Search

Larsen, B.M. 2022. Overvåking av elvemusling og fisk i Fulldøla i forbindelse med Follsjå kraftverk i 2022. – NINA Rapport 2217. Norsk institutt for naturforskning. Fulldøla hadde en liten bestand av elvemusling på 1990-tallet, som ble ytterligere redusert utover på 2000-tallet. Det ble lagt stor vekt på å bevare de resterende individene, og da Follsjå kraftverk ble etablert i 2015 ble det stilt krav om en minstevannføring på 250 l/s hele året i Fulldøla og skylleflommer om våren. NINA undersøkte forholdene både for elvemusling og fisk i vassdraget første gang i 2018 (NINA Rapport 1600). Effekten av en foreslått endring i kjøringen av de på-lagte skylleflommene ble undersøkt i 2019–2020, og en ny miljøundersøkelse med overvåking av elvemusling og ørret ble deretter gjennomført i 2022. I 2022 ble det påvist 66 levende muslinger (en økning fra 2018), hovedsakelig innenfor det samme utbredelsesområdet som tidligere. I tillegg er det funnet muslinglarver på ørretunger i alle deler av Fulldøla, men med størst antall i eller nedenfor området der tettheten av muslinger er størst, tilsvarende nedre halvdel av Fulldøla. Men det er også funnet muslinglarver i et lite antall på ørret i øvre del av elva. På grunn av vandringshindre for ørret må muslinglarvene som ble funnet på ørretungene i øvre del, stamme fra muslinger som faktisk befinner seg der. Disse er foreløpig ikke påvist. Det var to lengdegrupper av elvemusling i Fulldøla i 2022 – en gruppe eldre muslinger som alle var 97–113 mm lange og en annen gruppe muslinger med skallengde mellom 63 og 91 mm som alle var yngre enn 20–22 år. Den minste muslingen i 2018 var 34 mm og sju år (2011-årsklassen) Den minste muslingen i 2022 var 63 mm og mest sannsynlig 12 år gammel (2010-årsklassen). Det kan bety at det har vært en liten, men årviss nyrekruttering til bestanden i Fulldøla fra omkring år 2000 og fram til 2011. Alle muslingene som ble funnet i 2022 hadde kommet opp i reproduktiv alder, og det ble funnet en graviditetsfrekvens på 77 % i begynnelsen av august 2022. Det betyr at antall muslinglarver som produseres har økt i de siste årene, noe som samtidig har økt potensialet for at ørretungene i elva blir infestert med muslinglarver. Fulldøla karakteriseres som kalkfattig og klar. Elva blir ikke brukt som resipient, da det ikke finnes bebyggelse eller andre forurensende aktiviteter langs elveløpet og Follsjå er i liten grad påvirket av eutrofiering. Vassdraget var tidligere påvirket av sur nedbør, men vannkvaliteten har bedret seg over tid. pH har økt fra 6,1–6,5 på slutten av 1990-tallet til 6,5–7,1 i 2018–2020. Vannfarge og totalt organisk karbon har også økt fra henholdsvis 15 mg Pt/l og 3,3 mg/l på 1970–1990-tallet til 28 mg Pt/l og 4,5 mg/l i 2018–2020.Turbiditeten er gjennomgående lav i Fulldøla (

Larsen, B.M. 2022. Overvåking av elvemusling og fisk i Elstadelva i forbindelse med Knutfoss kraftverk i 2022. – NINA Rapport 2220. Norsk institutt for naturforskning. Elvemuslingen i Elstadelva er nevnt i flere ulike kilder, første gang på midten av 1990-tallet, men bare med opplysninger omfunn av enkeltindivider eller mindre ansamlinger. Det er i tillegg funnet elvemusling i Møkkelvasselva og Breivasselva, som er andre navn på elvestrengen høyere opp i nedbørfeltet. I forbindelse med planene om Knutfoss kraftverk ble det i 2006 bekreftet funn av elvemusling på strekningen mellom Hervollhøla og Rossetnes. Det ble lagt stor vekt på å bevare de resterende individene og da Knutfoss kraftverk ble etablert i 2010, ble det stilt krav om en minstevannføring forbi inntaket på 0,4 m3/s hele året. NINA undersøkte vassdraget og kartla elvemusling og ørret første gang i 2017 (NINA Rapport 1451). En ny miljøundersøkelse i 2022 ble begrenset til den regulerte strekningen, mellom Hervollhøla og Knutfoss kraftverk. I 2022 ble det påvist 107 levende muslinger (en økning fra 2017) mellom Hervollhøla og Knutfoss kraftverk, innenfor det samme utbredelsesområdet som tidligere. I tillegg er det funnet muslinglarver på ørretunger på strekningen. Minste og største musling var henholdsvis 58 og 131 mm lange i 2022. I 2017 var minste musling 41 mm lang, og fire av individene var mindre enn 50 mm. De minste (yngste) muslingene som ble funnet i 2017 og 2022 var mest sannsynlig de «samme» muslingene, bare fem år eldre i 2022. Det var flest unge muslinger med lengder mellom 65 og 75 mm i 2022. Dette er resultatet av vellykket rekruttering i noen få år rundt år 2000. Manglende forekomst av muslinger mindre enn 40–50 mm i 2022 indikerer at rekrutteringen har vært svært mangelfull, eller helt fraværende, på minstevannføringsstrekningen fra 2005/2006. Vi kan ikke helt utelukke at rekrutteringen har tatt seg opp igjen i de siste årene, uten at vi har klart å fange opp det. Svaret på det, får vi ikke før de små muslingene eventuelt er blitt så store at de blir synlige ved direkte observasjon på elvebunnen. Det viser seg at det kan ta nærmere 10 år i Elstadelva fra muslingene slipper seg av ørretungene til de når en størrelse på 30–40 mm. Basert på kartleggingene i 2017 og 2022, ble økologisk tilstand for elvemusling angitt som moderat på strekningen mellom Hervollhøla og Knutfoss kraftverk, og tiltak er nødvendig for å oppnå miljømålene. I øvre del av vassdraget derimot, mellom Svartfossen og Hervollhøla, ble økologisk tilstand vurdert som svært god i 2017, og miljømålene var tilfredsstilt. Habitatet for ørret ble hovedsakelig vurdert som «egnet» i Elstadelva i 2022, men deler av minstevannføringsstrekningen er naturlig «mindre egnet» habitat. For at økologisk tilstand skal bedømmes som god eller bedre med hensyn til ørret ovenfor Knutfoss (ikke-anadrom strekning), må tettheten være større enn 25–40 individ pr. 100 m2 (avhengig av habitatklasse). Da gjennomsnittlig tetthet av all ørret på ikke-anadrom strekning var henholdsvis 8 og 6 individ pr. 100 m2 i 2017 og 2022, ble ørretbestanden klassifisert som svært dårlig. Elstadelva karakteriseres som kalkfattig og humøs. Verdiene av mengde totalt nitrogen og totalt fosfor var i 2017 lavere enn referanseverdien for elvetypen, noe som gir en svært god økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering. Forsuring er heller ikke noe problem, da vassdraget har en stabil pH på mellom 6,6 og 7,0. Turbiditeten var imidlertid høyere på minstevannføringsstrekningen i 2017 enn i øvre del av vassdraget. Mengde finpartikulært materiale og nedslamming av elvebunnen var også visuelt mer framtredende i nedre del. Selv om det er redusert vannføring på den regulerte strekningen, har minstevannføringen sikret et tilstrekkelig vanndekt areal for elvemusling og ørret. Det er dessuten fortsatt perioder gjennom året da vannføringen er større enn slukevnen til kraftverket. Det ser likevel ikke ut til at dette er tilstrekkelig for å unngå nedslamming av substratet. På den regulerte strekningen kan økt vanntemperatur medføre større algevekst enn på uregulert del av elva. Resultatet av redoksmålingene viste at bare 13–20 % av målingene i 2022 hadde tilfredsstillende redokspotensial i nedre del, sammenlignet med 93 % av målingene i øvre del. Dette viser at substratet på strekningen mellom Hervollhøla og Knutfoss kraftverk hadde mindre vanngjennomstrømning og lavere oksygeninnhold enn det som er nødvendig for at de små muslingene skal overleve de første leveårene nedgravd i elvegrusen. En regulering av Elstadelva, gjennom byggingen av Knutfoss kraftverk, har ikke vært kritisk for elvemuslingens forekomst i vassdraget som helhet. Bestanden er liten i nedre del, og de naturgitte forholdene gjør at det heller ikke er forventet noen stor bestand i denne delen av elva. De største forekomstene har nok alltid hatt sin naturlige utbredelse høyere opp i vassdraget. Det er foreløpig ikke nødvendig med strakstiltak for å sikre forekomstene av elvemusling og ørret i forbindelse med Knutfoss kraftverk, og reguleringen av Elstadelva. Det har riktignok vært liten eller ingen rekruttering i bestanden av elvemusling fra 2005/2006, men så lenge det er usikkert om rekrutteringen har tatt seg opp igjen i de siste årene, kan det være fornuftig å avvente eventuelle tiltak (f.eks. habitatforbedring ved grusutlegging). Foreløpig bør det heller følges opp med en ny overvåking av elvemusling og ørret med samme omfang som i 2022, hovedsakelig begrenset til den regulerte strekningen. I henhold til Norsk standard NS–EN 16859:2017 anbefales en ny overvåking gjennomført om seks år (2028). Da vil også muslinger som har sluppet seg av fisken, og overlevd, i årene mellom 2010 og 2018 kunne observeres på elvebunnen. I mellomtiden foreslås det å undersøke vannkvaliteten på nytt, for å se på eventuelle endringer sammenlignet med siste prøvetaking i 2017. Prøvetakingen bør omfatte fire prøver per år, helst i to påfølgende år, f.eks. 2026 og 2027, med analyser av turbiditet, vannfarge, ledningsevne, pH, totalt organisk karbon, kalsium, totalt nitrogen, nitrat, totalt fosfor, jern og sink. Skulle det ved senere overvåking i Elstadelva vise seg at det har vært en reell rekrutteringssvikt hos elvemusling på strekningen mellom Knutfoss og Hervollhøla, kan det, i tillegg til habitatforbedring ved grusutlegging, være aktuelt med direkte tiltak for å styrke bestanden av elvemusling. Dette kan gjøres enten ved å flytte muslinger fra øvre del av Elstadelva, men aller helst ved kultivering og utsetting av anleggsproduserte småmuslinger. Disse har vokst et par år i anlegget og vil hjelpe muslingene over den første kritiske fasen, som de første leveårene, nedgravd i substrat av dårlig kvalitet, innebærer. Minstevannføringen må inntil videre opprettholdes på dagens nivå. Selv om muligheten for å endre vannføringen gjennom inntaksdammen er begrenset, vil det være nyttig med en gjennomgang av nåværende vannføringsdata, fordelt på avløp minstevannføring og overløp, i en fremtidig vurdering av nåværende minstevannføring og et eventuelt behov for skylleflommer.

Larsen, B.M. 2019. Elvemusling i Simoa, Buskerud. Årsrapport for 2017 og en oppsummering fra tidligere undersøkelser i vassdraget. - NINA Rapport 1645. Norsk institutt for naturforskning. I handlingsplanen for elvemusling er målet for arbeidet med forvaltning av arten i et langsiktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes og sikres en tilfredsstillende rekruttering, og alle vassdrag med elvemusling skal ha god økologisk tilstand. For Simoa vil det bety at vannkvaliteten må forbedres. Dette innebærer å opprettholde en lav tilførsel av næringssalter (fosfor og nitrogen) og organisk materiale for å hindre eutrofiering av vassdraget. Ovenfor Soneren er forholdene tilfredsstillende, men nedenfor Soneren var det fortsatt periodevis noe høye verdier av totalt fosfor (22–24 μg/l). Ved Åmot er tilførselen av næringsstoff hele tiden høyere enn de anbefalte verdiene på 5–8 μg/l for totalt fosfor og 125 μg/l for nitrat. Dette betyr at det ikke kan forventes å finne unge muslinger i nedre del av vassdraget selv om tilførselen av fosfor har avtatt de siste årene. Turbiditeten bør heller ikke overstige 1 FTU i lengre perioder. Tiltak for å redusere erosjon og avrenning av finpartikulært materiale må derfor prioriteres for å begrense nedslammingen av elvebunnen. Målet må være at Simoa skal oppnå en vannkvalitet som skal tilsvare svært god økologisk tilstand og ligge så nær referansetilstanden som mulig for å oppnå en varig økning i bestanden av elvemusling. Simoa karakteriseres som kalkfattig og humøs. og det er viktig å unngå pH-verdier som er lavere enn (6,2–) 6,4. Tiltak i form av kalking må derfor opprettholdes for å unngå faren for forsuringsepisoder. I 1995 ble det lagt ut 3,8 tonn kalk pr. km2 nedbørfelt i Simoa. I 2000 var kalkbehovet redusert til 2,9 tonn og fram til 2017 ble kalkbehovet redusert ytterligere, til 1,3 tonn kalk pr. km2. Det er nå en tendens til at forsuring igjen skaper problemer for elvemuslingen i Simoa. Det finnes elvemusling i Simoa fra innløpet til Solevatn og nesten ned til Åmot; en elvestrekning på ca. 40 km når vi ser bort fra innsjøene. Det viktigste utbredelsesområdet er imidlertid den 12 km lange strekningen mellom Solevatn og Soneren. I 2017 ble det funnet en gjennomsnittlig tetthet på mer enn tre muslinger pr. m² i de delene av elva som ble undersøkt. Det var bare små forskjeller i fordelingen av muslinger innad i vassdraget sammenlignet med 1995 og 2006. Det er fortsatt en stor bestand av elvemusling i Simoa, og et grovt estimat anslo bestanden til mer enn to og en halv millioner individ i 2017. Det har i mange år vært en overdødelighet av muslinger på strekningen nedenfor Soneren. Tomme skall utgjorde mer enn en firedel av alle muslinger som ble funnet i 2006, og henholdsvis 15 og 11 prosent i 1995 og 2017. Til sammenligning utgjorde de tomme skallene bare 1–4 % av alle muslinger mellom Solevatn og Soneren. Minste musling funnet basert på synlige individer (uten graving i substratet) var henholdsvis 69, 37 og 43 mm i 1995, 2006 og 2017. Hovedvekten av muslinger var voksne i lengdegruppene 110–140 mm. På stasjoner som inkluderte graving i substratet ble det funnet muslinger som var henholdsvis 10 og 13 mm i 2006 og 2017. Andelen muslinger mindre enn 20 mm var om lag én prosent og andelen muslinger mindre enn 50 mm var bare 2–3 %. Den største forskjellen fra 1995 til 2006 var at andelen unge muslinger økte i Simoa. Rekrutteringen var fortsatt for liten til å opprettholde bestanden på lang sikt, men det positive var likevel at det ble funnet muslinger yngre enn ti år på hele strekningen fra utløpet av Solevatn til Kolsrud. Tilveksten til elvemusling samsvarte med endringer i vannkvaliteten i Simoa. Muslingene hadde lavest tilvekst mellom 1975 og 1990, samt etter 2007, mens det var høyest tilvekst mellom 1995 og 2005 da kalkingsaktiviteten var størst i nedbørfeltet. Veksten til muslinger som var

Larsen, B.M. 2018. Overvåking av elvemusling i Ogna, Rogaland. Tiltaksovervåking kalking 2017–2018. NINA Rapport 1582. Norsk institutt for naturforskning. Elvemusling har forsvunnet fra mange av de store laksevassdragene på Sør-Vestlandet, og det var også antatt at elvemuslingen i Ogna var utdødd på 1980-tallet på grunn av forsuring. Senere ble den imidlertid gjenfunnet, og etter en kartlegging av restbestanden i 1997–1999 har bestanden blitt overvåket hvert tredje år fram til 2011, og på nytt igjen i 2017–2018. Laksestammen i Ogna var også truet, og det var årlig meldinger om fiskedød på 1980-tallet. Fra 1991 er vassdraget derfor kalket med en kombinasjon av innsjøkalking og dosererkalking. Det har uten tvil vært en positiv utvikling i bestanden av elvemusling i Ogna i forbindelse med disse kalkingstiltakene i vassdraget. Det har vært en reetablering av muslinger i løpet av perioden 1991–2018 på hele strekningen mellom Ualand og Rabalia der det tidligere bare var store og gamle muslinger. I tillegg har det kommet tilbake muslinger både ovenfor og nedenfor kraftstasjonen ved Hetland. I 2008 ble det for første gang påvist vellykket rekruttering ovenfor Øvrabøvatnet, og i 2011 også helt ned mot Hylland bru. Muslinger spres til nye lokaliteter i Ogna hovedsakelig festet til gjellene på laksunger i vassdraget. Det ble i 2018 observert laksunger med muslinglarver på gjellene nedenfor utløpet av Krågevatn i et område der det foreløpig ikke er påvist levende muslinger. Det er i dag påvist elvemusling i Ogna fra utløpet av Krågevatnet til Hylland bru nedstrøms Hetland kraftstasjon. Dette utgjør en strekning på om lag 7,0 km når vi utelater Øvrabøvatnet. Historiske opplysninger tyder imidlertid på at elvemusling var utbredt i hele den lakseførende strekningen i vassdraget tidligere – en strekning på mer enn 30 km. På stasjoner med elvemusling varierte antallet mellom 0,02 og 1,57 individ pr. minutt observasjonstid på fritellingene i 2018. Det var en reduksjon i antall muslinger på en av stasjonene fra 2011 til 2018, men en kraftig økning i antall muslinger på en annen stasjon bidro til at den gjennomsnittlige tettheten på fritellingene likevel ble opprettholdt. Det har vært en økning fra 0,10 individ pr. minutt i 1999 til 0,55 individ pr. minutt i 2018. Som i 2011 ble det også funnet levende elvemusling på alle de fem transektene som undersøkes i Ogna. Det har vært en økning i gjennomsnittlig tetthet fra 0,09 individ pr. m² i 1999 til 0,14–0,16 individ pr. m² i 2005–2018 for de fem transektene. Skallengden til levende elvemusling varierte fra 36 til 159 mm i juni 2018. De fleste muslingene var mellom 105 og 125 mm lange, men det var i tillegg en høy andel muslinger i lengdegruppen 55–70 mm. Da muslingene vokser godt i Ogna, er det antatt at 10 og 20 år gamle har en skallengde på henholdsvis 60 og 100 mm. I 2018 var om lag 8 % av individene 10 år eller yngre. Andelen unge muslinger som har kommet opp i reproduktiv alder har økt de siste årene, og det er vist at graviditetsfrekvensen var høyere hos de unge muslingene sammenlignet med de eldre individene. Laks er eneste vertsfisk for elvemuslingens larver i Ogna («laksemusling»). Selv om antall muslinglarver på laksungene vil variere mellom år, er det nå en større andel av laksungene som er infestert med et stadig høyere antall muslinglarver enn tidligere. En god laksebestand er derfor en forutsetning for å opprettholde en god muslingbestand i elva. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel (0+) og ettårige eller eldre laksunger (≥1+) har vært henholdsvis 40–90 og 10–30 individ pr. 100 m² om høsten i de fleste av årene etter kalking. Mangel på vertsfisk er derfor ikke lenger begrensende for en vellykket rekruttering hos elvemusling i Ogna. Varierende årsklassestyrke hos elvemusling kan være forårsaket av mange faktorer, bl.a. forskjeller i påslag av muslinglarver på laksungenes gjeller og overlevelse av de unge muslingene i de første leveårene. Forsuring og eutrofiering er viktig i denne sammenhengen og dårlig vannkvalitet har antagelig vært den viktigste årsaken til tap av musling i Ogna. Manglende kunnskap om elvemuslingens tålegrenser for ulike vannkjemiske parametere og hvordan disse virker i kombinasjon, gjør at det er usikkert hva som vil være det beste vannkvalitetsmålet for elvemusling i Ogna. Inntil videre er det foreslått å heve pH slik at pH ikke i noen del av året skal være lavere enn 6,4. Samtidig må mengden labilt aluminium reduseres slik at verdiene ikke overstiger 10 μg/l og konsentrasjonen av kalsium kan med fordel være opp mot 2,5 mg/l.

Larsen, B.M. 2018. Elvemusling og fisk i Fulldøla, Telemark. Kartlegging i forbindelse med Follsjå kraftverk. - NINA Rapport 1600. Norsk institutt for naturforskning. Forekomsten av elvemusling i Fulldøla har bare vært kjent siden midten av 1990-tallet. Bestanden var liten allerede da, og kartlegginger utover på 2000-tallet viste at bestanden hadde avtatt ytterligere. Det ble lagt stor vekt på å bevare de resterende individene, og da Follsjå kraftverk ble etablert i 2015 ble det stilt krav om en minstevannføring på 250 l/s hele året og skylleflommer om våren. NINA fikk i 2018 oppgaven med å kartlegge forholdene både for elvemusling og fisk i vassdraget. I tillegg skulle effekten av de pålagte skylleflommene undersøkes. Det totale antall musling lå tett opptil 50 individ i Fulldøla i 2018. I tillegg ble det funnet muslinglarver på ørretunger i alle deler av Fulldøla. Dette var en positiv utvikling for en bestand som tidligere var beskrevet som nær utdødd. Det var to lengdegrupper av elvemusling – en gruppe eldre muslinger som var 100–112 mm, og en gruppe muslinger med skallengde 34–81 mm som alle var et resultat av nyrekruttering. Det ble ikke funnet tomme skall eller skallrester i noen del av elva. Den minste muslingen som ble funnet i Fulldøla i 2018 var sju år gammel (2011–årsklassen). Det var flest muslinger i lengdegruppene 55–65 mm som tilsvarte muslinger som var 11–13 år gamle. Gruppen med unge muslinger var alle yngre enn 17(18)–19 år. Det kan bety at det har vært en liten, men årviss nyrekruttering til bestanden i Fulldøla fra omkring år 2000 og i det minste fram til 2011. Mange av de unge muslingene som ble funnet i 2018 hadde kommet opp i reproduktiv alder, og to (av fem) individer som ble undersøkt, var gravide i august 2018. Det betyr at antall muslinglarver som produseres har økt i de siste årene, noe som samtidig har økt potensialet for at ørretungene i elva blir infestert med muslinglarver. Fulldøla karakteriseres som kalkfattig og klar. Elva blir ikke brukt som resipient, da det ikke finnes bebyggelse eller andre forurensende aktiviteter langs elveløpet og Follsjå er i liten grad påvirket av eutrofiering. Vassdraget har imidlertid i lang tid vært negativt påvirket av sur nedbør og lave pH-verdier i nedbørfeltet. Vannkvaliteten har bedret seg noe over tid, og fra slutten av 1990-tallet har pH i Fulldøla ligget mellom 6,1 og 6,5 ifølge de få prøvene som finnes. I Fulldøla framsto likevel habitatkvaliteten for unge muslinger som dårligere enn forventet. Reduksjonen i redoksverdi mellom de frie vannmasser og substratet var så vidt under 20 % (god vannkvalitet) bare på én av stasjonene. De resterende stasjonene hadde reduksjon i redoksverdi på 51–63 % som tilsvarer dårlig vannkvalitet. Dårligst habitatkvalitet var det i området der de fleste muslingene ble funnet. Det er derfor et spørsmål om habitatkvaliteten kan ha gått fra å være god i noen år på 2000-tallet til å bli dårligere igjen i løpet av de siste årene. Effekten av en skylleflom ble undersøkt i august 2018 da det ble sluppet to kortvarige flommer (pulser) av tre timers varighet med to timer opphold imellom. Det var størst transport av suspendert materiale (partikler av jordslam, finsand og silt) og organisk materiale (begroing av alger og moser) i forbindelse med det første vannslippet, og turbiditeten gikk ned fra 4,1 FTU i den første pulsen til 1,3 FTU i den andre. Resultatene fra redoksmålinger etter skylleflommen viste at «renseeffekten» i substratet var begrenset bare til de øvre delene av elva selv om elvebunnen generelt så noe «renere» ut i hele elva. Fortsatt var det bare én av stasjonene som hadde EH >400 mV og der reduksjon i redoksverdi mellom de frie vannmasser og substratet var god (11%). De resterende stasjonene hadde fortsatt en reduksjon i redoksverdi på 48–65 % som tilsvarte dårlig vannkvalitet. Habitatet for ørret ble gjennomgående vurdert som «egnet» (moderate gytemuligheter og noe skjul til stede) på elfiskestasjonene som ble undersøkt i Fulldøla i august 2018. Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel (alder 0+) og eldre ørretunger (alder ≥1+) var henholdsvis 9 og 19 individ pr. 100 m2, og ørretbestanden i vassdraget som helhet klassifiseres etter dette som moderat. I tillegg til ørret ble det funnet ørekyte på alle stasjonene i moderat tetthet (gjennomsnittlig tetthet på 21 individ pr. 100 m2). Ørret er eneste vertsart for elvemuslingens larver i Fulldøla («ørret-musling»). Moderat høy tetthet av ørret er derfor viktig for å sikre reproduksjonen og opprettholde populasjonen av elvemusling. Dessverre var antall ørret på den strekningen av elva der de fleste muslingene sto, vesentlig lavere enn i resten av vassdraget. Dette er det vanskelig å gjøre noe med (f.eks. ved habitatforbedringer). For å øke tettheten av ørret og bedre rekrutteringen hos elvemusling kan det i stedet være aktuelt å flytte 25–50 ørretunger fra andre steder i elva og sette ut på strekningen. Fra 1990 ble avløpet fra Follsjå holdt åpent hele året. På den måten unngikk man det som tidligere ble beskrevet som «tørrlegging av elveløpet» og vannføringen i Fulldøla ble mer stabil gjennom året. De gjenværende elvemuslingene som ble funnet i 2011 stod på relativt stort dyp (1,6–1,9 m). Dette kan støtte oppfatningen om at vannføringen til tider har vært svært lav slik at muslingene bare har overlevd i de dypeste kulpene. Flere av muslingene som ble observert i 2018 sto derimot på grunnere vann, og de fleste unge individene ble funnet på mellom 0,4 og 1,0 m dyp. Det har bare vært to perioder med overvann på Follsjå etter at kraftverket ble startet i 2015. Det meste av tiden har derfor vannføringen vært stabil og lik minstevannføringen. Unntaket var sommeren 2018 da vannføringen måtte reduseres i en periode på nærmere sju uker, og var nede i 90 l/s i seks av disse ukene. Dette kan ha hatt betydning for at habitatkvaliteten (redoksverdier) ble vurdert som dårligere enn forventet i august. Aktuelle tiltak for å opprettholde bestandene av elvemusling og ørret kan etter dette være: • Innsamling og flytting av ørret opp til lokaliteten med elvemusling for at et større antall muslinglarver skal få tilgang på riktig vertsart • Innsamling av stammuslinger for bruk til kultivering og oppdrett av muslinger. Etter to-tre vekstsesonger i anlegg vil disse kunne egne seg for tilbakeføring og utsetting • Flytte en av de to skylleflommene (0,05 mill. m3) om våren til høsten. Vurdere om det i tillegg er bedre med bare en flomtopp med varighet på tre timer hver dag i to påfølgende dager i stedet for to flommer av tre timers varighet samme dag. Forslaget gjelder både vår og høst og baserer seg på at det bare skal brukes samme vannmengde som i dag Andre tiltak som kan være viktige for vannkvaliteten og elvemusling kan være: • Kalking på utløp av Follsjå for å sikre stabil pH på 6,4 eller høyere gjennom hele året i Fulldøla • Unngå hogst langs elveløpet og kjøring med hogstmaskiner som skaper avrenning mot elva. Det har vært en del hogst i nærheten av elva (bl.a. ovenfor Makkhølen), men mulige effekter av dette er ikke undersøkt nærmere • Skaffe tilveie mer generell kunnskap om skylleflommer • Følge opp eventuelle tiltak med etterundersøkelser/overvåking med ny kartlegging av musling (antall og lengdefordeling) og nye redoksmålinger Lokaliteter med overvåking av elvemusling skal undersøkes hvert sjette år i tråd med Norsk standard NS-EN 16859:2017 (Veiledning for overvåking av elvemuslingpopulasjoner (Margaritifera margaritifera) og deres livsmiljø). Det anbefales imidlertid en tettere oppfølging i Fulldøla med nye undersøkelser av elvemusling, fisk og redoksmålinger senest om tre år (2021). I denne treårsperioden bør også ett eller flere av de foreslåtte tiltakene iverksettes.

Larsen, B.M. & Magerøy, J.H. 2018. Elvemusling og fisk i Elstadelva, Nord-Trøndelag. Kartlegging i forbindelse med Knutfoss kraftverk. - NINA Rapport 1451. Norsk institutt for naturforskning. Det ble funnet levende elvemusling på hele strekningen fra Svartfossen ned til samløpet med Namsen, en strekning på om lag 9,5 km. Det er tidligere funnet elvemusling på en 2,5 km lang strekning høyere opp i Møkkelvasselva og i Breivasselv mellom Breivatnet og Møkkelvatnet. Elvemusling har dermed en vid utbredelse i hele nedbørfeltet til Elstadelva. Det ble talt 2526 levende elvemusling og 33 tomme skall på de 18 stasjonene som ble undersøkt i Elstadelva i 2017. Det var ingen overdødelighet av muslinger i noen del av vassdraget, og tomme skall utgjorde bare 1,3 % av det totale antall skjell som ble funnet. På anadrom del av Elstadelva mellom Rossetnes og Knutfossen (strekning 1) ble det til sammen talt opp 48 levende elvemusling på de tre stasjonene som ble undersøkt, tilsvarende en tetthet på 0,4 individ pr. minutt søketid. Dette var vesentlig flere muslinger enn det som er påvist ved tidligere registreringer. Det ble i tillegg funnet et høyt antall muslinglarver på gjellene til ørret på denne strekningen. Det betyr med stor sannsynlighet at det står mange flere muslinger på denne strekningen enn det som ble talt opp. Selv om det finnes både laks og ørret på hele strekningen, ble det bare funnet muslinglarver på ørretungene. Dette gjør at bestanden på anadrom strekning kan betegnes som «ørretmusling». Det ble funnet muslinger mindre enn 50 mm på to av de tre stasjonene. På den regulerte delen av Elstadelva mellom Knutfossen og Hervollhøla (strekning 2) ble det til sammen talt opp 65 levende elvemusling på de seks stasjonene som ble undersøkt, tilsvarende en tetthet på 0,3 individ pr. minutt søketid. Dette var vesentlig flere muslinger enn det som er påvist ved tidligere registreringer. Det ble funnet relativt få muslinglarver på gjellene til ørret på minstevannføringsstrekningen. Dette indikerer at det nok ikke er noen større ansamlinger av muslinger som ikke er oppdaget på strekningen. I lengdefordelingen (N = 59) var minste og største musling henholdsvis 41 og 122 mm lange. Det ble funnet til sammen fire individ som var mindre enn 50 mm (6,8 % av antall muslinger). På de ni stasjonene som ble undersøkt mellom Hervollhøla og Svartfossen (strekning 3) ble det til sammen talt opp 2413 levende elvemusling, tilsvarende en tetthet på 7,5 individ pr. minutt søketid (eller om lag 3,0 individ pr. m²). Det ble funnet et høyt antall muslinglarver på gjellene til nesten alle ørretungene i øvre del av denne strekningen som samsvarte med den høye tettheten av elvemusling. Skallengden til levende elvemusling varierte fra 12 til 126 mm (N = 369). Det var bare fem individ som var mindre enn 20 mm, men i alt 70 individ var mindre enn 50 mm. Dette utgjorde henholdsvis 1,4 og 19,0 % av totalantallet. Dette tegner et bilde av en bestand med god rekruttering. Graving i elvegrusen var imidlertid nødvendig for å avdekke de minste muslingene. I gjennomsnitt var noe over en femdel av muslingene nedgravd i substratet, og andelen nedgravde individ ble større jo større andelen av små muslinger var i vassdraget. Om vi fastsetter økologisk tilstand for Elstadelva basert på elvemusling får vi moderat status både på strekningen mellom Rossetnes og Knutfossen og på strekningen mellom Knutfossen og Hervollhøla, men svært god status på strekningen mellom Hervollhøla og Svartfoss. Laks dominerte i antall på anadrom strekning mellom Rossetnes og Knutfossen (strekning 1). Gjennomsnittlig tetthet av laksyngel (alder 0+) og eldre laksunger (alder ≥1+) var henholdsvis 51 og 14 individ pr. 100 m2. For ørret var tettheten av henholdsvis ørretyngel og eldre ørretunger bare 2 og 1 individ pr. 100 m2. Bestanden av laksefisk klassifiseres etter dette som god. I Elstadelva ovenfor Knutfossen (ikke-anadrom strekning) var gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel (alder 0+) og eldre ørretunger (alder ≥1+) henholdsvis 5 og 3 individ pr. 100 m2 i september 2017, og ørretbestanden i vassdraget som helhet klassifiseres etter dette som svært dårlig. Vi skal imidlertid være litt forsiktige når vi tolker resultatet, da klassifiseringen bare er basert på elfiske i ett år. Elstadelva karakteriseres som kalkfattig og humøs. Verdiene av mengde total nitrogen og total fosfor var lavere enn referanseverdien for elvetypen, noe som gir en svært god økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering. Forsuring er heller ikke noe problem da vassdraget har en stabil pH på mellom 6,6 og 7,0. Turbiditeten i nedre del av Elstadelva var rundt 1 FTU, og høyere enn i øvre del. Mengde finpartikulært materiale og nedslamming av elvebunnen var også visuelt mer framtredende i nedre del enn i øvre del. Redoksmålingene viste da også at substratet i nedre del hadde mindre vanngjennomstrømning og mangel på oksygen som et resultat av dette. Det er strekningen mellom Knutfoss kraftverk og Hervollhøla som er direkte påvirket av reguleringen i vassdraget. Anleggsvirksomheten i forbindelse med selve kraftanlegget påvirket elva gjennom graving og massetransport når demning, rørgate (1250 m lang) og kraftstasjon ble bygget. Hvordan anleggsarbeidet har påvirket turbiditeten og hvor mye løsmasser som har blitt lig-gende igjen på elvebunnen etterpå, har vi ingen dokumentasjon på. Men siden inngrepet skjedde for mindre enn 10 år siden kan grus, sand, silt, jord og annet finpartikulært materiale fortsatt ligge igjen i elveløpet og være årsaken til at substratet er tettet igjen. Tiltak for å hindre erosjon og tilførsel av silt og annet finpartikulært materiale er imidlertid viktig for å hindre ytterligere nedslamming i den nedre delen av Elstadelva. En regulering av Elstadelva, gjennom byggingen av Knutfoss kraftverk, har ikke vært kritisk for elvemuslingens forekomst i vassdraget som helhet. Bestanden er liten i nedre del, og de naturgitte forholdene gjør at det heller ikke er forventet noen stor bestand i denne delen av elva. De største forekomstene har nok alltid hatt sin naturlige utbredelse høyere opp i vassdraget. Selv om det er redusert vannføring på den regulerte strekningen, har minstevannføringen sikret et tilstrekkelig vanndekt areal for elvemusling og ørret. Det er dessuten fortsatt perioder gjennom året da vannføringen er større enn slukevnen til kraftverket. Høyeste regulerte vannstand for dammen er 91,0 moh. Når damnivået er høyere enn dette vil reell vannføring i elva være høyere, og til tider betydelig høyere, enn minstevannføringen. Hvor mye høyere kan være litt vanskelig å anslå. Det ser likevel ikke ut til at disse flomtoppene er tilstrekkelig store til å unngå nedslamming av substratet. På den regulerte strekningen kan økt vanntemperatur i tillegg medføre større algevekst enn på uregulert del av elva. Resultatet av redoksmålingene viste at bare 15-40 % av målingene hadde tilfredsstillende redokspotensiale i nedre del sammenlignet med 70-100 % av målingene i øvre del. Nedslamming av elvebunnen, som en konsekvens av redusert vannføring, færre «spyleflommer», tidligere anleggsarbeider og en sannsynlig temperaturøkning, er den mest nærliggende årsaken til at bestandene av elvemusling og ørret har lavere økologisk status enn forventet på den regulerte elvestrekningen. Men det er ingen ting som tilsier at det er nødvendig med straks-tiltak for å sikre forekomstene av de to artene. Det kan derfor være fornuftig å avvente eventuelle tiltak til det er gjennomført en ny overvåking begrenset til den regulerte strekningen. Slike undersøkelser foreslås gjennomført om tre år (2020) og vil da bl.a. kunne vise om det har foregått rekruttering på denne strekningen etter regulering. Nyrekrutterte muslinger vil da ha fått tid til å komme seg opp av grusen. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere om det i det hele tatt er nødvendig å iverksette særskilte tiltak for å opprettholde bestandene av elvemusling og ørret som er berørt av Knutfoss kraftverk.

Magerøy, J.H. og Larsen, B.M. 2017. Elvemusling i Vassbotnbekken og Møllebekken, Birkenes kommune, Aust-Agder: Bestandsstatus og bevaringstiltak. – NINA Kortrapport 70. 28 s. Forekomsten av og forholdene for elvemusling i Vassbotnbekken, Møllebekken og Osebekken ved Birkeland i Birkenes kommune, Aust-Agder, ble undersøkt i september 2016. Levende musling ble bare funnet i Vassbotnbekken, men lokalt ble det bekreftet at det tidligere også fantes musling i Møllebekken. Vassbotnbekken ble kartlagt fra Berse og opp til en tømmervei nedenfor Vassbotntjønn. I tillegg ble bekken undersøkt stedvis opp til Valetjønn. Elvemusling ble funnet på en ca. 200 m lang strekning ved Vassbotn gård. Det ble funnet 102 levende muslinger, som varierte i lengde fra 74,1 til 120,5 mm. Mangelen på mindre individer viser at det ikke har vært rekruttering på mange år. Bestanden står dermed i fare for å dø ut, hvis ikke tiltak gjennomføres for å bedre miljøforholdene. Det finnes flere trusler mot elvemuslingen i Vassbotnbekken. I den delen av bekken som har musling viste substratet tegn på forhøyet siltering og nitrogenkonsentrasjonene i vannet falt innenfor klassifiseringen «dårlig tilstand». Dette indikerer at avrenningen og tilførselen av næringsstoffer til bekken er for høy. Kilder til dette kan være den tette bebyggelsen rundt Valetjønn, avrenning fra dyrket mark og hogst helt ned til bekken. I nedre del av Vassbotnbekken bidrar beveraktivitet til økt siltering. I tillegg fungerer en stem og en kulvert ved Vassbotn gård som vandringshinder for fisk. Dette kan redusere vertstilgangen for muslingen i deler av utbredelsesområdet. Flere tiltak er aktuelle i Vassbotnbekken. For å redde bestanden bør man inkludere muslinger fra bekken i det nasjonale kultiveringsprogrammet for elvemusling. Produksjon av ungmuslinger vil sørge for at bestanden ikke dør ut og disse muslingene kan tilbakeføres til bekken. For å bevare bestanden på lang sikt er det nødvendig med miljøforbedrende tiltak slik at miljømålet «god tilstand» kan nås. I første rekke må mengden av silt og næringsstoff som tilføres bekken reduseres. For å oppnå dette må kantvegetasjonen langs bekken opprettholdes eller reetableres, og potensielle punktkilder til forurensning må kartlegges og utbedres. Hvis bever etablerer seg i området med elvemusling, bør man vurdere tiltak mot disse. Dessuten bør vandringshindrene for ørret utbedres, slik at fisken i større grad kan passere fritt mellom Berse og Vassbotntjønn. I tillegg til disse tiltakene, bør det hentes inn mer kunnskap om vertsfisken og genetikken til elvemuslingen i Vassbotnbekken. Slik informasjon vil vise om forholdet mellom musling og fisk kan forklare den manglende rekrutteringen i bekken, gi nyttig informasjon i forhold til kultiveringsprogrammet og avklare bestandens genetiske verneverdi. I Møllebekken ble det bekreftet at elvemusling fantes på Øvre Birkeland for mer enn 50 år siden. Det er flere faktorer som bidrar til å gjøre bekken uegnet for muslinger i dag. Med bakgrunn i fosfor- og nitrogenkonsentrasjonene i nedre del av bekken ble vannkvaliteten klassifisert som «dårlig». Mulige årsaker til de høye næringskonsentrasjonene er mangel på kantvegetasjon i enkelte områder, erosjon og for høy avrenning fra dyrket mark, men hovedårsaken er sannsynligvis punktutslipp fra bebyggelsen. Det ble oppdaget flere sannsynlige problemutslipp som tilfører både næringsstoffer og annen form for forurensning til bekken. I øvre del av bekken ligger pH-verdiene ned mot minimumsgrensen for rekrutterende bestander av elvemusling og forsuring kan ha bidratt til at bestanden i sin tid forsvant. I tillegg er bekken lagt i rør på en ca. 200 m langt strekning, noe som er en vandringsbarriere for fisk. Hvis man ønsker å reetablere elvemuslingen i Møllebekken, vil de viktigste tiltakene være identifisering og utbedring av punktkilder, kalking og gjenåpning av rørgaten samt reetablering av kantvegetasjon. I Osebekken (utløpselven fra Berse) ble det ikke funnet elvemusling og det er heller ingen histo-riske kilder som indikerer at det har vært elvemusling der. I dag fremstår bekken som uegnet for musling, med en bunn som består av ustabilt sandsubstrat.

Larsen, B.M. 2017. Overvåking av elvemusling i Norge. Oppsummering av det norske overvåkings-programmet i perioden 1999-2015. - NINA Rapport 1350. 152 s. Rapporten gir en oppsummering av basisundersøkelsen (1999-2005) og første overvåkingsrunde (2005-2015) i alle lokalitetene som har inngått i det nasjonale overvåkingsprogrammet for elve-musling i Norge. Det er undersøkt mellom en og fire overvåkingslokaliteter hvert år siden programmet startet opp i 1999-2000. Det har resultert i at alle 16 lokaliteter nå er undersøkt to ganger i årene fram til 2015. I enkelte lokaliteter har arbeidet strekt seg over to år, som oftest på grunn av høy vannføring som har gjort det nødvendig å forskyve deler av programmet. Undersøkelsesprogrammet har i hoved-sak bestått av tre deler:  Vannkvalitet: Turbiditet, farge, pH, ledningsevne, kalsium, TOC (fra 2011), nitrat, total fosfor, aluminium, jern, flere tungmetaller m.m. I tillegg er det forsøksvis gjennomført måling av redok-spotensiale i substratet i enkelte av lokalitetene.  Fisk: Forekomst og tetthet av laks og ørret (ungfisk), forekomst av muslinglarver på gjellene.  Elvemusling: Tetthet (transekter og fritellinger av 15 minutters varighet), populasjonsstørrelse, lengdemåling av levende musling og tomme skall, bedømmelse av andel nedgravde muslinger, vekstkurve for muslinger opp til 10-25 årsalder, graviditet (andel voksne muslinger med mus-linglarver i gjellene). Som grunnlag for å forvalte biologisk mangfold i Norge har miljøvernmyndighetene laget egne handlingsplaner for en rekke arter, og elvemusling fikk sin egen handlingsplan allerede i 2006. Et nasjonalt overvåkingsprogram for elvemusling ble etablert i 2000, og dette ble senere innlemmet og videreført i handlingsplanen. Når handlingsplanen i løpet av 2017 skal revideres blir det viktig å inkludere en videreføring av overvåkingen av elvemusling i Norge. I forslaget til videreføring som er gitt i denne rapporten er vannkvalitet (innsamling av vannprøver) og ungfiskundersøkelser (tetthet og innsamling for undersøkelse av prevalens og intensitet av mus-linglarver på gjellene) tatt ut av programmet i den ordinære overvåkingen av elvemusling. Basis-kunnskap om vannkvalitet og vertsfisk må imidlertid skaffes tilveie sammen med basisundersøkel-sen (første kartlegging/inventering når lokaliteten etableres i overvåkingsprogrammet), enten som en egen undersøkelse eller gjennom innhenting av resultater fra annen aktivitet i vassdraget. Til sammen ca. 40 lokaliteter skal inngå i det framtidige nasjonale overvåkingsprogrammet:  20 lokaliteter skal undersøkes etter standard overvåkingsmetodikk (jf. CEN standard NS EN 16859:2017). Dette er en videreføring av de 16 vassdragene som inngår i dagens over-våking, og en utvidelse med fire lokaliteter for å tilfredsstille behovet for bedre dekning i regioner som i dag ikke er inkludert. I alle overvåkingselver skal utbredelse, tetthet, leng-defordeling og vekst inngå i programmet. Så langt det er mulig skal også graviditeten sjek-kes. Prosjektet innebærer telling av muslinger i faste transekter i kombinasjon med fritel-linger i tilknytning til transektene og innsamling av muslinger til lengdefordeling som inklu-derer graving i substratet samt måling av redokspotensiale  Utrede aktuelle lokaliteter og etablere et nettverk av 18-24 nye lokaliteter som skal overvå-kes med en enklere metodikk, basert på fritellinger og innsamling av muslinger til lengde-fordeling som inkluderer graving i substratet samt måling av redokspotensiale Lokalitetene som inngår i overvåkingsprogrammet skal undersøkes hvert sjette år (jf. CEN standard NS EN 16859:2017).

