Search

Prosjektleder Johnny Håll Rapporten presenterer resultatene fra overvåking av miljøtilstanden i sju innsjølokaliteter og 17 elve- og bekkelokaliteter i Hedmark i 2018. Nugguren, Storsjøen og Frysjøen var i god økologisk tilstand og oppnådde dermed målet i vannforskriften. Sørsåssjøens tilstand ble vurdert som moderat på grunn av høye fosforkonsentrasjoner og kort siktedyp, mens Vingersjøens tilstand ble vurdert som moderat basert på planteplankton. Gjesåssjøen og Tørråssjøen hadde algemengder og algesammensetninger som tilsa dårlig økologisk tilstand i 2018. På 6 av de 17 elvelokalitetene ble økologisk tilstand vurdert som god og disse oppnådde dermed målet i vannforskriften. De resterende elvelokalitetene nådde ikke miljømålet, og av disse var fire i moderat tilstand, fem i dårlig tilstand og to i svært dårlig tilstand. De viktigste påvirkningene for seks av disse lokalitetene er trolig avrenning fra dyrka mark, husdyrgjødsel og spredt bebyggelse, mens det for tre av lokalitetene er forsuring. To av lokalitetene fikk dårlig tilstand basert på tettheten av ørret.

Prosjektleder Johnny Håll Rapporten presenterer resultatene fra innhenting av kunnskap ifra i alt syv innsjøer og 26 elve- og bekkelokaliteter i Hedmark. Vannforekomstene ble undersøkt for biologiske forhold og vannkvalitet, og økologisk og kjemisk tilstand har blitt vurdert. Forsuringstilstanden i Litle Vonsjøen var svært god. Vurderingen baserer seg på middelverdien av to pH målinger og er derfor heftet med noe usikkerhet. Den økologiske tilstanden med hensyn til fisk var god i Store Gjersjøen, mens den var dårlig i Myklebusjøen. Det ble ikke fanget fisk i Buoddtjønna og innsjøen kunne derfor ikke tilstandsklassifiseres. Den økologiske tilstanden med hensyn til eutrofiering var moderat i Sætersjøen og i Øyungen. Nordre Åklangen var i ikke god kjemisk tilstand basert på det prioriterte stoffet tributyltinn (TBT). Blant de 26 evle- og bekkeforekomstene undersøkt nådde 19 miljømålet, mens fire var i moderat tilstand og to i dårlig tilstand. En bekk ble vurdert som uegnet for denne typen undersøkelse og kunne derfor ikke tilstandsvurderes.

Rapporten presenterer resultatene fra overvåking av miljøtilstanden i sju innsjølokaliteter og 21 elvelokaliteter i Hedmark i 2016. Storsjøen i Rendalen, Hyllsjøen og Bæreia oppnådde miljømålet om god økologisk tilstand, mens Gjesåssjøen ble vurdert til å være i moderat tilstand. Konsentrasjonen av fosfor samt mengden og sammensetningen av planteplankton tyder på at Gjesåssjøen fortsatt er markert påvirket av overgjødsling, men tilstanden var bedre enn i 2009 og 2013. Sedimentene i en dam i en tilløpsbekk til Gardsjøen var forurenset av arsen, kobber, sink og PAH-forbindelser, mens konsentrasjonene av disse stoffene var generelt lave i sedimentet i selve Gardsjøen. Så vel individtettheten som diversiteten av bunndyr var svært lav i den nevnte dammen. 12 av de 21 undersøkte elvelokalitetene ble vurdert å være i god eller svært god økologisk tilstand. De øvrige ni lokalitetene ble klassifisert til moderat eller dårlig tilstand. To av disse var nær grensen til god tilstand, og for en tredje lokalitet ble vurderingen usikker pga. av nylig omlegging av bekkeløpet og pågående anleggsarbeid. The report presents the results from monitoring of water quality, biota and concentrations of pollutants in sediments in selected lakes and water courses in the county of Hedmark in 2016. The lakes Storsjøen in Rendalen, Hyllsjøen and Bæreia were found to be in good ecological status, whereas Lake Gjesåssjøen was found to be in moderate status in 2016. Lake Gjesåssjøen seems still to be impacted by nutrient inputs from anthropogenic sources in the catchment. However, lower concentrations of total P and smaller phytoplankton volumes in 2016 compared to the previous investigations in 2009 and 2013, possibly indicated some improvement of the environmental conditions. A sediment sample from a pond in an inlet brook of Lake Gardsjøen contained high concentrations of arsenic, copper, zinc and PAH-substances (environmental class III-V). The concentrations of the same elements and substances were markedly lower in the sediments of the downstream Lake Gardsjøen (class I-II). Both the abundance and the diversity of benthic macro invertebrates were very low in the pond. Based on investigations of benthic communities of algae and macro invertebrates, 12 out of totally 21 monitored brook or river localities were found to be in good or high ecological status in 2016. The ecological status of the remaining nine localities was classified as moderate or bad. For two of these localities the ecological status was close to good status. For one of the localities that was classified to be in bad ecological status, there was significant doubt about the classification because of comprehensive construction works at the place. Fylkesmannen i Hedmark

