Search

In Goffman's terms, qualitative interviews are social encounters with their own realities. Hence, the ‘situational critique’ holds that interviews cannot produce knowledge about the world beyond these encounters, and that other methods, ethnography in particular, render lived life more accurately. The situational critique cannot be dismissed; yet interviewing remains an indispensable sociological tool. This paper demonstrates the value that situationalism holds for interviewing. We examine seemingly contradictory findings from interview studies of middle-class identity (cultural hierarchies and/or egalitarianism?). We then render these contradictions comprehensible by interpreting data excerpts through ‘methodological situationalism’: Goffman's theories of interaction order, ritual, and frontstage/backstage. In ‘situationalist interviewing,’ we suggest that sociologists be attentive to the ‘imagined audiences’ and ‘imagined communities’. These are key to identifying the situations, interaction orders, and cultural repertoires that lie beyond the interview encounter, but to which it refers. In sum, we argue for greater situational awareness among sociologists who must rely on interviews. We also discuss techniques and measures that can facilitate situational awareness. A promise of situational interviewing is that it helps us make sense of contradictions, ambiguities, and disagreements within and between interviews.

Aspøy, H., Figari, H. & Krange, O. 2022. Grasrotforskning som konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen: Grasrotforskeres erfaringer med deltakelse i forskningsprosjekter om rovdyr. NINA Rapport 2083. Norsk institutt for naturforskning. Rovdyrforskningen er avhengig av utstrakt samarbeid mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle forskere. Her kaller vi den siste gruppa for grasrotforskere. De bidrar til forskningsprosjekter på mange ulike måter, men særlig utbredt er bidrag til datainnsamling. Virksomheten foregår i en kontekst hvor det står betydelig strid om forskningens prosess og resultater. Også forskernes «egentlige» agenda trekkes noen ganger i tvil. Kunnskapskonflikter på rovdyrfeltet føyer seg inn i det større mønsteret av rovdyrkonflikter. I denne rapporten spør vi om det finnes et potensiale gjennom grasrotforskning for å dempe slike kunnskapskonflikter. Rapporten bygger på intervjuer med 12 grasrotforskere, som på ulike måter har bistått rovdyrforskningen. Intervjuene tok form av samtaler om deltakernes erfaringer med og meninger om prosessene de hadde vært med på, samt deres vurderinger av mulighetene for å formidle kunnskapen de hadde ervervet til et bredere «publikum». I litteraturen er det vanlig å skille mellom ulike former for grasrotforskning, avhengig av hvor involvert grasrotforskeren er i oppgavene som inngår i forskningsprosjektet, og av relasjonen mellom grasrotforskeren og de profesjonelle forskerne. Den langt vanligste formen for grasrotforskning er såkalt «bistående», der oppgavene først og fremsto består i å samle inn og levere data. I litteraturen finnes det gode eksempler på at grasrotforskning kan bidra til å styrke tillit til vitenskap og forskere. Derimot forteller tidligere forskning lite om hvorfor eller hvordan tillit kan styrkes. Grasrotforskerne vi snakket med, var gjennomgående rekruttert fra miljøer med jegere og andre rovdyrinteresserte. De fleste hadde i tillegg en eller annen form for nåværende eller tidligere befatning med lokal rovdyrforvaltning. Selv om informantenes forskningsoppgaver i all hovedsak var begrenset til datainnsamling, fremsto mange av aktivitetene som både komplekse og krevende. I tillegg ble de ofte utført i tett samarbeid med rovdyrforskere. Det var bred enighet blant informantene om at involvering av lokalfolk i grasrotforskning styrker tilliten til rovdyrforskningen. De fleste mente dessuten at tilliten, under de rette omstendighetene, kan spres videre til andre i lokalsamfunnet. I intervjuene fremsto to forhold som spesielt viktige for at grasrotforskning skal føre til økt tillit, både blant de som involveres direkte og blant andre i lokalsamfunnet: Det første forholdet knytter an til grasrotforskerens rolle som potensiell formidler. Det andre til betydningen av førstehåndserfaringer, eller direkte erfaringer, med det som er grunnlaget for den vitenskapelige kunnskapsproduksjonen, nemlig rovdyrene selv. Særlig tre forhold fremstår som sentrale for å realisere grasrotforskningens konfliktdempende potensiale: Det første handler om hvordan prosjektene organiseres, og om kontakten mellom profesjonelle forskere og grasrotforskere. Det andre om hvorvidt forskningen er inkluderende og åpen om metode og resultater; og det tredje om grasrotforskernes egen tilgang til uformelle sosiale arenaer, samt mulighet og evne til å inkludere andre i lokalsamfunnet. Rapporten avsluttes med fire konkrete anbefalinger. Disse omhandler: (i) behovet for gjensidig tillit mellom grasrotforskere og profesjonelle forskere, og mellom grasrotforskere og lokalbefolkningen; (ii) behovet for åpenhet og løpende formidling av forskningsresultater; (iii) forvaltningens egen rolle ved iverksettelse av målrettede konfliktdempende tiltak; og (iv) behovet for at deler av grasrotforskningen fortsatt foregår i uformelle sammenhenger. I tillegg anbefaler vi videre forskning på grasrotforskning på tre områder: i sammenheng med reindrift, betydningen av ny teknologi for grasrotforskeres involvering og dermed tillit til rovdyrforskning, og til sist hvilke grupper som inkluderes og ekskluderes i rekrutteringen av grasrotforskere.

Bachelor i politiutdanning

Hver gang en ny teknologi kommer, spås det død over papirmediene. Det er derfor interessant å undersøke hvordan man kan lykkes med et trykket papirmagasin i en stadig mer digitalisert verden. Ved å gjøre en casestudie av det norske kvinnemagasinet ALTSÅ, ønsker denne studien å finne ut hva som skal til for å ‘lykkes’ med et uavhengig magasin. Gjennom en hypotese om målgruppebevissthet, produksjonsaspekt og eksklusivitet, søkes det også kunnskap om den uavhengige magasinbransjens status quo. Metoden som brukes i denne studien er kvalitative intervjuer, der det snakkes med fire informanter fra ALTSÅ-redaksjonen, og ytterligere tre skikkelser knyttet til den uavhengige magasinscenen, samt en leseforsker. Studien finner intensjon, verdier og kvalitet, som de tre grunnleggende faktorene som bør være til stede for å lykkes, slik oppgaven definerer det.

Denne masteroppgaven tar for seg hvordan det har vært å være koronasmittet ungdom under COVID-19 pandemien i Norge. Ungdommer har fått stor medieoppmerksomhet under pandemien; de har blitt fremstilt som uansvarlige, festglade og lite opptatt av smittevern. Jeg har derfor gjennom kvalitative intervjuer undersøkt hvordan syv tidligere koronasmittede ungdommer hadde det da de ble smittet. Ved å bruke Erving Goffmans klassiske teori om selvpresentasjon samt Uses and Gratification tar denne oppgaven for seg tre temaer; ungdommenes sosiale medie-bruk, selvpresentasjon og stigma, og digital mobbing. Med denne oppgaven har jeg ønsket å bidra til en større forståelse for ungdommers sosiale medie-bruk som et verktøy for informasjonsspredning og kommunikasjon. Jeg har også ønsket å bidra med perspektiver på hvordan koronasmitte har bidratt til tilfeller av digital mobbing og sosiale mediers posisjon under isolasjon. Oppgavens hovedfunn viser en betydelig endring i ungdommenes sosiale medie-bruk under isolasjonsperioden og en forekomst av digital mobbing blant ungdommer som ble smittet utenfor skolen, spesielt via plattformen Snapchat.

Denne praktisk-teoretiske masteravhandlingen vil utforske hvordan en kompleks nyhetssak kan formidles gjennom en selvlaget chatbot. Hovedpoenget til studien er å se hvordan chatbots kan formidle nyheter på en måte som gjør at brukere forstår det som formidles på en intiutiv måte. Gjennom en brukertest av seks respondenter, med kvalitative intervjuer, forsøker oppgaven å svare på hva respondentene tenker om ulike aspekter ved formidlingen, som struktur, multimodale aspekter, og hvordan en slik formidling skiller seg fra tradisjonelle nyheter på nett og i papir. Oppgaven har både et hypertekstuelt teoriperspektiv samt teorier knyttet til brukertesting og interaksjonsdesign. Fokus på multimodalitet, interaktivtet, linearitet og struktur er fremtredende, samt forståelsen av nyhetssaken som formidles. Oppgaven tar i bruk en deskriptiv analyse for å finne ut hvorvidt funnene kan besvare problemstillingen.

Denne oppgaven omhandler forholdet mellom reklame og journalistikk i norske nettaviser, med innholdsmarkedsføring som utgangspunkt. Innholdsmarkedsføring er ikke en ny form for reklame, men måten det presenteres på i nettavisene har skapt en offentlig debatt. Enkelte mener en slik form for reklame ligner for mye på vanlige redaksjonelle artikler, og med det hvisker ut skillelinjene som i følge Vær Varsom-plakaten skal være klare. Oppgavens problemstilling handler om hvorvidt og på hvilken måte dette uklare skillet påvirker presse-institusjonens troverdighet. Ved hjelp av intervjuer med markedsførere, redaktørforeningen og redaktører for noen av landets største aviser, tidligere forskning og den offentlige debatten er problematikken rundt tekstreklame diskutert med utgangspunkt i institusjonell teori. Analysen viser at informantene har en fornuftig holdning til situasjonen. De er samstemte når det kommer til viktigheten av å opprettholde et klart skille, og ser alvorlig på hvilke skader en slik situasjon kan gjøre på institusjonens troverdighet. Samtidig erkjenner de at det enkelte ganger har vært en for dårlig praksis rundt merkingen av de kommersielle artiklene. Dette har også vist seg gjennom ulike PFU-fellelser. Tall viser derimot at antallet fellelser i løpet av de siste årene har gått ned. I den offentlige debatten var det hyppigst aktivitet i 2015, noe som også viser at praksisen etter 2015 har gått i riktig retning. Medienes jakt etter nye inntektsmodeller har flyttet institusjonen fremover. Først og fremst er det gjort grep i de presse-etiske retningslinjene, som Vær Varsom-plakaten. For det andre er det blitt laget en veileder til hvordan å bedrive innholdsmarkedsføring på en etisk riktig måte. Avslutningsvis har flere års erfaring nå gjort at grensene for merking av tekstreklame er tydeligere enn før. Selv om analysen i denne oppgaven tar et relativt positivt standpunkt med tanke på hvilken retning situasjonen går, er det grunn til å være på vakt. Et uklart skille kan definitivt påvirke troverdigheten til pressen. Gjennom denne oppgaven vil ulike aspekter ved innholdsmarkedsføring belyses, og de vil diskuteres med utgangspunkt i troverdighet til institusjonen presse/journalistikk. Masteroppgave i medievitenskap MEVI350 MASV-MEVI

Dagbladet har en lang tradisjon som meningsavis. Samtidig har avisen også en tradisjon for å ha mye sports- og kulturstoff. I denne oppgaven gjør jeg et dypdykk i meningsjournalistikken til Dagbladets sportsredaksjon under fotball-VM. Nærmere bestemt ser jeg på finalekommentarene i Dagbladets papiravis i årene 1998, 2006 og 2014. Analysen er gjort gjennom nærlesing av kommentarene, samt intervjuer av sentrale personer i Dagbladets sportsredaksjon. Siden Dagbladet er en tabloidavis og fotball-VM er et av verdens største idrettsarrangement, knytter jeg også teorier om mediehendelser og populærjournalistikk inn i oppgaven. Masteroppgave i medievitenskap MEVI350 MASV-MEVI

I dag har barnehager en stor rolle i barns sosialisering, der foreldre og barnehageansatte samarbeider og utfyller hverandres roller. Både foreldre og ansatte regnes som barnets signifikante andre i denne prosessen. En del av det som inngår i sosialiseringen av barn er å overføre verdier til dem. Problemstillingen for denne masteroppgaven lyder som følger: Hvordan snakker foreldre og ansatte om verdier og verdioverføringer mellom barn og voksne, og hvordan begrunner de dette som viktig? Hvordan snakker foreldre og ansatte om samarbeidet seg imellom? Analysen baserer seg på syv kvalitative intervjuer med foreldre og barnehageansatte. Kriteriene jeg stilte for rekrutteringen av informantene var at de enten jobber i barnehager og/eller har barn i barnehager. Jeg valgte å stille informantene spørsmål knyttet til situasjoner i en vanlig hverdag, samt spørsmål knyttet til samarbeidet mellom barnehagene og foreldrene. Ut fra disse samtalene har jeg gjennomført en analyse av hvilke verdier som kommer fram hos informantene. Jeg hadde dermed ikke noen oppfattelse av hvilke verdier som skulle vektlegges i forkant. Jeg ville ikke la meg styre av tidligere forskning og sosiologisk teori på feltet, men la informantenes beskrivelser spille inn på analysen. Samtidig hadde jeg satt meg inn i litteratur på feltet. Studien bærer derfor preg av å ha en abduktiv tilnærming. Verdier som disse informantene trekker fram har jeg kalt dannelse, solidaritet, barns medbestemmelse, selvstendighet og lydighet. Verdiene uttrykkes og overføres på forskjellige måter, i ulike grader og nevnes i forhold til forskjellige situasjoner. Samarbeidet kan forstås som formelle møter, i form av foreldresamtaler og foreldremøter, og som uformelle møter som ved henting og levering. I løpet av analyseprosessen fikk jeg en antakelse om at foreldrene og de ansatte er enige om verdienes innhold og hvordan de skal overføres til barna. Dette undersøkte jeg nærmere ved å se på hvor informantene har verdiene som de snakker om, fra. Synet på barn og barndom har endret seg historisk, sosialt og kulturelt. Min studie gir både et historisk tilbakeblikk på hvilke perspektiver som var gjeldende for bare noen tiår tilbake, og hvilke perspektiver som står sentralt i dag. I dag har barn og barndom en verdi i seg selv, der barn anses som sentrale aktører i egen utvikling. Barns stemme skal bli hørt. Selve verdioverføringen, eller sosialiseringen av barna, skjer også på nye måter der ord som «kreativitet», «learning by doing» og «utforskning» står sentralt. Verdiene og verdioverføringene som denne studien trekker fram kan gjenspeile verdier i det større samfunnet, fordi det som overføres fra voksne til barn i løpet av et barns første leveår er noe de tar med seg videre. Det kan derfor ikke avgrenses til kun å være gjeldende i barndommen, men også i voksen alder. Primærsosialisering er et tema som er mye forsket på innenfor sosiologi, men forskning om verdier og hvordan verdier videreføres til barn er mer framtredende innenfor andre fagdisipliner, som for eksempel psykologi og pedagogikk. Hvordan verdier overføres og hvilke verdier som vektlegges kan videre tas for gitt, og være en praksis man ikke tenker over at man gjør. Min studie setter spørsmålstegn ved dette «tatt for gitte», og kan være et bidrag til et sosiologisk perspektiv på dette feltet. SOS360 MASV-SOS

Denne masterstudien har som mål å kaste lys over hvordan kulturelle klasseskiller diskursivt gir seg uttrykk når det gjelder vårt aller næreste og tilsynelatende mest individuelle – kroppen. Med dette som overordnet fokus vil hovedproblemstillingen i masteroppgaven være: Kommer kulturelle klasseskiller til uttrykk gjennom subjektive oppfatninger av kropp, fysisk aktivitet og ernæring, og i så fall hvordan? Studien skriver seg inn i det sosiologiske landskapet som omtales som kulturell klasseanalyse (eks. Atkinson 2010, Bottero 2004, Savage 2003). Den tar videre utgangspunkt i debatten i kjølvannet av Pierre Bourdieus (1984) arbeider om klasse, kultur og livsstil, og utforsker hvordan informanter fra den norske overklassen forstår og gir mening til egen smak og avsmak tilknyttet fysisk aktivitet, ernæring og kropp. Studien utforsker slik understuderte aspekter ved den kulturelle klasseanalysen. Analysen baserer seg på ti semi-strukturerte dybdeintervjuer av overklassen i Bergen. Informantene er rekruttert fra den kulturelle og økonomiske overklassen – som besitter store volum av henholdsvis kulturell og økonomisk kapital – og jeg har undersøkt spenninger mellom disse. Fraksjonene viser til ytterpunktene av den horisontale kapitalkomposisjonsdimensjonen i Bourdieus modell av det sosiale rommet, og informantene er valgt ut fra kriterier i det Bourdieu-inspirerte ORDC-klasseskjemaet (Hansen, Flemmen & Andersen 2009). Informantene er fysisk aktive menn fra starten av 40-årene til slutten av 50-årene. For det første synliggjør analysene i denne studien at informantene fra både den økonomiske og kulturelle overklassen feller tydelige dommer basert på fysisk aktivitet, ernæring og kropp. Informantene tar avstand til de som er annerledes, både nedover i hierarkiet og det som skiller dem fra andre i toppen av hierarkiet. For det andre avdekker analysen flere systematiske ulikheter mellom de to overklassefraksjonene. Dette gjør seg eksempelvis utslag gjennom hvordan de opplever ulike fenomener, hvilke kriterier de baserer seg på når de vurderer andre, hva de anser som uttrykk for status, og hva som fører til anerkjennelse og aversjon. Samtidig finnes det ulike grader av spenninger mellom den økonomiske og den kulturelle fraksjonen når det gjelder hvilke aspekter ved kropp, ernæring og fysisk aktivitet det er snakk om. For det tredje illustrerer analysen hvordan visse kroppsfasonger, fysiske aktiviteter og kosthold kan resultere i ulike fordeler og goder (og motsatt: ulemper og byrder). Med andre ord kan det som av informantene forstås som rett kropp, rett fysisk aktivitet og rett kosthold gi en form for fysisk kapital eller en bytteverdi. Dette kan videre påvirke konkrete utfall i forbindelse med ansettelsesprosesser. Spesielt i den økonomiske fraksjonen ser dette ut til å være av betydning. For det fjerde viser funnene mine at fysisk aktivitet, ernæring og kropp kan oppleves meningsfullt, både gjennom deres bruksverdi og bytteverdi (Sayer 2005). Informantene anser det som viktig og meningsfullt å drive med fysisk aktivitet, lage god mat og opprettholde en viss kroppsvekt. Samtidig har disse aspektene en mer symbolsk verdi, en bytteverdi, da de fungerer som utgangspunkt for status, anerkjennelse, distinksjonsspill, fordeler og goder. Ved å studere subjektiv og diskursiv meningsdannelse, illustreres samtidig fruktbarheten av Michèle Lamonts (1992) metodologi. I tillegg vises det hvordan symbolske grenser har reelle konsekvenser på arbeidsmarkedet, og illustrerer således sammenhengen mellom symbolske og sosiale grenser. Analysen videreutvikler det Lamontske rammeverket metodisk ved bruk av photo elicitation, og får dermed tydelig fram ulike nivåer av informasjon som brukes aktivt i analysen. Dette innebærer både lett tilgjengelig informasjon og informasjon som knytter seg mer til informantenes indre følelser. Slik bidrar studien til et interessant, empirisk perspektiv i den norske debatten om egalitære verdier i de øvre klassers tilbakeholdenhet med å felle dommer. Analysen viser at moralske verdier kommer til uttrykk på to ulike måter: gjennom en vegring mot å trekke grenser, men også ved diskursiv avsmak eller aversjon mot andre. Dette synliggjør relevansen av å skille mellom ulike nivåer av informasjon som det kvalitative intervjuet kan generere. Denne studien viser betydningen av Bourdieus klassemodell empirisk da økonomifraksjonen og kulturfraksjonen er ulike. Mer generelt illustrerer dette betydningen av kapitalkomposisjons-prinsippet for sosial differensiering internt i overklassen på et livsstilsområde som hittil har vært lite utforsket. Studien bidrar således i debatten om hvorvidt overklassen er en monolittisk størrelse, eller om den er internt differensiert på systematisk vis. Sist, men ikke minst viser analysen at en innen klasse- og livsstilsforskningen ikke trenger å avfeie den såkalte individualiseringstesen totalt, men at en snarere bør utforske hvordan det som oppleves som individuelle refleksive prosjekt (eksempelvis kropp), henger sammen med systematiske ulikhetsprosesser mer generelt. SOS360 MASV-SOS

