Search

Bakgrunn: Fekal mikrobiota transplantasjon (FMT) er en ny og lovende behandling for inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Behandlingen har også kommet i søkelyset for spondyloartritter (SpA), en undergruppe av inflammatoriske artritter. Flere studier peker på hvordan dysbiose kan være årsak til sykdomsutvikling, og at normalisering av mikrobiomet kan bidra til å redusere inflammasjon. Formålet med denne oppgaven er å undersøke om FMT har potensiale i behandling av IBD og SpA, på bakgrunn av en sammenheng mellom mikrobiom og utvikling av inflammatorisk sykdom. Metode: I denne oversiktsartikkelen ble det konstruert et litteratursøk for å finne studier som undersøker behandlingseffekt av FMT ved IBD og SpA. Søket ble gjennomført i Medline og EMBASE. Litteratursøket kombinerte søkeord for «inflammatoriske sykdommer», «fekal mikrobiota transplantasjon» og «randomiserte kontrollerte studier». Artikler som ikke svarte på eksklusjons- og inklusjonskriteriene, ble utelatt. Resultater: 21 RCT ble funnet, 18 av disse undersøkte effekt av FMT ved UC, resterende ved CD og PsA. FMT hadde effekt i behandling av UC, men negative resultater for CD og PsA. Konklusjon: FMT er en trygg behandling, som har vist gode resultater i behandling av UC. Få publiserte RCT undersøker effekten av behandlingen ved SpA og CD hos voksne pasienter. Det er nødvendig med mer forskning for å undersøke effekten.

Background: Multiple sclerosis (MS) is a severe chronic inflammatory disease in the central nervous system, mainly affecting young adults. The prevalence varies between different parts of the world, but the general rule is that it increases with increasing latitude. Studies on comorbid conditions in MS are limited, but this topic have gained increasing interest. Aims: To describe the occurrence of MS in Nordland County, and explore the extent to which the number of registered cases of MS in the Norwegian Patient Registry (NPR) corresponds to the actual number of MS patients in the county. To study the occurrence of comorbid conditions in the same MS population. Methods: Cross-sectional and longitudinal studies with the use of the electronic medical record system at the Nordland Hospital Trust in Bodø combined with data from the NPR. Results: The average yearly incidence per 100 000 was 0.7 during the period 1970 – 1974 and 10.1 in the period 2005 – 2009. The prevalence was 270.5 per 100 000 as of January 1, 2017. For an individual with MS to be correctly registered in the NPR, the sensitivity was 0.97, and for an individual in the NPR to have MS the positive predictive value was 0.92. The Cohen’s kappa was 0.94. The prevalence of active epilepsy was 3.2 % in those with MS living in the county as of January 1, 2010. In the MS patients correctly registered in the NPR as of January 1, 2017, epilepsy was found in 2.8 %, inflammatory bowel disease in 1.3 % and non-melanoma skin cancer in 1.7 %. Conclusion: The occurrence of MS has been increased during the whole period from 1970 to 2017, and the prevalence in Nordland is now as high as in southern regions of Norway. The number of MS patients in Nordland registered in the NPR corresponds well with the actual number of MS patients in the county. The prevalence of epilepsy, inflammatory bowel disease and non-melanoma skin cancer is increased compared to what is found in the general Norwegian population. Bakgrunn: Multippel sklerose (MS) er en alvorlig kronisk inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet, som i hovedsak rammer unge voksne. Prevalensen varierer mellom ulike deler av verden, men hovedregelen er at den øker med økende breddegrad. Komorbide tilstander ved MS har vært forholdsvis lite studert, men dette har fått økende interesse i løpet av de siste årene. Mål: Å beskrive forekomsten av MS i Nordland, og undersøke i hvilken grad tallene for registrerte tilfeller av MS i Norsk Pasient Register (NPR) samsvarer med det reelle antall MS pasienter i fylket. Undersøke forekomsten av komorbide tilstander i MS populasjonen. Metode: Tverrsnitts- og longitudinelle studier gjort ved bruk av Nordlandssykehusets elektroniske journalsystem kombinert med data fra NPR. Resultater: Den gjennomsnittlige årlige insidensen per 100 000 var 0.7 i perioden 1970-1974 og 10.1 i perioden 2005-2009. Prevalensen var 270.5 per 100 000 den 1. januar 2017. Sensitiviteten for at en person med MS skal være korrekt registrert i NPR var 0.97, og den positive prediktive verdien for at en person registrert i NPR faktisk har MS, var 0.92. Cohens kappa var 0.94. Prevalensen av aktiv epilepsi var 3.2 % blant MS pasientene bosatt i fylket 1. januar 2010. Av MS-pasientene som var korrekt registrert i NPR 1. januar 2017, hadde 2.8 % epilepsi, 1.3 % hadde inflammatorisk tarmsykdom og 1.7 % hadde non-melanom hudkreft. Konklusjon: Forekomsten av MS har vært økende i hele perioden fra 1970 til 2017, og prevalensen i Nordland er nå like høy som i områder sør i Norge. Antall MS-pasienter i Nordland registrert i NPR samsvarer godt med det reelle antallet MS-pasienter i fylket. Prevalensen av epilepsi, inflammatorisk tarmsykdom og non-melanom hudkreft er økt sammenlignet med hva man finner i den generelle norske befolkningen.

PhD thesis in Health Sciences Bakgrunn: Psykiske helseplager er beskrevet som en av de største utfordringene for folkehelsa og framtiden, og rammer i særskilt grad ungdom. Lovgivning og forskningslitteratur understreker behovet for at behandling vektlegger brukermedvirkning, og samvalg er spesielt anbefalt som metode. Samvalg kan betraktes som en prosess med høy grad av brukermedvirkning som finner sted i et partnerskap mellom pasient og helsepersonell. Ved samvalg skal ungdom delta i behandlingsavgjørelser, og individuelle mål, verdier og behov vektlegges. Offentlige rapporter viser at vi har en lang vei å gå med å tilpasse helsetjenestene til ungdommenes behov, spesielt for de med sammensatte behov og alvorlig psykisk lidelse. Det er lite tidligere forskning som har undersøkt brukermedvirkning og samvalg i døgnbehandling av ungdom med psykiske lidelser. Mål: Denne avhandlingen tar for seg døgnbehandling av ungdom med psykiske lidelser, og har som mål å undersøke erfaringer med brukermedvirkning og samvalg og forhold som påvirker gjennomføringen av dette. På bakgrunn av perspektivene til helsepersonell, ungdom og foreldre utforsker avhandlingen hva samvalg er i konteksten psykiske helsevern for ungdom, samt muligheter og utfordringer knyttet til både brukermedvirkning og samvalg. Metode: For å undersøke erfaringer med brukermedvirkning og samvalg ble det benyttet kvalitativ metode med et eksplorerende og induktivt studiedesign. Avhandlingen ble designet i samarbeid med to medforskere som hadde erfaring fra helsetjenestene. I tillegg bidro et panel med ungdom med brukermedvirkning i forskningen. Det ble gjennomført tre delstudier med henholdsvis fokusgruppeintervjuer med helsepersonell (delstudie 1) og individuelle intervjuer med ungdom (delstudie 2) og foreldre (delstudie 3). Utvalget bestod av totalt 37 informanter som ble rekruttert gjennom psykisk helsevern for ungdom ved to sykehus og et nasjonalt prosjekt i regi av Forandringsfabrikken som inkluderte flere helseforetak. Dataanalyser inkluderte systematisk tekstkondensering (delstudie 1), tematiske innholdsanalyser (delstudie 2 og 3), samt en kvalitativ metasyntese som identifiserte mønster på tvers av de tre delstudiene. Resultat: Delstudie 1 utforsket helsepersonell sine erfaringer med brukermedvirkning og samvalg. Deltakerne vektla et behov for endringer i kultur og rutiner ved klinikkene for å oppnå individualiserte tjenester tilpasset den enkelte ungdom sitt behov. Brukermedvirkning og samvalg forutsetter at ungdom møtes med omsorg, og det krever tid å bygge en trygg relasjon. Korte innleggelser og standardiserte behandlingsforløp utfordrer brukermedvirkning og samvalg og stiller krav til fleksibilitet blant helsepersonell. Deltakerne hadde erfart at dialog med ungdommene og brukermedvirkning bør starte forut for innleggelse, og samvalg forutsetter at møter der beslutninger tas tilrettelegges for ungdom sin deltakelse. Delstudie 2 utforsket ungdom sine erfaringer. Resultatene viste at informasjon og etablering av en tillitsfull relasjon med behandler var en forutsetning for brukermedvirkning og samvalg. Ungdom som ikke opplevde å bli lyttet til og ha medbestemmelse ved innleggelse uttrykte motstand eller likegyldighet til behandlingen. Diagnoser ble opplevd som stigmatiserende og begrensende for individuell tilpasning, valgmuligheter og samvalg. Utforming av en behandlingsplan som passet for den enkelte ungdom, og som ble fulgt opp også etter utskrivning, ble vektlagt for at brukermedvirkning og samvalg skulle ha en reell funksjon. Delstudie 3 utforsket foreldre sine erfaringer. Resultatene viste at forelde stod i et dilemma; De ønsket brukermedvirkning og størst mulig grad av selvbestemmelse for ungdommene, samtidig som de så at foreldreinvolvering var nødvendig for etablering og oppfølgning av helsehjelp. Foreldrene opplevde å ha viktige roller i samvalg uten at de var beslutningstakere. De formidlet informasjon og bidro med nødvendig støtte til ungdommene, men vektla at de selv hadde behov for familieorienterte tiltak for å holde ut. Ungdommene sitt behov for individualisert behandling og kontinuitet ble vektlagt. Foreldre opplevde imidlertid at det stilte store krav til dem som pådrivere og koordinatorer. Metasyntese av de tre delstudiene resulterte i fem tverrgående tema som var viktige for brukermedvirkning og samvalg: 1) anerkjenne og balansere medvirkning; 2) relasjon og tillit; 3) informasjon og opplevd kontroll; 4) samarbeid og koordinering; og 5) personsentrert fremfor diagnosesentrert. Diskusjon og konklusjon: Avhandlingen gir en dypere forståelse for kompleksiteten ved brukermedvirkning og samvalg i døgnbehandling av ungdom med alvorlig psykiske lidelse. Behovet for balansering av ungdom, helsepersonell og foreldre sin sine perspektiv og behov demonstreres. Muligheter og utfordringer med å engasjere ungdom i egen behandling og samarbeid mellom involverte aktører forstås i lys av teori, og det presenteres en modell for medbestemmelse og samvalg Redusert sykdomsinnsikt ved alvorlig psykisk lidelse, mulig uenighet mellom ungdom, foreldre og helsepersonell, samt mange aktører i behandlingskjeden utfordrer ungdom sine muligheter for brukermedvirkning i døgnbehandling. Brukermedvirkning og samvalg er utfordrende når konteksten er korte innleggelser med standardiserte behandlingsforløp ved akuttenheter som er presset på kapasitet. Samtidig har brukermedvirkning og samvalg potensiale til å øke ungdom sitt eierskap til egen behandling, og til å redusere reinnleggelser og behov for tvang. Det forutsetter en tilnærming som vektlegger trygge relasjoner mellom ungdom og helsepersonell, informasjon, tilstrekkelig tid, fleksibilitet og kontinuitet i behandlingen. En dialog med ungdom om brukermedvirkning og samvalg bør fortrinnsvis starte før innleggelse. Foreldre innehar viktige roller for gjennomføring av samvalg men har selv behov for informasjon og støtte. Ulik forståelse blant fagfolk om hva ungdommene sine problemer og behov er, hemmer kontinuitet og understreker behovet for koordinering av helsetjenestene. Brukermedvirkning bidrar til å redusere en asymmetrisk maktbalanse mellom ungdom og helsepersonell. Samvalg gir oss en modell for hvordan reell brukermedvirkning i behandlingsavgjørelser kan gjennomføres, men forutsetter målrettede tiltak i helsetjenestene. Avhandlingen anbefaler en personsentrert tilnærming i døgnbehandling av ungdom med psykiske lidelser. Behandling som kombineres med familieorienterte tiltak ivaretar foreldre og utnytter samtidig den ressursen de representerer.

Denne masteroppgaven er klausulert, og er IKKE TILGJENGELIG før juni 2024.

Bakgrunn: Hidrosadenitt (HS) er en kronisk inflammatorisk hudsykdom som kjennetegnes av et svingende forløp med hyppige residiv av smertefulle lesjoner. Tilstanden er en klinisk utfordring, spesielt da informasjon om best tilgjengelig behandling av disse utbruddene er vanskelig tilgjengelig for klinikere. Formålet med oppgaven er å undersøke dokumentasjonen bak disse behandlingsformene, også med tanke på å få videreformidlet denne. Materiale og metode: Oppgaven er et litteraturstudium på formen «critical review». Det ble utført et litteratursøk i PubMed på de mest brukte behandlingsmetodene for akutte lesjoner, basert på internasjonale veiledere for HS (1-4). Seks forskjellige behandlingsformer ble undersøkt. Inkluderte artikler ble vurdert ut fra sjekklister for litteraturgjennomgang. Parallelt med arbeidet ble det skrevet en klinisk oversiktsartikkel om akuttbehandling av HS-lesjoner, med mål om å nå ut til allmennpraktiserende og kirurger ved lokalsykehus. Resultater: 16 studier om fem behandlingsformer ble inkludert. Intralesjonal steroidinjeksjon har vist seg å redusere størrelse på lesjoner og smerte gjennom flere casestudier, men man så ikke den samme effekten i et randomisert forsøk. Mellom studiene er det stor differanse i dosering, og resultatene er derfor ikke sammenlignbare. «Deroofing» av lesjoner er en kirurgisk teknikk som anbefales fremfor tradisjonell insisjon og drenasje på grunn av mye bedre langtidsresultater. Residivraten for «deroofing» er i inkluderte studier estimert mellom 4-29,2%, mens den for insisjon og drenasje var 83-100%. Topikalt klindamycin er den eneste veldokumenterte ikke-kirurgiske lokalbehandlingen for HS, med signifikant effekt på antall lesjoner og pasient-rapporterte symptomer vurdert i forhold til placebo. Resorcinolsprit brukes i enkelte land, men effekten er ikke vist gjennom annet enn caserapporter. Konklusjon: Topikalt klindamycin, «deroofing» og til dels også intralesjonale steroider ser ut til å være trygge og effektive behandlinger som bør foretrekkes fremfor alternativene. Gjennomgangen avdekker et behov for ytterligere studier med kontrollgrupper for å best kunne avdekke hvilke intervensjoner som egner seg best.

Siden etterkrigstiden har utdanningssosiologien vært opptatt av hvorfor ulikheter i utdanning holder seg relativt stabile når utdanningssystemer i flere land stadig blir mer utbredt og velutviklet. Både internasjonal og nasjonal forskning viser at aktører tenderer til å velge utdanning som er i samsvar med egen sosial bakgrunn. I denne masteravhandlingen søker jeg å forstå hvorfor unge velger en spesifikk utdanning. Hvilke motivasjoner og mekanismer ligger til grunn for valg av utdanning? For å svare på dette har jeg utført 14 kvalitative intervjuer med unge, mannlige sykepleie- og medisinstudenter. Sykepleie- og medisinstudiet er to profesjonsstudier som tilhører samme fagfelt, men hvor blant annet antall studieår og krav til kvalifikasjoner for opptak til studiene er forskjellig. Til analysen har jeg tatt utgangspunkt i perspektiver fra et par teoretiske bautaer innen sosiologien om utdanningsulikhet. Raymond Boudon oppfatter aktører som rasjonelle. Ved valg av utdanning vil man, med denne teorien som utgangspunkt, forsøke å minske risikoen for nedadgående sosial mobilitet, og vurdere alternativer ut ifra hvilke begrensninger og muligheter man har. Pierre Bourdieu derimot representerer forståelsen om at spesifikke arvede og tillærte kulturelle egenskaper gir fordeler i utdanningssystemet. Som følge av dette vil noen aktører ha en følelse av berettigelse, mens andre vil eliminere seg selv fra utdanningsløpet. Begrensninger, muligheter og kultur relateres til sosial bakgrunn. Informantene til denne avhandlingen forteller at de først og fremst har valgt utdannelse på bakgrunn av interesser og fremtidige jobbmuligheter. I prosessen med å velge utdanning har flertallet av informantene vurdert flere tilnærmet like studier hva gjelder utdanningsnivå. Avhandlingen diskuterer betydningen av familie og sosial bakgrunn i tråd med oppgavens teoretiske rammeverk. Det er noe variasjon mellom sykepleie- og medisinstudentene i hvor stor betydning interesser, jobbmuligheter, utdanningsnivå og familiær involvering har hatt for valg av utdanning. Det som er felles for dem alle er at valget av utdanning oppfattes som eget og at det å ta høyere utdanning er naturlig. De teoretiske perspektivene antyder at det foregår ulike tankeprosesser når det kommer til valg av utdanning. For å forstå informantenes subjektive motivasjoner, har studien derfor fokusert på hvorvidt informantene trekker på rasjonelle vurderinger, er konsistente og koherente når de forklarer valg av utdanning, eller om valget er mindre kalkulert og må forstås som naturlig eller selvfølgelig fra informantens side.

Samandrag Systematiske dokumentanalysar av fagpolitiske forslag (1921–1929) og statlege føringar (1950–2019) for norsk tre-årig sjukepleieutdanning viser at omsorgsomgrepet har hatt ein marginal plass i slike dokument. Omgrepet omsorg blei introdusert i 1980, men dei statlege føringane for norsk sjukepleieutdanning har aldri vore fundert i omsorgstenking eller andre filosofiske, teologiske eller teoretiske konsept som kunne gjere sjukepleie som praksis og sjukepleie som teoretisk fag til ein distinkt autonom profesjon med ein eigen logikk og ein relativ autonomi. I 52 av dei 69 åra Noreg har hatt statlege føringar for sjukepleieutdanning, har den teoretiske delen av utdanninga vore dominert av medisinske og naturvitskaplege fag. Perioden 1975–1992 var eit unnatak. På den tida var det sjukepleiefaget som hadde den dominerande plassen i den teoretiske delen av studiet. I den perioden arbeidde Norsk sykepleierforund (NSF) intensivt for å gjere sjukepleie til ein autonom profesjon med ein eigen logikk. I år 2000 fekk naturvitskaplege fag attende den dominerande plassen i den teoretiske delen av utdanninga. Den medisinske dominansen utfordrar sjukepleie som profesjon, då sjukepleie må vere fundert i ein annan logikk enn medisin om sjukepleie vil vere ein autonom profesjon med sin eigen logikk.

Denne masteravhandlingen er en kvalitativ beskrivelse og etisk analyse av tre digitaliseringstiltak som er gjort for å følge opp pasienter som lider av kroniske sykdommer. Masteroppgaven gir en historisk innføring i den etiske utviklingen av forholdet mellom pasient og lege, med fokus på de fire etiske prinsippene; velgjørenhet (beneficene), ikke skade (non-maleficence), rettferdighet (justice) og respekten for selvbestemmelse (autonomy). Disse fire etiske prinsippene vil være rammeverket som utgjør den etiske analysen av de tre digitaliseringstiltakene oppgaven tar for seg. En sentral del av masteravhandlingen vil være å belyse at det kreves et tverrfaglig samarbeid mellom flere fagfelt for at teknologi og helse skal følge etiske normer. Masteravhandling diskuterer hvilke etiske implikasjoner vi møter når etikk og digitalisering møtes i et symbiotisk forhold innenfor medisinske oppfølgingsmetoder. Noen eksempler på etiske implikasjoner vil være generasjons gap i forbindelse med brukervennlighet av digitaliserte medisinske tiltak, rettferdig fordeling av medisinske tiltak og ressurser uavhengig av økonomisk og geografisk bakgrunn og stigmatisering av enkelte pasientgrupper som lider av kroniske sykdommer. De tre digitaliseringstiltakene er forskjellige i deres metodiske gjennomføring som utspiller seg i ulike etiske utfordringer relatert til de fire etiske prinsippene. Oppgaven belyser viktigheten i at gode etiske retningslinjer må gjenspeiles i utviklingen og gjennomføringen av digitaliserte tiltak for oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer. Mastergradsoppgave i digital kultur DIKULT350

ObjectivesTo explore hospital physicians’ views on readmission and discharge processes in the interface between hospitals and municipalities.DesignQualitative case study.SettingThe Norwegian healthcare system.ParticipantsFifteen hospital physicians (residents and consultants) from one hospital, involved in the treatment and discharge of patients.ResultsThe results of this study showed that patients were being discharged earlier, with more complex medical conditions, than they had been previously, and that discharges sometimes were perceived as premature. Insufficient capacity at the hospital resulted in pressure to discharge patients, but the primary healthcare service of the area was not always able to assume care of these patients. Communication between levels of the healthcare service was limited. The hospital stay summary was the most important, and sometimes only, form of communication between levels. The discharge process was described as complicated and was affected by healthcare personnel, by patients themselves and by aspects of the primary healthcare service. Early hospital discharges, poor communication between healthcare services and inadequacies in the discharge process were perceived to affect hospital readmissions.ConclusionThe results of this study provide a better understanding of hospital physicians’ views on the discharge and hospital readmission processes in the interface between the hospital and the primary healthcare service. The study also identifies discrepancies in governmental requirements, reform regulations and current practices in municipalities and hospitals.

Det å søke lykken er en menneskelig drivkraft som gir livet mening. Men hva slags lykke? Synet på hva lykken består i, varierer historisk. I denne masteroppgaven utforsker jeg lykkebegrepet bonheur slik det blir formulert av de to franske tenkerne Julien Offray de La Mettrie (1709-1751) og Gabrielle Émilie Le Tonnelier de Breteuil, markise du Châtelet (1706-1749) på slutten av 1740-tallet. La Mettrie og Châtelet var to av de første tidlig-moderne tenkerne som beskrev lykken på måter vi kan gjenkjenne den i dag; i et kroppslig perspektiv. Begge var tidlig ute med å bestemme lykken som en følelse i kroppen, og målet mitt er å vise hvordan og hvorfor de kunne gjøre det. Utgangspunktet er å finne ut hva La Mettries og Châtelets syn på lykken er, og hvordan de formulerer de seg. Hva skjer med lykken når den forankres i naturen og fysiologien, i kropp og kjønn, og ikke i moralen eller metafysikken? Begrep som nytelse (volupté) og lidenskap (passion) står sentralt i analysen. La Mettrie og Châtelet beveger seg bort fra et metafysisk syn på lykken til et verdslig, fysiologisk og kjønnsspesifikt lykkeperspektiv. Religion er ikke bare uvesentlig, men også en begrensning for lykken, ifølge dem begge. Bakgrunnen for lykketenkningen på 1700-tallet var en revitalisering av antikkens før-kristne og naturalistiske tenkning, særlig epikureismen, som startet på 1600-tallet. Lukrets’ De rerum natura som ble gjenoppdaget i renessansen er en viktig premissleverandør for denne revitaliseringen. En annen viktig kilde til naturalismen er anatomien og den nye medisinen. Det er naturalismens konsekvenser for moralen og lykken, slik La Mettrie formulerer dem i Anti-Sénèque som er hovedtema for denne oppgaven. Som en kontrast til La Mettrie undersøker jeg Châtelets kjønnsperspektiv på lykken og viser hvordan hun synliggjør forskjeller og begrensninger på kvinners muligheter til å oppnå lykke på 1700-tallet. Som analysen min viser, er La Mettrie fysiologisk determinist på lykkens felt når han hevder at lykken ligger i blodet, som en medfødt egenskap. Det er temperamentet vi er født med, som avgjør i hvilken grad vi er lykkelige. Châtelet anlegger derimot et mer konstruktivistisk identitetsperspektiv når hun knytter lykken til tilstand (état) som kjønnsidentitet og sosial status representerer.

Bakgrunn: Postoperativ insulinresistens er assosiert med flere komplikasjoner, og behandling reduserer risiko. Inkretin-analogen GLP-1 forbedrer glykemisk kontroll, uten risiko for skadelig hypoglykemi, og kan potensielt øke postoperativ insulinsensitivitet i perifert vev samt redusere hepatisk glukoseutskillelse. Vi ønsket å finne ut av om en perioperativ infusjon av GLP-1 forbedrer insulinsensitiviteten etter større abdominal kirurgi. Metode: Vi randomiserte 19 griser til 3 grupper: Kirurgi/kontroll (n=7), kirurgi/GLP-1 (n=7) og narre-kirurgi/GLP-1 (n=5). Begge kirurgiske grupper undergikk abdominal chirurgia major. Whole-body glucose disposal (WGD) og endogenous glucose release (EGR), ble målt og vurdert pre- og postoperativt ved hjelp av en D-[6,6-2H2]-glukose-infusjon, sammen med en hyperinsulinemisk euglykemisk steg-clamp med merket glukose-infusat. For å måle hormon-nivåer, glykogen-innhold og insulin-signaleringsaktivitet, ble blodprøver og vevs-biopsier samlet parallelt gjennom forsøkene. Resultater: I kirurgi/kontroll-gruppen var den perifere insulinsensitiviteten (WGD) redusert med 44 % sammenlignet med preoperative målinger, til sammenligning var nedgangen kun 9 % i kirurgi/GLP-1-gruppen (P < 0.05). Den hepatiske insulinsensitiviteten (EGR) var uforandret i kirurgi/kontroll-gruppen, mens den derimot ble forbedret etter infusjon av GLP-1 i både kirurgi og narre-kirurgi-gruppen (40% og 104%, henholdsvis, begge P

PhD thesis in Health, medicine and welfare There is a continuous drama going on worldwide, where women are fighting for their lives on the battlefield of childbirth. Every day, 830 mothers are dying during pregnancy and childbirth, or 300 000 mothers annually (WHO, 2016). Out of these deaths, 99% occur in low-resource countries (WHO, 2015b). Of the 830 deaths daily, 250 are dying because of postpartum hemorrhage (PPH) (Afnan-Holmes et al., 2015). For every mother dying, another 20-30 women are suffering from complications causing long-lasting sequelae (UNFPA, 2016). According to WHO, most of the maternal deaths are preventable (WHO, 2015b). There is an inequity regarding access to skilled birth attendance, due to the fact that 78% of the world’s total births have access to less than 42% of the world’s midwives, nurses and doctors (UNFPA, 2014). Two thirds of the mothers who are developing PPH, have no known risk factors. Active management of third stage of labor is expected to contribute to reduced maternal mortality (POPPHI, 2007), including an intramuscular injection of oxytocin 10 international units after the birth of the newborn (Gulmezoglu et al., 2012). However, birth attendants have to be alert and able to identify and treat PPH accordingly. Most studies on clinical outcomes after PPH-training have used estimated blood loss after birth as outcome measure (Shoushtarian, Barnett, McMahon, & Ferris, 2014; Sorensen et al., 2011; Spitzer et al., 2014). Visual estimation is known to be inaccurate and an unreliable measurement, with a tendency of underestimation (Al-Kadri et al., 2014; Bose, Regan, & Paterson-Brown, 2006; Hancock, Weeks, & Lavender, 2015). Different courses have been established in low- and high-resource countries to prepare midwives, nurses and doctors for obstetric emergencies like PPH (Bergh, Baloyi, & Pattinson, 2015; Dao, 2012; Dresang et al., 2015; Evans et al., 2014; Spitzer et al., 2014; The PROMPT Maternity Foundation, 2008). Obstetrical health care is considered a complex system, and an intervention must pay attention to the constantly changing interconnections and relationships (Dekker, Bergström, Amer-Wåhlin, & Cilliers, 2013; van Schaik, Plant, & O'Brien, 2015). Simulation training on PPH was associated with increased confidence level compared to traditional lectures (Andrighetti, Knestrick, Marowitz, Martin, & Engstrom, 2012; Birch et al., 2007). The participants’ previous clinical experiences together with their acquired experiences from simulation training, are likely to influence their self-efficacy, understood as judgment of own exercise of control, and collective efficacy, being the belief in the capability to solve a problem through unified efforts. Perceived efficacy beliefs are important for future performance (Bandura, 1997). Educational interventions have resulted in improved perinatal outcomes (Draycott et al., 2006; Mduma et al., 2015; Spitzer et al., 2014). Literature searches did not identify any educational intervention that led to significant reduction in blood transfusion rates after birth, as an indirect marker for reduced blood loss (Dumont et al., 2013; Sorensen et al., 2011). No follow- up studies were identified exploring the informants’ experiences after participation in an educational intervention on PPH-management. It seemed feasible and timely to investigate whether an educational intervention emphasizing teamwork and reflective practice, could contribute to new knowledge and understanding of crucial learning features and learning outcomes for improved PPH-management and maternal health. The implementation of multi-professional training on PPH-management was carried out in Tanzania and Norway, organized by the local management, faculty and research team. All cadres were involved in the training, which included realistic and relevant PPH-scenarios. The scenarios were followed by debriefing sessions to optimize reflective learning. By combining pedagogical and obstetrical academic traditions with midwifery practice emphasizing the promotion of normal birth, the overall aim was to investigate the effects of this educational intervention. We hypothesized that simulation training would contribute to increased efficacy beliefs and reduction in blood transfusion rate after birth. The investigation included assessment of how this simulation training may influence individual and collective efficacy beliefs. Another aim was to exploreparticipants’ experiences related to learning features and learning outcomes ofthe training in multi-professional teams. An issue discussed throughout the project, was how to measure outcomes from the educational intervention related to maternal health, with valid inference of the findings. Finally, blood transfusion rate as dependent variable was chosen as an indirect measurement of blood loss after birth. Mixed methods design was chosen to investigate staff’s experiences, efficacy beliefs and patient outcomes at four study sites: Stavanger University Hospital, University Hospital of North Norway, Kilimanjaro Christian Medical Centre(KCMC) and Mawenzi Hospital, both Tanzania.

”Barns blikk på terror”. En kvalitativ studie som setter fokus på hvordan to fokusgrupper opplever formidling av nyheter knyttet til terrorangrepet i Paris, 13. november 2015, med bakgrunn i Supernytts sending. Temaet er valgt med bakgrunn i gjentatte terrorangrep i Europa de siste årene, og at det slik foreligger et behov for å formidle nyheter som kan oppleves som skremmende for barn. Formålet med denne oppgaven er å undersøke om Supernytts sendinger, med utgangspunkt i terrorangrepet i Paris, møtte NRKs intensjoner og om det hadde en tryggende innvirkning på to fokusgrupper i Supernytts målgruppe. I tillegg vil det bli undersøkt hvordan Supernytt blir brukt som et pedagogisk verktøy i klasserommet.

PhD thesis in Health, medicine and welfare Background: A successful care transition from hospital to municipal health care involves coordination and management of multiple factors tied to the patient’s treatment and care. Due to a fragmented health care system in the western world, several health care levels, with different areas of competence and financial systems, together provide treatment and care to older patients. At the same time, recent research finds that patients aged 80 years or older have different needs during care transition than younger older patients. Next of kin report that they want to help their older relative but receive little support from health care. Norwegian health authorities have a consistent focus on increased continuity across health care levels. Nurses are considered central during care transitions, due to their competence and their position on both hospital and municipal health care levels. Aims: The overall aim of this thesis is to explore and describe how patients aged 80 years or older, their next of kin, and nurses from hospital and municipal health care, experience care transition from hospital to municipal health care. The aims of the three sub-studies were: I. to explore how patients, ≥ 80 years of age, experience the care transition from hospital to municipal health care services; II. to understand how next of kin experience the care transition of an older relative from hospital to municipal health care; III. to gain increased knowledge about nurses´ experiences of care transitions of older patients from hospital to municipal health care. Methods: Inductive exploratory and descriptive design, using semistructured individual interviews, was used to capture the experiences of older patients and their next of kin in study I and II. A total of 14 patients aged 80 years or older, and 13 next of kin, named by the patient, participated in the study. Study III, exploring the experiences of hospital and municipal nurses, used step-wise focus group interviews.

Genom-teknologien er et felt som på mange måter har gjenspeilet utviklingen på andre teknologiske områder. Hel-genom-tester (GWS = genome wide sequencing) har fått økt popularitet blant brukere i USA og ellers i verden til tross for at utviklingen av teknologien på dette området har tatt lengre tid enn først antatt. Det har vært debatt i media og kontroverser i forhold til myndighetenes forsøk på regulering. Forbrukere har begynt å bestille GWS-tester på internett før de er godkjent av offentlige godkjenningsmyndigheter. Beskrivelser av hvordan den teknologiske utviklingen synes å tvinge seg frem, gjør at jeg vil se på det som gjør seg gjeldende i denne utviklingen, for om mulig å kunne få et bilde på hvilke faktorer som er med på å forme fremtiden. I denne oppgaven har jeg sett etter drivere/forandringsmekanismer. Ut fra dette har jeg ekstrapolert fem ulike fremtidsscenarier ut fra et utvalg av forandringsmekanismer Jeg har funnet ut at det er myndighetene og pasientene som er de mest bestemmende i utviklingen, mens legene har mindre innflytelse. Legene finnes riktignok i et stort antall og er representert gjennom yrkesorganisasjoner, men synes ikke å påvirke bruken av GWS i særlig stor grad. Legenes nærhet til sine pasienter, sine eget fagfelt og sine arbeidsplasser kan gjøre det verdifullt å måle hvilke beslutninger som tas i et tenkt scenario. Denne analysemodellen vil også kunne benyttes som grunnlag for å utarbeide en user enactment-studie.

Introduction Our objective was to develop an educational platform presenting common clinical eye signs for medical students and physicians in Norwegian. The platform aims to complement clinical teaching, lectures, existing e-learning resources and medical literature. Method We carefully selected the present material in www.oyefunn.no based on medical literature and lectures for medical students at the University of Oslo, which were supplemented with advise from leading ophthalmologist and neurologists at Oslo University Hospital. Illustrations of the findings were photographed and filmed at the Oslo University Hospital, department of ophthalmology and department of neurology. All patients were given information about the project in both oral and written form. All patients agreed and signed consent letters. Some of the photographs of clinical findings were taken from external websites after obtaining consent for reuse of photographical material. The resource is available on the web on a MediaWiki based platform known as JournalWiki. All findings contain a short summary of symptoms and associated diseases. In addition, information about pathogenesis related to some findings is given. The website does not provide any advice on treatments. Conclusion “Øyefunn” can be reached through www.oyefunn.no and www.elæringhelse.no, a common database for electronic medical resources developed at the four medical faculties in Norway. “Øyefunn” currently consist of 146 findings divided into 10 subcategories. Potential further development areas are mobile and tablet optimization (design wise), articles about common eye diseases and expansion with more clinical findings.

PhD thesis in Health, medicine and welfare This thesis describes the process of active student involvement in development of a technology-based learning tool for clinical skills training. The thesis also explores how technology-based learning tool can facilitate unsupervised learning and discusses how students can become increasingly self-directed learners. Acquiring clinical skills is an especially demanding activity for nursing students, where they need to combine components from psychomotor, cognitive, and affective learning domains. Clinical skills are traditionally taught using a combination of real-life rehearsals during practical placements and simulation of different clinical nursing activities in clinical skills laboratories (CSL). Claims of diminished learning opportunities during practical placements has led to a growing emphasis on the importance of clinical skills training at the faculties CSLs. Accordingly, there has been increasing interest in methods that can help students obtain necessary skills in the CSL. In line with general technological advancements in society, these methods have increasingly involved different technological components. New policy initiatives and growing literature within higher education are calling for students not only to be consulted during the development of learning strategies, but also to become actively involved in creation of their own learning experiences. Consequently, a frequent training method for clinical skills learning within nursing education and for higher education in general is unsupervised training activities where students must initiate their own learning processes. Based on this, studies of active student involvement in development of a technology-based learning tool for unsupervised clinical skill training would be a valuable contribution to nursing education research. The aim of the thesis has been twofold: (I) To explore the process of active student involvement in the development of a technology-based learning tool, and (II) to explore how this technology-based learning tool can facilitate unsupervised clinical skills learning. To pursue this aim, this thesis has adopted a qualitative research design with an explorative approach. Since end users and active student involvement is a key element, the thesis follows a participatory design approach entailing four different stages (exploration of work, discovery process, prototyping and investigation of utilization). The exploration of work stage is described in Paper I, where the aim was to explore student perception of current clinical skills training. The findings describe the students’ current perceptions of the physical, organizational and psychosocial learning environment. In summary, students report that they seek, lack and crave more instructions concerning what and how to learn clinical skills procedures. [...]

This thesis examines social practices in habilitation of children in Norwegian municipalities and specialised health services. The view on and approach to disabled children have changed through time, and the social reality, which seems natural and taken for given, is socially constructed. In our time, habilitation is part of the medical field and is dominated by the logic of medicine legitimised by the state. The thesis seeks new insight through the following research question: Which social practices are created and employed in the meeting between parents and professionals in habilitation of children who are dependent of help, where do these practices come from, and how do they structure the opportunities for parents to get help? The study takes a praxeological approach, which combines the subjectivistic with the objectivistic and thus constructs the research object. The meeting between parents and professionals is understood as social relations, and the thesis breaks with predefined understandings of reality. Data were collected through interviews and questionnaires. Three pairs of parents with disabled children and nine professionals from three municipalities and one habilitation department participated in the study in 2011. The analysis used a theoretical-empirical, reflexive methodology based on the theory and concepts of the French sociologist Pierre Bourdieu’s trilogy of habitus and field analysis. The dispositions and social positions of the agents were re-constructed and used to describe and analyse their social practices, in the form of diagnose and monitoring of and research on the children. Then, the field of children who are dependent of help were re-constructed, analysing the power relations between the positions. The field analysis showed that depending on their capital, parents of disabled children are in a more or less dependant and dominated position. Professionals possessing specialised capital related to the medical logic dominate the field. Thus, the historically created power relation between agents in the field of children who are dependent of help structures a relation of domination, where parents with low levels of capital have the greatest social distance to the helpers and the least opportunities to get help. Denne avhandling undersøker sosiale praktikkar i habilitering av barn og unge i regi av norske kommunar og spesialisthelseteneste. Handsaminga av funksjonshemma barn og unge har endra seg gjennom tidene, og den sosiale røyndommen, som til ei kvar tid verkar naturleg og sjølvsagt, er sosialt konstruert. I vår tid er habilitering ein del av det medisinske felt og dominert av ein medisinsk logikk, som er legitimert av staten. Avhandlinga søker ny kunnskap om dette området med fylgjande forskingsspørsmål: Kva sosiale praktikkar skapast og setjast i verk i møte mellom foreldre og fagpersonar innan habilitering av hjelpeavhengige barn og unge, kor kjem desse praktikkane frå, og korleis strukturerer dei foreldra sine muligheiter for å få hjelp? Avhandlinga er ein praxeologisk undersøking, som kombinerer det subjektivistiske med det objektivistiske og der igjennom konstruerer forskingsobjektet. Det leggjast eit relasjonelt perspektiv over møte mellom foreldre og fagprofesjonelle og brytast med førehandsdefinerte forståingar av røyndommen. Avhandlinga byggjer på data frå intervju og spørjeskjema. Tre par foreldre med funksjonshemma barn og ni fagprofesjonelle frå tre kommunar og ein habiliteringsavdeling på eit sjukehus deltok i undersøkinga i 2011. Analysen er gjort ut frå teoretisk-empirisk, refleksiv metodologi med utgangspunkt i teori og tilhøyrande omgrep frå den franske sosiologen Pierre Bourdieu sin habitustrilogi og feltanalyse. Agentane sine disposisjonar og sosiale posisjonar er rekonstruert og brukt til å beskrive og analysere dei sosiale praktikkar posisjonane set i verk, i form av mellom anna diagnostisering og oppfølging av og forsking på barna. Feltet for hjelpeavhengige barn og unge er deretter rekonstruert ved å analysere styrkeforholdet og relasjonane mellom posisjonane. Feltanalysen viser at foreldre er i ein meir eller mindre avhengig og dominert posisjon avhengig av deira kapital, og at fagprofesjonelle, som innehar spesialisert kapital knytt til medisinsk logikk, dominerer i feltet. Det historiske skapte styrkeforholdet mellom agentane i feltet for hjelpeavhengige barn og unge strukturerer dermed eit dominansforhold, der foreldre med låg kapital har størst sosial avstand til dei som skal hjelpe og minst muligheit for å få hjelp.

PhD thesis in Health, medicine and welfare Background: This thesis focuses on interprofessional teamwork (TPT) training for medical and nursing students in Norway, seeking to expand and deepen the knowledge base underpinning such training. The topic raises a number of issues linked to the current status of TPT and TPT training, the conceptual understanding of the perspectives needed for planning and design of TPT training, and the strategies and measures conducive to future improvements. The results discussed in this thesis are published in four separate papers, referred to as papers T-TV. The expectation that TPT can help reduce patient harm may be regarded the main driver of TPT training in health education and healthcare practice. Policywise, the World Health Organization has highlighted TPT as a core component of the recommended skill-set of healthcare workers. Reiterating this position, Norwegian government authorities have enacted policies calling for collaboration across professions and educational programs, including interprofessional clinical training. To date few studies have explored students', faculty members', and clinical practitioners' conceptualization of TPT training, especially not across diverse stakeholder groups. Students' views are arguably of special interest; in spite of this little attention has been devoted to their perspectives on TPT and TPT training. Aims: The overarching aim of the thesis is to present in-depth accounts of the stakeholders' perceptions, experiences and recommendations for TPT training in healthcare education in Norway, with the intention of strengthening the knowledge base for the planning, designing and implementation of such training. Against this backdrop the following objectives have guided the research: • To explore the status of TPT training in the context of the Norwegian education of medical and nursing students. • To develop a conceptual understanding of TPT training in healthcare, based on the perspectives of the stakeholders. • To develop and conduct a pilot TPT training session for nursing and medical students. More specifically, seven research questions were crafted to operationalize the objectives. Methodology: This thesis is qualitative in nature, employing an explorative and descriptive case study design. The case is set in the Norwegian educational system for nursing and medical students, and encompasses two universities and a university hospital. The case content focuses on the perspectives of stakeholders (students, teachers, and clinicians). The case is explorative due to several novel aspects, including bringing together the views of students, teachers, and clinicians for a qualitative inquiry of perspectives, ideas, and practices pertaining to TPT and TPT training in a pre-graduate educational setting. Paper T queried all 32 of Norway's nursing and medical educational institutions for information on TPT training offered through study programs. Data in papers TT and TTT were acquired mainly through focus group interviews; paper TV is based on data obtained from debrief sessions that followed simulation-based TPT training sessions. Tn addition, the study included data from individual interviews and observations carried out at a hospital ward (paper TTT). The data analysis was mainly inductive, based on content analysis, a technique that generates categories and themes that are grounded in the data. The data analysis resulted in the development of a conceptual framework for TPT training. Results: The four papers together constitute a cohesive effort to expand and deepen the knowledge underpinning TPT training for medical and nursing students in Norway. Grounded in the perspectives of the key stakeholders, the results are concerned with fundamental principles. Below, the main results are structured according to the seven research questions: What are the commonalities and differences in the IPT contents adopted in the curricula of the various educational institutions? (paper T). Encouraged by government policies, all of the medical and nursing schools in Norway had adopted objectives of providing TPT training. The curricula of these schools were similarly structured with two components: theoretical lecturing and clinical practice. How are the components of IPT embedded in nursing and medical curricula in Norway? (paper T). Most of the schools - medical and nursing - had introduced TPT as a topic in theoretical lecturing; only three nursing schools had yet to do so. Tn clinical practice, the uptake of TPT training was slower; one of four medical schools, and 25 of 28 nursing schools did not offer TPT training. What are students’ perceptions of their professional roles in the context of IPT? (paper TT). A knowledge gap was found to exist between the medical students and the nursing students; meaning the medical students had incomplete knowledge of the capabilities of the nursing students, and vice versa. The knowledge gap was perceived as an obstacle to TPT. The analysis further exposed a traditional pattern of professional roles prevailing in TPT, influencing the professional understanding of responsibility. The medical students were inclined to individual behavior, assuming responsibility, while the nursing students perceived themselves as coordinators inclined to sharing responsibility. How do students perceive IPT arenas? (paper TT). There was substantial variation in the students' perceptions of TPT arenas (e.g. ward rounds, psychiatric wards), reaching from arenas with good collaboration, to arenas characterized by rigid hierarchical structures. Psychiatric wards were highlighted as arenas favorable to collaboration and TPT. The students suggested the huddle meetings and the daily rounds as useful arenas to serve as a basis for TPT training. How do the relevant stakeholder groups perceive the contents of IPT in the education of nursing and medical students? (paper TTT). Students and other stakeholders perceived TPT and TPT training favorably but still profoundly influenced by professional role patterns, with the medical students and physicians occupying the dominant role. The perceptions of TPT and TPT training among the stakeholders exposed three perspectives through which issues pertaining to TPT training were addressed: clinical professionalism, team performance, and patient-centered perspective. Together the perspectives constitute a conceptual framework that provides a structure for addressing a broad range of phenomena associated with TPT and TPT training. The results furthermore concluded that the patient-centered perspective was conspicuously under-represented among the stakeholders. What characterizes interprofessional communication among nursing and medical students in a simulation-based training session and how do students describe it? (paper TV). Based on the perspectives of the students, the analysis identified two characteristic communication types: clinical exchange and collaborative exchange. Less manifest in the students' communication was patient- centered exchange. Medical students were perceived as likely to favor clinical exchange, and consequently de-emphasizing the need for collaborative and patient centered exchange. How do nursing and medical students perceive the use of SBAR in a simulation- based training session? (paper TV) Functioning best for clinical exchange, the introduction of SBAR proved only partly successful and required customization to the simulation scenarios at hand. Conclusion: TPT training as part of clinical practice for nursing and medical students is still being introduced into the Norwegian educational system. Based on stakeholders' perspectives, this thesis has contributed to expanding and deepening the knowledge base underpinning TPT and TPT training. The students' perceptions were of particular interest, and revealed the existence of a mutual knowledge gap among nursing and medical students. A conceptual framework consisting of three dimensions: clinical professionalism, team performance, and patient-centered perspective has been developed, and may serve as a tool for planning and designing TPT training. A pilot TPT session provided insight into communication processes and reiterated the need for the patient-centered perspective.