Rapporten omhandler vannkvalitet, biologiske forhold og økologisk tilstand i utvalgte innsjøer og elver i Hedmark i 2012. Ut fra en samlet vurdering av vannvegetasjon, planteplankton, dyreplankton og fysisk/kjemiske forhold ble økologisk tilstand klassifisert som svært god i Lomnessjøen, god i Savalen og Råsen og dårlig i Strandsjøen. Konsentrasjonen av totalfosfor var meget høy i Strandsjøen, totalbiomassen av planteplankton var høy, og sammensetningen av planteplanktonet, med til tider dominans av cyanobakterier (blågrønnalger), viste også at innsjøen var markert overgjødslet. Vannvegetasjonens sammensetning i Strandsjøen indikerte også en dårlig miljøtilstand. Begroingssamfunnet ble undersøkt på i alt 11 elvelokaliteter. På sju av disse ble økologisk tilstand klassifisert som svært god eller god i forhold til eutrofiering. I Kaldbekken i Tynset kommune, Kjemma i Stor-Elvdal kommune, Hasla i Åsnes kommune og Domma i Grue kommune ble tilstanden mht. eutrofiering klassifisert som moderat. Disse vassdragene påvirkes trolig i betydelig grad av tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk og/eller befolkning. Undesøkelsene av bunndyr på seks lokaliteter i Follavassdraget viste at vassdraget fortsatt var markert påvirket av utslippene fra tidligere gruvevirksomhet i området. Mest påvirket var Strypbekken, som er utløp fra Hjerkinndammen (tidligere avgangsdam fra Tverrfjellet gruve), og Folla ved Follshaugmoen, som ligger ca. 7 km nedstrøms de gamle gruveområdene ved Folldal tettsted. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen

Rapporten omhandler vannkvalitet og økologisk tilstand i elver og innsjøer i Hedmark i 2011. Vurdert i henhold til den nye klassifiseringsveilederen til vannforskriften oppnådde alle de seks undersøkte innsjøene målsettingen om god økologisk tilstand. Storsjøen i Rendalen og spesielt Storsjøen i Odal hadde imidlertid algemengder og en algesammensetning som indikerer at de var noe overgjødslet. Data fra 2002 og 2011 kan tyde på at andelen cyanobakterier muligens har økt i Storsjøen i Odal i den senere tid. Resultatene fra undersøkelsene av begroing og bunndyr i elvene viser samlet sett at åtte av ti elver oppnådde målsettingen om god økologisk tilstand. Folla fikk tilstandsklasse moderat pga. en lav AIP-indeksverdi for begroing. Dette reflekterer muligens at vassdraget påvirkes av sur, metallholdig avrenning fra tidligere gruvedrift. Bunnfaunaens sammensetning indikerte imidlertid god tilstand. Vrangselva er sannsynligvis i grenseområdet mellom moderat og god tilstand mht. overgjødsling. Trysilelvas tilstand (ved Lutnes) var forbedret fra moderat i 2009 og 2010 til god i 2011. Konsentrasjonene av tungmetaller var i hovedsak lave (tilstandsklasse I-II, jf. SFT-veiledning 97:04), men det ble målt forhøyde konsentrasjoner av kobber i Rena og Storsjøen i Rendalen (tilstandsklasse III). Folla hadde forhøyde konsentrasjoner av sink (tilstandsklasse III) samt meget høye konsentrasjoner av kobber (tilstandsklasse V). Hovedårsaken til de forhøyde konsentrasjonene av kobber og til dels sink i disse vassdragene er tilførsler av vann med høye metallkonsentrasjoner som følge av tidligere gruvedrift i nedbørfeltene. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen