Search

Dette er den faglige sluttrapporten for prosjektet "STARTRENS – Optimalisert startfôring av rensefisk" som ble finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (#901561). Rensefisk har en sentral rolle i laksenæringen som ikke-medikamentell behandling mot lakselus, og behovet for rensefisk i laksenæringen er langt høyere enn det som oppdrettes. De første ukene av fiskeyngelens liv er avgjørende for senere suksess. Berggylt og rognkjeks er veldig forskjellige med hensyn på biologi og livshistorie, og har derfor forskjellige krav til produksjonsmetoder og dyrehold. De tidlige miljøforholdene påvirker gjerne atferd og funksjonalitet i senere stadier hos fisk, og påvirkninger i tidlige larve-stadier kan medføre langvarige endringer i vekst og fysiologiske responser. I STARTRENS har vi karakterisert eggkvalitet hos rognkjeks og berggylt med mål om å utvikle verktøy for oppdrettere som kan brukes til å velge ut de beste egg-gruppene til sine klekkeri. Vi har også brukt tidligere erfaringer med ulike levendefôr-organismer som bakgrunn for to startfôringsforsøk med rognkjeks og berggylt hvor ulike fôringsregimer ble utprøvd med mål om å optimalisere startfôringsprotokoller.

The development of artificial intelligence has increased drastically in recent years,and with this comes the emergence of facial recognition technology. A commonphenomenon in this area is mobile phones that can be unlocked using the user’s face.However, facial recognition technology has greater possibilities than just unlockingcell phones. This study aimed to better understand the personal privacy aspectswhen a workplace uses face recognition technology and how it affects employees.Using qualitative research methods, we discovered that all respondents areaccepting of a solution with AI-supported face recognition even though most valuetheir privacy highly and are critical of the technology itself. Despite acceptance,there is a fear that human interaction disappears when a company deploys such asystem into operation. Several respondents think they would rather exchange a fewwords with a human receptionist than a digital one when they arrive at the office.Furthermore, the results show that the respondents are worried about the datamanagement and how their personal data will be used in the future. This studydemonstrates that employees accept facial recognition in their workplace.However, the technology must be developed on a broader front to be used as the solesolution for a company or an organization.

Biometrics are widely used in identification systems, such as face, fingerprint, iris, etc. Polar code is the only code that can be strictly proved to achieve channel capacity, and it has been proved to be optimal for channel and source coding. In this degree project, our goal is to apply polar codes algorithms to biometric identification systems, and to design a biometric identification system with high identification accuracy, low system complexity, and good privacy preservation. This degree project has carried out specific and in-depth research in four aspects, following results are achieved: First, idea of polar codes is learnt, for example channel combination, channel splitting, successive cancellation decoding. The successive cancellation and successive cancellation list algorithm are also applied to encoding, which further realizes polar codes for source coding. Second, using autoencoder to process biometrics. Autoencoder is introduced to compress fingerprints into binary sequences of length 1024, it has 5 encoding layers and 12 decoding layers, achieved reconstruction error is 0.03. The distribution is close to Gaussian distribution, and compressed codes are quantized into binary sequences. Properties of sequences are similar with random sequences in terms of entropy, correlation, variance. Third, the identification system under Wyner-Ziv problem is studied with fingerprints. In enrollment phase, encoding algorithms are designed to compress biometrics, and in identification phase, decoding algorithms are designed to estimate the original sequence based on decoded results and noisy sequence. Maximum mutual information method is used to identify users. Results show that with smaller number of users, longer code length, smaller noise, then recognition error rate is lower. Fourth, human faces are used in the generated secret key system. After fully considering the trade off to achieve optimal results, in enrollment phase both public data and secure data are generated, in identification phase user’s index and secret key are estimated. A hierarchical structure is further studied. First, CNN is used to classify the age of faces, and then the generated secret key system is used for identification after narrowing the range. The system complexity is reduced by 80% and the identification accuracy is not reduced. Biometriska kännetecken används i stor utsträckning i identifieringssystem, kännetecken såsom ansikte, fingeravtryck, iris, etc. Polär kod är den enda koden som strikt bevisats uppnå kanalkapacitet och den har visat sig vara optimal för kanal- och källkodning. Målet med detta examensarbete är att tillämpa polära kodalgoritmer på biometriska identifieringssystem, och att designa ett biometriskt identifieringssystem med hög identifieringsnoggrannhet, låg systemkomplexitet och bra integritetsskydd. Under examensarbetet har det genomförts specifik och djupgående forskning i fyra aspekter, följande resultat har uppnåtts: För det första introduceras idén om polära koder, till exempel kanalkombination, kanaluppdelning, successiv annulleringsavkodning. Algoritmerna för successiv annullering och successiv annulleringslista tillämpas även på kodning,vilket ytterligare realiserar polära koders användning för källkodning. För det andra används autoencoder för att bearbeta biometriska uppgifter. Autoencoder introduceras för att komprimera fingeravtryck till binära sekvenser med längden 1024, den har 5 kodningslager och 12 avkodningslager, det uppnådda rekonstruktionsfelet är 0,03. Fördelningen liknar en normaldistribution och komprimerade koder kvantiseras till binära sekvenser. Egenskaperna för sekvenserna liknar slumpmässiga sekvenser vad gäller entropi, korrelation, varians. För det tredje studeras identifieringssystemet under Wyner-Ziv-problemet med fingeravtryck. I inskrivningsfasen är kodningsalgoritmer utformade för att komprimera biometriska kännetecken, och i identifieringsfasen är avkodningsalgoritmer utformade för att estimera den ursprungliga sekvensen baserat på avkodade resultat och brusiga sekvenser. Maximal ömsesidig informationsmetod används för att identifiera användare. Resultaten visar att med ett mindre antal användare, längre kodlängd och mindre brus så är identifieringsfelfrekvensen lägre. För det fjärde används mänskliga ansikten i det genererade hemliga nyckelsystemet. Efter att noggrant ha övervägt kompromisser fullt ut för att uppnå det optimala resultatet genereras både offentlig data och säker data under registreringsfasen, i identifieringsfasen uppskattas användarens index och säkerhetsnyckel. En hierarkisk struktur studeras vidare. Först används CNN för att klassificera ålder baserat på ansikten och sedan används det genererade hemliga nyckelsystemet för identifiering efter att intervallet har begränsats. Systemkomplexiteten reduceras med 80% men identifieringsnoggrannheten reduceras inte.

Syftet med den här studien var att undersöka om en möjlig framgångsrik implementering avett biometriskt system kommer att leda till ett ökat anat resenärer som använder bussbolagetstjänster, utifrån passagerarperspektiv. I studien undersöker jag vilken typ av biometriskt system som är mest troligt att bliaccepterat av busspassagerarna och vad det kan bero på, hur bussbolaget kan marknadsförabiometriska system till passagerarna för att skapa mer värde för passagerarna samtundersöker hur kunderna anser att bussbolaget kan agera för att busspassagerarna skaacceptera ett biometriskt system. Studien baseras på en enkätundersökning baserad på mina undersökningsfrågor och minanalysmodell som användes för att analysera resultatet. Enkätundersökningen är uppbyggd av16 frågor med svarsalternativ som består av en graderad inställning. Resultatet presenteras i form av stycken utifrån analysmodellens uppbyggnad därresultatet från enkätundersökningen ställs mot teorin. Studien resulterar i tre stycken slutsatser, den första slutsatsen är att Automatic PassengerCounting är det biometriska system som har högst trolighet att bli accepterat avbusspassagerarna och det beror på att busspassagerarna högt värdesätter att bussbolagensbussar inte är fulla och att det inte är trängsel på bussarna samt att bussbolagen sätter in extrainsatta bussar om det skulle krävas. Den andra slutsatsen är att det bästa sättet att marknadsföra biometri mot passagerarna ärvia appen då flest busspassagerare tycker att appen är det bästa stället att se marknadsföring. Den tredje och sista slutsatsen är att bussbolagen behöver bevisa för passagerarna att detar säkerheten och lagringen av passagerarnas uppgifter på allvar och hur de planerar attadressera integritetsoron

Denne masteroppgaven er en praktisk master, med laiven Ettersynsing som endelig produkt av masteren og en tilhørende rapport. I rapporten gjennomgår og argumenterer jeg for laivmediets mulige potensiale som et pedagogisk verktøy for å stimulere til etisk tenking og refleksjon rundt digital kultur. Laiv, fra det engelske akronymet larp, live action role play, er en form for rollespill som utspiller seg fysisk i en metaverden skapt i den fysiske verden av en kollektiv forståelse og fantasi. Gjennom å bruke teknikker fra laivteori, pedagogikk og didaktikk har jeg i løpet av ni måneder skapt Ettersynsing, en kort laiv med målet å la deltakerene oppleve og reflektere rundt maskinsynsteknologi og etiske dilemmaer rundt denne teknologien, og deretter gjennomført et testspill av denne laiven. En kvalitativ analyse av dette testspillet og deltakerenes tilbakemeldinger har ført til modifikasjoner på laiven som bevarer og oppnår hovedpoenget — å gi studenter og akademikere på universitetsnivå en aktiv læringsmetode som bryter med klassisk «passiv» læring, og som lar deltakerene reflektere rundt etiske utfordringer rundt maskinsynsteknologi og bruken av teknologien. Denne oppgaven argumenterer for bruken av aktiv læring som tilnærming til undervisning på høyere nivå i akademia med laiv som metode, særlig i humaniora. Rollespillet kan i denne sammenhengen tillate deltakerne å oppleve hypotetiske scenarioer, ta valg i disse scenarioene og oppleve konsekvensene av nevnte valg uten reelle konsekvenser for så å kunne reflektere rundt scenarioets løp og sammenligne det med situasjoner som angår nåtiden. Gjennom å midlertidig simulere situasjoner og endre subjektivt perspektiv har man muligheten til å se en sak eller et tema fra forskjellige sider og gi større rom for egen refleksjon og forståelse basert på situasjonens kontekst. Resultatet av denne masteroppgaven er ikke bare en laiv som kan brukes om igjen og tilpasses for forskjellig publikum og deltakerantall, men gir også en idé om hvordan man kan skape laiver som kan brukes i utdanningssammenheng innenfor forskjellige fag, spesielt innenfor humaniora. Gjennom å skape en laivopplevelse for akademikere og studenter på universitetsnivå er ikke målet bare å gi deltakerne en lekeplass for å teste idéer, men også å gi et friskt pust inn i det nokså ensformige passive læringsmiljøet i akademia og skape engasjement for faget og læringsmetoden. This master's thesis is a practical master, with the larp Ettersynsing («Opticionated») as the final product of the thesis, with an associated report. In the report I argue whether larp as a medium has potential as a pedagogical tool used to stimulate ethical thinking and reflection in issues regarding digital culture. Larp, or «live action role play», is a type of role-playing game in which participants creates a metaworld within the physical world through a common understanding and imagination.By using larp theory as well as techniques from pedagogy and principles in machine vision I have over the course of nine months created Ettersynsing, a short larp with the intention of having the participants experience and reflect over machine vision technology and the ethical dilemmas this technology poses, and in turn done a test run of this larp. A qualitative analysis of this test run combined with feedback from the participants has lead to modifications to the larp that maintains the focal point of this larp: to give academics at university level a way of active learning which differs from the classic "passive" learning, and which lets the participants reflect on ethical challenges regarding machine vision technology and the use of said technology. The thesis argues for the use of active learning as an approach to higher-level education with larp as an active learning method, especially in the Humanities. Role play can in this instance allow the participants to experience hypothetical scenarios, make risky choices and experience the consequences of their choices without any real risk. This in turn allows for reflection on the scenario and comparison with current day issues and development processes. Through a simulation of scenarios and a temporary change in perspective, one is given the opportunity to observe a theme or situation from different sides and thus grants a larger room for reflection and understanding based on the context of the situation. The result of this thesis is not just an educational larp (edularp) that can be reused and modified to fit different audiences and number of participants, but also gives insight in how to develop a larp that can be used for educational purposes in different subjects. By creating a larp experience for academics, we not only get a playground in which the participants can try out ideas and actions without risk, we also give the monotone educational environment a breath of fresh air. Mastergradsoppgave i digital kultur DIKULT350 MAHF-DIKUL

Den teknologiske utviklingen har de siste årene medført økt bruk av biometriske identifikasjonsmetoder som ansiktsgjenkjenning, fingeravtrykksgjenkjenning og irisgjenkjenning, og har tilsvarende medført et økt behov for et effektivt vern av den enkeltes biometriske opplysninger. Personvernforordningen adresserer denne utviklingen gjennom en egen definisjon av biometriske opplysninger og biometriske opplysninger med identifiseringsformål som en særlig kategori av personopplysninger. Oppgaven vurderer dermed definisjonens anvendelsesområde i art. 4 nr. 14 og i hvilken grad biometriske opplysninger er å anse som særlige kategorier av personopplysninger i art. 9 nr. 1. Oppgaven tar også for seg i hvilken grad samtykke kan benyttes som behandlingsgrunnlag ved innsamling av biometriske opplysninger, med et henblikk på foreløpige avgjørelser etter GDPR fra ulike nasjonale datatilsyn i EU. Masteroppgave JUS399 MAJUR-2 MAJUR

Den globale fedmeepidemien gjør det nødvendig å utvikle strategier for å redusere sukkerinntaket hos barn og unge. Flere studier viser at matvalg hos forbrukere i hovedsak blir drevet av ubevisste mekanismer fremfor rasjonelle og bevisste mekanismer (Dijksterhuis & Smith, 2005; Kôster, 2009). Det finnes lite forskning der indirekte metoder har blitt tatt i bruk for å måle ubevisste mekanismer relatert til forbrukeraksept av mat hos barn. Målet med masteroppgaven var å få en bedre forståelse av barns aksept og sunnhetsoppfatninger knyttet til mat ved bruk av direkte og indirekte metoder, og å studere anvendeligheten til biometri. I casestudien med sjokolademelk ble direkte sensoriske målinger (aksept, sunnhet og holdninger) kombinert med indirekte målinger med biometriutstyr (blikksporing, galvanisk hudrespons (GSR) og ansiktsdekoding). Aksept og oppfattelse av sunnhet for sjokolademelk ble evaluert basert på ekstrinsike (emballasje) og intrinsike produktattributter (smak). Førtiåtte barn i alderen 9-10 år svarte på en spørreundersøkelse om holdninger og konsum av sjokolademelk, og deltok i en produkttest der biometri ble kombinert med direkte metoder for produktvurdering. I produkttesten vurderte barna ulike sjokolademelkemballasjer for forventet grad av aksept (hedonisk skala) og oppfattelse av sunnhet (skala). Samtidig som barna så på emballasjen ble den visuelle oppmerksomheten sporet (blikksporing). Barna smakte også på sjokolademelk og vurderte grad av aksept på en hedonisk skala. Ansiktsuttrykket til barna rett etter smaking ble målt (implisitt ansiktsuttrykk). I tillegg ble barna bedt om å vise et ansiktsuttrykk relatert til hva de følte da de smakte på sjokolademelken (eksplisitt ansiktsuttrykk). Underveis i produkttesten ble også endringer i svetteproduksjonen hos barna målt (GSR) for å studere følelsesmessige responser til sjokolademelken. Resultatene viste at barna oppfattet sjokolademelken med bilde av en ingrediens (kakaobønner) på emballasjen som sunnest, og at de forventet å ha størst aksept for sjokolademelken med en tegneserie på emballasjen. Blikksporingsmålingene viste at visuell oppmerksomhet rettet mot teksten (med/uten sukker) var korrelerte til høy grad av sunnhetsoppfattelse. Resultatene fra ansiktsdekodingen viste at det var en korrelasjon mellom følelser og grad av aksept for sjokolademelken ved at melken med lavest aksept var signifikant korrelert til følelsene forferdelse og sinne (basert på både implisitte og eksplisitte ansiktsuttrykk). Sjokolademelken med høyest aksept hadde en signifikant korrelasjon til følelsen av glede (basert på eksplisitte ansiktsuttrykk). Holdningene (matneofobi, generell helseinteresse og nysgjerrighet) hadde ingen signifikant effekt på aksept eller oppfattelse av sunnhet for sjokolademelken. Det var heller ingen signifikant forskjell mellom produktene basert på GSR-målingene. Videre forskning er nødvendig for å få mer kunnskap om sammenhengen mellom ubevisste mekanismer, forbrukeraksept og sunnhetsoppfatninger. Produkttesten med biometrimålinger var svært tidkrevende og det er derfor behov for teknologisk utvikling for å gjøre metoden mer effektiv. The global obesity epidemic makes it necessary to develop strategies for reducing sugar consumption among children and preadolescents. Several studies show that consumer food choices are driven mainly by unconscious mechanisms rather than rational and conscious mechanisms (Dijksterhuis & Smith, 2005; Kôster, 2009). There are few studies where indirect methods have been used to measure unconscious mechanisms related to consumer acceptance in children. The objective of this master thesis is to obtain a better understanding of children’s acceptance and perception of healthiness in relation to food by using indirect and direct methods, and by studying the applicability of biometrics. In the case study with chocolate milk direct sensory measurements (acceptance, healthiness and attitudes) were combined with indirect measurements with biometrics (eye tracking, galvanic skin response (GSR) and facial decoding). Acceptance and healthiness perception for chocolate milk were evaluated based on extrinsic (package) and intrinsic (taste) product attributes. M-MAT

Master's thesis in Industrial economics The level of digitalization in today’s society has contributed to both the private and public sector in several ways. Modern technologies allow for automated processes, electronic communication, cloud storage, and much more. These technologies provide significant benefits in various situations, although they do also come with some issues and vulnerabilities. The vulnerabilities that will be addressed in this thesis are the electronic identification of individuals and document authenticity. Managing sensitive information has become more secure in recent years with the introduction of new technologies that allow for electronic identification. The requirements for electronic identification vary from what information an individual is requesting, but the methods used today all have some form of vulnerability. A method that would provide further security is the use of biometrics, as biometrics are unique for every person, and is difficult to steal. Both fingerprint and face recognition can uniquely identify a person and are becoming standardized on most modern mobile devices. The purpose of this project is to design, implement, and evaluate a document verification system with globally distributed participants, that uses biometrics as the form of identification. Such a system would improve security and reliability to a vast selection of industry sectors, including banking, oil and gas, and validating certificates. The result of this project is presented in the form of an iOS application, DCApp, that uses biometrics to ensure a secure document verification system. A degree certificate system has been implemented for this sample application. Lastly, an evaluation of the performance and security of the system will be provided. The system is compared to current solutions and is discussed in the context of some use cases.

Master's thesis in Automation and signal processing Biometric authentication is currently being used for numerous devices; such as mobile phones, computers, etc. However, for now, the only authentication methods for wearable devices are those of passwords and pin codes. The newest instance of the Apple Watch series 4. has an integrated Electrocardiogram (ECG) recording possibility that could be used for biometric authentication. Having the possibility for biometric authentication on wearable devices could potentially provide seamless authentication applications as the wearable device is always on standby. The objective of this thesis was to test biometric authentication based on ECG signals recorded on wearable/mobile devices. By collecting data from a set of volunteers with recordings performed under different circumstances such as; resting heart rate, increased heart rate after exercise, and noisy signals while in motion. By performing denoising and feature extraction, various machine learning models were trained and evaluated to provide a classification model that performed well on the variety of ECG signals. The classification model was further used to present a biometric authentication system. The biometric authentication system presented in this thesis was tested on three different sets of acquired ECG data. Biometric authentication based on ECG signals recorded with resting heart rates correctly authenticated 17/19 subjects, resulting in an acceptance rate of 89.5%. For the recordings after physical activity and in motion, the authentication system correctly authenticated 52.6% (10/19) and 31.6% (6/19) of the subjects. An additional subject that had been excluded from the system did not get authenticated for either of the different recordings. Overall, no subjects were misclassified as other subjects.

Den här studien har som inriktning gentemot autentisering. Främst de biometriska autentiseringsmetoderna men även en viss omfattning fokuserar på den traditionella autentiseringsmetoden. I dagens samhälle växer teknologin för varje dag som går, och allt fler privatpersoner besitter känslig information som berör deras vardag i sin smartphone som är attraktiva för tjuvar. Studiens forskningsmetod är den kvalitativa metoder, där litteraturstudie samt intervjuer har genomförts för att komma fram till ett resultatet. Intervjuerna genomfördes med privatpersoner som respondenter, av den anledning att finna deras åsikter kring autentiseringsmetoderna. Studien fann fyra olika kategorier som är bidragande faktorer till användningen av de biometriska autentiseringsmetoderna, samt vad som faktiskt påverkar en privatpersons åsikter kring användningen. Huruvida de biometriska metoderna hjälper eller stjälper användningen av smartphones, samt vad privatpersoner vill skydda med hjälp av autentiseringsmetoder. Även synpunkter kring lagringen och individens identitet och integritet kom upp som en synpunkt av stor relevans kring användandet av dessa metoder.

Elektroniska underskrifter är en relativt ny metod för att ingå bindande avtal. Tanken med tekniken är att den ska effektivisera, förenkla och öka säkerheten för användarna vid ingående av avtal. Det kan dock uppstå problem när lagstiftning anpassas till att reglera ny teknik, eftersom det är viktigt att lagstiftaren fortsätter att ta hänsyn till de skyddsintressen som ligger bakom gällande rätt. Denna uppsats belyser och diskuterar rättsliga hinder som föreligger vid användandet av elektroniska underskrifter, vid upprättande av de tre, privaträttsligt mest vanliga, rättshandlingarna som kräver en viss form för giltighet: överlåtelse av fast egendom, upprättande av testamente eller äktenskapsförord. Uppsatsen utreder hur den nya EU-förordningen eIDAS ((EU) nr 910/2014) har påverkat svenska myndigheters förhållningssätt till elektroniska underskrifter och elektroniska handlingar. Från presumtionen att det var fysiska handlingar som krävdes, om inte särskilda regler godkände elektroniska rutiner, till att elektroniska rutiner gäller om inte särskilda formkrav förbjuder det. Vidare förklaras förenklat tekniken bakom avancerade- och kvalificerade signaturer samt elektroniska dokument. Formkraven för skriftlighet, underskrift, bevittning och registrering och de skyddsintressen som ligger bakom dessa analyseras. Formkraven till ovan nämnda rättshandlingar kan till viss del tillgodoses med elektroniska signaturer och dokument, men i dagsläget krävs det en fysisk underskrift för att göra ovan nämnda rättshandlingar giltiga, på grund av den tolkning av begreppet underskrift som har gjorts i Ds 2003:29. Vidare analyseras hur sakrätten, rent teoretiskt, skulle kunna förändras genom en potentiell lagändring eller om en ny tolkning av begreppet underskrift medför att elektroniska signaturer kan användas vid överlåtelse av fast egendom. I uppsatsen diskuteras även de förtjänster och risker som en lagändring skulle kunna innebära, och hur dessa bör vägas mot varandra, för att sedan konstatera om en ökad implementering av elektroniska rutiner är önskvärd eller inte.

