Search

Hvilke nyhetskriterier går igjen i norsk klimajournalistikk? Denne masteroppgaven benytter en eksplorerende tilnærming i analysen av 327 nettartikler publisert av NRKs klimaredaksjon i tidsrommet 29.11.2019 til 11.10.21. I kombinasjon med fem forskningsintervjuer, forsøker jeg å svare på spørsmålet: Hvilke nyhetskriterier går igjen i klimaredaksjonen i NRKs journalistikk på nett? Hvordan treffer ulike artikler publisert på nett av NRKs klimaredaksjon forskjellige publikumsgrupper? En betydelig del av oppgaven handler om å komme frem til mer presise konsepter for norsk klimajournalistikk, noe jeg gjør gjennom å utvikle definisjoner for nyhetskriterier med både med utgangspunkt i teori og i dialog med materialet. Oppgaven viser hvordan nyhetskriterier som maktelite, politikk og konflikt ofte går igjen i journalistikken, men synker i forekomst når man ser på artiklene som er lest lengst og har flest klikk. I møte med publikum, er det derimot artikler som inneholder fortellergrep og visualisering som slår best an. Jeg viser også at måling av publikumsengasjement påvirker journalistikken, og hvordan publikum slik sett har en egen portvokterrolle innenfor den digitale nyhetslogikken. Oppgaven er gjennomgående eksplorerende, og benytter seg av metoder som hittil ikke er så utbredt i forskning på journalistikk og medier. Gjennom team-samarbeid med to andre forskere, eksperimenterer jeg med bruken av avansert datavitenskap for å forsøke å si noe om hvordan ulike nyhetskriterier opptrer sammen. En viktig del av slikt nybrottsarbeid er å komme med noen klare anbefalinger til videre forskning, og jeg tilbyr derfor flere forslag til hvordan denne studien kan følges opp.

Navn på masterprogrammet MGUKØ550 Fakultet/Institutt/program FLKI Innleveringsdato 16.mai 2022 Debatten om hvorvidt innsats skal være en del av vurderingsgrunnlaget i kroppsøving har kommet og gått i flere år. I reform 94 (R94) og læreplanverket av 1997 (L97) skulle innsats være en del av kompetansen til elevene. I LK06 ble det derimot tatt bort, men for så å bli en del av kompetansen igjen i den reviderte læreplanen fra 2012. Men hvordan forstår egentlig kroppsøvingslærere innsatsbegrepet? Og hvordan arbeider de med dette i elevvurderingen? Med utgangspunkt i oppgavens tema ønsket vi derfor å undersøke følgende problemstilling: “Hvordan forstår kroppsøvingslærere innsats som fenomen i deres arbeid med elevvurdering i kroppsøving på ungdomsskolen?” For å besvare oppgavens problemstilling har vi gjennomført en kvalitativ studie, med semistrukturerte intervju som metode. Vi har intervjuet seks informanter fra fem ulike skoler i Rogaland og i Sogn, hvor alle praktiserer elevvurdering med karakter i kroppsøving. Vi benyttet oss av en tematisk analyse for å strukturere dataene vi samlet inn. Samtidig har vi også undersøkt relevante styringsdokument og tidligere forskning på temaet. Kroppsøvingslærerne mener innsats innebærer at eleven ikke gir opp, viser selvstendighet, tar ansvar for egen læring, samarbeider og gjør andre gode, og det er dette de legger mest vekt på i vurdering av innsatsen til elevene. Funnene våre tyder på at lærerne gjerne har mest fokus på kompetansen som handler om de fysiske og sosiale sidene som inngår i den felles allmenndanningen til elevene. Dette fører gjerne til at den kognitive kompetansen, altså kunnskapen om det å kritisk tenke og reflektere rundt hva en erfarer og lærer i aktiviteten, forblir mest underkommunisert når lærerne skal uttrykke sin forståelse for innsatsbegrepet. Resultatene fra studien viser at lærerne synes det er vanskelig å bruke profesjonelt skjønn i arbeid med vurdering, når de skal ta hensyn til blant annet elevenes forutsetninger. De synes at det å vurdere rettferdig er en utfordring da det ikke står noen plass i styringsdokumentene hvilke forutsetninger en skal ta hensyn til og hvor mye det skal vektlegges av den helhetlige vurderingen. I de ulike skolene jobber de med en felles forståelse av innsatsbegrepet, men dette fører iv nødvendigvis ikke til en lik vurderingspraksis. Her kan vi trekke frem at lærerne vurderer ferdighetene til elevene sammen med innsats, men at vektleggingen er noe ulik. Både forforståelsen til lærerne og forståelsen de har til faget kan være faktorer som påvirker denne ulikheten. Vi har diskutert om lærerne forstår kroppsøvingsfaget som et fag der målet er rekreasjon gjennom tilfeldig aktivitet, eller om de også forstår det som et fag som kan påvirke den kognitive utviklingen til elevene. Hvordan lærerne forstår kompetansebegrepet og kroppslig læring kan være faktorer som påvirker forståelsen lærerne har for faget. Dette har vi sett på i sammenheng med forståelsen deres til innsats som fenomen. MGBKØ550

In many western nations, sport is an institutional component of civil society that may be considered from quite different outlooks. From the critical theorists’ viewpoint, sport reproduces social hierarchies through competition and then colonises our democratic life worlds. Scholars of civil society argue that sport actors manoeuvre civic relations and fend off anti-civil pressures to allow integration, belonging and collective decision-making. This article positions sport actors and audiences at the interstice between hierarchies and solidarity, amid competition and friendship. Using Civil Sphere Theory, I present a cultural sociology of performance that highlights how sport actors interpret the democratic character (or lack thereof) of their own and others’ sport actions. Drawing on eight months of participant field observations in Norwegian youth sport, I recreate an ethnographic tale of how coaches, players and spectators activate the civil sphere’s symbolic and affective codes for this purpose. This dramatic sequence of events, played out over the course of the season, shows how sport itself can be shaped by actors who bring the civil sphere to bear and make sport a facilitating input to the discourse of the Nordic civil sphere. This process, I conclude, is contingent on performances of the civil sphere that make sport a stage on which to display performative feelings for others. When sport actors challenge the divisive, hierarchal character of organised competition and carry out a civil repair of sport, they expand the limits of civil inclusion and momentarily create a sporting civil society. Performative Feelings for Others: The Civil Repair of Organised Competitive Sports

Denne oppgaven undersøker livssynsdanninga til Norsk vegansamfunn som nylig har gått over til å definere seg som et livssynssamfunn. Den tar for seg hvordan gruppa og deres medlemmer definerer og ser på eget livssyn, hvordan de praktiserer livssynet, hvordan de møtes av omverdenen og hvordan de ser for seg veien videre. Den tar for seg veganisme som fenomen og etikken som ligger til grunn. Det er en casestudie som undersøker hva livssynet består av og livssynets funksjoner sett gjennom et religionsvitenskapelig perspektiv. Analysen baserer seg på egen empiri fra intervjuer av medlemmer i Norsk vegansamfunn. Det teoretisk-metodiske rammeverket til grunn er hermeneutisk og diskursanalytisk. Vegansamfunnets utvikling ses i sammenheng med den kulturelle konteksten og de legale rammene som de orienterer seg rundt og forholder seg til. Trossamfunnsloven og de formelle registreringsprosessene tas i betraktning som et viktig referansepunkt for det å definere et livssyn, og hvordan vegansamfunnet tvinges til å forholde seg til dette for å kunne bli offentlig anerkjent som et livssynssamfunn. Oppgaven gir et nærblikk på hvordan et nytt livssynssamfunn orienterer seg i forhold til norsk livssynsmangfold, livssynsloven og kulturelle normer.

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi Denne masteroppgaven handler om mestring i eldreomsorgen. Ved å ta utgangspunkt i helsepersonell sine beskrivelser og tolkninger av mestring hos beboere ved en avdeling søker denne oppgaven svar på følgende problemstilling: Hvordan opptrer mestring hos beboere på en sykehjemsavdeling som deltar i musikkaktiviteter? Studien har et kvalitativt design, en hermeneutisk tilnærming, og data er innhentet ved bruk av semistrukturerte forskningsintervju. Forskningsspørsmålene som dannet grunnlag for intervjuguiden, lyder som følger: Hvordan beskriver helsepersonell at mestring opptrer hos beboerne? Hvordan forholder helsepersonell seg til mestringsbegrepet i hverdagen? Hvordan kan bevisstgjøring av hvordan mestring opptrer som følge av deltakelse i musikkaktivitet legge til rette for flere mestringsopplevelser for beboerne? Analysen av datamaterialet resulterte i fem hovedkategorier: 1) Beskrivelser av og refleksjoner rundt mestring, 2) opplevelsen av mestring, 3) identifisering av mestring, 4) forutsetninger for mestring og 5) betydningen av mestring. Funnene blir drøftet i lys av aktuell teori og forskning hentet fra psykologisk, pedagogisk og musikkterapeutisk litteratur.

Denne kvalitative mastergradsoppgaven er gjennomført for å løfte frem et utvalg av læreres opplevelser og erfaringer i sitt arbeid for og med nyankomne elever. Oppgaven søker lærernes subjektive beskrivelser av hva som identifiseres som muligheter og begrensninger i deres arbeid. Problemstillingen for denne oppgaven er som følger: Hva opplever og erfarer lærere på ungdomstrinnet i sitt arbeid for og med nyankomne elever? Problemstillingen sikter på å undersøke lærernes egne beskrivelser av deres opplevde virkelighet. I den sammenheng har lærernes egne beskrivelser resultert i et bredt innhold av erfaring som er verdt å løfte frem for å tilføye mer kunnskap i norsk utdanningssammenheng. Oppgaven baserer seg på semistrukturerte livsverdens-intervjuer med seks kvinnelige lærere ved ulike skoler. Dette er blitt gjort i tråd med et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapsteoretisk perspektiv. Det fenomenologiske designet har gjort det viktig å ta del i, og trekke frem lærernes egne subjektive beskrivelser. Hermeneutikken har fungert som en fortolkningsramme til å forstå funnene underveis i analysearbeidet. Analysen av funnene består av en kombinasjon av koding og kategorisering, og er samtidig inspirert av en fenomenologisk fortolkende analyse. Kombinasjon av disse ulike analysemetodene har bidratt til å sile ut viktige temaer og kategorier. Samtidig har jeg forsøkt å få frem den essensielle meningen bak informantenes beskrivelser. Funnene i denne oppgaven representerer lærernes felles erfaringer og opplevelser i arbeid for og med nyankomne elever. Lærerne beskriver elevgruppene i innføringsklasser som en sammensatt gruppe med svært varierende bakgrunner, noe som innebærer at lærerne vektlegger at ungdommene kommer fra ulike land og verdensdeler, som betyr at elevenes bakgrunner består av ulike språk, skolebakgrunn, kultur, erfaring og tidligere opplevelser. På bakgrunn av lærernes beskrivelser av deres elevgrupper er hovedfunnene at lærerne poengterer viktigheten av relasjoner med elever, kollegasamarbeidets uttelling for arbeidet deres, og hvordan man som lærere og elever ved innføringsklassen påvirkes av samfunnets overordnede føringer, lover og regler. Denne studien bidrar derfor til å avdekke hvilke muligheter og begrensninger lærerne står ovenfor i sitt arbeid, samtidig som den vil peke på viktige forhold knyttet til nyankomne elevers situasjon i innføringsklasser. This qualitative master thesis will highlight a selection of teachers and their subjective experiences in their work with newly arrived students in Norway. The aim of this master thesis is to investigate the teachers descriptions of what can be identified as opportunities or limitations in their work. The topic for this master thesis is as follows: What do teachers at the lower secondary school experience in their work with newly arrived students? This topic search for the teachers own descriptions of their perceived reality. Descriptions from the teachers has emerged as a broad content of experiences that is worth highlighting in order to add more knowledge in the Norwegian educational context. The dissertation is based on semi-structured life-world interviews with six female teachers at various schools to find answers for the topic of this master thesis. This was done in a phenomenological-hermeneutic paradigm. The phenomenological design highlights the teachers own descriptions of their experiences in their work. The hermeneutic paradigm has been used as an interpretive framework to understand the findings during the analysis of the work. The analysis of the findings consists of a combination of coding and categorization, and is at the same time inspired by a phenomenological interpretive analysis. The combination of these different methods of analysis has helped me filter out important topics. I have also aimed at extracting the essential meaning behind informative descriptions. The findings in this thesis represent the teachers shared experiences in working with newly arrived students. The teacher describes the students groups in the introductory classes as complex groups with various backgrounds. This means that the teacher emphasizes that the young students come from different countries and continents, involving different languages, school background, culture and experience. Based on the teachers description of the groups, the main finding is that the teacher emphasizes the importance of the relationship between students, the collaboration with colleagues, and how the teacher and students in the introductory classes are affected by society´s general guidelines, laws, and rules. This study will therefore help to uncover opportunities and limitations that teachers experience in their work, and the study will also point out important factors related to the situation of newly arrived students in introductory classes. Masteroppgave i pedagogikk PED395 MAPS-PED

Master's thesis in theology. VID Specialized University, Stavanger, May 2021 Heilt inn i vår tid har Europa vore eit sentrum for teologisk utvikling, og tanken var, særleg under kolonitida, at berre den europeiske vestlege tradisjonen kunne føre fram sann teologisk kunnskap. Denne tanken har i nyare tid vorte utfordra av ei verd som stadig vert meir og meir globalisert gjennom nye formar for transport, kommunikasjon og vitskap. Inn i den nye tida har Europa og vesten sitt tilnærma monopol på «god teologisk kunnskap» vorte brote ned, og som eit resultat har det teologiske tyngdepunktet vorte meir utydeleg. Ut i frå denne utviklinga har ein ny form for postkolonial bibelesing sitt utspring, nemleg den interkulturelle bibellesinga. Denne forma for bibelesing, der bibel og kulturell kontekst møtes, har ført til ein myriade av nye tolkingar som kaster nytt lys på gamle bibeltekster. I 2001 vart det starta eit prosjekt rundt interkulturell bibellesing av den Nederlandske professoren Hans De Wit. Det spesiell med dette prosjektet var ikkje at lesarar frå forskjellige kultur og kontekst vart spurde om å delta.1 Eigenarten hadde heller ikkje sitt grunnlag i at det var «vanlege » lesararar som tok del. Innovasjonen var å finne i at avstand vart innført som ein hermenautisk faktor og at dialog vart innført mellom partar frå forskjellige tolkingstradisjonar og kontekst. Målet med prosjektet var å finne ut av kva som skjer når menneske med svært forskjellig kontekst og kultur, leser den same bibelteksten og starter ein dialog rundt den sin tyding. Prosjektet resulterte i at deltakarane vart bevist på si eiga og «den andre» si tolking av bibelteksten. Denne oppgåva vil forsøke å finne fram til kva som skjer når to grupper av «vanlege» lesarar, ei norsk og ei filippinsk, les teksten om den bortkomne sonen i Lukas 15:11-32 saman. Korleis snakkar og samhandlar dei to gruppene med kvarandre på tross av forskjellig kontekst og kultur, og vil møtet føre til ein felles transformasjon av tolking og praksis som kaster nytt lys på teksten og livet? From olden days and all the way up until our times Europe has been a centre of theological development, and the thought was, especially under colonial times, that only the European western tradition could maintain true theological knowledge. This thought has been challenged throughout modern times by a constantly more globalized world and through the invention of new forms of transportation, communication and science. Europe and the West has within this new era lost its monopoly as the only source of “good theological knowledge”, and as a result the theological centre of gravity has become more indistinct. From this development a new form of post-colonial bible reading was created. Intercultural bible reading. This new form of bible reading, where the Bible and the cultural contexts meet, has led to a myriad of new interpretations, which casts new light onto old Bible texts. In 2001 a project on intercultural bible reading was started in the Netherlands by the professor Hans De Wit.2 The project was not special in the way that the participants was from different cultures and context. Neither was the project special in the way the participants were “ordinary readers” of the Bible, with no theological education. The innovation was to be found in the fact that distance was introduced as a hermeneutical factor, and dialogue was introduced between groups with different interpretive traditions and contexts. The goal of the project was to research what happens when people with radically different context and culture reads the same Bible passage and starts a dialogue about its interpretation. The project resulted in a transformation of some of the participants as they became aware of the own biblical interpretation and the interpretation of “the other”. This thesis will try to describe what happens when two groups of “ordinary readers” of the Bible, one Norwegian group and one Philippino group, reads the text about the prodigal son in Luke 15:11-32, asking: how does the two groups talk and behave with each other despite their contextual and cultural differences? Will their collaboration lead to a transformation of interpretation and praxis that will shed new light upon the text and their life?

Purpose This study aimed to explore and describe existential experiences after cancer treatment. Method An exploratory phenomenological hermeneutical design was used following in-depth interviews with 21 people. Results The study revealed experiences of multifaceted suffering in the form of limitations in everyday life, inner struggles, and bearing the burden alone. Conclusions Existential suffering after cancer treatment was revealed as like being in a process of transition, in an intermediate state, as moving between suffering and enduring, and alternating between alienworld and homeworld. A new and broader professional perspective is needed to establish rehabilitation services based on multifaceted experiences of suffering. This means a shift in focus from biomedical symptoms towards understanding of existential meaning for the person.

Temaet for studien er: Søskenfortellingene - hvordan er jeg blitt meg? Studien setter lys på søskens livsverden. Undersøkelsens formål er å få tilgang til søskens refleksjoner rundt identitet og ha et søsken med en funksjonsnedsettelse. Problemstilling er: Hvordan beskriver søsken til barn med funksjonsnedsettelse egen identitetsutvikling? Jeg har formulert to forskningsspørsmål knyttet til problemstillingen: -På hvilken måte har det å vokse opp med søsken med funksjonsnedsettelse preget rollen de inntar i sosiale systemer? -Hva forteller søsken om hvordan det å vokse opp med søsken med funksjonsnedsettelse har påvirket deres valg av studier/arbeid? For å besvare forskningsspørsmålene relatert til studiens problemstilling har jeg benyttet meg av semistrukturerte livsverdenintervju med fire intervjupersoner. Fenomenologi og hermeneutikk står sentralt i studien ettersom jeg ønsker å gå i dybden og skape mening i de unike subjektive beskrivelsene til søsken. Systemisk tenkning, narrativ teori, familien som system og søskenliv er valgt ut som teoretiske rammeverk for studien. Jeg har benyttet Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) som metode, inspirert av Smith et al. (2009). Gjennom analyseprosessen identifiserte jeg følgende hovedfunn: 1. Emosjoner: Reaksjoner og handlingsmønstre i oppveksten og livet nå. 2. Å være meg: Egenskaper og roller i relasjoner. 3. Livets retning: Valg og retninger i livet. Alle intervjupersonene forteller om et ansvar, både som en følelse og handling. Betydningen av økt ansvar i familien har preget deres identitet i retning av selvstendighet gjennom å ha tatt ansvar både i andre nære relasjoner og for seg selv. Studiens funn viser til erfaringer i oppveksten i sammenheng med valg og handlingsmønstre senere i livet. Materialet har vist et særlig funn i sammenhengen mellom studie- og yrkesvalg, alle har valgt jobb og studier der de jobber med mennesker. Deres historie og levde liv ble verdsatt og anerkjent i yrkeslivet. Funnene blir diskutert i forhold til anvendt teori og tidligere forskning.

Master's thesis in Nordic literacy studies I denne masteroppgaven har jeg analysert tre romaner med omsorgssvikt som tema: Musikk fra en blå brønn av Torborg Nedreaas, Huset med den blinde glassveranda av Herbjørg Wassmo og Kjærlighet av Hanne Ørstavik. Romanene gir et spenn i typer omsorgssvikt, samtidig som de inneholder en del likhetstrekk. Jeg har vært opptatt av å undersøke hvordan omsorgssvikt skildres, og problemstillingen lyder: Hvordan fremstilles omsorgssvikt i romansjangeren? For å besvare problemstillingen har jeg undersøkt de ulike karakterenes oppvekstsvilkår, relasjonen mellom barn og foreldre i diktningen og hvilke former for omsorgssvikt de ulike karakterene utsettes for. De ulike romanene er analysert enkeltvis før de sammenlignes. Resultatet viser at de ulike forfatterne har flere likhetstrekk i diktningen. Først og fremst ser man tydelig at barnas oppvekstsvilkår har likhetstrekk. Alle har foreldre med økonomiske utfordringer, foreldrene mangler evne til å se og ivareta barna, og dette skaper en utrygghet hos de ulike karakterene. Relasjonene mellom barna og foreldrene er preget av distanse og manglende evne til å se hvordan deres handlinger påvirker barnas selvbilde. I det litterære utvalget er flere former for omsorgssvikt representert: Vanskjøtsel, fysisk omsorgssvikt, psykisk omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Det unike med romanen som sjanger er at man blir gitt muligheten til å få erfare det de ulike karakterene utsettes for. Ved hjelp av tankereferat, direkte tale og handlingsreferat, skildres de ulike omsorgssviktene på en måte som oppleves troverdig for oss. Dens intimitet og sansenære skildringer av vanskelige situasjoner lar oss forstå det som er vanskelig å sette seg inn i uten å ha opplevd det selv. Noe som gjør romanen til en allsidig og romslig sjanger som forteller oss noe om det å være menneske, samtidig som den rommer en moralsk dimensjon.

