Search

Bakgrunn: Det har vært en eksplosiv vekst av frisklivsentraler i Norge de siste 10 årene, og det har i mange kommuner blitt ett viktig stilskudd til folkehelsearbeidet og arbeidet for å forebygge sykdom. Til nå er det ingen som har skrevet et litteraturstudie om arbeidet frisklivssentralene gjør, men det har de siste årene kommet mye ny fagfellevurdert forskning på feltet. Formål: Oppgavens formål er undersøke hvilken betydning fysisk aktivitets-intervensjoner, gjennom norske frisklivssentraler, har på helsen på kort og lang sikt. Teori: Resultatet i denne oppgaven vil bli diskutert opp mot det teoretiske rammeverket health lifestyle og salutogenese. Metode: 58 artikler fra frisklivssentalenes idebank ble vurdert for inklusjon i denne litteraturstudien. Etter å ha anvendt inklusjons- og eksklusjonskriteriene ble sju artikler inkludert for vurdering. Resultat: Tre studier undersøkte ending i aktivitetsnivå blant brukerne, men ingen fant en signifikant økning og opprettholdelse av økning etter lang tids follow-up. En studie undersøkte endring i opplevd helse, og brukerne hadde signifikant forbedring i opplev helse også ved 15 md. follow-up. To studier undersøkte brukernes opplevelse av involvering og to studier undersøkte ansattes opplevelse av involvering. De fire studiene om inkludering hadde liknende funn hvor det ble trukket frem at det var viktig at brukerne følte seg sett, hørt og respektert, sammen med at brukerne selv måtte ha eierskap over egne mål. Konklusjon: Frisklivsentralenes intervensjon har ingen betydning på brukernes aktivitetsnivå på lang sikt, men den har en signifikant påvirkning på brukernes opplevde helse. Det kan sees i sammenheng med brukernes opplevelse av å bli sett, hørt og respektert.

