platser kan skilja sig åt relativt mycket, därför har varje zon även delats in i tre områdestyper (höglänta, kustnära eller låglänta).I samband med att den nationella miljöövervakningen av försurande och övergödande ämnen omorganiserades har fler mätplatser utrustats med månadsvisa ozonmätningar med diffusionsprovtagare. Under 2022 har vi därför utrustat åtta nya mätplatser med temperatur– och luftfuktighetsgivare oc
Published: 2023

11. Miljöledning i staten 2022 : En redovisning av hur statliga myndigheter arbetar med att minska sin miljöpåverkan

Abstract: Samtliga 187 myndigheter som omfattas av förordning (2009:907) om miljöledning i statliga myndigheter har rapporterat 2022 års miljöledningsarbete till Naturvårdsverket. Denna redovisning utgör Naturvårdsverkets sammanfattning av myndigheternas rapporter. I år innehåller den också en sammanfattning av dessa myndigheters redovisningar av uppdraget om minskade utsläpp fråntjänsteresor som de fick i regleringsbreven för år 2022. Under första halvåret 2022 hävdes de restriktioner som rådde under år 2020 och 2021 på grund av covid-19-pandemin. Det innebar en återgång till kontoren och att det åter blev möjligt att resa i tjänsten. Många myndigheter har ändå fortsatt att mötas digitalt och regelbundet distansarbete ingår i det nya normala. Statistiken för år 2022 jämförs med år 2021 och i vissa fall med år 2019, som kan ses som det senaste mest jämförbara året innan pandemin. Pandemin kan ha haft viss påverkan på myndigheternas arbete i början av år 2022 och därmed den information som har rapporterats. De sammanlagda rapporterade utsläppen av koldioxid från tjänsteresor samt från maskiner och övriga fordon år 2022 är cirka 390 300 ton. Av detta står kategorin maskiner och övriga fordon för cirka 300 000 ton. Utsläppen från tjänsteresor ökade med 170 procent från år 2021 till totalt 91 000 ton koldioxid år 2022. Det motsvarar 35 procent lägre än de totala utsläppen från tjänsteresor år 2019. Den största ökningen står långa flygresor för men även dessa utsläpp ligger på en lägre nivå än år 2019. Antalet digitala möten som rapporterades för år 2022 var 11,5 miljoner, vilket är en minskning med drygt 25 procent jämfört med år 2021, men betydligt fler än de cirka 4 miljoner digitala möten som rapporterades år 2019. Myndigheternas rapporterade totala energianvändning år 2022 är på samma nivå som år 2021, knappt 2,6 TWh. I snitt var myndigheternas andel förnybar energi 88 procent år 2022, vilket är en mindre ökning sedan år 2021. Det totala rapporterade upphandlingsvärdet år 20
Published: 2023

12. Kommunalt miljöarbete: En studie om hållbar innovation i svenska kommuner

Author: Brodin, Filip, Jomaa, Naya, Brodin, Filip, and Jomaa, Naya
Abstract: In this study, the environmental work of 6 municipalities is examined and analyzed. Through collected data and theories about sustainable innovation, a table with various recommendations is produced to hopefully help and support the municipalities with their environmental work and this is done to achieve the environmental goals of Agenda 2030. A qualitative method in the form of semi-structured interview was used to collect data for this study. Based on the collected data that was analyzed, the researchers could find what the municipalities need help with, what deficiencies each municipality has and factors that affect the execution and results of the environmental work. The researchers used an abductive method in the study, where they continuously compare the empirical chapter with the theory in order to come up with different recommendations. The results of this study show recommendations that the municipalities can use to improve environmental work and that can hopefully lead to achieving the environmental goals., I denna studie undersöks och analyseras 6 kommuners miljöarbete. Genom insamlade data och teorier om hållbar innovation kommer en tabell med olika rekommendationer tas fram för att förhoppningsvis hjälpa och stödja kommunerna med deras miljöarbete och detta görs för att uppnå miljömålen till Agenda 2030. En kvalitativ metod i form av semistrukturerade intervjuer användes för att samla in data till denna studie. Utifrån den insamlade data som analyserades vad kommunerna behöver mest hjälp med, vilka brister och hinder varje kommun har men även faktorer som påverkar utförandet och resultatet av arbetet. Vi använde en abduktiv metod i studien, där de kontinuerligt jämför empirin med teorin för att kunna ta fram olika rekommendationer. Resultatet från denna studie visar rekommendationer som kommunerna kan använda sig av för att förbättra miljöarbetet och som förhoppningsvis kan leda till att uppnå miljömålen.
Published: 2023

13. Skogens klimatnytta &biologiska mångfald : En sammanställning och jämförelse förkonflikter i svenska miljö- och klimatmål

Author: Åberg Sjödin, Regina and Åberg Sjödin, Regina
Abstract: Rapporten gick igenom Sveriges miljö- och klimatmål berörande skogensbiologiska mångfald samt klimatnytta och undersökte hur väl de fungeradeihop, tillsammans med detta gjordes intervjuer med individer i skogssektornsamt en kunskapsöversikt av tidigare forskning. Resultaten analyserades medforskningen och visade att målens behövda åtgärder till stor del gick emotvarandra. Det ansågs därför att ny målsättning och planering för hur dessabehövde genomföras för att säkerställa att dem hålls.
Published: 2023

14. De retlige rammer for anvendelse af blandingszoner

Author: Basse, Ellen Margrethe and Elbæk, Flemming
Subjects: blandingszoner, miljølovgivning, Miljø- og Fødevareklagenævnet, EU-Domstolen, forringelsesbegrebet, spildevand, overfladevand, vandrammedirektivet, miljømål, vandlovgivning, EU-Kommissionen, vandplanlægning
Abstract: I artiklen redegøres der for vandrammedirektivets og vandkvalitetskravdirektivets bestemmelser om beskyttelsen af overfladevandets kvalitet, miljømålet om god tilstand senest den 22. december 2027 samt de begrænsede muligheder, der er for at overskride de miljøkvalitetskrav, der er fastsat gift. prioriterede stoffer og visse andre miljøforurenende farlige stoffer. Den danske gennemførelse af reglerne inddrages, og det kritiseres, at Miljøstyrelsen anvender en væsentlighedsvurdering, som ikke er i overensstemmelse med EU-domstolens klare praksis ved fortolkning af forringelsesbegrebet. I analysen inddrages Kommissionens fortolkningsbidrag samt Miljø- og Fødevarenævnets praksis.
Published: 2023

15. Amundbekken, Trondheim kommune. Kunnskapsoppsummering av vannmiljø og utvikling i gyte- og oppvekstområder for vandrende nidelvørret

Author: Bergan, Morten André and Nøst, Terje Henrik
Subjects: trout, restoration, river, stream, miljømål, belastning, tiltak, ørret, miljøtilstand, restaurering, forurensning, juvenile salmonids, fiskevandringer, pollution, ungfisk, impacts
Abstract: Bergan, M. A. & Nøst, T. H. 2023. Amundbekken, Trondheim kommune. Kunnskapsoppsummering av vannmiljø og utvikling i gyte- og oppvekstområder for vandrende nidelvørret. NINA Rapport 2291. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten gjør en sammenstilling av tilgjengelige vannøkologiske data og oppsummering av kunnskapstatus for Amundbekkens fiskebestand av ørret, bunndyrsamfunn og vannkvalitet. Rapporten sammenstiller data og kunnskap fra fiskebiologiske og vannøkologiske undersøkelser i perioden 2007-2022, som har hatt fokus på problemkartlegging, ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og vannovervåking. Rapportens målsetting er å få bedre samlet kunnskap om vassdragets vann- og miljøtilstand, og få avdekket vassdragets betydning som gyte- og oppvekstområde for vandrende nidelvørret i dag sammenlignet med tidligere. Dette er forvaltningsrelevant kunnskap, som kan inngå i tiltaks-, restaurerings- og verneplaner for å sikre at man oppfyller vannforskriftens krav til miljømål samtidig som viktige funksjonsområder for nidelvørreten ivaretas. Amundbekken munner til Nidelva ved Nordset, på strekningen mellom Øvre Leirfoss, Nordsetfossen og Fjæremsfossen. Amundbekken har også flere sidevassdrag, der sidegreina Solemsbekken er størst og mest betydningsfull. Et samlet datagrunnlag supplert med historiske opplysninger for vassdragene avdekker et tidligere svært viktig vassdragsystem, med stor betydning for vandrende nidelvørret, som anvender vassdragene som gyteområder, og oppvekstområder for ungfisk. Status i dag er at vassdraget har for stor samlet menneskelig belastning fra mange ulike aktiviteter. Det er fortrinnsvis landbruksaktivitet, veibygging og ras-/erosjonssikring som har ført vassdraget langt vekk fra naturtilstand, både når det gjelder vann- og habitatkvalitet (morfo-logisk tilstand). Denne samlede belastningen har hatt stor negativ effekt for ørreten. Samlet opprinnelig vassdragstrekning (med tilgang for ørret fra Nidelva) i Amundbekken, inkludert alle viktige sidebekker, utgjorde om lag 14 kilometer. Estimatet er et minimum, da det er flere mindre, ukjente sidebekker som kan ha eller har hatt tilgang og produksjon av fisk. Samlet belastning av inngrep og endringer i vassdragene gjør at det i dag er tapt om lag 8,2 kilometer vassdragstrekning for nidelvørreten, og at det gjenstår i underkant av 6,3 kilometer med fortsatt tilgang. Samlet sett utgjør dette et konkret tap på om lag 58 % bekkestrekning for nidelvørreten i hele vassdragsystemet. I vassdragsareal utgjør tapet mer enn 25 000 m² produksjonsareal for nidelvørreten, som opprinnelig var i overkant av 44 000 m². Arealtapet utgjør om lag 56 % sammenlignet med en antatt naturtilstand, før menneskelige inngrep og endringer fant sted. Det gjenværende, tilgjengelige arealet (på i overkant av 19 000 m²) for nidelvørret i Amundbekken er ikke like produktivt for ørret slik naturtilstanden en gang var. Ulike fysiske inngrep har fjernet viktige, naturlige vassdragskvaliteter som gytesubstrat, skjulmuligheter og andre naturlige elementer i bekkeløpene, samt at stor partikkelbelastning og redusert vannkvalitet over tid har gitt stor nedslamming, som forringer livsvilkår for fisk. Dette har bidratt svært negativt til produksjonevnen for ørret i vassdraget. Ved en korrigering for redusert produksjonsevne i det gjenværende, tilgjengelige arealet for nidelvørreten, sitter man igjen med i overkant av 6 000 m² produktivt areal. Sammenlignet med opprinnelig produktivt areal på mer enn 44 000 m², så utgjør det samlede tapet av produksjonspotensiale på om lag 87% for nidelvørret i dag for Amundbekken med tilknyttede sidebekker. Disse beregningene er imidlertid utført før et uhellsutslipp av husdyrgjødsel skjedde i april 2023. Dersom dette utslippet har hatt negativ (nedslamming) og/eller dødelig effekt for ørret på utslippsbelastede strekninger i Amundbekken, så vil tapet i produksjonspotensiale øke vesentlig mer. Ved å gjenopprette vandringsveier for nidelvørreten i enkelte deler av vassdraget, samt tilføre rikelig med gytesubstrat der dette er i underskudd, kombinert med styrking av skjul- og oppvekstmulighetene, kan mye av det tapte produksjonspotensialet fortsatt hentes tilbake. Dette forutsetter at det samtidig settes stort fokus på å redusere vannkjemiske belastninger som avrenning fra intensivt drevet landbruksaktivitet i nedbørfeltet til vassdraget, og at miljøskadelige hendelser som gjødsel- eller siloutslipp ikke skjer med jevne mellomrom.
Published: 2023

16. Vannøkologiske resipientundersøkelser av Vikelva i Saltdal kommune - Bunndyrundersøkelser og overvåking av vannkvalitet i 2022