Formålet med denne kvalitative studien var å utforske hvordan voksne bærer med seg en mobbehistorie fra tidligere skolegang videre i livet. Studien anvendte semistrukturerte forskningsintervju med 14 deltakere i alderen 18-50 år, der intervjutranskripsjonene ble analysert med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming til refleksiv tematisk analyse (Braun & Clarke, 2019). Studien hadde som analysefokus å undersøke hvordan en slik historie påvirket deltakernes opplevelser av sine relasjoner til andre. Jeg identifiserte fire temaer: (1) Fantomsmerter fra fortidens kropp, (2) Å våge seg ut i et ukjent relasjonelt farvann, (3) Å eie sin egen fortid og fremtid, og (4) Opplevelse av aksept og fotfeste i livet. Funnene viste at erfaringer med mobbing kan sette dype spor og påvirke ens relasjoner til andre. Funnene viste samtidig viktigheten av nære relasjoner og nye erfaringer for tilfrisking. Mobbing var også forbundet med positive aspekter i deltakernes liv. Opplevelse av økt empati var noe deltakerne knyttet til erfaringer med mobbing. Implikasjoner for klinisk praksis så vel som i skolen blir diskutert i tillegg til implikasjoner for videre forskning. Hovedoppgave psykologprogrammet PROPSY317 PRPSYK

Dybdelæringsbegrepet forstås, tolkes, beskrives og defineres forskjellig, noe som kan bidra til ulik forståelse av meningsinnholdet i begrepet. Jeg har tatt utgangspunkt i Marton og Säljö (1976) og Biggs (1984) studier og beskrivelser av dybdelæringens forutsetninger, i tillegg til styringsdokumentene som bidro til hvordan dybdelæringsbegrepet blir beskrevet, definert og anvendt i læreplanverket. Jeg så etter hva styringsdokumentene beskriver som forutsetningene til dybdelæring og om forutsetningene for dybdelæring har endret seg fra 1976-2019. I denne studien undersøkte jeg ni ungdomsskolelærere i Troms og Finnmark sin forståelse av innholdet i dybdelæring. Jeg var ute etter hvordan forståelsen av dybdelæring forholder seg til den praktiske og erfaringsnære forståelsen av gjennomføring av undervisningen. Jeg så spesifikt etter endringer i praksisforståelsen av dybdelæring, representert i de ulike delene av lærerens arbeidsprosess. Funnen viser at det kan være utfordrende å tilrettelegge for dybdelæring. Innføring av innholdet i dybdelæring krever endringer i aller delene av lærernes arbeidsprosess. Planlegging, utføring og vurdering av undervisning endres blant annet ved at elevens rolle blir mer sentral og lærerne må samarbeide mer enn tidligere. Forholdet mellom elevstyrt og lærerstyrt undervisning og om og når samarbeid er mulig, gir noen forutsetninger som kan være krevende å praktisere under dagens strukturelle rammer. Endringer gjort i det semantiske meningsinnholdet i dybdelæring og hvordan dybdelæring er blitt integrert i læreplan av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, kan bidra å gjøre enkelte deler av innføringen av innholdet i dybdelæring vanskeligere.

Master's thesis in Special education. Formålet med studien har vært å utvikle kunnskap om engasjerende begynneropplæring i norsk kontekst. Jeg har konstruert, implementert og evaluert et teori- og forskningsbasert undervisningsopplegg for skriveopplæring for elever i første klasse. Undervisningsopplegget vektlegger samarbeid med eldre elever, lekbasert ferdighetslæring, funksjonell og meningsfull skriving og lesing i et hermeneutisk perspektiv, kombinert med eksplisitt fokus på å bygge elevenes mestringstro og interesse. Studiens problemstilling er: Hvordan kan et undervisningsopplegg med vekt på meningsfull skriveaktivitet hvor elevene skriver bøker til eldre elever, bidra til økt engasjement for skriftspråklige aktiviteter i undervisningen på første trinn? Metodikken er inspirert av didaktisk designforskning fordi jeg ønsket at undervisningsopplegget skulle møte et uttalt problem i skolen. Intervju og observasjon ble kombinert. Utvalget var én første- og én fjerdeklasse og totalt fire lærere. Det ble utviklet fire dokumenter; Lærerinstruks, Tipshefte, Sjekklister og Hands on-liste som presenterer undervisningsopplegget og skal gi lærere den informasjonen som trengs for å planlegge og gjennomføre undervisningsopplegget i tråd med utviklers intensjoner. Opplegget består av tre deler; inspirasjonstur til biblioteket, skriveøkter og «åpent bibliotek». Flere av øktene involverer samarbeid med eldre elever som gir førsteklasselevene samspill og virkelighetsforankring. De viktigste resultatene inkluderer; for å legge til rette for at eksperimenterende skriving skal bidra til engasjement, burde det legges til rette for at elevene fikk samarbeide med eldre elever og oppleve autonomi. Engasjerende elementer i møtet mellom elevene var samarbeidspunkter med, og støtte og oppmuntringer fra, eldre elever som førte til virkelighetsforankring. I tillegg måtte det prioriteres å bygge elevenes mestringstro gjennom kunnskap om hva slags tilbakemeldinger som ble gitt til dem og på hva. Tilgang på interessante tekster var viktig, men ikke tilstrekkelig, for å trigge elevenes engasjement. Elevene trengte i tillegg støtte og veiledning, noe lærere og eldre elever kan bidra med. Konklusjonen er at studien bidrar til å trigge situasjonell interesse og engasjement for lesing og skriving og skriftspråklig mestringstro, samt utvikling av skriftspråklige ferdigheter.

Hensikten med denne studien er å undersøke omsorgens betydning og uttrykk i møte med lidelse i en klassisk tekst. Den valgte teksten er Ivan Iljitsj’s død av Leo Tolstoj. Hermeneutisk lesning av tekst er anvendt som metodisk tilnærming. Gjennom lesningen er tre hovedtema tolket fram: å være seg selv nok – når man er uavhengig og usårbar; å være seg selv nok er ikke nok – når avhengighet og sårbarhet trenger seg på; å bli seg selv – når avhengighet og sårbarhet møter omsorg. Den klassiske teksten viser at omsorg kan få dårlige kår i mennesket. Den viser hvordan mennesket kan bli seg selv nok i sin streben etter egen nytelse og velbehag. Når menneskets behagelige liv forstyrres og sårbarheten vekkes, blir uavhengigheten utilstrekkelig, og en appell om å bli sett og møtt med omsorg melder seg. Omsorgen er tidløs i tiden. The purpose of this study is to explore the importance and expression of care in the face of suffering in a classic text. The chosen text is The Death of Ivan Ilyich by Leo Tolstoy. Hermeneutic reading of text is employed as a methodological approach. Throughout the interpretation process three main themes emerged: Being self-sufficient is enough – when one is independent and invulnerable; being self-sufficient is not enough – when dependence and vulnerability emerge; to become oneself – when dependence and vulnerability meet care. The classic text shows that caring might have limited conditions in man. It shows how man can become self-sufficient in pursuit of his own enjoyment and pleasure. When the human’s pleasurable life is disturbed, and vulnerability is awakened, independence becomes insufficient, and an appeal to be seen and met with care is actualized. Care is timeless in time.

Master i barnehagepedagogikk Dette er en masteroppgave i barnehagekunnskap. Temaet for studien dreier seg som språkets makt og innflytelse gjennom sentrale styringsdokumenter i oppvekstsektoren. Studien tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmålet: Hva sier styringsdokumenter i perioden fra 1996 og frem til i dag om overgangen mellom barnehage og skole, med vekt på språktilegnelse? Valget på forskningsspørsmålet kom på bakgrunn av at de senere årene har den offentlige interessen for barnehager økt betraktelig. Barnehager er i sterkere grad blitt politisert og institusjonalisert, og i større grad enn tidligere blitt regulert via tekst. Det er et press på barnehagene som en læringsarena, hvor tidlig innsats og kartlegging er mer i fokus. Jeg har valgt å legge fokuset på siste året i barnehagen og overgangen til grunnskolen, som en inngang til å se nærmere på dette fenomenet. For å belyse mitt forskningsspørsmål har jeg brukt kvalitativ forskningsmetode. Det blir benyttet dokumentanalyse av offentlige styringsdokumenter som læreplaner, stortingsmeldinger og NOU-rapporter, samt et skjema utviklet av Oslo kommune omhandlende overgangen mellom barnehage og skole. Jeg har tatt utgangspunkt i tidsrommet 1996 og frem til i dag, ved å se på hva som skjedde i årene før, under og etter at L97 og 10-årig grunnskole ble innført. Ved å se nærmere på hvilke føringer som gis for arbeidet med den norske språkutviklingen foregår i begge institusjonene slik dette artikuleres og vektlegges i relevante dokumenter har jeg kommet nærmere noen svar. Jeg har valgt en hermeneutisk tilnærmelse som en inngang til deler av analysen av dataene mine, ved å bruke Hans-Georg Gadamers arbeid som en inngang til å lese, forstå og tolke dataene. Jeg drøfter videre hvordan offentlig sektor har utviklet seg gjennom denne tidsperioden, og hvordan dette er med på å virke inn i barnehage og skolefeltet. Til slutt drøfter jeg med forankring i aktuell teori hvorfor og hvordan ulike programmer og kartleggingsverktøy har fått sitt inntog i barnehagefeltet.

