Search

Master's thesis in Special education. Formålet med studien har vært å utvikle kunnskap om engasjerende begynneropplæring i norsk kontekst. Jeg har konstruert, implementert og evaluert et teori- og forskningsbasert undervisningsopplegg for skriveopplæring for elever i første klasse. Undervisningsopplegget vektlegger samarbeid med eldre elever, lekbasert ferdighetslæring, funksjonell og meningsfull skriving og lesing i et hermeneutisk perspektiv, kombinert med eksplisitt fokus på å bygge elevenes mestringstro og interesse. Studiens problemstilling er: Hvordan kan et undervisningsopplegg med vekt på meningsfull skriveaktivitet hvor elevene skriver bøker til eldre elever, bidra til økt engasjement for skriftspråklige aktiviteter i undervisningen på første trinn? Metodikken er inspirert av didaktisk designforskning fordi jeg ønsket at undervisningsopplegget skulle møte et uttalt problem i skolen. Intervju og observasjon ble kombinert. Utvalget var én første- og én fjerdeklasse og totalt fire lærere. Det ble utviklet fire dokumenter; Lærerinstruks, Tipshefte, Sjekklister og Hands on-liste som presenterer undervisningsopplegget og skal gi lærere den informasjonen som trengs for å planlegge og gjennomføre undervisningsopplegget i tråd med utviklers intensjoner. Opplegget består av tre deler; inspirasjonstur til biblioteket, skriveøkter og «åpent bibliotek». Flere av øktene involverer samarbeid med eldre elever som gir førsteklasselevene samspill og virkelighetsforankring. De viktigste resultatene inkluderer; for å legge til rette for at eksperimenterende skriving skal bidra til engasjement, burde det legges til rette for at elevene fikk samarbeide med eldre elever og oppleve autonomi. Engasjerende elementer i møtet mellom elevene var samarbeidspunkter med, og støtte og oppmuntringer fra, eldre elever som førte til virkelighetsforankring. I tillegg måtte det prioriteres å bygge elevenes mestringstro gjennom kunnskap om hva slags tilbakemeldinger som ble gitt til dem og på hva. Tilgang på interessante tekster var viktig, men ikke tilstrekkelig, for å trigge elevenes engasjement. Elevene trengte i tillegg støtte og veiledning, noe lærere og eldre elever kan bidra med. Konklusjonen er at studien bidrar til å trigge situasjonell interesse og engasjement for lesing og skriving og skriftspråklig mestringstro, samt utvikling av skriftspråklige ferdigheter.

Hensikten med denne studien er å belyse relasjonen mellom gehørfaget og utøvende virksomhet. Studien tar for seg hvordan gehørlærere på universitets- og høyskolenivå vektlegger denne relasjonen for sine studenter. Studiens hovedproblemstilling er: «Hvordan knytter gehørlærere gehørundervisning til studentenes utøvende praksis, og hvilke læringsstrategier presenteres for studentene?» For å belyse dette, benyttes kvalitativ forskningsmetode, med observasjon og intervju av fem informanter. Sentral teori knyttet til studien er sosial læringsteori, mesterlære, situert læring, dybdelæring og læringsstrategier. Funnene i studien gir grunnlag for å si at informantene ser gehørfaget som et støttefag for hovedinstrument. Informantene bruker hovedinstrument og relevant repertoar for å styrke relasjonen til utøvende virksomhet. Sang er en mye brukt strategi, og instrumentbruk i undervisningen bygger videre på ferdigheter etablert via sang. I tillegg vektlegges øvelser som styrker indre gehør, musikalsk orienteringsevne og oppfattelse av musikalske strukturer. Studentene skal tilegne seg både internaliserte ferdigheter og ulike strategier i gehørfaget. På sikt er det et mål at studentene skal bli sine egne lærere, og slik få en livslang læring. I tillegg er det et mål at gehørfaget er med på å utvikle en yrkesstolthet og musikerkompetanse hos studentene.

I denne masteravhandlingen belyses samsvaret mellom kompetansemålene i LK06 og et utvalg av lærebøker som benyttes i undervisningen på mellomtrinnet i den norske grunnskolen. Studien baserer seg på en kvalitativ tilnærming der jeg benytter meg av kvalitativ tekstanalyse som forskningsmetode. I studien blir det først foretatt en analyse av kompetansemålene i LK06. Dette blir gjort ved å dele de komplekst sammensatte kompetansemålene i mindre delmål bestående av ferdigheter og kunnskaper. Ved å benytte meg av begrepene sterk og svak innramming har jeg videre vurdert graden av valgfrihet som ligger i hvert enkelt av disse delmålene. Det vil si i hvor stor grad elevene selv kan være med på å bestemme hvordan kompetansen i de ulike delmålene skal oppnås. Ut fra denne inndelingen har jeg utarbeidet et analyseskjema som har gjort det mulig å identifisere den tilsvarende kompetansen i lærebøkene. Ut fra mine tolkninger kategoriserte jeg graden av samsvar mellom kompetansemålenes delmål og lærebøkenes innhold i tre kategorier; godt samsvar, delvis samsvar og manglende samsvar. Til slutt ble resultatet innenfor hver av disse kategoriene tallfestet for å skape oversikt over analyseresultatene. Sentrale funn i studien viser at innholdet i de undersøkte lærebøkene i stor grad samsvarer med kompetansemålene i LK06. Funnene i studien er sett i lys av grundig drøfting av studiens validitet og reliabilitet.

I denne avhandlingen skal jeg studere samsvaret mellom kompetansemål i LK06 og nasjonale-/internasjonale prøver. Studien har en hermeneutisk tilnærming hvor jeg benytter et ateoretisk fortolkende casestudie til å først analysere og dele opp læreplanmål, for så å plassere oppgavene innenfor de delmålene de dekker. Jeg har redegjort for begrepet læreplan og plassert LK06, samt presentert teori om Kunnskapsløftet, grunnleggende ferdigheter i regning og nasjonale prøver i regning. Dette fordi nasjonale prøver i regning er utviklet med utgangspunkt i grunnleggende ferdigheter i regning, som igjen er en del av Kunnskapsløftet. Jeg har også redegjort for nasjonale prøver som en del av kvalitetsvurderingen i norsk skole. Som metode har jeg benyttet tekstanalyse, både som metode for datainnsamling og som analysemetode. Jeg har gjort rede for utvalget i studien, diskutert reliabilitet og validitet, samt forskningsetiske betraktninger. I analysen har jeg sett på tre forskjellige sett med frigitte oppgaver; TIMSS 2015, og nasjonale prøver 2016 og 2017. Jeg fant sporadisk, men ikke tilfredsstillende samsvar i alle tre settene, og større samsvar i TIMSS enn i nasjonale prøver. I tillegg til å se på samsvaret, har jeg også diskutert analysemetoden jeg har utviklet.

Denne masteroppgaven ser på endring av kompetansekrav i Industri 4.0. For å utforske problemstillingen gjøres en litteraturstudie om kompetanse i Industri 4.0. For å illustrere funnene i litteraturstudiet gjøres en komparativt casestudie. Her ser jeg på tre ulike case, ett som illustrerer avansert produksjon som ikke er Industri 4.0, ett som representerer en vanlig produksjonsfabrikk som har begynt å ta i bruk Industri 4.0 og ett som lager industri 4.0 løsninger for industrien. Funnene i studien tyder på at det vil stilles høyere og andre krav til kompetanse i Industri 4.0. Særlig tyder funnene på at vilje til å tilpasse seg forandring, evnen til å jobbe tverrfaglig og evnen til problemløsning og å ta avgjørelser vil være viktig.