Lösenord har länge varit den metod som föredragits av användare för att skydda användarkonton och känslig information. I strävan till att finna enklare, snabbare och säkrare autentiseringsmetoder har biometriska säkerhetslösningar snabbt vuxit i popularitet. Mobiltelefoner har traditionellt skyddats med hjälp av lösenord men har på senare tid även börjat inkludera någon form av biometrisk sensor för autentisering. Genom att utföra en kvalitativ intervjustudie med IT-forensiker som arbetar på Polismyndigheten inom olika distrikt i Västra Götalands län undersökte denna studie forskningsfrågan: hur har biometriska säkerhetslösningar i jämförelse med lösenord påverkat IT-forensikerns arbete på Polismyndigheten? Studien visar att biometrisk utrustning inte ger extra säkerhet i jämförelse med lösenord, eftersom en bakomliggande säkerhetskod alltid finns till hands ifall den biometriska sensorn slutar fungera. Därmed dras biometriska enheter med samma sorts svagheter som alltid funnits med lösenord. Nyckelord: biometri, lösenord, säkerhet, etik, juridik, IT-forensik. Passwords have long been the users’ preferred method of choice to protect user accounts and sensitive data. In a strive to find simpler, quicker and more secure forms of authentication methods, biometric security solutions have seen an increased in popularity. Most mobile phones now include a type of biometrical sensors as an option for authentication. By conducting a qualitative interview study with IT-forensics employed by the police force in different districts in Västra Götaland county, this study aims to investigate the research question: How have biometric security solutions in comparison to passwords influenced the working methods of IT-forensics at the Swedish Police Authority? The study shows that biometric security solutions give no added benefit to security in comparison to passwords, because there is always an underlying security code that is ready to be used in case the biometric authentication fails to work. Therefore, biometric devices suffer from the same kinds of weaknesses that have always plagued passwords. Keywords: biometrics, passwords, security, ethics, law, IT-forensics.

I lakseindustrien er fleksibilitet svært viktig for å kunne levere et mangfold av produkter til konsumentene, på en effektiv og lønnsom måte. På samme tid ønskes det å utnytte råvaren (fisken) på den beste og mest optimale måten for mest mulig høykvalitets produkter som kan gå til forbrukeren. For å gjennomføre en fleksibel produksjon hvor hvert enkelt individ skal kunne få en tilpasset behandling er det viktig å ha god sporing og identifikasjon på individene. Gjennom flere prosjekter i SINTEF har det vært jobbet med kvalitetsanalyse basert på ytre tekk, men nå også ved indikasjoner på indre kvalitet basert på inspeksjon av bukhulen. For å adressere den fleksible håndteringen har SINTEF, i dette forprosjektet, jobbet med hvordan finne og bruke en unik markør på hvert individ uten å gjøre fysiske inngrep. Tidligere har det vært sett på muligheten for markering med RF‐ID (radio‐brikke) eller andre fysiske markeringssystem. Dette har vært noe industrien har sett på med skepsis. En fysisk markering krever ikke bare maskiner i direkte kontakt med fisken, men etterlater seg også et fysisk objekt som må håndteres senere i prosessen, et objektet som potensielt kan skade fisken — noe som vil forringe dens kvalitet. Dette forprosjektet er basert på en idé om et system som bruker maskinsyn for å identifisere et unikt mønster som all laks har — et mønster basert på fiskens «fregner». Laksen har et distinkt prikkemønster på hode og kroppen. Prosjektet vil fokusere på å etablere en metode for å bruke dette som en unik markør for enkeltindivider.

Measurements on coccolith abundance and mass can be used as a signal of primary productivity and pelagic calcification in response to environmental change. The Leeuwin Current (LC) is known to transport warm and low-salinity waters from the Indo-Pacific Warm Pool (IPWP) southwards along the coast of West Australia. Along with the onset of continental aridity during late Neogene, increased strength of the LC may have played a role in reef expansion on the Northwest Shelf. In this study the morphological variation in size and mass of reticulofenestrid coccoliths was assessed in material from IODP Site U1461 in the eastern Indian Ocean spanning the past 500 ka. Both the absolute abundance of all reticulofenstrid coccoliths (Emiliania huxleyi, Reticulofenestra spp., Gephyrocapsa spp. and Pseudoemiliania spp.) was determined, as well as the relative abundance of large versus small coccoliths. Coccolith size and mass were measured quantitatively under circularly polarized light. The data was compared to variations in sea surface temperatures (SST) of the LC, and to continental aridity of Australia. SST fluctuations could influence coccolithophore productivity by affecting their metabolic rate, whereas continental aridity may influence the influx of terrestrial matter by wind. The investigated interval is dominated by small species of Gephyrocapsa. Peak values of absolute abundance and mass were observed during Marine Isotope Stage (MIS) 11, an interglacial period of extended warmth and humidity. These results coupled with high densities of aragonite needles in the same samples indicate the sediments were diluted by material overflowing from the adjacent shallow- water carbonate platform, analogous to the whiting events observed in the modern-day Bahamas. A decrease in abundance of Gephyrocapsa caribbeanica at 240 ka can be linked to the timing of their last common occurrence (LCO), within MIS 7. The subsequent shift to Gephyrocapsa oceanica as the dominant large species may indicate an ecological replacement of G. caribbeanica, or signify warm and low-salinity waters. Mätningar av abundans och massa hos coccoliter kan användas som en signal för primärproduktion och pelagisk förkalkning som resultat av miljöförändringar. Leeuwin Current (LC) är känd för att transportera varmt vatten och vatten med låg salthalt från Indo-Pacific Warm Pool (IPWP) söderut längs kusten i västra Australien. Tillsammans med början av kontinental torka under sen Neogen kan ökad styrka hos LC ha spelat en roll i expansionen av rev på nordvästsockeln. I denna studie bedömdes den morfologiska variationen i storlek och massa hos coccoliter i material från IODP plats U1461 i östra Indiska oceanen från de senaste 500 000 åren. Både den absoluta abundansen av alla reticulofenstridcoccoliter (Emiliania huxleyi, Reticulofenestra spp., Gephyrocapsa spp. och Pseudoemiliania spp.) bestämdes, liksom den relativa abundansen av stora jämfört med små coccoliter. Storlek och massa av coccoliter mättes kvantitativt under cirkulärt polariserat ljus. Uppgifterna jämfördes med variationer i havsytans temperatur (SST) hos LC, och med kontinental torrhet i Australien. SST-fluktuationer kan påverka produktiviteten hos coccolitoforider genom att påverka deras metabolism, medan kontinental torrhet kan påverka inflödet av markmaterial med vind. Det undersökta intervallet domineras av små arter av Gephyrocapsa. Toppvärden av absolut abundans och massa observerades under marinisotopsteget (MIS) 11, en interglacial period med förlängd värme och fuktighet. Dessa resultat kombinerat med hög densitet av aragonitnålar i samma prover indikerar att sedimenten späddes ut med material som svämmade över från den intilliggande grunda karbonatplattformen, vilket är jämförligt med de vitningshändelser som har observerats i dagens Bahamas. En minskning i abundans av Gephyrocapsa caribbeanica vid 240 ka kan kopplas till tidpunkten för deras senaste gemensamma förekomst (LCO) inom MIS 7. Den efterföljande övergången till Gephyrocapsa oceanica som den dominerande stora arten kan indikera en ekologisk ersättning av G. caribbeanica, eller indikera varmt vatten med låg salthalt.

Yazıcı, Alper (Balikesir Author), Amaç: Göz içi lens (GİL) gücü hesaplamasında optik koherens biometri ile oftalmik ultrasonografik biometri sonuçlarının cerrahi sonrası tahmin edilebilir refraksiyona ulaşmadaki başarısının karşılaştırılması ve tecrübenin oftalmik ultrasonografik biometri ölçümlerindeki etkisinin araştırılması. Gereç ve Yöntem: Çalışmaya randomize olarak katarakt cerrahisi planlanan 54 hasta dahil edildi. Ameliyatta kullanılacak GİL için biometri, IOLMaster (Carl-Zeiss IOLMaster 500) ile yapıldı. Ayrıca ilk sene ve son sene asistanları tarafından ayrı ayrı ultrasonografik biometri ölçümleri yapıldı. Hastaların tümüne fakoemülsifikasyon ve katlanabilir GİL implantasyonu yapıldı. Refraksiyon muayenesi 1. Ay sonunda yapıldı. IOLMaster ölçümü sonucnda çıkan sferik hata, ilk ve son sene asistanlarının ultrasonografik ölçümleri ile oluşacak muhtemel sferik hata ile karşılaştırıldı. Bulgular: Aksiyel uzunluk ölçümünde IOLMaster ölçümleri, ilk sene ve son sene asistanlarınca yapılan ultrasonografik biometri sonuçlarına göre her ikisinden de istatiksel olarak farklı (p, Purpose: In calculating intraocular lens (IOL )power we compared the results of optical coherence biometry and ultrasound biometry and used predicted postoperative refraction to determine success. We also observed the effects of experience on ultrasound biometry. Materials and Methods: We selected 54 randomn cataract patients for our study. IOLMaster( Carl-Zeiss IOLMaster 500 ) was used to measure the biometry of the catarct patients. Ultrasonic biometry was measured by a senior and junior registrar. Cataract surgery was performed using phacoemulsification and foldable intraocular lens was implanted. Postoperatively refraction was taken at the first month postopertively. The spheric error measured by the IOLMaster , was compared to the spheric error on comparison of ultrasonic measurements in the junior and senior registrar. Results: Axial length measurements between the IOLMaster and the ultrasound measurements of the junior and senior registrar were statisticaly significant (p0.05 Postoperative refraction calculated by the IOLMaster was -0.48±0.74 dioptres. Whereas the predicted post operative refraction for the IOLs calculated by the senior and junior registrars was -1.06±1.33 and -1.22±1.08 respectively. IOLMaster biometry refractive error when compared to ultrasound biometry was statisticaly significant (p

The study intends to examine the degree of market efficiency on the Swedish biometrics market. By carrying out an event study based on a typical selection of press releases, it has been proven that the Swedish biometrics market follows a semi-strong form of efficiency. As a subsequent factor that the market is semi-strong efficient, it is impossible to generate abnormal returns by technical and fundamental analysis. It has also been proven that information does not leak out to the public before the news is released publicly. Finally, it should be noted that the Swedish biometrics market is not a stock market built on cheating.

In a technologically advanced society, the average person manages dozens of accounts for e-mail, social networks, e-banking, and other electronic services. As the number of these accounts increases, the need for automatic user identification becomes more essential. Biometrics have long been used to identify people and are the most common (if not the only) method to achieve this task. Over the past few years, smartphones have become frequently used gadgets. These devices have built-in microphones and are commonly used by a single user or a small set of users, such as a couple or a family. This thesis uses a smartphone’s microphone to capture user’s speech and identify him/her. Existing speaker recognition systems typically prompt the user to provide long voice samples in order to provide accurate results. This results in a poor user experience and discourages users who do not have the patience to go through such a process. The main idea behind the speaker recognition approach presented in this thesis is to provide a seamless user experience where the recording of the user’s voice takes place in the background. An Android application is developed which silently collects voices samples and performs speaker recognition without requiring extensive user interaction. Two variants of the proposed tool have been developed and are described in depth in this thesis. The open source framework Recognito is used to perform the speaker recognition task. The analysis of Recognito showed that it is not capable of achieving high accuracy especially when the voice samples contain background noise. Finally, the comparison between the two architectures showed that they do not differ significantly in terms of performance. I ett teknologiskt avancerat samhälle så hanterar den genomsnittliga personen dussintals konton för e-post, sociala nätverk, internetbanker, och andra elektroniska tjänster. Allt eftersom antalet konton ökar, blir behovet av automatisk identifiering av användaren mer väsentlig. Biometri har länge använts för att identifiera personer och är den vanligaste (om inte den enda) metoden för att utföra denna uppgift. Smartphones har under de senaste åren blivit allt mer vanligt förekommande, de ger användaren tillgång till de flesta av sina konton och, i viss mån, även personifiering av enheterna baserat på deras profiler på sociala nätverk. Dessa enheter har inbyggda mikrofoner och används ofta av en enskild användare eller en liten grupp av användare, till exempel ett par eller en familj. Denna avhandling använder mikrofonen i en smartphone för att spela in användarens tal och identifiera honom/henne. Befintliga lösningar för talarigenkänning ber vanligtvis användaren om att ge långa röstprover för att kunna ge korrekta resultat. Detta resulterar i en dålig användarupplevelse och avskräcker användare som inte har tålamod att gå igenom en sådan process. Huvudtanken bakom den strategi för talarigenkänningen som presenteras i denna avhandling är att ge en sömlös användarupplevelse där inspelningen av användarens röst sker i bakgrunden. En Android-applikation har utvecklats som, utan att märkas, samlar in röstprover och utför talarigenkänning på dessa utan att kräva omfattande interaktion av användaren. Två varianter av verktyget har utvecklats och dessa beskrivs ingående i denna avhandling. Öpen source-ramverket Recognito används för att utföra talarigenkänningen. Analysen av Recognito visade att det inte klarar av att uppnå tillräckligt hög noggrannhet, speciellt när röstproverna innehåller bakgrundsbrus. Dessutom visade jämförelsen mellan de två arkitekturerna att de inte skiljer sig nämnvärt i fråga om prestanda.

Finger vein recognition systems have gained more popularity recently, and it is one of the most reliable biometric modality. Finger veins are present inside the finger, and its pattern is not known which makes it hard to spoof. In addition, it’s known to produce high accuracy, permanence and reliable for person identification/ recognition. Because of these advantages, finger vein recognition has already been implemented in financial sectors of Brazil, China, Japan and Poland. With the increased use of Biometric systems for large scale application like Unique ID project (AADHAAR) in India and border control projects, there is a need for indexing methods to narrow down the search space in large scale databases. So, It is essential to have a good indexing scheme for finger vein as widely used in real life scenarios. As of now, there is only one method based on the local sensitive hashing (LSH) to search in large-scale databases. The main limitations of LSH are, it depends on the choice of hash functions and memory required to store the hash tables will grow according to the size of the database. It is not a feasible solution to use for real life scenarios where, database scaling is required. In this work, we presented finger vein indexing and retrieval schemes based on unsupervised clustering. To this extent, we investigated three different clustering schemes namely K-means, K-medoids with binary & real-valued features and self organizing maps (SOM) neural networks with real-valued features. The proposed schemes are experimentally verified with the large scale heterogeneous finger vein database comprised of 2850 unique identities constructed using seven different finger vein databases. The obtained results demonstrated the efficacy of the proposed schemes for large scale finger vein applications in real life scenarios.

BioDemo er et program som demostrerer hvordan man skanner inn biometriske data, hvordan disse dataene blir brukt til å sammenligne med andre tilsvarende data, og hvilke kvaliteter disse sammenligningene er basert på. Programmet har i denne omgang blitt produsert for Norwegian Biometric Laboratory og på en bestemt maskin på Høgskolen i Gjøvik. Hensikten med programmet er å kunne vise og forklare enkelt hvordan biometriske data kan brukes for forskjellige personer, både for de som har kjentskap til biometri men også for utenforstående. Vi har i dette prosjektet produsert to underliggende moduler tilhørende BioDemo; fingeravtrykkskannings og tastaturgjenkjenningsmodulene. Vi har også under hele utviklingen også utviklet med tanke på at det skal være mulig å legge til flere ytterligere moduler ved senere anledning. En av de viktigste oppgavene i dette prosjektet var å implementere de eksisterende og eksterne programmene og funksjonene, med prosjektgruppens programkode. De eksterne programmene bestod i hovedsak av C# og MATLAB. BioDemo is a program which demonstrates how biometric data is being scanned, and compared with corresponding data, and which qualities thoose data are based on. The program has been developed for Norwegian Biometric Laboratory, for one specific computer at Gjøvik University College. The main purpose with this program is to be able to easily show biometric data can be used, both for people with biometric knowledge, and for those who have no such knowledge. We have in this project produced two underlying modules to BioDemo; the fingerprint scan - and the keystroke module. We have developed with further development and adding of modules on a later stage in mind. One of the main tasks in this project has been to implement existing and external software and functions, with the project group’s program code. The external programs were mainly C# and MATLAB.