I denne studien har jeg hatt til hensikt å belyse familieterapeuters beskrivelse av deres terapeutiske tilnærming til barn og ungdommer med dataspillproblematikk. Studiens problemstilling er «Hvordan beskriver familieterapeuter i psykisk helsevern sin terapeutiske tilnærming til barn og ungdom med dataspillproblematikk?». Jeg har formulert tre forskningsspørsmål knyttet til problemstillingen: 1) Hvilke muligheter ser familieterapeutene i sin tilnærming til barn og ungdom med dataspillproblematikk? 2) Hva utfordrer familieterapeutene i sin tilnærming til barn og ungdom med dataspillproblematikk? 3) Hvordan kan den nye diagnosen Gaming disorder påvirke forløpet i behandlingen av barn og ungdom i psykisk helsevern (WHO, 2018)? For å besvare forskningsspørsmålene relatert til studiens problemstilling har jeg benyttet meg av kvalitative, semistrukturerte livsverdenintervju når jeg har intervjuet de fire informantene (Kvale & Brinkmann, 2015). Informantenes arbeidskontekst har vært at de arbeider som familieterapeuter i spesialisthelsetjenesten i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), eller har minst 2 års erfaring med arbeid fra spesialisthelsetjenesten for barn og unge. Studien er skrevet fra et fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapelig ståsted. Jeg har benyttet Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) som metode, inspirert av Smith, Flowers & Larkin i dataanalysen (Smith, Flowers & Larkin, 2009). Dataanalysen har resultert i fire hovedfunn, med totalt ni tilhørende underfunn. De fire hovedfunnene er som følger: 1) Nysgjerrighet og anerkjennelse hos terapeuten møter forventninger om å fikse et problem 2) Dataspillproblematikk, et uttrykk for en mer sammensatt problematikk 3) Tverrfaglig samarbeid med skole og barnevern kan være utfordrende i arbeidet med dataspillproblematikk 4) Diskurser som dominerende rettesnorer Funnene i studien viste til familieterapeutenes vektlegging av en nysgjerrig og åpen holdning i møte med barna eller ungdommene, og deres omsorgspersoner i møte med dataspillproblematikk. Utfordringer knyttet til forventninger om terapeutene som eksperter, og tidsbegrensninger i forhold til å skulle løse et problem, ble belyst. Funnene viste også kompleksitet i problemhistoriene, der flere, ulike problemstillinger trådte frem. Tverrfaglig samarbeid med faginstansene skole og barnevern bød på utfordringer, i forhold til profesjonenes ulike tilnærminger til de aktuelle barna og ungdommene. Funnene viste til diskurser som dominerende rettesnorer for familienes praksis i forhold til barnas dataspilling. Funnene ble drøftet i forhold til empiri og relevant teori knyttet til fagfeltet, samt nyere forskning relatert til fenomenet dataspilling.

Colonial biblical interpretation - such as for example Moritz Merker’s study of the Maasai (1904/1910), where he claims that they are historically related to the ancient Israelites—tend to see both “Israelites” and their counterparts, the “Canaanites,” in the colonial, interpretive contexts. On this background, the present essay discusses a textual case, the reference to the Canaanites in Genesis 12:6. It is suggested that the reference is part of a multi-voiced discourse on the role of the Canaanites, and it is concluded that the guild of biblical studies can use this discourse in relation to contemporary ethical and interpretive challenges.

Søsterøyenes mange ansikter – en studie der persepsjoner og inntrykk fra stedspesifikt naturlandskap inspirerer til å utvikle eget skulpturelt uttrykk. Studien viser også hvordan estetiske læringsprosesser kan være utgangspunkt for dybdelæring. Studien har sitt utspring i observasjoner av Søsterøyenes fjellformasjoner og geologi, samt det marine og biologiske påvirkningene av teksturene man kan finne på øya. Øyene ligger ved kysten av Onsøy og Hvaler ytterst i Oslofjorden. Øyene er helt spesielle i sitt slag og består av rombeporfyrkonglomerat. Den varierte og spennende geologien danner karakteristiske knudrete og ujevne fjellformasjoner, grotter, dype sprekker, gressletter og rullesteinstrender. I disse fantastiske naturlige omgivelsene kan fjellets tekstur raskt lure øynene dine til å se konturer og former som minner om ansikter, hoder, troll og dyr. Lyset og skyggespillet vekker fantasien og eventyrlysten. Mange kan gjenkjenne opplevelsen av å se «meningsfylte bilder» og former som er tilfeldige. Vi vet at det er illusjoner, men likevel så klare at de nesten kan overbevise fantasien om at det er en skulptør som har vært der ute med hammer og meisel. Dette kan forklares ut ifra menneskets mønstersøkende behov og kognitive oppfatninger i henhold til gestaltprinsipper. Dette er utgangpunkt for en kvalitativ og hermeneutisk studie av persepsjoner, estetiske læringsprosesser og estetisk skapende arbeid. Ved å bruke autoetnografisk metode har jeg i stedsspesifikke omgivelser samlet inn empiri gjennom å være nysgjerrig og utforskende i et naturlandskap jeg kjente godt fra før. I den estetisk skapende prosessen har jeg utfordret meg selv og mitt kunstneriske uttrykk. Gjennom den dynamiske vekslingen mellom verkstedarbeid, ekskursjoner og å lese teori har jeg fått erfart fordelene ved å være et aktivt lærende menneske. Estetiske læringsprosesser åpner opp unike muligheter for en tverrfaglig tilnærming. I drøftingen tar jeg et nærmere blikk på hvordan mine funn og erfaringer kan overføres og eksemplifisere dybdelæring. og læring tilpasset ny overordnet del og kjerneelementer i den kommende lærerplan 2020. Nøkkelord: Gestalter. Estetisk skapende arbeid. Hermeneutikk. Didaktikk. Dybdelæring. Tverrfaglighet. Rombeporfyrkonglomerat. ABSTRACT: The faces of Søsterøyene - a study in how perceptions and impressions from specific natural landscapes inspire to creative and sculptural expression. The study also shows how aesthetic learning processes can be the starting point for in-depth learning. The study originates from observations of Søsterøyene's rock formations and geology, as well as the marine and biological influences of the textures one can find on the island. The islands are located on the coast of Onsøy and Hvaler at the end of the Oslo Fjord. The variated and exciting geology forms characteristic knotty and uneven rock formations, caves, deep cracks, grassland and pebble beaches. In these amazing natural surroundings, the mountain's texture can quickly “fool your eyes” to see contours and shapes reminiscent of faces, heads, trolls, and animals. The light and the play of the shadow awaken our imagination. Many can recognize themselves in the experience of seeing "meaningful images" and forms that actually are random. We know that there are illusions, yet so clear that they can almost convince the imagination that it is a sculptor who has been out there with the hammer and chisel. The phenomenon can also be explained by man's pattern-seeking needs, cognitive perceptions according to gestalt principles. This has resulted in a qualitative and hermeneutical study of perceptions, aesthetic learning processes and aesthetic creative work. By using an auto-ethnographic method, I have collected empirical data in a site-specific environment by being curious and exploring in a well-known natural landscape. During the aesthetically creative process, I have challenged myself and my artistic expression. Through the dynamic exchange between workshop studies, excursions to the island and reading theory, the benefits of being an active learning person have been experienced. The possibilities of aesthetic learning process open unique opportunities for connecting to multiple subjects in all stages. In the discussion, I take a closer look at how my findings and the experiences can be transferred - and exemplify in-depth learning. The process is adapted to the new overall part and core elements pending new teacher plan 2020. Key words: Gestalt. Hermeneutic. Didactics. Aesthetic learning process. In-depth learning.

WHAT IS KNOWN ON THE SUBJECT?: Several studies describe barriers and facilitators for implementing shared decision-making in mental care, yet a deeper understanding of the meaning of shared decision-making in this context is lacking. Shared decision-making is aimed at facilitating patients' active participation in their care. Mental care is intended to empower the patients by increasing their responsibility and self-awareness and helping them to use their own resources. Too much focus on the patients' independence, responsibility and choice may hinder the patients getting the help they need. WHAT THIS PAPER ADDS TO EXISTING KNOWLEDGE?: The meaning of SDM can be understood as a continuous relational process between the patients and MHCPs in search of dignified care. Practising shared decision-making is a challenging process which requires the MHCPs to possess high professional competence. WHAT ARE THE IMPLICATIONS FOR PRACTICE?: Mental healthcare professionals should be conscious of their own role in the asymmetrical power relationship in decision-making and use their professional competence for their patients' benefit. Clinical supervision can be a tool for developing professional competence and is considered important when assisting mental healthcare professionals practising shared decision-making for dignified care. Abstract Introduction Several studies describe barriers and facilitators for implementing shared decision-making in mental care. However, a deeper understanding of the meaning of shared decision-making in this context is lacking. Shared decision-making is aimed at facilitating patients' active participation in their care by placing them at the centre of care. Too much focus on the patients' autonomy may hinder them getting the help they need. A comprehensive understanding of shared decision-making is needed for its implementation. Aim/research question To interpret the meaning of shared decision-making in mental care as perceived by patients and mental healthcare professionals. The research question was: What is the meaning of shared decision-making in mental care? Method A hermeneutic inductive design with a thematic interpretative analysis of data was performed from in-depth interviews with 16 patients and multistage focus group interviews with eight mental healthcare professionals. Results The overall theme being in a space of sharing decision-making for dignified mental care was described by the three themes engaging in a mental room of values and knowledge, relating in a process of awareness and comprehension and responding anchored in acknowledgement. Discussion Balancing the patients' need for assistance with autonomy, while safeguarding their dignity, is a challenging process requiring mental healthcare professionals to possess professional competence. Implications for practice Organized professional development of the carers' professional competence is important to facilitate shared decision-making.

Source at https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2018.73575. Bakgrunn: Sykepleiere er den største gruppen helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det forventes at de allerede som nyutdannede har kompetanse i sykepleiefaglig ledelse for å kunne organisere og lede pasientarbeidet. Sykepleierutdanningen i samarbeid med praksisfeltet har ansvaret for å utvikle teoretisk og praktisk kunnskap slik at sykepleiere får handlingskompetanse i sykepleiefaglig ledelse. Hensikt: Hensikten med denne studien var å få kunnskap om hvordan studentene erfarer sin egen utvikling av handlingskompetanse i sykepleiefaglig ledelse etter ny praksismodell i sjette semester. Studentenes erfaringer gir viktig kunnskap for å videreutvikle praksismodellen i henhold til praksisfeltets krav til nyutdannede sykepleiere. Metode: Vi valgte en kvalitativ tilnærming ved å bruke fokusgrupper med studenter etter endt praksisperiode våren 2016. I analysen benyttet vi kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Studien viser at en ny praksismodell kan bidra til å styrke studentenes ferdigheter i ledelse og organisering og dermed bidra til å minske gapet mellom utdanningen og sykehjemmenes forventninger til nyutdannede sykepleiere. Konklusjon: Studentene ble utfordret i sykepleiefaglig ledelse, studentveiledning, involvering i kvalitetsarbeid samt tverrprofesjonell samhandling. Studien viser at balansen mellom utfordringer og refleksjon er sentral for læring og kritisk tenkning i sykepleie.

Det er et økt krav fra myndighetene om å jobbe kunnskapsbasert i klinisk praksis og det er et stort fokus på implementering av kunnskapsbasert praksis (KBP) i helse- og omsorgsfagene. Å jobbe kunnskapsbasert å ta faglige avgjørelser som er basert på en systematisk innhenting av forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens egne ønsker og behov i situasjonen. Hensikten med studien er å undersøke intensivsykepleiernes meninger om, og erfaringer med kunnskapsbasert praksis. I analyse av intervjumateriale ble fem hovedtema tydelig; begrepet kunnskapsbasert praksis, å handle raskt, å ha erfaring, å undre seg og stille spørsmål og bruk av fag og forskning. Intensivsykepleierne utrykker flere hinder for å kunne jobbe kunnskapsbasert i sin daglige praksis. Ett av hindrene går på forståelsen av begrepet kunnskapsbasert praksis, og viser til ulik forståelse av begrepet kunnskapsbasert praksis. Intensivsykepleierne formidler at den erfaringsbaserte kunnskapen er essensiell og kunnskapskilden de støtter seg til i den daglige praksis. Videre formidler intensivsykepleierne mangel på tid og kompetanse til å arbeide kunnskapsbasert.

This thesis explores the manifestations of bodily pain in two visions received by the late medieval English mystical writer Julian of Norwich (c.1342-1416). During a serious illness in 1373, Julian received a total of sixteen holy visions that she subsequently wrote down in two versions; the so-called ‘Short text’ was written soon after Julian’s recovery, whereas the ‘Long text’ was composed after twenty years of contemplation and interpretation of the visions’ theological meaning. A popular ideal in the later Middle Ages was that of imitatio Christi, that is, to experience and take share in Christ’s Passion. In a similar way as the incarnated Christ had suffered for his love of humanity, so devotional Christians desired to suffer the same pain for the love of, and compassion for, Christ. Through a phenomenological and hermeneutical reading of Julian’s visions seven and eight, I examine the significance of physical pain for the medieval ideal of imitatio Christi. In doing so, I identify and discuss two paradoxes that have immediate implications for the ultimate goal of imitatio: to experience union with God through identification with him. Despite the fact that such mystical experiences are, and were, considered highly spiritual or ecstatic, they are often described by the experiencers themselves as involving intense and excessive physical pain. Moreover, although the pain is described in such terms, it is also identified as joyous and ‘sweet’ and the experiencers often pray for the pain and rejoice in it when they receive it. By applying works of phenomenologists such as Espen Dahl, Ariel Glucklich and Drew Leder, I explore 1), how the tension between the spiritual and the physical experience, and 2), the opposition between the unpleasant and the joyful pain may be explained phenomenologically. Moreover, I provide a comprehensive hermeneutical reading of the two visions under discussion, employing Paul Ricoeur’s hermeneutical arch as my analytical model of interpretation. In doing so, I read the visions in question as the climax of Julian’s spiritual journey from naive to deep understanding of her own experiences, her own self and God. I further argue that Julian through her imitatio Christi experiences a spiritual death of her old self, and a rebirth of a new, enlightened self.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap «Elevers meningsskaping i møte med litteratur i norskfaget» tar for seg et utvalg elevers meningskonstituerende språk i møte med en episk fiksjonsfortelling i norskfaget. Undersøkelsen har en kvalitativ tilnærming, der 11 elever på 10. trinn er intervjuet om en ungdomsroman de har lest og arbeidet med. Samtidig er det gjennomført observasjon av norskundervisningen, som en supplerende del av datainnsamlingen. Oppgaven har et diskursivt perspektiv på læring, og i behandlingen av datamaterialet er det utført en diskursanalyse med vekt på begrepene primærdiskurs/sekundærdiskurs og syntagmatisk/paradigmatisk tenkemåte. Det er to mønstre som trer frem i elevenes tilnærming til den litterære teksten; majoriteten av informantene med sine mønstre for meningsdannelse, sett i forhold til eleven Jens, med sitt mønster for meningsdannelse. Majoriteten av elevenes resepsjon av teksten er ganske lik, der de viser ulike aspekter ved primærdiskursen og den syntagmatiske tenkemåten. Deres meningsskaping kjennetegnes av et emosjonelt språk, bruk av antiteser og subjektive tilnærminger. De forblir i hverdagsspråket i møte med teksten og tar ikke i bruk andre kontekster enn sitt eget her og nå-språk for å tilføre teksten mening. Samtidig som de forblir i hverdagsspråket, går de heller ikke inn i rollen som lærende elev. Eleven Jens orienterer seg diskursivt annerledes. Han trer inn i elevrollen, en rolle som krever et annet språk enn primærdiskursen. Han skaper i større grad mening i sekundærdiskursen, gjennom den hermeneutiske tolkningsdiskursen. Han argumenterer, viser til eksempler og forsøker å se deler sammen med helheter. På denne måten ser vi at elevenes språk og identitet henger sammen. Ved at majoriteten av informantene skaper mening i primærdiskursen i møte med romanen blir ikke teksttolkingen «dyp», samtidig som tekstens potensial for mening på mange måter blir redusert. Jens, som i større grad møter teksten med retorisk bevissthet, evner å supplere følelsene sine, empatien og nærheten med en mer analytisk og kritisk distanse. Dette kommer diskursivt til syne gjennom hans bruk av forklaringer, begrunnelser og argumenter. Idet Jens er klar over tekstens retoriske virkning er han samtidig klar over «seg selv». Jens nærmer seg det paradigmatiske/sekundærdiskursive når han konstruerer verden, skolen og fag gjennom narrative og metaforiske rammer for forståelse. I teksttolkningen evner han på denne måten å innta fortellingen med det vi definerer som et dobbelt blikk. Analysen viser på denne måten at teksttolkningen blir en konsekvens av elevenes diskurs. Oppgaven avsluttes med en drøftelse av hvorfor majoriteten av elevene ikke skifter fra den hverdagslige primærdiskursen til den norskfaglige tolkningsdiskursen i møte med romanen. Drøftelsen tar opp den aktuelle tekstens populærkulturelle preg, undervisningsmetodene og tilgang til sekundærdiskursen, elevrollen samt skolen, sett i et institusjonelt og kulturelt perspektiv.

Artikkelen presenterer funn fra en studie hvor hensikten var å utforske pasienters erfaringer i etterkant av selvmordsforsøk. Forskningsspørsmålet var: Hva tenker personer om selvmordsforsøket de har gjennomført? Studien har anvendt Gadamers hermeneutikk. Datamaterialet er samlet inn gjennom forskningsintervjuer med ti deltagere i alderen 21 til 52 år, rekruttert fra to akuttpsykiatriske avdelinger og et ambulant akutteam. Gjennom tematisk fortolkning fremkom tre temaer: «ønsket om å avslutte lidelsen», «tanken på gjentagelse som både skremmende og forlokkende» og «selvmordsforsøket – reelt eller ‘bare’ et rop om hjelp?». Selvmordsforsøket kan forstås ulikt, sett innenfra eller utenfra. Forskning på erfaringer fra personer som har overlevd selvmordsforsøk er derfor essensielt for å utvikle en mest mulig helhetlig forståelse. Nøkkelord: selvmordsforsøk, livslidelse, pasienters erfaringer, hermeneutikk The paper presents findings from a study in which the purpose was to explore persons’ experiences in the aftermath of suicide attempts. The research question was: What thoughts do persons have about the attempted suicide? This study has been carried out employing Gadamer’s hermeneutics. The data is collected through research interviews with ten participants, aged 21–52, recruited from two emergency psychiatric units and one crisis resolution team. Through a thematic interpretation three themes emerged: A wish to terminate the suffering; the thought of repetition as both frightening and alluring; the suicide attempt – reality or ‘merely’ a cry for help? Suicide attempts can be understood intrinsically and extrinsically. Research on the experiences from persons in the aftermath of a suicide attempt is therefore essential to develop the most comprehensive understanding. Keywords: suicide attempts, life suffering, patients’ experiences, hermeneutics