Denne studien tar for seg læreres erfaringer med et digitalt verktøy, kalt Samtavla. Verktøyet er utviklet for å støtte læringssamtaler i klasserommet. Det er designet fra prinsipper om dialogisk pedagogikk der målet er å motivere til læring gjennom kommunikasjon og deling av idéer. Samtavla er laget av forskere ved Institutt for pedagogikk (IPED) i samarbeid med utviklere, designere og lærere, og inngår i et større forskningsprosjekt kalt «Digitalised Dialogues Accross the Curriculum» (DiDiAC). Prosjektet har en designbasert forskningstilnærming og vektlegger samarbeid mellom forskere og lærere for å utvikle praksisfeltet. For å kunne gi et bidrag til eventuell praksisutvikling ønsket jeg å få innblikk i læreres opplevelser med Samtavla; undervisningserfaringer samt tilbakemeldinger på selve verktøyet. Mange lærere har travle arbeidsdager med lite tid til overs, så det å ta i bruk en ny teknologi bør både være enkelt og ha en verdi for elevenes læring. Forskningsspørsmålene er derfor: Hvordan bruker lærere Samtavla? Hvilke erfaringer har lærere med Samtavla? Med utgangspunkt i disse konkrete spørsmålene blir også et større tema belyst i denne oppgaven, nemlig: lærerens rolle i teknologistøttet undervisning. For å besvare forskningsspørsmålene og kunne si noe om lærerens rolle, har jeg benyttet meg av kombinerte metoder. Et kvantitativt spørreskjema ble utformet for å nå ut til mange, og frekvenstabeller ble benyttet for vise resultatene. For å få innsikt i, og tilgang til enkeltlæreres erfaringer og undervisningsopplegg, ble også kvalitative data brukt. Dette i form av rapporter om Samtavla, skrevet av lærere selv, samt et feltnotat fra en workshop der rapportene ble diskutert. Tematisk analyse ble brukt for å identifisere gjennomgående temaer. Forskningen er et selvstendig bidrag med utgangspunkt i det pågående forskningsprosjektet DiDiAC. Hovedfunnene fra studien er som følger: Gjennom spørreundersøkelsen kom det frem at de fleste lærerne sjeldent bruker Samtavla. Resultatene indikerer at det kan være flere grunner til dette; manglende ferdigheter, manglende opplevd nytteverdi og brukervennlighet. At potensialet for å øke bruken er til stede er det ingen tvil om. Alle lærerne oppga at de ønsker innsikt i andres Samtavla-bruk for inspirasjon, og for å lære mer om verktøyet og dialogisk undervisning. Studien bidrar til innsikt i hvordan Samtavla blir brukt i undervisning, og dette er svært varierende. Alle oppleggene presentert i rapportene hadde forskjellig oppgavetilnærming, og ble brukt i ulike fag. Til gjengjeld var det gjennomgående at lærerne brukte verktøyet for å fremme dialog ved å be elevene utdype, kategorisere og forklare. Dette er i samsvar med DiDiAC-prosjektets mål med Samtavla. Lærerne presiserte at det er lav terskel for deltakelse, når Samtavla benyttes i undervisning. Elever som vanligvis ikke har turt å rekke opp hånden i klasserommet har hatt mange bidrag til fellestavlen. Dette muliggjør kollektiv læring, og funnene indikerer dette. Elever har brukt og blitt inspirert av andres bidrag og idéer. Dette er gode utgangspunkt for å lære sammen, og passer godt i forhold til fagfornyelsen og de nye læreplanene som gjelder fra august 2020. Resultatene viser at dialogisk undervisning med Samtavla krever en lærer som planlegger undervisningen sin. Mange bidrag til en felles tavle kan bli uoversiktlig, om ikke det er en plan rundt det. Likeså kreves en lærer som tør, og bidrar til, at elevbidrag er med på å styre timen. Dette er viktig for at elever skal kunne konstruere kunnskap i fellesskap. Videre ble det funnet at læreren har en viktig rolle når teknologi benyttes og dialogisk undervisning praktiseres. Resultatene indikerer at det trengs en tydelig klasseleder. Dette innebærer blant annet å ta kontroll om upassende bidrag og tekster blir presentert i plenum. Læreren må også etablere et trygt klassemiljø og en kultur for kunnskapsutveksling. Dette for at gode læringssamtaler skal oppstå. Studien samsvarer med eksisterende forskning om kompleksiteten lærere står ovenfor når de må kombinere pedagogisk, didaktisk og teknisk kompetanse på en hensiktsmessig måte i klasserommet (Furberg & Lund, 2016; Koehler, Mishra & Cain, 2013; Mercer, Hennessy & Warwick, 2019; Rasmussen & Lund, 2015; Utdanningsdirektoratet, u.å). Hvordan dette kan gjøres, og hvilke faktorer som ligger til grunn for god utnyttelse av teknologi i klasserommet trengs det mye kunnskap om. Denne studien gir et lite bidrag.

Omfang. Rapporten presenterer resultater fra evaluering av sju passivhusprosjekter og to TEK101- prosjekter. Antall boliger i studien er 64 passivhus2 og 10 TEK10-boliger. I vår casestudie bruker vi flere caser for å kunne sammenlikne funn. Resultatene og funn fra casene kan være gjeldende også i andre prosjekter og vil kunne gi implikasjoner for praksis ved framtidig bygging av energieffektive boliger. Antallet caser i EBLE er begrenset og dataene gir derfor ikke grunnlag for statistisk generalisering. Dette er likevel den mest omfattende studien som er gjennomført i Norge på denne tematikken. I EBLE-boligene ble det målt energibruk, innetemperatur og luftfuktighet. I sju av boligene ble det i tillegg gjennomført målinger av trefukt i konstruksjonene. I noen enheter ble det også målt CO2-konsentrasjon på soverommet. Det ble gjennomført 38 beboerintervjuer. I tillegg ble nøkkelpersoner i byggeprosessen intervjuet om erfaringer med bygging av passivhus. Sammendrag, funn Beboerne har høye forventninger til inneklima og komfort i nye boliger, både i passivhus og i TEK10-boliger. Forventningene innfris til en stor grad i de evaluerte prosjektene. Aspekter som pris, planløsning og beliggenhet var hovedargumenter for kjøp. At boligene er passivhus, ble ikke trukket fram som hovedgrunn for å kjøpe passivhus, men ble beskrevet som en bonus i forbindelse med strømregning. Funn fra intervjuene viser at de fleste beboerne generelt er fornøyd, og de er veldig fornøyd med opplevd innetemperatur både sommer og vinter. Målingene viser også at boligene i de ulike prosjektene oppfyller et ønske om å ha høy innetemperatur. Noen unntak skyldes byggtekniske og oppvarmingstekniske utfordringer med enkelte boliger. Her opplevde beboerne for kalde temperaturer før utfordringene ble utbedret og løst. Målingene viser videre at det er større forskjeller i temperatur mellom boliger innad i prosjektene enn mellom ulike prosjekter. Det har ikke blitt funnet noen systematisk forskjell i innetemperatur mellom TEK10-hus og passivhus. Alle de intervjuede beboerne, unntatt én, ønsket innetemperaturer mellom 22–24 °C i oppholdsrom. Disse temperaturene er høyere enn det som legges til grunn for energiberegninger etter gjeldende standarder. Det er også et gjennomgående ønske om lavere temperaturer på soverommet, 15–19 °C. Justering av temperatur mellom ulike rom i boligen kan oppleves som en utfordring. Vinduslufting benyttes for å senke temperaturen, spesielt på soverommet og om sommeren. Overoppheting oppleves som et mindre problem hvis det skjer i korte perioder om sommeren. Over lengre perioder kan det oppleves som plagsomt, spesielt når det er varmt på soverommet. Målingene og intervjuer viser at utvendig solavskjerming samt å legge til rette for gjennomlufting av boligene reduserer faren for overtemperaturer sommerstid. De fleste beboerne var fornøyd med lufttilførselen og luftkvaliteten. Noen opplever lufta som tørr i perioder om vinteren. I flere hus ble det målt lav relativ luftfuktighet om vinteren, noe som bekrefter beboernes opplevelse. Lav relativ luftfuktighet og tørr luft om vinteren er et generelt problem i boliger. Krav til høyt luftskifte i boliger kan være en forsterkende faktor kombinert med lavt fukttilskudd.

Tema for denne masteroppgaven er brukeropplevelser i interaktive utstillinger i museer. Forskning på brukeropplevelser og sosial interaksjon er utbredt innen Human Computer Interaction-feltet (HCI), men ikke innen det mer tradisjonelle museumsfeltet. Dette til tross for at studier fra samme felt viser at sosial interaksjon er en viktig del av museumsbesøket. Ved å benytte etablerte metoder fra HCI-feltet i analysen av brukeropplevelsen har jeg bidratt til å gi museumsfeltet et nytt perspektiv og nye verktøy som de kan bruke. Studien har gått ut på å observere og intervjue skoleelever på ulike alderstrinn i interaksjon med en utvalgt installasjon på INSPIRIA science center. Installasjonen som ble benyttet i studien, TV-studio, ble valgt ut fordi den er interaktiv og fordi den rommer både sosial interaksjon og interaksjon med et teknisk brukergrensesnitt. Jeg har sett på forskjellige aldersgruppers interaksjon med TV-studio fordi jeg ønsket å se om installasjonen ble brukt på ulik måte. Jeg har benyttet meg av PLEX-rammeverket og sosial interaksjonsanalyse i analysen av elevenes brukeropplevelse. På bakgrunn av funnene jeg har gjort har jeg laget et endringsforslag som har som formål å forbedre brukeropplevelsen i TV-studio.

Studien ønsker å styrke brukerstemmen i kunnskapsgrunnlaget knyttet til tvang i psykisk helsevern. Sentralt er brukernes opplevelse med tvang i psykisk helsevern, med fokus på både det som skjedde før tvangstiltaket, hva som skjedde underveis og hva som skjedde etterpå. Studien ønsker å bidra til økt kunnskap om brukeropplevelser knyttet til tvang og både peke på områder der det er behov for ytterligere forskning, samt forbedringsområder i psykiatriske sengeposter. Slik kunnskap kan igjen bidra til holdningsendringer og økt evne og vilje hos helsepersonell til å finne alternative løsninger til tvang.