Search

For andre år på rad har CICERO Senter for klimaforskning gjennomført en spørreundersøkelse om arbeidet med klimatilpasning i norske kommuner. Spørreundersøkelsen ble gjennomført våren 2020 på oppdrag fra forsikringsselskapet If og i samarbeid med IVL Svenska Miljöinstitutet. I denne rapporten presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen som ble besvart av 122 av landets 356 kommuner. Målsetningen med undersøkelsen er å kartlegge hvor langt kommunene har kommet med klimatilpasningsarbeidet, og synliggjøre utfordringer, behov og gode eksempler. Sammenliknet med undersøkelsen fra 2019 har kommunene i snitt forbedret sitt arbeid med klimatilpasning. De største kommunene leder an i arbeidet, men små kommuner har bedret seg mest siden fjorårets undersøkelse. Kommunene synes å ha fått en bredere tilnærming til klimatilpasningsarbeidet, blant annet ved at flere former for ekstremværhendelser tas i betraktning. De to viktigste barrierene for klimatilpasning i norske kommuner er mangel på ressurser (økonomi/personal) og mangel på tid/kapasitet.

Denne masteroppgaven fokuserer på hvordan norske kommuner kan prioritere klimatilpasningshensyn innen sine ansvarsområder. Klimatilpasning handler om å ta hensyn til dagens og framtidens klima. Dette ivaretas gjennom kommunens forvaltning av risiko for høyere havnivå, flom, skred og mer ekstremvær. Forvaltningen er et tverrfaglig samspill mellom planleggere, teknisk fagfolk og politikere som prioriterer tiltak og investeringer. For å lykkes er det et behov for å forbedre integrasjon av klimatilpasningsarbeidet i kommunen ved å anvende sektorbasert kunnskap på tvers av fag og områder. Gjennom en dokumentanalyse av 44 kommuneplanens samfunnsdeler og gruppeintervjuer med tre utvalgte kommuner er potensialet for å ivareta klimatilpasningshensyn vurdert. Tverrfaglig samarbeid er evaluert med et analyseverktøy som kombinerer to teoretiske perspektiver fra to forskjellige akademiske tradisjoner. Det ene teorien er “boundary work” som refererer til aktiviteter som formidler og oversetter kunnskap for å minimere kunnskapsgrenser mellom grupper med ulik faglig bakgrunn. Det andre perspektivet er Patrick Geddes’ byplanleggingsteorier som har fokus på at planlegging skal være både kunnskapsbasert og samordnende. Resultatene fra analysen og intervjuene indikerer at mange kommuner er i gang med å prioritere klimatilpasning, spesielt i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap og by- og stedsutvikling. Allikevel er det rom for forbedringer, særlig med tanke på å benytte synergipotensialet som finnes mellom kommunenes fagetater. Det er bevissthet om behovet for tverrfaglig arbeid for å kunne lykkes med klimatilpasning, men det er en utfordring å få dette til i praksis. Kommuneplanens samfunnsdel kan i større grad utnyttes som et prosessverktøy som synliggjør bredden i klimatilpasning på tvers av kommunens ansvarsområder. Dette er illustrert med Geddes’ Sted-Arbeid-Folk rammeverk som inngangsport til klimatilpasning og med teksteksempler fra gjeldende kommuneplanens samfunnsdel der klimatilpasning er godt integrert. Eksemplene er presentert i oppgaven som versettelsesredskaper for hvordan klimatilpasning kan fremheves og integreres i kommuneplanens samfunnsdel. På den måten løfter man problemsstillingen opp på et overordnet nivå i kommunens styringsdokumenter som kan forankre dette arbeidet både politisk og internt i kommunen. Oppgaven tar sikte på å inspirere kommuner til å styrke sitt interne tverrfaglig samarbeid for å ivareta klimatilpasningshensyn. Gjennom tverrfaglig samarbeid kan vi lære av hverandres fortellinger og øke vårt språklige repertoar for å oversette kunnskap om klimatilpasning.

Ved hjelp av aktsomhetskart og skadeberegninger analyseres flomrisiko som følge klimaendringer for Trondheim Spektrum i et hydrologisk og samfunnsøkonomisk perspektiv. Trondheim Spektrum er en arena for sport, næringsliv og kultur, plassert på Øya i Trondheim nær Nidelva. Spektrum sin plassering gjør den utsatt for flom, stormflo og havstigning. Flom og stormflo kan påføre Trondheim Spektrum, Trondheim kommune og Norge generelt store private og samfunnsøkonomiske kostnader. I fremtiden vil havstigning øke effekten av stormflo og flom i elveløpsmunningen. Covid-19-pandemien har hatt påvirkning på oppgavens analyse. Spektrum har måttet stenge og en planlagt befaring ble avlyst, flere møter og intervjuer har måttet bli gjennomført per telefon. Pandemien har gjort datainnhenting vanskelig. Hovedinnholdet i oppgaven starter i kapittel 6. Her beskrives metoden som er brukt i analysen. Kapittel 7 presenterer 50-, 100-, 200- og 500-årsflom, og 20-, 200- og 1000-års stormflo med 2017 og 2090 havnivå. Det er deretter gjort en konsekvensanalyse av scenariene som berører Trondheim Spektrum. Konsekvensanalysen er utføret ved bruk av aktsomhetskartene og erfaringstall fra andre rapporter og samtaler med bedrifter. Dette gir grunnlaget for beregning av skadekostnadene og den årlige risikokostnaden. Oppgavens sensitivitetsanalyse (kapittel 8) legger til grunn en høyere risiko for ekstremvær fremover enn de historiske tallene angir. Resultatene presentert som årlige risikokostnader viser økningen av årlig risikokostnad for de samme scenariene som analysert i kapittel 7. I kapittel 12 beskrives samfunnsøkonomiske konsekvenser ved å ikke klimatilpasse. Observasjoner viser at klimarelaterte hendelser øker i frekvens og intensitet. Dette øker risikoen for private og samfunnsøkonomiske tap. På lang sikt er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å klimatilpasse kommunene. Historiske tall kan føre til underestimerte framskrivinger av fremtidig klimaendring. Det trengs mer nøyaktige fremskrivingsmodeller. Funnene viser at klimatilpasning burde skje etter lokale forhold, med mer ressursallokering til klimatilpasning fra kommuner og staten. Det er mer lønnsomt å være proaktiv enn reaktiv i klimatilpasningstiltak for å unngå store samfunnsøkonomiske tap i form av personskade, bygningsskade, nedsatt samfunnsfunksjon, nedsatt velferd og tapt tiltro til statens håndteringsevne av et klima i endring. Under en 1000-års stormflo med 2090 havnivå er skadekostnaden tilknyttet Spektrum beregnet til 8 543 381 kr og en årlig risikokostnad på 8 543 kr. Denne hendelsen ga størst total skadekostnad etterfulgt av 500-årsflom som viser 6 405 952 kr med 12 812 kr i årlige risikokostnader. I tillegg følger det kostnader tilknyttet produksjonstap, opprydning og avfukting. Med tanke på havstigning vil flom i elveløp nær munningen og stormflo forekomme oftere og med mer omfattende påvirkningskraft. Det er i slike områder også en liten sannsynlighet for at flom og stormflo forekommer samtidig.

Master's thesis in Risk management and societal safety Krisekommunikasjon i kommunal sektor er et lite utforsket forskningsfelt i norsk sammenheng. Den enkelte kommune har et ansvar for å utvikle trygge og motstandsdyktige lokalsamfunn innenfor sitt geografiske område. Enhver norsk kommune er et viktig fundament i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Den teknologiske utviklingen har bidratt til større grad av effektivisering i arbeidet med samfunnssikkerhet, og skapt langt flere kanaler for kommunikasjon. På den annen side setter bruk av ny teknologi klare krav til robusthet i kritisk infrastruktur, særlig med tanke på fremtidens vær- og klimautsikter. I denne avhandlingen undersøkes det hvordan kriseledelsen i en mindre innlandskommune har håndtert, utført og erfart krisekommunikasjon i tre varierende og omfattende naturhendelser. Ved å studere dokumenter, diverse nyhetsartikler og gjennomføring av fem dybdeintervjuer, har forskerne avdekket hvilke utfordringer, løsninger og erfaringer kriseledelsen i Marnardal kommune opplevde i arbeidet med krisekommunikasjon. Utfordringene kriseledelsen stod overfor i kommunikasjonsarbeidet under flommen, snøværet og ekstremværet «Knud» har variert, men samtidig har den grunnleggende kommunikasjonen flere likheter. Målet med masteroppgaven er å undersøke hvordan tiltak har endret seg over tid, og hvordan hendelsene har blitt brukt til å fremme læring. Studiet av naturhendelsene har synliggjort hvordan krisekommunikasjon og tilhørende tiltak har utviklet seg over tid, og på hvilken måte hendelsene har bidratt til erfaringsbasert lærdom. Vi har oppdaget at kriseledelsen ble stadig bedre rustet for å håndtere utfordringene for hver av hendelsene. Årsakene til nye tiltak og læring er differensierte, og avhandlingen viser at: ● Krisekommunikasjon har vært et viktig område innenfor beredskap i perioden, noe som manifesteres i både kriseledelsens erfaringer og tiltak som er fattet. ● Beredskapsplaner har ikke vært tilstrekkelig for fullstendig krisehåndtering i Marnardal. Kreativitet, ad-hoc-løsninger og lokalkunnskap var en viktig del av krisehåndteringen. ● Erfaringer fra hendelsene har resultert i konkrete læringspunkter. Eksempler er klarere ansvarsfordeling i team, lansering av kommune-app og opprettelse av eget tiltakskort for informasjonsdeling. ● Innbyggerne i kommunen er viktige for kriseledelsens innhenting av informasjon under kriser. ● Uformelle kommunikasjonsmåter utgjorde viktige deler av krisekommunikasjonen. ● Infrastrukturen som bærer strøm- og mobilnettet er sårbart, og bortfaller raskt ved værrelatert belastning. Et overraskende funn var hvor viktig kreativitet og uformelle løsninger var i håndteringen, særlig med tanke på at kommunen ikke har ubegrensede ressurser. Det tyder på en kriseledelse med vilje og evne til å handle raskt og effektivt under pressede omstendigheter. I tillegg var det overraskende å se hvor sårbart strøm- og mobilnettet er når det utsettes for påkjenninger fra værfenomener, og hvilken ansvarsfraskrivelse som råder når Marnardal kommune etterspør en forsterking. En slik type kritisk infrastruktur bør ytterligere forsterkes for å ivareta den kommunale samfunnssikkerheten og beredskapen i fremtiden.

Sammendrag Denne oppgaven, skrevet høsten 2019, undersøker bøndenes opplevelse av tørkesommeren 2018. Opplevde de den som en krise? Hva var konsekvensene for dem og driften av gården? Og har de satt i verk tiltak for å tilpasse seg en framtid med stadig mer ekstremvær? Mine intervjuer med et utvalg bønder i Randaberg kommune var informative i den forstand at de villig vekk delte med sine opplevelser og erfaringer. Jeg så for meg at de kanskje ville være noe skeptiske til å bli med et slikt prosjekt. Jeg sendte på forhånd ut et informasjonsskriv som belyste temaet for oppgaven, samt hva jeg var ute etter å finne, og jeg fortalte kort om meg selv. Da fikk informantene tid til å tenke på om dette var noe de ville være med på eller ikke. Kanskje er flere engasjert i klima- og værdebatter enn hva jeg var klar over, men responsen var veldig bra. I mine intervjuer møtte jeg mennesker som ikke er usårbare. Bønder er sin egen sjef og har mange ulike roller, de er sterke og hardføre, er mye ute, og tåler en støyt. Men bak fasaden kunne det skimtes at yrket de har valgt også kan være veldig tungt, bekymringsfullt, og til tider ensomt, samtidig som noen ikke ville byttet yrke for noe som helst annet. Jeg hadde i utgangspunktet en oppfatning om at bøndene ville oppleve tørkesommeren 2018 som en krise for seg og bruket. Både medieoppslag og annen informasjon var med på å forme denne oppfatningen. Jeg tok derfor utgangspunkt i teori om kriser, krisehåndtering og kriseledelse, og antok at dette ville være relevante verktøy for å belyse og forstå bøndenes responser på tørkesommeren. Funnene jeg kom frem til viser imidlertid at opplevelsen av krise ikke var dekkende for de aktuelle informantene i Randaberg kommune. Seks av syv opplevde ikke tørken som en krise, noen opplevde det som krise per definisjon, men ikke personlig rammet. Samtidig kunne det blitt en mer omfattende krise dersom det samme været hadde vedvart lenger, og regnet ikke hadde kommet da det kom. Flere av informantene nevner at vått vær oppleves mye verre, og får mer negative konsekvenser, både for drift, humør og økonomi. Flere henviste til den våte sommeren 2017 som en langt mer krevende sommer enn sommeren 2018. Kanskje har media vært med på å prege mitt inntrykk av krisen i norsk landbruk sommeren 2018, og at den også sannsynligvis ville være gjeldende i Randaberg kommune. Kanskje har Randaberg kommune som jordbrukskommune noen særtrekk, som gjør at de slapp billigere unna det verste. Dette blir diskutert mot slutten av oppgaven. Tiltak som grøfting, kummer og leding av overflatevann blir nevnt av flere som tiltak mot ekstrem vått vær. Når det kommer til tørken i fjor var tiltakene primært importering av fôr, planter, og å investere i vanningsanlegg. Mange opplevde da økonomiske konsekvenser, samtidig som det ble lagt ned mye mer arbeid og tid den sommeren en beregnet. Samtidig har de fleste lært seg at en får ta det som kommer, når det kommer, og ta en dag om gangen. Tillærte ferdigheter gjennom generasjoner, og at en ikke kan gjøre så mye med været, går igjen. Det er flere som mener at mer ekstremvær er forårsaket av klimaendringer, og at været har endret seg, men hva dette skyldes, og om det er menneskeskapt eller naturlige endringer, er det ulike meninger om blant bøndene. Men valget mitt av teori om kriseledelse, og teorier om kriser ville ikke falle helt på plass, når informantene ikke selv opplevde den aktuelle sommeren som en krise. Kanskje på noen punkter i teorien ville det blitt definert som en krise, men det ble ikke opplevd krise for de fleste. Sommeren 2017 med ekstremt vått vær, ble derimot trukket frem av flere som en opplevd krise, og følelse av motløshet. Noen gav uttrykk for at det er vanskelig å ta alle beslutninger alene, men rådfører seg som regel med andre før en tar et valg. Samtidig har det vært mange ulike somrer gjennom tidene, så mange kan ha fordel av tidligere erfaring. Oppgaven har vært spennende, og lærerik, selv om funnene jeg kom frem til var noe overraskende.

Farevarsler fra Meteorologisk institutt skal varsle mot mulige skader forårsaket av uvær. Brukerne skal med slike farevarsler forberede seg på mulige uvær. Denne oppgaven fokuserer på hvordan de nye farevarslene til Meteorologisk institutt blir forstått av vanlige brukere. Dette undersøkes ved å gjennomføre kvalitative enkeltintervjuer med informanter fra to forskjellige aldersgrupper. I tillegg er det gjennomført en kvalitativ tekstanalyse av farevarslene, for å forstå varslene og finne ut hvordan de prøver å kommunisere sitt budskap. Farevarslene er nye og forståelsen av værrelaterte tekster er et lite utforsket, men viktig området for samfunnet. Tidligere forskning har i hovedsak benyttet eksperimenter og kvantitative spørreundersøkelser som metode. Denne oppgaven fokuserer altså på et samfunnsmessig relevant og værrelatert befolkningsvarsel med en medievitenskaplig og kvalitativ tilnærming. Målet er å kunne hjelpe med å forbedre fremtidige farevarsler. Det finnes mange aspekter som kan påvirke forståelsen av farevarsler. Ett av disse aspektene er minner og erfaringer. Personer med mer livserfaring og flere opplevelser av værrelaterte hendelser har sannsynligvis en annen forståelse av et farevarsel en andre. Ett annet aspekt er forskjellige bruksmåter i hverdagen. En person som skal en tur på fjellet, vil sannsynligvis