Master i psykisk helsearbeid Denne studien er en hermeneutisk fortolkning av boken «The Embodied Analyst. From Freud to Reich til relationality». Den er skrevet i 2014 av Jon Sletvold. Forskningsspørsmålet er følgende: Hvordan kan det kroppslige sinn forstås, og hvordan kan terapi i lys av denne forståelsen fremme helse. En hermeneutisk fortolkning av boken «The Embodied analyst. From Freud and Reich to relationality». Studien er avgrenset til Norsk psykomotorisk fysioterapi, og retter fokus spesielt på den terapeutiske relasjonen. Denne terapien startet sin utvikling i et samarbeid mellom fysioterapi og psykiatri sent på 1940 tallet, og har siden den gang stadig vært i utvikling. Jeg håper med studien å bidra til å videreutvikle forståelsen i Norsk psykomotorisk fysioterapi gjennom en hermeneutisk fortolkning av nyere psykodynamiske tekster. Hensikten er økt forståelse for det kroppslige sinn og den terapeutiske relasjonen. Jeg håper det vil være med på å utvikle kunnskap om hvordan man kan bidra til å fremme helse. Fortolkningen er inspirert av Gadamer sin filosofiske hermeneutikk. Forskningsspørsmålet er et spørsmål til boken jeg har valgt. Fortolkningen av denne teksten førte til tre antagelser: 1. Det kroppslige sinn danner grunnlaget for vårt selv, og gir oss følelsen av hva som skjer, skjedde og kan komme til å skje. 2. Det kroppslige sinn danner grunnlaget for vår tilværelse og tilblivelse. 3. Terapeuten kan hjelpe pasienten å bli bevisst sitt kroppslige sinn og fortsette sin dannelse av det kroppslige sinn. Det krever en tredimensjonal varhet og kjærlighet som beveger. I denne fortolkningsprosessen fant egne erfaringer og egne pasienter veien til min bevissthet. I møtet med teksten fremsto disse erfaringene i et nytt lys. Antagelsene reflekteres over i lys av vignetter, tidligere forskning, teori og egen forforståelse. Denne fortolkningen endret min virkelighet og forforståelse, og førte til en fjerde antagelse: Det kroppslige sinn danner grunnlaget for vår sannhet, hvem vi var, er og kan bli. Det kroppslige sinn som lider kan i terapi bli mer bevisst, berøres og beveges i retning mot helse. Det ligger et potensiale i at denne forståelsen kan bli inkorporert i det teoretiske fundament og kjernen i psykomotorisk fysioterapi. This study is a hermeneutic interpretation of the book, "The Embodied Analyst. From Freud to Reich to Relationality ». It was written in 2014 by Jon Sletvold. The research question is as follows: How can the embodied mind be understood and how can therapy in light of this understanding promote health.. A hermeneutical interpretation of the book, "The Embodied Analyst. From Freud and Reich to Relationality”. The study is limited to Norwegian psychomotor physiotherapy, focusing specifically on the therapeutic relationship. This therapy started its development in a collaboration between physiotherapy and psychiatry in the late 1940s, and has since continued its development. I hope, with this study, to contribute the further development and the understanding in Norwegian psychomotor physiotherapy through a hermeneutical interpretation of contemporary psychodynamic texts. The purpose is increase understanding of the embodied mind and the therapeutic relationship. I hope it will help develop knowledge as to how to help improve health. The interpretation is inspired by Gadamer's philosophical hermeneutics. The research question is a question to the book I have chosen. The interpretation of this text led to three assumptions: 1. The embodied mind forms the basis of our self and gives us the feeling of what is happening, happened and may happen. 2. The embodied mind forms the basis for our being and becoming. 3. The therapist can help the patient to become conscious of his/her embodied mind and continue his formation of the embodied mind. It requires a three-dimensional sensitivity and a love creating motions. In this interpretation process, my own experiences and my own patients found the way to my consciousness. Encounting the text, these experiences gained a new enlightment. The assumptions are reflected in the light of vignettes, previous research, theory and my prejudice. This interpretation changed my reality and understanding, and led to a fourth assumption: The embodied mind forms the basis of our truth, who we were, are and can become. The embodied mind that suffers can through therapy become more conscious, touched and set in motion towards health.

Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2017 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, 2017 Norsk sammendrag. - Den tyske dirigenten Wilhelm Furtwängler (1886–1954) er en av de mest berømte dirigenter fra det forrige århundret. Gjennom plateopptak fascinerer han mange også i dag. Plateopptakene gir lytteren en sjelden estetisk erfaring. Forskningsspørsmålet i denne avhandlingen er: Hvordan skal man tenke om det som skjer musikalsk i Furtwänglers interpretasjonskunst? Målet med avhandlingen er å utvikle en hermeneutisk-filosofisk forståelse av Furtwänglers væren i musikken. Hvordan formidler Furtwängler virkeligheten i musikken? Hva er den filosofiske bakgrunnen i hans fortolkninger av Beethoven og Brahms? Etter min mening egner Furtwängler seg som eksempel på hvordan man kan utvikle et språk om musikalsk interpretasjon. Min tese er at Furtwängler gir lytteren muligheten til å ta del i hvordan musikken følger sin iboende ekspressive Logos: Den estetiske erfaringen av Furtwänglers interpretasjonskunst, slik den blir gitt gjennom opptakene, har med hvordan Furtwängler følger musikkens meningssammenheng å gjøre. I sine skrifter redegjør Furtwängler blant annet for sitt syn på musikalsk interpretasjon og for sin forståelse av Beethoven og Brahms. Furtwänglers skrifter gir et fabelaktig innblikk i nettopp hvordan Furtwängler tenker om musikk. For å kunne utvikle en hermeneutikk om Furtwänglers interpretasjonskunst er det nødvendig å trekke inn det Furtwängler skriver. Jeg ser på Furtwänglers skrifter og opptakene som en enhet. Furtwänglers tanker regulerer den musikalske utviklingen. Med en slik innfallsvinkel intenderer avhandlingen å komme på innsiden av hva som skjer i Furtwänglers interpretasjonskunst. I innledningen legger jeg fundamentet i min tilnærmingsmåte til forskningsgjenstanden: Furtwänglers interpretasjonskunst slik den foreligger som skrift og fonogram. Jeg plasserer avhandlingen i en kunstfilosofisk og musikkfaglig kontekst. I denne sammenheng går jeg, i tilslutning til noen viktige modeller i Wittgensteins filosofi, særskilt inn på metodiske spørsmål omkring musikk og språk. I avhandlingens kapittel to setter jeg Furtwängler inn i en historisk kontekst. Her trekker jeg frem sider ved hans biografi, tenkning og historiske situasjon som jeg anser som viktige for å kunne forstå hans interpretasjonskunst. I kapittel tre presenterer og fordyper jeg Furtwänglers begrep om musikalsk interpretasjon. Kapittel fire prøver å komme på innsiden av Furtwänglers væren i musikken med hjelp av noen sentrale tanker fra Heideggers filosofi. I kapittel fem beskriver jeg hvordan Furtwänglers interpretasjonskunst formidler virkelighetsrelasjonen i Beethovens musikk. Kapittelet begynner med en drøfting av Furtwänglers Beethoven-forståelse, for så å presentere noen utvalgte eksempler fra opptakene. Deretter beskriver jeg, ved hjelp av Schellings kunstfilosofi, det jeg velger å kalle Furtwänglers idealrealistiske fortolkning av Beethoven. I kapittel seks tar jeg opp Furtwänglers Brahms-fortolkning. Det siste kapittelet, kapittel syv, setter avhandlingens tankegang inn i en bredere kontekst for å kunne muliggjøre et punktum hos leseren. Resultatene i avhandlingen er selve tankegangen i avhandlingen. En slik form for musikkestetisk tenkning over en konkret skikkelse i musikkhistorien er en ny form for akademisk-hermeneutisk tilegnelse av musikalsk interpretasjonskunst. Avhandlingens intensjon er å åpne for en filosofisk forståelse og dialog om musikalsk interpretasjon. Furtwängler er en svært god begynnelse på en slik diskusjon. English Summary. - The Logos in the Music. A hermeneutical investigation of Wilhelm Furtwängler’s art of musical interpretation. The German conductor Wilhelm Furtwängler (1886–1954) was one of the most famous conductors in the last century. Even today, he fascinates through recordings and brings forth monumental listening experiences. These recordings offer the listener exceptional aesthetic experiences. My main research question is: How might we think about what happens musically when Furtwängler conducts? My aim is to develop a hermeneutical-philosophical understanding of Furtwängler’s being in the music. On which concept of reality does Furtwängler’s art of interpretation rely, and how does he convey it? What is the philosophical background of his interpretations of Beethoven and Brahms? In my view, Furtwängler provides a suitable example of how we might develop a language to describe musical interpretations. My thesis is that Furtwängler provides the listener with the possibility to take part in how the music follow its inherent expressive Logos: The aesthetic experience of Furtwängler’s art of interpretation, as we can grasp it through the recordings, has something to do with how he follows the relational meaning in the music. In his writings, Furtwängler presents his view on musical performance and his understanding of Beethoven and Brahms. Furtwängler as a writer gives a remarkable insight into his thinking about music. In order to develop a hermeneutical approach of Furtwängler’s art of interpretation, it is necessary to take his writings into consideration. I see his writings and the recordings as a unity. His thinking regulates the musical development. With such a perspective, I intend to probe into what’s happening in Furtwängler’s art of interpretation. In the introduction, I establish a foundation of my approximation to Furtwängler’s art of interpretation as it exists as texts and recordings. I also situate my monography more generally in a context of philosophy of art and musicology. In this context, I consider methodological questions about music and language in connection with essential patterns in the philosophy of Ludwig Wittgenstein. In chapter two, I look at the historical background of Furtwängler; thereby I present perspectives about his biography, thinking and historical situation, which I regard as crucial in order to understand his art of interpretation. In chapter three, I present and deepen Furtwängler’s concept about musical interpretation. Chapter four investigates Furtwängler’s being in the music with help from some essential thoughts in Heidegger’s philosophy. In chapter five, I describe how Furtwängler conveys reality conception in Beethoven’s music. The chapter starts with a discussion about Furtwängler’s understanding of Beethoven, and then presents some examples from the recordings. I proceed by describing, with concepts from Schelling’s philosophy of art, what I suggest calling Furtwängler’s ideal-realistic interpretation of Beethoven. In chapter six, I consider Furtwängler’s Brahms-interpretation. The last chapter, chapter seven, takes a broader perspective on the whole way of thinking in order to allow the reader to conclude. The results of the monography are its ways of thinking. Such a form of aesthetic thinking about one concrete person in the history of music is a new kind of academic and hermeneutical understanding of the art of musical interpretation. My intention is to open up for a philosophical understanding and dialogue about musical interpretation. Furtwängler is an excellent starting point for such a discussion.