I denne oppgaven har jeg utforsket forskningsspørsmålet "Hvilke krav stilles og hvilke føringer legges for bruk av arbeidsmetoder i ulike kompetansemål i LK-06?". For å svare på forskningsspørsmålet har jeg valgt å stille to underspørsmål: "På hvilken måte påvirker kompetansemålene i LK-06 valg av arbeidsmetoder?" og "På hvilken måte kan ulik forståelse og tolkning av begreper i kompetansemål påvirke valg av arbeidsmetode, sett i lys av kompetansemålets hovedområde og grunnleggende ferdighet?". For å finne svar på disse spørsmålene anvende jeg en kvalitativ, temasentrert tekstanalyse på et lite utvalg av kompetansemål i norskfaget for 1.-7. årstrinn i LK-06. Funnene fra analysen viste at kompetansemålene i LK-06 stiller krav og legger føringer for valg av arbeidsmetoder på ulike måter. Enkelte av kompetansemålene inneholder klare krav til hvilke metoder som skal anvendes. Andre kompetansemål legger kun føringer for hvilke arbeidsmetoder som skal anvendes gjennom ferdighetsdimensjonen. Forståelsen og tolkningen av begrepene i kompetansemålene vil avgjøre hvilke arbeidsmetoder en tar i bruk. Ulik forståelse og tolkning av begrepene vil kunne gi ulikt utslag i hvordan en tilnærmer seg kompetansemålene. Kompetansemålene bør ses i lys av hovedområdet de ligger under, og den grunnleggende ferdighetene målet er ment å øve. Disse momentene vil kunne gi en noe utdypende forståelse av hvordan begrepene i kompetansemålene skal tolkes.

Formålet med denne studien er å framheve kartferdighet som et verktøy for elevene i samfunnsfag. Studien fokuserer på bruk av kart i undervisning, og hvordan dette påvirker elevenes kartferdighet. Vi har valgt å bruke disse funnene til å diskutere hvordan kartferdigheter kan være et verktøy for å heve elevenes kompetanse. Studiet består av metodetriangulering og har dermed et særegent forskningsdesign. En spørreundersøkelse ble gjennomført blant samfunnsfaglærere på mellom- og ungdomstrinnet. Denne undersøkelsen ble «et springbrett» til et semi-strukturert intervju. Videre analyserte vi resultatene i undersøkelsene, transkriberte og kodet intervjuene, og ut fra våre begreper tolket vi datamaterialet for å se etter mønster og andre interessante funn. Gjennom analysen oppdaget vi at kart ble benyttet oftere enn vi trodde, men at det sjeldent har et overordnet mål. Inntrykket vi fikk av deltakerne i studien er at elevene generelt er interessert i kart og liker å jobbe med kartaktiviteter, og derfor kan begrepene kartopplæring og kartferdighet ha betydning i samfunnsfag.

Masteroppgave i kunnskapsbasert praksis i helsefag Bakgrunn: Simuleringstrening er en utbredt strategi for å bedre kvalitet i helsevesenet. Imidlertid har ikke effekten av simuleringstrening for sykepleiere blitt dokumentert i en systematisk oversikt. Hensikt: Formålet med dette prosjektet er å evaluere effekten av simuleringstrening på sykepleieres ferdigheter og kunnskaper. Metode: Vi utførte søk i CDSR, DARE, HTA, CENTRAL, CINAHL, MEDLINE, Embase, ERIC og SveMed+ etter randomiserte kontrollerte studier (RCT) som evaluerte effekten av simuleringstrening for sykepleiere. Søkene var gjennomført i september 2014. Screening av abstracts og fulltekst, dataekstraksjon og vurdering av risiko for systematiske skjevheter ble utført av to personer individuelt. Vi utførte sammenligningene simuleringstrening versus ingen simulering, høyteknologisk simulering versus andre simuleringsformer og ulik organisering av simuleringstreningen. Data ble analysert i en meta-analyse og narrative synteser. GRADE ble benyttet til å vurdere kvaliteten på dokumentasjonen til hver sammenligning og utfall. Resultat: Syv RCTer møtte inklusjonskriteriene. For sammenligningen simuleringstrening versus ingen simulering på sykepleieres ferdigheter sammenstilte vi effektestimatene i en meta-analyse som viste SMD -1, 23 (KI -2, 69 til 0, 23). Det var imidlertid stor heterogenitet (I² 92 %). Det var høy grad av variasjon i resultatene for de andre sammenligningene. Den samlede dokumentasjonen bak alle sammenligningene ble gradert til lav kvalitet. Konklusjon: Effekten av simuleringstrening varierer betydelig internt i og mellom de inkluderte studiene. Meta-analysen viste usikker effekt av simuleringstrening sammenlignet med ingen simulering. De andre sammenligningene viste ikke-signifikante forskjeller og inkonsistens i effektestimatene. Basert på våre funn kan vi ikke trekke noen sikker konklusjon på om simuleringstrening er en effektiv strategi for å øke sykepleieres ferdigheter og kunnskaper. Sammendrag:Denne masteroppgaven består av en systematisk oversikt i artikkelform og en kappe knyttet til denne. Kappen en er utdypning av metode, resultat og en utvidet diskusjonsdel i forhold til artikkelen. Background: Simulation-based training is a widespread strategy to improve health-care quality. However the effectiveness on registered nurses has previously not been established in systematic reviews. Aim: The aim of this systematic review is to evaluate effectiveness of simulation-based training on nurse’s skills and knowledge Method: We searched CDSR, DARE, HTA, CENTRAL, CINAHL, MEDLINE, Embase, ERIC and SveMed+ for randomised controlled trials (RCTs) evaluating effect of simulation-based training among nurses. Searches were completed in September 2014. Screening of abstracts and full-text, data extraction and assessment of risk of bias were independently conducted by two reviewers. We made the comparisons simulation-based training versus no simulation, high-fidelity simulation versus other simulation strategy and different organisation of simulation training. Data were analysed through meta-analysis and narrative syntheses. GRADE was used to assess quality of evidence. Results: Seven RCT’s met the inclusion criteria. For the comparison simulation-based training to no simulation on nurses’ skills we pooled effect sizes using a random effects model. Our meta-analysis showed no significant differences between the groups (SMD -1.23, CI -2.69 to 0.23). There was large heterogeneity (I² 92 %). For the other comparisons there was large between-study variation in results. The quality of evidence for all comparisons was graded as low. Conclusion: The effect of simulation-based training varies substantially between the included studies. Our meta-analysis showed no significant difference of simulation training compared to no simulation, but the quality of evidence was low indicating uncertainty. Other comparisons showed inconsistency in results. Based on our findings we cannot conclude if simulations-based training increases nurses’ skills and knowledge. Summary: This master’s theses consist of a systematic review and an introduction section. The introduction is an elaboration of the method used, results and discussion of the systematic review.