Den här studien handlar om konsumenters adoption av fingeravtrycksläsare i mobiltelefoner. Att implementera fingeravtryck som en verifieringsmetod har blivit allt vanligare i mobiltelefoner. Under 2013 lanserades iPhone 5S med fingeravtrycksläsare. Därefter har två företag lanserat teknologin i sina premiumtelefon, Samsung Galaxy S5 och HTC One Max. Det har även blivit möjligt att utföra betalningar genom PayPal med hjälp av teknologin och snart kommer det även att gå att betala på Alibaba.com, vilket är en kinesisk variant av eBay. Utöver det nämnt ovan går det att låsa upp, skydda bilder och meddelanden med sitt fingeravtryck. I och med denna pågående spridning av tekniken anser vi det nödvändigt att studera vad som påverkar konsumenten vid adoption av denna teknik i nämnda kontext. Detta är nödvändigt att undersöka för att bidra med relevant information till företag som är involverade i denna steknik i olika sammanhang, därmed har vi antagit ett företagsperspektiv i vår studie. Studien genomfördes med en kvantitativundersökning, där 207 st. respondenter fick svara på en enkät med attitydbaserade påståenden relaterade till fingeravtrycksläsare. Frågorna i enkäten är baserade på teorier som tidigare har använts i andra studier som behandlar adoption av teknik, t ex mobilhandel, 3G och internetbank etc. De teorier vi har använt oss utav i vår studie är technology acceptance model, diffusion of innovations, the motivational model och self-service technologies. Resultaten från vår undersökning visade att den relativa fördelen, observation, testmöjlighet, användbarhet, bristande förtroende och upplevd risk hade en betydande påverkan på attityden till fingeravtrycksläsare. Den beroende faktorn attityd till fingeravtrycksläsare består av påståendena från motivationsmodellen samt våra attitydpåståenden som är inkluderade i undersökningen. Resultaten ger oss och relevanta företag en bild av vad som behöver arbetas på för att fler konsumenter skall adoptera fingeravtrycksläsare i sin mobiltelefon. Det vill säga att företag bör lägga marknadsföring på användarbarheten och visa upp den relativa fördelen för att övertyga individer att börja använda teknologin. Genom att det blir vanligare att observera fingeravtrycksläsare i vardagen kommer det att påverka adoptionen positivt. Det fanns en faktor som visade en negativ påverkan på adoptionen, denna faktor var individens bristande förtroende och upplevda risk till fingeravtrycksläsare. Med hjälp av den här informationen kan företag se till att införa lönsamma åtgärder, åtgärder som till exempel att marknadsföra samt utveckla teknologin för att därefter visa att det finns en god säkerhet i fingeravtrycksläsare. Detta kan uppnås genom att se till att budskapet finner konsumenterna genom t ex marknadsföring. Genom att implementera åtgärder som eventuellt kan öka graden av konsumenters adoption av fingeravtrycksläsare gynnas både tillverkaren av sensorn och mobiltelefontillverkaren genom en möjlig ökad försäljning. Vi har även inkluderat ett bonusmaterial i vårt arbete bestående av resultat som vi fick efter att ha samkört teorierna ovan som oberoende faktorer och motivationsmodellen som beroende faktor. Motivationsmodellen förklarar situationsengagemang och beståendeengagemang för en produkt. Det visade sig att för att få konsumenten att ha ett bestående engagemang krävs det att den relativa fördelen framhävs och att konsumenterna försäkras om att användning av fingeravtrycksläsare är säkert, detta höjer i sin tur förtroendet för tekniken. This study is about the consumer adoption of fingerprint readers in cell phones. The implementation of fingerprint verification methods in mobile phones has been increasing. In 2013 iPhone 5S was launched with a fingerprint reader. Since then the two companies have launched the technology in its premium phones, the Samsung Galaxy S5 and HTC One Max. It has also become possible to make payments through PayPal using the technology, and soon it will also be possible to make payments on Alibaba.com, which is a Chinese version of eBay. In addition to the mentioned fields of usage above, it is possible to unlock your cell phone, protect images and messages with your fingerprint. With this current diffusion of this technology, we believe it is necessary to study the factors that influence consumer adoption of this technology in this context. This is necessary to examine in order to provide relevant information to companies involved in this technology in different contexts, thus we have adopted a corporate perspective in our study. The study was a quantitative survey, where a number of 207 respondents were asked to answer a questionnaire with attitude -based claims related to the fingerprint reader. The survey questions are based on theories that have been used in other studies which consider adoption of technologies such as m-commerce, 3G and Internet banking etc. The theories that were used in our study are the technology acceptance model, diffusion of innovation, the motivational model and self-service technologies. The results of our study showed that the relative advantage, observation, testing capability, usability, lack of trust and perceived risk had all a significant impact on the attitude towards fingerprint readers. The dependent factor attitude towards fingerprint readers consists of the assertions of the motivation model and our attitude claims that are included in the survey. The results provide both us and relevant enterprises a picture of what needs to be worked on in order to get more consumers to adopt fingerprint readers on their cell phone. Therefore companies should put marketing on the usability and show the relative advantage to convince people to start using the technology. By becoming more common to observe the fingerprint reader in everyday life, it will affect adoption positively. There was one factor that showed a negative effect on the adoption, this factor was the individual's lack of trust and perceived risk towards the fingerprint reader. By using this information, companies can look at introducing profitable actions, actions such as to promote and develop the technology and then to show that there is a high level of security in the usage of fingerprint readers. This can be achieved by ensuring that the message finds consumers, this can be done by for example marketing. By implementing actions that could potentially increase the rate of consumer adoption of fingerprint readers, it benefits both the manufacturer of the sensor and the mobile phone manufacturer by a possible increase in sales. We have also included a bonus in our work consisting of results we got after we had reconciled the theories above as independent factors and the motivational model as a dependent factor. The motivational model explains the situation of commitment and enduring commitment to a product. It turned out that to get the consumer to have an enduring commitment it requires that the relative advantage is emphasized and that consumers are assured that the use of fingerprint readers is safe. This in turn enhances confidence in the technology.

Dagens människa är ytterst beroende av webbtjänster och med tiden har det blivit fler och viktigare tjänster som startat upp på internet. Viktiga tjänster som internetbanker. Oftast är det bara ett användarnamn och ett lösenord som krävs för att bli autentiserad så man skulle kunna tro att användarna håller hårt i sina lösenord och att de väljer starka/unika lösenord. För många verkar det dock, enligt källor, vara ett besvär. Borde man ha associeringar för att lätt komma ihåg sitt lösenord eller är det för riskabelt? Det har visat att många tycker om att använda ord som förknippas med webbsidan. LinkedIn hade för ett tag sedan 6,46 miljoner konton hackade då studierna visade att många använt ord som “link”, “work” och “job”; lösenord som är förknippade med sidans innehåll. Det är inte bara ovana användare som slarvar med sina lösenord, det har kommit fram att även många IT-administratörer väljer simpla lösenord eller förvarar viktiga inloggningsuppgifter på lättåtkomliga lappar. Frågan är vems fel det egentligen är. Ska alla som inte har ett starkt och unikt lösenord för varje tjänst skylla sig själva eller är det omänskligt att förvänta sig detta? Finns det alternativa vägar att gå och vad är för- och nackdelarna med dessa metoder? Vad vår litteraturstudie samt enkät påvisar är att vid vissa fall kan alternativa metoder för autentisering behövas. Det vanliga textbaserade lösenordet kanske inte alltid är det ultimata alternativet. Vad är så bra med ersättningarna då? Hur kommer det sig att vi inte ser mer av de biometriska alternativen t. ex? Vi har undersökt de idag mest kända autentiseringsmetoderna med säkerhetsbrister, användarvänlighet och om vissa metoder är i olika syften bättre att använda än dagens lösenordsmetod. Resultatet vi har kommit fram till har visat att användare är villiga att testa nya metoder motiverat utifrån dagens användaresituation. Säkerhetsmässigt är flera metoder bättre än lösenord. Varje metod har sina för- och nackdelar och varför nya metoder inte testas mer är fortfarande oklart.