Dagens kateterbaserte instrumenter krever erfaring som tar lang tid å mestre. Denne vanskelighetsgraden ved utførelse av minimal invasive prosedyrer skyldes begrenset manøvrerbarhet ved instrumentet. I tidligere gradsoppgave skrevet av Sletmoen og Hodneland, har det blitt utviklet et konsept for nøyaktig posisjonering av katetre i det kardiovaskulære systemet. Deres arbeid resulterte i et kateterkonsept som kan oppnå en «S» form. Dette vil være mulig ved at kateteret kan forlenges, bøyes og roteres. Dette arbeidet dannet grunnlaget for denne gradsoppgaven, som resulterer i en skalert prototype. Hovedmålet for denne masteroppgaven har vært å utvikle en skalert prototype med fokus på distalenden, og øking av manøvrerbarhet. Dette skal oppnås ved å tilføre distalenden evnen til å rotere, forlenges og bøyes. Det blir generert flere konsepter for rotasjonsmekanismen og forlengelsesmekanismen. Genereringen av konsepter for defleksjonsmekanismen vil bli utredet i del 2 skrevet av Dharun Sehjpal. Ved hjelp av Pugh’s seleksjonsmatrise, blir de to beste konseptene tatt med videre i en ekstern spørreundersøkelse. I den eksterne spørreundersøkelsen blir de beste løsningene fra denne og tidligere grad rangert opp imot hverandre. På grunnlag av denne undersøkelsen blir det beste konseptet for hver mekanisme tatt med videre til prototypstadiet. I denne gradsoppgaven ble rotasjonskonseptet og defleksjonskonseptet fra tidligere masteroppgave brukt videre i denne mastergraden. Foreslått konsept for forlengelse fra tidligere arbeid, ble ikke tatt med videre. Konseptet er forut for sin tid og foreslått materiale finnes ikke per dags dato. Konseptet vil trolig være ustabilt og lite nøyaktig. Dette vil gå utover sikkerheten på kateteret og det vil være uakseptabelt. Dermed ble et mekanisk konsept generert i denne graden tatt med videre. Under oppbyggingen av prototypen, ble noen deler printet ved hjelp av en 3D printer, imens andre deler måtte kjøpes inn. Tilvirkning av deler til prototypen var tidskrevende og var i stor grad preget av re-design. Denne prosessen genererte flere versjoner av rotasjonsmekanismen og forlengelsesmekanismen. For hver justering ble mekanismene forbedret. Med noe veiledning fra erfarne fagfolk ble prototypen ferdigstilt og de forskjellige mekanismene ble testet ut. Testene var simple og bestod av å operere de forskjellige mekanismene hver for seg. Ut ifra testene kom det frem hvilke mekanismer fungerte bedre enn andre og hvilken forbedringspunkter fantes. Prototypeutvikling av hjertekateter med fokus på distalenden og manøvrerbarhet – Del 1 Khaled Alamoudi III Den skalerte prototypen er i 5:1 skala og er satt sammen av materialer som ikke oppfyller industristandarden. Den ferdigstilte prototypen endte i en skalert prototype med evnen til å forlenges med 10 cm, bøyes ca. 90 grader i ønsket retning og rotere 380 grader. Rotasjonen oppnås ved å dra vekselsvis i styretråder. Forlengelsen oppnås ved å rotere på rotasjonsskruen i kontrollenheten. Den totale lengden av prototypen i utstakt posisjon ble 166 cm. Denne prototypen vil ikke ha samme oppbygging som et endelig hjertekateter. Dette skyldes mangel på materialer i 5:1 skala som følger industristandarden. Denne prototypen virker mer som en metode å teste de forskjellige konseptene på før videre utvikling gjennomføres. De negative sidene med prototypen skyldes friksjon mellom kontakt-flatene. Dette problemet kommer tydeligere frem dersom prototypen ikke holdes rett. Det positive med prototypen er at de forskjellige mekanismene virker til en viss grad og et forbedringspotensial er tilstede. Denne prototypen danner et godt grunnlag for videre utvikling av en mindre prototype med materialer som følger industristandarden. Today’s catheter based instruments requires experience that takes a long time to master for cardiologists. This difficulty in performing minimally invasive procedures, is due to limited manoeuvrability of the catheter. In the previous thesis written by Sletmoen and Hodneland, there was developed a concept for a more accurate positioning of catheters in the cardiovascular system. Their work resulted in a catheter concept that can achieve an “S” shape. This will be possible by adding the ability of deflection, elongation and rotation to the catheter. The work done in their thesis, formed the basis of this master thesis that resulted in a scaled prototype. The main objective of this thesis has been to develop a scaled prototype, with focus on the distal end, and how to increase manoeuvrability. This will be achieved by supplying the distal end the ability to rotate, elongate, and deflect. Multiple concepts where generated for the rotational mechanism and the elongation mechanism. Concepts for the deflection mechanism will be explored in part 2 by Dharun Sehjpal. Using Pugh’s selection matrix, the two best concepts where brought forward and used in an external survey. The external survey contains the best concept solutions from this and the previous thesis. These concepts where rated against each other. The best concept for each mechanism is carried over to the prototype stage. The concepts for rotation and deflection from the previous thesis is used in the prototype. The proposed concept for elongation from previous work, was not taken further. The concept is ahead of its time and proposed material does not currently exist. The concept is likely to be unstable and not accurate due to its design. This will compromise the safety of the catheter, which is unacceptable. Thus the generated concept for elongation in this thesis is chosen for the prototype. During reconstruction of the prototype, some parts were printed using a 3D printer. Meanwhile other parts were purchased. The manufacturing process of part was time consuming and was largely influenced by the continuous re-design. This process generated several versions of the rotational mechanism and the elongation mechanism. For each adjustment the mechanisms were improved. With some guidance from experienced professionals at NMBU, the prototype was completed and the various mechanisms were tested. The tests were simple and consisted of operating the various mechanisms separately. Prototypeutvikling av hjertekateter med fokus på distalenden og manøvrerbarhet – Del 1 Khaled Alamoudi V The tests revealed that one mechanisms worked better than the other and the potential for improvement exists. The scaled prototype is in 5:1 scale and is composed of materials that do not meet the industry standard. The finished prototype ended in a scaled prototype with the ability to be extended 10 cm, deflect approximately 90 degrees in any direction and rotate 380 degrees. The rotation is achieved by pulling alternately on the control cords. The extension is achieved by rotating the rotary screw on the controller. The total length of the prototype at full elongation is at 166 cm. This prototype will not have the same structure as a final heart catheter. This is due to shortage of materials in 5:1 scale that stands up to industry standard. This prototype seems more suited as a method to test the different concepts before further development is carried out. The negative aspects of the prototype are due to friction between the contact surfaces. This problem is more pronounced as the prototype is not kept straight. The positive side of the prototype is that the different mechanisms operate to a certain extent potential for improvement exists. This prototype provides a good basis for further development of a smaller prototype with materials that comply with industry standards. M-MPP

PhD thesis in Health, medicine and welfare The main concern in this article-based thesis is the situation for families in the course of addictive processes and the conditions for support and involvement in treatment, where we ask: how can we understand practices towards families and affected family members (AFMs) in alcohol and other drug (AOD) treatment? Three articles are linked together in their common focus on family- oriented practices. Firstly, on the theoretical level, analysing how two models of families in addiction; the Stress-strain-coping-support (SSCS) model and the social ecological (SE) model, aiming respectively towards AFMs in their own right and towards relationships between family members, relates to the phenomenon of addiction, and which options and actions they provide for families. Secondly, on the institutional level, analysing how theories are applied in practice, and what the conditions are for receiving attention and support as AFMs within AOD-treatment. Thirdly, on the family level, analysing processes of treatment and recovery from the interrelated perspectives of persons with a problematic use of substances and their AFMs, related to the possibilities and options encounters with treatment facilitates. The empirical basis for these analyses was obtained from three different AOD- treatment institutions in Norway. Both clinicians (n=l5), directors (n=3) and representatives from families (n=l6 from l0 families) were interviewed to gain knowledge about families encounters with treatment, and the interactional context in which family-oriented practices are exercised. Concept retrieved from a critical realist, discursive and interactionist research tradition were used as tools underlying the different analysis. A common ground is a sensitivity towards discursive opportunities and possibilities at work in talk and interaction. In Article l both the SSCS model and the SE model are highlighted as essential for dealing with the complexity of the phenomenon of addiction in families. The SSCS model by providing agency for a neglected group of AFMs and developing a method to address their needs, and the SE model by advocating the relative position of social solutions in the field of alcohol and drug (AOD) treatment and developing a framework for conducting joint sessions and family therapy. Both models and their respective practical guidelines for interventions could work complementary in a clinical setting, as useful tools in different types of case and at different stages of treatment-combining the level and emergence in the interaction between agency and structure-for the betterment of families and individuals. In Article 2 it is revealed that family-oriented practices are gaining ground within the field of AOD-treatment, as a "going concern". Still, the relative position of family-orientation in the services, is constrained and shaped by three other going concerns related to : (l) discourse on health and illness, emphasising upon addiction as an individual medical and psychological phenomenon, rather than a relational one; (2) discourse on rights and involvement, emphasising upon the rights and autonomy for the individual patient to define the format of their own treatment; and (3) discourse on management, emphasising upon the relationship between cost and benefit, where family-oriented practices are defined as not being cost-effective. All three discourses are networked together in underpin the "gravity" towards individualised practices. The findings point to a paradox: although family- oriented practices are supported by research, and are (or are in the process of) being implemented in policy guidelines, the conditions of possibilities for preforming family-oriented practices in the services are limited. In Article 3, three main "storylines" were analysed as facilitating different processes of treatment and recovery within families: (l) a "medical" storyline, (2) a storyline of autonomy (for AFMs), and (3) a storyline of connection (in families). These storylines positioned AFMs respectively as outsiders, as individuals (in need of help in their own right), and as part of a family system. The medical storyline is revealed as insufficient for dealing with the problems associated with addiction; it needs to be supplemented by storylines which facilitate processes of reintegration and repositioning within families. The storyline of autonomy and the storyline of connection facilitate processes of unilateral and bilateral repositioning respectively. Within a storyline of autonomy, AFM described the importance of being acknowledged in their life situation, to be "just me", to get knowledge about the situation, to get support. viii Summary ix in take care of oneself, to set boundaries, and make the person using substances responsible for their own drinking or drug taking. Within a storyline of connection, participants described how important it was that AOD treatment provided a safe place for open communication and trust building. They appreciated the assistance in establishing a language to talk about their difficulties, hinder a situation where AFM and PAR is "out of step" with each other, and help in translating and synchronizing mutual processes of change. Overall, the findings of this thesis involve three main contributions to the research literature: l. Examples are provided of how the potential in focusing on family relations and social mechanisms is restricted in the way services are organized and function in the current situation. 2. Examples are provided of how family involvement in treatment and family- oriented practices make sense and give opportunities for families struggling with addiction. 3. Attention is drawn to the relevance of the ontological level of social relations in addiction theorizing and practice. The thesis as a whole offers an analytical critique of the field by contextualizing the barriers in implementing family oriented services. By viewing addiction as a necessarily laminated system, with a layered ontology, all possible layers (e.g biological, psychological and social) of the phenomenon play a potential role, and need to be taken into consideration in the practices of AOD services. The case of AFMs, children and families represents a going concern, but still it is a struggle to incorporate these perspectives in everyday clinical life. The findings of the study suggest a re-articulation of the order-of-discourse and a strategic mobilisation of a social ontology in addiction theorising and in practice. The SE model with its focus on reintegration, encompassing a social ontology, is an interesting "gaze" and overarching framework in this respect that can play a part in such a strategic mobilization. So, that those interventions that are highly recommended therapeutically would also represent organisational and operational sustainability.

Paper I and III of this thesis are not available in Munin. I. Kristiansen RG et al. Neuropathological changes in the brain of pigs with acute liver failure. Available in Scandinavian Journal of Gastroenterology, 2010; 45: 935–943 III. Kristiansen RG et al. L-Ornithine phenylacetate reduces ammonia in pigs with acute liver failure through phenylacetylglycine formation: a novel ammonia-lowering pathway. Available in American Journal of Physiology - Gastrointestinal and Liver Physiology 2014,307: G1024–G1031

Cannabis brukt som medisin er et samfunnsaktuelt tema som i den senere tid ofte har vært i medias søkelys. Studiens formål var blant annet å få økt innsikt i hvordan det argumenteres og begrunnes at cannabis brukes til medisinske formål og hvordan de opplever å være en medisinsk bruker av et ulovlig stoff. På bakgrunn av dette har jeg utformet følgende problemstilling: Hvordan oppleves det å bruke cannabis til medisinske formål? For å svare på denne har jeg utviklet tre forskningsspørsmål som er delt inn i hvert sitt kapittel. - Hvordan er bruksmønsteret deres og hvilken eventuell påvirkning mener informantene at bruken har på deres sosiale liv? - Har informantene tidligere erfaringer med å bruke stoffet til rusformål og i så fall, hvordan forklarer de selv at bruken har utviklet seg til å bli medisinen deres? - Hvordan legitimerer de bruken av et ulovlig stoff og hva er tankene deres rundt en liberalisering av narkotikalovgivningen? Oppgaven er en kvalitativ studie av 10 norske cannabisbrukere som selv mener de bruker cannabis til medisinske formål. Cannabis blir brukt av informantene til medisinske forhold som for eksempel ADHD, bipolar lidelse, posttraumatisk stressyndrom og muskel- og leddsykdommer, samt for forhold som søvn, appetitt, avslapning og bedre humør. Metoden som er brukt er dybdeintervju som grunnlag for analysen. Bakgrunn for valg av tema var at stadig flere land og stater har legalisert cannabis til medisinske formål. Studiens funn tyder i noen grad på at noe av begrunnelsen kan se ut til å være knyttet til relativt hverdagslige problemer når forhold som søvn, appetitt og avslapning er noe cannabis brukes for. Per dags dato eksisterer det ikke god nok forskning på disse områdene som tilsier at cannabis kan fungere bedre som medisin enn de tradisjonelle medisinene som allerede eksisterer for disse sykdommene eller plagene. Utvalget foretrakk cannabis fremfor andre lovlige medisiner på grunn av virkningen det hadde på deres diagnoser eller plager og på grunn av deres oppfatning av risikoen ved cannabisbruk. Informantene mente at de fleste lovlige medisinene som de kunne brukt til deres sykdommer eller plager hadde flere og mer alvorligere bivirkninger enn cannabis, dette gjelder blant annet ADHD-medisinen ritalin. For å begrunne og forsvare den medisinske bruken, brukes ulike legitimeringsteknikker, blant annet skildrer de cannabis som en naturlig og organisk plante og ritalin og andre tradisjonelle medisiner som ”kjemiske”. Jeg benytter meg også av nøytraliseringsteori for å vise hvordan de nøytraliserer bruken sin ved å sammenligne stoffet med andre legale medisiner, mat og alkohol. Utvalget benyttet cannabis så å si hver dag, men gjerne ikke før på kvelden, etter at alle plikter og gjøremål for dagen var gjort. De fleste foretrakk å være alene. Men en del av informantene fortalte at de av og til kunne bruke cannabis selv om de ikke trengte det medisinsk. Da ble det i hovedsak brukt for hygge og sosialitet. Derfor var grensene mellom medisinsk og rekreasjonell bruk noe vage og komplekse. Samtidig var det viktig for informantene å skille mellom rekreasjonell og medisinsk bruk og mellom rus og medisinske effekter. At de forteller at de ikke alltid bruker det medisinsk, gjør at man kan betvile om det i det hele tatt blir brukt som medisin. Men det kan også være med på å tydeliggjøre at det faktisk er ulike bruksformer ved bruk av cannabis og at det kan brukes ulikt i ulike kontekster. Som medisin viste det seg at cannabis ofte ble brukt alene og at doseringsmengden var mindre, noe som gjør at de ikke kjenner selve rusen men at det hjelper dem med det de sliter med av sykdommer eller plager. Cannabis brukt til rusformål eller rekreasjonelt var ofte knyttet til hygge, sosialitet, når man gjør ensformige og kjedelige ting og man bruker ofte en høyere dose enn det man bruker medisinsk. Hele åtte av informantene hadde tidligere brukt stoffet til rusformål og det opplevdes derfor som enda viktigere for dem å skille mellom de to bruksformene. Det er problematisk for informantene at stoffet er ulovlig. De er tvunget til å kjøpe stoffet i kriminelle miljøer og de er ikke sikret å få det samme stoffet fra gang til gang. Informantene hadde klare preferanser for hva de trengte for å oppnå en medisinsk effekt. De ønsker at stoffet skal bli legalisert til medisinsk bruk, men er samtidig redde for hvordan kvaliteten på det lovlige stoffet vil bli. Men de har alle en sterk tro på at den norske narkotikapolitikken kommer til å endre seg og at det vil bedre deres hverdag som medisinsk bruker av stoffet.

Hensikt: Hensikten med studien er å studere den psykiske tilpasningen til kronisk sykdom. Mer spesifikt ønsker vi å studere tilpasningen ved å sammenligne to modeller, Kübler-Ross sin «stage model of grief» og Patersons «shifting perspectives»-modell. Vi ser på deres likheter og forskjeller, deres syn på betydningen av benekting og deres validitet i klinisk praksis. Bakgrunn: Kübler-Ross-modellen er den mest brukte og best forståtte modellen for psykisk tilpasning til kronisk sykdom både blant pasienter og helsepersonell. Basert på en metasyntese av 292 primærstudier har Paterson utviklet en alternativ forståelse av psykisk tilpasning til kronisk sykdom. Metode: Et litteratursøk for perioden 2004-2015 ble utført i den elektroniske databasen Scopus. Vi brukte søkeordene «Kübler-Ross» og «Shifting Perspectives Model» alene og i kombinasjon med «chronical illness». Resultater: Kübler-Ross-modellen beskriver den normale psykiske tilpasningen til kronisk sykdom som bestående av fem stadier: sinne, benekting, forhandling, tristhet og aksept. Progresjonen gjennom stadiene er tenkt å være lineær, selv om regresjon både er mulig og normalt. Ikke alle pasienter går igjennom alle stadier. Patersons modell beskriver tilpasningsprosessen som et konstant skifte i perspektiver vekslende mellom friskhet-i-forgrunnen og sykdom-i-forgrunnen. Begge perspektiver har positive og negative effekter på pasienten og har ulike hensikter. Perspektivskiftet er en dynamisk prosess med mange ulike utløsende faktorer som både pasienten og legen bør kjenne til. Diskusjon: Det er mange ulike modeller for å forklare den psykiske tilpasningen til kronisk sykdom. Få har tidligere forsøkt å undersøke disse teoriene ved å sammenligne dem teoretisk. I vår sammenligning av Kübler-Ross og Paterson finner vi at deres teorier er ulike på mange områder, spesielt når det gjelder betydningen av benekting og deres syn på rollen til helsepersonell. De understreker begge betydningen av å lytte til pasienten med et åpent sinn. Vi finner at Paterson ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til følelsen av sinne, tristhet og skyld som oppleves av mange pasienter. Kübler-Ross tar opp disse følelsene, men kommer til kort i beskrivelsen av den langsiktige tilpasningen til kroniske sykdom. Ingen av modellene er tilstrekkelige til å forklare oss den kompliserte psykiske prosessen som ligger bak tilpasning til kronisk sykdom. Dette viser oss problemene ved å prøve å redusere komplekse psykologiske fenomener til enkle teorier. Sammen gir de to modellene oss likevel verdifull innsikt.

Formål 1) Kartlegge snusbruk i Tromsø 6. 2) Studere assosiasjon mellom snusbruk og selekterte helsevariabler. Metode og materiale Oppgaven er en tverrsnittstudie der man ser på snusbruk i Tromsø 6. Vår studiepopulasjon er deltakerne i Tromsø 6, som svarte på spørsmålet om snusbruk på utdelt spørreskjema (Vedlegg. Spørreskjema Tromsø 6). Totalt utgjorde dette 12501 personer (96,3% av de oppmøtte). Vi benyttet variabler med relevans for hjerte-kar-sykdom, røyk- og alkoholvaner, fysisk aktivitet og andre biologiske variabler med betydning for livsstilspatologi. Analysene ble gjort i IBM SPSS Statistics, versjon 23.0. Karakteristika oppgis i gjennomsnitt (standardavvik) eller prosentandel (antall). Resultater I Tromsø 6 snuser n=709 (5,7%), mens n=11792 (94,3%) ikke snuser. Mannlige snusere har i gjennomsnitt høyere vekt, høyde og BMI, samt lavere kolesterol og LDL-verdier. HDL er forhøyet og s-triglyserid er den samme som hos mannlige ikke-snusere, men gruppene har ulike standardavvik. Kvinnelige snusere har i snitt et lavere nivå av kolesterol og LDL, de veier mindre og har lavere BMI, samt har høyere snittverdi av HDL og triglyserider enn kvinnelige ikke-snusere. Ikke alle funnene er signifikante. Det er en assosiasjon mellom snusbruk og høyere utdannelse, psykologiske problemer og et alkoholkonsum med hyppig frekvens og økt antall enheter per gang. Røykeanamnese med tidligere daglig bruk av røyk, økt antall sigaretter og år med røyking, gir også økt risiko for bruk av snus. Konklusjon For begge kjønn er prosentandelen som bruker snus høyest hos dem mellom 30 -39 år. Ved økende alder faller andelen. Våre funn indikerer en sammenheng mellom bruk av snus og psykologiske problemer. Personer med høyere utdannelse eller et økt alkoholkonsum snuser hyppigst. Tidligere dagligrøyking medførte økt risiko for snusbruk. Fysisk aktivitet, systolisk blodtrykk og rapportert hjerteinfarkt har ikke statistisk signifikant sammenheng med bruk av snus.

PhD thesis in Health, medicine and welfare Background Parkinson's disease (PD) is a slowly progressive neurodegenerative disorder affecting 1% of the population over 60 years. Although motor abnormalities are the core feature of the disease, PD is today considered a multisystem brain disease. While early falls due to impaired balance is considered a red flag for atypical parkinsonism, the frequency of falls at different stages of PD remains uncertain due to methodological limitations in previous studies. Objectives The overall aim of this thesis was to describe and achieve a better understanding of the epidemiological aspects of falls in PD across different stages of the disease. To accomplish this, the following objectives were outlined: • To determine the frequency of falls and demographic and clinical features of falls in 2 population-based cohorts with PD at different stages of disease (paper I). • To describe the development of falls in a population-based cohort of patients with established PD during 8 years follow-up, and explore risk factors in previous non-falling patients with PD (paper II). • To describe the development of falls in a population-based incident cohort of patients with newly diagnosed PD vs a matched control group during 7 years of follow-up, and determine concomitants and risk factors of falls in the PD cohort (paper III). • To objectively examine physical activity levels (time ambulatory, standing and sitting/lying) in a subgroup of PD patients with and without a fall history last 6 months, and identify potential mediators of an active lifestyle (paper IV). Methods All included subjects were part of 2 population-based cohorts: (1) The Stavanger Parkinson project recruited patients with PD between September 1992 and May 1993, initially to determine the prevalence of PD in Rogaland county, Norway. The study was extended withperiodically examinations during 12 years. Data from baseline (n=232), 4-year (n=121) and 8-year (n=64) follow-ups are included in this thesis. (2) The Norwegian ParkWest study is a multicentre longitudinal cohort study of the incidence, neurobiology and prognosis of PD in Western and Southern Norway. All cases fulfilling strict diagnostic criteria of PD (n=265) were included between November 2004 and September 2006. A cohort of 212 patients with PD was eligible for long-term follow-up. In addition, a total of 201 normal control subjects from the same geographical area were recruited between November 2004 and April 2007. A subgroup of 175 control subjects was matched for age and sex. The participants were monitored closely over 7 years. Proportions of patients falling at different stages of PD were calculated. Associated features and risk factors of falls were explored, both according to baseline values and longitudinal development. Volume, pattern and variability of physical activity (sedentary behavior, standing and ambulatory activity) were measured by triaxial accelerometers. Selected aspects of physical activity were compared between fallers and non-fallers. Results Patients with established PD (mean disease duration 9 years) had a 10-fold higher frequency of falling compared with drug-naYve patients with incident PD. Falling in the established PD cohort was associated with more disability in everyday life (higher UPDRS ADL score) and motor complications (higher UPDRS complication of therapy score). More than 1! of newly diagnosed PD patients reported falling at baseline or within the first year of follow-up. The proportion of patients falling increased during the 7-year follow-up, affecting almost 7j of all patients. Non-falling patients with incident PD had more than a 3-fold increased risk of falling compared with control subjects during the 7-year study period. Higher age at disease onset and early postural instability and gait difficulty (PIGD) phenotype were associated with increased risk of incident falls. In patients with established PD, 72% reported falling after 8 years of prospective follow-up (mean disease duration 16 years). Symptoms representing non-dopaminergic deficiency (higher motor subscore B), higher levodopa equivalent doses and freezing of gait were associated with falls during the first 4 years of follow-up. In a subgroup of patients from the Norwegian ParkWest cohort (mean disease duration 9 years), those who sustained a fall were more susceptible to being sedentary. Whereas motor impairment (higher UPDRS motor score) was associated with inactivity in non-falling patients, lack of confidence in being able to get up from floor unaided was associated with inactivity in patients with a recent fall history. Conclusions Patients with PD fall more often than age- and sex-matched normal controls when newly diagnosed and during longitudinal follow-up. Newly diagnosed patients with PIGD phenotype and higher age may be candidates for specialized assessment and treatment interventions for preventing falls. Patients and caregivers need to be aware of a potential increase in sedentary behavior among patients with PD, especially following a recent fall. Practicing how to get up from floor may be beneficial in patients at risk of falling. The complex heterogeneity of PD and the identification of patients who are moving in and out of a frailty continuum remains a challenge for future research.

PhD thesis in Health, medicine and welfare Background: Older patients often have several health challenges, with multiple medications, which leads to a need of treatment and care from diverse healthcare services. These patients are often in need of transitions from different levels of care, specifically during hospital admission and discharge. Patient participation is highlighted and stated in patients’ rights and healthcare directives, with patients being informed and involved in all treatment and care processes. Nevertheless, literature reveals a lack of patient participation, with minimal information in transitional care. Aims: The overall aims of this thesis were 1) to give an overview of the research literature on older patients’ participation in transitional care, 2) to explore older patients’ perspectives on participation during hospital admission and discharge, 3) to explore healthcare professionals’ perspectives on patient participation and identify factors influencing older patients’ participation during hospital admission, and 4) to conduct and describe interprofessional simulation to improve competencies about patient participation in transitional care. Methods: The study comprises several qualitative methods, applied in four partial studies. First, a literature review was written involving 30 studies, 15 exploring older patients’ participation in transitional care and 15 studies on experiences with tools to support patient participation. In 2012, 41 older patients were included in participant observations, 21 in hospital admission and 20 in hospital discharge. Further, 27 personal interviews with different healthcare professionals (ambulance workers, nurses, doctors) were conducted. In November 2013, interprofessional simulation was carried out. Results: Paper 1 reveals variable information and patient participation among older patients during hospital discharge in the literature review. Results show that older patients often were excluded and not participating in discussions about discharge. When present, they often felt they were not being seen or heard by healthcare professionals, and a paternalistic approach was revealed. Several tools to support patient participation in transitional care have been implemented, with variable results. Most successful were family meetings, checklists and education programs. Paper 2 identifies variable degrees of information exchange between healthcare professionals and patients, and a lack of involvement of the patient in decision- making were observed and experienced by the patients. Next of kin appeared to be important advocates for the patients in admission and provided practical support both during hospital admission and discharge. Data suggests that patient participation in admission and discharge is influenced by time constraints and heavy workloads of healthcare professionals. Patients’ health conditions also influenced participation. Paper 3 shows the interviews with healthcare professionals, wherein it was found that patient participation in hospital admissions was influenced by five main factors: routine treatment and care during hospital admission, particularly procedures like medical examinations; the frail and thankful older patients, with the compound picture of their medical needs; hospital resources, such as available staff and beds; healthcare professionals’ attitude towards patients’ experiences; and the presence of a supportive and demanding next of kin, acting as an advocate for the patient. Paper 4 describes interprofessional simulation focusing patient participation of older patients in transitional care. Healthcare professionals from one hospital and one municipality participated in the simulation, with a film scenario, which was based on findings from the observational study. Results show that healthcare professionals did not have any common arenas to meet and discuss work issues and specific or general challenges related to transitions. The film scenario emotionally affected several participants, revealing a lack of information and lack of care, with decisions taken by healthcare professionals. Log reports show that all participants were concerned to provide sufficient information to patients and next of kin and vice versa, as well as involving the patient in treatment, care and discharge planning. Several suggestions came up and the follow-up meetings showed that some wards had continued their work to improve the quality of transitional care.

PhD thesis in Health, medicine and welfare Major initiatives have been undertaken to understand and improve care transitions, since they increase the likelihood of errors and make patients more vulnerable. The elderly are particularly vulnerable during care transitions owing to the complexity of their treatment. Despite this, relatively little attention has been paid to safety issues affecting the elderly. This thesis focuses on transitional care and more specifically on the hospital discharge of elderly patients to follow-up care in municipal services. The thesis examines and describes this specific care transition using a resilience perspective. Resilience is an emerging approach for analysing complex systems, such as those associated with transitional care. It highlights the value of studying everyday performance to increase understanding of a system's vulnerabilities and its underlying complexities. The concept of resilience is recognized in healthcare through the term 'resilient healthcare' (RHC). By applying the resilience perspective, this thesis brings a new perspective to bear on the study of transitional care of the elderly. Five research questions are addressed: (a) What risks are identified in the literature related to transitional care of the elderly? (b) What interventions are identified in the literature to address these risks? (c) What methodological approaches are suitable for providing an increased understanding of transitional care of the elderly? (d) What characterizes hospital discharge of the elderly to follow-up care in municipal services, and why does discharge performance vary? (e) How does the hospital discharge system adapt to its contextual environment, and what are the implications of those adjustments? Each research question is examined and the results presented in five separate papers (Papers I-V). The overall study design applied in the thesis consisted of two main phases. Phase I was a review of the literature and methodological orientation, covering research questions a-c. Phase 2 consisted of a qualitative case study, using observation as the primary research method, supplemented by individual interviews. This empirical phase covered research questions d-e. The empirical study drew in part upon the Functional Resonance Analysis Method (FRAM), developed within the resilience perspective to analyse performance in complex systems. The thesis consists of two parts. Part I provides an overview and description of the study background, aims, research questions, and theoretical and methodological orientation applied in the thesis. It also includes a discussion of the study findings and concluding remarks on implications and recommendations. Part 2 consists of the five papers examining the research questions. Paper I reveals that adverse events occur during transitional care and indicates that the elderly are a particularly vulnerable patient group. The type of adverse events reported in the literature are drug-related, procedure-related, diagnostic test follow-up errors, nosocomial infections, and falls. The severity of those adverse events varies from laboratory errors to permanent disability and death. The major contributing risk factors for adverse events cited in the literature are ineffective care processes and poor communication. Paper I concludes that multidisciplinary collaboration and effective communication of information are vital components during transitional care of elderly patients. It also highlights the need for further research. Paper II identifies a set of potential intervention types designed to address the risks related to transitional care of elderly patients. The intervention types include the following: profession-oriented interventions (e.g., education and training), organisational interventions (e.g., transfer nurse, discharge protocol, discharge planning, medication reconciliation, a standardized discharge letter, and electronic tools), and interventions oriented to the patient and their next of kin (e.g., patient awareness and empowerment, discharge support). The review in Paper II did not find evidence for the validity of one intervention over any other. However, the findings suggested that effects are more apparent in interventions that involve multi-component approaches. Paper III explains that existing studies on transitional care have primarily employed methods such as individual interviews or focus groups, which examine the experiences of professional groups or stakeholders in isolation. Most studies have looked at the information dynamics and communication processes. Paper III emphasizes the importance of regarding transitional care and hospital discharge as an integrated whole. It explains the need for methodological approaches that contribute to contextual knowledge and increased understanding. Ethnographic research and observational studies appear to be underrepresented in the literature on care transitions. Paper III emphasizes the uniqueness of the design and methodological approaches applied in this thesis, which involved real-time observations with multiple stakeholder perspectives (patients, next of kin, and healthcare providers). Paper IV shows the practical application of FRAM to analyse and model the essential characteristics or functions in hospital discharge of the elderly. It demonstrates that hospital discharge is a complex multi- agency care process with multiple activities and numerous goals. Paper IV provides insight into I0 common functions performed during hospital discharge and highlights the function "review of hospital inpatients to determine whether a patient is medically fit for discharge" as one of the most critical. This activates the overall discharge process and affects all subsequent functions by determining when they are initiated. Paper IV thus illustrates the strong degree of interrelatedness that exists between the I0 discharge functions, highlighting variability and vulnerabilities arising out of functional dependencies. The paper also recognizes and examines the ways the I0 functions vary in timing, duration and precision in performance, and provides insights into several performance-shaping factors that can be attributed to a range of contextual features. These performance-shaping factors include temporal conditions (degree of time pressure), individual and team characteristics, patient factors, organizational factors (unit, specialization, leadership, institutionalized routines), work environment factors (bed availability, availability of municipal services, quality of discharge planning, familiarity with the patient, pressure from next of kin) and regulatory influences (financial incentives). The paper shows that hospital discharge performance is highly sensitive to multiple interacting variables and variation in context. Using the example of the Norwegian Coordination Reform (20I2), Paper V illustrates how a system reform can affect hospital discharge performance. It shows how clinical environments adjust their functioning to new demands and how the outcomes of those adjustments are experienced by patients, next of kin, and hospital and primary care personnel. It also underscores the pertinent characteristics of everyday clinical work, particularly the trade-offs and inherent tensions in hospital discharge of the elderly. The paper shows how the outcome of hospital discharge varies from different perspectives. From a hospital perspective, outcomes of the adjustments imposed by the reform were mainly perceived as successful. Hospital personnel reported improved discharge planning, closer dialogue with primary care, increase in time efficiency on the day of discharge, decrease in delayed discharges and better bed availability. From a primary care perspective, the picture was more nuanced and outcomes were perceived as variable and sometimes problematic. Healthcare providers in primary care described an unpredictable post-discharge period and increased complexity of care patterns following the adjustments of the reform (e.g., increase in number of transitions and increased need for coordination between care sites). From the perspective of patients and their next of kin, the adjustments often had negative effects. The elderly were poorly involved in the discharge planning process and the increase in the number of transitions post-discharge posed mental and physical challenges. Paper V stresses the need for clarification of acceptable successful outcomes and system definitions in relation to hospital discharge. One of the main strengths of this thesis lies in the application of FRAM to facilitate comprehensive, detailed accounts of the hospital discharge process for the elderly. This extends the usual methodological approaches, which tend to focus on single dimensions. The use of FRAM identified a number of less well-recognized issues that might explain variation in discharge performances and outcomes. It revealed, for example, the strong degree of interrelatedness between discharge functions, highlighting how performance variability may arise from functional interdependencies. These findings imply that the concepts of complex interactions and dependencies should be applied as analytical dimensions when studying transitional care. In the context of transitional care, we should extend the analysis beyond narrowly-defined clinical microsystems in and across care levels, and include patients and their next of kin in a multi-agency stakeholder perspective. To incorporate these additional perspectives, the concept of work as experienced by patients and next of kin should be introduced to the FRAM terminology. The results of this thesis also show that observational research approaches are powerful ways to understand and describe discharge characteristics and performance variability and should therefore be seen as integral to the FRAM approach. Last, the thesis adds a documented overview of risks involved and available interventions for transitional care of the elderly.

The thesis “The concealed language of eating disorders” presents a qualitative study on if and, in such case, how it is possible to detect and acknowledge the earliest signs of eating disorders, in this study mainly seen from the perspective of public health nurses. This thesis is a result of the reviewed and processed information which has been collected from existing literature on the topic, in addition to the knowledge brought to the surface in three conducted focus group interviews with dedicated public health nurses where the topic of eating disorders has been eagerly discussed.

Twelve captive wild-caught adult arctic foxes (Alopex lagopus) were anesthetized a total of 24 times for an equal number of surgical procedures involving implantation of heart rate (HR) and core body temperature transmitters (Tb) between October 1995 and April 1997. Xylazine–ketamine and medetomidine–ketamine anesthesia was used, resulting in an unacceptably high death rate. One out of four foxes anesthetized with xylazine–ketamine died, whereas two of nine foxes anesthetized with medetomidine–ketamine died out of a total of 20 surgical procedures. Durations of the surgeries for implantation of Tb transmitters and HR transmitters were 73 ± 7 min and 95 ± 13 min, respectively.

Tema for oppgaven er hvilken rett barnet har til medbestemmelse og selvbestemmelse i medisinske spørsmål. Spørsmålet er hvem som bestemmer når pasienten er mindreårig og i hvilken grad barnet kan være med på å bestemme. I hvilken grad barnet på egenhånd kan ta beslutninger i medisinske spørsmål vil også bli redegjort for.

Bangladesh is among the worlds most densely populated countries, in addition to being one of poorest and least developed. Over the last years Bangladesh has been applauded for exceptional health achievements despite economic poverty, but they still have several challenges ahead of them in the future. Diabetes is an increasing problem in whole the world. The number of people affected by the disease is estimated to almost twofold by 2035. Low- and middle-income countries are severely affected by this because of their genetic disposition and economic transition. In Asia, the problem is greatest in the young and middle-aged population, which will have huge consequences for the community and economy. There is no doubt that gestational diabetes result in adverse pregnancy- and fetal outcome. In addition to the already known morbidity and mortality, evidences show that GDM in pregnancy predisposes the mother and her offspring to developing glucose intolerance and obesity in the future. This concept indicates that pregnancy offers a great opportunity even for intergenerational prevention of diabetes. Diabetes type 2 can effectively be prevented by lifestyle changes and drug treatment. Based on the size of the problem, the severity of the consequences and the possibility of prevention, awareness around the diagnosis and risk factors should be top priority. The Bangladesh health system has been shaped to address the first generation of poverty-linked infectious, nutritional, and maternity-related diseases. Given the epidemiological transition, the health system will now have to be adjusted to battle with chronic non-communicable diseases.

Tykk- og endetarmskreft er to av de vanligste kreftformer på verdensbasis. I Norge ble det i 2012 registrert 4022 nye tilfeller av kreft i tykk- og endetarmen, som tredje hyppigste kreftdiagnose blant menn og nest hyppigste kreftdiagnose blant kvinner. Ved operasjoner blir tarmresektat lagt på fikseringsvæske og sendt til patologisk undersøkelse der et av formålene er å si noe om utbredelsen av tumorvev (T), fravær eller tilstedeværelse av lymfeknutemetastaser (N) og fjernmetastaser (M). Dette er viktig for vurdering av prognose, behandling og oppfølging av pasienten. WHO anbefaler at minst 12 lymfeknuter skal være undersøkt for å gi korrekt TNM-klassifisering, og i Norge vil funn av 8 eller færre lymfeknuter kunne utløse tillegsbehandling med kjemoterapi. Det har vært et problem at man ikke har funnet adekvat antall lymfeknuter. UNN har prøvd å løse dette problemet ved å innføre en ny fikseringsvæske (GEWF), i stedet for den tradisjonelle formalinfikseringen. Denne væsken skal gi en bedre fremstilling av lymfeknuter i operasjonspreparatet. Vi ønsket å gjøre en kvalitetskontrollstudie for å vurdere antall undersøkte lymfeknuter i tykk- og endetarmspreparater før og etter innføringen av GEWF som fikseringsvæske. Det er gjort flere studier av GEWF som fikseringsvæske, og vi ville teste reproduserbarheten av disse studiene. Dette var en retrospektiv kohortestudie der vi har undersøkt alle tykk- og endetarmspreparater fra 2009/2010 og 2012/2013 ved UNN, Harstad og Hammerfest, for forskjellige faktorer som blant annet lymfeknuter, kjønn, alder og lymfeknuter med metastaser med vurdering av korrelering til fikseringsvæske. Vi fant at bruken av GEWF økte gjennomsnittlig antall lymfeknuter per resektat, men at det ikke økte gjennomsnittlig antall metastase-positive lymfeknuter. Vi fant signifikant færre resektater med 8 eller færre lymfeknuter. Dette skulle tilsi at man får et mindre antall pasienter som trenger tilleggsbehandling med kjemoterapi.