Dette er en studie av tre bydelsaviser i Bergen som i 2012/13 ble samlet i en felles organisasjon. Oppgaven utforsker bydelsavisens egenart og konkurransevilkår, og søker å redegjøre for markedsmessige forutsetninger for å drive lokaljournalistikk på bydelsnivå i Bergen. Den handler videre om hvordan bydelsavisene opplever endringer i mediemarkedet, og hva de gjør for å tilpasse seg disse. Studien er basert på kvalitative intervjuer med sentrale aktører i bydelsavisene i Bergen. MEVI350 MASV-MEVI

Dette er den andre rapporten fra prosjektet «Vill ulv i urban skog» som handler om hvordan brukere av Østmarka ser på ulveflokken som har slått seg ned der. Målsettingen har i bred forstand vært å studere hva folk som bruker marka, mener om ulven; hvilken kunnskap de har, meningsnyanser og meningsammenhenger. Og å vurdere i hvilken grad ulvene påvirker infor-mantenes friluftsliv i dette populære friluftsområdet. Rapporten er basert på kvalitative intervjuer av 48 informanter som bedriver ulike friluftsaktiviteter i Østmarka, og er delt i to deler. Den første delen omhandler informantenes bruk av marka, kunnskap om ulvene, ulvenes plass i marka og hvordan ulvene fremstilles i media, historier og rykter. Del to beskriver informantenes oppfatning av ulvekonflikter, deres meninger om opphavet til slike konflikter og oppfatninger av hvordan ulvekonflikter bør håndteres. Østmarka ligger i Akershus fylke og omfatter kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Ski. Marka byr på varierte naturopplevelser og friluftsaktiviteter året rundt og er et svært po-pulært friluftsområde med mer enn 110 000 friluftslivsutøvere årlig. I 2012 slo et ulvepar seg ned i Østmarka og har siden reprodusert og dannet en ulveflokk. Informantene i undersøkelsen er regelmessige brukere av Østmarka og alle uttrykker at marka er svært viktig for dem. De bruker marka på måter som både engasjerer dem og gir dem ulik kunnskap om naturen. Basert på dette kan informantene deles inn i to grupper; hardcore-friluftsliv og friluftsliv-light. Informanter blant begge friluftslivsgruppene uttrykker et positivt syn på ulv ut fra en opplevelse om at ulvene hører til i naturen og har rett til å være i Østmarka. Blant hardcore-friluftsliv argumenteres det likevel med at Østmarka er økologisk uegnet for ulv på grunn av den begrensede størrelsen og reduserte bestander av hjortevilt. De deler en oppfatning om at ulvene snart vil vandre ut av området, men er i prinsippet ikke negative til ulv til tross for potensiell negativ innvirkning på deres eget friluftsliv. Friluftsliv-light mener i større grad at Østmarka er velegnet økologisk sett siden ulvene allerede har etablert seg, og forventer derfor at ulvene blir værende. Mange av disse informantene synes ulvene er et spennende og eksotisk innslag i marka, og at ulvene ikke påvirker deres eget friluftsliv i særlig grad. Noen av friluftsliv-light informantene opplever likevel Østmarka som uegnet basert på en menneskesentrert argumentasjon der området først og fremst er et friluftsområde, og ulvene kan komme i konflikt med friluftsliv og husdyrhold i marka. Informantene vi kaller hardcore-friluftsliv har gjerne mye kunnskap om ulvene og produserer selv kunnskap ved å observere spor av ulvene i Østmarka. Noen av disse markabrukerne er skeptiske til kunnskap presentert av både forskere og historier fortalt av andre markabrukere. Friluftsliv-light har typisk langt mindre kunnskap om ulvene, og flere