være mer interessert i et farevarsel enn en person som er hjemme i stuen og ikke blir påvirket av vær. Samtidig spørs det også om brukerne generelt har tillit til meteorologene som lager farevarslene og om de nye farevarslene med sine nye farenivåer, ny struktur og nye symboler er forståelig. Resultatene viser at farevarslene stort sett blir forstått, men at denne forståelsen blir styrt av tidligere erfaringer, behov og personlige interesser. I tillegg finnes forskjellige utfordringer knyttet til farevarslene som også kan påvirke brukernes forståelse eller bruksmønstre. Blant disse utfordringer er en farefokusert begrepsvandel, tillitssenkende mediedekning og utilstrekkelig oppfylling av brukernes behov. Masteroppgave i medievitenskap MEVI350 MASV-MEVI

Her presenteres resultatene fra en spørreundersøkelse CICERO i samarbeid med IVL Svenska Miljöinstitutet har gjennomført på oppdrag fra forsikringsselskapet If for å kartlegge hvor langt kommunene er kommet i arbeidet med klimatilpasning. Rapporten synliggjør utfordringer og behov i kommunene og trekker frem kommuner som har kommet langt i sitt arbeid. Undersøkelsen viser at de aller fleste kommunene er i gang med klimatilpasningsarbeidet. Kommunene er samlet sett kommet lengst i organiseringen av arbeidet, deretter følger arbeidet med gjennomføring og evaluering og oppfølging. Kommunene er i snitt kommet kortest i arbeidet med risikovurderinger og prioritering/valg av tiltak som skal iverksettes. Store og sentrale kommuner er kommet lenger enn små og mindre sentrale kommuner. Kommuner med nylige ekstremværerfaringer er kommet lenger enn andre, hvilket tyder på at flere arbeider reaktivt og ikke proaktivt.

In this study, mid- to late Holocene storminess has been reconstructed from lacustrine sediments from Nøkktjønna. Nøkktjønna is situated 1,5 km from the shoreline at Fjærvoll on Langøya, Vesterålen in Northern Norway. Mapping of the study area has revealed large amounts of aeolian deposits as both sand dunes and sand sheets. This indicates that sand drift is active when strong enough wind speeds are present. A wide range of methods have been applied to capture variations in storminess. The content of mineral grains in the sediment core has been quantified by sieving ignition residue through two different mesh sizes (125 – 250 µm, >250 µm) and by conducting a threshold analysis of the results from CT-scanning. The results from the different datasets show relatively good correlation, especially from the upper part of the core. Considering the setting of Nøkktjønnas drainage basin, the mineral grains present in the sediment core are suggested to be deposited by aeolian transport. The most likely source area is the sandy beach deposits at Fjærvollsanden 1,5 km west of Nøkktjønna. Five periods of high aeolian influx are suggested to indicate increased storminess. These periods occurred from 4085 – 4060 cal. yr BP (24 – 23,5 cm), 3450 – 3350 cal. yrs BP (18,5 – 18 cm), 2860 – 2760 cal. yrs BP (15,5 – 15 cm), 1400 – 715 cal. yrs BP (8 – 4,5 cm ) and 320 – 30 cal. yrs BP (2,5 – 0,5 cm), where the two last periods are the longest and most intense. The increased influx in the two periods can possibly be associated to changes in the storm tracks combined with increased anthropogenic influence. The highest influx rates occur at the end of the Little Ice Age (AD 1630 – 1920). The results from this study correlate relatively well to other reconstructions from the North Atlantic Region. This indicates that aeolian influx to Nøkktjønna is affected by the big scale atmospheric and oceanic circulation patterns. I dette studiet er variasjoner i stormaktivitet rekonstruert for midt- til sein-holosen med utgangspunkt i analyse av innsjøsedimenter fra Nøkktjønna. Nøkktjønna ligger omtrent 1,5 km fra kysten ved Fjærvoll sørvest på Langøya i Vesterålen. Kartlegging av studieområdet har vist stor utbredelse av flygesandsavsetninger både i form av dyner og sanddekker. Dette tyder på at ved høye nok vindstyrker forekommer sanddrift i området. Et vidt spekter av sedimentanalyser er blitt anvendt med mål om å fange opp endringer som reflekterer variasjoner i stormaktivitet. Innholdet av minerogene partikler i innsjøsedimentene er blitt analysert ved å sikte restene fra glødetapsanalysen i to