Master i estetiske fag Hensikten med denne studien er å sette fokuset på psykisk vold mot barn og dets påvirkning på selvbildet. Med bakgrunn som et av de voldsutsatte barna, utforsker masterstudenten sin egen og andres opplevelse av å bli skadet med ord, gjennom utarbeidelsen av et etnodrama. Pennen er mektigere enn sverdet hevdes det, likevel havner denne voldsformen i skyggen av fysisk misbruk. Hovedsakelig grunnet dets evne til å maskere seg i verbalitet, bak ordene, i mellomrommet av ord og i stillheten etter dem. Derfor søker studenten til teaterkunsten for å finne uttrykksformer som kan skape forståelse for barnets opplevelse av psykisk vold. Med en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming og et utgangspunkt i narrativ teori, har studenten innhentet historier fra seks informanter som har vært utsatt for psykisk vold i barndommen av deres foreldre. Disse historiene har skapt fundamentet for utarbeidelsen av et etnodrama som belyser deres historier. Studien resulterte i etnodramaet I morgen var jeg alltid et barn, som inneholder elementer fra alle informantenes livshistorier, fortalt gjennom en narrativ fiksjonsramme. Denne studien konkluderer med at individuelle erfaringer av psykisk vold skaper universelle tanke- og handlingsmønster hos barna. Deres opplevelse av å være alene, kan igjennom etnodramaet formidle at paradoksalt nok er det denne følelsen som knytter dem sammen i et felleskap. Gjennom etnodramaets dramaturgiske grep og bruken av symbolikk, kan teaterets fiksjon belyse det virkeligheten ikke er i stand til å sette ord på. The purpose of this study is to direct attention to psychological violence against children and its impact on the self. With a background as one of these children herself, the master student explores others, as well as her own experiences of being diminished by words. The pen is mightier than the sword, it is claimed. Nevertheless, this form of violence is hidden in the shadows of physical abuse. Mainly because of its very nature of hiding in plain sight, behind the words, in the pauses between them and in the silence after them. Therefore, the student seeks to the art of theatre, in pursuit of other forms of expression that might enhance the understanding of the child’s experience of being exposed to this form of violence. With a hermeneutic phenomenological approach and a basis of narrative theory, the student has collected stories from six informants who has been exposed to psychological violence in childhood by their parents. These stories have created the foundation of the design of an ethnodrama which exposes their stories. The result of the study is the ethnodrama I morgen var jeg alltid et barn, which inhabits elements form all the informant’s life stories, told through the narrative of a fictional frame. The study concludes with that the individual experience of psychological violence creates universal patterns of thought and behavior within the children. Their experience of being alone, can be paradoxically, through the ethnodrama, convey that it is this feeling that binds them together in a sort of community. Through the ethnodrama’s dramaturgical tools and the use of symbolism, fiction created through theatre has the ability to illuminate what the reality is not capable of putting into words.

I denne oppgaven har jeg tatt for meg to andaktsbøker for ungdom med utgangspunkt i følgende problemstilling: «hvordan forstås og aktualiseres mennesket som synder i to andaktsbøker for ungdom?». Bøkene jeg har analysert er «Ung tro» av Asbjørn Kvalbein og «Hva skjer a’ Gud?» av Sarah Young. Jeg har i hovedsak analysert hvordan syndsbegrepet blir forstått, om det treffer dagens norske ungdommer, og om budskapet vil kunne føre til skyld- eller skamfølelse hos leserne. For å kunne drøfte problemstillingen har jeg brukt teori rundt syndsbegrepet, samt hva som opptar og kjennetegner dagens norske ungdommer. Både hermeneutikken (tekstanalyse) og homiletikken (prekenlære) har gitt verktøy for å foreta analysen av andaktsbøkene. Jeg fant at Kvalbein har en tydelig luthersk arvesyndslære. Hans intensjon i «Ung tro» er blant annet å lære ungdommen om flest mulig sider av kristendommen, og temaene er svært varierte. Budskapet fremstår noen ganger distansert fra leseren. Hos Young er det først og fremst verden som fremstilles som syndig, og menneskets synder fremstår ikke like alvorlig. Hun har et fokus på at syndene er «småfeil», som kan bli vendt til noe godt. Intensjonen i «Hva skjer a’ Gud?» er ikke kunnskap, men at leseren skal få en tett relasjon til Jesus. Budskapet er svært personlig og altomfattende. Det kreves av leseren at han legger hele sitt liv og alle sine valg i Jesu hender. Ut fra disse funnene har jeg argumentert for at Kvalbein sin bok, og hans fokus på synden som noe som skiller menneskene fra Gud, sannsynligvis fører til større skyldfølelse enn hos Young. Skamfølelse derimot, som blant annet kommer av at man aldri blir god nok, vil bli mer sentral hos Young sine lesere, ettersom hun har mange krav og forventninger til ungdommene.

Master i empowerment og helsefremmende arbeid Bakgrunn: Tema i studien er kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og pasientens perspektiv på mestring. KOLS en folkehelseutfordring nasjonalt og globalt. Mer enn 200.000 nordmenn er rammet av KOLS. I Nasjonal helse- og sykehusplan (2015) er et av hovedmålene å styrke pasientens rolle i helsevesenet, og pasientperspektivet vektlegges. Dette er i tråd med prinsippene i empowerment, der maktomfordeling, medvirkning og anerkjennelse av pasienten som ekspert på seg selv står sentralt. Hensikt: Formålet med studien var å innhente pasienterfaringer for å belyse pasientenes perspektiv og forståelse av begrepet mestring. I refleksjonsoppgaven var formålet å belyse forforståelsens betydning i eget prosjekt. Hensikten var å fremskaffe kunnskap om mestring fra pasientens perspektiv. Teoretisk forankring: I studien dannet Lazarus og Folkmans mestringsteori og teori om empowerment det teoretiske grunnlaget. I refleksjonsoppgaven dannet teori om hermeneutikk og forforståelse et viktig grunnlag for drøfting av forforståelsens betydning i masterprosjektets ulike faser. Metode: Studien har et eksplorativt og deskriptivt design med hermeneutisk fenomenologisk tilnærming. Kvalitativ tilnærming med individuelle semistrukturerte intervju ble benyttet for datainnsamling. I refleksjonsoppgaven drøftes forforståelsens betydning gjennom hele forskningsprosessen. Refleksjonsoppgaven er en litteraturstudie. Funn: Funnene peker på at deltakernes forståelse av begrepet mestring i stor grad var knyttet til det å kunne være aktiv, det å ha en følelse av å lykkes og det å sette seg mål som var realistisk å oppnå. Masterstudents forforståelse har hatt stor betydning i arbeidet med prosjektet. Konklusjon: Funnene viste at deltakerne har en opplevelse av hva mestring er for dem. Funnene samsvarer med eksisterende teori om mestring. Forforståelsen var av stor betydning i arbeidet med studien og har trolig vært en styrke. Likevel er det mulig at forforståelsen i noen grad har ført til forhastede slutninger.

Bachelor i Barnevern I denne oppgaven har jeg valgt å skrive om forforståelse. Dette var et tema som traff meg da jeg var i praksis hos barnevernstjenesten. Jeg syntes at det var vanskelig å velge et tema, da det er mye som er spennende og interesserer meg. Jeg oppdaget under oppgaveskrivingen og pensumgranskingen at jeg er veldig glad for at jeg har valgt å studere barnevernspedagogutdanning. Jeg gleder meg til å jobbe med de ulike kulturene, og sette meg inn i ulike situasjonene og utfordringene. Jeg mener at forståelse og respekt er viktige grunnlag å gå ut ifra. Dette er et givende yrke, hvor jeg ønsker å bidra til en forskjell og forbedring i samfunnet. Jeg har også i større grad blitt bevisst på hvilken rolle min forforståelse spiller for mitt fremtidige arbeid som barnevernspedagog. Selv om jeg møtte på en del utfordringer, har jeg lært veldig mye gjennom arbeidet. Jeg har gått igjennom en del av litteratur og pensum, blitt kjent med det, og har fått en erfaring i hvordan videre arbeid kommer til å bli. Jeg vil også takke våre forelesere for den gode jobben de gjør og veilederen min for god veiledning.

I denne avhandlingen har jeg undersøkt tidsforståelsen i den greske Orfeus-myten og i Rainer Maria Rilkes Orfeus-diktning i forhold til samtidens tidsforståelse. Jeg har her lagt spesiell vekt på de poetologiske, filosofiske og religionshistoriske implikasjoner slik de har fremstått i et større utviklingsperspektiv.

Bachelor i Barnevern Alle mennesker blir født inn i en tid og en kultur. Vi vokser opp og lærer om normene og reglene som gjelder for den tiden og kulturen vi eksisterer i. Vi sosialiseres til hvordan vi skal møte andre mennesker. Vi lærer også ut i fra våre opplevelser og erfaringer om hva som er farlig og skummelt, og hva som er trygt. Vi opplever ulike følelser gjennom ansiktsuttrykk, kroppsspråk og reaksjoner. Dette utgjør hvordan vi ser og opplever verden og de menneskene vi samhandler med, men også hvordan vi opplever oss selv. Alt det som hender oss har betydning for oss. Vi tolker vår omverden, og disse tolkningene er bakgrunnen for alle våre valg, handlinger og måten vi forholder oss til virkeligheten på (Aadland 2011, 179). Den verden vi lever i og opplever består i stor grad av andre mennesker. De andre menneskene ligner på meg, i form av at de også tillegger sine opplevelser mening, de har også vilje, intensjoner og følelser. Når jeg møter et annet menneske må jeg fylle ut inntrykket jeg får fra sansene mine, med tolkninger. Jeg tillegger den andres utsagn et formål, for eksempel at han prøver å være morsom, eller sarkastisk. I denne oppgaven skal jeg skrive om forforståelse, min forståelse av hva det innebærer, teoretiske syn på begrepet og hvilken betydning det har for meg som barnevernspedagog i barnevernstjenesten. For å gjøre dette vil jeg fortelle om enkelthendelser fra praksis som jeg vil se på i lys av teori om forforståelse. Videre vil jeg se på andre begreper i litteraturen som kan ha lignende betydning, og hvordan de eventuelt henger sammen med min forståelse av forforståelsen.