Larsen, B.M. & Karlsson, S. 2016. Elvemusling i Hogstadåna/Kvednabekken i Ims-Lutsivassdraget, Rogaland. - NINA Kortrapport 15. 20 s. Det ble bare påvist én levende elvemusling i Hogstadåna i 2015. Med en populasjonsstørrelse på

Larsen, B.M. & Aspholm, P.E. 2016. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport 2015: Karpelva, Finnmark. - NINA Rapport 1240. 42 s. Karpelva hører med blant de vassdragene som fortsatt har en stor bestand av elvemusling, og som i løpet av de siste ti årene også har hatt en økende rekruttering. Holder rekrutteringen seg på dette nivået i årene som kommer vil det også kunne opprettholde bestanden på lang sikt. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng er disse av spesiell interesse. I Karpelva finnes det en stor bestand av elvemusling fra utløpet av Evavatnet til utløpet i sjøen (Karpbukt). Sennagrasvatna og elva ovenfor Evavatnet er ikke undersøkt. Med dagens kunn-skap vet vi at elvemusling er begrenset til en ca. 14,6 km lang elvestrekning når vi ikke inkluderer Sennagrasvatna. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 2,57 musling pr. m² i 2012-2015. Dette var det samme som i 2005. Det ble beregnet at det til sammen var litt over en million elvemusling i Karpelva. Av disse var om lag en tredel nedgravd i substratet både i 2005 og 2015 slik at den synlige delen av bestanden utgjorde nær 700.000 individ. Selv om estimatet kan være unøyaktig gir det en bekreftelse på at bestanden er stor og potensielt livskraftig. Muslingene i Karpelva vokste dårlig, og årlig tilvekst fra muslingene var fem år til de ble 25 år var bare 2-3 mm. Gjennomsnittlig lengde for fem år gamle muslinger var 4 mm. Den minste muslingen som ble funnet i 2015 var 6 mm, og den var allerede sju år gammel. Ti og 20 år gamle muslinger var henholdsvis 13 og 41 mm lange i gjennomsnitt. Dette betyr at 1,8 og 14,9 % av antall muslinger som ble lengdemålt i 2015 var yngre enn henholdsvis 10 og 20 år. Bestander som har opprettholdt populasjonsstrukturen i lang tid karakteriseres av at noen muslinger skal være yngre enn 10 år, men at minst 20 % av muslingene må være yngre enn 20 år. Andelen muslinger yngre enn 20 år var derfor noe lavere enn ønskelig. Men i 2005 var det ingen muslinger yngre enn 10 år, og andelen muslinger yngre enn 20 år var bare 3,2 %. Det har derfor vært en positiv utvikling i løpet av de siste ti årene. Laks- og ørretunger fra Karpelva som er undersøkt med hensyn til forekomst av muslinglarver på gjellene kan tyde på at laks ikke egner seg som vert for muslinglarvene ovenfor Sennagras-vatna, og at bestanden av elvemusling i øvre del av Karpelva kan karakteriseres som «ørret-musling». Ved utløpet av Sennagrasvatna derimot kan det være en kortere strekning der det finnes både «laksemusling» og «ørretmusling». Lenger ned i vassdraget er laks primærvert, men der er bestanden av ørret så liten at det ikke er avklart hvilken rolle ørret kan ha som vertsfisk. DNA-prøver er bare analysert fra elvemusling samlet inn i nedre del av Karpelva. Muslingene hadde høy genetisk variasjon, og hadde større likhet med andre laksemusling-populasjoner enn med ørretmusling. Observasjonen av at det tilsynelatende er en polarisert infeksjon av musling-larver på enten ørret eller laks i Karpelva gjør det rimelig å legge til grunn dette som et føre-var-prinsipp i det videre forvaltningsarbeidet med elvemusling og dermed sikre gode bestander av ørret i øvre del og laks i nedre del. Karpelva bør fortsatt inngå blant vassdragene som inngår i overvåkingen av elvemusling i Norge. Vassdraget er interessant også i forbindelse med overvåkingen av den langtransporterte tilførselen av forurensning fra Nikel-Zapoljarnij området, da elvemusling er en god miljøindikator. Bestanden av elvemusling er fortsatt stor og livskraftig, rekrutteringen har tatt seg opp i løpet av de siste ti årene og en bestand av elvemusling som opprettholder naturlig rekruttering vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk status (jf. arbeidet med Vannforskriften).

Larsen, B.M. 2015. Elvemusling i Fusta, Nordland – konsekvenser av rotenonbehandling i vassdraget og tiltak for å sikre bestanden av muslinger. – NINA Rapport 1189. 49 s. Rotenonbehandlinger i elv gir en kortvarig og begrenset skade på elvemusling, og ingen dødelighet er påvist hverken i Fusta eller andre vassdrag som er undersøkt. Rotenonbehandling av de store innsjøene i Fusta derimot ga en akutt dødelighet av elvemusling i hele Fusta, opptil åtte kilometer nedenfor utløpet av Fustvatnet. Status for elvemuslingen i Fusta er at vi nå (2015) har 1) 124 voksne muslinger av opprinnelig Fusta-stamme fordelt på to gode oppvekstområder i elva (forutsatt at alle muslingene har overlevd etter tilbakeføringen fra Herringelva og Baåga i 2014), 2) et ukjent antall ett år gamle muslinger som var et resultat av at ca. 8700 laksunger med muslinglarver på gjellene ble satt ut i Fusta i april 2014, 3) et ukjent antall voksne muslinger i Herringelva og 4) et ukjent antall ensomrige muslinger som kan være et resultat av vellykket reproduksjon og infeksjon av laksunger (naturlig produsert eller resultat av rognplanting eller utsetting) høsten 2014 i Fusta. Denne og tidligere undersøkelser har ikke påvist dødelighet eller forflytning av muslinger i for-bindelse med rotenonbehandlinger i elv på grunn av den relativt korte eksponeringstiden og de lave dosene som er benyttet. Det direkte tapet av muslinger i Fusta begrenset seg til to årsklas-ser av muslinglarver som enten ikke hadde vertsfisk tilgjengelig høsten 2011 og 2012 eller at reproduksjonen ble avbrutt da denne sammenfalt i tid med rotenonbehandlingen (abortering av melke og ubefruktede egg). Det ble observert at muslingene trakk seg sammen og lukket seg når «rotenonskyen» passerte. I Fusta var muslingene negativt påvirket i en periode på opptil 10 timer, og mer enn halvparten av muslingene var helt lukket i en periode på 8,5 timer. Ved rotenonbehandling av innsjøene i Fustavassdraget (Ømmervatnet, Mjåvatnet og Fustvatnet) ble virkningen av giften langvarig, og kontinuerlig tilførsel av rotenonholdig vann til Fusta gjen-nom hele høsten og vinteren 2012/2013 medførte total dødelighet for de gjenværende musling-ene i Fusta. Eksponeringsforsøk viste at muslingene i Fusta overlevde minst en og en halv må-ned etter innsjøbehandlingen, men at de i april 2013 ble gjenfunnet døde. Når elvemusling først har forsvunnet fra en lokalitet finnes det normalt ingen refugier i vassdraget der de har overlevd og som kan gi grunnlag for en reetablering. Tiltak for å bevare muslingene må derfor settes i verk i god tid før en innsjøbehandling kan iverksettes. I Fusta ble det forsøkt å samle inn flest mulig muslinger for omplassering til to sideelver ovenfor innsjøene. Totalt 381 muslinger ble flyttet til Herringelva og Baåga i august/oktober 2012. Fra Baåga kunne det tilbakeføres 102 levende muslinger. I Herringelva ble bare 22 muslinger tilba-keført. En kraftig flom i desember 2013 gravde opp og forflyttet alle utsatte muslinger sammen med store mengder stein, steinblokker og grus, og var en katastrofe for denne delen av tiltaket. Det er fortsatt 89 % av muslingene som ble omplassert til Herringelva som vi ikke kan gjøre rede for. Noen av disse har sannsynligvis overlevd, og kan fortsatt finnes i elva, men på ukjent sted. Et tiltak som imidlertid ble vellykket, var overføring av gravide muslinger til Leirfjord kultiveringsan-legg høsten 2013. De ble satt sammen med laksunger som skulle tilbakeføres til Fusta våren 2014. Dette resulterte i at tilnærmet alle laksungene ble infisert med muslinglarver i løpet av høsten. I mai 2014 var fortsatt mer enn 90 % av laksungene infisert med et gjennomsnitt på 14,5 muslinglarver på hver laksunge. Om lag 8700 laksunger ble satt ut i Fusta 7. mai 2014, og basert på gjennom-snittlig antall muslinglarver på laksungene ble det samtidig satt ut 117.450 muslinglarver med laksungene. Når laks er primærvert for larvene til elvemuslingen blir den særlig sårbar i vassdrag med Gyro-dactylus salaris. Parasitten gir høy dødelighet av laksunger, og har indirekte ført til en reduksjon i rekrutteringen av elvemusling i Fusta. Siden parasitten ble oppdaget i 1980, har bestanden av laks blitt kraftig redusert. Mangel på egnet vertsfisk har i mer enn 30 år redusert rekrutteringen til bestanden av elvemusling som i utgangspunktet var svært liten. Elvemuslingen har imidlertid en lang reproduktiv periode slik at bestanden kan ta seg opp igjen bare tiltak settes inn som øker antall laksunger i Fusta. Når oppvekstforholdene generelt er tilfredsstillende slik som i Fusta, vil de nyetablerte småmuslingene ha en stor mulighet til å overleve og gi opphav til sterke årsklas-ser som er med på å bygge opp igjen bestanden av elvemusling på lang sikt. Elvemusling har sin egen handlingsplan, har status som norsk ansvarsart, er angitt som sårbar på den norske rødlista over truede dyrearter i Norge, er totalfredet mot all fangst og er foreslått av Miljødirektoratet som prioritert art etter Naturmangfoldloven. Dette bør komme tydeligere til ut-trykk under planleggingen av framtidige rotenonbehandlinger eller andre forstyrrelser og inngrep i vassdrag med elvemusling. I Fusta kom arbeidet med kartlegging av bestanden og planlegging av bevaring og reetableringstiltak for sent i gang, og arbeidet ble i noen grad preget av haste-løsninger. I handlingsplanen for elvemusling er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et lang-siktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende na-turlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. Ut fra en slik målsetting er det nødvendig å gjennomføre ytterligere tiltak i Fusta for å øke rekrutteringen, og tiltak som kan bygge opp igjen bestanden av elvemusling. Utplanting av rogn og utsetting av laksyngel vil være ett viktig virke-middel. Om noen av laksungene systematisk ble infisert med muslinglarver om høsten før de ble satt ut i Fusta sent på høsten eller neste vår som ettårige laksunger, kunne det bidra ytterligere til raskere reetablering. På sikt (etter friskmelding av Fusta) kan det også være aktuelt å overføre stammuslinger til oppdrettsanlegget for elvemusling på Austevoll. Det vil gjøre det mulig å pro-dusere et stort antall ettårige eller eldre muslinger for utsetting i Fustavassdraget. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Larsen, B.M. & Karlsson, S. 2016. Elvemusling i Enningdalselva, Østfold. Overvåking av musling-bestanden ved Holtet i 2015 - NINA Rapport 1283. 35 s. Enningdalselva er en av to kjente elvemuslingbestander i Østfold, og inngår i det nasjonale overvåkingsprosjektet for elvemusling i Norge som ett av 16 vassdrag. I forbindelse med undersø-kelser i vassdraget (1996, 2001 og 2008) ble det beskrevet det som kunne være to mulige del-populasjoner av elvemusling i Enningdalselva; en i den øvre delen ved Holtet og en nedenfor Mjølnerødfossen. Muslingene ved Holtet (mellom N. Bullaresjön og Kirkevatnet) skilte seg fra populasjonen som fantes i nedre del av vassdraget ved mindre totallengde (lavere tilvekst) og mindre skallvekt. Det ble antatt at de to populasjonene var genetisk forskjellige. Dette ble underbygget ved at populasjonene hadde forskjellig livssyklus med gytetidspunkt allerede i første halvdel av septem-ber ved Holtet, men ikke før i midten av oktober ved Berby. Muslingene så i tillegg ut til å ha ulik preferanse for laks og ørret som vertsfisk for muslinglarvene; «ørretmusling» i øvre del og «laksemusling» i nedre del av Enningdalselva. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 1,85 individ pr. m² i vassdraget i 2008, og bestanden ble esti-mert til om lag 324.000 individ. Det var imidlertid store forskjeller innad i vassdraget, og 93 % av den estimerte bestanden ble funnet på strekningen fra utløpet av Rødsvatnet til Ørbekken. Det var en liten økning i antall muslinger sammenlignet med 2001, men denne økningen var begrenset til strekningen nedenfor Mjølnerødfossen. På strekningen mellom Kirkevatnet og N. Bullaresjön var det derimot vesentlig færre elvemusling i 2008 sammenlignet med 1996 og 2001. Det var en betydelig overdødelighet, og en stor andel tomme skall ble funnet i 2008. Dødeligheten var unormalt høy, og situasjonen ble beskrevet som kritisk for denne delen av bestanden. Forvaltningen følte et behov for å få en oppdatert statusbeskrivelse for bestanden av elvemusling ved Holtet i 2015, og avklare ved DNA-analyser om det var to genetisk forskjellige populasjoner av elvemusling i vassdraget. Resultatet fra overvåkingsundersøkelsen i 2015 bekreftet at antall elvemusling var ytterligere redusert ved Holtet siden 2008, og bare 27 levende individ ble påvist. I løpet av en 20-årsperiode var bestanden nå på det nærmeste borte. Den gradvise reduksjonen i antall musling, og en fortsatt nedgang i årene mellom 2008 og 2015, sannsynliggjorde at det hadde vært en overdødelighet som hadde pågått over flere år. Hva som hadde forårsaket denne langvarige og vedvarende overdødeligheten er fortsatt uklart. DNA-analyser avdekket store genetiske forskjeller mellom muslingene fra Holtet og Berby. Elvemuslingene fra Enningdalselva ved Berby hadde en genetisk karakteristikk som var lik den som er funnet for andre laksemusling-bestander i Norge, mens muslingene ved Holtet var lik den som er funnet for ørretmusling-bestander. Ett av individene som ble funnet ved Holtet hadde imidlertid en sannsynlighet tilnærmet lik null for å høre sammen med de andre individene fra Holtet, men isteden en tilsvarende høy sannsynlighet for genetisk å tilhøre individene fra Berby. Dette individet så dermed ut til å være en første generasjons immigrant fra Berby til Holtet. Det betyr at selv om de aller fleste muslingene ved Holtet ble klassifisert som ørretmuslinger, forekom det også laksemusling i materialet. Slik situasjonen var i 2015 er det kanskje bare ett tiltak som på kort sikt kan klare å ta vare på den siste rest av ørretmusling-bestanden og det genetiske materialet som denne representerer; innsamling av stammuslinger fra Holtet for overføring og oppbevaring (genbank) i kultiverings-anlegget for elvemusling på Austevoll utenfor Bergen. Parallelt med dette må det imidlertid ar-beides videre med å identifisere årsaken til dødeligheten hos elvemusling ved Holtet og et sterkere fokus på å styrke den lokale ørretbestanden. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Oselvvassdraget hører med blant de få vassdragene i Hordaland der det fortsatt er en meget god bestand av elvemusling. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt. Ved overvå-kingsundersøkelser i 2012 ble det funnet en økning i bestanden av muslinger i Oselva. I all hoved-sak skyldtes dette at andelen unge muslinger hadde økt betydelig siden 2004. Det ble også funnet 11-12 år gamle muslinger i Søftelandselva der det tidligere bare er funnet gamle og aldrende mus-linger. Oselva er varig vernet mot kraftutbygging, og inngår i Verneplan I. Elvestrekningene der elvemusling ble funnet utgjorde ca. 6,9 km til sammen i 2012 fra utløpet av Røykenesvatnet til sjøen, men det er bare sammenhengende utbredelse på 3,4 km av dette (fra Spongo til utløpet i sjøen ved Osøyro). Det var en gjennomsnittlig tetthet på 4,89 musling pr. m² på strekningen mellom Spongo og Osøyro. Bestanden ble beregnet til nær 290.000 synlige elvemusling. Dette estimatet er imidlertid for lavt da alle beregninger av bestandsstørrelse basert på synlige individ underestimerer antall muslinger som faktisk er til stede. Det var en relativt høy andel av muslinger mindre enn 50 mm i Oselva, og vi fant at 21 % av individene kan være nedgravd. Legger vi dette til grunn får vi et korrigert estimat på nær 365.000 elvemusling i Oselva. I tillegg kommer noen hundre levende elvemusling i Hetlestrømmen og Søftelandselva. Selv om estimatet er unøyaktig gir det en bekreftelse på at bestanden fortsatt er stor i nedre del av anadrom strekning. Vi ser imidlertid at bestanden har gått kraftig tilbake både i utbredelse og antall i resten av vassdraget. For mer enn 50 år siden var det i tillegg til mye musling i nedre deler av Oselva også gode bestander i Hetlestrømmen, Storestrømmen, Nordelva og Raudlistrømmen, hele Søftelandselva fra Bergstøvatn til Røykenesvatn, Bahusstrømmen og på Renen i nordenden av Hauglandsvatnet. Tilbakegangen skjedde i hovedsak på 1960- og 1970-tallet. Den yngste elvemuslingen som ble observert i Oselva i 2012 var 5,5 mm lang og hadde bare to vintersoner i skallet. Det ble funnet til sammen 70 individ som var mindre enn 50 mm (13,9 % av totalantallet). Bestander som har opprettholdt populasjonsstrukturen i lang tid karakteriseres av at noen muslinger skal være yngre enn 10 år, og at minst 20 % av muslingene er yngre enn 20 år. Muslingene vokste relativt raskt i Oselva, og 10 år gamle muslinger var ca. 38 mm lange i gjennomsnitt. Ut fra vekstkurven og forventet tilvekst fram mot 20-årsalder vil muslingene ha en skallengde på om lag 85 mm når de er 20 år gamle. Dette betyr at ca. 19 % av muslingene som ble undersøkt i Oselva var yngre enn 20 år i 2012. Ut fra dette oppfyller bestanden svært nær kriteriet til det som betegnes som en livskraftig bestand. Det er likevel knyttet noe usikkerhet til dette siden rekrutteringen ser ut til å variere betydelig mellom år. I et tidlig larvestadium har elvemuslingen et obligatorisk stadium på gjellene til laks i Oselva, og det er viktig å ha en god bestand av laks i hele vassdraget for å opprettholde en god muslingbestand. Ved hjelp av seks kriterier som er viktige for overlevelsen til en populasjon på lang sikt (popula-sjonsstørrelse, gjennomsnittstetthet, utbredelse, minste musling, andel muslinger mindre enn 20 mm og andel muslinger mindre enn 50 mm), kan vi si noe om levedyktigheten og tiltaksbehovet til ulike bestander med elvemusling. Oselva kom ut med 23 av 36 «poeng» i 2012. dette var en økning fra 17 poeng i 2004, og Oselva gikk fra kategorien «sårbar» til «levedyktig». Dette indikerer at opp-vekstforholdene for elvemusling har blitt bedre i Oselva i løpet av 2000-tallet, men tilstanden er ustabil, og kan raskt endre seg i negativ retning igjen om man ikke opprettholder fokuset på tiltaks-siden. Oselva, elvemusling, overvåking, utbredelse, tetthet, lengde, muslinglarver, vertsfisk (laks og ørret) © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Roksdalsvassdraget, og spesielt Åelva, hører med blant vassdragene i Nordland der det fortsatt er en meget god bestand av elvemusling. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng. Ved overvåkingsundersøkelser i 2013 ble det funnet flere muslinger på telleflatene enn i 2006, og det var fortsatt en meget høy andel av unge muslinger. Åelva er varig vernet mot kraftutbygging, og inngår i Verneplan IV. Vassdraget fikk dessuten status som nasjonalt laksevassdrag i 2003, som det første i Nordland. Totalt fantes det elvemusling i 9,6 km av Roksdalsvassdraget i 2013 når vi ikke inkluderte innsjøene. Hovedutbredelsen var imidlertid i den 3,2 km lange Åelva. Ovenfor Ånesvatnet var det bare sporadisk forekomst av levende elve-musling, men lokalt en tettere bestand igjen ved utløpet av Bødalsvatnet. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 35,9 synlige muslinger pr. m² på strekningen mellom Ånesvatnet og utløpet i sjøen i 2013. Bestanden ble etter dette beregnet til litt i overkant av 1,4 million levende elvemusling. Det ble i til-legg funnet et betydelig antall muslinger som var nedgravd i substratet. Dette var vesentlig unge individ, og bekreftet at det var en meget god rekruttering til bestanden i vassdraget. Når vi tar dette inn i estimatet ble den totale populasjonsstørrelsen beregnet til litt i overkant av 2,5 million elve-musling. Selv om estimatet av antall individ er unøyaktig gir det en bekreftelse på at det var en me-get stor bestand av elvemusling i vassdraget. I Grunnvasselva og Bødalselva ovenfor Ånesvatnet var imidlertid bestanden forsvunnet eller utryddet på nær to kilometer av elvestrekningen. Tettheten av muslinger i resten av Bødalselva var også lav, og bidro lite til det totale antall individ i Roksdals-vassdraget. Den minste elvemuslingen som ble observert i Åelva i 2013 var 6,7 mm lang og hadde fem vinter-soner i skallet. I utvalget til lengdefordelingen (N = 378) ble det funnet til sammen 140 individ som var mindre enn 50 mm (37 % av antallet). Bestander som har opprettholdt populasjonsstruktu-ren i lang tid karakteriseres av at noen muslinger skal være yngre enn 10 år, og at minst 20 % av muslingene er yngre enn 20 år. Muslingene i Åelva hadde en moderat lav tilvekst, og 10 år gamle muslinger var ca. 26 mm lange i gjennomsnitt. Ut fra vekstkurven og forventet tilvekst fram mot 20-årsalder, vil muslingene ha en skallengde på 62-64 mm når de er 20 år gamle. Dette betyr at ca. 45 % av muslingene som ble undersøkt i Åelva var yngre enn 20 år i 2013. Ut fra dette oppfyller be-standen kriteriet til det som betegnes som en livskraftig bestand. Men vi ser likevel at rekrutteringen varierer betydelig mellom år, og i lengdefordelingen var det to markerte topper som representerte sterke og dominerende årsklasser med 10-15 års mellomrom. Det store antallet muslinger bidrar også positivt til å opprettholde en god vannkvalitet i vassdraget. Hvert døgn passerer om lag 50 liter gjennom en voksen musling. Om vi bare antar at halvparten av muslingene er store nok til å klare det (>75 mm), vil det fortsatt bety at en vannføring på 0,7 m3/s hver dag passerer gjennom muslingene og blir renset. I lange perioder med lite vann om sommeren tilsvarer dette den totale vannføringen i vassdraget. Dette kommer igjen bunndyr og fisk til gode, og sikrer gode oppvekstforhold for laksungene. I et tidlig larvestadium har elvemuslingen et obligatorisk stadium på gjellene til laks i Åelva, og det er viktig å ha en god bestand av laks i hele vassdraget også for å opprettholde en god muslingbestand. Åelva, Nordland,elvemusling, overvåking, utbredelse, tetthet, lengde, muslinglarver, vertsfisk (laks og ørret) © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Larsen, B.M., Saksgård, R. & Bjerland, J.M. 2012. Overvåking av elvemusling i Ogna, Rogaland. Tiltaksovervåking kalking 2011. - NINA Rapport 887. 38 s. Det har vært en positiv utvikling for elvemusling i Ogna etter at kalkingen kom i gang i vassdraget i 1991. Det var vellykket rekruttering og reetablering av elvemusling mellom Ualand og Hetland i løpet av 1990-tallet. Men senere har rekrutteringen avtatt, og i 2011 ble det bare funnet to muslinger mindre enn 50 mm (8-9 år gamle individ) i vassdraget. Årsklassene som vokste opp i Ogna på 1990-tallet er imidlertid store og livskraftige, og gjør at mer enn to tredeler av bestanden nå er yngre enn 25 år. «Nye» muslinger har vokst opp i alle områder der det tidligere bare var store og gamle muslinger. I tillegg er muslinger reetablert på hele strekningen mellom Ualand og Rabalia, ved Hetland og nedenfor utløpet av kraftstasjonen ved Hetland. I 2008 ble det for første gang påvist vellykket rekruttering ovenfor Øvrabøvatnet, og i 2011 også helt ned mot Hylland bru. Nødvendige tiltak for å sikre en mer stabil rekruttering av elvemusling kan være å redusere tilførselen av næringsstoff, men viktigere er det å sikre at pH ikke i noen del av året blir lavere enn 6,2 samtidig som mengden aluminium og andre tungmetaller er minimal. Likeledes kan det være nødvendig å øke konsentrasjonen av kalsium til et nivå nær 2,5 mgCa/l eller høyere. En bestand av elvemusling som opprettholder naturlig rekruttering i Ogna vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk status. Det ble funnet levende elvemusling på 11 av de 12 undersøkte stasjonene i 2011. Dette var en økning i utbredelse sammenlignet med tidligere år, og det ble for første gang funnet levende muslinger ved Hylland bru. Det er dermed påvist elvemusling i Ogna fra innløpet av Øvrabøvatnet til Hylland bru nedstrøms Hetland kraftstasjon. Dette er en ca. 5,8 km lang elvestrekning. Historiske opplysninger tyder imidlertid på at elvemusling tidligere var utbredt i hele den lakseførende strekningen i vassdraget – en strekning på mer enn 30 km. Elvemuslingen forsvant fra store deler av elva i løpet av 1940-, 1950- og 1960-tallet. Årsakene er sammensatte, men graving, kanalisering, intensiv landbruksdrift, perlefiske og forsuring er deler av dette bildet. På stasjoner med elvemusling varierte antallet mellom 0,03 og 2,67 individ pr. minutt observasjonstid på fritellingene i 2011. Det var en kraftig økning i antall muslinger på stasjon 5 som bidro til en økning i gjennomsnittlig tetthet på fritellingene fra 0,27 individ pr. minutt i 2008 til 0,53 individ i 2011. For første gang ble det også funnet levende elvemusling på alle de fem transektene i Ogna. Skallengden varierte fra 45 til 150 mm hos levende elvemusling i Ogna i 2011. Det var bare to muslinger som var mindre enn 50 mm lange, og majoriteten av muslinger var mellom 100 og 110 mm. Det er funnet få muslinger yngre enn 10 år ved de siste undersøkelsene i Ogna. Det betyr at rekrutteringen har vært mye lavere på 2000-tallet enn på 1990-tallet. De sterke årsklassene på 1990-tallet gjør imidlertid at bestanden fortsatt kan betegnes som livskraftig. Andelen unge muslinger som har kommet opp i reproduktiv alder har økt betydelig de siste årene, og det er også vist at graviditetsfrekvensen var høyere hos de unge muslingene sammenlignet med de eldre individene. Totalproduksjonen av muslinglarver har dermed økt, og i 2011 ga dette seg utslag i at en større del av laksungene var infisert med et noe høyere antall muslinglarver. Laks er vertsfisk for elvemuslingen i Ogna, og det er ikke funnet muslinglarver på ørret i vassdraget. En god laksebestand er derfor også en forutsetning for å opprettholde en god muslingbestand i elva. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel (0+) og ettårige eller eldre laksunger (≥1+) har vært henholdsvis 40-90 og 10-30 individ pr. 100 m² om høsten i de fleste av årene etter kalking. Mangel på vertsfisk er derfor ikke lenger begrensende for en vellykket rekruttering hos elvemusling i Ogna. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Larsen, B.M. & Aspholm, P.E. 2011. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport 2010: Skjellbekken, Finnmark. - NINA Rapport 729. 26 s. Skjellbekken, som er ett av vassdragene i overvåkingsprogrammet for elvemusling, ble i 2010 undersøkt på nytt. Skjellbekken hører med blant de vassdragene som fortsatt har en god rekruttering og som dermed vil kunne opprettholde bestanden av elvemusling på lang sikt. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt, men også i internasjonal sammenheng. I Skjellbekken finnes elvemusling utbredt fra samløpet med Pasvikelva (Hasetjørna) og opp til et lite tjern nedenfor Skjelvatnet der elvene fra Kiltjørna og Skjelvatnet møtes. Dette er en strekning på ca 9,5 km, og utbredelsen følger i stor grad den marine grensen i området. I tillegg er det påvist elvemusling ca 2 km opp i sidebekken Grakojåkka. Det var en gjennomsnittlig tetthet på 0,70 indi-vid pr. m² i Skjellbekken i 2010, og bestanden ble beregnet til nær 26.700 synlige individ. Bestanden av elvemusling har dermed holdt seg relativt stabil i perioden 1997-2010. De yngste elvemuslingene som ble observert i Skjellbekken i 2010 var seks år. Tilveksten var dårlig, og 10 år gamle muslinger var ikke mer enn 17 mm lange i gjennomsnitt. Men likevel var om lag 6 % av individene som ble funnet yngre enn 10 år, og nærmere 20 % av bestanden var yngre enn 20 år i 2010. Dette er karakteristisk for bestander som har opprettholdt populasjons-strukturen i lang tid. Data fra overvåkingen viser imidlertid at rekrutteringen kan være svakere enn normalt i enkelte år. Dette kommer til uttrykk som perioder med sterke og svake årsklasser. Det var for eksempel en høyere andel av muslinger mindre enn 20 mm i 2010 sammenlignet med 2003. Det var imidlertid få muslinger i lengdeintervallet 25-35 mm i 2010. Dette tilsvarer 12-15 år gamle individer eller årsklassene 1995-1998 som har vært svakere enn normalt. Dette bekrefter også mangelen av muslinger mindre enn 10 mm i 2003. I 2010 ble det igjen funnet flere små muslinger som bare var 6 mm lange. Ørret dominerer fiskesamfunnet i Skjellbekken i de områdene der oppvekstområdene for elvemusling er gunstigst. I andre deler av Skjellbekken kan ørekyt forekomme i tette bestander, og tettheten av ørekyt overstiger tettheten av ørret i disse områdene. Tettheten av ørret er generelt lav i Skjellbekken. Tettheten var i 2003 bare litt høyere enn det som er antatt å være minimum for å opprettholde bestanden av elvemusling på lang sikt. I 2010 var det en reduksjon i antall ørretyngel som gjør at mangel på vertsfisk kan være begrensende for rekrutteringen av elvemusling i deler av elva i enkelte år. Skjellbekken har en naturlig lav tilførsel av næringsstoff og organisk materiale, og hører inn under tilstandsklasse ”meget god” med hensyn til næringssalter. Vannkvaliteten forøvrig er også god med hensyn til forsuring, turbiditet og humusinnhold (farge). Det som imidlertid kan tenkes å ha betydning er innholdet av tungmetaller. Det er kobberverdier som i perioder karakteriserer vassdraget som markert forurenset, og verdiene av nikkel er også noe forhøyet. Dette kan være en effekt av langtransportert forurenset luft, og nedsatt vekst, lavere fekunditet og redusert overlevelse av unge muslinger kan være sannsynlige effekter i enkelte år. I handlingsplanen for elvemusling er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. En bestand av elvemusling som opprettholder naturlig rekruttering i Skjellbekken vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk status.

Larsen, B.M. 2009. Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll 2008 : Overvåking av elvemusling i Ogna, Rogaland. - NINA Rapport 486. 38 s. Det har vært en positiv utvikling for elvemusling i Ogna etter at kalkingen kom i gang i vassdraget i 1991. Det var vellykket rekruttering og reetablering av elvemusling mellom Ualand og Hetland i lø-pet av 1990-tallet. Men senere har rekrutteringen avtatt igjen, og i 2008 ble det ikke funnet muslinger mindre enn 50 mm (8-9 år gamle individ) i vassdraget. Årsklassene som vokste opp i Ogna på 1990-tallet er imidlertid store og livskraftige, og gjør at om lag to tredeler av bestanden nå er yngre enn 20 år. ”Nye” muslinger har vokst opp i alle områder der det tidligere bare var store og gamle muslinger. I tillegg er muslinger reetablert nedenfor utløpet av kraftstasjonen ved Hetland, og i 2008 ble det for første gang påvist ”nye” muslinger ovenfor Øvrabøvatnet. I Ogna forekommer elvemusling i dag fra innløpet til Øvrabøvatnet og ned til Lindtjørnhølen. Dette er en ca 4,8 km lang elvestrekning. Historiske opplysninger tyder imidlertid på at elvemusling tidlige-re var utbredt i hele den lakseførende strekningen i vassdraget – en strekning på mer enn 30 km. Elvemuslingen forsvant fra store deler av elva i løpet av 1940-, 1950- og 1960-tallet. Årsakene er sammensatt, men graving, kanalisering, intensiv landbruksdrift, perlefiske og forsuring er deler av dette bildet. Med en gjennomsnittlig beregnet tetthet på 0,03 muslinger pr. m², er bestanden av elvemusling anslått til mellom 2900 og 4800 individ i Ogna i 2008. Selv om estimatet er unøyaktig gir det en be-kreftelse på at det har vært en økning i antall elvemusling i vassdraget i løpet av de siste 10-15 åre-ne. Ved graving i substratet i 2008 ble det funnet at det i tillegg levde muslinger nedgravd eller gjemt under steiner på elvebunnen. Dette kan utgjøre så mye som 1000 muslinger, og kommer i tillegg til det oppgitte populasjonsestimatet. Laks er vertsfisk for elvemuslingen i Ogna, og det er ikke funnet muslinglarver på ørret i vassdraget. En god laksebestand er derfor også en forutsetning for å opprettholde en god muslingbestand i elva. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel (0+) og ettårige eller eldre laksunger (=1+) har vært henholdsvis 40-90 og 10-30 individ pr. 100 m² om høsten i de fleste av årene etter kalking. Mangel på vertsfisk er derfor ikke lenger en begrensende faktor for vellykket rekruttering hos elvemusling i Ogna. Skallengden hos levende elvemusling i Ogna varierte fra 53 til 152 mm i 2008. Det var med andre ord ingen muslinger mindre enn 50 mm, og hovedvekten av muslinger var mellom 85 og 105 mm. Andelen unge individ økte betydelig fra 1999 til 2002 og videre fram til 2005. I 2005 og 2008 var imidlertid andelen unge individ den samme. I lengdefordelingen fra 2008 var det derfor få muslinger som var yngre enn 10 år. Dette betyr at rekrutteringen har vært svært liten i perioden etter 1998. De sterke årsklassene på 1990-tallet gjør at bestanden fortsatt kan betegnes som livskraftig, men den er samtidig sårbar for små endringer i vannkvalitet som gjør at rekrutteringen reduseres eller stanser opp. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Larsen, B.M. & Eken, M. 2009. Elvemusling i Sogna, Buskerud. Forundersøkelser i forbindelse med utbygging av Rv7 på strekningen Ramsrud-Kjeldsbergsvingene - NINA Rapport 459. 32 s. Fra å være en art i kraftig nedgang og i fare for å dø ut har elvemuslingen nå tatt seg opp igjen i Sogna i de siste 15-20 årene. Arten har reetablert på hele den 6,5 km lange strekningen mellom Heggen og Veksalplassen som er undersøkt i sammenheng med utbygging av ny Rv7 på strekningen Ramsrud-Kjeldsbergsvingene. I 2008 ble det funnet muslinger yngre enn ti år i hele undersøkelsesområdet. Gjennomsnittlig tetthet av elvemusling var 2,2 individ pr. m² i Sogna i 2008. Det var størst antall elvemusling på den 2,3 km lange strekningen mellom Heiern og Veksalplassen. Et grovt estimat anslo bestanden til mer enn 350.000 individ. Muslinger som hadde en skallengde på 85-95 mm var anslagsvis 20 år gamle. Dette betydde at om lag to tredeler av muslingene var yngre enn 20 år i Sogna i 2008. Reetableringen av muslinger sammenfaller i tid med kalkingen som ble intensi-vert i øvre deler av nedbørfeltet fra slutten av 1980-tallet. Det kan derfor se ut til at det er kalking og stadig mindre svovelholdig nedbør som har bidratt mest til den positive utviklingen. Forekomsten av unge muslinger gir vassdraget høy bevaringsverdi. Reproduserende bestander er sjeldne, og vassdrag som har en naturlig tilvekst av unge muslinger blir spesielt verdifulle. Elvemuslingen har et obligatorisk larvestadium på gjellene til ørret i Sogna. For å opprettholde en god rekruttering er det viktig at det samtidig er mye ørret i vassdraget. I 2002 viste fiskeundersøkelser at antall ørret var for lavt til å opprettholde rekrutteringen til elvemusling på lang sikt. I enkelte områder hvor det er mye ørekyte eller der det i tillegg finnes gjedde (nedenfor Heiernfossen) kan antall egnet vertsfisk derfor være begrensende for rekrutteringen av elvemusling. Forholdene i Sogna kan fortsatt være noe ustabile da det ikke ble observert muslinger mindre enn 25 mm i 2008. Selv om de små muslingene kan være vanskelige å oppdage var de underrepre-sentert i materialet, og det kan se ut til at rekrutteringen har avtatt igjen i de siste årene. Fortsatt kalking samt en reduksjon i turbiditet og mengde næringssalt, som også påvirker rekruttering og overlevelse hos elvemusling, vil være de viktigste tiltaksområdene for å opprettholde og styrke re-etableringen av elvemusling i Sogna. På grunn av de mange ravinedalene som den planlagte veien mellom Ramsrud og Kjelds-bergsvingene vil krysse vil det oppstå omfattende skjæringer og fyllinger langs hele traséen. Fordi store jordarealer blottlegges i anleggsperioden vil det kunne oppstå betydelig avrenning av løsmasser til Sogna. Høy turbiditet (stor transport av finpartikulært materiale) og høy tilførsel av næringsstoffene fosfor og nitrat (sprengstoffrester) fra anleggsområdet kan derfor virke ne-gativt på muslingene. I forbindelse med anleggsarbeidene med den nye Rv7 vil derfor alle tiltak som begrenser eller helt ut hindrer avrenning av erosjonsmateriale fra skjæringer og fyllinger være det viktigste. Størst partikkelavrenning vil det være under anleggsperioden, og i tiden fram til vegetasjon har blitt etablert i skjæringer og fyllinger. elvemusling, overvåking, utbredelse, tetthet, lengde, muslinglarver, ørret, Sogna, freshwater pearl mussel, monitoring, distribution, density, length, mussel larvae, Brown trout, River Sogna © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Larsen, B.M. 2006. Elvemusling Margaritifera margaritifera i Hurum og Røyken kommuner med hovedvekt på forekomsten i Årosvassdraget, Buskerud - NINA Rapport 148. 32 s. Det er et nasjonalt miljømål å ta vare på det biologiske mangfoldet. Det gjennomføres for tiden kartlegging innenfor alle landets kommuner, og det arbeides for å tilrettelegge opplysningene for bruk i arealforvaltningen. I forbindelse med dette arbeidet i Røyken og Hurum kommuner fikk NINA i oppdrag å se spesielt på forekomsten av elvemusling. I Åroselva skulle det i tillegg fokuseres på tetthet, lengdefordeling og bestandsstørrelse av elvemusling i vassdraget. I Hurum og Røyken kommuner fantes det i gamle kilder opplysninger om elvemusling i Årosel-va og Skithegga samt øvre deler av Sageneelva (= Ustadelva). Det ble gjennomført befaringer, elfiske og undersøkelser i Årosvassdraget, Sætreelva, Sageneelva og Knattvollbekken i løpet av 2005. Det ble bare funnet elvemusling i deler av Årosvassdraget. I dette vassdraget hadde elvemusling tidligere en sammenhengende utbredelse fra Heggsjø øverst i Kjoselva, gjennom hele Skithegga, Grodalselva og Åroselva til utløpet i sjøen ved Åros. Dette utgjorde om lag 32 km elvestrekning når innsjøer og dammer er trukket fra. Utbredelsen i dag utgjør bare ca 10 % av dette. Det er mange faktorer som har spilt en rolle i denne utviklingen, men bygging av dam-mer, kraftig eutrofiering og nedslamming av elvebunnen synes å være av overordnet betyd-ning. Tidligere ble også bestanden av elvemusling påvirket ved perlefiske, og plukking av skjell kan ha vært medvirkende til å redusere bestanden etter hvert som rekrutteringen også gikk tilbake. I øvre del av Kjoselva i Årosvassdraget ble det funnet muslinglarver fra elvemusling på nesten all ørretyngel (0+) og ettårige ørretunger (1+). Det kunne være så mye som 500-1000 musling-larver på enkelte ørret. Ørret kan være med på å spre muslingens larver til nye oppvekstområ-der. Dette kan øke utbredelsen til elvemusling i Kjoselva så sant det settes i verk tiltak som bedrer vannkvaliteten nedover i vassdraget. Bestanden i Kjoselva er i dag beregnet til ca 4000 elvemusling når vi tar hensyn til at en del individer kan leve nedgravd i substratet. Det var stedvis store ansamlinger av elvemusling, og gjennomsnittlig tetthet ble estimert til 0,8 individ pr. m². Et utvalg på 108 levende elvemusling varierte i lengde fra 40 til 103 mm. Nærmere en femdel av disse var mindre enn 50 mm, men ingen var mindre enn 20 mm. Det minste individet som ble observert i Kjoselva var 33 mm. Kjoselva er en liten elv som er i faresonen på grunn av noe svak rekruttering og overvekt av eldre muslinger. Andelen små muslinger kan være for liten til å opprettholde bestanden på lang sikt, og det bør opprettes et overvåkingsprogram i vassdraget. I selve Åroselva ble det bare observert tre levende elvemusling på to avgrensede punkt i elva, og sannsynligvis er det bare noen titalls levende individer i hele elva. Tomme skall eller skall-rester ble imidlertid funnet flere steder både i Grodalselva og Åroselva, og viser at arten for en del år siden forekom spredt i hele denne delen av vassdraget. Det er vanskelig å tenke seg effektive tiltak i Åroselva som kan redde elvemuslingen fra å forsvinne hvis bestanden er så liten som den virker. Det bør imidlertid gjennomføres supplerende undersøkelser med grundigere søk på enkelte sentrale lokaliteter for å bringe dette på det rene. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Larsen, B.M., Berger, H.M., Forseth, T. & Johnsen, B.O. 2005. Yngel- og ungfiskundersøkelser i nedre del av Kvina (Vest-Agder) i 2004. - NINA Rapport 5. 28 s. Rapporten gir en nærmere beskrivelse og vurdering av fiskebestandene og oppvekstforholdene for laks og ørretunger i Kvina i området nedstrøms terskelen ved stadion. Et hovedaspekt har vært å vurdere om strekningen har leveområder for alle aldersog størrelsesgrupper av ungfisk slik at den gyting som foregår gir den forventede smoltproduksjon. Det ble gjennomført elektrisk fiske på 25 stasjoner, og det ble registrert moderat høye tettheter av årsyngel i deler av området. Tettheten var lavere enn forventet fra tidligere års undersøkelser, noe som kan tyde på at noe rogn var frosset inn/tørket vinteren 2003/04. Det kan imidlertid synes som om den største flaskehalsen for området er mangel på gunstige oppvekstarealer når laksungene blir eldre og større. Det ble bare funnet om lag 10 % av det antall potensiell smolt som en kunne forvente ut fra tettheten av årsyngel både i 2004 og tidligere år. Laksunger som var 100 mm eller større (som sannsynligvis blir smolt året etter) ble da også bare funnet på noen få av stasjonene, og mest på et lite område i og rett nedenfor terskelen. Dette kan tyde på at de eldre laksungene har få gode oppholdssteder på strekningen. Årsaken er trolig mangel på større steiner som gir skjul for fisken. Resultatene tyder på at det enten er en overdødelighet av eldre laksunger i området eller at fisken vandrer opp over terskelen, og til de mer egna områdene ovenfor Liknes sentrum. Ørretyngel forekom spredt og i lite antall, og den høyeste tettheten av både ørretyngel og eldre ørretunger ble funnet i området like nedenfor terskelen. Antall gytefisk i området ser ut til å være tilstrekkelig til å fylle opp området med årsyngel, selv om rekrutteringen ser ut til å variere med varierende vinterforhold. Fysiske tiltak som sikrer permanent vanndekte gyteområder og gir bedre oppvekstforhold for større laksunger, vil gi økt smoltproduksjon i området. God spredning av gytefisk innad i vassdraget er imidlertid viktig for totalproduksjonen av fisk. Tidligere undersøkelser har vist at de beste oppvekstområdene for alle alders- og størrelsesgrupper av fisk i dag ligger lengre opp i vassdraget, men at det er begrensede gyteområder der. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Larsen, B.M. 2005. Overvåking av elvemusling Margaritifera margaritifera i Norge: årsrapport 2003. - NINA Rapport 37. 55 s.