Denne masteravhandlingen er en tekstanalyse av prototypiske trekk i en reflekterende tekst. Materialet for analysen er en tekst skrevet i forbindelse med RLE-faget av en elev på mellomtrinnet i barneskolen, og teksten er hentet fra Normprosjektets intensivutvalg. På bakgrunn av min vurdering av seks tekster eleven har skrevet innenfor andre skrivehandlinger, og vurderinger gjort av fem andre lærere som er en del av Normprosjektet, fremstår eleven som en stabil skriver som skriver til forventet nivå for alderstrinnet. En analyse av prototypiske trekk i teksten vil derfor kunne klargjøre og konkretisere hva som kjennetegner en forholdsvis god reflekterende tekst. For å utlede prototypiske trekk i tråd med Rosch (1973,1975) teori om prototyper, tar jeg utgangspunkt i den systemisk-funksjonelle lingvistikken og Ruth Grüthers (2011) teori om retoriske og refleksive spørsmål. På bakgrunn av en analyse av hvordan eleven bruker prosesser, modalitet, spørsmål, referentkjeder og relasjonskoplinger i sin tekst, arbeider jeg frem en hypotese om hvilke prototypiske trekk som kjennetegner reflekterende skriving. Studien kan derfor betegnes som en hypotesegenererende eller abduktiv studie. Tekstanalysen har også en kumulativ tilnærming ved at jeg bruker kunnskap om reflekterende skriving fra masteravhandlingene til Ingeborg Kind Ekroll (2010), Kristin Torjesen Marti (2013), Anne Marthe Rådahl (2013), Anne Holten Kvistad (2013) og Ruth Grüthers (2012) doktoravhandling Refleksjon i blogg. I oppgavens siste kapittel utleder jeg en hypotese om at prototypiske trekk ved den reflekterende skrivehandlingen blant annet er et tydelig jeg , prosesser knyttet til en abstrakt og indre bevissthetsverden, hovedvekt av modalitet i form av modulasjon knyttet til jeg-et , referentkjeder realisert ved hjelp av litterære virkemidler og implisitte kausale og additive relasjonskoplinger. Avslutningsvis i oppgaven drøfter jeg hvilke bruksområder en hypotese om prototypiske trekk ved den reflekterende skrivehandlingen kan ha i en skolekontekst, før jeg avslutter oppgaven med å skrive om den reflekterende skrivehandlingens plass i RLE-faget.