Author: Bergan, Morten André and Aanes, Karl Jan
Subjects: environmental goal, monitoring, elv, vanndirektivet, river, overvåking, macroinvertebrates, Water Frame Directive, vannforskrift, bunndyr, miljømål, vannkvalitet, water quality
Abstract: Bergan, M.A & Aanes, K.J. 2023. Vannøkologiske resipientundersøkelser av Vikelva i Saltdal kommune - Bunndyrundersøkelser og overvåking av vannkvalitet i 2022. NINA Rapport 2192 Norsk institutt for naturforskning. Ved Vikelva i Saltdal kommune har Salten Smolt AS et klekkeri- og startfôringsanlegg. I Breivik (Bodø kommune) har bedriften et påvekstanlegg som mottar yngel fra avdelingen i Vik. Vikelva er resipient for avløpsvannet fra klekkeri- og startforingsanlegget etter rensing. I tråd med konsesjon og fastsatte miljømål er det gjennomført vannkjemisk prøvetaking og undersøkelser av bunndyrsamfunn i elva i 2022. Dette ble gjort for å overvåke vannmiljøtilstanden, klassifisere økologisk tilstand og gi en oppdatert vurdering av resipientforholdene i vassdraget. Vannkvalitet Det ble i perioden fra den 16. desember 2021 til den 21. mars i 2022 hentet inn i alt 8 vannprøver. De ble analysert for turbiditet, total fosfor, totalt nitrogen samt organisk innhold (BOD5) og kimtall. Overvåkningen er lagt opp slik at den følger og gjenspeiler hvordan utslippet fra produksjonen påvirker forholdene i resipienten gjennom produksjonsperioden. Videre er det middelverdien fra målingene i denne perioden som er vårt utgangspunktet når kjemisk tilstand skal klassifiseres, i henhold til vannforskriften. Vurdert ut fra de aktuelle klassegrensene ble kjemisk tilstand i 2022 sterkt preget av at det var en betydelig økt produksjon det første halvåret og over en relativt kort periode sammenlignet med tidligere år. Resultatene fra de vannkjemiske undersøkelser har tidligere år vist at turbiditeten i Vikelva er lav med periodevis enkelte høye verdier i forbindelse med flommer. Resultatene fra 2022 viser også at utslipp av organisk materiale, og da den delen som er partikulært, sammenfaller med turbiditetsverdiene. Ut fra de oppgitte klassegrensene har alle stasjonene nedstrøms anlegget en midlere turbiditetsverdi som gir en mindre god tilstand. I 2021 hadde alle stasjonene en svært god til god tilstand med hensyn til turbiditet. Kjemisk tilstand blir i 2022 klassifisert som dårlig. Dette med bakgrunn av midlere konsentrasjon av total fosfor på stasjonene 5A og 5B nedstrøms utslippet. I 2021 hadde begge disse god kjemisk tilstand. I perioder var det også til dels svært høye konsentrasjoner av fosfor i vassdraget nedstrøms utslippspunktet i 2022, som langt overskrider kriteriene for svært dårlig kjemisk tilstand. For nitrogen ga en tilsvarende vurdering en svært god til god tilstand på alle stasjonene i 2022, men med enkeltmålinger som overskrider nivåer tilsvarende svært dårlig og moderat tilstand. Sammen med utslippet av næringssalter kom det også store utslipp av lett biologisk tilgjengelig organisk materiale i 2022. Det mangler et egnet klassifikasjonssystem for dette, men ved å sammenligne resultatene fra BOD5 og kimtall analysene fra referansestasjonene, med resultatene fra stasjonene like nedstrøms anlegget får en et innblikk i hvor stor påvirkningen er. Økningen i midlere verdi var for BOD5 og kimtall i 2022 på henholdsvis 50 og 35 ganger. Konsentrasjonen av fosfor og nitrogen samt organisk materiale i utslippet følger produksjonen/ utforingen og biomassen i anlegget. Denne var i 2022 mer intens enn tidligere og foregikk over en kortere tidsperiode enn tidligere. Dette resulterte i en større belastning på vassdraget. Ren-seanlegget ser ikke ut til å ha tilstrekkelig renseevne og kapasitet til å kunne håndtere slike belastninger. Resultatet er at Vikelva nedstrøms anlegget til Salten Smolt AS ikke oppnår miljø-målet/kravet om god kjemisk tilstand i produksjonsperioden som var i 2022. Bunndyr Bunndyrsamfunnet i vassdraget både oppstrøms og nedstrøms Salten Smolt AS sitt anlegg er dominert av rentvannskrevende bunndyrarter og -former, med tilfredsstillende biologisk mangfold og normal bunndyrproduksjon. Vassdraget har en vann- og miljøkvalitet som klassifiserer alle undersøkte stasjoner i Vikelva til «God» eller «Svært God» økologisk tilstand ved bruk av bunndyr som kvalitetselement. Dette gjelder for både høst – og vårperioden i 2022. Eventuelle små variasjoner i resultatene mellom perioder og stasjoner i 2022 skyldes mer eller mindre naturlige årsaker, som kan knyttes til ulike naturlige habitatforhold mellom stasjoner, eller klima, vannføring og lignende forhold perioden forut for bunndyrinnsamlingen. En mild effekt av næringssaltanrikning og økt tilførsel av organisk materiale observeres i bunndyr-samfunnet på stasjonene nedstrøms anlegget, men effekten er så liten i 2022 at dette er uproblematisk i vannmiljøsammenheng. Vannøkolgisk synes dette å være begrenset til kun å gi noe økt bunndyrproduksjon, økt mangfold og en svak oppblomstring av enkelte bunndyrgrupper. Effekten gir ingen store negative endringer i strukturelle og funksjonelle sammensetninger i bunnfaunaen, eller er stor nok til at vi finner en nedgang i biologisk mangfold i viktige dyregrupper som døgn-, stein- eller vårfluer. Det var ingen tegn til forstyrrelser i bunndyrmaterialet fra 2022 som kan knyttes til forurensende utslipp, utslipp av såpevann eller andre miljøfarlige kjemikalier. Potensielle påvirkninger i Vikelva nedstrøms bedriften, slik som nedslamming og økt vekst av moser, alger, sopp og bakterier, er en effekt av økt belastning fra næringsalter og lett oksyderbart materiale. Dette er forhold som visuelt vurdert synes bedre i 2022 enn tidligere år. Resultatene fra bunndyrovervåkingen de siste to årene, og intrykket fra de siste årene (etter 2018), viser en kraftig positiv forbedring og utvikling i bunndyrsamfunnet på stasjonene nedstrøms bedriften. Samlet belastning synes nå å være stabilisert og vesentlig redusert. Samlet sett gir bunndyrresultatene fra overvåkingsåret 2022 bakgrunn for å konkludere med at vann-økologiske forhold på det aktuelle vassdragsavsnittet av Vikelva var godt innenfor fastsatte miljømål. Videre overvåkning For 2023 anbefales det å videreføre overvåkingen av bunndyrfaunaen i Vikelva med samme omfang som tidligere. Dette for å forsikre oss om at tilstanden i 2022 fortsetter og eventuelt utvikler seg videre positivt, samt å knytte resultatene til parallelle ungfiskundersøkelser (med tanke på vannmiljø og næringstilgang). Overvåkingen i 2023 bør derfor som tidligere år suppleres med overvåkning av sentrale biologiske kvalitetselementer. Fiskeundersøkelser er særs viktig, for å kunne følge respons og reetablering av bestander av ørret/sjøørret (og eventuelt laks) i vassdraget.
Published: 2023

17. Årsredovisning 2021

Abstract: Havs- och vattenmyndigheten är en nationell förvaltningsmyndighet som genomför en sammanhållen havs- och vattenpolitik på regeringens uppdrag. Årsredovisningen ger en sammanfattning av verksamhetens resultat, kostnader, intäkter och myndighetens ekonomiska ställning.
Published: 2022

18. Hälsovinster med att uppnå miljömålet frisk luft

Author: Oudin, Anna, Forsberg, Bertil, Flanagan, Erin, Malmqvist, Ebba, Oudin, Anna, Forsberg, Bertil, Flanagan, Erin, and Malmqvist, Ebba
Abstract: Denna rapport består av två delrapporter: 1. Underlag för hälsovinster med att uppnå miljömål Frisk Luft 2. Hälsovinster med att uppnå miljömål Frisk Luft I den första rapporten, som grundar sig på arbete som utfördes 2020, ges en sammanfattning av evidensen för hälsoeffekter för olika typer av luftföroreningar, med särskilt fokus på lägre halter. Evidensen sammanfattas i tabeller i slutet av rapporten. Dessa tabeller är på engelska eftersom centrala formuleringar om evidensgrad med mera kommer från källor med engelskt text. Den andra rapporten grundar sig på arbete som utfördes 2021, och i den beräknas hälsokonsekvenser av olika luftföroreningar, dels för en generell minskning på 1 µgm-3, dels på en minskning mellan miljökvalitetsnormen och miljömålets precisering, dels för en minskning från miljömålet till Världshälsoorganisationens (WHO:s) riktlinjer för luftkvalitet, som presenterades i september 2021. Resultaten visar att även en liten minskning av halten skulle innebära betydande hälsovinster. Exempelvis så skulle en minskning av PM2.5 på 1 µgm-3 innebära en minskning i dödlighet med 1-2 % (beroende på val av dos-responsfunktion), antalet personer som drabbas av hjärtinfarkter skulle minska med 2 %, antalet fall av stroke skulle minska med 4 %, antalet fall av KOL skulle minska med 2 %, antalet fall av lungcancer skulle minska med 1 %, och antalet fall av diabetes typ 2 skulle minska med 1% varje år. Dessutom skulle antalet fall av barnastma varje år minska med 3 %, antalet prematura födslar skulle minska med 2 % och antalet fall av havandeskapsförgiftning skulle minska med 3 % varje år., Rapporten består av två delrapporter., NATIONELL MILJÖÖVERVAKNING PÅ UPPDRAG AV NATURVÅRDSVERKET
Published: 2022

19. Marknära ozon i bakgrundsmiljö i södra Sverige : Ozonmätnätet i södra Sverige 2021

Author: Pihl Karlsson, Gunilla, Danielsson, Helena, Karlsson, Per Erik, Pleijel, Håkan, Pihl Karlsson, Gunilla, Danielsson, Helena, Karlsson, Per Erik, and Pleijel, Håkan
Abstract: Förekomsten av marknära ozon beror på utsläpp av ozonbildande ämnen lokalt, regionalt, nationellt och globalt. Ozonhalterna i ett område varierar bland annat beroende på områdets topografi (höglänt eller låglänt) samt dess avstånd från havet. Tillsammans påverkar dessa regionala omständigheter den lokala ozonförekomsten. Detta ligger till grund för den geografiska uppdelning i fem olika zoner i södra Sverige som görs inom detta mätprogram. Uppdelningen baseras främst på geografisk position i nord-sydlig och öst-västlig riktning. Ozonhalterna vid olika närliggande platser kan skilja sig åt relativt mycket, därför har varje zon även delats in i tre lokaltyper (höglänta, kustnära eller låglänta). Sammantaget kan ozonåret 2021 (under växtsäsongen april-september) karaktäriseras som en säsong med något lägre ozonförekomst jämfört med ”medelozonåret” för perioden 2009–2020. Ozonmedelhalterna är normalt höga under senvåren och försommaren, något som gällde även 2021 då ozonhalterna i april var höga. I april 2021 rådde ofta soligt och fint väder vilket gav gynnsamma förhållanden för ozonbildning. Ovanligt låga ozonhalter uppmättes under augusti, vilket främst förklaras av det regniga och ostadiga vädret. Miljökvalitetsmål (miljömål) för ozon Miljökvalitetsmålets precisering inom Frisk Luft för ozon till skydd för växtligheten är att AOT40 under april-september inte skall överskrida 10 000 µg m-3 timmar: Under april-september 2021 överskreds miljökvalitetsmålets precisering inom Frisk Luft i samtliga lokaltyper i kustzonen och i de låglänta områdena i den centrala zonen om man ser till medelvärdena för de olika zonerna och lokaltyperna. Dock visar resultaten att spridningen mellan olika mätplatser var stor, speciellt i låglänta områden både i kustzonen och i den centrala zonen, vilket gör att det kan finnas låglänta områden där miljömålets precisering inte överskreds. Överskridanden av miljömålets precisering var också nära i höglänta områdena i den centrala zonen och lågl, Denna rapport presenterar resultaten från 2021 års mätningar inom ”Ozonmätnätet i södra Sverige”. ”Ozonmätnätet i södra Sverige” startades 2009 av IVL Svenska Miljöinstitutet i samarbete med Göteborgs universitet, på uppdrag av ett antal länsstyrelser och luftvårdsförbund i södra Sverige. Huvudsyftet med mätningarna inom ”Ozonmätnätet i södra Sverige” är att ge en förbättrad regional uppskattning av eventuella överskridanden av de ozonindex som beskriver inverkan av marknära ozon på växtligheten (AOT40).”Ozonmätnätet i södra Sverige” bidrar även till den nationella övervakningen av ozonhalterna, då programmet ger mer detaljerad information av ozonvariationen i södra Sverige.
Published: 2022

20. En skyldighet att beakta miljön vid offentlig upphandling

Author: Fonseca, Niels and Fonseca, Niels
Abstract: Offentlig upphandling har identifierats som ett nyckelområde i omställningen till ett mer miljömässigt hållbart samhälle. För svensk del står offentliga upphandlingar för cirka en fjärdedel av den totala klimatpåverkan. Ett effektivt miljöarbete i upphandlingar har därmed möjligheten att göra stor skillnad för det svenska miljöarbetet. Sverige har i linje med detta upprättat flera miljömål med koppling till offentlig upphandling. I uppsatsen har upphandlande myndigheters möjligheter att ställa miljökrav i upphandlingar identifierats som mycket goda. De upphandlande myndigheterna har stor frihet i hur de väljer att utforma krav på upphandlingsföremålet med koppling till miljön. Trots upphandlande myndigheters goda möjligheter att genomföra miljöanpassade upphandlingar ställs miljökrav inte i tillräcklig omfattning för att uppnå Sveriges miljömål för offentlig upphandling. Som en konsekvens av bristen på miljökrav framläggs i uppsatsen ett förslag att införa en skyldighet för upphandlande myndigheter att beakta miljön i offentliga upphandlingar. För att en sådan skyldighet ska bli effektiv görs först en undersökning av vilka skillnader som finns mellan de upphandlande myndigheter som idag ställer miljökrav i offentliga upphandlingar och de myndigheter som inte gör det. Tydliga skillnader är att de upphandlande myndigheter som ställer miljökrav i offentliga upphandlingar har miljöpolicys, personer ansvariga för miljöarbete och rätt kompetens, vilket de myndigheter som inte genomför miljöanpassade offentliga upphandlingar saknar. En skyldighet för upphandlande myndigheter att införa miljöpolicys och utse ansvariga personer för miljöarbetet föreslås därför. Vidare diskuteras en skyldighet för upphandlande myndigheter att ställa miljökrav i samtliga offentliga upphandlingar. En sådan skyldighet avråds från eftersom tidigare liknande lösningar inte uppnått det förväntade resultatet och eftersom miljövinsten inte kan väntas bli proportionell till de ökade resurser som skul
Published: 2022

21. Miljöövervakning av slåtterängar 2022

Author: Lidberg, Britta and Lidberg, Britta
Abstract: Miljöövervakning av 25 slåtterängar, varav 15 av objekten hade hävdats under året genom slåtter. Endast vid en av ängarna hittades invasiva arter.
Published: 2022

22. Inaktuella detaljplaners påverkan på utveckling och hållbarhetsfrågor : En fallstudie i Sollefteå kommun

Author: Settlin, Settlin and Settlin, Settlin
Abstract: Sollefteå kommun är en landsbygdskommun som stått relativt still i exploateringen under många år men som nu blivit aktuell för en rad olika större etableringar. Detta har inneburit att många äldre detaljplaner finns kvar, och kan komma att bromsa utvecklingen. Kommunen har som mål att växa befolkningsmässigt med hållbarhet som utgångspunkt och därför bör det finnas en bra struktur för hur hinder som inaktuella detaljplaner medför kan undvikas. Syftet med denna studie är att förstå vilka problem en inaktuell detaljplan kan leda till, om de förhindrar utveckling samt om hållbarhetsarbetet kan påverkas. Vilka konsekvenser får eventuellt upphävande och ersättning av planerna? Detaljplaner i Sollefteå kommun har studerats och intervjuer med berörda resurser gjorts för att få en bild av hur det ser ut idag och i vilken omfattning problemen uppstår. Den äldsta gällande planen är nära 100 år gammal och därmed framtagen för ett helt annat typ av samhälle. Det visar sig att en del hållbarhetsaspekter alltid funnits med i detaljplaner men idag ställs högre krav i dem och kunskapsläget är bättre. Det medför att en nyare och aktuell detaljplan kan främja arbetet mot att nå vissa miljömål. En svårighet är att en plan får definitionen som inaktuell först när hindren uppstår och de är på så sätt svåra att förebygga. Något som kan konstateras är att en inaktuell detaljplan kan hålla tillbaka utvecklingen samt göra åtgärder både dyrare och mer tidskrävande än nödvändigt., relatively still in the development for many years, but which has now become relevant for several different major establishments. This has meant that many older detailed plans remain and may slow down development. The municipality's goal is to grow in terms of population with sustainability as a guideline. Therefore, there should be a good structure for how obstacles caused by outdated detailed plans can be avoided. The purpose of this study is to understand what problems an outdated detailed plan can lead to, whether they prevent development and whether sustainability work can be affected. What are the consequences of any revocation and compensation of the plans? Detailed plans in Sollefteå municipality have been studied and interviews with relevant resources have been done to get a good view of what it looks like today and to what extent the problems arise. The oldest current plan is almost 100 years old and developed for a completely different type of society. It turns out that some sustainability aspects have always been included in detailed plans, but today higher demands are placed on them, and the state of knowledge is better. This means that a newer and current detailed plan can promote the work towards achieving certain environmental goals. One difficulty is that a plan is defined as outdated just when obstacles arise, and the problems are therefore difficult to prevent. Something that can be stated is that not updated detailed plans can hold back development and make measures both more expensive and more time-consuming than necessary., 2022-06-21
Published: 2022

23. Achieving a Collaborative Goal-oriented Planning Process : Exploring the Early Stages of Swedish National Transport Planning

Author: Wallgren, Signe Hanson and Wallgren, Signe Hanson
Abstract: The transport sector is facing a noticeable challenge to decrease its environmental and climate impacts, as well as to increase the possibility to achieve the objectives that are managing the societal development. Additionally, the early stages of transport planning are characterised by the participation of many stakeholders and that several areas of interest are affected, which entails that no distinct solution exist. This is an example of a wicked problem. One strategy there has been found efficient to handle wicked problems is the collaborative planning approach. In Sweden, the Strategic Choice of Measures approach (SCM) is used in the early stages of the transport planning process to enable the integration of several perspectives and discussion of alternative measures. Previous studies show that there is a need for increased consideration of environmental aspects and use of the collaborative methodology in SCMs. Furthermore, there should be an increased coordination between the actors and inclusion of a broader problem description in the early stages of transport planning to be able to achieve the Swedish climate objective. This degree project aimed to explore the early stages of national transport planning in Sweden in relation to the potential of achieving the objectives managing the transport system, with a focus on the environmental aspects and objectives. A qualitative methodology was used, based on a literature review, case study, semi-structured interviews with representatives from four governmental authorities, as well as a content analysis based on concepts from theories on collaborative planning and management by objectives. The study found that the interviewees, in general, had a common understanding of the early stages of national transport planning in Sweden. The differing point of view that existed were dependent on the governmental authority’s role and possibility to participate in these planning steps. The biggest differences were found to be t, Transportsektorn står inför en märkbar utmaning för att minska sin miljö- och klimatpåverkan, samt möjligheten att bidra till att uppnå de mål som styr samhällsutvecklingen. Dessutom karaktäriseras speciellt de tidiga skedena av transportplanering av att flera olika aktörer medverkar och att flera intressen påverkas, vilket medför att ingen entydig lösning finns. Detta är ett exempel på ett komplext problem (eng. wicked problem). För att hantera dessa problem har den kollaborativa planeringsteorin identifierats som en effektiv strategi. I Sverige används åtgärdsvalsstudien (ÅVS) i de tidiga skedena av transportplaneringsprocessen för att möjliggöra integrering av flera perspektiv och diskussion av alternativa åtgärder. Tidigare studier visar att det inom åtgärdsvalsstudier krävs en ökad hänsyn till miljöaspekter samt att den kollaborativa metodiken inte används fullt ut. Vidare bör det inom de tidiga skedena av transportplaneringen ske en ökad samordning av aktörer och inkluderas en bredare problembild för att nå Sveriges klimatmål. Detta examensarbete syftade till att undersöka de tidiga skedena av nationell transportplanering i Sverige kopplat till dess potential att uppnå målen som styr transportsystemet, med fokus på miljöaspekter och miljömål. Studien följde en kvalitativ metodik som inkluderade en litteraturstudie, fallstudie, semistrukturerade intervjuer med representanter från fyra statliga myndigheter, samt en innehållsanalys baserad på begrepp från teori inom kollaborativ planering och målstyrning. Studiens resultat visade att det generellt finns en samstämmig syn mellan intervjupersonerna för hur de tidiga skedena av Sveriges nationella transportplanering ser ut. Skillnaderna i synsätt som fanns grundade sig i myndighetens roll och möjlighet att delta i dessa planeringssteg. De största skillnaderna visade sig vara synen på vad åtgärdsvalsstudien ska ha för roll i transportplaneringen och på
Published: 2022

24. Miljonprogrammet : Behovet då och idag

Author: Säl, Martin and Säl, Martin
Abstract: Miljonprogrammet är benämningen på ett statligt stöttat konstruktionsmål om 1 miljon bostäder på 10 år, under perioden 1965-1975. Innan miljonprogrammet upplevdes en kraftig befolkningstillväxt till följd av så kallade babybooms och hög arbetskraftsinvandring, en stor bostadsbrist, en låg standard på bostäder där många hushåll saknade utrustning som anses basal idag, en kraftig ekonomisk tillväxt med ökade realinkomster som ökade efterfrågan på bättre och rymligare boenden samt ett utbrett problem med trångboddhet. Trots en ökad bostadsproduktion med bättre standard mellan 19451965 slog den statliga utredningen bostadsbyggnadsutredningen fast att det fanns ett fortsatt behov av ökat byggtempo. Slutbetänkandet av bostadsbyggnadsutredningen, kallad höjd bostadsstandard, kom år 1965 och därefter fattades beslutet om ett miljonprogram. Denna rapport syftar till att kartlägga de mest framträdande orsakerna bakom miljonprogrammet, jämföra dem mot dagsläget för att bedöma dagens behov samt undersöka vad som skulle göras annorlunda om det utfördes ett liknande program idag. Idag är befolkningstillväxten högre än den var då, både sett lång- och kortsiktig. Detta attribueras ofta till höga invandringstal, då födelsetalen varit förhållandevis låga. Det finns även en bostadsbrist, inte minst i storstadsområdena där befolkningstätheten ökat som mest. Trångboddheten har även ökat och det finns över 30 000 hemlösa i landet. Dock är trångboddheten svår att mäta idag, likväl hemlösheten, det uppskattas ett visst mörkertal på denna front och vissa andra aspekter är viktiga att se till, så som bostadsarea per person. Till skillnad från den låga bostadsstandarden som föranledde miljonprogrammet är en lägsta godtagbar standard lagstadgade idag, vilket säkerställt en fortsatt adekvat utrustningsstandard i hemmen. Andelen som lever under varaktigt låg ekonomisk standard har även ökat parallellt med att hyrorna per kvadratmeter höjts avsevärt jämfört med KPI, vilket har försämrat vissa de, During 1965-1975 the Swedish government initiated a state-funded program called “the million program”, which supported the goal of building 1 million homes in 10 years. During the period leading up to the million program there was a strong population growth due to a baby boom and high labor immigration. There was also a large housing shortage, a problem with low housing standards where many households lacked equipment that is considered basic today, strong economic growth with increased real incomes which lead to increased demand for better and more spacious housing as well as a widespread problem of cramped housing accommodations. Despite an increased housing production with a higher standard between 1945-1965, a governmental investigation called “bostadsbyggnadsutredningen” found that there was a continued need for an increased construction pace. The final report of “bostadsbyggnadsutredningen”, called “höjd bostadsstandard”, released in 1965 and then the decision was made to initiate the million program. This paper aims to identify to causes behind the million program, make a comparison between these and todays situation to determine the housing needs, as well as exploring what would be done differently if was made today. Today, population growth is higher than it was back then, both in the long and short term. This is often attributed to high immigration rates, as birth rates have been lower. There is also a housing shortage, predominantly in the metropolitan areas where the population density has increased the most. Cramped housing accommodations has also increased and there are over 30,000 homeless people in the country. However, cramped housing accommodations is difficult to measure, as is homelessness, there is an estimated hidden statistics in these numbers and certain other aspects are important to examine, such as the living space per person. In contrast to the low housing standard from before to the million program, a minimum acceptable standard is statu, Examensarbetet är utfört vid Institutionen för teknik och naturvetenskap (ITN) vid Tekniska fakulteten, Linköpings universitet
Published: 2022

25. Värmland levande skogar : En jämförande fallstudie om hur kommunerna Sunne och Karlstad implementerar det svenska miljömålet Levande skogar i deras samhällsplanering.

Author: Enqvist, Patricia and Enqvist, Patricia
Abstract: Genom Agenda 2030 skapades Sveriges 16 miljömål och ett av dessa miljömål uppnås inte i dagsläget är målet Levande skogar. Trots befintliga åtgärder har miljömålet en fortsatt negativ utveckling, för att bevara skogens biologiska och kulturella värden krävs förstärkta åtgärder och styrmedel. En kommunal nivå är viktig för implementeringen av miljömålet genom samhällsplanering. Syftet med studien är att skapa förståelse för hur Sunne och Karlstad kommun prioriterar och värderar skogen i deras samhällsplanering genom att genomföra en jämförande fallstudie och analysera utifrån en syntetisk top-down/bottom-up teoretisk implementeringsmodell och även granska likheter och skillnader mellan detaljplanerna. Uppsatsens frågeställningar följer: • Reflekteras de politiska argumenten angående miljömålet levande skogar genom implementeringsprocessen inom stadsplanering? • Finns ett tydligt arbete i planeringsprocessen i Sunne och Karlstad kommun som strävar efter att uppnå miljömålet levande skogar? • Vilka prioriteringar inom samhällsplanering görs i förmån till skogen i Sunne och Karlstad kommun? Studiens resultat visar att implementeringsprocessen inom stadsplanering påverkas av de politiska argumenten angående miljömålet Levande skogar. Samarbetet mellan olika nivåer inom implementeringen som involverar organisationer och aktörer från ett beslutande av en policy till genomförandet på lokal nivå är viktigt för hur det sedan implementeras i samhällsplaneringen. Policyn för Levande skogar diskuteras inte specifikt i någon av detaljplanerna, men flera delar av planerna berör ändå detta policyområde. Det finns flera likheter och skillnader mellan detaljplanerna i Sunne och Karlstad kommun när det gäller arbetet med frågor kopplade till natur och skog. I Sunne kommun finns det en tydlig prioritering av att bevara skogen och dess naturvärden. I Karlstad kommun genomförs skogliga åtgärder för att utveckla trygghet, upplevelse, funktion och trivsel för människor, djur och växtlighe, Through Agenda 2030, Sweden developed 16 environmental goals. One of these environmental goals that are currently not reached is the Living Forests goal. Despite existing measures, the goal has continued negative development. To preserve the forest's biological and cultural values, strengthened measures and instruments are required. The municipal level is essential for implementing the environmental objective through community planning. The case study's intent is to develop a deeper understanding of how the municipalities of Sunne and Karlstad prioritize and value the forest in their urban planning. Conducting a comparative case study and analysing based on a synthetic top-down/bottom-up theoretical implementation model and reviewing similarities and differences between the detailed plans. The case study's questions follow: • Are the political arguments regarding the environmental goal of living forests reflected through the implementation process in urban planning? • Is the work evident in the planning process in Sunne and Karlstad municipalities that strive to achieve the environmental goal of living forests? • What priorities in urban planning are made in favour of the forest in Sunne and Karlstad municipalities? The results show that the implementation process in urban planning is influenced by the political arguments regarding the environmental goal of Living Forests. The cooperation between different levels within the implementation that involves organizations and actors, from the decision of a policy to the implementation at the local level, is essential for how it implements in community planning. The Living Forests policy is not addressed in any of the detailed plans, but several parts of both plans still touch on this policy area. There are several similarities and differences between the detailed planning documents in both municipalities regarding the work with topics connected to nature and forests. Sunne municipality has a clear priority to preserve t
Published: 2022

26. Avdrag eller reduktion? Det är frågan.

Author: Svensson, Josephine and Svensson, Josephine
Abstract: I juni 2022 röstades ett lagförslag igenom i riksdagen vilket resulterade i att det kostnadsbaserade avdraget för resor till och från arbetet (arbetsresor) ändrades om i grunden till att vara en färdmedelsneutral och avståndsbaserad skattereduktion. Innan de nya reglerna hann träda i kraft den 1 januari 2023 ändrade sig riksdagen och röstade i stället igenom ett förstärkt reseavdrag med höjda schablonbelopp, vilket är gällande rätt idag. Uppsatsen ämnar att både utreda och besvara vilket av dessa två lagförslag som är bäst lämpat för att uppnå de miljömål som angivits i uppsatsen, och hur väl detta system bidrar till att nå uppsatta miljömål. Konstaterbart är att både den gamla och den nya regeringen anser att skattereduktionen är mest i linje med Sveriges klimatåtagande. Denna ståndpunkt delas av många remissinstanser och är även den slutsats som uppsatsen kommer fram till. Flera faktorer spelar in i detta men den huvudsakliga faktorn är att avdragssystemet premierar höginkomsttagare som gör långa bilresor. Detta är inte i linje med varken 1 kap. 1 § MB eller med något av de angivna miljömålen. En skattereduktion är därför att föredra. Gällande hur väl skattereduktionen uppfyller målen i fråga varierar. Å ena sidan är lagförslaget inte helt i linje med etappmålet att persontransporter med kollektivtrafik, cykel och gång i Sverige ska vara minst 25 procent år 2025. Detta på grund av att de nedre avståndsbegränsningarna, 15 kilometer och 30 kilometer, i praktiken exkluderar de som kan cykla eller gå till sitt arbete. En stor andel av korta arbetsresor görs nämligen med bil. Å andra sidan är förslaget i sin helhet i linje med de andra miljömålen. Förslaget beräknas sänka koldioxidutsläppen från arbetsresor med cirka 11 % under en period på 5-10 år, vilket motsvarar en minskning av personbilstrafikens totala utsläpp med cirka 2 procent. En minskning av bilresandet bedöms ske samtidigt som arbetsresor med allmänna transportmedel samt gång eller cykel bedöms öka. En stör, In June 2022, a bill was passed through Riksdagen which led to the cost-based write off for traveling to and from your employment (work commute) being changed to accommodate non-specific travel methods and distance based tax deduction. Before the new bills had gone into effect starting from the 1st of january 2023, the Riksdag changed their mind and opted to pass a new bill that allowed for higher deductions in commuting expenses paired with an increased standard amount. This law is currently in effect. This dissertation aims to both research and evaluate which of these two bills are best suited to reach the aforementioned environmental goals put forward in this paper, and how well this system contributes to reaching the environmental goals that have been laid out. It can be said that both the previous government and the newly appointed government both agree that the proposed tax deduction are most in line with Sweden’s commitments to said climate goals. This opinion is also mutual for multiple referral bodies, and is also what this dissertation concludes. Several factors have to be considered, but the main factor is that the deduction system favors higher income citizens that travel long distances by car. This does not correspond well with neither 1 kap. 1 § MB nor with any of the specified environmental goals. Therefore, a tax reduction is better in line with the previously mentioned climate goals. Regarding how well the proposed tax reduction actually meets the environmental goals in question varies. On the one hand the bill proposal does not exactly fall in line with the interim target for 2025 that aims to have 25 % of all transportation methods be any of the following: public transit, travel by bicycle, or walking. This is due to the fact that the lower limits of the distance parameters, 15 kilometers and 30 kilometers, in practice excludes those who can commute by bicycle or walk. In reality, a large amount of travel that equates to below 15 kilometers in dis
Published: 2022

27. Vandrammedirektivet som gennemført ved vandplanlægningsloven - herunder om høringsudkastet til planlægningen for 2021-2027

Author: Basse, Ellen Margrethe
Subjects: vandmiljø, Vandrammedirektivet, EU-ret, vandplanlægningsloven, grundvandsdirektivet, digitaliseringsklar love, miljømål, vandplanlægning, miljøret
Abstract: I artiklen redegøres der for den danske gennemførelse af de krav, som følger af vandrammedirektivet, grundvandsdirektivet og vandmiljøkvalitetsdirektivet gift. opfyldelse af de opstillede miljømål samt forbud med forringelser. Det afdækkes, hvordan den digitaliseringsklare danske lovgivning begrænser mulighederne for at opfylde de forudsætninger, der er ved fravigelser rift de opstillede mål, ligesom der afdækkes andre svagheder i den danske gennemførelse.
Published: 2022

28. Vannøkologiske resipientundersøkelser av Vikelva i Saltdal kommune - Bunndyrundersøkelser og overvåking av vannkvalitet i 2021

Author: Bergan, Morten André and Aanes, Karl Jan
Subjects: elv, vanndirektivet, river, overvåking, macroinvertebrates, miljømål, water quality, environmental goal, monitoring, Water Frame Directive, vannforskrift, bunndyr, vannkvalitet
Abstract: Bergan, M.A & Aanes, K.J. 2022. Vannøkologiske resipientundersøkelser av Vikelva i Saltdal kommune - Bunndyrundersøkelser og overvåking av vannkvalitet i 2021. NINA Rapport 2090. Norsk institutt for naturforskning. Ved Vikelva i Saltdal kommune har Salten Smolt AS et klekkeri- og startfôringsanlegg. I Breivik (Bodø kommune) har bedriften et påvekstanlegg som mottar yngel fra avdelingen i Vik. Vikelva er resipient for avløpsvannet etter rensing fra klekkeri- og startforingsanlegget. I tråd med konsesjon og fastsatte miljømål er det gjennomført vannkjemisk prøvetaking og undersøkelser av bunndyrsamfunnene i 2021. Dette ble gjort for å overvåke miljøtilstanden og gi en oppdatert resipientvurdering av vassdraget. Vannkvalitet Gjennom undersøkelsesperioden ble det hentet inn fra 17 til 22 vannprøver fra fem stasjoner i perioden fra 20. januar til og med 4. november i 2021. Vannprøvene ble analysert for turbiditet, total fosfor og total nitrogen samt organisk innhold (BOD5) og kimtall. Resultatene fra de vannkjemiske undersøkelser viser at turbiditeten i Vikelva er lav, med periodevis noen høyere verdier i forbindelse med vår- og høstflommer. Ut fra klassegrensene har de to referansestasjonene 3 og 4 en «Svært god» tilstand, mens «God» tilstand oppnås på stasjonene nedstrøms settefiskanlegget (stasjon 5A, 5B og 6) med hensyn til turbiditet. Fosfor og nitrogen hadde i 2021 et årsmiddel som vurdert ut fra kriteriesettet i vannforskriften, ga for total fosfor en «Svært god» tilstand på stasjon 3, 4 og 6. På stasjonene 5A og 5B ned-strøms anlegget ble tilstanden «God» oppnådd. For tot-N ga en tilsvarende vurdering «Svært god» tilstand på alle stasjonene. Perioden før vårflommen var i 2021 utfordrende, med lav vannføring, noe som ga konsentrasjoner av total fosfor tilsvarende «Dårlig» og nær «Svært dårlig» tilstand i Vikelva nedstrøms bedriften. Tilsvarende episoder med uønsket vannkvalitet var det også på høsten. Analysene av vannets innhold av lett nedbrytbart organisk materiale, målt som biologisk oksygenforbruk (BOD5), viser også i 2021 perioder med en markert økning på stasjonene nedstrøms utslippet i forhold til referansestasjonene oppstrøms. Dette bildet avspeiles også i resultatene fra kimtallsanalysene, som viser en markert økning på alle stasjonene ned-strøms settefiskanlegget. Konsentrasjonen av fosfor og nitrogen samt organisk materiale i ut-slippet følger produksjonen (foring og biomassen) i anlegget. Denne var særlig høy i månedskiftet mai – juni i 2021, før yngelen ble transportert til oppvekstanlegget i Breivika. At belastningen var høy i denne perioden kan tydelig avleses i resultatene fra vannprøvene som ble hentet inn nedstrøms bedriften. Om høsten var dette noe mindre tydelig på grunn av en langt lavere produksjon i 2021. Renseanlegget har ikke tilstrekkelig renseevne og kapasitet til å kunne håndtere disse observerte produksjonstoppene i 2021. Dette gjør det vanskelig å oppnå akseptable miljøforhold nedstrøms bedriften ved produksjonstoppene, uavhengig av vannføringsforholdene i resipienten. Mengden lett nedbrytbart organisk materiale i avløpsvannet fra renseanlegget, og resipientens vannføring, er kritisk med tanke på evnen vannforekomsten har til selvrensing. Belastningen må ikke overskride det som til enhver tid er tålegrensen/resipientkapasiteten. Vikelva, som i perioder av året kan ha en svært lav vannføring, er meget sårbar for slik påvirkning. Resultatene fra BOD5 analysene i 2021 var lik året før (2020), som da viste en markert bedring i forhold til 2019 og 2018. Det kan tyde på at renseanlegget de to siste årene har hatt en bedre evne til å holde tilbake organisk materiale enn tidligere, noe som er svært positivt for vannmiljøet i Vikelva. Bunndyr Bunndyrsamfunnet i vassdraget oppstrøms Salten Smolt AS sitt anlegg (referansestasjonene 3 og 4) er dominert av rentvannskrevende bunndyrarter og -former, med «God» til «Svært God» økologisk tilstand i 2021. Dette gjelder for både høst – og vårperioden. En spesielt kald og tørr vinter (med lengre periode barfrost) før vårundersøkelsene, bidrar trolig til å forklare noe avvikende resultater ved referansestasjonene i vårperioden i 2021. Dette ga seg utslag i lavt antall individer innenfor enkelte bunndyrtaksa, og lavt totalt antall bunndyr, på disse stasjonene. Det var ingen slike avvik i høstprøvene. Nedstrøms utslippet fra bedriften registreres en noe større variasjon i bunndyrsamfunnet, men den økologiske tilstanden er godt innenfor miljømålet på alle stasjoner i begge perioder i 2021. En effekt av næringssaltanrikning og økt tilførsel av organisk materiale observeres i bunndyr-samfunnet på stasjonene nedstrøms anlegget, men effektene synes å være begrenset til kun å gi noe økt bunndyrproduksjon og en moderat oppblomstring av fjærmygg. Effekten gir ingen store negative endringer i strukturelle og funksjonelle sammensetninger i bunnfaunaen, eller er stor nok til at vi finner en nedgang i biologisk mangfold i viktige dyregrupper som døgn-, stein- eller vårfluer. Det var ingen tegn til forstyrrelser i bunndyrmaterialet fra 2021 som vi kunne knytte til utslipp av såpevann eller andre miljøfarlige kjemikalier. Potensielle påvirkninger i Vikelva nedstrøms bedriften, slik som nedslamming og økt vekst av moser, alger, sopp og bakterier, er en effekt av økt belastning fra næringsalter og lett oksyderbart materiale. Dette er forhold som bør holdes under oppsikt i denne resipienten fremover, så lenge aktiviteten hos bedriften ligger på nåværende nivå. Visuelt synes status i 2021 å være ganske lik foregående år, med noe synlig økt påvirkning på elve-avsnittet like nedstrøms settefiskanlegget sammenlignet med vassdragsavsnitt oppstrøms anlegget. Hvor langt nedover utslippet har en påvirkningen i Vikelva varierer i tid og rom (mellom år og gjennom året), avhengig av både konsentrasjon og mengder som slippes ut, men også i stor grad av naturlig variasjon i vannføring og temperatur i resipienten/ vannforekomsten. Resultatene fra overvåkingen i 2021, og intrykket fra de siste årene (etter 2018), viser en noe positiv utvikling i bunndyrsamfunnet på stasjonene nedstrøms bedriften. Samlet belastning synes nå å være stabilisert og noe redusert. Tilfeller med periodevis redusert vannmiljø viser likevel at situasjonen fortsatt kan betegnes som labil. Samlet sett gir resultatene fra overvåkingsåret 2021 bakgrunn for å konkludere med at vannøkologiske forhold på det aktuelle vassdragsavsnittet av Vikelva var innenfor fastsatte miljømål. Fortsatt er det en risiko for at belastningen kan overskride resipientkapasiteten i noen perioder av året. Det anbefales derfor å videreføre overvåkingen av fysisk-kjemisk vannkvalitet og bunnfaunaen i Vikelva med samme omfang som tidligere, så lenge aktiviteten hos bedriften ligger på nåværende nivå (2021). Overvåkingen bør som tidligere suppleres med fiskeundersøkelser, for å kunne følge respons og reetablering av bestander av ørret/sjøørret (og eventuelt laks) i vassdraget.
Published: 2022

29. Vannøkologiske undersøkelser i Slettenelva/Busteråga og tilløpsbekker, Rana kommune. Undersøkelser av vannkvalitet, bunndyr og ungfisktellinger av ørret / laks i 2021

Author: Bergan, Morten André
Subjects: ecological status, laks, problemkartlegging, elv, vanndirektivet, river, overvåking, macroinvertebrates, WFD, vannkjemisk status, økologisk tilstand, miljømål, water quality, monitoring, ørret, salmonids, vannforskrift, bunndyr, vannkvalitet
Abstract: Bergan, M.A. & Aanes, K. J. 2022. Vannøkologiske undersøkelser i Slettenelva/Busteråga og tilløpsbekker, Rana kommune. Undersøkelser av vannkvalitet, bunndyr og ungfisktellinger av ørret / laks i 2021. NINA Rapport 2080. Norsk institutt for naturforskning. I 2021 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Aa-Vann AS gjennomført ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og vannkjemisk prøvetaking av Slettenelva (Busteråga) med tilløpsbekker, Rana kommune. Samlet sett viser resultatene fra vannprøvetaking og biologisk overvåking i 2021 at resipientsituasjonen i vassdraget er svært god. Undersøkelsene av Slettenelvas fysisk-kjemiske vannkvalitet og bakteriologiske tilstand, basert på analyser av utvalgte parametere fra fire stasjoner på fem vannprøvetakingsdatoer i 2021, viser at elva har en gjennomgående svært god vannkvalitet. Næringssaltinnholdet er lavt, og øvrige vannkjemiske parametere har lite avvikende verdier fra et forventet bakgrunnsnivå. Innholdet av fekale bakterier er svakt forhøyd, men innenfor naturlige forventningsnivåer. Undersøkelser av Slettenelvas bunndyrsamfunn støtter resultatene fra vannprøvetakingen. Med bunndyr som kvalitetselement for økologisk tilstand, oppnås «Svært god» økologisk tilstand på tre av fire stasjoner i elva. En (nederste) stasjon oppnår «God» økologisk tilstand, men avviket fra «Svært god» er lite. Bunndyrfaunaen i Slettenelva indikerer liten eller ingen påvirkning høsten 2021. Det er ingen oppblomstring eller forskyvninger mot forurensningstolerante bunndyrformer. Bunndyrgruppen fjærmygg er tallrike, og øker noe i dominansforhold nedover vassdraget, men domineres generelt sett av rentvannskrevende slekter. Utover dette er rentvannskrevende døgn-, stein- og vårfluer tallrike i antall i bunndyrsamfunnet på alle stasjoner. Basert på resulatene fra bunndyrundersøkelsene i Slettenelva høsten 2021 synes næringstilbudet for ungfisk i Slettenelva å være svært godt. Resultatene fra ungfisktellingene på en stasjon i ferskvannstasjonær strekning av Slettenelva avdekker at en fåtallig og småvokst, elvelevende ørretstamme har livsvilkår i elva på dette elvepartiet. Videre avdekker resultatene fra syv stasjonsområder i anadrom strekning en tilfredsstillende ungfisktetthet av ørret og laks i alle forventede årsklasser. Elva har en tallrik bestand av (sjø-) ørret, som er dominerende fiskeart høsten 2021. Samtidig utgjorde laksunger om lag 40 % av all fangede ungfisk, og synes å ha økt forekomst sammenlignet med tidligere data. Forekomsten av årsyngel hos både ørret og laks er noe lavere enn forventet, der spesielt årsyngel av laks er fåtallige. Samtidig har eldre ungfisk av begge arter tilfredsstillende tettheter på de fleste stasjoner. De viktigste tilløpsbekkene til anadrom strekning av Slettenelva ble også undersøkt høsten 2021. Resultatene fra disse ungfisktellingene viser at tilløpsbekkene har svært viktige funksjoner for anadrom laksefisk, både laks og ørret, men spesielt for sistnevnte art. Undersøkelsene i 2021 fastslår at sjøørreten bruker tilløpsbekkene både som gyte- og oppvekstområder. Tilløpsbekken Slettebekken (Dalbekkken) fremstår som den klart viktigste gytebekken for sjøørretbestanden i Slettenelva, både i lengde, naturlig kvalitet og ungfisktetthet. Naturlig anadrom strekning i Slettenelva måles til 5,8 kilometer i lengde, mens samlet anadrom lengde i tilløpsbekkene potensielt kan utgjøre om lag 1,7 kilometer. Samlet sett har derfor vassdraget en produktiv anadrom strekning på nærmer 7,5 kilometer, som er om lag 2 kilometer mer enn tidligere opplysninger om vassdraget. Det er vanskelige oppgangsforhold for sjøvandrende laksefisk knyttet til en foss nederst i Slettenelva. Dette kan påvirke årlig oppgang av fisk og rekruttering av sjøørret og laks i elva over tid.
Published: 2022

30. Fiskebiologiske undersøkelser i Daloselva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging etter vannforskriften

Author: Bergan, Morten André and Aanes, Karl Jan
Subjects: trout, laks, problemkartlegging, vanndirektivet, river, overvåking, macroinvertebrates, salmon, vannforskriften, problem-mapping, miljømål, stream monitoring, eutrophication, ørret, små vassdrag, salmonids, forurensning, Water Frame Directive, pollution, bunndyr
Abstract: Bergan, M.A. & Annes, K. J. 2022. Vannøkologiske undersøkelser i Daloselva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging etter vannforskriften. NINA Rapport 2081. Norsk institutt for naturforskning. Høsten 2021 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Aa-Vann AS gjennomført ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i Daloselva og utvalgte sidebekker. Vassdraget ligger i Rana kommune i Nordland fylke, og tilhører vannområde Ranfjorden i vann-region Nordland. Undersøkelsen er gjennomført for å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag for vannforekomsten når det gjelder fiskebestander og økologisk tilstand ved bruk av bunndyr som kvalitetselement. Vassdraget ble rotenonbehandlet i 2004, og det er få eller ingen data knyttet til bestander av anadrom laksefisk i vassdraget etter dette. Videre har vassdragets nedbørfelt vannkjemisk belastning fra et intensivt drevet landbruk og spredt bebyggelse i nedre del, men lite oppdatert kunnskap om økologisk tilstand klassifisert ved biologiske kvalitetselementer som bunndyr. Det ble totalt påvist fem ulike fiskearter i Daloselva høsten 2021. Av laksefisk ble ørret (Salmo trutta) og laks (Salmo salar) registrert, der førstnevnte dominerte markant i ungfiskbestanden. Laks er i denne sammenhengen dokumentert for første gang i vassdraget, men bestanden er fåtallig og ustabil. Videre ble tallrike forekomster av skrubbe (Platichtys flesus) og tre-pigget stingsild (Gasterosteus aculeatus) registrert i de nedre delene av elva. Ål er aldri tidligere påvist i Daloselva, men ble registrert i nedre del i 2021. Undersøkelsene av fisk i Daloselva avdekker at vassdraget har ørret som dominerende art i ungfiskbestanden, og at det fortrinnsvis er sjøvandrende livshistorie som trolig dominerer hos ørreten, altså sjøørret. Ungfiskmaterialet på ørret fra Daloselva indikerer en svært svak årsyngelklasse fra gyting i 2020, noe som kan ha flere årsaker i vassdraget (utslippsepisoder, nedslamming, mangel på gyteområder, klima) eller i sjøen (få gytefisk som følge av lav sjøoverlevelse/lakselus, overfiske/tyvfiske/overbeskatning, mm). Samtidig er det en sterkere årsklasse av ettåringer i elva, noe som gjør hendelser knyttet til forurensning og belastning siste år mindre sannsynlig. De undersøkte sidebekkene til Daloselva utnyttes i liten grad av sjøørret. I noen bekker kan dette knyttes til landbruksrelaterte inngrep og endringer, inkludert vandringsstoppende kulverter under vei, mens for andre bekker er årsakene ukjente. Bunndyrundersøkelsene i Daloselva avdekker ingen store vannkjemiske problemstillinger som har gitt redusert økologisk tilstand høsten 2021, dersom man anvender bunndyr som kvalitetselement. Resultatene avdekker kun moderate gjødslingseffekter på bunndyrfaunaen, noe som ellers er typisk i vassdrag med forhøyde næringssaltnivåer, og økende grad av næringsaltanrikning og organisk belastning ned mot utløpet i sjøen. De forskjellige forurensingsindeksene som er anvendt på bunndyrmaterialet fra høsten 2021 viser alle en lite påvirket miljøtilstand, og økologisk tilstand klassifiseres til «Svært god» på alle stasjoner i elva. Problemkartleggingen i Daloselva avdekker få eller ingen menneskeskapte problemer knyttet til vandringsveier i hovedelvas naturlige anadrome strekning. Det avdekkes likevel noen hydromor-fologiske problemstillinger som kan innvirke på ungfiskbestanden av laksefisk, og som bør avklares nærmere. Dette er problemstillinger knyttet til sikringsarbeider i elva fra tidlig 2000-tall, og potensiell reduksjon i gyteområder for sjøørret. Undersøkelsene i 2021 må betraktes som en førstegangs undersøkelse og problemkartlegging. De avdekkede problemstillingene bør følges opp i årene som kommer, for å sikre et større data- og kunnskapsgrunnlag, med sikte på å utarbeide en tiltaksplan for vassdraget.
Published: 2022

31. Fiskebiologiske undersøkelser i Straumelva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021

Author: Bergan, Morten André and Aanes, Karl Jan
Subjects: ecological status, problemkartlegging, elv, vanndirektivet, river, stream, overvåking, macroinvertebrates, WFD, problem mapping, økologisk tilstand, environmental impacts, miljømål, sea-trout, monitoring, sjøørret, salmonids, vannforskrift, bunndyr
Abstract: Bergan, M.A. & Aanes, K. J. 2022. Fiskebiologiske undersøkelser i Straumelva, Rana kommune. Ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging i 2021. NINA Rapport 2082. Norsk institutt for naturforskning. I 2021 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Aa-Vann gjennomført ungfisktellinger, bunndyrundersøkelser og problemkartlegging av Straumelva med tilløpsbekker, Rana kommune. Samlet sett viser resultatene fra den biologiske overvåkingen at resipientsituasjonen i hovedelva Straumelva er god. Det registreres likevel en del plast fra rundballer i og langs elvebredden i øvre del av elva, noe som viser at landbruket har noe påvirkning i perioder. Samtidig avdekker problemkartleggingen andre problemstillinger, fortrinnsvis knyttet til vandringsmuligheter for sjøvandrende laksefisk, som har betydning for elva og videre forvaltning. Undersøkelser av Straumelvas bunndyrsamfunn gir elva «Svært god» økologisk tilstand på til sammen tre stasjoner, lokalisert i øvre og nedre del av elva, samt i nedre del av sidebekken Kvitnesbekken. Bunndyrfaunaen viser få eller ingen tegn til eutrofieringsresponser, og det ble heller ikke registrert noen uvanlig nedslamming og/eller økt begroing i elva under feltarbeidet høsten 2021. Bunndyrfaunaens sammensetning indikerer liten eller ingen vannkjemisk påvirkning, selv om det er tegn til noen grad av næringsaltanrikning. Bunndyrgruppen fjærmygg er tallrik, og øker noe i dominansforhold nedover i elva. Det er likevel ingen markant oppblomstring eller forskyvninger mot forurensningstolerante bunndyrformer i noen av bunndyrprøvene. Rent-vannskrevende døgn-, stein- og vårfluer er tallrike i bunndyrsamfunnet på alle undersøkte stasjoner. Bunndyrundersøkelsene viser samtidig at næringstilbudet for ungfisk er god i hele elva og i den største sidebekken Kvitnesbekken. Resultatene fra ungfisktellingene avdekker at elva har fått reetablert en livskraftig bestand av sjøørret siden rotenonbehandlingen i 2004, og sammenlignet med forrige undersøkelse i 2009. Laks ble ikke registrert, men elva har en relativt tallrik bestand av ungfisk ørret i alle forventede årsklasser. Dette gjelder opp til en foss, omlag 1,6 kilometer fra utløpet i sjøen. Ungfiskdataene viser at sjøørreten har store vanskeligheter med å passere denne fossen, og det er ingen årsyngel ørret ovenfor fossen, inklusive Kvitnesbekken. En sterk årsklasse det som trolig er ett- eller toåringer ovenfor fossen indikerer at sjøørret klarte å passere i 2018/19. Fossen er ikke tidligere nevnt i omtaler eller undersøkelser av Straumelva, men kan ha stor betydning for årlig lengde av anadrom strekning og dermed det årlige produksjonspotensialet for sjøørret i vassdraget. Naturlig anadrom strekning i Slettenelva er det derfor vanskelig å definere, men i lakseregistreret er den oppgitt til 2,3 kilometer. Dette er uansett ikke korrekt. Dersom den omtalte fossen anvendes som grense for anadrom strekning, er dette om lag 1,6 kilometer. I år da fisken klarer å passere denne fossen, kan samlet potensiell anadrom strekning utgjøre anslagsvis 4,1 kilometer, inkludert Kvitnesbekken. Det er viktig i en bestands- og forvaltningskontekst at man har god kunnskap om lengden på anadrom strekning for laks og sjøørret. For Straumelva anbefales det at kunnskapsgrunnlaget for laksefisk i elva økes, med oppfølgende ungfisktellinger og et utvidet antall prøvestasjoner, som også omfatter den øvre strekningen av vassdraget som ikke ble undersøkt i 2021.
Published: 2022

32. Ungfisktellinger som kvalitetssikring av tiltak etter bygging av fisketrapp for sjøørret i Meåsbekken i Segeråga, Rødøy (Nordland)

Author: Bergan, Morten André and Aanes, Karl Jan
Subjects: vassdrag, fisketrapp, tiltak, sjøørret, restaurering, fiskevandringer, ungfisk, miljømål
Abstract: Bergan, M. A. & Aanes, K. J. 2022. Ungfisktellinger som kvalitetssikring av tiltak etter bygging av fisketrapp for sjøørret i Meåsbekken i Segeråga (Nordland). NINA Rapport 2185. Norsk institutt for naturforskning. Det er gjennomført problemkartlegging og ungfisktellinger av ørret i sidebekken Meåsbekken til Segeråga høsten 2022. Undersøkelsene er gjennomført for å kvalitetssikre hvorvidt en nybygd fisketrapp like før samløp med Segeråga fungerer etter hensikten, og for å avdekke andre faktorer som kan utgjøre en risiko for at tiltaket ikke fører til måloppnåelse. Hensikten med fisketrappen er å gi fri vandringsvei for gytefisk av sjøørret forbi en tidligere vandringsbarriere for all sjøvandrende laksefisk, slik at viktige gyteområder blir tilgjengelige for sjøørret i bekken. Dette vil gi et utvidet oppvekstområde for ungfisk i bekken, samt også bidra til økt ungfiskproduksjon i hovedelva Segeråga. Tiltaket har vært et fiskeforsterkende kompensasjonstiltak for hovedelva Segeråga, og en del av tiltaksplanen for denne elva. Segeråga har hatt vesentlig redusert produksjonspotensiale og livsvilkår for laks og sjøørret, som følge av betydelig nedslamming og gjenøring, etter nydyrking av myr og landbruksrelatert belastning i nedbørfeltet til dette vassdraget. Meåsbekken er en av få sidebekker til hovedelva Segeråga på Rødøy, Nordland. Bekken har svært god vann- og habitatkvalitet, med få inngrep og endringer i vannveien, og uten større naturlige vandringshindre eller barrierer i det meste av sin lengde opp til kildene. Bekken kan tidligere ha vært en viktig gytebekk for hovedsakelig sjøørret, men svært vanskelige oppgangsforhold i nedre del før samløp med Segeråga kan ha gjort at sjøvandrende laksefisk ikke har klart å utnytte strekninger oppstrøms i nyere tid. Kun om lag 140 meter bekkestrekning har vært tilgjengelig for sjøørret før tiltaket. Undersøkelser før tiltak avdekket at en småvokst og fåtallig bekkørretbestand har funnet livsvilkår i bekken ovenfor oppgangsbarrieren. Ørretbestanden var dominert av eldre ørret, med lav rekruttering av årsyngel og ungfisk. Områder nedstrøms oppgangsbarrieren hadde svært tallrike forekomster av ungfisk, der årsyngel av ørret dominerte sterkt i bestanden, noe som er typisk for bekkestrekninger med tilgang på sjøvandrende ørret. Resultatene fra forundersøkelsene i 2015 og 2016, og faglige vurderinger av produksjonspotensialet ovenfor vandringsbarrieren, gjorde at NINA/Aa-Vann AS foreslo bygging av fisketrapp som et av de viktigste kompenserende tiltakene i planene for å forsterke og bygge opp sjøørret-bestanden i Segeråga. Det ble gitt en godkjenning av detaljplan for bygging av fisketrapp i Meåsbekken sommeren 2017. Arbeidet med trappa ble igangsatt og ferdigstilt i juni 2017, til en kostnad på 120.000,- Undersøkelsene i 2022 er entydige, og viser en svært positiv utvikling i ørretbestanden oppstrøms fisketrappa. Det er generelt sett liten eller ingen forskjell på ungfisk- og årsyngeltetthet nedstrøms og oppstrøms fisketrappa. Tettheten av ørretunger har økt kraftig sammenlignet med før tiltak, og det registreres en vesentlig forynging av ørretbestanden i Meåsbekken ovenfor trappa, dominert av ørret i lengdegruppen under 10 cm kroppslengde, dvs fisk som er antatt årsyngel og ett-/toåringer av ørret. Disse ørretungene er en nøkkelindikator på at tiltaket har vært vellykket de siste årene. Ungfisktettheten øker oppover i bekken, jo nærmere man kommer lite berørte bekkepartier med de de mest egnede gyte- og oppvekstområdene. Det ble også registrert gytefisk av ørret og nyanlagte gytegroper ovenfor fisketrappa høsten 2022, fortrinnsvis laget av mindre gytefisk med størrelser opptil 30 cm lengde. Trolig vil sjøvandrende gytefisk fra Segeråga vandre opp på et senere tidspunkt denne høsten, etter neste periode med nedbør og økt vannføring, som gir gode vandringsforhold både i Segeråga og i Meåsbekken. Meåsbekken har ingen permanente vandringsbarrierer for gytefisk opp til bekkens kildeområder fra myr, små tjern og våtmark ved Jomfruåsen. Enkelte mindre gradienter og små fall kan være periodisk vandringshindrende, spesielt for små fiskestørrelser, men ikke vandrinsgstoppende for fiskestørrelser over 20 cm eller større gytefisk. Etter hvert som Meåsbekken flater mer ut og nærmere seg kildeområdene, avtar samtidig egnetheten for gyting, da bekken har finkornet grus, sand og mudder eller fjell som dominerende bunnsubstrat i øvre del. I disse partiene avtar også årsyngeltettheten av ørret vesentlig, men det registreres fortsatt middels gode ungfisktettheter, noe som viser at området har en funksjon som gyte-/oppvekstområde for ørret. Ved bruk av forventningsverdier for samlet tetthet av ungfisk som kvalitetselement på økologisk tilstand i Meåsbekken, så har tiltaket ved vandringsveiene gjort at bekken oppnår «Svært god/God» økologisk tilstand etter vannforskriften i 2022. Nedstrøms fisketrappa er samlet ung-fisktetthet 71,4 ørret per 100 m². Ovenfor fisketrappa varierer ungfisktettheten mellom 16,7 til 165,0 ørret per 100 m² for syv undersøkte bekkepartier. Dette gir et gjennomsnitt på 79,8 ørret per 100 m² på strekninger ovenfor fisketrappa, som er nært grensenivået «Svært god» økologisk tilstand for samlet ungfisktetthet (81 ungfisk per 100m²). Områdene med de laveste ungfisktettheter i Meåsbekken i 2022 er knyttet til nederste stasjon og den første hundre meteren like etter fisketrappa, samt øverste stasjon opp mot området der bekken flater ut og etter hvert går over i sakteflytende bekk med dammer, tjern og myr. Øverste stasjon har naturlige årsaker til lavere ungfisktetthet, da egnetheten for gyting avtar naturlig. Årsaken til lavere ungfisktetthet i nedre del må knyttes til at dette bekkepartiet har stor ferdsel av kveg, som gjennom tråkk i bekken, langs bekkesidene og i umiddelbar nærhet til bekken, har gitt kraftig erosjonsproblematikk til bekkeløpet. Det observeres en vesentlig utlekking av finpartikler (slam, jord, sand) til bekken, som har gitt kraftig gjenøring av kulper og tidligere gyteområder på denne strekningen. Utviklingen siden forrige undersøkelse synes negativ, da de samme bekke-strekningene hadde vesentlig bedre habitatkvalitet i 2016 sammenlignet med i dag. Det anbefales at kvegets tilgang til bekkeløpet begrenses, eksempelvis gjennom inngjerdede drikkestasjoner, i stedet for dagens praksis, med tråkk og fri tilgang til bekken og bekkekantene over et stort område. På bakgrunn av resultatene fra 2022 konkluderes det med at tiltaket har gitt frie vandringsveier for sjøvandrende laksefisk i Meåsbekken, som over tid vil gi et svært viktig bidrag til rekruttering av sjøørret for hele Segerågavassdraget. Meåsbekken går parallelt med Segeråga, men deler ikke Segeråga’s nedbørfelt. Bekken er derfor avskjermet fra de samme belastningene som hovedelva har og har hatt, hovedsakelig knyttet til negative vannøkologiske effekter etter nydyrking av myr og annen landbruksvirksomhet. Tiltaket med bygging av fisketrapp har nå lagt til rette for at sjøørreten kan anvende hele Meåsbekken som gyte- og oppvekstområde. For sjøørreten utgjør dette en ny tilgjengelig bekkestrekning på anslagsvis 1,5- 2 kilometer, før Meåsbekkens kilder går over i om lag 15-18.000 m² stort urørt våtmarksområde, bestående av myrpregede bekkestrekninger, dammer og tjern i en vannrik våtmark. Med gjennomsnittlig bredde på om lag 2,5 - 3 meter på bekkestrekninger nedstrøms våtmarksområdene, utgjør dette et økt gyte- og oppvekstareal på opptil 6000 m³, der mesteparten har naturtilstand, med intakt vassdragsnatur og naturlig vannavrenningsmønster. Av denne bekkestrekningen har minimum 200 bekkemeter optimal egnethet for gyting for sjøørret, samtidig som Meåsbekken også har dypområder og kulper, som gir gode oppvekstområder for eldre ungfisk av laksefisk. Det anbefales at Meåsbekken overvåkes jevnlig i årene som kommer, for å følge med på utviklingene i fiskebestanden ovenfor fisketrappa, samtidig som vandringsveier og vannmiljøtilstand ettersees i vassdraget. Dette vil gi viktig tidsseriedata og økt kunnskap knyttet til reetablering av sjøørret og ørret i slike sidebekker til større vassdrag etter tiltak. Vi vil da få mulighet til å avdekke om det oppstår uforutsette problemer knyttet til tiltaket eller miljøtilstanden i vassdraget i årene etter. Et viktig formål vil også alltid være å utvikle «best-practice» kunnskap for slike tiltak, som kan anvendes for lignende problemstillinger i andre vassdrag, og dette gjøres kun ved å kvalitetssikre, dokumentere og følge opp tiltakene på en faglig god måte i ettertid.
Published: 2022

33. Att uppnå en kollaborativ målfokuserad planeringsprocess : Undersökning utifrån de tidiga skedena av Sveriges nationella transportplanering

Author: Wallgren, Signe Hanson
Subjects: Sweden, Komplexa problem, Transport planning, Collaborative planning, Strategic Choice of Measures, Åtgärdsvalsstudie, Målstyrning, Environmental aspects, Transportplanering, Miljöaspekter, Environmental objectives, Teknik och teknologier, Engineering and Technology, Sverige, Wicked problems, Management by objectives, Kollaborativ planering, Miljömål
Abstract: The transport sector is facing a noticeable challenge to decrease its environmental and climate impacts, as well as to increase the possibility to achieve the objectives that are managing the societal development. Additionally, the early stages of transport planning are characterised by the participation of many stakeholders and that several areas of interest are affected, which entails that no distinct solution exist. This is an example of a wicked problem. One strategy there has been found efficient to handle wicked problems is the collaborative planning approach. In Sweden, the Strategic Choice of Measures approach (SCM) is used in the early stages of the transport planning process to enable the integration of several perspectives and discussion of alternative measures. Previous studies show that there is a need for increased consideration of environmental aspects and use of the collaborative methodology in SCMs. Furthermore, there should be an increased coordination between the actors and inclusion of a broader problem description in the early stages of transport planning to be able to achieve the Swedish climate objective. This degree project aimed to explore the early stages of national transport planning in Sweden in relation to the potential of achieving the objectives managing the transport system, with a focus on the environmental aspects and objectives. A qualitative methodology was used, based on a literature review, case study, semi-structured interviews with representatives from four governmental authorities, as well as a content analysis based on concepts from theories on collaborative planning and management by objectives. The study found that the interviewees, in general, had a common understanding of the early stages of national transport planning in Sweden. The differing point of view that existed were dependent on the governmental authority’s role and possibility to participate in these planning steps. The biggest differences were found to be the opinion of what role the SCM should have in the transport planning and how environmental aspects should be considered. Further, the result and analysis showed that the early stages mean great opportunities for the contribution of achieving the environmental objectives, since the process of setting objectives is based on comprehensive objectives and a broad problem description, as well as the possibility to consider environmental aspects throughout the early stages. The result and analysis of the study also showed that potential of the early stages to consider environmental aspects and contribute to the achievement of environmental objectives would benefit from some improvements. The suggested improvements are to include support for increased transparency, develop new tools for assessment of measures and break down comprehensive objectives to the relevant planning level. Lastly, the study showed that the process pf setting achievement-inducing objectives and the collaborative planning approach may benefit from being used together. This conclusion would most likely be possible to apply to other societal development sectors when setting objectives. Transportsektorn står inför en märkbar utmaning för att minska sin miljö- och klimatpåverkan, samt möjligheten att bidra till att uppnå de mål som styr samhällsutvecklingen. Dessutom karaktäriseras speciellt de tidiga skedena av transportplanering av att flera olika aktörer medverkar och att flera intressen påverkas, vilket medför att ingen entydig lösning finns. Detta är ett exempel på ett komplext problem (eng. wicked problem). För att hantera dessa problem har den kollaborativa planeringsteorin identifierats som en effektiv strategi. I Sverige används åtgärdsvalsstudien (ÅVS) i de tidiga skedena av transportplaneringsprocessen för att möjliggöra integrering av flera perspektiv och diskussion av alternativa åtgärder. Tidigare studier visar att det inom åtgärdsvalsstudier krävs en ökad hänsyn till miljöaspekter samt att den kollaborativa metodiken inte används fullt ut. Vidare bör det inom de tidiga skedena av transportplaneringen ske en ökad samordning av aktörer och inkluderas en bredare problembild för att nå Sveriges klimatmål. Detta examensarbete syftade till att undersöka de tidiga skedena av nationell transportplanering i Sverige kopplat till dess potential att uppnå målen som styr transportsystemet, med fokus på miljöaspekter och miljömål. Studien följde en kvalitativ metodik som inkluderade en litteraturstudie, fallstudie, semistrukturerade intervjuer med representanter från fyra statliga myndigheter, samt en innehållsanalys baserad på begrepp från teori inom kollaborativ planering och målstyrning. Studiens resultat visade att det generellt finns en samstämmig syn mellan intervjupersonerna för hur de tidiga skedena av Sveriges nationella transportplanering ser ut. Skillnaderna i synsätt som fanns grundade sig i myndighetens roll och möjlighet att delta i dessa planeringssteg. De största skillnaderna visade sig vara synen på vad åtgärdsvalsstudien ska ha för roll i transportplaneringen och på vilket sätt miljöaspekter bör tas hänsyn till i tidiga skeden. Vidare visade resultatet och analysen att de tidiga skedena har stora möjligheter att bidra till att miljömålen uppnås, detta genom att processen att sätta mål utgår från övergripande mål och en bred problembild, samt att miljöaspekter kan tas hänsyn till i alla steg inom de tidiga skedena. Studiens resultat och analys visade också att de tidiga skedenas potential att ta hänsyn till miljöaspekter och bidra till att miljömål uppnås skulle gynnas av vissa förbättringar, så som stöd för ökad transparens, att utveckla nya verktyg för bedömning av åtgärder och att bryta ned övergripande mål till den relevanta planeringsnivån. Avslutningsvis visade studien att processen att sätta rationella mål och den kollaborativa planeringsapproachen kan gynnas av att användas tillsammans. Denna slutsats skulle troligtvis även kunna appliceras inom andra samhällssektorer.
Published: 2022

34. An obligation to consider the enviroment in pulic procurement

Author: Fonseca, Niels
Subjects: offentlig rätt, Offentlig, Juridik, hinder, hållbar, möjlighet, miljö, krav i upphandling, mål, klimat, miljöarbete, beakta miljö, rätt, miljömål, upphandlingsförfarande, skyldighet, offentlig upphandling, omställning, klimatmål, upphandling, Law, miljökrav, miljöpolicy, policy
Abstract: Offentlig upphandling har identifierats som ett nyckelområde i omställningen till ett mer miljömässigt hållbart samhälle. För svensk del står offentliga upphandlingar för cirka en fjärdedel av den totala klimatpåverkan. Ett effektivt miljöarbete i upphandlingar har därmed möjligheten att göra stor skillnad för det svenska miljöarbetet. Sverige har i linje med detta upprättat flera miljömål med koppling till offentlig upphandling. I uppsatsen har upphandlande myndigheters möjligheter att ställa miljökrav i upphandlingar identifierats som mycket goda. De upphandlande myndigheterna har stor frihet i hur de väljer att utforma krav på upphandlingsföremålet med koppling till miljön. Trots upphandlande myndigheters goda möjligheter att genomföra miljöanpassade upphandlingar ställs miljökrav inte i tillräcklig omfattning för att uppnå Sveriges miljömål för offentlig upphandling. Som en konsekvens av bristen på miljökrav framläggs i uppsatsen ett förslag att införa en skyldighet för upphandlande myndigheter att beakta miljön i offentliga upphandlingar. För att en sådan skyldighet ska bli effektiv görs först en undersökning av vilka skillnader som finns mellan de upphandlande myndigheter som idag ställer miljökrav i offentliga upphandlingar och de myndigheter som inte gör det. Tydliga skillnader är att de upphandlande myndigheter som ställer miljökrav i offentliga upphandlingar har miljöpolicys, personer ansvariga för miljöarbete och rätt kompetens, vilket de myndigheter som inte genomför miljöanpassade offentliga upphandlingar saknar. En skyldighet för upphandlande myndigheter att införa miljöpolicys och utse ansvariga personer för miljöarbetet föreslås därför. Vidare diskuteras en skyldighet för upphandlande myndigheter att ställa miljökrav i samtliga offentliga upphandlingar. En sådan skyldighet avråds från eftersom tidigare liknande lösningar inte uppnått det förväntade resultatet och eftersom miljövinsten inte kan väntas bli proportionell till de ökade resurser som skulle krävas för att genomföra en sådan skyldighet.
Published: 2022

35. Leirelva til Nidelva i Trondheim. Helhetlig tiltaks- og restaureringsplan for laks, sjøørret og biologisk mangfold

Author: Bergan, Morten André and Nøst, Terje Henrik
Subjects: laks, tiltak, tilløpsbekker, sjøørret, restaurering, tiltaksplan, vanndirektivet, habitatstyrking, sidevassdrag, vannforskriften, miljømål
Abstract: Bergan, M.A. & Nøst, T.H,. 2022. Leirelva til Nidelva i Trondheim. Helhetlig tiltaks- og restaureringsplan for laks, sjøørret og biologisk mangfold. NINA Rapport 2153. Norsk institutt for naturforskning. Miljøtilstand i de fleste sjøørretførende bekker i Trondheim kommune er kraftig forringet av menneskelige aktiviteter, noe som har medført et stort tapt av tilgjengelig areal og produksjon av sjøørret sammenlignet med tidligere. Vanskelige oppgangsforhold, dårlig vannkvalitet og redusert habitatkvalitet gjør at samlet produksjonstap av sjøørret er estimert til nær 90 % i bekker i kommunen. Nedgangen i fiskeproduksjon skyldes først og fremst en rekke bestandsreduserende faktorer som kan knyttes til menneskelig påvirkning i ferskvannsfasen. Trondheim kommune ved Miljøenheten har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en helhetlig tiltaksplan for sidevassdraget Leirelva til Nidelva i Trondheim. Leirelva er en av de viktigste sjøørretvassdragene i Trondheim i dag, og er helt avgjørende for å opprettholde en livskraftig sjøørretbestand i Nidelva. Vassdraget har flere hydromorfologiske inngrep og endringer i anadrom strekning, som sammen med utfordringer knyttet til vannkvalitet i et urbanisert nedbørfelt har gitt redusert produksjon av både sjøørret og laks. Den helhetlige tiltaksplanen omfatter forslag til tiltak for bedre oppgangsforholdene for laksefisk fra Leirelva til Nidelva, og forbedring av vandringsveier innad i anadrom strekning av Leirelva. Forslag til aktuelle områder der det kan graves ut større kulper eller lages bredere elveløp, er også med i planen. Videre er noe av hovedformålet med tiltaksplanen å styrke og heve kvaliteten på gyteområder for voksen sjøørret (og laks) på dagens anadrome strekning, samt å øke kvaliteten og tilgangen på egnete oppvekstområder for ungfisk av disse artene. Slike tiltak innebærer utlegging av naturlig elvestein i stort omfang, da naturlig tilførsel av denne steintypen er stoppet helt opp i Leirelva. Gamle vei- og boligrelaterte inngrep har dessuten fjernet denne steintypen fra elva, slik at Leirelva derfor har et stort underskudd på naturlig elvestein i gytestørrelser. Denne rapporten omfatter tiltaksforslag og mulighetsvurderinger på forslags- og prospektnivå, som kan være grunnlag for utforming av restaureringsplaner på et mer detaljert nivå. Avslutningsvis gjør rapporten en vurdering av miljøgevinsten knyttet til å bygge fiskepassasjer forbi dagens naturlige stoppested for anadrom laksefisk i elva, som er fossepartier og en demning ved Forsøkslia. Et vellykket tiltak for fiskevandringer vil utvide anadrom strekning med om lag 1,7 kilometer vassdrag, og mer enn doble dagens produksjonsgrunnlag av sjøørret/laks for Leirelva. Tiltaket i Leirelva vil dermed ikke bare bremse den negative utviklingen i tapet av areal og produksjonevne for småvassdrag i kommunen, men også bidra til at nærmere 5 % av det totale produksjonstapet i kommunen gjenvinnes. Dette er et betydelig løft i produksjonsgrunnlaget for sjøvandrende laksefisk i små vassdrag i Trondheim; vassdrag som ellers har begrensede handlingsrom for tiltak, og som er preget av et stadig urbanisering, veibygging og økende press på nedbørfelt, vann- og habitatkvalitet.
Published: 2022

36. Vikelva på Ranheim. Helhetlig bevarings-, tiltaks- og restaureringsplan for laks, sjøørret og biologisk mangfold i anadrom strekning av elva

Author: Bergan, Morten André and Nøst, Terje Henrik
Subjects: laks, sjøørret, restaurering, tiltaksplan, vanndirektivet, bevaringstiltak, habitatstyrking, vannforskriften, miljømål
Abstract: Bergan, M. A. & Nøst, T. H. 2022. Vikelva på Ranheim. Helhetlig bevarings-, tiltaks- og restaureringsplan for laks, sjøørret og biologisk mangfold i anadrom strekning av elva. NINA Rapport 2154. Norsk institutt for naturforskning. Miljøtilstand i de fleste sjøørretførende bekker i Trondheim kommune er kraftig forringet av menneskelige aktiviteter, noe som ifølge beregninger har medført et stort tapt av tilgjengelig areal og produksjon av sjøørret sammenlignet med tidligere. Vanskelige oppgangsforhold, dårlig vannkvalitet og redusert habitatkvalitet, gjør at det samlete produksjonstapet av sjøørret er estimert til nær 90 % i bekker i kommunen. Nedgangen i fiskeproduksjon skyldes først og fremst en rekke bestandsreduserende faktorer som kan knyttes til menneskelig påvirkning i ferskvannsfasen. Trondheim kommune ved Miljøenheten har i samarbeid Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en helhetlig tiltaksplan for Vikelva på Ranheim. Vassdraget har flere hydromorfologiske inngrep og endringer i anadrom strekning, som sammen med utfordringer knyttet til vannkvalitet i et urbanisert nedbørfelt, gir risiko for redusert produksjon av sjøørret og laks. Den helhetlige tiltaksplanen omfatter forslag til tiltak for å bedre oppgangsforholdene fra sjø til elv for laksefisk i Vikelva, og foreslår samtidig sterkt framtidig vern av siste rest av gjenstående naturtilstand for vassdraget. Det er lite handlingsrom for større restaureringstiltak i Vikelva, noe som skyldes at vei, industri og boligområder grenser helt inntil elva. Et hovedformål med tiltaksplanen er å heve kvaliteten på gyteområder for voksen sjøørret og laks på dagens anadrome strekning. Vikelvas trenger stor tilførsel av egnet naturlig elvestein i gytesubstratstørrelser for å kompensere for stopp i naturlig tilførsel av denne helt avgjørende stein- og grustypen i elva. Avslutningsvis setter tiltaksplanen søkelyset på ål i Vikelva, og anbefaler at det startes et arbeid for å planlegge og gjennomføre tiltak for å reetablere denne rødlistede og truede arten i vassdraget og i nedbørfeltet oppstrøms. I Vikelva synes ål å være er en forvaltningsmessig avglemt fiskeart i nyere tid. Historisk var ålebestanden tallrik og høyt verdsatt i Vikelva, Jonsvatnet og tilgrensende vassdrag, og det ble bedrevet utstrakt høsting og fiske etter ål. Gjennom de siste hundre års menneskeskapte endringer i Vikelva, fra Jonsvatnet og ned til utløp i Trondheimsfjor-den, har summen av fysisk inngrep ført til at ål gradvis har blitt stengt ute av vassdragsystemet ovenfor anadrom strekning av Vikelva. For ålebestanden i hele vassdragsystemet er den økologiske konsekvensen av dette at ålen kan ansees som utdødd fra E6 og opp til ogmed Jonsvatnet med tilgrensende nedbørfelt. Fysiske og tekniske inngrep som har stengt ål ute fra viktige oppvekstområder, er en av flere faktorer som framheves om viktige årsaker til bestandsnedgangen for ål. Det er også den årsaken det ut fra et forvaltningsperspektiv er lettest å gjøre noe med for Vikelva og Jonsvatnets del.
Published: 2022

37. Implementation of the DNSH principle for measures set out in Finland’s recovery and resilience plan

Author: Forsius, Kaj, Silvo, Kimmo, Jouttijärvi, Timo, Marttunen, Mika, Mustajoki, Jyri, Karppinen, Tiina K. M., Kostamo, Kirsi, Salo, Pälvi, Romppanen, Seita, Kautto, Petrus, and Toivanen, Riina
Subjects: taxonomi, sustainable growth, Europeiska unionen, do no significant harm, environmental objectives, financing, Euroopan unioni, plan för återhämtning och resiliens, taxonomy, elpymis- ja palautumissuunnitelma, rahoitus, miljömål, finansiering, taksonomia, kestävä kasvu, DNSH, European Union, ympäristötavoitteet, hållbar tillväxt, recovery and resilience plan
Abstract: This report presents approaches and guidance for the DNSH assessment of projects in the Finnish recovery and resilience plan and other projects possibly requiring a DNSH assessment. Member States must provide a Do No Significant Harm (DNSH) assessment for each of the measures in their recovery and resilience plan. No action included in a recovery and resilience plan should cause significant harm to any of the six environmental objectives: 1. climate change mitigation 2. climate change adaptation 3. sustainable use and protection of water and marine resources 4. transition to a circular economy 5. prevention and control of air, water and soil pollution 6. protection and restoration of biodiversity and ecosystems. The Finnish Environment Institute, Syke, has developed guidance and methodologies for the DNSH assessment of funding applications under the Finnish program for sustainable growth. The developed methods and approaches are designed particularly for investment projects as well as research, development and innovation projects. To a large extent, the developed methodology can also be applied in the DNSH assessment of other types of projects. Users of the developed assessment methods are the bodies responsible for funding programs, especially, Business Finland, Academy of Finland, Ministry of the Environment, Ministry of Employment and the Economy, Centres for Economic Development, Transport and the Environment and those organizations applying for funding. Ei merkittävää haittaa -periaatteen (DNSH) soveltaminen Suomen elpymis- ja palautumissuunnitelman hankkeissa Tämä raportti esittelee lähestymistavan ja ohjeita DNSH-arviointiin Suomen elpymis- ja palautumissuunnitelman hankkeissa ja mahdollisissa muissa DNSH-arviointeja edellyttävissä hankkeissa. Euroopan unionin jäsenmaiden on laadittava jokaiselle elpymis- ja palautumissuunnitelman toimenpiteelle elvytystoimista mahdollisesti aiheutuvan haitan määrittelemiseksi ns. DNSH-arviointi (Do No Significant Harm). Elpymis- ja palautumissuunnitelmaan liittyy kestävän kasvun investointi- ja rahoitusohjelmia. DNSH-arvioinnissa rahoitusohjelmien vastuutahojen on varmistettava, että jokainen elpymis- ja palautumistukivälineestä rahoitettava hanke on DNSH-periaatteen mukainen kaikkien kuuden ympäristötavoitteen osalta: 1. ilmastonmuutoksen hillintä 2. ilmastonmuutokseen sopeutuminen 3. vesivarojen ja merten luonnonvarojen kestävä käyttö ja suojelu 4. siirtyminen kiertotalouteen 5. ympäristön pilaantumisen ehkäiseminen ja vähentäminen 6. biologisen monimuotoisuuden ja ekosysteemien suojelu ja ennallistaminen. Suomen ympäristökeskus on kehittänyt DNSH-arviointien ohjeistusta ja arviointien toteutuskaavioita erilaisten kestävän kasvun investointi- ja rahoitusohjelmista rahoitettavien hankehakujen tueksi ja taustamateriaaliksi rahoitusohjelmien vastuutahoille. Arviointimenetelmien kehittämisessä on kiinnitetty huomiota erityisesti Suomen kestävän kasvun ohjelmassa tunnistettuihin teollisuuden investointihankkeisiin sekä tutkimus-, kehittämis- ja innovaatiohankkeisiin. Suomen elpymis- ja palautumissuunnitelman hankkeiden lisäksi kehitettyjä arviointimenetelmiä voidaan soveltaen käyttää myös muissa DNSH-arviointeja edellyttävissä hankkeissa. Kehitettävien arviointimenetelmien käyttäjiä ovat rahoitusohjelmien vastuutahot, ensisijaisesti Business Finland, Suomen Akatemia, ympäristöministeriö ja työ- ja elinkeinoministeriö, ELY-keskukset sekä rahoitushakuja tekevien hankkeiden vastuutahot.
Published: 2022

38. Problemkartlegging av Staursetelva, Heim kommune. Undersøkelser av bunndyr og ungfisk av laks/ørret i forbindelse med avløp for nytt vannrenseanlegg

Author: Bergan, Morten André and Berg, Marius
Subjects: vannrammedirektiv, påvirkninger, laks, problemkartlegging, tiltak, sjøørret, ål, vannforskrift, økologisk tilstand, ungfisk, bunndyr, miljømål
Abstract: Bergan, M.A. & Berg, M. 2022. Problemkartlegging av Staursetelva, Heim kommune – Undersøkelser av bunndyr og ungfisk av laks/ørret i forbindelse med avløp for nytt vannrenseanlegg. NINA Rapport 2187. Norsk institutt for naturforskning Staursetelva ligger i Heim kommune, og drenerer ut i Vinjefjorden, om lag 6 kilometer vest for Vinjeøra. Laks og sjøørret kan vandre opp til en foss drøyt to kilometer opp i vassdraget. Ovenfor fossen lever en elvestasjonær ørretbestand. Staursetelva hadde opprinnelig en rekke tilløpsbekker fra intakte myrområder og vatn i anadrom strekning, som var avgjørende for fiskeproduksjonen. Omfattende inngrep med grøfting, senking og kanalisering for landbruksformål fra starten av 1960-tallet har imidlertid ført til at Staursetelva med sidegrener er sterkt forringet med hensyn til fiskeproduksjon. NINA har på oppdrag fra Heim kommune gjennomført resipientvurderinger av Staursetelva. Formålet med undersøkelsene har vært å vurdere effektene på det akvatiske miljøet i anadrom strekning av vassdraget ved etablering av nytt vannrenseanlegg på Staurset, med utslippspunkt av spyle-/prosessvann, der jernklorid anvendes som fellingskjemikalie. Videre er det foretatt vurderinger avmiljøeffektene av dagens utslipp fra vannrenseanlegget i Tortdalsbekken, oppstrøms anadrom strekning av Staursetelva. Øvrige inngrep, endringer og belastninger er sumvurdert for vassdraget, i tråd med vannforskriften. I juni 2022 ble det gjennomført ungfisk- og bunndyrundersøkelser i Staursetelva, samt en problemkartlegging av anadrom del av vassdraget, som inkluderer dagens utslippspunkt fra vannrenseanlegget i Tortdalsbekken. Tilgjengelig litteratur fra Staursetelva i form av fagrapporter, flyfoto og annen dokumentasjon er benyttet for å underbygge funn, og belyse før og nå-situasjonen i vassdraget. Ungfiskundersøkelsene fra 2022 viser at anadrom strekning av Staursetelva har unaturlig svake ungfiskbestander av laks og ørret/sjøørret. Ørret dominerer i fangstene, men det ble også fanget laksunger ved el-fiske (10 % av totallfangst). I tillegg ble ål påvist i nedre del av elva. Samlet tetthet av laksefisk på anadrom strekning varierte fra 2,8-11,4 fisk per 100 m2 elveareal («Svært dårlig» økologiske tilstand), mens referansestasjonen på stasjonær strekning hadde en estimert tetthet på 32 fisk per 100 m2 elveareal («Dårlig» økologiske tilstand). I tilstandsklassifiseringen av Staursetelva, på bakgrunn av bunndyrundersøkelser i juni 2022, oppnår alle undersøkte stasjoner i Staursetelva enten «God» eller «Svært god» økologisk tilstand. Ekspertvurdering av miljøtilstanden ved den enkelte stasjon, som inkluderer en vurdering av bunndyrfaunaens mangfold, dominansforhold og strukturelle/funksjonelle sammensetning, underbygger den økologiske tilstandsklassifiseringen. Problemkartleggingen av anadrom strekning i Staursetelva og sidevassdraget Nesbekken (med Hovdvatnet/Hovdmyrene) avdekker uvanlig store hydromorfolgiske inngrep og endringer med betydning for dagens økologiske tilstand for vannforekomstene. Med hensyn til kvalitetselementet laksefisk, spesielt sjøørret, synes dagens hydromorfologiske tilstand å ha redusert opprinnelig produksjonspotensiale og bestandsstørrelse i så stor grad, at omfattende tiltak (gjenåpning og restaurering) for ånærme seg miljømål etter vannforskriften synes påkrevd for vannforekomsten. Slike tiltak vil også være svært positivt for ål i vassdraget. Disse fysisk-/tekniske inngrepene er landbruksrelaterte, stammer stort sett fra tidsperioden 1950 -1970, samt at også stadig nye inngrep har bidratt til at samlet økt inngrepsomfang synes langt over det akseptable for norske vannforekomster. Problemkartlegging av dagens utslippspunkt av prosessvann fra vannrenseanlegget i Tortdalsbekken, med enkle kvalitative bunndyrundersøkelser i felt, konkluderer med at bekken synes vannkjemisk ulevelig for bunndyr på en om lag 500 meter lang strekning nedstrøms utslippet. Resipientkapasiteten er langt på vei overskredet, og bekken er ikke i stand til selvrensing og opprettholdelse av et tilfredsstillende godt vannmiljø. Som følge av Staursetelvas lave resipientkapasitet i mange perioder av året, og en sumvurderingen av dagens tilstand for vannforekomsten, frarådes utslipp av prosessvann med jernklorid til elva i anadrom strekning. Den beste faglige tilrådningen kan være å føre vannet direkte til sjø i egen ledning. Utslipp til sjø vil ikke gi like store negative miljøeffekter, da resipientkapasiteten er mye større enn Staursetelva. Uavhengig av fysisk lokalisering på vannrenseanlegget, så bør det prioriteres å bruke løsninger som både reduserer utslippsmengden av jernklorid i direkteutslipp til elva, og det bør planlegges sedimentasjonsbassenger eller andre fordrøynings-løsninger, som gir avgiftning og utfelling av jern, samt at jernslammet fanges opp, før dette utslippet når resipientene.
Published: 2022

39. Ungfisktellinger som kvalitetssikring av tiltak knyttet til vandringsveiene for sjøørret i Florbekken i Stjørdalselva

Author: Bergan, Morten André and Kjøsnes, Arne Jørgen
Subjects: fisketrapp, seatrout, restoration, fish ladder, river, culvert, miljømål, migration, vassdrag, sream, tiltak, sjøørret, restaurering, kulvert, fiskevandringer, barrier, ungfisk
Abstract: Bergan, M.A. & Kjøsnes, A. J. 2022. Ungfisktellinger som kvalitetssikring av tiltak knyttet til vandringsveiene for sjøørret i Florbekken i Stjørdalselva. NINA Rapport 2150. Norsk institutt for naturforskning. Det er gjennomført ungfisktellinger av laks og ørret i Florbekken høsten 2021. Undersøkelsene er gjennomført for å kvalitetssikre om en nybygd fisketrapp nedstrøms E14 fungerer etter hensikten. Hensikten med fisketrappa er å gi fri vandringsvei for gytefisk av fortrinnsvis sjøørret forbi E14 og opp til viktige gyteområder i bekken. Florbekken er en liten sidebekk til Stjørdalselva, Trøndelag. Bekken har svært god vann- og habitatkvalitet, og har tidligere vært en viktig gytebekk for hovedsakelig sjøørret i Stjørdalselva. Likevel har Florbekken vært fisketom i lang tid, som følge av sumbelastninger av elveforbygning i Stjørdalselva og en høy veifylling med vandringstoppende kulvert under E14. Disse inngrepene har stengt anadrom laksefisk ute fra bekken, og medført at gode gyte- og oppvekstområder har vært tapt for sjøørret. Det ble derfor byttet kulverter under E14 og Melmyrvegen i 2017/2018, og bygd fisketrapp i løpet av året 2019. Dermed ble det lagt til rette for fiskevandringer i nedre del av bekken, på strekningen fra samløpet med Stjørdalselva og opp forbi veianlegget E14/Melmyrvegen. Undersøkelsene i 2021 er entydige i resultatene, og viser at gytefisk av sjøørret har passert E14 året før. Årsyngel av ørret, som er en nøkkelindikator på at tiltaket er vellykket, dominerer ungfiskbestanden ovenfor E14. Videre øker tettheten oppover i bekken ovenfor hhv. E14 og Melmyrvegen, jo nærmere man kommer lite berørte bekkepartier med gode gyteområder og naturlig grense for anadrom strekning. Det ble også registrert nyanlagte gytegroper fra stor fisk ovenfor fisketrappa i 2021, som viser at gytefisk dermed også hadde tilgang til bekken ovenfor trappa denne høsten. Ved bruk av forventningsverdier for samlet tetthet av ungfisk som kvalitetselement på økologisk tilstand i Florbekken, så har tiltaket ved vandringsveiene gjort at bekken oppnår miljømålet etter vannforskriften i 2021. Fra å være fisketom og klassifisert til «Svært dårlig» økologisk tilstand som følge av menneskeskapte inngrep før tiltak, har Florbekken nå oppnådd miljømålet minimum «God» økologisk tilstand i 2021. Dersom vandringsveien forblir intakt i årene som kommer, kan bekken stabilisere seg på en økologisk tilstand mellom «God» og «Svært god». Tiltaket har gitt frie vandringsveier for sjøvandrende laksefisk, men har også gjort det mulig for ål å passere tiltaksområdet. Utforming av tidligere kulvert, med utstikkende åpning og høyt sprang, gjorde at ål mest sannsynlig måtte passere over selve veianlegget (E14 og Melmyrvegen) før tiltaket, noe som trolig ikke lot seg gjøre. Ål vurderes derfor nå å ha tilgang til Florbekken ovenfor E14, samt Flortjønna og eventuelt andre tilknyttede tjern i nedbørfeltet. I forbindelse med undesøkelsene avdekkes det fare for vandringsproblemer lengre opp i Florbekken for både gytefisk og ungfisk knyttet til en eldre avlingsvei like ovenfor E14 og Melmyrvegen. Kulverten under denne veien er underdimensjonert, og er i ferd med å gå tett. Kulverten og avlingsveien er etterlatenskaper fra en nedlagt virksomhet, og har ingen hensikt lenger. Inngrepet bør fjernes fra bekkeløpet.
Published: 2022

40. Årsredovisning 2020

Abstract: Havs- och vattenmyndigheten är en nationell förvaltningsmyndighet som genomför en sammanhållen havs- och vattenpolitik på regeringens uppdrag. Årsredovisningen ger en sammanfattning av verksamhetens resultat, kostnader, intäkter och myndighetens ekonomiska ställning.
Published: 2021

41. ”Vi gör så gott vi kan!” En intensiv studie om tjänstemäns syn på svårigheterna med att implementera nationella miljömål på kommunnivå

Author: Gustafsson, Nathalie and Gustafsson, Nathalie
Abstract: According to the literature, there is a gap between national environmental goals and the policies implemented at local governmental level. This study examines whether this environmental implementation gap exists and how it may be bridged through a constructionist lens. Through doing intense research and interviewing local governmental officials working with implementation of the environmental goals in Agenda 2030, the main goal was thus to get a view of what difficulties that environmental strategists in local governments face while implementing environmental policies. By later using the theory of value-action gap (Blake 1999), the transcribed material from the interviews were analyzed with deductive content analysis with the purpose of categorizing the difficulties that the respondents uplifted and later form a meaning of the material. The result showed that, from a local governmental official point of view, the main elements that affected the ability to implement environmental policies was the local politicians view of the environmental goals, the knowledge that the governmental officials had access to and the implications of re-organizing the organization to be able to have a cross-sectional approach to the environmental goals. It is also important to underline the fact that the respondents’ experiences were highly dependent on contextual factors.
Published: 2021

42. Vatten i landskapet – från källa till hav : Underlagsrapport till fördjupad utvärdering av miljömålen 2023

Abstract: Vattnet i landskapet berör inte bara vår natur utan hela vår samhällsstruktur och vår välfärd. Den påverkan som olika verksamheter har på vattnet påverkar i sin tur naturens tillhandahållande av olika ekosystemtjänster som vi människor har behov av och värdesätter. Den senaste fördjupade utvärderingen av miljökvalitetsmålen överlämnades till regeringen 2019. Rapporten visar att utvecklingen inom många områden går i negativ riktning, bland annat när det gäller ekosystemens återhämtning och bevarande av biologisk mångfald. För de vattenanknutna miljökvalitetsmålen Ingen övergödning Levande sjöar och vattendrag Grundvatten av god kvalitet och Hav i balans samt levande kust och skärgård görs bedömningen att de inte kommer att nås och att utvecklingen i miljön sammantaget är oförändrad. Detta projekt är ett underlag till den målövergripande fördjupade utvärderingen av miljömålen 2023 (FU23) som genomförts av Havs- och vattenmyndigheten tillsammans med Sveriges geologiska undersökning. Projektet har valt att ta ett helhetsgrepp på vattenfrågan med utgångspunkten i vattnets flöde genom landskapet. Parallellt med detta pågår flera liknande projekt som också tar fram underlag till FU23. De arbetar bland annat med problem kopplade till biologisk mångfald, klimat, landsbygdsutveckling och hälsa. Samtidigt tas också målvisa fördjupade utvärderingar fram för alla miljökvalitetsmål. Mot bakgrund av detta har ”Vatten i landskapet – från källa till hav” avgränsats för att inte överlappa med de andra projektens arbete eller med den målvisa uppföljningen. Påverkan sker på vattnet utmed dess väg från nederbörd via grundvatten till vattendrag och sjöar för att slutligen nå havet. Den är både av fysisk och kemisk karaktär. Det finns därför ett behov av att få tydliga målbilder för att bättre förstå vad som krävs för att uppnå de vattenrelaterade miljökvalitetsmålen. I rapporten presenteras en målbild som syftar till att sätta miljökvalitetsmålen och deras preciseringar i ett sammanhang
Published: 2021

43. Metodhandledning i samhällsekonomisk konsekvensanalys : kulturmiljön i miljömålsarbetet.

Abstract: Denna handledning är en uppdatering av den tidigare publikationen som utgavs 2008. Handledning kan användas av alla handläggare inom kulturmiljöområdet som arbetar med värdering och ska kunna ses som informationskälla och stöd vid genomförandet av en konsekvensanalys.
Published: 2021

44. Marknära ozon i bakgrundsmiljö i södra Sverige Ozonmätnätet i södra Sverige 2020

Author: Pihl-Karlsson, Gunilla, Danielsson, Helena, Karlsson, Per Erik, Pihl-Karlsson, Gunilla, Danielsson, Helena, and Karlsson, Per Erik
Abstract: Denna rapport presenterar resultaten från 2020 års mätningar inom ”Ozonmätnätet i södra Sverige”. ”Ozonmätnätet i södra Sverige” startades 2009 av IVL Svenska Miljöinstitutet i samarbete med Göteborgs universitet, på uppdrag av ett antal länsstyrelser och luftvårdsförbund i södra Sverige. Huvudsyftet med mätningarna inom ”Ozonmätnätet i södra Sverige” är att ge en förbättrad regional uppskattning av eventuella överskridanden av de ozonindex som beskriver inverkan av marknära ozon på växtligheten (AOT40).”Ozonmätnätet i södra Sverige” bidrar även till den nationella övervakningen av ozonhalterna, då programmet ger mer detaljerad information av ozonvariationen i södra Sverige.
Published: 2021

45. Multi-level policy in the Baltic Sea : An Environmental Policy Integration analysis of the Swedish Exclusive Economic Zone

Author: Miyatani, Johan and Miyatani, Johan
Abstract: It is no secret that policy, to a large degree, informs what policy objectives should and can be pursued given a sector or policy domain. However, what happens when multiple levels of policy exist and regulate the same geographical area? The present study explores how complex multi-leveled policy areas affect Environmental Policy Implementation (EPI) and what happens when policy objectives from one level stand against policy objectives on another. By looking at national, supranational, and international policy governing the Swedish Exclusive Economic Zone (SEEZ) and comparing these to the Swedish government decisions on the Nord Stream I and II pipelines (2009 and 2018); the present study has explored to what extent policy objectives and underlying frames from the different policy levels have affected the decisions. The study has worked through the theoretical lenses of Environmental Policy Integration and Frame theory; and has applied thematic analysis and frame analysis methods. The study has concluded that, while policy objectives reflecting strong EPI exist in national policy, the weak EPI of the supranational and international policies policy objectives makes it implausible for effective EPI to be the outcome of decisions in the SEEZ. Without a strong value hierarchy prioritizing environmental objectives, it is unlikely that the Baltic Sea, or other similar multi-leveled policy areas, can achieve sustainable development.
Published: 2021

46. Återbruk av byggprodukter - En fallstudie i Växjö

Author: Thiel, Elsa and Thiel, Elsa
Abstract: The construction sector accounts for about one fifth of Sweden's greenhouse gas emissions. It is also the sector that produces the second most waste in Sweden. Today there is an increased need for housing in Sweden, at the same time as the construction sector must reduce its greenhouse gas emissions. Usually when renovating a building, construction products are disposed despite having a remaining service of life. The purpose of this study is to investigate how the reuse of construction products can be increased in the construction sector. And to find out how companies in Växjö work with reusing construction products. The work was based on the project Kv. Stommen, the project was about a new preschool in Vikaholm, Växjö. In the project the buyer had requested that some construction products should be reused. The purpose of the study was addressed by using interview methodology and partaking in focus group discussion with Godahåll during their meeting. According to the results there are seven challenges that must be overcome before the reuse of construction products in the construction sector can increase. The representatives from the companies in Växjö, who were interviewed had a positive attitude towards reuse of construction products. One conclusion is that there is an interest in the construction sector to use reused construction products and that it will increase in the future. Another conclusion is that by using reused construction products, the construction sector´s waste volumes can be reduced and contribute to a circular construction.
Published: 2021

47. Hur lägenheter kan utformas för att energieffektivisera bostadssektorn : Ett arbete utfört via simuleringar över bostäders konstruktion och fastighetsteknik för energioptimering

Author: Gustafsson, Christofer and Gustafsson, Christofer
Abstract: Over the past 150 years Sweden's average temperature has gradually increased, which has led to worrying changes in ecosystems and people's livelihoods. To counteract the increase in temperature, the Swedish government has established environmental and energy targets, which entail requirements that homes must reduce their energy use by 50% by 2050 and that Sweden must not contribute with a net zero emission of greenhouse gases until 2045. In 1995, energy use in the household sector accounted for 25% of Sweden's total energy use, and in 2019 the household sector accounted for 22%. Despite a downward trend, more measures should be taken to achieve Sweden's environmental goals by 2050, an alternative are small-scale and energy-efficient homes that follow the passive house and zero energy house models, which contributes to Sweden's energy use and greenhouse gas emissions into the atmosphere. Based on the environmental goals, simulations have been drawn up for how apartments located in Karlstad are to be designed to be more energy efficient during a year according to the passive house model where parameters for the home's climate shell include, solar radiation through windows, heating alternatives, domestic hot water consumption, ventilation systems and internal heating. Based on simulations, the dwellings' energy use has been calculated via an energy prime number expressed in from the National Board of Housing, Building and Planning's recommendations which, in addition to the dwelling's parameters, consider geographical location and primary energy. The simulations resulted in an energy use for energy-efficient apartments between 58 and 17 , which meant a reduction based on the National Board of Housing, Building and Planning's recommendations for energy prime numbers for apartment buildings of 75 , and reduced energy use with 46–88% compared with the average energy use in apartment buildings in 2019. The largest measure of energy use is heat r
Published: 2021

48. Avfallshantering: En jämförelse mellan byggarbetsplatser

Author: Alving, Paulina, Relander, Ellen, Alving, Paulina, and Relander, Ellen
Published: 2021

49. Miljömålsarbetet i byggbranschen- Att bygga en hållbar framtid

Author: Månsson, Joakim, Nevdahl, Hampus, Månsson, Joakim, and Nevdahl, Hampus
Abstract: I samband med att miljöfrågan blir allt viktigare så ställs även hårdare krav på aktiva aktörer och företag i branschen. Med ursprung i de globala målen från FN ända ner till kommunal nivå jobbar alla mot samma mål, en hållbar framtid.Studiens syfte innefattar att granska hur miljömålsarbete utförs i branschen samt att undersöka hur företag arbetar mot de krav som ställs från kommunala, regionala och nationella instanser.För att besvara de frågor som ställts nyttjades olika metoder. Främst utfördes en litteraturstudie för att erhålla den vitala kunskapen om de krav som ställs på aktörerna i branschen. Därefter utfördes en fallstudie hos Asplundsgruppen AB för att få ytterligare insyn av hur ett företag i branschen arbetar i sitt hållbarhetsarbete samt hur de har kommit fram till sina miljömål.Studiens resultat redovisar de mest väsentliga krav och mål som ställs från Boverket, BBR, Agenda 2030 och Färdplan 2045 för att ge aktörerna i branschen en förenklad mall med de viktigaste punkterna. I resultatet presenteras även ett exempelmål som är baserat på litteraturstudien, målet är följande, Företag A ska sänka sina totala växthusgasutsläpp med 5% årligen fram till 2030, jämfört med 2020.I slutsatsen presenteras att det är viktigt för de aktiva företagen i branschen att följa de mål som ställs från Boverket, BBR, Agenda 2030 och Färdplan 2045, då de på ett tydligt sätt informerar vad som behöver genomföras för att nå en hållbar framtid. Slutsatsen redogör även att arbetet mot en hållbar framtid är väldigt svår att uppnå om branschen inte är enad och samarbetar mot samma slutmål., In conjunction with the environmental issue becoming increasingly important the deands grow stricter on the industry companies. With origin in the globally set environmental objectives stated by UN all the way down to communal levels, everyone is working towards the same target of a sustainable future.The purpose of the study includes examination of environmental target work in the construction industry and of different business work towards the requirements stated from communal, regional and national instances. To answer the questions stated in the purpose the study used different methods. First and formal it performed a literature study to obtain the most vital information about the deands placed on the industry. The study continued with a case study of the company Asplundsgruppen AB to get an insight how a company works towards environmental sustainability and examined how Asplundsgruppen reached the conclusion on their environmental targets.The result of the study presents the most vital deands and targets accordingly to Boverket, BBR, Agenda 2030 and Färdplan 2045 to give industry participants a simplified template with the most important environmental objectives summarized from the sources mentioned above. The result contains an example target based on the literature study, the goal is as follows, Company A shall reduce its total greenhouse gas emissions by 5% annually, until 2030, compared to 2020 emissions.The conclusion presents that it is important for the active industry companies to work towards the deands and targets declared from Boverket, BBR, Agenda 2030 and Färdplan 2045, because they inform in a clear way what must be done to maintain a sustainable future. The conclusion also includes that the industry needs to be united and work together towards the same end.
Published: 2021

50. Föroreningar i alla skikt : Implementering av miljömålet giftfri miljö vid sanering av förorenade områden

Author: Licke, Tim and Licke, Tim
Abstract: De svenska miljömålen är framtagna till följd av Agenda 2030 och de globala målen som FN har beslutat om. Miljömålen ska verka som den centrala utgångspunkten i det allmänna arbetet med miljöfrågor i samhället. Giftfri miljö är en av de 16 framtagna miljökvalitetsmål, inom den fysiska planeringen innebär detta främst ett arbete med förorenad mark vid exploatering och stadsomvandling. De senaste årens ökade urbanisering samt viljan att förtäta våra städer, gör att många kommuner omvandlar äldre industriområden och industrihamnar till bostadsområden. Följderna blir att frågor kring föroreningar blir allt vanligare i planeringsprocessen. Arbetet med att farliga ämnen inte ska utgöra något hot mot människors hälsa och miljö kräver ofta ett brett samarbete. Detta sker såväl mellan konsulter, länsstyrelser och statliga förvaltningar, som förvaltningsövergripande inom en kommun. Vägen från politiskt beslut till genomförande i praktiken är lång och det är många parter som ska bidra med sin del under vägens gång. Författaren har i denna uppsats undersökt implementeringsprocessen av miljömålet Giftfri miljö, med ett fokus på förorenad mark. Detta har utförts genom fallstudier av två planeringsprojekt i två olika kommuner, Kilströmskaj i Karlskrona kommun samt kvarteret Kilen i Ronneby kommun. Empirin som har granskats är kommunala antagandehandlingar samt markutredningar utförda av konsultföretag. För att studera empirin har argumentationsanalys använts, för att sedan analysera resultatet och kunskapsöversikten utifrån ett implementeringsteoretiskt perspektiv. Generellt sätt så kan implementeringen av miljömålet Giftfri miljö, utifrån denna fallstudie, anses som en fungerande process men med möjlighet till förbättring. Trots en fungerande implementering så kommer vi, i dagens takt, inte uppnå miljömålet. De huvudsakliga aspekterna som är i behov av bearbetning och förtydligande är prioriteringsordning vid statligt bidrag samt avvägandet mellan sociala, ekologiska och ekonomis
Published: 2021

Catalog

Books, media, physical & digital resources

See catalog results

Searchworks

Select search scope, currently: Articles Catalog books, media & more in Jio Institute collections Articles journal articles & other e-resources

Search

Search Constraints

Refine your results

Search Limiters

Topic

Publication Year Range

Language

Publication Type

Database

Publisher

879 results on '"miljömål"'

Search Results

Catalog

Select search scope, currently: Articles

Catalog

books, media & more in Jio Institute collections

Articles

journal articles & other e-resources