Fagara zanthoxyloides er en viktig medisinplante innenfor tradisjonell medisin i Vest-Afrika og Kamerun. Den brukes til daglig som tyggestilk av mange, særlig i Nigeria. Planten har en lang rekke andre bruksområder blant annet som anti-helmintikum, malaria inkludert. Malaria er en utbredt sykdom som rammer et stort antall mennesker i Mali og på verdensbasis hvert år. Ved stimulering av immunsystemet kan malaria-rammede føle seg bedre. Polysakkarider har i mange studier vist en immunologisk aktivitet. Målet med oppgaven var derfor å isolere polysakkarider og undersøke de med henblikk på struktur og biologisk aktivitet. I tillegg var det et mål å finne ut om bladene er så aktive at de kan brukes istedenfor bark og rotbark, da planten skades ved innhøsting av de sistnevnte. Det ble isolert polysakkarider fra blader, bark og rotbark. Dette ble gjort ved at tørket og fint pulverisert materiale fra de tre plantedelene ble ekstrahert med ulike organiske løsemidler for å fjerne lavmolekylære og upolare forbindelser. Polysakkaridene ble så isolert ved ekstraksjon både i etanol og vann i forholdet 1:1 ved 70 ºC og i 100 ºC vann. Råekstraktene fra 100 ºC vann ble behandlet med α-amylase for å fjerne stivelse. De seks råekstraktene ble renset ved dialyse og polysakkaridene ble separert etter ionestyrke ved ionebytterkromatografi med ANX Sepharose Fast Flow (high sub). Det ble først eluert med vann og deretter med NaCl i økende ionestyrke slik at man fikk nøytrale og ulike sure fraksjoner. Fraksjonene ble analysert på GC og testet med komplementfikseringstest. De fraksjonene som var mest interessante med hensyn til struktur og aktivitet ble gelfiltrert. Gelfiltreringen er en videre måte å rense prøven på og i tillegg en måte å separere polysakkarider etter molekylær størrelse. Hos 7 fraksjoner ble det sett nærmere på bindingsforholdene mellom sukkermolekylene ved hjelp av GC-MS. Det var de med mest interessant monosakkaridsammensetning og høyest komplementfikserende aktivitet som ble undersøkt. Det ble valgt ut en fraksjon fra hver av de seks «råekstraktene». I tillegg ble det undersøkt en svært biologisk aktiv nøytral fraksjon som kom fra rotbark - ekstraktet 50% et. i vann. Alle de sju fraksjonene så ut til å inneholde arabinogalaktaner type II, som i flere studier har vist å være viktig for biologisk aktivitet. Tilstedeværelse av AGII ble bekreftet for alle fraksjonene, med unntak av RB50%Ne2, ved hjelp av Yariv reagens-test. I tillegg hadde alle fraksjonene andre typiske strukturelementer som man forbinder med pektiner. Nesten alle de gelfiltrerte fraksjonene fra bark og rotbark viste høyere komplementfikserende aktivitet enn den positive kontrollen BP II. RBWNe2, BA50%1.2 og BA50%Ne1 visten ingen komplementfikserende aktivitet. Fraksjonene fra bladene var også biologisk aktive, men ikke like aktive som den positive kontrollen. Det kan se ut som om det kan være en sammenheng mellom molekylær størrelse og biologisk aktivitet. RB50%Ne1 og RB50%2.1 var de mest aktive fraksjonene fra rotbark og også de med størst molekylær størrelse av fraksjonene fra rotbark. Også hos bark og blader var det den fraksjonen med størst molekyær størrelse som var mest aktiv i forhold til de andre fraksjonene fra bark og blader.

Denne rapporten gir en beskrivelse av ressursinnsatsen til forskning og utviklingsarbeid (FoU) innenfor medisin og helsefag. Rapporten er basert på eksisterende datamateriale, først og fremst den norske FoU-statistikken. Siste FoU-undersøkelse gjelder året 2011, men rapporten viser også utvikling i FoU-innsatsen over tid. Andre datakilder er trukket inn der det er relevant. Hovedvekten i beskrivelsene ligger på FoU-innsatsen i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, inkludert helseforetak.

PhD thesis in Health, medicine and welfare This thesis identifies needs in health research literature on quality and safety to explore the nature of teamwork and develop models that can be applied to, and integrate findings from, such explorations. This triggers an interest in exploring how safe work practices are achieved in interdisciplinary surgical teamwork, and also a related interest in developing and validating a model for such explorations. Accordingly, surgical operations are explored by means of observations, conversations, and interviews. As part of this exploration, a literature review process produces a framework for exploring safe work practices, comprising a knowledge and system dimension. These dimensions are operationalized through a field research protocol and a semi-structured interview guide to serve as a general frame of reference during the fieldwork. The emergent findings from the exploration, in turn, establish a scientific model by refining and validating the dimensions of the framework. The exploration and model development and validation efforts are supported by a balanced methodology, emphasizing both structure/transparency and in-depth descriptions in the gathering, analysis, and presentation of data. This thesis finds that safe work practices are achieved through the ability and variety that individuals demonstrate in handling multiple sources of information before reaching a particular decision; the variety of ways in which awareness or anticipation of future events are expressed; and the different ways in which the individual team members handle sudden and unexpected situations. Safe work practices are also achieved by means of the team’s ability to compensate, through system buffers and experience from exclusive exposure to one section, for vulnerabilities and disruptions that arise through various combinations of system factors. Finally, safe work practices are achieved through the individual’s ability to disregard stress/pressure and properly apply the time and considerations necessary for the job, and sense and communicate patient-related problems, and the team’s reliance on the individual’s competency and ability to plan and improvise when challenged by a problem or unforeseen situation during an operation. Safe work practices can be defined as the dynamic and continuous effort by each individual team member and the overall team to combine and draw upon explicit and tacit knowledge repertoires to achieve a successful operation with minimal errors and complications. Safe work practices also can be viewed as the overall organization’s ability to maintain inner and outer (system) conditions that are strong enough to support individual and team abilities to combine and draw upon knowledge repertoires. This thesis’ theoretical contribution to safety research lies in establishing a scientific model for exploring safe work practices in teamwork that is of broad enough design to include existing findings and concepts, as well as new findings. By applying the model as a frame for exploration during a qualitative study, this thesis also contributes to safety research by producing a broader understanding of how safe work practices are achieved in surgical teamwork. The main implication is that safety researchers should emphasize the design of broader models to facilitate systemizing existing findings. The thesis also suggests that a broader model increases the potential for generalizability and transferability of model aspects, implying that safety researchers should consider research quality during model development. These contributions and related implications answer the identified needs for explorations into the nature of teamwork and for developing models that can be applied to, and integrate findings from, such explorations. Given the identified lack of explorations into the nature of teamwork within the health care sector, this thesis’ practical contributions lie in the broad yet in-depth approach to safety in surgical teamwork. This is potentially relevant to policy-makers, managers, researchers, and practitioners. Implications include system conditions that should be established to facilitate safe work practices in surgical teamwork, such as buffers in terms of personnel, operating rooms, and equipment and forums/seminars for sharing knowledge. Systems should also be established to formalize different types of tacit knowledge, such as by incorporating questions into checklists that trigger sharp-end/local reflections. Establishing favorable system conditions, not only physically (buffers) but also in terms of knowledge-sharing and formalizing, can reduce the likelihood of adverse events and improve patient safety.

Papers 1 & 2 of this thesis are not available in Munin: 1. Medbo A & Melbye H.: 'Lung function testing in the elderly-Can we still use FEV1/FVChttp://dx.doi.org/10.1016/j.rmed.2006.11.019. 2. Medbo A & Melbye H.: 'What role may symptoms play in the diagnosis of airflow limitation?', Scandinavian Journal of Primary Health Care (2008), vol.26:2, pp.92-98. Available at http://dx.doi.org/10.1080/02813430802028938 SUMMARY Smokers benefit from the enjoyment and fellowship smoking brings in the short term, yet may cause diseases and disability later in life. This thesis is about COPD, the spirometry criteria for diagnosis, the predictive value of respiratory symptoms, and smoking and its cessation. Paper 1 and 2 are quantitative, epidemiological studies, which were based on a cross sectional population study in the city of Tromsø, Norway, in 2001. We chose to do our research on people aged 60 years and above since COPD is usually detected in this age group, and we had access to a representative sample from the Tromsø 5 study. In addition to spirometry the papers are based on data from questionnaires. The research question in paper 1was: Can we use FEV1 /FVC

PhD thesis in Health, medicine and welfare Background: Research demonstrates that simulation-based learning in nursing practice is a promising educational method used under appropriate conditions. Research using simulation for performing resuscitation in nursing education has been mainly concerned with the goal of justifying its use or proving that it works, while less effort has been devoted to understanding the complexity inherent in those activities. Aims: The overarching aim of the study was to develop knowledge about the critical conditions for learning team-based resuscitation in simulation-based learning environments. This aim involves an interest in how simulation can provide an arena for nursing students’ participation, how simulators can function as mediating tools for learning, and how social order is established and accounted for in simulations. Theoretical framework: Simulation practice in this thesis is studied within the socio-cultural perspective. The socio-cultural perspective views learning as taking place through participation in activities in interaction with others and artefacts. Methodology: In 2008, a total of 81 nursing students studying in their last semester of a three-year nursing education program participated in the study. The nursing students were divided into 14 groups, each of which comprised between 4-7 members. Five faculties participated as facilitators in the study. Data were generated by means of video-recordings from 14 briefings and 28 simulation scenarios and debriefings. Interaction analysis was used to analyze the briefing and simulation scenarios, whereas content analysis was used to analyze the debriefings. Several statistical procedures were applied to analyze the nursing students’ D-CPR performance in the simulation scenario. Results: In paper I the interaction analysis of the briefing revealed that four conditions are of particular importance for learning in simulation practice: a) to bridge between simulation practice and clinical practice in the briefing; b) only include skills learned in advance and in line with the specific educational level in the simulation scenario; c) provision of repetitive practice and feedback in simulated D-CPR performance, and d) secure reflection in the debriefing. In paper II the interaction analysis identified three phases of coordination in the resuscitation team: Stating unconsciousness, Preparing for resuscitation, Initiating resuscitation. The students’ coordination of joint assessments and actions in these phases involved a broad range of verbal and nonverbal communication modes that were necessary for achieving mutual understandings of how to continue to the next step in the D-CPR algorithm. In paper III, a theory-driven content analysis of the facilitators’ questions and the nursing students’ responses demonstrated that facilitators mostly asked descriptive and verifying/confirming questions, while nursing students mostly responded with descriptive replies. Nevertheless, the facilitators’ descriptive questions also elicited student responses on a more reflective level. In paper IV, the statistical analysis demonstrated that there were large variations in how accurately the nursing student teams performed the specific parts of the D-CPR algorithm. None of the nursing student teams achieved top scores on the D-CPR-checklist. Further, the findings revealed that observing one simulation scenario and participating in the following debriefing did not improve the students’ performance of D-CPR in a subsequent scenario. Conclusion: This thesis has contributed to the understanding of what goes on in the ‘black box’ of simulation practice in nursing education. The study demonstrates that the simulation-based environment is a very complex one for the nursing students to master as they must deal with both the specific conditions in this simulation-based learning environment and the tasks to be managed in resuscitation. The results of the study point to several critical conditions that are important if the learning objectives in the simulation are to be achieved. Firstly, it is of vital importance that the facilitator’s instruction does not lead to confusion regarding what the simulation is simulating. Secondly, it is important that guidance and correction of tasks is provided by the facilitator. Thirdly, to achieve coordination of resuscitation teamwork, the interplay between non-verbal and verbal communication modes must be trained and emphasized in the simulation. Fourthly, optimizing nursing students’ reflection in the debriefing requires questions on a reflective level, and fifthly, accurately team-based D-CPR performance in nursing education requires repetitive practice and feedback.

Denne rapporten har som formål å belyse hvordan ulike drivkrefter har påvirket innholdet og utformingen av grunnutdanningene i sykepleie og medisin, med særlig vekt på profesjonenes interesser, roller og påvirkningsmuligheter. Fremgangsmåten i rapporten er å forsøke å gi et oversiktsbilde av hvordan profesjonsutdanningene formes i et utdanningssystem der mange aktører spiller inn sine interesser. Rapporten er basert på gjennomgang av forskningslitteratur og utvalgte stortingsmeldinger og interessepolitiske dokumenter relatert til stortingsmeldingene. Særlig vekt har blitt lagt på hvordan spenningen mellom yrkesorientering og akademisk orientering får innvirkning i grunnutdanningene i sykepleie og medisin. Denne spenningen er på mange måter et kjennetegn ved profesjonene, i og med at de skal være yrkesrettede og dermed generalistpregete, samtidig som de bygger på en viss grad av spesialisert kunnskap.

Å arbeide som intensivsykepleier ved intensivavdelingen medfører å utøve sykepleie til svært kritisk syke mennesker der omsorgen skal vise seg i samhandling med avansert teknologi. Denne kvalitative studien tar for seg hvordan intensivsykepleieren praktiserer veiledningen av studenten i videreutdanningen i intensivsykepleie, i kombinasjon med pasientpleien? Og hvilke erfaringer intensivsykepleieren har fra veilederfunksjonen? Det er gjennomført få norske studier innenfor veiledning av studenter i videreutdanning. Studien viser at veilederne er aktive og pedagogiske i veiledningen av studenten. De praktiseres veiledningen i hovedsak etter anerkjente veiledningsmetoder, modeller samt etter mester – svenn modellen og handlings- refleksjonsmodellen. Studien avdekker også fleksible veiledere når pasientsituasjonen krever det. Når pasientens tilstand endrer til det absolutt livstruende praktiseres veiledningen ved at veileder ”kun jobber” i pasientpleien. Veiledningen kan også praktiseres uten mye kommunikasjon. Veiledningen praktiseres ved refleksjon over handling. Veilederfunksjonen erfares både som en krevende og en givende funksjon. I studien reflekteres det over spørsmålet om andre veiledningsmetoder, som ikke inkluderer en direkte dialog mellom veileder og student, kan defineres inn som veiledning av studenten på intensivavdelingen. Det reflekteres også om en dermed kan se annerledes på tidsmangelen i forhold til veiledningen enn tidligere antatt.

I denne rapporten beskriver vi ressursinnsatsen til forskning og utviklingsarbeid (FoU) innenfor medisin og helsefag. Rapporten er basert på eksisterende datamateriale, først og fremst den norske FoU-statistikken. Siste undersøkelse gjelder året 2009, men rapporten viser også utviklingstrekk i FoU-innsatsen over tid. Andre relevante datakilder er også trukket inn der det er relevant. Hovedvekten i beskrivelsene ligger på FoU-innsatsen i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, inkludert helseforetak.