Detta arbete syftar till att presentera arbetssituation på svenska sjukhus med särskilt fokus på förekomsten av säkerhetsbrister i databashanteringen. I en mycket stor utsträckning kan detta ske utan att personalen är medvetna om det, bland annat på grund av felaktiga vanor i dagliga rutiner eller brist på uppmärksamhet. Dessutom kännetecknas vårdpersonalen av stor ansvarkänsla, vissa handlingar i form av exempelvis upprepade in- och utloggningar kan orsaka besvärligheter, särskilt under stressiga förhållanden. Denna rapport har också som mål att hitta en bra lösning för att kunna förebygga liknande problem i framtiden och öka komforten på ett arbetsställe. Som en bra åtgärd föreslås av författarna biometriska metoder med särskild beaktande på tre tekniska lösningar som förekommer på marknaden, såsom: fingeravtrycksigenkänning, irisigenkänning och fingerven-igenkänning. En undersökning genomfördes bland sjukvårdspersonalen på sjukhus i hela Sverige. Frågeformulär delades ut på två sätt: via personlig utlämning av pappersenkäter och via elektronisk post med angivna enkätlänkar. Enkäternas avsikt var att belysa eventuella brister som kan förekomma på vårdkliniker samt granska sjukvårdpersonalens kännedom om och inställning till biometriska teknologier. Med hjälp av undersökningsresultat och facklitteratursläsning utfördes analys och jämförelse mellan dessa tre biometriska tekniker. Med tanke på mängden av fördelar samt den ”snälla” checkningsformen har författarna en åsikt om att fingerven-igenkänning kan vara ett bra stöd och hjälp vid utförande av arbete på sjukhus.

This is the publisher's copy of the book chapter originally published in: Suri, N. & Waidner, M. (ed.) (2012) Sicherheit 2012: Sicherheit, Schutz und Zuverlässigkeit Beiträge der 6. Jahrestagung des Fachbereichs Sicherheit der Gesellschaft für Informatik e.V. (GI); 7.–9. März 2012, Darmstadt: Gesellschaft für Informatik.Reprinted with permission from Gesellschaft für Informatik. Vein patterns are a unique attribute of each individual and can therefore be used as a biometric characteristic. Exploiting the specific near infrared light absorption properties of blood, the vein capture procedure is convenient and allows contact-less sensors. We propose a new chain code based feature encoding method, using spacial and orientation properties of vein patterns. The proposed comparison method has been evaluated in a series of different experiments in single and multi-reference scenarios on different vein image databases. The experiments show a competitive or higher biometric performance compared to a selection of minutiae-based comparison methods and other point-to-point comparison algorithms.

Multispectral imaging has been used in many biometrics modalities including fingerprint, whole hand, iris and vein recognition. It not only increases the effectiveness of the biometrics recognition but facilitates detection of breaching and spoofing. There are already many commercial biometrics systems based on multispectral imaging available in the industry. However, one type of biometrics is still not 100% strong enough for full proof biometrics system. Multimodal biometrics have been proposed and also in use for more effectiveness. There is still much scope of use and improvement in multispectral imaging based biometrics systems and therefore many researches are going on in this direction.

This thesis will look at the biometric feature gait, and how different circumstances impact the ability to perform authentication. We will use an accelerometer sensor in order to record the data. First of all are we going to see if it possible to recognize users under different circumstances, then we will look for a common pattern among these different circumstances. We will also briefly look into whether people walk in the same way given the same circumstances. In order to answer these questions will we perform an experiment and do a thorough analysis of the data obtained. In a world where e.g. mobile devices becomes more and more important, it is obvious that the protection of these devices must be satisfactory. A possible security feature of such devices is to use gait authentication. When this shall become a reality however it is important that the authentication works under circumstances which are common during a normal day.

NORSK: Biometrisk autentisering er et felt hvor det skjer mye forskning for tiden, noen av de foreslåtte teknologiene er derimot mer robust eller bedre forklart en andre. Eksempel på robuste teknologier kan være retina skanning eller fingeravtrykk autentisering. Bakdelen med mange av de mer etablerte biometri autentiseringsmetodene er at de krever forskjellig utstyr som ikke alltid er tilgjengelig for den vanlige person. Utstyret kan ta mye plass, kan ikke flyttes eller være veldig dyrt. Fingeravtrykklesere er ett unntak siden det nå har blitt mer og mer vanlig ved og for eksempel å være integrert på en bærbar pc. En felt innen biometri autentisering som er ganske nytt og ikke har sett så mye forskning er bruk av en datamus til autentisering. Forskningen som har blitt gjort har hovedsakelig konsentrert seg omkring kontinuering autentisering. Kontinuerlig autentisering betyr at man hele tiden følger for å se om en bruker har forandret seg. Det har nesten ikke vært noe forskning i det hele tatt som konsentrerer seg omkring bruken av mus som en login autentisering, eller statisk autentiseringsmetode. I alle fall ikke som er tilgjengelig. Målet for denne master oppgaven er å designe oppgaver for en bruker og samle data fra disse oppgavene. Hovedfokuset vil være å finne hvilke unike detaljer for brukerne vi kan dra ut fra disse dataene. Til forskjell fra noen andre biometriske autentiseringsmetoder som retina skanning, vil ikke bruk av en datamus virke truende på brukerne. Eksperiment deltagerne vil bli gitt ett program. Dette programmet samler posisjonsog tids-data. To forskjellige oppgaver vil bli presentert for brukerne: en labyrint og en klikk-på-prikkene oppgave. Deltakerne vil gjennomføre disse testene flere ganger over noen få uker. Hovedfokuset i denne oppgaven gjør det også naturlig å diskutere områder som menneskelig maskin interaksjon. For eksempel kan en bruker kanskje endre måten hun eller han bruker musen på hvis man må bruke annet utstyr enn det man er vandt til? Dette kan resultere i data som ikke direkte representerer denne brukeren. Derfor vil deltakerne av eksperimentet ikke bruke annet utstyr enn det de er vandt til, dvs. deres egne datamaskiner. Dermed kan man også gjøre en studie på hvordan ulikt hardware og software kan påvirke brukerne. Et annet felt som også kan forskes på er om datamus autentisering kan resultere i sosial utestenging. Noe som betyr at noen brukere ikke kan bruke autentiseringsmetoden og dermed ikke får brukt tjenesten som er assosiert med denne autentiseringsmetoden. ENGELSK: Biometric authentication is a field of strong research at the moment, some of the technologies are however more robust or well explored than others. Fairly robust technologies include retina scan and fingerprint authentication. The drawback with many of the more proven biometric authentication technologies is that they require some equipment not available to all persons. Equipment might be too large or not available for movement, or just to expensive. Fingerprint scanners are an exception that now is becoming more and more available to all persons, i.e. by integration on a laptop. A biometric that has not been a subject for that much research is the field of mouse authentication. The research that has been done in this has mainly concentrated on continuous authentication, that is detecting if a user changed. There has hardly been any research into the field of using the mouse as a login type way of authenticating people, that is available at least. The goal of this thesis is to design tasks for a user and collect data from this. What features can be extracted and how to compare them will be the main focus. Unlike some other biometric authentication methods like retina scan, it also does not seem threatening to people. The experiment participants will be supplied with a program. This program collects positioning data and time. Two tasks are presented to the users; a stay-within-the-lines and a click-the-dots challenge. Users will perform these challenges over a few weeks. The main topic of this thesis also makes it natural to touch on some other fields, such as human interaction. For instance if a user is told to use some equipment other than the one he or she is used to, is it plausible that this affects the way that this person is using the mouse. Thus submitting incorrect information on how he or she normally is using the mouse. Therefore the experiment participants will not be using any other hardware then their own. This results in that a study on how a different hardware and software preference affects the results can be conducted. Another topic is social exclusion, this applies to people that cannot use the mouse for some reason, either as the result of a handicap or some other reason.

Authentication is a much used measure in order to keep impostors from getting access to things or places that they are not supposed to get access to. Passwords/phrases, tokens, keys and the like have been used since ancient history, but also biometric features such as fingerprints, retina scans or even DNA have been applied. This thesis will look at the ear as a biometric feature, and how thermal images may improve the performance of such authentication systems. We look at thermal images, to see if they give better results than visible images. Thermal images have the advantage that they do not need light to give results, as they only capture heat radiation from the ears. This project however, was done in a standard enlightened environment to see if they could produce better results there as well. The experiment consists of 75 participants of both students and staff of Høgskolen i Gjøvik. Each participant had 3 sessions with 5 images per session taking the total number of captures to 1125. Each capture produced 3 images (visible, grayscaled and colored).

NORSK: Biometriske systemer er definert som teknologier som måler og analysere menneskets fysiske kjennetegn. De mest brukte kjennetegnene er hentet fra fingeravtrykk, retina og iris, ansiktsmønster og hånd målinger. Irisgjenkjenning er ansett som den mest pålitelige av disse biometriske teknologiene. Nå til dags bruker de mest komersielle iris identifikasjonsystemene algoritmer utviklet av Daugman. Disse algoritmene gir perfekt gjenkjenning, men er bare testet under optimale forhold. Vårt mål i dette arbeidet er å teste Daugman’s og andre filteralgoritmer som er foreslått i litteraturen under varierende forhold og sammenligne deres ytelse. Denne rapporten er skrevet for masteroppgaven som er gjennomført våren 2007. Oppgaven tar for seg irisgjenkjenning under varierende forhold. Målet med oppgaven er å undersøke under hvilke forhold det er mulig med irisgjenkjenning, og hvem filteralgoritme som egner seg best under ugunstige forhold. Irisgjennkjennings prosessen består hovedsaklig av fire steg. Det første steget er å sementere irisen ut av bildet som består av øyet og en del av ansiktet, her lokaliseres irismønsteret. Steg to er normaliseringen, her blir irismønsteret hentet ut og skalert til en forhåndsdefinert størrelse. Steg tre er kodingsfasen, her blir detaljene i irisen filtrert, hentet ut og representert i en iriskode. Det siste steget er sammenligningen, her blir to iriskoder sammenlignet og en likhetsverdi blir beregnet. I denne oppgaven har vi fokusert på koding og filteralgoritmene, i steg tre, under forskjellige ugunstige forhold. Vi har brukt opensource koden til Libor Masek og utvidet denne med forskjellige filteralgoritmer. Filteralgoritmene som inngår i analysen er: to Haarfilter som genererer iriskoder på 702 og 87-bit, et Log-Gabor filter og et Laplacian of Gaussian filter som genererer iriskoder på 9600 bit. Filteralgoritmene har blitt testet mot en database bestående av 500 irisbilder. Bildene i databasen har blitt simulert ved forskjellige nedbrytingsmodeller. Vi har brukt fire forskjellige nedbrytingsmodeller: Lagt til Gaussian støy og blur, forandret lysintensiteten og rotert bildene. Det har blitt gjort to forskjellige målinger: False Acceptance Rate (FAR) og False Rejection Rate (FRR). Den første blir beregnet ved å gjøre interklasse-sammenligninger, mens den andre blir beregnet ved å gjøre intraklassesammenligninger. Totalt i eksperimentet har det blitt utført nærmere sju millioner sammenligninger. Basert på eksperimentresultatene som er oppnådd i dette arbeidet, kan vi konkludere med at ytelsen til alle algoritmene som er testet blir veldig berørt av nedbrytingene. Hovedårsaken til dette er sensitiviteten i segmenteringen til slike nedbrytinger, som førte til segmenteringfeil i mange av bildene. Eksperimentresultatene viste også at Log-Gabor og Laplacian of Gaussian filterene er best under optimale forhold. Under ikke optimale forhold oppnådde vi totalt best resultat med 702-bit Haarfilter under de fleste nedbrytingsmodellene. Dette kan skyldes at 702-bit Haarfilteret henter ut detaljer fra irisen basert på færre men mer synlige og fremstående detaljer, noe som gjør dette filteret mer robust under slike forhold. ENGELSK: Biometric systems refer to technologies that measure and analyze human physical characteristics. The most widely used characteristics are extracted from fingerprints, irises and retinas, facial patterns and hand measurements. Iris recognition is regarded as the most reliable biometric of these characteristics. Nowadays, most of the commercial iris-based identification systems use algorithms developed by Daugman. The Daugman advertised recognition rate are excellent. They are however, very likely measure under ideal conditions. Our main goal in this work is to test Daugman and other filtering algorithms proposed in the literature under varying conditions and compare their performances. This document describes the work done for the master thesis during the spring 2007. The thesis focuses on iris-based identification under various conditions. The aim of this project is to examine under which conditions iris recognition is possible, and which filtering algorithm performs best under each unfavorable condition. The iris recognition process usually consists of four major steps. The first step is to segment the iris out of the image containing the eye and part of the face, which localizes the iris pattern. Step two is the normalization, here the iris pattern will be extracted and scaled to a predefined size. Step tree is the encoding phase, here the details of the iris are filtered, extracted and represented in an iris code. The last step is the comparison, where two iris codes will be compared and a similarity score is computed. In this thesis we have focused on the encoding and filter algorithms, in step tree, under different unfavorable conditions. We used the open source code of Libor Masek and extend it with different filtering algorithms. The filters which were included in the analysis are: two Haar filter, one Log-Gabor filter and one Laplacian of Gaussian filter; which generate iris codes with sizes 702 bit, 87 bit, 9600 bit and 9600 bit respectively. The filtering algorithms have been tested using a database of 500 iris images. The images in the database have been corrupted using different degradation models. We used four different degradation models: additive Gaussian noise and blur, changing the light intensity and rotating the images. Two performance measures were used: the False Acceptance Rate (FAR) and False Rejection Rate (FRR). The first is estimated using inter-class comparisons while the second is estimated using intra-class comparisons. The total number of comparisons performed in the experiments are approximately seven million comparisons. Based on the experimental results we obtained in this work, we can conclude that the performance of all the tested algorithms is dramatically affected by the degradations. The major cause of the performance drop is the sensitivity of the segmentation process to such degradations. These degradations introduce segmentation errors in many of the images. The experimental results also show that the Log-Gabor and Laplacian of Gaussian filters are best under optimal conditions. Under non-optimal conditions however, the Haar filter with 702 bit representation achieves close to best result under most of the degradation models. This maybe due to the fact that it extracts the iris characteristics based on fewer but most prominent details in the iris which are relatively more robust to degradations.

Detta arbete handlar om beteendeinriktad biometri och artificiella neuronnät av typen feedforward och hur de tillsammans kan användas för att verifiera användare. Det har av tidigare arbete bekräftats att det är möjligt att verifiera användare, men tidigare resultat har däremot inte utfört tester med avseende på avvikelser i data (beteende) och dess inverkan på verifieringen. Det är detta som utgör det huvudsakliga målet för detta arbete, nämligen att undersöka hur avvikelser i data påverkar verifiering och utifrån det också undersöka neuronnätens noggrannhet vid verifiering.