Denne masteroppgaven inneholder ressursorinetert og psykodynamisk sangskrivingsmetodikk. Hovedfokuset for denne litteraturgjennomgangen har vært å presentere for leseren hvordan musikkterapeuter kan tilnærme seg en sangskrivingsprosess, i tilknytning til en psykodynamisk eller ressursorientert praksis. I forhold til en ressursorientert musikkterapi er det seks teknikker for sangskriving presentert i hovedkapittelet, og fem tilnærminger for det psykodynamiske. Sangskrivingsmetodene er supplert med terapeutiske prinsipper og mål for terapeutiske prosesser. Et delmål for denne oppgaven har vært å diskutere likheter og forskjeller mellom ressursorientert og psykodynamisk musikkterapi. Denne diskusjonen er forsøkt knyttet opp mot terapeutisk sangskriving. Formatet av en konseptuell litteraturgjennomgang ble valgt fordi det var passende for å beskrive terapeutisk sangskriving som sådan, og det tilbydde også en god ramme for å utforske sammenhengen mellom sangskriving og de nevnte teoretiske rammeverk. Therapeutical songwriting in a resource- oriented and psychodynamic perspective - A conceptual litterature review This masters thesis consist of psychodynamic and resource-oriented songwriting methodology. The main focus for this litterature review have been to present to the reader how music therapists can approach a songwriting process, in relation to a resource-oriented or psychodynamic practice. In relation to a resource-oriented music therapy there are six techniques for terapeutic songwriting listed in the main chapter, and five approaches that originates in psychodynamic music therapy. The songwriting methods is also supplied with therapeutic principles and aims for the therapeutical processes. Another aim for this thesis have been to discuss similarities or differences between resource-oriented music therapy and psychodynamic music therapy. I have to the best of my ability tried to relate these similarities and differences to therapeutic songwriting. The format of a conseptual litterature review was chosen because it suited the purpose of describing therapeutic songwriting as such, and it provided a good framework for examining the relation of songwriting with the mentioned theoretical frameworks. Master i Musikkterapi MAHF-INMUT MUTP350

Master i barnehagepedagogikk Temaet for denne masteroppgaven er den pedagogiske lederrollen i dagens barnehage. Gjennom fokusgrupper som metode undersøkes en gruppe pedagogiske lederes tanker, meninger og erfaringer rundt det å være pedagogisk leder i barnehagen. Problemstillingen for oppgaven er: Hvilke tanker, meninger og erfaringer har noen pedagogiske ledere om å være pedagogisk leder i barnehagen i dag? Tidligere forskning på ledelse i barnehagen, ledelsesfunksjoner og profesjon, samt teori om hermeneutikk, barnehagens organisasjonskultur og relasjoner og anerkjennelse blir brukt som rammer for drøfting og analyse. Funnene viser at den pedagogiske lederrollen oppleves som givende, spennende, krevende og utfordrende, men at særlig tid blir sett på som en utfordrende faktor. Samtlige av informantene mener at de har for liten tid til direkte arbeid og oppfølging av barn og medarbeidere, samt til faglig oppdatering. De setter videre den knappe tiden i sammenheng med økte krav til dokumentering og rapportering, sykefravær og færre ressurser. Informantene forteller at fagkunnskapen de har om barn er med på å gjøre jobben som pedagogisk leder givende, og at de bruker denne kunnskapen til å skape en felles forståelse blant medarbeiderne. Informantene gir samtidig utrykk for at lederrollen kan være utfordrende på grunn av det tette samarbeidet med medarbeiderne. Funnene viser også at informantene er opptatt av å være tydelige ledere som legger rammer for hva arbeidet i barnehagen skal inneholde. De er også opptatt av å inkludere medarbeidere i planlegging og beslutninger som gjelder avdelingen. Ut fra funnene kan det se ut som om informantene mangler begreper om ledelse, og jeg setter dette i sammenheng med mangel på kunnskap om ledelse fra studiene. Noen av informantene opplever at de bruker for mye tid på ledelse, da særlig administrativ ledelse, og uttrykker et ønske om at den faglige ledelsen skal ha større plass i hverdagen i barnehagen. I drøftingen settes de økte kravene til rapportering og dokumentasjon i sammenheng med tendensene i utdanningspolitikken. Det trekkes frem at tendensene kan få konsekvenser for pedagogiske lederes yrkesutøvelse. I drøftingen trekkes det videre frem at tendensene kan gå utover pedagogiske lederes autonomi til å definere barnehagens innhold, at de ikke får annerkjennelse for sine fagkunnskaper og at tendensene kan gå utover pedagogisk leders arbeid med å realisere barnehagens samfunnsmandat. Jeg argumenterer også for viktigheten av at pedagogiske ledere viser frem sine kunnskaper og at de trenger tid til å utvikle sine kunnskaper og barnehagen. The theme for this master thesis is the role of pedagogical leaders in kindergarten today. By use of focus groups, a group of pedagogical leaders’ thoughts, opinions and experiences related to being the pedagogical leaders in kindergarten are examined. The purpose of the thesis is to look at: What are the thoughts, opinions and experiences of some pedagogical leaders about being pedagogical leaders in kindergarten today? Previous research on leadership in kindergartens, leadership functions and profession, as well as theory of hermeneutics, organizational culture in kindergartens, relationships and recognition is used as a framework for the discussion and analysis. The findings show that the pedagogical leaders’ role is perceived as rewarding, exciting, demanding and challenging, but that especially time is seen as a challenging factor. All respondents feel that they have too little time for direct work and supervision of children and employees, and updating their professional knowledge and skills. They view the scarce time in the context of increased demands for documentation and reporting, absenteeism and fewer resources. Informants state that the professional knowledge they have about children is helping to make the job as a pedagogical leader rewarding, and that they use this knowledge to create a common understanding among employees. The informants state that the leadership role can be challenging due to the close cooperation with employees. The findings also show that the informants are keen to be clear leaders who provide a framework for what the work in the kindergarten should contain. They are also keen to include employees in the planning and decisions concerning their group. Based on the findings, it may seem as if the informants lack concepts of leadership, and I see this in the context of lack of knowledge on leadership from their studies. Some informants feel that they spend too much time on leadership, particularly administrative tasks, and wishes that the academic leadership should have a bigger place in the everyday working of the kindergarten. In the discussion, the increasing demands for reporting and documentation are put in the context of trends in education policy. It highlights that these trends may have consequences for the work that pedagogical leaders do. From the discussion, it emerges that these trends can affect the pedagogical leader’s autonomy to define kindergarten content, lead to them not getting recognition for their expertise and that these trends can hinder the pedagogical leaders’ efforts to realize the kindergarten social mandate. I also argue for the importance of pedagogical leaders highlighting their knowledge, and that they need time to develop their knowledge and kindergartens.

I dette essayet skal følgende spørsmål undersøkes: «Hvordan forstår profesjonsutøvere forebygging som begrepet og virksomhet?». For å besvare spørsmålet vil en utvalgt tekst, hentet fra et intervju mellom en høgskolelærer, en masterstudent og en helsesøster benyttes.

Master i barnehagepedagogikk Denne masteroppgaven tar for seg temaet «Den pedagogiske relasjonen mellom barn og barnehageansatte i barnehagen», og baserer seg på en kvalitativ undersøkelse av en utvalgt gruppe barn om deres tanker rundt de barnehageansattes rolle og betydning i barnehagehverdagen. Målet med undersøkelsen var å få større innsikt i hvordan barn opplever de voksne rundt seg, samt sin egen hverdag, nettopp fordi barns perspektiver per i dag stort sett er representert via voksnes blikk, hva vi voksne mener er best for barn. Oppgaven i sin helhet handler om de etiske og moralske overveielser vi står ovenfor i møte med barn som medmenneske, samt fremhever viktigheten av barns egne stemmer og perspektiver, både i barnehageforskning og i barnehagehverdagen. Jeg har vært opptatt av å synligjøre barns rett til verdighet, og at barn skal behandles som medmennesker med deres unike tanker, erfaringer og stemmer omkring hvordan det er å være barn i barnehagen i møtet med de voksne. Oppgavens hovedfokus er barns perspektiver på voksnes rolle og betydning og hva barn uttrykker som det mest betydningsfulle i relasjoner mellom dem og voksne. Oppgaven bærer preg av to filosofiske retninger: Fenomenologi og Hermeneutik. Den fenomenolgiske retningen er inspirert av Emmanuel Levinas og han etiske vinkling på møter med “den andre”. Den hermeneutiske retningen er inspirert av Hans-Georg Gadamer og hans filosofi om hvordan vi forstår og tolker i møter med andre. Levinas og Gadamer gir til sammen viktige dimensjoner for å tolke og forstå møter mellom oss og barn ut i fra. Hvilket ansvar, valg og muligheter vi har i møte med barn. Hvordan vi kan ivareta, motta og forstå barns perspektiver i en forsknings og pedagogisk sammenheng. Den pedagogiske relasjonen mellom barn og voksne, vil i denne oppgaven, bli sett som sin egen kvalitet og betydning. Som en åpen relasjon hvor barns verdighet respekteres og verdsettes mer enn alle konkrete pedagogiske planer og mål, med Tone Sævis som inspirasjonskilde. Jeg trekker frem barns egne perspektiver her i denne oppgaven, ikke for at vi skal lettere fange de i vår egen forståelse, men snarere for å rette blikket vårt på at det i relasjoner mellom barn og voksne alltid finnes noe mer å forstå, noe mer å se, noe mer å være mottakelige for, noe mer å lære. This master’s thesis examines “the pedagogical relationship between children and kindergarten employees at a kindergarten”, and it is based on a qualitative examination of a chosen group of children. The qualitative examination tries to identify children’s thoughts on the kindergarten employee’s role and purpose in their everyday life at the kindergarten. The main target of this examination was to gain greater insight into how children perceive adults, as well as their own everyday life at the kindergarten. This is because children’s perspectives are mostly represented by an adult’s perspective, and what we adults think is best for children. The thesis in its entirety is about the ethical and moral deliberations we face when we meet children as fellow human beings, and it highlights the importance of children’s own opinions and perspectives, both in kindergarten research and in their everyday life at the kindergarten. Furthermore, I have been keen to highlight the children’s right to dignity, and that children should be treated as fellow human beings, with their unique thoughts, experiences and opinions about what it is like to be a child in the kindergarten, interacting with the adult employees. The thesis’s primary focus is the children’s perspective on what the adults’ role and purposes are, and what children consider as being the most meaningful in their relationship with the adult kindergarten employees. Two philosophical directions characterize the thesis: Phenomenology and Hermeneutics. The phenomenological direction is inspired by Emmanuel Levinas and his ethical perspective on interacting with “the other”. The Hermeneutical direction is inspired by Hans-Georg Gadamer and his philosophy about how we understand and interpreters when we interact with others. Levinas and Gadamer together provide us with important dimensions for us to use when we try to understand and interpret interactions between adults and children. What responsibility, choices and possibilities we have when we interact with children, and how we can receive, ensure and understand children’s perspectives in both research and a pedagogical context. The pedagogical relationship between children and adults will in this study be regarded as its own quality and meaning. As an open relation where children’s dignity is to be respected and valued more than all specific pedagogical plans and targets, using Tone Sævis as an inspirational source. I highlight children’s perspectives in this study, not for us to more easily trap them in our own perception, but for us to be more aware that in interactions between children and adults, there will always be something more to understand, something more to see, something more to be receptive to, something more to learn.