har en holdning om at dette ikke angår dem i særlig grad. De har likevel i større grad tillit til kunnskap presentert fra offisielt hold, og til en viss grad også tillit til historier som blir fortalt av andre markabrukere. Selv om media er en av hovedkildene til informasjon om ulvene blant friluftsliv-light gruppen, blir media også kritisert av begge grupper for å fremstille ulvedebatten i Norge som svært polarisert og konfliktfylt. Østmarka, ulv, friluftsliv, meninger, kvalitative intervjuer, wolves, outdoor recreation, opinions, qualitative interviews © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Dette er en kvalitativ studie av individer med ulik sosial bakgrunn og deres opplevelser og handlinger i høyere utdannelse og overgangen til arbeidslivet. Det har blitt forsøkt å finne svar på hva som kan forklare individer med ulik sosial bakgrunns opplevelser og handlinger i høyere utdanning og arbeid, om det finnes forskjeller ut i fra ulik sosial bakgrunn, samt hvor stor betydning individers sosiale bakgrunn kan sies å ha for deres handlinger og opplevelser. Studien er basert på 11 kvalitative intervjuer der seks av informantene kommer fra en sosial bakgrunn der foreldrene har høyere utdannelse, mens fem av informantene kommer fra en sosial bakgrunn der foreldrene ikke har høyere utdannelse. Det har blitt tatt utgangspunkt i ulike perspektiver på betydningen av sosial bakgrunn for handling, og gjennom analysen har det altså vært et fokus på hvilken betydning informantenes sosiale bakgrunn har hatt for deres valg og handlinger i utdanning og arbeid. Det har da blitt tatt opp ulike aspekter ved informantenes overgang til høyere utdanning, deres overgang fra utdanning til arbeidsliv og deres oppvekstmiljø og hjemsted. Det har i stor grad også blitt tatt utgangspunkt i Will Atkinsons kvalitative britiske studie: Class, Individualization, and Late Modernity: In Search of the Reflexive Worker (2010), der han gjennom intervjuer med individer med ulik sosial bakgrunn undersøker gyldigheten av postmoderne teorier som går ut på at betydningen av sosial bakgrunn er svekket i dagens samfunn. Atkinson konkluderer med at ens sosiale bakgrunn fremdeles har stor betydning for opplevelser og livsvalg. Ved å ta utgangspunkt i denne studien, ville jeg undersøke om forholdene så annerledes ut i en norsk kontekst. Det teoretiske utgangspunktet har vært Pierre Bourdieus teori om hvordan kulturell kapital og habitus kan forklare skiller mellom ulike menneskers livsvalg og opplevelser, samt har jeg tatt for meg Ulrich Becks teori om individualisering som handler om en svekket betydning av sosial bakgrunn for handling. I tillegg har det blitt sett på flere studier av utdanning og arbeid i forhold til ulik sosial bakgrunn. Gjennom analysen blir det klargjort hvordan sosial bakgrunn har stor betydning for informantenes valg og opplevelser, uavhengig av hvilken sosial bakgrunn de har. Man ser imidlertid også hvordan informantene skiller seg fra hverandre ut i fra deres sosiale bakgrunn. Informantene fra en lavere sosial bakgrunn har opplevd en litt annerledes påvirkning og innflytelse fra sine omgivelser enn informantene som har høyt utdannede foreldre. Påvirkning og holdninger fra foreldrene viser seg å ha ført til at høyere utdannelse ble et naturlig og nokså selvfølgelig valg også for informantene fra en lavere sosial bakgrunn. Dette støtter også opp rundt funnene fra Atkinsons studie. Imidlertid ser man at informantene med foreldre uten høyere utdannelse har opplevd en mer uproblematisk utdannelse og overgang til arbeidslivet enn hva Atkinson fant i sin studie. Man kan tilskrive disse forskjellene ulik kontekst for studiene, og se at en annerledes samfunnsstruktur og et sterkt ideal om likhet i det norske samfunnet muligens bidrar til at høyere utdanning i det norske samfunnet fremstår som både mer tilgjengelig og oppnåelig for alle individer, uavhengig av... Master i Sosiologi SOS360 MASV-SOS