størrelsesfraksjoner (125 – 250 µm, >250 µm) og ved CT-skanning av helkjerne. Resultatene fra metodene viste relativt god korrelasjon, særlig for den øvre delen av kjernen. Med tanke på nedbørsfeltets setting er tilstedeværelsen av minerogene partikler tolket til å være et resultat av eoliske prosesser. Fordi partikler > 0,1mm sjeldent vil kunne transporteres ved suspensjon, og nærmeste potensielle kildeområde ligger 1,5km unna er innholdet av flygesand foreslått å reflektere niveo-eolisk transport under vinterstormer. Med utgangspunkt i denne antakelsen er vinterstormaktivitet rekonstruert fra en terskelanalyse av CT-dataene. Intervaller med særlig høy eolisk aktivitet er identifisert: 4085 – 4060 kal. år BP (24 – 23,5 cm), 3450 – 3350 kal. år BP (18,5 – 18 cm), 2860 – 2760 kal. år BP (15,5 – 15 cm), 1400 – 715 kal. år BP (8 – 4,5 cm) og 320 – 30 kal. år BP (2,5 – 0,5 cm), hvor de siste to er de lengste og mest intense periodene. Økningen i forbindelse med de siste to periodene kan være knyttet til en kombinasjon av endrede/styrkede stormbaner i tillegg til økt antropogen innvirkning. Den høyeste eoliske aktiviteten som er registrert forekommer fra 320 - 30 kal. år BP (AD 1630 – 1920) mot slutten av ‘lille istid’. Dette var en kjølig og stormfull periode i hele Europa. Resultatene i dette studiet viser mye likhet med andre rekonstruksjoner fra Nord-Europa. Noe som tyder på at eolisk aktivitet ved Nøkktjønna påvirkes av de store atmosfære- og havsirkulasjonsmønstrene i Nord-Atlanteren. Masteroppgave i geografi GEO350 MASV-MEHA MASV-GEOG MPGEOGR MASV-PHYG

Denne oppgaven tar for seg hvordan flomsikring av allerede bebygde arealer behandles i kommuneplanens arealdel. Det foreligger store arealer i Norge som potensielt er flomutsatte i ulik grad og omfang. Denne risikoen er ikke noe en legger merke til i det daglige liv, men kan når flommen først inntreffer føre til omfattende skader og ødeleggelser på natur, eiendom og menneske. I tillegg merker vi i stadig økende grad et våtere, villere og mer uforutsigbart klima, med ekstreme nedbørsmengder og flom i områder som tidligere har blitt betraktet som trygge. Bebygde arealer har blitt berørt av slike hendelser og forskning peker på at dette vil bli en økende utfordring i årene som kommer. I lys av dette undersøker denne oppgaven: - Hvilke juridiske bestemmelser som i dag omhandler bebygde arealer og sikringen av disse. - Hvilke arbeider som gjennomføres for å kartlegge og danne en oversikt over hvilke områder som kan bli berørt av flom. - Hvordan risiko og sårbarhetsanalyser brukes i arbeidene med kommuneplanens arealdel. Videre blir undersøkt hvordan to casekommuner på det sentrale Østlandet i praksis håndterer flom i bebygde flomutsatte områder i kommuneplanens arealdel. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming med utgangspunkt i caseområdene Skedsmo kommune og Nedre Eiker kommune. Det har blitt funnet at det i forbindelse med flomsikring av eksisterende bebyggelse i kommuneplanens arealdel foreligger flere utfordringer. Bebygde flomutsatte arealer håndteres i liten grad i kommuneplanens arealdel. Tiltak som skal sikre slike arealer gjennomføres som frittstående prosjekter utenfor kommuneplanene i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat. This master´s thesis at the Norwegian University of Life Sciences focuses on the management of existing housing areas in known flood prone land in the municipal land use plan. Vast areas of Norway are prone to flooding to a varying degree. On a daily basis, this risk is unnoticed. When flooding occurs it can lead to damage of infrastructure, nature and also set lives at risk. In addition to the existing risk of flooding, we are due to climate change experiencing an increase in extreme rainfalls and flooding of areas formerly considered safe. Inhabited areas have been affected by such phenomena and it is anticipated that this challenge will increase in the future. This thesis examines: - Which juridical guidelines focus on the municipal handling of populated areas prone to flooding? - Which processes and work is being conducted in order to map such areas and protect them? - How are risk and vulnerability evaluations used in the in the development of the municipal land use plan? These questions are researched through a case study involving two municipalities in central eastern Norway. The thesis follows a qualitative research approach with the basis of land use plans in Skedsmo and Nedre Eiker municipalities. The research has found it to be several challenges related to flooding in the land use plan. It has been found that flood of already populated areas prone to flood to a large extent is not handled in the municipal land use plan, but rather handled through freestanding projects in collaboration with the Norwegian Water Resources and Energy Directorate. M-BYREG

