Search

En omfattende reform av alderspensjonen fra folketrygden i 2011 hadde blant annet som mål at eldre arbeidstakere skulle stå lenger i jobb. Det ble innført fleksibelt uttak mellom 62 og 75 år, der størrelsen på årlige pensjonsutbetalinger økte ved utsatt uttak. Videre ble reglene for avkortning fjernet, slik at arbeidsinntekter fritt kunne kombineres med pensjon. Samtidig ble det i privat sektor gjort store endringer i tidligpensjonsordningen AFP, som er tilgjengelig for omtrent halvparten av de ansatte. Kombinasjonen av ny alderspensjon og ny privat AFP ga denne yrkesgruppen en sterk økning i økonomiske insentiv for å jobbe lenger. Jeg bruker registerdata for den norske befolkningen, tilgjengeliggjort via microdata.no, til å studere sysselsettingseffektene av dette. I første del av analysen finner jeg at sannsynligheten for å stå i jobb ved 63 og 64 år økte med henholdsvis 18 og 22 prosentpoeng, som tilsvarer en relativ økning på 30 og 47 prosent. En omtrent tilsvarende effekt gjelder for lønnsinntekter, som estimeres til 1,05 og 1,29 G (29 og 47 prosent). Dette tilsier at reformen hadde en sterk, positiv effekt på eldre arbeidstakeres sysselsetting. I andre del av analysen finner jeg at det var stor geografisk variasjon i denne effekten. Alle landets (daværende) fylker hadde en positiv effekt ved 63 år, men det var stor spredning fra Sogn og Fjordane i bunn til Telemark og Oppland på topp. Størst spredning var det i sannsynligheten for å stå i jobb, der Sogn og Fjordane hadde 59 prosent lavere effekt og Oppland 98 prosent høyere, i forhold til referansefylket Oslo. Når det gjelder spredningen i effekten på lønnsinntekter, hadde Sogn og Fjordane 38 prosent lavere effekt, og Telemark 56 prosent høyere, relativt til referansefylket. Ved videre testing av resultatene, finner jeg at en underliggende utvikling mot høyere yrkesaktivitet for eldre arbeidstakere, uavhengig av reformen, tilsier at sysselsettingseffektene er noe overestimert. De er likevel såpass store, at selv om man kontrollere for dette, er det ingen tvil om at reformen hadde effekt. Samtidig tilsier denne testen at det fra år til år er stor variasjon i hvordan de lokale arbeidsmarkedene i fylkene utvikler seg i forhold til hverandre. Masteroppgave ECON391 PROF-SØK MASV-SØK

Torsk er en viktig art i økosystemet langs kysten, både biologisk og økonomisk. Man skiller torsk inn i to hovedgrupper, nordøstarktisk torsk (skrei) og kysttorsk. Kysttorsk er mer stasjonær enn nordøstarktisk torsk og den holder hovedsakelig til i fjorder og kystnære områder. Tidligere undersøkelser i et nordnorsk fjordsystem har vist at det er en variasjon i dietten til torsk mellom indre og ytre områder. Det er også påvist at det er en variasjon i diett mellom ulike områder langs kysten. Målet med denne studien var å undersøke om det er variasjon i dietten til torsk over et større geografisk område i samme tidsperiode (høsten 2005). Det ble tatt prøver av torsk langs kysten fra 64°N og nordover til Varangerfjorden høsten 2005 og det ble gjort undersøkelser på diett og lengde ved alder langs kysten og mellom indre vs. ytre fjord-/kystområder. Diettundersøkelsen viste at fisk dominerer dietten til torsk større enn 30 cm, og rundt 60% av dietten bestod av fisk for torsk i lengdegruppen 50-70 cm. Nord for Vestfjorden var det hyse, sild og sei som dominerte dietten. Lengre sør var det øyepål og reker som dominerte dietten. Fiskegruppene og krabber/trollhummer var hovedsakelig viktigst i de ytre områdene, mens reker og krill var viktigst i de indre områdene. Lengde ved alder varierte noe langs kysten og mellom indre og ytre områder for begge typer torsk. I Finnmark hadde lengde ved alder hos både nordøstarktisk torsk og kysttorsk en tendens til å være noe større i vest enn i øst og var noe større i de ytre områdene enn i de indre. For ett og toåringer av kysttorsk var det en tendens til noe større lengde ved alder enn hos nordøstarktisk torsk i Finnmark.