Alle bygg med innretninger som potensielt kan spre legionella via aerosoler, er i dag underlagt forskrift om miljørettet helsevern. Som et ledd i å imøtekomme kravene fra forskriften, ønsket Forsvarsbygg å kartlegge legionellastatus i dusjanleggene ved KNM Harald Haarfagre. IRIS fikk i oppdrag å utføre denne kartleggingen. I KNM Harald Haarfagre er det 22 bygg som inneholder dusjer. Forsvarsbygg eier 18 av disse; de resterende 4 eies av Malthus, men brukes av sjøforsvaret. Det er byggeier som er ansvarlig for at kravene i forskriften imøtekommes. Forsvarsbygg valgte likevel å inkludere 2 av Malthus sine bygg i undersøkelsen. For å få et helhetlig bilde av potensiell legionellaeksponering i KNM Harald Haarfagre bør de resterende 2, som er boligrigger, også undersøkes. Et utvalg av dusjer fra hvert bygg ble undersøkt mhp legionella. Legionella ble ikke påvist i noen av prøvene. Vår deteksjonsgrense er 5 dyrkbare legionellabakterier per ml (CFU/ml). Forsvarsbygg

Experimental molecular medicine has developed into a major scientific discipline. It has during the last 60 years had significant impact on health, and disease, and on the understanding of life. The main aim of this study was to investigate how experimental molecular medicine produces knowledge. Trough a discussion of works of thinkers like Claude Bernard, Georges Canguilhem, Hans-Jörg Rheibnerger and Bruno Latours I develop an understanding of experimental molecular medicine as a hybrid activity. In the knowledge production social, technological and practical factors are intrinsically connected. The second question posed in this work was whether a philosophical reflection over the knowledge production in experimental molecular medicine could lead to self-reflection and a subsequent change of the theory-practice within experimental molecular medicine itself? I suggest that by using Georges Canguilhem's concept of biological normativity it is possible to develop an understanding of how biological systems are constructed to deal with world of dangers, unanticipated events, and environmental variations that make up the life of an organism. Eksperimentell molekylær medisin har dei siste 60 åra vakse til å bli ei stor grein innan dei medisinske vitskapane. Eksperimentell molekylær medisin studerer korleis dei biologiske makromolekyla protein, karbohydrat, nukleinsyrer (DNA) og lipid påverkar helse og sjukdom. Kunnskapen frå den eksperimentelle molekylære medisinen har forma vår forståing av liv og av sjukdom. I denne studien har eg stilt spørsmålet om korleis eksperimentell molekylær biologi produserar kunnskap. For å kaste lys over denne problemstillinga har eg diskutert to linjer innan vitskapsfilosofien og medisinen. Den første er korleis Claude Bernard i den tidlige Franske positivismen si ånd utvikla eksperimentell medisin som vitskap. Den andre linja eg har diskutert kan representerast av tenkjerar som Gaston Bachelard, Bruno Latour, og Hans-Jörg Rheinberger. Dei peika på at dei sosiale, teknologiske og historiske faktorane som spelar inn i kunnskapsproduksjonen. Eg har freista å gi ei forståing av eksperimentell molekylær medisin som integrerer sosiale, teknologiske og materielle faktorar. Den eksperimentelle tilnærminga til liv og helse er mogleggjort av eit syn på liv som utelukkande bygd opp etter fysiokjemiske lover. Det eksperimentelle arbeidet er teoretisk-praktisk, og det eksperimentelle systemet dannar ei teoretisk-materiell matrise av forståing der nye fenomen kan dannast. Kva eksperiment som skal gjerast, og dermed kva kunnskap som skal produserast, er ei avveging mellom ulike praktiske og taktiske omsyn. Forskarane vil søke å maksimere produksjonen av viktige vitskaplige utsegner. Dei vitskaplige utsegnene vert gitt verdi etter om dei er meir eller mindre relevante for vitskaplige og medisinske målsetjingar. Det andre spørsmålet eg har stilt i denne oppgåva er om ein filosofisk refleksjon over kunnskapsproduksjonen kan føre til ein vitskaplig sjølvrefleksjon, kritikk, og endring av kunnskapsproduksjonen. Georges Canguilhem har vist korleis vitskaplige omgrep opnar for nye vitskaplige spørsmål, forståingar og teoriar. Canguilhem utvikla omgrepet "biologisk normativitet" - at det levande grunnleggande kjenneteiknast av at det ikkje er likegyldig til sin eigen tilstand. På bakgrunn omgrepet "biologisk normativitet" dette har eg forsøkt å diskutere korleis molekylær medisin kan endrast ved å legge meir vekt på å forstå korleis molekylærbiologiske fenomen fungerar i ein biologisk og medisinsk kontekst. Master i Filosofi MAHF-FILO FILO350

Systematic reviews are syntheses of the best available evidence on the effects of health care interventions. Cochrane Reviews are high quality reviews that can provide valuable information for clinicians and policy makers, but are poorly suited for decision makers in time-pressed contexts. Condensed, tailored summaries of reviews may help, but there is little research about how to design such summaries, how users will experience them, and what their effect is. In this set of four studies, users’ experiences of evidence-embedded artifacts were explored and measured. Multiple methods were employed, including a user experience framework from design practice domain. The first study is a set of user tests, observing health professionals’ user experience of the Cochrane Library (where Cochrane systematic reviews are published). The second study involves exploring user and stakeholder feedback to inform iterations of a Summary of Findings Table for Cochrane Reviews. The third study is an evaluation of the effect of including a Summary of Findings Table in a Cochrane Review (compared to a Review with no table) on user satisfaction, understanding and time spent to find key messages. The fourth study explores user and stakeholder feedback to inform the development of a template for short summaries of systematic reviews that are tailored for health policy makers in low and middle-income countries. Findings from the user feedback uncovered a number of important comprehension problems, such as misunderstanding of document type and risk presentations, as well as confusion caused by unfamiliar language. However, in two small trials we demonstrated that correct comprehension of the main results in a Cochrane Review were improved by including a Summary of Findings Table (in comparison to a review with no table). Key findings were also quicker to find in a review with a table. User studies helped us understand how summaries of evidence from reviews could be made more useful, by layering the information, broadening scope or adding task-relevant details. One of our main challenges regarded resolving the tension between stakeholders’ concern for precision in data presentation and users’ needs for simplicity. Drawing on fuzzy trace theory, this can be reframed as users’ need to easily be able to extract the gist (the meaning to them) of the information; evidence should be designed to enable easy gist extraction rather than exclusively focusing on representing the verbatim information. Designing for complex (digital) artifacts necessitates a multidisciplinary approach where the design role is highly distributed and the product nearly invisible. This challenges our current view of designers’ professional identity, the way we judge design quality, and what are legitimate outcomes of design work. This body of work resulted in the evaluation and improvement of specific evidence-embedded artifacts, as well as a revised user experience framework and reflections relevant to the field of knowledge translation and multidisciplinary design work. Published articles: Rosenbaum SE, Glenton C, Cracknell J. User experiences of evidence-based online resources for health professionals: user testing of The Cochrane Library. BMC Med Inform Decis Mak 2008;8:34. Rosenbaum SE, Glenton C, Nylund HK, Oxman AD. User testing and stakeholder feedback contributed to the development of understandable and useful Summary of Findings Tables for Cochrane reviews. Journal of Clinical Epidemiology 2010; 63:607-19. Rosenbaum SE, Glenton C, Oxman A. Summary-of-findings tables in Cochrane reviews improved understanding and rapid retrieval of key information. Journal of Clinical Epidemiology 2010; 63:620-6. Rosenbaum SE, Glenton C, Wiysonge CS, Abalos E, Migniini L, Young T, et al. Evidence summaries tailored for health policymakers in low and middle-income countries. WHO Bulletin, December 2010. (Published online November 2010, awaiting printed publication: http://www.who.int/entity/bulletin/online_first/10-079434.pdf)

Universitetet i Oslo innførte i 1996 en ny studiemodell ved sin medisinutdanning (Oslo96) hvor blant annet klinisk kommunikasjonsundervisning står sentralt. Tidligere evalueringer av selvrapporterte kommunikasjonsferdigheter viser ingen signifikante forskjeller mellom leger uteksaminert fra ny og gammel studiemodell. Denne undersøkelsen er basert på intervju med ti leger fra gammel studiemodell og ti leger fra ny studiemodell hvor vi ønsket å belyse legenes forståelse av klinisk kommunikasjon. De fleste legene fra begge studiemodeller formidlet en pasientsentrert forståelse av klinisk kommunikasjon, mens noen leger formidlet en legesentrert forståelse av kommunikasjon. Forskjellene mellom disse gruppene handler mer om enkeltpersoners holdninger, oppfatninger og erfaringer med kommunikasjonsundervisningen, enn hvilken studiemodell de fulgte. Kommunikasjonsundervisningen for leger utdannet både før og etter Oslo96 ser ut til å ha betydning for hvordan man oppfatter og forstår klinisk kommunikasjon etter flere år i arbeidslivet. En viktig forutsetning synes å være opplevd utbytte av kommunikasjonsundervisningen i medisinstudiet.

PhD thesis in Health, medicine and welfare The thesis is based on the following articles, which, for the time being are not yet available in Brage. PAPER 1: Storm, M., Hausken, K., & Mikkelsen, A. (2010). User Involvement in In-patient Mental Health Services: Operationalization, Empirical Testing, and Validation, Journal of Clinical Nursing, 19, 1897-1907. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-2702.2009.03036.x/abstract DOI: 10.1111/j.1365-2702.2009.03036.x PAPER 2: Storm, M., Hausken, K., & Knudsen, K. (2010). Service user involvement in Community mental health centers: service providers’ perspectives. International Journal of Social Psychiatry. http://isp.sagepub.com/content/early/2010/07/06/0020764010371270.full.pdf+html Doi: 10.1177/0020764010371270 PAPER 3: Storm, M., & Davidson, L. (2010). Inpatients' and providers' experiences with user involvement in inpatient care. The Psychiatric Quarterly, 81(2), 111-125. http://www.springerlink.com/content/5117888071253l88/ PAPER 4: Storm, M., Knudsen, K., Davidson, L., Hausken, K., & Johannessen, J. O. (2010). ‘Service user involvement in practice’: The evaluation of an intervention program for service providers and inpatients in Norwegian Community Mental Health Centers Psychosis. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17522439.2010.501521 The main objective with this thesis is to improve the understanding of user involvement in inpatient mental health services. This thesis conceptualizes and operationalizes service user involvement into variables that can be empirically measured. This thesis also assesses the implications of conducting the intervention program “Service user involvement in practice.” The program was implemented in order to increase attention to user involvement and to develop current user involvement practices in inpatient departments in two community mental health centers (CMHCs). In paper 1, multiple items to measure user involvement were developed, validated, and empirically tested with service providers in one CMHC. In paper 2, we used cross-sectional data from service providers in inpatient departments in five CMHCs. The study investigates if providers’ reports of user involvement vary between organizational contexts and ascertains if a provider’s characteristics affect the reports. In the intervention stage, both qualitative and quantitative data were collected. The qualitative data were used in paper 3 and provided insight into both inpatients’ and providers’ experiences with user involvement. In paper 4, we used quantitative survey data from providers and inpatients to study the possible effect of the intervention program “Service user involvement in practice” on reports of user involvement. The study design was quasi-experimental, involving inpatient departments in five CMHCs. Two CMHC took part in the intervention program while three CMHCs participated as comparisons. In paper 1, the Service User Involvement in Mental Health (SUIM) Scale was developed with 30 items and four subscales: “Democratic patient involvement,” “Assisted patient involvement,” “Carer involvement,” and “Management support.” The cross-sectional data in paper 2 showed that user involvement at the departmental and individual level could be measured with three subscales or variables: “assisted patient involvement,” “patient collaboration,” and “organizational user involvement.” The first two variables were derived from the Service User Involvement in Mental Health (SUIMH) Scale, while “organizational user involvement” is a selection of items from the Consumer Participation Questionnaire (CPQ) (Kent & Read, 1998). The data also revealed that reports of user involvement at the departmental level were low, but there were differences among CMHCs. Providers reported more often user involvement at the individual level, and providers’ work shifts arrangements impacted on these reports. The qualitative data in paper 3 revealed that user involvement is a complex matter in inpatient mental health care. Providers and patients hold different perspectives on several issues related to user involvement and involvement in treatment and care. In paper 4, the quantitative survey data from providers showed that there were significant changes in three of the user involvement variables: “organizational user involvement,” “patient collaboration,” and “carer involvement.” There were no significant differences between patients in the intervention and comparison groups with regard to their experiences with treatment and care. The results in this thesis shows that service user involvement from providers’ perspective can be measured with the following variables: “patient collaboration,” “assisted patient involvement,” “carer involvement,” “management support,” and “organizational user involvement.” Attention should be paid to the relatively few reports of “organizational user involvement” and that there are variations among institutions with regard to implementation user involvement. The study results suggest that an intervention program can turn attention to and increase competence about user involvement among providers and inpatients but that more work is needed to increase patients’ selfadvocacy.

PhD thesis in Health, medicine and welfare Background: The demands of daily diabetes self-management behaviours have been described as challenging and many individuals fail to adhere to this regimes. There is, therefore, a growing recognition of the need to focus on the motivation to maintain self-management behaviours among people with type 2 diabetes. However, although many researchers have identified motivation as critical for diabetes self-management, few studies have explicitly focused on this topic. Aims: The overall aim of this thesis is to use both qualitative and quantitative approaches to develop knowledge about factors that may be related to motivation for self-management among adults with type 2 diabetes. These factors include ability expectations, values, and social support and their relationship with diabetes self-management behaviours. Methods: In 2007, 19 adults with type 2 diabetes participated in focus group interviews about factors that may stimulate motivation for diabetes management. The analysis of the interview text was inspired by the qualitative content analysis method. In 2008, 425 adults with type 2 diabetes completed the questionnaire about diet and exercise management, ability expectations, values, and social support from healthcare practitioners, family and friends, as well as data about sociodemographic factors. Several statistical procedures were applied. Results: Six life-values were identified, several of which are related to fundamental human needs. The results indicated that life values may be critical motivational factors for engaging in a diabetes selfmanagement. The results also suggested that goals related to selfmanagement were formulated in more general than specific terms. Descriptive analysis revealed a pattern of high scores on intrinsic motivation (ability expectations and values) and a more moderate level of diet and exercise management. Moreover, relatively few participants reported that diet and exercise implied negative values for them. In the multiple regression analysis, results showed a tendency for respondents with higher exercise ability expectations to report taking more exercise; v the same tendency was found for diet management. However, indicators of intrinsic motivational factors explained more variances for exercise management than for diet management. [...]