We examine extreme temperature and precipitation under two potential geoengineering methods forming part of the Geoengineering Model Intercomparison Project (GeoMIP). The solar dimming experiment G1 is designed to completely offset the global mean radiative forcing due to a CO2-quadrupling experiment (abrupt4 × CO2), while in GeoMIP experiment G4, the radiative forcing due to the representative concentration pathway 4.5 (RCP4.5) scenario is partly offset by a simulated layer of aerosols in the stratosphere. Both G1 and G4 geoengineering simulations lead to lower minimum temperatures (TNn) at higher latitudes and on land, primarily through feedback effects involving high-latitude processes such as snow cover, sea ice and soil moisture. There is larger cooling of TNn and maximum temperatures (TXx) over land compared with oceans, and the land–sea cooling contrast is larger for TXx than TNn. Maximum 5-day precipitation (Rx5day) increases over subtropical oceans, whereas warm spells (WSDI) decrease markedly in the tropics, and the number of consecutive dry days (CDDs) decreases in most deserts. The precipitation during the tropical cyclone (hurricane) seasons becomes less intense, whilst the remainder of the year becomes wetter. Stratospheric aerosol injection is more effective than solar dimming in moderating extreme precipitation (and flooding). Despite the magnitude of the radiative forcing applied in G1 being ∼ 7.7 times larger than in G4 and despite differences in the aerosol chemistry and transport schemes amongst the models, the two types of geoengineering show similar spatial patterns in normalized differences in extreme temperatures changes. Large differences mainly occur at northern high latitudes, where stratospheric aerosol injection more effectively reduces TNn and TXx. While the pattern of normalized differences in extreme precipitation is more complex than that of extreme temperatures, generally stratospheric aerosol injection is more effective in reducing tropical Rx5day, while solar dimming is more effective over extra-tropical regions. © Author(s) 2018. This work is distributed under the Creative Commons Attribution 4.0 License.

Master's thesis in Risk management and societal safety Ekstremværet Lena rammet to utendørsarrangementer i Rogaland i august 2014, Myndighetene har mulighet tå stille krav til sikkerheten ved slike arrangement, og har etablert et system for ekstreme værhendelser. Med problemstillingen I lys av et bredt usikkerhetsperspektiv: Hvilke implikasjoner hadde usikkerhet, knyttet til risikostyringen og behandlingen av uforutsette og overraskende hendelser under ekstremværet Lena. Med utgangspunkt i Aven og Krohns (2013) perspektiv for håndtering av usikkerhet ved mulige uforutsette og overraskende hendelser ble det foretatt informantintervjuer og gjennomført analyse. Hovedfunn: Myndighetenes arbeid med arrangementene var ikke spesielt opptatt av å sette fokus på usikkerhet ved mulige uforutsette og overraskende hendelser vedrørende kunnskapen som lå til grunn for arrangørenes ROS-analyse. For å håndtere uforutsette og overraskende hendelser ble det lagt vekt på beredskaps- og evakueringsplaner med tilhørende personell. Ekstremvær måtte håndteres med disse planene da andre tiltak ikke førte fram. Varsomhetsprinsippet kunne vært kunne vært anvendt for å håndtere ekstremværet, men prinsippet var ikke innarbeidet praksis hos arrangørene. Flere informanter påpekte at de oppfattet værmeldinger som veldig usikre. En mistillit til værmeldinger og manglende usikkerhetsestimater ved disse kan ha påvirket aktørenes egne prediksjoner og estimater i beslutningsgrunnlaget for værrelaterte beslutninger under ekstremværet Lena

Master i rettsvitenskap JUS399 MAJUR