Search

For å vurdere om forsøket med mentorordning har nådd målene som ble satt og om det er overlapp med andre deler av virkemiddelapparatet har Østlandsforskning samlet inn informasjon fra adepter og mentorer gjennom en nettbasert spørreundersøkelse. Vi har intervjuet ansatte i Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og noen av adeptene (de som søker veiledning) og mentorene (de som gir veiledning), samt hatt samtaler Norges Bondelag og Norsk bonde og småbrukerlag. Vi har også vært i kontakt med Innovasjon Norge (IN). Denne informasjonen har dannet grunnlag for våre vurderinger og anbefalinger om en eventuell videreføring av ordningen. Trøndelag, Innlandet, Agder og Sogn og Fjordane har deltatt i forsøksordningen i 2017 og 2018. Til sammen har 85 adepter og 82 mentorer deltatt. Samlede kostnader, basert på regnskapene, er på NOK 2 985 000,- over de to årene. En høy andel av adepter og mentorer fikk informasjon om ordningen gjennom NLR. Adepter og mentorer søker om å delta og NLR kobler adepter og mentorer. Kontakten mellom adept og mentor etableres på oppstartsamlinger i regi av NLR og består deretter av inntil fem fysiske møter og kontakt på telefon eller Skype. På spørsmål om hvorfor adeptene ønsket en mentor er mangel på kompetanse og behovet for å diskutere krevende beslutninger oppgitt som de to viktigste årsakene. En høy andel av både adepter og mentorer mener at ordningen bidrar til å gi et tryggere beslutningsgrunnlag og ny kunnskap. Hjelp med praktiske spørsmål og sterkere nettverk oppgis som andre viktige bidrag fra mentorordningen. Respondentene er i stor grad enige i at det er et behov for en mentorordning i landbruket og vil anbefale ordningen til andre. Vi oppfatter at en mentorordning er et tilbud som kan utfylle utdanningstilbudene og rådgivingstilbudene innen landbruket, ved at det tilbys skreddersydd kompetanse for adeptene. Gjennom denne ordningen vil en bidra til å styrke humankapitalen i norsk landbruk. Gjennom mentorordningen kan en også Stimulere til utvikling av nettverk mellom adeptene. Her kan erfaringer fra mentorordningen til Norsk landbrukssamvirke ‘Ta grep’ hentes inn og danne grunnlag for hvordan en tilrettelegger for utvikling av nettverk mellom adeptene. Hvordan mentorordningen «samspiller» med det øvrige kompetansetilbudet vil avhenge av mål og innretting. Mentorordningens legitimitet vil avhenge av flere forhold, bl.a. grad av komplementaritet, addisjonalitet og bidrag til måloppnåelse. Forsøket med en mentorordning i landbruket vært gjennomført som et lavterskeltilbud i den forstand at det var en ordning åpen for alle unge bønder /nye bønder. Resultatene fra evalueringen viser at NLR sammen med faglagene og distriktskontorene til IN (INdk) har lykkes i å etablere dette som et lavterskeltilbud. Vi mener imidlertid at skal mentorordningen videreføres bør den ikke innrettes som et lavterskeltilbud i den forstand at tilbudet om mentor er åpen for alle unge /nye bønder. Til det er tilbudet om en-til-en veiledning for kostbart etter vår vurdering. Skal tilbudet om mentorordning videreføres må ordningen gis et tydelig mål og en definert målgruppe. Det må stilles krav til adeptenes motivasjon for å delta og de må kunne konkretisere sitt kompetansebehov. Det vil igjen stille andre krav til rekruttering av mentorer. Ordningen er i forsøket bl.a. markedsført som «Bonde hjelper bonde», noe som signaliserer at ordningen først og fremst er innrettet mot tradisjonelt landbruk. Ved en videreføring bør informasjon om ordningen tilpasses mål og innretting. Mentorordningen bør innrettes og kobles mot andre utviklingstiltak i landbruket. Landbruks- og matdepartementet

I 2015 utgis «Utsyn over norsk landbruk» for 20. gang. Tidligere er «Utsyn over norsk landbruk» gitt ut av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF). Etter fusjonen mellom Bioforsk, NILF og Norsk institutt for skog og landskap 1. juli 2015, er det Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som utgir Utsyn i 2015. Formålet med publikasjonen er å samle en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet, fra blant annet Statistisk sentralbyrå, Budsjettnemnda for jordbruket og NIBIO. Felles for mye av informasjonen som er samlet i «Utsyn over norsk landbruk», er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» retter seg mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk