Search

Jokerud, M., Bargmann, T., Vassvik L., Bakkestuen, V., Kyrkjeeide, M.O. & Uggerud, H.T. 2021. Miljøovervåkingsprogram for Nyhamna landanlegg – Nyhamna, Gossa. Overvåking av vegetasjon og jord – endringer i kjemiske parametere fra 2008 til 2020. NINA Rapport 1934. Norsk institutt for naturforskning. A/S Norske Shell sitt landanlegg i Nyhamna på øya Gossa i Aukra kommune mottar ubehandlet gass og lettolje (kondensat) fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet. Fra og med desember 2018 får Nyhamna også tilført ubehandlet gass fra Aasta Hansteen-feltet. Ved produksjon av salgs-gass og kondensat slipper landanlegget ut CO, CO2, NOx, CH4, NMVOC (inklusive BTEX), SO2 og mindre mengder tungmetaller etter utslippstillatelse gitt av Miljødirektoratet. Utslipp av nitrogen og svovelholdige gasser kan generelt påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av jordsmonn og vegetasjon. For å kunne dokumentere eventuelle effekter av utslipp til luft av forurensende stoffer, ble det i 2008 etablert en overvåking av vegetasjon, vann og jord i påvirkningsområdet fra Nyhamna landanlegg. Overvåkingen er videreført med noen justeringer i metodikk siden oppstart. Det ble i 2008 opprettet to overvåkingsområder, ett med relativt høy avsetning av nitrogen nord-øst for anlegget innenfor Gule-Stavikmyrane naturreservat i Fræna kommune (lokalitet Gulmyran), og ett sørvest for landanlegget på øya Gossa med mindre nitrogenavsetning (lokalitet Aukra, referanselokalitet). Etter analysen i 2016 anbefalte NINA å legge ned lokalitet Aukra, fordi den ikke lengre egnet seg som referanseområde på grunn av høyt beitetrykk fra hjortevilt, for nær beliggenhet til utslipp fra prosessanlegget på Nyhamna og lokal forurensing fra biltrafikk og nærliggende grøfting av myrområdet. I 2018 ble det derfor etablert en ny referanselokalitet innenfor Lomstjønna naturreservat på Harøya i Ålesund kommune. Kystlyngheiene på Gulmyran har en mer fuktig utforming enn ved Lomstjønna. Derfor ble det i 2020 opprettet to nye analysefelter av kystlynghei på Gulmyran med en tørrere utforming som ligner kystlyngheia på Lomstjønna, og ett av de tidligere analysefeltene ble lagt ned. Innen hvert område utføres en integrert overvåking av vegetasjonens artssammensetning og kjemisk innhold i planter, humusjord og jordvann i tre ulike næringsfattige vegetasjonstyper: 1) kystlynghei, 2) tuemyr og 3) fastmattemyr, begge de to siste på nedbørsmyr. Disse vegetasjonstypene anses å ha lave tålegrenser for forurensing og er følsomme for forsuring og eutrofiering. I tillegg ble det utført optiske målinger av plantenes grønnhet (NDVI), som gir en indikasjon på helsetilstanden til vegetasjonen. Her rapporteres resultater fra vegetasjonsundersøkelsen, og de kjemiske målingene av plantevev, jord og jordvann på Gulmyran og Lomstjønna i 2020, samt en vurdering av endring av målte parametere over tid. Generelt viser analysene at både de terrestriske og akvatiske økosystemer er i relativt god til-stand på begge lokaliteter. Vegetasjonsanalysene viser at vegetasjonen i alle tre naturtyper har en ganske lik artssammensetning på Lomstjønna og Gulmyran. Utvalget av de nye kystlyngheifeltene på Gulmyran har således vært vellykket. Det er heller ingen store endringer i vegetasjonen over tid, men graminiden torvull har økt i mengde på myrfeltene på Gulmyran. Dette kan være en begynnende eutrofiering av vegetasjonen på grunn av økt nitrogenavsetning. Analysen av plantekjemien viser også at endringene over analyseårene er relativt små. Innholdet av både makro-næringsstoffer og sporelementer i plantevevsprøver er også sammenlignbare mellom lokalitetene. Innholdet av tungmetaller i plantevevsprøvene fra Gulmyran har hatt en generell nedgang. I likhet med analysene gjort på plantevevet viser de kjemiske analysene av jordvann og humusjord fra 2008 til 2020 små endringer i de overvåkede parametere på lokaliteten Gulmyran. Selv om det har vært en signifikant nedgang i pH i både jord og jordvann over analyseårene, er pH verdiene tilsvarende på Lomstjønna, og utviklingen er lik på begge lokalitetene. Utviklingen i nitrogeninnholdet i jord og jordvann er også nokså lik på begge lokalitetene, og er foreløpig ikke forårsaket av nitrogenutslipp fra landanlegget. Konsentrasjonen av tungmetallene i både jord og jordvann er relativt små, og alle signifikante endringer på Gulmyran mellom 2008 og 2020 viser tilbakegang av elementene. Det er likevel noe bekymringsfullt at innholdet av alle tungmetallene har økt i humusjord fra Gulmyran fra 2018 til 2020. Foreløpig er det liten grunn til å tro at endringer i de fleste av parameterne skyldes utslipp fra Nyhamna landanlegg. Likevel er det viktig at man fortsetter innsamling av eksisterende parametere for bedre å vurdere utviklingen på Gulmyran i forhold til den nyopprettede referanselokaliteten, særlig gjelder dette den videre utviklingen av tungmetaller og økningen de to siste årene.

Framstad, E. (red.) 2021. Terrestrisk naturovervåking i 2020: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1972. Norsk institutt for naturforskning. Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) startet i 1990 og omfatter undersøkelser av vanlige planter og dyr i seks områder i bjørkeskog og elleve i granskog. Her ses resultatene fra 2020 i sammenheng med resultatene fra tidligere år. Markvegetasjonen i bjørkeskog i Børgefjell har siden 1995 vært relativt stabil når det gjelder karplanter, med unntak av en reduksjon i dekningen av graminider i begynnelsen av overvåkingsperioden. Moser, i første rekke bladmoser, har imidlertid gått sterkt tilbake. I tillegg har vegetasjonen gjennomgått en homogenisering ved at variasjonen i artssammensetning i området har blitt redusert. Utviklingen i Børgefjell skyldes trolig gjengroing med busker og trær som et resultat av endret beitetrykk og klimaendringer. Markvegetasjonen i granskog i Otterstadstølen har endret seg betydelig fra etablering av overvåkingen i 1989 til 2020. Artsmangfoldet er betydelig redusert, med totalt 31 færre observerte arter i analyserutene. Spesielt bladmoser og levermoser viser større tilbakegang enn i noe annet overvåkingsområde, med til sammen 3,6 færre mosearter pr. analyserute. Noen få arter av bladmoser har økt signifikant i mengde; mens det er blitt mindre av mange andre mosearter samt en del karplantearter. Klimautviklingen er sannsynligvis viktigste årsak til endringene for moser. Årsakene til karplanteendringene er mer komplekse, men fortettingen i bunnsjiktet er trolig medvirkende. Epifyttvegetasjonen på bjørkestammer i Børgefjell er under endring. Registreringene fra 2020 viser at bristlav og brunskjegg har økt markant i dekning siden 2015. Dekning av snømållav øker også i noen flater, etter tilbakegang siden 1990. Det er også markant økning i andel skadet bristlav og vanlig kvistlav. I Solhomfjell inngår aerofytiske alger som dominerende del av epifyttvegetasjonen på bjørkestammene. Området mottar høyt nitrogennedfall sammenliknet med de fleste andre TOV-områdene. I Solhomfjell har det ikke skjedd vesentlige endringer i epifyttsamfunnets sammensetning siden 2015. Siden 2014 har det vært utbrudd av bjørkemålere i 2014 i Dividalen, 2018 i Børgefjell og 2017 i øvrige fjellområder. Det var betydelige beiteskader på bjørkeblader i 2017/2018 i alle områdene utenom Dividalen. I 2020 var antall målerlarver lavt i alle områder. Smågnagere viser nokså regelmessige bestandstopper i Møsvatn, Åmotsdalen og Børgefjell, men mer uregelmessige og lavere topper i Lund, Solhomfjell, Gutulia og Dividalen. I 2020 var det en viss økning i bestanden av klatremus og småskogmus i Lund og Solhomfjell, men lav bestand av smågnagere i øvrige områder. Ungeproduksjonen for kongeørn lå i 2020 over gjennomsnittet for overvåkingsperioden i Åmotsdalen, omtrent som gjennomsnittet i Gutulia og lavere i øvrige områder. Ungeproduksjonen for jaktfalk i Møsvatn var i 2020 den høyeste som er registrert, mens den var under gjennomsnittet for overvåkingsperioden for Børgefjell og Åmotsdalen. Rypetakseringene i 2020 viste nedgang i bestanden fra 2019 for alle områder unntatt Lund (oppgang) og Gutulia (stabilt). Produksjon av kyllinger var lav til middels i alle områder unntatt Åmotsdalen (ikke estimert for Lund pga. få observasjoner). I TOV-områdene økt bestandene av ‘stasjonære’ fuglearter i Dividalen i 2020 sammenliknet med 2019, de var stabile i Gutulia og vist nedgang i øvrige områder. Ungeproduksjonen hos svarthvit fluesnapper i 2020 var noe høyere enn medianen for overvåkingsperioden i Gutulia, men noe lavere enn medianen for øvrige områder. Det er god sammenheng mellom eggleggingstidspunkt hos svarthvit fluesnapper og maitemperatur, men ingen av områdene viser noen klar endring gjennom overvåkingsperioden. En bestandsindeks for fugl knyttet til fjellskog, viser ingen signifikant endring i overvåkingsperioden, mens en indeks for fugl i heiområder i fjellet viser signifikant nedgang. Den arealrepresentative overvåkingen av hekkefugler (TOV-E) viste flest observasjoner av løvsanger (16,2 %), bokfink (6,9 %) og heipiplerke (6,5 %). Blant 76 fuglearter med tilstrekkelige data er det i perioden 2007‒2020 målt signifikant nedgang for 24 arter, tydeligst for vipe og lappspurv, og signifikant bestandsvekst for 10 arter, tydeligst for trane og gulerle. Arter med bestandsnedgang er særlig knyttet til jordbrukslandskapet, men også enkelte arter knyttet til fjell, myr og skog har gått tilbake. I tillegg til å framskaffe kunnskap om endringer i norsk natur og mulige årsaker til endringer, inngår overvåkingsresultater fra TOV i indikatorer for Naturindeksen og Fagsystemet for økologisk tilstand. Resultater fra hekkefugltakseringen inngår også i internasjonal rapportering om biologisk mangfold.

Rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse av arealer registrert som MiS-livsmiljøet Rik bakkevegetasjon i tre områder på Østlandet. De overordnete målene var å undersøke om arealene tilfredstilte kravene til vegetasjonstyper som definerer livsmiljøet, og om de utvalgte arealene satt av som nøkkelbiotoper skilte seg ut fra arealer utenfor nøkkelbiotopene på samme bonitet og skogtype med hensyn på forekomster av arter innen karplanter og jordboende sopp. Prøveflater (50x50m) i tilfeldig utvalgte nøkkelbiotoper inneholdt Rik bakkevegetasjon i 92% av tilfellene, og hadde en høyere andel av kalklågurtskog og høystaudeskog enn referanseflatene. Det ble funnet et høyere antall karplanter i MiSflatene enn i referanseflatene, men ikke jordboende sopp. For sopp på rødlisten ble det funnet et stort antall rødlistearter, et noe høyere antall arter i MiS-flatene enn i referanseflatene, og at fem av seks flater med >10 rødlistete sopp var MiS-flater. Forskjeller i sammensetningen av arter på flatene var i hovedsak knyttet til geografisk beliggenhet og til vegetasjontyper. Flater i middelaldret kulturskog hadde færre karplanter, men minst like mange arter sopp (inkludert rødlistearter) som naturlig forynget skog. Resultatene viser at nøkkelbiotoper basert på MiS-registreringer fanger opp de vegetasjonstypene og arter som definerer livsmiljøet, men at bruk av skillearter innen karplanter for å lokalisere kalklågurtskog ikke alltid fungerer i tett skog med lite karplanter.

Framstad, E. (red.) 2020. Terrestrisk naturovervåking i 2019: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1800. Norsk institutt for naturforskning. Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) startet i 1990 og omfatter undersøkelser av vanlige planter og dyr i seks områder i bjørkeskog og elleve i granskog. Her ses resultatene fra 2019 i sammenheng med resultatene fra tidligere år. Som planlagt ble ikke markvegetasjonen eller epifytter undersøkt i overvåkingsområdene i bjørkeskog i 2019. Markvegetasjonen i granskog i Grytdalen ble undersøkt for 6. gang i 2019, 31 år etter første undersøkelse i 1988. Det har vært betydelig reduksjon i totalt antall registrerte arter i de 50 flatene, fra 98 i 1988 til 86 i 2019, fire færre karplantearter og åtte færre mosearter. Fra 1988 til 2019 er det blitt i gjennomsnitt 2,92 færre arter pr. flate. I overvåkingsperioden har det blitt signifikant mindre av 11 karplantearter og 12 mosearter, mens 3 mosearter og 1 lavart har økt i mengde. Artssammensetningen har endret seg mot vegetasjon på voksesteder med lavere pH, N og kationer. Den landsdekkende kartleggingen av epifytter på bjørkestammer ble i 2019 lagt om for å passe med Landsskogtakseringens ordinære prøvetaking. Alle områder og prøvetrær var nye, og dataene er dermed ikke direkte sammenliknbare med tidligere landsdekkende registreringer av epifytter. Det ble ikke påvist signifikant endring i lavdekningen fra registreringene i 2012. Siden 2014 har det vært utbrudd av bjørkemålere i 2014 i Dividalen, 2018 i Børgefjell og 2017 i øvrige fjellområder. Det var betydelige beiteskader på bjørkeblader i 2017/2018 i alle områdene utenom Dividalen. I 2019 var antall målerlarver lavt i alle områder. Smågnagere viser nokså regelmessige bestandstopper i Møsvatn, Åmotsdalen og Børgefjell, men mer uregelmessige og lavere topper i Lund, Solhomfjell, Gutulia og Dividalen. I 2018 og 2019 var det stor bestand av smågnagere (særlig gråsidemus, rødmus og markmus) i Dividalen. Bestanden viste svak oppgang i Lund og Solhomfjell, men var lav i øvrige områder. Ungeproduksjonen for kongeørn lå i 2019 over gjennomsnittet for overvåkingsperioden i Børge-fjell og Åmotsdalen, mens den var lavere i Lund, Solhomfjell, Møsvatn og Gutulia. Ungeproduksjonen for jaktfalk var høyere i 2019 enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden for alle områ-der, og for Møsvatn den høyeste som er registrert. Rypetakseringene i 2019 viste små endringer i bestanden fra 2018 for Dividalen, Åmotsdalen og Lund. I Børgefjell viste bestanden en oppgang. I Møsvatn og Gutulia var det nedgang i bestanden, men likevel var bestanden i Møsvatn over middels for overvåkingsperioden. Produksjon av kyllinger var nokså lav for Lund, Møsvatn og Gutulia og nærmere middels i øvrige områder. Antall observasjoner av stasjonære spurvefugler for TOV-områdene i fjellet har vist lavere bestander i 2005-2013, sammenliknet med tidligere år. Denne nedgangen samsvarer med observasjoner fra andre fjellområder i Fennoskandia. Deretter har antall observasjoner vært relativt stabilt eller vist en liten økning. I 2018-19 har bestandene i Børgefjell, Åmotsdalen, Gutulia og Møsvatn vist en viss oppgang, mens det i Dividalen, Lund og Solhomfjell har vært en nedgang. Ungeproduksjonen hos svarthvit fluesnapper i 2019 var noe lavere enn medianen for overvåkingsperioden for Solhomfjell, men litt høyere enn medianen for øvrige områder. Det er god sammenheng mellom eggleggingstidspunkt og maitemperatur, men ingen av områdene viser noen klar endring gjennom overvåkingsperioden. Bestandsindekser for fugl knyttet til fjellskogen, viser ingen signifikante endringer i bestandsstørrelse i overvåkingsperioden. Bestandsindekser for fugl i heiområder i fjellet antyder at bestandsstørrelsen i 2019 var ca. 25 % lavere enn på midten av 1990-tallet. Den arealrepresentative overvåkingen av hekkefugler viste flest observasjoner av løvsanger (18,6 %), heipiplerke (7,1 %) og bokfink (6,5 %). For 76 fuglearter med tilstrekkelige data viser takseringene siden 2007 sterk nedgang for vipe og lappspurv og moderat nedgang for 24 andre arter, mens det var bestandsvekst for 11 arter, spesielt for gulerle og trane. Arter med bestandsnedgang er særlig knyttet til jordbrukslandskapet, men også enkelte arter knyttet til fjell, myr og skog, har gått tilbake. I tillegg til å framskaffe kunnskap om endringer i norsk natur og mulige årsaker til endringer, inngår overvåkingsresultater fra TOV i indikatorer for Naturindeksen og Fagsystemet for økologisk tilstand. Resultater fra hekkefugltakseringen inngår også i internasjonal rapportering om biologisk mangfold.

I denne rapporten undersøker vi grunnlaget for å restaurere artsmangfoldet i to kalkenger i Bjerkås naturreservat, Asker kommune, der intensiv engdrift med bl.a. gjødsling og innsåing av gras- og kløverblandinger har endret artssammensetningen. Både jordanalysene og egetasjonsanalysene viste god næringstilgang og dominans av storvokst rotugras og engvekster som kan utnytte god næringstilgang på begge engene. Begge engene var baserike og den øvre enga hadde vesentlig høyere nivåer med plantetilgjengelig fosfor, noe som tydet på mer omfattende gjødsling. En restaurering av artssammensetning bør starte med utarming av vegetasjonen med hyppig slått med fjerning av plantematerialet i minst to år før. Denne utarminga kan så følges av innsåing av konkurransesterke arter typiske for semi-naturlig eng, samt overgang til et regelmessig skjøtselsregime med slått og fjerning av høy i første halvdel av august og evnetuelt en sein håslått.

Framstad, E. (red.) 2019. Terrestrisk naturovervåking i 2018: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1692. Norsk institutt for naturforskning. Program for terrestrisk naturovervåking startet i 1990 og omfatter undersøkelser av vanlige planter og dyr i seks områder i bjørkeskog og elleve i granskog. Her ses resultatene fra 2018 i sammenheng med resultatene fra tidligere år. Markvegetasjonen i bjørkeskog i Gutulia har siden 1993 endret seg fra fattige lyng- og bærlyng-dominerte typer til svakt rikere lågurttyper med større innslag av urter, gras og starr. Dette skyl-des trolig at lengre og mildere vekstsesong på høsten har ført til noe mer baserikhet i jorda og økt næringstilgangen til plantene. I Dividalen har bregner og urter økt i mengde, mens blåbær, fjellplanter, moser og lav har avtatt. Endringene skyldes trolig mildere klima og økt næringstilgang. Markvegetasjonen i granskog i Paulen viste betydelig tilbakegang i antall registrerte arter av karplanter og moser pr. analyseflate, både fra begynnelsen av overvåkingen i 1990 og siden forrige registrering (2010). Totalt antall registrerte plantearter er også redusert, fra 87 i 1990 til 79 i 2018. Siden 1990 var det tilbakegang i mengde for ni karplantearter og ti mosearter; ingen arter økte i mengde. Artssammensetningen har blitt mer homogen, med større likhet mellom ‘fattig’ og ‘rik’ vegetasjon. I perioden 2013–18 viste markvegetasjonen i granskog i Solhomfjell redusert mengde for mode-rat mineralnæringskrevende arter i rikere granskog, som på slutten av 1900-tallet. Økningen i bunnsjiktsdekning stoppet opp, men store mosearter synes å ha nådd en mengde, og mosemat-tene en tetthet, som har gitt vedvarende reduksjon for små moser. Populasjonsundersøkelsene av etasjemose i sju granskogsområder bekrefter at populasjonsøkningen stagnerer i områder med høy bunnsjiktsdekning, men det er fortsatt tendens til at store moser som etasjemose øker noe i mengde på bekostning av små moser. Disse mønstrene antas å ha blitt forsterket av mang-elen på toppår i smågnagerbestander, slik at mosemattene blir fortettet gjennom mangel på for-styrrelse. I furuskogen i Solhomfjell ble det funnet redusert artstetthet og redusert mengde for mange lavarter og andre arter med tyngdepunkt i den mer tørkeutsatte furuskogen. Både i Gutulia og Dividalen har mengden epifytter på bjørketrær økt over overvåkingsperioden, men økningen synes nå å ha stagnert. Generelt øker dominansen av svakt varmekjære arter. Andel skadd lav er betydelig redusert fra 1993, men varierer med klimaforholdene om vinteren. Endringene reflekterer mindre svovelnedfall og gunstig klimautvikling med lengre vekstsesong, økt temperatur og nedbør. Siden 2014 har det vært utbrudd av bjørkemålere i 2014 i Dividalen, 2018 i Børgefjell og 2017 i øvrige fjellområder. Det var betydelige beiteskader på bjørkeblader i 2017/2018 i alle områdene utenom Dividalen. Smågnagere viser nokså regelmessige bestandstopper i Møsvatn, Åmotsdalen og Børgefjell, men mer uregelmessige og lavere topper i øvrige TOV-områder (Lund, Solhomfjell, Gutulia, Dividalen). I 2018 var det stor bestand av smågnagere (særlig gråsidemus, rødmus og markmus) i Dividalen, men lav eller svært lav bestand i øvrige områder. Ungeproduksjonen for kongeørn lå i 2018 noe under gjennomsnittet for overvåkingsperioden i Børgefjell, Åmotsdalen, Møsvatn og Gutulia, omtrent som snittet i Solhomfjell og noe over i Lund. Produksjonen i 2018 var noe lavere enn i 2017 for alle områdene unntatt Lund. Ungeproduksjonen for jaktfalk var betydelig lavere i 2018 enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden for Børgefjell og Åmotsdalen, men godt over snittet for Møsvatn. Rypetakseringene viste kraftig økning i bestanden for Møsvatn og dels i Åmotsdalen og Gutulia, mens det ble observert forholdsvis få til svært få ryper i Dividalen, Børgefjell og Lund. Alle om-rådene hadde imidlertid god produksjon av kyllinger. Antall observasjoner av stasjonære spurvefugler i 2018 lå vesentlig under medianen for overvå-kingsperioden for Dividalen og Solhomfjell, men noe over for øvrige områder. For de fem områ-dene i fjellet var antall observasjoner i 2005-2013 lavere enn i tiåret før 2005, men noe høyere etter 2013. Nedgang i spurvefuglbestander er også dokumentert for andre fjellområder i Fenno-skandia. Ungeproduksjonen hos svarthvit fluesnapper i 2018 var noe lavere enn medianen for overvåkingsperioden, særlig for Åmotsdalen. Det er god sammenheng mellom klekketidspunkt og maitemperatur, men verken maitemperatur eller klekketidspunkt viser noen klar endring gjen-nom overvåkingsperioden. Den arealrepresentative overvåkingen av hekkefugler viste flest observasjoner av løvsanger (18,0 %), heipiplerke (7,9 %) og bokfink (6,6 %). Siste drøyt ti år viser takseringene klar nedgang for 27 av 76 fuglearter med tilstrekkelige data og bestandsvekst for åtte arter. Arter med be-standsnedgang er særlig knyttet til henholdsvis jordbrukslandskapet og fjellet/fjellnære områder, men også noen arter i skog har gått tilbake. I tillegg til å framskaffe kunnskap om endringer i norsk natur og mulige årsaker til endringer, inngår overvåkingsresultater fra TOV i naturindeks og planlagt fagsystem for økologisk tilstand. Resultater fra hekkefugltakseringen inngår også i internasjonal rapportering om biologisk mangfold.

Jokerud, M., Bargmann, T., Bjerke, J.W., & Aarrestad, P.A. 2019. Miljøovervåkingsprogram for Ormen Lange landanlegg – Nyhamna, Gossa. Overvåking av vegetasjon og jord – endringer i kjemiske parametere fra 2008 til 2018 og oppretting av ny referanselokalitet i Lomstjønna naturreservat, Harøya. NINA Rapport 1615. Norsk institutt for naturforskning. A/S Norske Shell sitt landanlegg i Nyhamna på øya Gossa i Aukra kommune mottar ubehandlet gass og lettolje (kondensat) fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet. Ved produksjon av salgs-gass og kondensat slipper landanlegget ut CO, CO2, NOx, CH4, NMVOC (inklusive BTEX), SO2 og mindre mengder tungmetaller etter utslippstillatelse gitt av Miljødirektoratet. Utslipp av nitro-gen og svovelholdige gasser kan generelt påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av jordsmonn og vegetasjon. For å kunne dokumentere eventuelle effekter av utslipp til luft av forurensende stoffer, ble det i 2008 etablert en overvåking av vegetasjon og jord i influensområdet fra Ormen Lange landanlegg. Overvåkingen er videreført med noen justeringer i metodikk siden oppstart. Det ble opprettet to overvåkingsområder, ett med relativt høy avsetning av nitrogen nord for anlegget innenfor Gule-Stavikmyrane naturreservat i Fræna kommune (lokalitet Gulmyran), og ett sør for landanlegget på øya Gossa (lokalitet Aukra). Etter siste analyseår (2016) ble det anbefalt nedleggelse av lokalitet Aukra, fordi den ikke lengre egnet seg som referanseområde med minimale avsetninger fra utslipp fra prosessanlegget på Nyhamna. I samråd med oppdragsgiver etablerte vi derfor i 2018 en ny referanselokalitet innenfor Lomstjønna naturreservat på Harøya i Sandøy kommune. Lokaliteten ligger 26 km vest-sørvest for landanlegget, og nedfallet fra landanlegget er særdeles lite. Innen hvert område utføres en integrert overvåking av vegetasjonens artssammensetning og kjemisk innhold i planter, jord og jordvann i tre ulike næringsfattige vegetasjonstyper: 1) tørr røsslynghei, 2) tuemyr og 3) fastmattemyr, begge de to siste på nedbørsmyr. Disse vegetasjonstypene anses å ha lave tålegrenser for forurensing og er følsomme for forsuring og eutrofiering. I tillegg har oppdragsgiver for 2018 bedt om undersøkelser av eventuelle effekter av utslipp av NOx på planter fra en dieseldrevet brannvannspumpe og utslipp av NMVOC ved lasting fra kai i Nyhamna. Det ble derfor utført flere målinger av økofysiologiske egenskaper som samlet gir et godt grunnlag for å vurdere helsetilstanden til omkringliggende vegetasjon. Her rapporteres grunnlagsundersøkelsen på den nye referanselokaliteten Lomstjønna og resultater fra de kjemiske målingene av jord og jordvann på Gulmyran. Vegetasjonen, samt plante-, jord- og vannkjemi på de to lokalitetene er også blitt sammenlignet for å vurdere om Lomstjønna er et velegnet referanseområde. For tuemyr og fastmattemyr viser analysene av vegetasjon at artssammensetningen på disse to lokalitetene er ganske like. Kystlyngheiene er imidlertid noe ulike ved at Lomstjønna representerer en tørr utforming av naturtypen og Gulmyran en fuktigere utforming. Vi anbefaler derfor å etablere ett nytt felt i et tørrere område på Gulmyran. Analysen av plantekjemi viser at nivåene for de fleste grunnstoffene er omtrent like på begge lokalitetene. Innholdet av tungmetaller er generelt noe lavere i plantevevsprøver fra Lomstjønna, som er et bra utgangspunkt for referanselokaliteten. Det ser således ut til at utvalget av de nye analysefeltene på Lomstjønna er representative, og at området er en velegnet referanselokalitet til Gulmyran. Kjemiske analyser av jordvann og humusjord fra lokaliteten Gulmyran viser kun små endringer 2008 til 2018, og det er foreløpig liten grunn til å tro at disse endringene skyldes utslipp fra Ormen Lange landanlegg. Utslipp av forsurende stoffer fra landanlegget kan imidlertid ha bidratt til en svak forsuring av jordhumus og jordvann. Vi kan heller ikke se bort fra at utslippene fra prosessanlegget kan være årsak til at mengden av kvikksølv og nikkel i jordvann fra Gulmyran har økt etter landanleggets oppstart. Økningene er imidlertid relativt beskjedne og i siste overvåkingsperiode (2016 -2018) har konsentrasjonene vært relativt stabile. De plante-fysiologiske forskjellene mellom Nyhamna og Lomstjønna var svært beskjedne. Det er svært liten grunn til å anta at disse forskjellene er forårsaket av utslipp av NOx og NMVOC og dannelse av ozon ved landanlegget. Jokerud, M., Bargmann, T., Bjerke, J.W., & Aarrestad, P.A. 2019. The environmental monitoring program for the Ormen Lange Onshore Processing Plant – Nyhamna, Gossa. Monitoring of vegetation and soil – changes in chemical parameters from 2008 to 2018 and establishment of the new reference site Lomstjønna. NINA Report 1615. Norwegian Institute for Nature Research. Shell has an onshore processing plant in Aukra municipality which receives unprocessed gas and condensate from the Ormen Lange field in the Norwegian Sea. During processing of sales gas and condensate, the plant emits CO, CO2, NOx, CH4, NMVOC (including BTEX), SO2 and small amounts of heavy metals, as specified in the discharge permit issued by the Norwegian Environment Agency. In general, emissions of nitrogen and sulphur containing gasses may affect terrestrial ecosystems through acidification and fertilization of soil and vegetation. To be able to document the effects of emissions to air on terrestrial ecosystems, a monitoring program for vegetation and soil was established in 2008. Monitoring has continued with certain adjustments in methodology since the start of the program. In 2008 two monitoring sites were established, one with a relatively high deposition of nitrogen north of the plant within the Gule-Stavmyrane nature reserve in Fræna municipality (site Gulmyran) and one south of the plant on the island Gossa (site Aukra). After the last analyses in 2016, it was recommended that the Aukra site be shut down because it was no longer suitable as a reference site with minimal deposition levels due to emissions from the processing plant on Nyhamna. In consultation with Shell, we therefore established a new reference location in 2018 within the Lomstjønna nature reserve on Harøya in Sandøy municipality. The site is located 26 km west-southwest of the land plant, and the deposition from the land plant is extremely small. Within each site, an integrated monitoring of the species composition of the vegetation and chemical content in plants, soil and groundwater is carried out in three different nutrient-poor vegetation types: 1) dry oligotrophic Calluna vulgaris dominated heathland, 2) hummocks and 3) wet oligotrophic lawns, both on raised bogs. These types of vegetation are considered to have low critical loads for air pollution, and are sensitive to both acidification and eutrophication. In 2018 Shell requested that the potential effects on plants of NOx emissions from a diesel-driven fire pump, and emissions of NMVOC from loading activities at the Nyhamna quay be assessed. Various measurements of ecophysiological changes are therefore carried out, which together give indications about the vitality of plants at the study sites. This report presents the first data from the new reference site Lomstjønna, and reports results from the chemical analyses of soil and groundwater from Gulmyran. The vegetation, plant, soil and water chemistry of the two sites is also compared in order to determine if Lomstjønna is a suitable reference site. The hummocks and wet oligotrophic lawns at both sites have a relatively similar species compo-sition. The heathlands, however, are somewhat dissimilar in that Lomstjønna represents a relatively dry heath whereas the Gulmyran heath is a wet heath. We therefore recommend that a new plot is established in a drier area on Gulmyran. The analysis of plant chemistry shows that the concentration of most chemical elements is roughly similar between sites. The heavy metal content is generally lower in plant tissue samples taken from Lomstjønna, which is a good starting point for the reference site. Therefore It looks as though the new plots established on Lomstjønna are representative, and that the site is a suitable reference site for Gulmyran. The chemical analyses of soil and groundwater show small changes in the monitored parameters on Gulmyran from 2008 to 2018, but so far there is little reason to believe that these changes are due to emissions from the processing plant. However, emissions of acidifying substances may have contributed to a weak acidification of the soil and groundwater. Even though the changes in mercury and nickel content are relatively small and have remained relatively stable in recent years, it is also possible that emissions from the processing plant can have caused an increase in these metals in the groundwater after the beginning of production. There is little reason to assume that the plant physiological differences between Nyhamna and Lomstjønna are caused by emissions of NOx, NMVOC and ozone formation at the processing plant.

Töpper, J., Velle, L.G. & Vandvik, V. 2018. Utvikling av metodikk for økologisk tilstandsvurdering basert på indikatorverdier etter Ellenberg og Grime (revidert utgave). NINA Rapport 1529b. Norsk institutt for naturforskning. Naturforvaltningen trenger gode indikatorer for å vurdere naturens økologiske tilstand. Slike indikatorer er ofte basert på tilstedeværelse eller fravær av en eller noen indikatorarter eller på andre enkeltkildedata. Imidlertid kan indikatorer for økologisk tilstand basert på data fra flere arter eller hele artssammensetninger være mer robuste, mer generelle og enklere å vurdere enn indikatorer basert på enkeltart eller enkeltkildedata. Dette er spesielt relevant når flere arter kollektivt bidrar til en økologisk funksjon, har samme respons på en påvirkningsfaktor, eller når det ikke er noen eller bare noen få arter som kan være effektive indikatorer, dvs. at de både forekommer med høy nok frekvens når systemet er i en god økologisk tilstand og at de samtidig er tilstrekkelig følsomme for forverring i tilstanden. I denne rapporten har vi utviklet en metodikk for økologisk tilstandsvurdering basert på to slike typer indikatorverdier; Ellenbergs indikatorverdier for miljøforhold og Grimes indikatorverdier for miljøstress, forstyrrelser og konkurranse. Vi har undersøkt om plantearters indikatorverdier i Ellenberg- og Grime-systemet kan benyttes til å utvikle indikatorer for å vurdere økologisk tilstand i ulike naturtyper. Metoden tar utgangspunkt i en referansetilstand for hver enkelt naturtype, basert på de generaliserte artslistedatasettene for karplanter og moser i Natur i Norge (NiN 2.1). Artenes tilstedeværelse og mengdeforhold i disse artslistene kombineres med artenes indikatorverdier (data fra litteraturen) og veide gjennomsnitt regnes ut for hver indikator i Ellenberg- og Grime-systemet for hver av naturtypene. Disse veide gjennomsnittene og fordelingene rundt dem utgjør forventede indikatorverdier for naturtypen i god økologisk tilstand, og disse kan brukes som en referanse for data fra feltundersøkelser eller overvåkning. Vi har undersøkt to metoder for å sette grenseverdier for om en naturtype er i god eller dårlig tilstand: i) ved å teste om et datasett fra en feltundersøkelse av plantesammensetningen faller innenfor eller utenfor et konfidensintervall for referansefordelingen, og ii) ved å beregne prosent overlapp mellom fordelingen til datasettet fra feltundersøkelsen og referansefordelingen. Resultatene viser at artssammensetningsbaserte indikatorer, her representert ved Ellenberg- og Grime-systemene, kan brukes i økologisk tilstandsvurdering. Det er likevel noen utfordringer knyttet til utviklingen av metodikken: i) Det finnes påfallende få feltdatasett fra natur i dårlig tilstand, noe som gjør det vanskelig å validere metodikken, og gjør at vi ikke kan sette empirisk baserte grenseverdier for hvilke konfidensintervaller og/eller prosent overlapp som representerer god tilstand. ii) De generaliserte artslistedatasettene er ikke oppdatert i forhold til dagens natur-typeinndeling i NiN 2.1, noe som også vil påvirke referanseverdiene. iii) For å operasjonalisere disse indikatorene vil det være nødvendig med et utviklingsarbeid for å fastslå hvilke Ellenberg- Grime- og andre typer indikatorer som vil kunne være gode (det vil si tilstrekkelig sensitive og presise) indikatorer for forskjellige naturtyper og naturtypenivåer, og hva grenseverdiene bør være i hvert enkelt tilfelle. iv) Vi trenger sannsynligvis regionaliserte artslister og grenseverdier, i hvert fall for noen naturtyper og indikatorer. Töpper, J., Velle, L.G. & Vandvik, V. 2018. Developing a method for assessment of ecological state based on indicator values after Ellenberg and Grime (revised edition). NINA Report 1529b. Norwegian Institute for Nature Research. Nature conservation and management need good metrics for assessing the ecological state and condition of ecosystems. Such indicators are often based on the presence or absence of one or a few indicator species, or on other single-source data. However, indicators for ecological state or condition based on data from multiple species or entire species compositions can be more robust, more general, and easier to assess than indicators based on single species or single-source data. This is particularly relevant when several species collectively contribute to an eco-logical function, have the same response to a driver, or when there are no or only a few species that can be efficient indicators (i.e. they both occur with a high enough frequency when the system is in a good ecological state and at the same time are sufficiently sensitive to deterioration in the state). In this report, we have developed a methodology for ecological condition assessment based on two types of indicators; Ellenbergs indicator values for environmental conditions, and Grimes indicator values for stress, disturbance and competition. We have investigated whether the plant indicator values in the Ellenberg system and Grime system can be used to develop indicators to assess ecological state in Norwegian ecosystem types. The method makes use of data on the reference-state species composition for each ecosystem type, based on the generalized species list data for plants and bryophytes in Nature in Norway (NiN 2.1). The species presence and abundances in these species lists are combined with the species indicator values (data from the literature) and a community-weighted average is calculated for each indicator variable and ecosystem type. These weighted averages and the distributions around them represent expected indicator values for ecosystem types in good ecological condition and can be used as a reference against which to compare data from field surveys. We examine two approaches for setting quantitative limits for good ecological condition: i) testing whether a data set from a field survey falls within or outside a confidence interval for the refer-ence distribution, and ii) by calculating percent overlap between the distribution of the data sets from the field survey and the reference distribution. Our results show that species composition-based indicators, represented here by Ellenberg and Grime, can be used in assessing ecological condition. However, there remain some challenges in developing the methodology: i) There are strikingly few field data sets available from nature in poor ecological state, making it difficult to validate the methodology and preventing us from setting empirically-based limits for good condition in terms of confidence intervals and / or percent overlap. ii) The generalized species list data sets are not updated with respect to NiN 2.1, which will affect the reference values. iii) To operationalize these indicators, methodological development will be necessary. First, to determine which Ellenberg- and Grime indicators, and other types of species indicator values, that could provide good indicators of good ecological state (i.e. be both sensitive and precise) for different ecosystem types, and second, for setting limits for good condition for these indicators. iv) We probably need regionalized species lists and limit values, at least for some nature types and indicators.

Aarrestad, P.A., Bakkestuen, V., Stabbetorp, O.E. & Töpper. J.P. 2017. Miljøovervåkingsprogram for Ormen Lange landanlegg – Nyhamna, Gossa. Overvåking av vegetasjon og jord – endringer fra 2008 til 2016. - NINA Rapport 1348. 42 s. Ormen Lange landanlegg på øya Gossa i Aukra kommune mottar ubehandlet gass og lettolje (kondensat) fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet. Ved produksjon av salgsgass og kondensat slipper landanlegget ut CO, CO2, NOx, CH4, NMVOC (inklusive BTEX), SO2 og mindre mengder tungmetaller etter utslippstillatelse gitt av Miljødirektoratet. Prosessanlegget ble ferdigstilt for drift i 2007 med A/S Norske Shell er operatør. Utslipp av nitrogen og svovelholdige gasser kan generelt påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av jordsmonn og vegetasjon. Utslippene fra landanlegget ble ved oppstart beregnet til å ligge under gjeldende kritiske tålegrenseverdier for terrestriske naturtyper, men tålegrenseverdiene i influensområdet ligger nær overskridelsestersklene. For å kunne dokumentere eventuelle effekter av utslipp til luft av forurensende stoffer, ble det i 2008 etablert en overvåking av vegetasjon og jord i influensområdet fra Ormen Lange landanlegg. Overvåkingen er videreført med noen justeringer i metodikk siden oppstart. Det er opprettet to overvåkingsområder, ett med relativt høy avsetning av nitrogen nord for anlegget innenfor Gule-Stavikmyrane naturreservat i Fræna kommune (lokalitet Gulmyran), og ett sør for landanlegget på øya Gossa (lokalitet Aukra), med lavere estimert avsetning fra anlegget. Innen hvert område utføres en integrert overvåking av vegetasjonens artssammensetning, plantevekst og kjemisk innhold i planter og jord og jordvann i tre ulike næringsfattige vegetasjonstyper: 1) tørr røsslynghei, 2) tuemyr og 3) fastmattemyr, begge de to siste på nedbørsmyr. Disse vegetasjonstypene anses for å ha lave tålegrenser for forurensing, og er følsomme for forsuring og eutrofiering. Fra oppstart av anlegget i 2008 har det skjedd relativt små endringer i vegetasjonens artssammensetning på begge lokaliteter, bortsett fra en svak økning av graminidene torvull og duskull, samt en svak tilbakegang av lavarter og mosene heigråmose og heiflette. I tillegg har vi registrert en betydelig tilbakegang av røsslyng, både i røsslynghei og fastmattemyr, noe som skyldes klima. Vinterfrost de senere årene, kombinert med sterk vind som tørker ut planten, har ført til sterk avdøing av planten. Økningen av graminider og tilbakegangen av lav kan imidlertid indikere en begynnende eutrofiering fra utslipp og avsetninger av nitrogen. Vegetasjonsanalysene viser også at røsslyngheia og tuemyrene har endret karakter mot noe fuktigere plantesamfunn. Dette er trolig et resultat av klimatisk påvirkning og naturlige prosesser i myrsystemene, og det er således lite sannsynlig at disse endringene skyldes utslipp til luft fra Ormen Lange landanlegg. Resultatene viser ikke entydige forskjeller i endringer i vegetasjonens artssammensetning mellom de to områdene siden oppstart. Dette kan enten skyldes at nedfallet fra anlegget ikke er vesentlig forskjellig i de to områdene, eller at annen luftforurensning har større betydning enn nedfallet fra Ormen Lange landanlegg. De kjemiske analysene av jord, jordvann og plantevev viser verdier som generelt indikerer næringsfattige og lite forurensede områder, og de fleste overvåkingsparametere viser ingen signifikante endringer over tid. Det er imidlertid en svak tendens til forsuring av jordvann på begge lokaliteter. Humusjorden blir også svakt surere på begge lokaliteter, men det er ingen tegn til nitrogeneutrofiering av jordsmonnet. Kvikksølv viser en svak økning i jord på lokaliteten Aukra, og mengden kvikksølv i jordvann har økt betydelig etter oppstart av prosessanlegget på begge lokaliteter. De målte konsentrasjonene alle år etter oppstart er høyere enn den gjennomsnittlige årlige konsentrasjonen av kvikksølv i nedbør i Norge. Tungmetallet nikkel øker også både i jord og jordvann. Økningen av kvikksølv og nikkel i jord og jordvann etter oppstart av prosessanlegget, er således noe bekymringsfullt. Nivåene av tungmetaller i planter ligger omtrent på samme nivå som ikke-forurensede områder i Norge. Det er imidlertid en svak økning av tungmetaller som kvikksølv, nikkel og titan i heigrå-mose og lys reinlav. De fleste endringene skjer på begge lokaliteter, og siden begge lokaliteter er påvirket av nedfall fra anlegget, kan man ikke se bort ifra at økningen kan skyldes utslipp fra Ormen Lange landanlegg. Endringene siden oppstart må likevel sies å være marginale i begge områdene. Lokalitet Aukra er siden 2008 blitt sterkt påvirket av beite fra hjortedyr og noe endring i dreneringsmønster. Det er også usikkert om lokaliteten virkelig har mindre nedfall av forurensede stoffer fra bedriften enn lokalitet Gulmyran, og andre forurensningskilder kan finnes i nærområdet til lokalitet Aukra. De ulike påvirkningene og usikkerheten i deposisjonsdata vanskeliggjør klare tolkninger av datamaterialet. Vi anbefaler derfor å legge ned lokalitet Aukra og heller opprette en ny referanselokalitet lenger sør, helt uten påvirkning fra anlegget. Samtidig bør man overveie å måle de reelle avsetninger av nitrogen, surhet og tungmetaller i nedbør på begge lokaliteter. Aarrestad, P.A., Bakkestuen, V., Stabbetorp, O.E. & Töpper. J.P. 2017. The environmental monitoring program for the Ormen Lange Onshore Processing Plant – Nyhamna, Gossa. Monitoring of vegetation and soil – changes from 2008 to 2016. – NINA Report 1348. 42 pp. The Ormen Lange Onshore Processing Plant in Aukra municipality (Møre and Romsdal county) receives unprocessed gas and condensate from the Ormen Lange field in the Norwegian Sea. During processing of sales gas and condensate, the plant emits CO, CO2, NOx, CH4, NMVOC (including BTEX), SO2 and small amount of heavy metals, as specified in the discharge permit issued by Norwegian Environment Agency. The plant started production in 2007, with A/S Norske Shell as operator. In general, emissions of nitrogen- and sulfur containing gasses may affect terrestrial ecosystems through acidification and fertilization of soil and vegetation. The emissions from the onshore plant are estimated to be low. However, the nitrogen background level in the influenced area is close to the critical loads of nitrogen for oligotrophic habitats. To be able to document any effects of emissions to air on terrestrial ecosystems, a monitoring program for vegetation and soil was established in 2008. The monitoring has been continued with certain adjustments in methodology until 2016. In 2008 two monitoring sites were established, one with rather high deposition of nitrogen north of the plant within the Gule-Stavmyrane nature reserve in Fræna municipality (site Gulmyran) and one south of the plant on the island Gossa (site Aukra) with estimated deposition levels somewhat lower than Gulmyran. Within each site, integrated monitoring of the species composition of the vegetation and chemical content of plants, soil and ground water are conducted for three distinct nutrient-poor vegetation types: 1) dry oligotrophic Calluna vulgaris dominated heathland, 2) hummocks and 3) wet oligotrophic lawns, both on raised bogs. These types of vegetation are considered to have low critical loads for air pollution, i.e. they are sensitive to both acidification and eutrophication. Since the start of the plant in 2008, there have been minor changes in the species composition of the vegetation at both sites, except for a strong decline in the cover of Calluna vulgaris, a slight increase in graminoids of Eriophorum vaginatum and E. angustifolium as well as a slight decline in lichens and mosses, such as Racomitrium lanuginosum and Hypnum jutlandicum. The significant decline in Calluna, both on heathland and hummocks, is caused by the degeneration of the plant due to winter frost in recent years, combined with intense winds, which dries out the heather, while increases in graminoids and decline of lichens and bryophytes may indicate an early eutrophication stage from nitrogen depositions. The vegetation analyses also show that the Calluna heath and the hummocks have changed their character into somewhat more moist plant communities. This is probably a result of climatic influence and natural processes occurring in the bog ecosystem, and it is unlikely that these changes are due to emissions to air from the Ormen Lange Onshore Processing Plant. The results of the vegetation analyses do not show unequal differences between the two sites since start-up of the plant. This could indicate that the deposition of air pollution at the two sites is not significantly different, or that impact from other air pollution is more important than the deposition from the plant. In general, the chemical analyses of soil, soil water and plant tissue show values that indicate nutrient-poor and less polluted sites, and most monitored parameters show no significant changes over time. However, there is a slight tendency for acidification of soil water at both sites. Soil humus also becomes weakly more acidic at both sites, but there are no signs of N-eutrophication of the soil. There is a slight increase in mercury content in the soil from the Aukra site, and mercury in groundwater has increased significantly after the start of the processing plant at both sites. The concentrations in soil water are higher than the average annual concentration value in the precipitation of Norway. Also, the content of nickel increases in soil and soil water. The increase of mercury and nickel in soil and groundwater after the start of the processing plant, is thus somewhat worrying. The levels of heavy metals in plants are approximately the same as in non-polluted areas in Norway. There is, however, a slight increase in heavy metals (mercury, nickel and titan) in Raco-mitrium lanuginosum and lichens from 2008 to 2016. Most changes occur at both sites, and since both sites are affected by deposition from the plant, one cannot ignore that the changes in plant tissue chemistry may be due to emissions from the plant. However, the changes since start-up are marginal in both areas. The site Aukra has been heavily affected by grazing and trampling by deer and some change in drainage since 2008 that may have affected the results from this site. In addition, one might raise the question if this site really has less deposition of air pollution emitted from the Ormen Lange Onshore Processing Plant, than the site Gulmyran. There may also be other sources of air pollution near the plant. The external impacts and the uncertainty in deposition complicates clear interpretations of the data. We therefore recommend to close down the Aura site, and instead create a new reference site completely without impact from the plant. One should also consider measuring the deposition of air pollution at both sites.

Framstad, E. (red.) 2017. Terrestrisk naturovervåking i 2016: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. – NINA Rapport 1376. 122 s. Overvåkingen i TOV omfatter viktige biologiske komponenter i vanlige boreale og lavalpine økosystemer. Det er forventet at overvåkingsvariablene vil respondere på ulike naturlige og menneskeskapte endringer. Her gis en kvalitativ vurdering av hovedmønstre i mulige påvirkninger. Klimaendringer Flere av artsgruppene som overvåkes i bjørkeskog og granskog, viser endringer som kan knyttes til observert klimavariasjon fra midten av 1980-tallet. Mange plantearter har en fordeling med høyde over havet som henger sammen med deres temperaturfølsomhet. Noen store mosearter viser økt mengde i flere granskogsområder og enkelte bjørkeskogsområder, noe som trolig skyldes lengre vekstsesong med milde høster, spesielt fra midten av 1990-tallet. Dette har gitt fortetting av bunnsjiktet i mange granskogsområder, med redusert mengde og artsrikhet av små mosearter og trolig også for mange karplanter. I flere granskogsområder er total artsrikhet i markvegetasjonen betydelig redusert i løpet av overvåkingsperioden. Bringen og Urvatnet har størst reduksjonen, begge med ca fem færre arter pr analyserute i gjennomsnitt. De fleste bjørkeskogsområdene (unntatt Børgefjell) har respondert på et varmere og fuktigere klima med økt framgang av urter og gras, høyst sannsynlig på grunn av økt næringsomsetning og økt pH og mineralisering av organisk materiale i jordsmonnet. Gjengroing av feltsjiktet gir redusert lystilgang til bunnsjiktet og bidrar til nedgang i mengde av små moser og lav. På undersøkte bjørketrær i flere av overvåkingsområdene har mer varmekjære lavarter som vanlig kvistlav gått fram, mens kuldetolerante arter som snømållav har gått tilbake og dels vist høyere skadefrekvens. Tidspunktet for egglegging hos fluesnappere viser nær sammenheng med vårens utvikling (målt ved middeltemperaturen i mai). Forventet mildere klima og lengre produksjonssesong bør gi økte fuglebestander i fjellet, men middeltemperaturen i mai og juni viser ikke konsistent økning i TOV-områdene. En bestandsindeks for fugler i de fem TOV-områdene i fjellet (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) viser ikke signifikant endring for arter knyttet til skog i perioden 1990-2016, mens arter knyttet til åpne naturtyper har hatt signifikant nedgang. Enkelte år har hatt episoder med ugunstige værforhold i hekketida eller sein og kald vår, noe som kan ha hatt negative konsekvenser for klekkesuksess, med mulig effekt på bestandene av spurvefugl. Langtransporterte forurensinger Ulike effekter av langtransporterte forurensinger, som forsuring fra svovelforbindelser, gjødsling (eutrofiering) fra nitrogenforbindelser og akkumulering av miljøgifter, kan påvirke flora og fauna i TOV-områdene. Effektene av slik forurensing kan vise seg ved forskjeller i artssammensetning, bestandsvariasjoner eller reproduksjonssuksess mellom de sørligste områdene med mest forurensing og områder lengre nord med lavere belastning. De tydeligste effektene av endringer i forurensingsnivå er knyttet til epifytter på faste prøvetrær i overvåkingsområdene. Her viser særlig de sørlige og mest forurensete områdene nedgang i skader på lav, samt framvekst av lav generelt og spesielt for forurensingsfølsomme arter som brunskjegg. Dette tyder på at reduksjon i svovelnedfall og forsuring de siste tiårene har hatt en positiv effekt på lavfloraen. Mengden av alger på trærne i det sørligste området Lund (Ro) har økt kraftig i overvåkingsperioden (1991-2016). Dette kan dels skyldes et mildere og fuktigere klima, men ganske sikkert også økt tilførsel av nitrogen. Sterk økning av graset blåtopp og observasjoner av alger i markvegetasjonen i Lund settes også i sammenheng med høy nitrogenavsetning. Algedekning på trær og bakkevegetasjon er også observert i enkelte granskogsområder, spesielt tydelig i det sørligste området Paulen (VA). Observasjoner fra bjørkeskog i Møsvatn (Te), Gutulia (He) og Dividalen (Tr) tyder på at en gjødslingseffekt av tilført nitrogen er i ferd med å påvirke floraen også i mer nordlige områder, både ved tilbakegang av nitrogenfølsomme lavarter og framgang for noen nitrogenelskende karplanter. I disse bjørkeskogsområdene kan også lokale effekter av kraftige bjørkemålerangrep bidra til de observerte endringene mot mer nitrogenelskende vegetasjon. I granskogsområdene er slike gjødslingseffekter ikke like klare, men i enkelte områder er det observert økning av smyle og algevekst på bakken og på trær, tydeligst i det sørligste området der nitrogentilførselen er størst. For faunaen gir ikke overvåkingsresultatene noen indikasjoner på at forurensinger i de mest utsatte områdene i sør har noen effekter på bestandsvariasjon eller reproduksjon hos undersøkte arter i TOV-områdene. I landsomfattende undersøkelser fra tidligere år er det funnet forhøyete nivåer av ulike organiske miljøgifter i egg av flere rovfuglarter, samt betydelige nivåer av bly og andre giftige metaller i hønsefugl fra Sørvest-Norge. Dette har ikke gitt observerbare effekter på reproduksjon og bestandsdynamikk for undersøkte arter i TOV-områdene. Andre påvirkningsfaktorer De fleste TOV-områdene er lagt til verneområder for å unngå arealinngrep og raske endringer i arealbruk, men endringer i bruken av utmarksarealene vil også påvirke disse områdene. Dette gjelder særlig endringer i beiteaktivitet og annen høsting, med økt gjengroing som resultat. I flere bjørkeskogsområder (f.eks. Åmotsdalen) er det imidlertid fremdeles et høyt beitetrykk av sau, og reinsdyr bruker områdene i Gutulia, Børgefjell og Dividalen. Særlig Børgfjell har fortsatt høyt beitetrykk av rein og smågnagere, noe som trolig har bidratt til redusert dekning av gras og urter. Smågnagere har her også ført til redusert mosedekke. Også mer akutte effekter av arealbruk, som kjøreskader på vegetasjonen og hogst eller annen ødeleggelse av analysefelter og -trær, er påvist i enkelte bjørkeskogsområder. Det er vanskelig å anslå i hvor stor grad slike påvirkninger er årsak til observerte endringer hos artene og artssamfunnene som overvåkes. Så langt i gjennomføringen av TOV er det ikke observert arter i TOV-områdene som ikke kan sies å høre naturlig hjemme i de aktuelle naturtypene. Det er foreløpig heller ikke kjente forekomster av slike arter i nærheten av TOV-områdene. Det er dermed lite sannsynlig at fremmede arter vil dukke opp her i nær framtid. Overvåkingen i TOV er lagt til områder med vanlig forekommende økosystemer der vi ikke vil vente å finne spesielt mange rødlistete arter. Undersøkelsesmetodene i TOV er heller ikke innrettet mot å finne slike arter, som ofte er sjeldne. Følgende arter på den norske rødlista 2015 er så langt observert i forbindelse med overvåkingen i TOV-områdene: lavartene gubbeskjegg, gryntjafs og ulvelav (alle nær truet), samt fugleartene lappspurv (sårbar), jaktfalk, fjellrype, lirype, gjøk, blåstrupe, sivspurv og taksvale (alle nær truet). Flere observerte endringer i TOV-områdene skyldes også naturlige variasjoner i nordlige økosystemer som er utsatt for betydelige fysiske og biologiske endringer fra år til år. Foruten variasjon i klimaet, snødekket og stormer er også endringer i smågnagerbestandene og i mengden av bjørkemålere viktige årsaker til endringer i andre deler av økosystemene. Smågnagere kan vise tydelige bestandssvingninger, ofte med nokså regelmessig variasjon med bestandstopper med 3-4 års mellomrom, slik vi bl.a. har sett i TOV-områdene Møsvatn og Børgefjell. Det er overraskende at smågnagerne i Gutulia og Dividalen ikke viser like tydelige bestandstopper eller regelmessige bestandsvariasjon. Vi har ingen god forklaring på de generelt lave bestandsnivåene i disse områdene (selv om smågnagerbestanden i Gutulia viste en topp for første gang i 2010-2011 og en lav topp også i 2013). Overvåkingen av etasjemosepopulasjoner i sju TOV-områder i granskog viser at store bestander av smågnagere kan ha sterk påvirkning på mosedekket i skogbunnen. Tynning av mosedekket og blottlegging av jorda åpner for re-etablering av moser. Ved store angrep av bjørkemålere vil både bjørkeløv og løv på andre trær, busker og lyngplanter kunne bli fullstendig nedbeitet. Mildere vintre vil kunne gi store insektangrep i flere påfølgende år, der også enkelttrær blir drept i stor skala. Dette endrer vekstforholdene for markvegetasjonen, med bl.a. et sterkere oppslag av grasarter, noe som kan endre livsbetingelser og artssammensetning for smågnagere og fugler. Det har vært indikasjoner på slike endringer i enkelte av TOV-områdene i fjellet (bl.a. Møsvatn).

Framstad, E. (red.) 2016. Terrestrisk naturovervåking i 2015: Markvegetasjon, epifytter, små-gnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. – NINA Rapport 1279. 112 s. Overvåkingen i TOV omfatter viktige biologiske komponenter i vanlige boreale og lavalpine øko-systemer. Det er forventet at overvåkingsvariablene vil respondere på ulike naturlige og men-neskeskapte endringer. Her gis en kvalitativ vurdering av hovedmønstre i mulige påvirkninger. Klimaendringer Flere av artsgruppene som overvåkes i bjørkeskog og granskog, viser endringer som kan knyttes til observert klimavariasjon fra midten av 1980-tallet. Planteartenes temperaturfølsomhet henger sammen med deres fordeling med høyden over havet. Store moser i markvegetasjonen viser økt mengde i flere granskogsområder og enkelte bjørkeskogsområder, noe som trolig skyldes lengre vekstsesong med milde høster, spesielt fra midten av 1990-tallet. Økning for store moser i mange granskogsområder har gitt fortetting av bunnsjiktet, med reduksjon i mengde og artsrik-het av spesielt levermoser, noe som trolig også medvirker til observert reduksjon for karplanter. I flere granskogsområder er total artsrikhet i markvegetasjonen betydelig redusert i løpet av over-våkingsperioden. Bringen og Urvatnet har størst reduksjonen, begge med ca fem færre arter pr analyserute i gjennomsnitt. De fleste bjørkeskogsområdene (unntatt Børgefjell) har respondert på et varmere og fuktigere klima med økt framgang av urter og gras, høyst sannsynlig på grunn av økt næringsomsetning og økt pH og mineralisering av organisk materiale i jordsmonnet. Gjengroing av feltsjiktet gir redusert lystilgang til bunnsjiktet og bidrar til nedgang i små moser og lav. På undersøkte trær i flere av overvåkingsområdene har mer varmekjære lavarter som vanlig kvistlav gått fram, mens kuldetolerante arter som snømållav har gått tilbake og dels vist høyere skadefrekvens. Tidspunktet for egglegging hos fluesnappere viser nær sammenheng med vårens utvikling (målt ved middeltemperaturen i mai). Mildere klima og lengre produksjons-sesong bør gi økning i fuglebestandene i fjellet, men middeltemperaturen i mai og juni viser ikke konsistent økning i TOV-områdene. En bestandsindeks for fugler i de fem TOV-områdene i fjellet (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) viser ikke signifikant endring for arter knyt-tet til skog i perioden 1990-2015, mens arter knyttet til åpne naturtyper har hatt signifikant ned-gang. Enkelte år har hatt episoder med ugunstige værforhold i hekketida eller sein og kald vår, noe som kan ha hatt negative konsekvenser for hekkestart og klekkesuksess, med mulig effekt på bestandene av spurvefugl. Langtransporterte forurensinger Ulike effekter av langtransporterte forurensinger, som forsuring fra svovelforbindelser, gjødsling (eutrofiering) fra nitrogenforbindelser og akkumulering av miljøgifter, kan påvirke flora og fauna i TOV-områdene. Effektene av slik forurensing kan vise seg ved forskjeller i artssammensetning, bestandsvariasjoner eller reproduksjonssuksess mellom de sørligste områdene med mest for-urensing og områder lengre nord med lavere belastning. De tydeligste effektene av endringer i forurensingsnivå er knyttet til epifytter på faste prøvetrær i overvåkingsområdene, der særlig de sørlige og mest forurensete områdene viser nedgang i skader på lav, samt framvekst av lav generelt og spesielt for forurensingsfølsomme arter som brunskjegg. Dette tyder på at reduksjon i svovelnedfall og forsuring de siste tiårene har hatt en positiv effekt på lavfloraen. Mengden av alger på trærne i det sørligste området Lund har økt kraftig i overvåkingsperioden, noe som dels kan skyldes et mildere og fuktigere klima, men ganske sikkert også økt tilførsel av nitrogen. Sterk økning av graset blåtopp og observasjoner av alger i markvegetasjonen i Lund settes også i sammenheng med høy nitrogenavsetning. Algedekning på trær og bakkevegetasjon er også ob-servert i enkelte granskogsområder, spesielt tydelig i det sørligste området Paulen. Observasjo-ner fra bjørkeskog i Møsvatn, Gutulia og Dividalen tyder på at en gjødslingseffekt av tilført nitro-gen er i ferd med å påvirke floraen også i mer nordlige områder, både ved tilbakegang av nitro-genfølsomme lavarter og framgang for noen nitrogenelskende karplanter. I disse områdene kan også lokale effekter av kraftige bjørkemålerangrep bidra til de observerte endringene mot mer nitrogenelskende vegetasjon. I granskogsområdene er slike gjødslingseffekter ikke like klare, men i enkelte områder er det observert økning av smyle og algevekst på bakken og på trær, tydeligst i det sørligste området der nitrogentilførselen er størst. For faunaen gir ikke overvå-kingsresultatene noen indikasjoner på at forurensinger i de mest utsatte områdene i sør har noen effekter på bestandsvariasjon eller reproduksjon hos undersøkte arter i TOV-områdene. I lands-omfattende undersøkelser fra tidligere år er det funnet forhøyete nivåer av ulike organiske mil-jøgifter i egg av flere rovfuglarter, samt betydelige nivåer av bly og andre giftige metaller i høn-sefugl fra Sørvest-Norge, men dette har ikke gitt observerbare effekter på reproduksjon og be-standsdynamikk for undersøkte arter i TOV-områdene. Andre påvirkningsfaktorer De fleste TOV-områdene er lagt til verneområder for å unngå arealinngrep og raske endringer i arealbruk, men endringer i bruken av utmarksarealene vil også påvirke disse områdene. Dette gjelder særlig endringer i beiteaktivitet og annen høsting, oftest i form av redusert bruk av den biologiske produksjonen med økt gjengroing som resultat. I flere bjørkeskogsområder (f.eks. Åmotsdalen) er det imidlertid fremdeles et høyt beitetrykk av sau, og reinsdyr bruker områdene i Gutulia, Børgefjell og Dividalen. I motsetning til i de andre TOV-områdene har fortsatt høyt beitetrykk av rein og smågnagere i Børgefjell trolig bidratt til redusert dekning av feltsjiktet med mindre dekning av gras og urter. Smågnagere har her også ført til et redusert mosedekke. Også mer akutte effekter av arealbruk, som kjøreskader på vegetasjonen og hogst eller annen øde-leggelse av analysefelter og -trær, er påvist i enkelte bjørkeskogsområder. Det er vanskelig å anslå i hvor stor grad slike endringer er årsak til observerte endringer i overvåkingsområdene. Så langt i gjennomføringen av TOV er det ikke observert arter i TOV-områdene som ikke kan sies å høre naturlig hjemme i de aktuelle naturtypene. Det er foreløpig heller ikke kjente fore-komster av slike arter i nærheten av TOV-områdene, slik at fremmede arter kan forventes å dukke opp i disse områdene i nær framtid. Overvåkingen i TOV er lagt til områder med vanlig forekommende økosystemer der vi ikke vil vente å finne spesielt mange rødlistete arter. Undersøkelsesmetodene i TOV er heller ikke inn-rettet mot å finne slike arter, som ofte er sjeldne. Følgende arter på den norske rødlista 2015 er så langt observert i forbindelse med overvåkingen i TOV-områdene: lavartene gubbeskjegg, gryntjafs og ulvelav (alle nær truet), samt fugleartene lappspurv (sårbar), jaktfalk, fjellrype, lirype, gjøk, blåstrupe, sivspurv og taksvale (alle nær truet). Flere observerte endringer i TOV-områdene skyldes også naturlige variasjoner i nordlige øko-systemer som er utsatt for betydelige fysiske og biologiske endringer fra år til år. Foruten varia-sjon i klimaet, snødekket og stormer er også endringer i smågnagerbestandene og i mengden av bjørkemålere viktige årsaker til endringer i andre deler av økosystemene. Smågnagere kan vise tydelige bestandssvingninger, ofte med nokså regelmessig variasjon med bestandstopper med 3-4 års mellomrom, slik vi bl.a. har sett i TOV-områdene Møsvatn og Børgefjell. Det er overraskende at smågnagerne i Gutulia og Dividalen ikke viser like tydelige bestandstopper eller regelmessige bestandsvariasjon. Vi har ingen god forklaring på de generelt lave bestandsnivå-ene i disse områdene (selv om smågnagerbestanden i Gutulia viste en topp for første gang i 2010-2011 og en viss bestand også i 2013). Overvåkingen av etasjemosepopulasjoner i sju TOV-områder i granskog viser at store bestander av smågnagere kan ha sterk påvirkning på mosedekket i skogbunnen. Tynning av mosedekket og blottlegging av jorda åpner for re-etable-ring av moser. Ved store angrep av bjørkemålere vil både bjørkelauv og lauv på andre trær, busker og lyngplanter kunne bli fullstendig nedbeitet. Mildere vintre vil kunne gi store angrep i flere påfølgende år, der også enkelttrær blir drept i stor skala. Dette endrer vekstforholdene for markvegetasjonen, med bl.a. et sterkere oppslag av grasarter, noe som kan endre livsbetingel-ser og artssammensetning for smågnagere og fugler, med kaskadeeffekter for næringsnettet. Det har vært indikasjoner på slike effekter i enkelte av TOV-områdene i fjellet (bl.a. Møsvatn).

Overvåkingen i TOV omfatter viktige biologiske komponenter i vanlige boreale og lavalpine økosystemer. Det er forventet at overvåkingsvariablene vil respondere på ulike naturlige og menneskeskapte endringer. Her gis en kvalitativ vurdering av hovedmønstre i mulige påvirk-ninger. Klimaendringer Flere av overvåkingskomponentene i bjørkeskog og granskog viser endringer som kan knyttes til observerte klimavariasjoner etter ca 1990. Det er generell sammenheng mellom plantearte-nes temperaturfølsomhet og deres fordeling med høyden over havet. Store moser i markvege-tasjonen viser økt mengde i flere granskogsområder og dels bjørkeskogsområder, noe som trolig skyldes lengre vekstsesong pga milde høster, spesielt fra midten av 1990-tallet. Økning-en for store moser i mange av granskogsområdene har ført til fortetting av bunnsjiktet, med reduksjon i mengde og artsmangfold av spesielt levermoser. I flere av granskogsområdene, som Grytdalen, Otterstadstølen og Gutulia, er det totale artsmangfoldet i markvegetasjonen betydelig redusert i løpet av overvåkingsperioden. I enkelte nordlige bjørkeskogsområder (Åmotsdalen, Gutulia, Børgefjell) har lokalklimaet vært mer variabelt, og markvegetasjonen her har de siste årene vist tendens mot noe tørrere vekstforhold. På undersøkte trær i flere av overvåkingsområdene har mer varmekjære lavarter som vanlig kvistlav gått fram, mens kulde-tolerante arter som snømållav har gått tilbake og ev. vist høyere skadefrekvens. Tidspunktet for egglegging hos fluesnappere viser nær sammenheng med vårens utvikling (målt ved mid-deltemperaturen i mai). Mildere klima og lengre produksjonssesong bør gi økning i fuglebe-standene i fjellet. En bestandsindeks for fugler i de fem overvåkingsområdene i fjellet (Møs-vatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) viser ikke signifikant endring for arter knyttet til skog i perioden 1990-2013, mens arter knyttet til åpne naturtyper har hatt signifikant nedgang. De siste årene har det vært episoder med ugunstige værforhold i hekketida eller sein og kald vår, noe som kan ha hatt negative konsekvenser for hekkestart og klekkesuksess, med mulig effekt på bestandsutviklingen for spurvefugl. Langtransporterte forurensinger Ulike effekter av langtransporterte forurensinger, som forsuring fra svovelforbindelser, gjøds-ling (eutrofiering) fra nitrogenforbindelser og akkumulering av miljøgifter, kan påvirke flora og fauna i TOV-områdene. Effektene av slik forurensing kan vise seg ved forskjeller i artssam-mensetning, bestandsvariasjoner eller reproduksjonssuksess mellom de sørligste områdene med mest forurensing og områder lenger nord med lavere belastning. De tydeligste effektene av endringer i forurensingsnivåer er knyttet til epifytter på faste prøvetrær i overvåkingsområ-dene, der særlig de sørlige og mest forurensete områdene viser en nedgang i skader på lav, samt framvekst av lav generelt og spesielt for forurensingsfølsomme arter som brunskjegg. Dette tyder på at reduksjon i svovelnedfall og forsuring de siste tiårene har hatt en positiv effekt på lavfloraen. Mengden av alger på trærne i det sørligste området Lund har økt kraftig i over-våkingsperioden, noe som dels kan skyldes et mildere og fuktigere klima, men ganske sikkert også økt tilførsel av nitrogen. Sterk økning av graset blåtopp og observasjoner av alger i mark-vegetasjonen i Lund settes også i sammenheng med høy nitrogenavsetning. Algedekning på trær og bakkevegetasjonen er også observert i enkelte granskogsområder, spesielt tydelig i det sørligste området Paulen. Terrestrisk miljø, overvåking, klimavariasjon, forurensinger, naturlig dynamikk, markvegetasjon, epifytter, smågnagere, fugl, reproduksjon, bestandsvariasjoner, artssammensetning The terrestrial ecosystem monitoring programme (TOV) includes important biological components of common boreal and low alpine ecosystems. We expect the monitoring variables to respond to various natural and anthropogenic impacts. Here, we give a qualitative assessment of the main patterns of potential impacts. Climate change Changes in several of the components monitored in birch and spruce forests can be related to climate variation observed after about 1990. There is a general relationship between plant species temperature sensitivity and their distribution with altitude. In the ground vegetation large mosses show increased abundance in several sites of spruce forest and some of birch forest, probably due to the longer growing season of mild autumns, particularly from the late 1990s. Increases for large species have led to a denser bottom layer, with a reduction in the amount and species richness of liverworts in particular. In several spruce forest sites, such as Grytdalen, Otterstadstølen and Gutulia, total species diversity of the ground vegetation is considerably reduced since the start of monitoring. In some northern birch forest sites (Åmotsdalen, Gutulia, Børgefjell), local climate has been more variable, with the vegetation reflecting somewhat drier growing conditions. On examined trees in several monitoring sites, more thermophilic lichens (e.g. Hypogymnia physodes) have increased, whereas cold-tolerant species (e.g. Melanelia olivacea) have decreased and exhibited higher damage rates. The timing of egg laying in pied flycatchers shows a close relationship with the on-set of spring (measured as May mean temperature). A milder climate and longer production season should result in an increase in bird populations in the mountains. A bird population index for the five mountain monitoring sites (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) shows no significant change for species of forest habitats during 1990-2013, whereas species prefering open habitats have had a significant population decrease. In recent years, episodes of unfavourable weather during the nesting season or a late/cold spring may have had negative impacts on breeding season start, hatching success, and possibly, population development for passerine birds. Long-range pollution Various effects of long-range pollutants, such as acidification from sulfur compounds, eutrophication from nitrogen compounds, and toxic compounds can affect flora and fauna of the monitoring sites. Effects may result in differences in species composition, population fluctuations or reproductive success between the most polluted southern sites and sites further north with lower pollution loads. The most obvious effects of changes in pollution levels are observed for epiphytes on sample trees, where especially the southern and most contaminated sites show decreased damage to lichens, increased lichen cover in general and particularly for pollutionsensitive species such as Bryoria. This suggests that reduced sulfur deposition and acidification in recent decades have had a positive effect on lichens. Amounts of algae on trees in the most southern site Lund have risen sharply during the monitoring period, possibly due to a warmer and wetter climate, but probably also to increased supplies of nitrogen. Increased cover of the grass Molinia caerulea and observations of algae in the ground vegetation in Lund, are probably also related to eutrophication caused by high nitrogen deposition. Algae have also been observed on trees and ground vegetation in some spruce forest sites, being most evident in the southernmost site Paulen. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

This study has aimed at looking at how the species composition of bryophyte communities in grazed pastures is affected by fertilizers. Bryophyte species were collected from 25 different sites in Rogaland in Norway, of which 10 sites were unfertilized; 6 were fertilized with artificial fertilizer; 3 were fertilized with manure; and 6 were fertilized with both artificial fertilizer and manure. Bryophytes were collected from two types of substrates, namely from rocks and from soil. After additional data was collected, and all bryophyte species were identified, statistical analyses were performed using ordinations. Detrended correspondence analyses (DCA) and canonical correspondence analyses (CCA) were used. The results showed that fertilizers do have an effect on the species composition of bryophytes. The two main factors that affect the species composition of bryophytes are: (1) the fertilizing - are the pastures fertilized or unfertilized; and (2) the substrate - are the bryophytes growing on rock or on soil? Although it was clear that fertilizers did have an effect, it remains unclear which type of fertilizer has the biggest effect on the species composition. Master i MAMN-BIOFIFO MAMN-BIO BIO399

Overvåkingen i TOV omfatter viktige biologiske komponenter i vanlige boreale og lavalpine økosystemer. Det er forventet at overvåkingsvariablene vil respondere på ulike naturlige og menneskeskapte endringer.Her gis en kvalitativ vurdering av hovedmønstre i mulige påvirkninger. Klimaendringer Flere av overvåkingskomponentene i bjørkeskog og granskog viser endringer som kan knyttes til observerte klimavariasjoner etter ca 1990. Det er generell sammenheng mellom plantearte-nes temperaturfølsomhet og deres fordeling med høyden over havet. Store moser i markvege-tasjonen viser økt mengde i flere granskogsområder og dels bjørkeskogsområder, noe som trolig skyldes lengre vekstsesong pga milde høster, spesielt fra midten av 1990-tallet. Øk-ningen for store moser har ført til fortetting av bunnsjiktet, med reduksjon i mengden av mange små moser og redusert artsmangfold av spesielt levermoser. I noen granskogsområder, som i området Otterstadstølen, er det totale artsmangfoldet i markvegetasjonen betydelig redusert i løpet av overvåkingsperioden. I enkelte nordlige bjørkeskogsområder (Åmotsdalen, Gutulia, Børgefjell) har lokalklimaet vært mer variabelt, og markvegetasjonen her har de siste årene vist tendens mot noe tørrere vekstforhold. På undersøkte trær i flere av overvåkingsområdene har mer varmekjære lavarter som vanlig kvistlav gått fram, mens kuldetolerante arter som snømål-lav har gått tilbake og ev. vist høyere skadefrekvens. Tidspunktet for egglegging hos fluesnap-pere viser nær sammenheng med vårens utvikling (målt ved middeltemperaturen i mai). Milde-re klima og lengre produksjonssesong bør gi økning i fuglebestandene i fjellet. En bestandsin-deks for fugler i de fem overvåkingsområdene i fjellet (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børge-fjell, Dividalen) viser ikke signifikant endring for arter knyttet til skog i perioden 1990-2012, mens arter knyttet til åpne naturtyper har hatt signifikant nedgang. De siste årene har det vært episoder med ugunstige værforhold i hekketida eller sen og kald vår med negative konsekven-ser for hekkestart og klekkesuksess, med mulig effekt på bestandsutviklingen for spurvefugl. Langtransporterte forurensinger Ulike effekter av langtransporterte forurensinger, som forsuring fra svovelforbindelser, gjøds-ling (eutrofiering) fra nitrogenforbindelser og akkumulering av miljøgifter, kan påvirke flora og fauna i TOV-områdene. Effektene av slik forurensing kan vise seg ved forskjeller i artssam-mensetning, bestandsvariasjoner eller reproduksjonssuksess mellom de sørligste områdene med mest forurensing i forhold til områder lenger nord med lavere belastning. De tydeligste effektene av endringer i forurensingsnivåer er knyttet til epifytter på faste prøvetrær i overvå-kingsområdene, der særlig de sørlige og mest forurensete områdene viser en nedgang i ska-der på lav, samt framvekst av lav generelt og spesielt for forurensingsfølsomme arter som brunskjegg. Dette tyder på at reduksjon i svovelnedfall og forsuring de siste tiårene har hatt en positiv effekt på lavfloraen. Mengden av alger på trærne i det sørligste området Lund har økt kraftig i overvåkingsperioden, noe som dels kan skyldes et mildere og fuktigere klima, men ganske sikkert også økt tilførsel av nitrogen. Sterk økning av graset blåtopp og observasjoner av alger i markvegetasjonen i Lund settes også i sammenheng med høy nitrogenavsetning. Algedekning på trær og bakkevegetasjonen er også observert i enkelte granskogsområder, spesielt tydelig i det sørligste området Paulen. Observasjoner fra bjørkeskog i Møsvatn, Gutu-lia og Dividalen tyder på at en gjødslingseffekt av tilført nitrogen er i ferd med å påvirke floraen også i mer nordlige omrdåer, både ved tilbakegang av nitrogenfølsomme lavarter og framgang for noen nitrogenelskende karplanter. The terrestrial ecosystem monitoring programme (TOV) includes important biological components of common boreal and low alpine ecosystems. We expect the monitoring variables to respond to various natural and anthropogenic impacts. Here, we give a qualitative assessment of the main patterns of potential impacts. Climate change Changes in several of the components monitored in birch and spruce forests can be related to climate variation observed after about 1990. There is a general relationship between plant species temperature sensitivity and their distribution with altitude. In the ground vegetation large mosses show increased abundance in several sites of spruce forest and some of birch forest, probably due to the longer growing season of mild autumns, particularly from the late 1990s. Increases for large species have led to a denser bottom layer, with a reduction in the amount of many small bryophytes and reduced species richness. In some spruce forest sites, as in Otterstadstølen, total species diversity of the ground vegetation is considerably reduced since the start of monitoring. In some northern birch forest sites (Åmotsdalen, Gutulia, Børgefjell), local climate has been more variable, with the vegetation reflecting somewhat drier growing conditions. On examined trees in several monitoring sites, more thermophilic lichens (e.g. Hypogymnia physodes) have increased, whereas cold-tolerant species (e.g. Melanelia olivacea) have decreased and exhibited higher damage rates. The timing of egg laying in pied flycatchers shows close relationship with spring development (measured as May mean temperature). A milder climate and longer production season should result in an increase in bird populations in the mountains. A bird population index for the five mountain monitoring sites (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) shows no significant change for species of forest habitats during 1990-2012, whereas species prefering open habitats have had a significant population decrease. In recent years, episodes of unfavorable weather during the nesting season or a late/cold spring have had negative impacts on breeding season start, hatching success, and possibly, population development for passerine birds. Long-range pollution Various effects of long-range pollutants, such as acidification from sulfur compounds, eutrophication from nitrogen compounds, and toxic compounds can affect flora and fauna of the monitoring sites. Effects may result in differences in species composition, population fluctuations or reproductive success between the most polluted southern sites and sites further north with lower pollution loads. The most obvious effects of changes in pollution levels are observed for epiphytes on sample trees, where especially the southern and most contaminated sites show decreased damage to lichens, increased lichen cover in general and particularly for pollutionsensitive species such as Bryoria. This suggests that reduced sulfur deposition and acidification in recent decades has had a positive effect on lichens. Amounts of algae on trees in the most southern site Lund have risen sharply during the monitoring period, possibly due to a warmer and wetter climate, but probably also to increased supplies of nitrogen. Increased cover of the grass Molinia caerulea and observations of algae in the ground vegetation in Lund, are probably also related to eutrophication caused by high nitrogen deposition. Algae have also been observed on trees and ground vegetation in some spruce forest sites, being most evident in the southernmost site Paulen. Observations from birch forest in Møsvatn, Gutulia and Dividalen indicate that airborn nitrogen also affects the vegetation at more northern sites, reflected in decline of nitrogen-sensitive lichens and increase for some nitrophilous vascular plants. However, local effects from major moth attacks on birch may also contribute to the fertilization of the ground vegetation at these sites. In spruce forest sites such fertilization effects are not as clear, but an increase of Avenella flexuosa is observed in some sites, most evident in the south where nitrogen supply is greatest. Monitoring results do not indicate any effects on the fauna from pollution in the most exposed southern sites. In nationwide surveys from previous years elevated levels of various organic pollutants have been found in eggs of several species of birds of prey, as well as significant levels of lead and other toxic metals in grouse from southwestern Norway, but this did not result in observable effects on reproduction and population dynamics of the investigated species in the TOV monitoring sites. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Framstad, E. (red.) 2012. Terrestrisk naturovervåking i 2011: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. – NINA Rapport 840. 107 s. Overvåkingen i TOV omfatter viktige biologiske komponenter i vanlige boreale og lavalpine økosystemer. Det er forventet at overvåkingsvariablene vil respondere på ulike naturlige og menneskeskapte endringer. Her gis en kvalitativ vurdering av hovedmønstre i mulige påvirkninger. Klimaendringer Flere av komponentene som overvåkes i bjørkeskog og granskog, viser endringer som kan knyttes til observerte klimavariasjoner etter ca 1990. Det er generell sammenheng mellom planteartenes temperaturfølsomhet og deres fordeling med høyden over havet. Store moser i markvegetasjonen viser økt mengde i flere granskogområder, noe som trolig skyldes lengre vekstsesong pga milde høster, spesielt fra midten av 1990-tallet. Økningen for store moser har ført til fortetting av bunnsjiktet, med reduksjon i mengden av mange små moser og redusert artsmangfold av spesielt levermoser. I enkelte nordlige områder med bjørkeskog (Åmotsdalen, Gutulia, Børgefjell) har lokalklimaet vært mer variabelt, og markvegetasjonen her har de siste årene vist tendens mot noe tørrere vekstforhold. På undersøkte trær i flere av overvåkingsområdene har mer varmekjære lavarter som vanlig kvistlav gått fram, mens kuldetolerante arter som snømållav har gått tilbake og ev. vist høyere skadefrekvens. Tidspunktet for egglegging hos fluesnappere viser nær sammenheng med vårens utvikling (målt ved middeltemperaturen i mai). I 2011 var hekkestart i Lund og Solhomfjell litt tidligere enn forventet ut fra maitemperaturen, mens hekkestart var som forventet i Åmotsdalen og litt senere enn forventet i Gutulia. Mildere klima og lengre produksjonssesong bør gi økning i fuglebestandene i fjellet. En bestandsindeks for fugler i de fem overvåkingsområdene i fjellet (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) viser ikke signifikant endring for arter knyttet til skog i perioden 1990-2011, mens arter knyttet til åpne naturtyper har hatt signifikant nedgang. De siste årene ser det ut til å være noe mer variasjon i dette mønsteret, med nedgang for begge grupper, men mest for artene tilknyttet åpne naturtyper. Dette kan skyldes episoder med ugunstige værforhold i hekketida eller sen og kald vår med forskyvninger i artenes arealbruk som følge. Langtransporterte forurensinger Ulike effekter av langtransporterte forurensinger, som forsuring fra svovelforbindelser, gjødsling (eutrofiering) fra nitrogenforbindelser og akkumulering av miljøgifter, kan påvirke flora og fauna i TOV-områdene. Effektene av slik forurensing kan vise seg ved forskjeller i artssammensetning, bestandsvariasjoner eller reproduksjonssuksess mellom de sørligste områdene med mest forurensing i forhold til områder lenger nord med lavere belastning. De tydeligste effektene av endringer i forurensingsnivåer er knyttet til epifytter på faste prøvetrær i overvåkingsområdene, der særlig de sørlige og mest forurensete områdene viser en nedgang i skader på lav, samt framvekst av lav generelt og spesielt for forurensingsfølsomme arter som brunskjegg. Dette tyder på at reduksjon i svovelnedfall og forsuring de siste tiårene har hatt en positiv effekt på lavfloraen. Mengden av alger på trærne i det sørligste området Lund har økt kraftig i overvåkingsperioden, noe som dels kan skyldes et mildere og fuktigere klima, men ganske sikkert også økt tilførsel av nitrogen. En sterk økning av graset blåtopp og observasjoner av alger i markvegetasjonen i Lund settes også i sammenheng med høy nitrogenavsetning. Observasjoner fra bjørkeskog i Møsvatn, Gutulia og Dividalen tyder på at en gjødslingseffekt av tilført nitrogen kan være i ferd med å påvirke floraen også i mer nordlige omrdåer, både ved tilbakegang av nitrogenfølsomme lavarter og framgang for noen nitrogenelskende karplanter. I disse områdene kan også lokale effekter av kraftige bjørkemålerangrep bidra til de observerte endringene mot mer nitrogenelskende vegetasjon. I granskogsområdene er slike gjødslingseffekter ikke like klare. I enkelte områder er det observert økning av smyle, tydeligst i det sørligste området der nitrogentilførselen er størst, men i andre områder er det ingen slik framgang å observere for nitrogenelskende arter. For faunaen gir ikke overvåkingsresultatene noen indikasjoner på at forurensinger i de mest utsatte områdene i sør har noen effekter på bestandsvariasjon eller reproduksjon hos undersøkte arter i TOV-områdene. I landsomfattende undersøkelser fra tidligere år er det funnet forhøyete nivåer av ulike organiske miljøgifter i egg av flere rovfuglarter, samt betydelige nivåer av bly og andre giftige metaller i hønsefugl fra SørvestNorge, men dette har ikke gitt observerbare effekter på reproduksjon og bestandsdynamikk for undersøkte arter i TOV-områdene. Andre påvirkningsfaktorer De fleste TOV-områdene er lagt til verneområder for å unngå arealinngrep og raske endringer i arealbruk, men endringer i bruken av utmarksarealene vil også påvirke disse områdene. Dette gjelder særlig endringer i beiteaktiviteter og annen høsting, oftest i form av redusert bruk av den biologiske produksjonen med økt gjengroing som resultat. I flere av TOV-områdene (f.eks. Åmotsdalen) er det fremdeles et høyt beitetrykk av sau, og reinsdyr bruker områdene i Gutulia, Børgefjell og Dividalen. I noen av disse områdene (Gutulia, Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen) er det observert skader på vegetasjonen som kan skyldes høyt beitetrykk. Ellers synes utviklingen i artssammensetning av markvegetasjonen i bjørkeskogen snarere å indikere en viss gjengroing ved at lyngarter øker i mengde. Det er tendens til redusert produksjon for kongeørn i noen av områdene, tydeligst i Gutulia, noe som kan skyldes endret arealbruk. Også mer akutte effekter av arealbruk kan påvirke overvåkingsområdene, som kjøreskader på vegetasjonen og hogst eller annen ødeleggelse av analysefelter og -trær. Det er vanskelig å anslå i hvor stor grad slike endringer er årsak til de observerte endringene i overvåkingsområdene. Overvåkingsopplegget og metodene gir ikke grunnlag for å bedømme om det foregår overbeskatning av viltarter. Det har vært tegn som tyder på ulovlig etterstrebelse av rovfugl i Åmotsdalen i 2003, men det er usikkert om dette er årsaken til svak produksjon noen år hos kongeørn i enkelte andre områder. Så langt i gjennomføringen av TOV er det ikke observert arter i TOV-områdene som ikke kan sies å høre naturlig hjemme i de aktuelle naturtypene. Det er foreløpig heller ikke kjente forekomster av slike arter i nærheten av TOV-områdene, slik at fremmede arter kan forventes å dukke opp i disse områdene i nær framtid. Overvåkingen i TOV er lagt til områder med vanlig forekommende økosystemer der vi ikke vil vente å finne spesielt mange rødlistete arter. Undersøkelsesmetodene i TOV er heller ikke innrettet mot å finne slike arter, som ofte er sjeldne. Følgende arter fra den norske rødlista er så langt observert i forbindelse med overvåkingen i TOV-områdene: Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (nær truet), gryntjafs (Evernia mesomorpha) (nær truet), ulvelav (Letharia vulpina) (sårbar), jaktfalk (Falco rusticolus) (nær truet). Svært mye av observerte endringer i TOV-områdene skyldes i stor grad naturlige variasjoner i nordlige økosystemer som er utsatt for betydelige endringer i fysiske og biologiske forhold fra år til år. Foruten variasjon i klimaet og snødekket vil også endringer i smågnagerbestandene og i mengden av bjørkemålere være viktige årsaker til endringer i andre deler av økosystemene. Smågnagere kan vise tydelige bestandssvingninger, ofte med nokså regelmessig variasjon med bestandstopper med 3-4 års mellomrom, slik vi bl.a. har sett i TOV-områdene Møsvatn og Børgefjell. Det er overraskende at smågnagerne i Gutulia og Dividalen ikke viser like tydelige bestandstopper eller regelmessige bestandsvariasjon. Vi har ingen god forklaring på de generelt lave bestandsnivåene i disse områdene (selv om smågnagerbestanden i Gutulia viste en topp for første gang i 2010-2011). Ved store angrep av bjørkemålere vil både bjørkelauv og lauv på andre trær, busker og lyngplanter kunne bli fullstendig nedbeitet. Mildere vintre vil kunne gi store angrep i flere påfølgende år, der også enkelttrær bli drept i stor skala. Dette endrer vekstforholdene for markvegetasjonen, med bl.a. et sterkere oppslag av grasarter, noe som kan endre livsbetingelser og artssammensetning for smågnagere og fugler, med kaskadeeffekter for næringsnettet. Det har vært indikasjoner på slike effekter i enkelte av TOV-områdene i fjellet (bl.a. Møsvatn).

Formålet med prosjektet var å undersøke effekter på bunndyrfaunaen i Kvina etter regulering. Siden det ikke fantes data fra før utbyggingen, ble det bestemt å sammenligne Kvina med den uregulerte Lygna. Det ble også bestemt å utelukkende undersøke faunaen på strykstrekninger. Det ble valgt ut fem kvalitative lokaliteter i hver elv (sparkeprøver). På to av disse ble det også tatt fem kvantitative prøver (Surber-prøver). Prøvene ble samlet inn i mai og tidlig desember i 2009. Forsuringsindeks 1 og 2 indikerte lik forsuringsbelastning i de to elvene, og ASPT – indeksen ga ingen indikasjoner på forskjeller i organisk belastning på de utvalgte lokalitetene. Det var ingen større forskjeller i individtetthet på de kvantitative lokalitetene i de to elvene, men variasjonen i tetthet var større mellom prøvene på begge lokalitetene i Lygna enn den var i Kvina. Dette kan ha sammenheng med et mer heterogent habitat på de kvantitative lokalitetene i Lygna, med blant annet større variasjon i mengden av mose i de enkelte prøvene. Ordinasjonsanalyser av både kvantitative og kvalitative prøver viste at ai1ssammensetningen er svært lik i de to elvene. Vi fant heller ingen signifikante forskjeller i artsrikhet mellom de to elvene. Redusert vannføring og bygging av terskler har uten tvil føtt til store forandringer forandringer i bunndyrsamfunnet der det før var stryk, og der det nå er sakteflytende eller stillestående vann. Dette aspektet har ikke blitt tatt opp i dem1e undersøkelsen. På de resterende strykstrekningene finner vi imidlertid ikke store forskjeller i bunndyrfaunaen mellom den regulerte Kvina og den uregulerte Lygna. Sira-Kvina kraftselskap

Formålet med prosjektet var å undersøke effekter på bunndyrfaunaen i Kvina etter regulering. Siden det ikke fantes data fra før utbyggingen, ble det bestemt å sammenligne Kvina med den uregulerte Lygna. Det ble også bestemt å utelukkende undersøke faunaen på strykstrekninger. Det ble valgt ut fem kvalitative lokaliteter i hver elv (sparkeprøver). På to av disse ble det også tatt fem kvantitative prøver (Surber-prøver). Prøvene ble samlet inn i mai og tidlig desember i 2009. Forsuringsindeks 1 og 2 indikerte lik forsuringsbelastning i de to elvene, og ASPT – indeksen ga ingen indikasjoner på forskjeller i organisk belastning på de utvalgte lokalitetene. Det var ingen større forskjeller i individtetthet på de kvantitative lokalitetene i de to elvene, men variasjonen i tetthet var større mellom prøvene på begge lokalitetene i Lygna enn den var i Kvina. Dette kan ha sammenheng med et mer heterogent habitat på de kvantitative lokalitetene i Lygna, med blant annet større variasjon i mengden av mose i de enkelte prøvene. Ordinasjonsanalyser av både kvantitative og kvalitative prøver viste at ai1ssammensetningen er svært lik i de to elvene. Vi fant heller ingen signifikante forskjeller i artsrikhet mellom de to elvene. Redusert vannføring og bygging av terskler har uten tvil føtt til store forandringer forandringer i bunndyrsamfunnet der det før var stryk, og der det nå er sakteflytende eller stillestående vann. Dette aspektet har ikke blitt tatt opp i dem1e undersøkelsen. På de resterende strykstrekningene finner vi imidlertid ikke store forskjeller i bunndyrfaunaen mellom den regulerte Kvina og den uregulerte Lygna.

Framstad, E. (red.) 2006. Natur i endring. Terrestrisk naturovervåking i 2005: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. – NINA Rapport 150. 102 s. Resultatene fra Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) i 2005 viser endringer i overvåkingsområdene som kan knyttes til endringer i bl.a. klimaet og forurensningsbelastninger. Endringer i artssammensetningen av lav på trær i Børgefjell tyder på effekter av et mildere og fuktigere klima i overvåkingsperioden i forhold til tidligere. En sen og kald vår i flere av overvåkingsområdene ga forsinket start på hekkesesongen for fluesnappere i 2005. Den sene våren synes også å ha ført til at en større del av fuglebestandene knyttet til åpne områder, måtte hekke i lavereliggende deler av fjellet enn vanlig. Reduksjon i skader og framgang for forurensningsfølsomme lavarter på trær i bl.a. Solhomfjell synes å ha en klar sammenheng med dokumentert reduksjon i svovelnedfall og tilknyttet forsuring. For faunaen er det ikke funnet klare indikasjoner på effekter av forurensninger. Overvåkingsområdene gjennomgår endringer i utmarksbruk, og markvegetasjonen i noen områder viser skader pga tråkk og beiting av sau eller tamrein. Også mer akutt menneskelig påvirkning var tydelig i Børgefjell i 2005, ved omfattende kjøreskader på vegetasjonen. Det er ingen indikasjon på effekter av overbeskatning, og det er heller ikke observert noen fremmede arter som ledd i overvåkingen. Derimot er det observert en håndfull truete og sårbare arter, i hovedsak noen arter av lav og fugler. En del av de observerte endringene hos smågnagere og rovfugl har ikke vært helt som forventet, og her er det behov for mer omfattende undersøkelser for å belyse mulige årsaksforhold. Markvegetasjonen i TOV-områdene kartlegges i 5-årssykler ved vegetasjonsøkologiske ruteanalyser. En bestandstopp av smågnagere i 2004 var trolig viktigste årsak til observerte endringer i markvegetasjonen i overvåkingsområdet i Børgefjell. Flere arter av karplanter og moser hadde gått noe tilbake siden forrige analyse i 2000. Det var også synlige tråkkskader på vegetasjonen etter tamrein, ett av overvåkingsfeltene var ødelagt av telting/bålbrenning, og det var betydelig slitasje etter barmarkskjøring i områdene rundt overvåkingsfeltene. Trass i en periode med mildere og fuktigere klima enn normalt i Børgefjell ble det ikke påvist endringer i vegetasjonen som reflekterte dette, noe som kan skyldes stor effekt av smågnagertoppen det foregående året. Det er som ventet ingen tegn til effekter av forsuring eller overgjødsling i Børgefjell, som er lite påvirket av langtransportert forurensning. Epifyttvegetasjon på trestammer blir kartlagt med 5-årssyklus i TOV-områdene, og i 2005 ble epifytter igjen kartlagt på bjørk i Børgefjell og på furu i Solhomfjell. I Børgefjell var endringene fra 1990 til 2005 særlig kjennetegnet ved klar framgang for vanlig kvistlav (fra 27% til 42% dekning) og tilbakegang for snømållav (fra 16% til 8%), noe som kan knyttes til en trend mot mildere klima og lengre vekstsesong. Lavdekningen er generelt høy (74%), og ytterligere økning i dekningsgrad er lite trolig. Det var noe mindre andel skadd lav i 2005 enn i 2000, men fremdeles noe mer enn i 1990. Et nytt prøvefelt ble lagt ut for å utvide dekningen av klimagradienten i området. Dette feltet har en større andel kuldetolerante arter enn de øvrige feltene. Epifytter på furutrær i Solhomfjell hadde forholdsvis lav, men svakt økende dekningsgrad (fra 13% til 17%) i overvåkingsperioden. Artsmangfoldet er generelt lavt, men forekomst av knappenålslav tyder på skoglig kontinuitet.

Foreliggende rapport inneholder stasjonskart og resultater fra undersøkelsene av bløtbunn langs kysten av Sør-Norge i 1990. Undersøkelsene omfatter faunistiske analyser og sedimentanalyser av bunnmateriale samlet med grabb. Videre resultatbehandling og konklusjoner finnes i årsrapporten for undersøkelsene (overvåkingsrapport 444A/91) Statens forurensningstilsyn (SFT)

Undersøkelsene omfatter faunistiske analyser og sedimentanalyser av bunnmateriale samlet med grabb fra 21 stasjoner fra svenskegrensa til Sotra på Vestlandet. Gjentatte undersøkelser gjennom flere år skal gi oversikt over trofitilstanden og utviklingstrenden. Det var en øst-vest gradient i faunaen. Faunaen vest for Farsund inneholdt til dels andre arter og var mer artsrik enn faunaen øst for Farsund. I de ytre og dypere deler av det østlige Skagerrak var individtettheten og biomassen høyere enn i grunnere og vestligere områder. Særlig høy var individtettheten på den ytre stasjonen utenfor Arendal. Der var artsmangfoldet lavest. Tilstanden der tyder på stor sedimentasjon av organiske partikler og det bør fastslås om denne tilstanden strekker seg lengre ut i Skagerak. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Benthosalger er en organismegruppe som kanskje bedre enn andre kan gjenspeile forurensningssituasjonen i grunne kystområder. Med bakgrunn i at dr. philos. Ove Sundene gjennomførte grundige undersøkelser av benthosalge-floraen i Oslofjorden i årene 1947-1952, ble det besluttet å foreta en ny undersøkelse i 1989 på noen av de samme stasjonene som var undersøkt 40 år tidligere. Formålet med undersøkelsen var å se om det kunne spores en forandring i artsantall, artssammensetning og dybdegrenser i løpet av denne tiden. Åtte stasjoner ble valgt ut, fra Klosund ved Drøbak og til Torbjørnskjær og Ferder. Stasjonene ble lagt til områder med god vannutskifting uten lokal avrenning fra land. Innsamling og dybderegistreringer ble foretatt på alle stasjoner ved hjelp av skrapetrekk og dykking. Artsantallet viste en reduksjon, noe som kan skyldes et usedvanlig velutviklet belte av blåskjell i 1989. Nedre grense for benthiske alger var nærmere overflaten enn tidligere. Dette gjaldt særlig på de ytre stasjonene, noe som indikerer redusert lystilgang, trolig som en følge av en eutrofiutvikling med økt partikkelmengde i vannet. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Det er foretatt kvantitativ bunnprøvetaking på 25 lokaliteter langs hele kysten av Aust-Agder. Stasjonene ble valgt på forhånd på grunnlag av kartmessige betraktninger. Ved fortolkninger av materialet er det lagt vekt på biologiske parametre: Artsindeks, artsmangfold, andel ømfintlige arter og log-normalfordeling. Det er utviklet en ny parameter: egnethetsindeks som integrerer artsindeks og artsmangfoldet. Dette har gjordt det mulig å komme frem til et tallmessig uttrykk for egnethet. Aust-Agder fylkeskommune

Bunnsedimentene i indre Fedafjord er til dels sterkt forurenset av tjærestoffer og tungmetaller. Hovedkilden er Øye Smelteverk. Tjærestoffer påvirker også store bunnarealer i ytre fjordområde, men der var metallforurensningen liten. Tydelig forurensningspåvirkning av bløtbunnfaunaen ble observert på stasjonene aller innerst i fjorden. Trefiber, sulfiddannelse og muligens tungmetaller er hovedårsaken til forandringene i bunnfaunaen. På stasjonene lenger ute i fjorden var faunaen normal eller lite forurensningpåvirket Statens forurensningstilsyn (SFT)

Sedimentene i nærområdet til utslippet fra Sunndal verk var forurenset med PAH i konsentrasjoner opptil 2500 ganger det normale. Utover i fjorden avtok konsentrasjonene raskt til 25 ganger det normale, og i Bergsøyfjorden var konsentrasjonen 10 ganger normalnivået. I fjorden utenfor tidligere Rødsand gruber var kopperkonsentrasjonen 10 ganger det normale, og hadde medført en moderat nedgang i artsmangfoldet i bløtbunnfaunaen. Med unntak for en liten påvirkning av et mindre område innerst i fjorden, var faunaen ellers ikke forurensningspåvirket. Faunaen ble imidlertid ikke undersøkt på de mest PAH-forurensete stasjonene i nærsonen til utslippet fra Sunndal Verk. Statens forurensningstilsyn (SFT)

I Gullaugsbukta innerst i Drammensfjorden var sediment fra 28 m dyp og nedover råttent og besto av løs, svart masse. I Grimsrudbukta lenger ute i fjorden, var det råtten bunn fra 40 m i 1983 og fra 45 m i 1984. - Faunaen på den dypeste stasjonen i Gullaugbukta lignet mye på faunaen på den dypeste stasjonen i Grimsrudbukta, og en må anta at det var oksygenmangel som var den avgjørende faktor for den dårlige tilstanden hos faunasamfunnet på begge disse stasjonene.- På de grunnere stasjonene var det tydeligere forskjeller mellom faunaen i Gullaugbukta og Grimsrudbukta. Oksygenforholdene i vannet i de grunnere dypene i fjordområdet ved Gullaugbukta var noe dårligere enn i fjordområdet ved Grimsrudbukta, men kan neppe alene forklare den dårligere faunaen i Gullaugbukta. Det er sannsynlig at det er den organiske belastningen direkte som har påvirket bunnfaunaområdet i Gullaugbukta, spesielt under vårflommen i 1983.- For å forbedre forholdene for bløtbunnfaunaen i indre fjord, og for å senke overgangsdypet mellom oksisk og anoksisk bunn i fjorden som helhet, må sedimententeringen av organisk materiale og oksygenforbruket reduseres. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Utvidede undersøkelser i Sørfjorden og Hardangerfjorden i 1984-85 slår fast at forurensningen av Sørfjorden fortsatt er alvorlig, og at store deler av Hardangerfjorden er påvirket av tungmetallutslippene fra Odda. Sedimentfellene bekrefter at det skjer en betydelig sedimentering av tungmetaller også i Hardangerfjorden. Bunnsedimentene i Hardangerfjorden er forurenset av sink og kadmium til Jonaneset, og bly og kvikksølv helt ut til Varaldsøy. Bløtbunnsfaunaen er påvirket av tungmetallbelastningen i Sørfjorden og i noen grad i Hardangerfjorden. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Det er foretatt en kvantitativ og kvalitativ analyse av faunaen på stasjonene i tid og rom. Materialet fra 1981 (preliminær undersøkelse 5 stasjoner) viste til dels meget høy diversitet, lavest på stasjonen nærmest utslippet. Stasjonsnettet i 1983 ble redusert til to. Diversiteten på stasjonen nær utslippet viste en markert økning i forhold til 1981. Mulige årsaker er påpekt i rapporten. Samtlige stasjoner hadde et betydelig innslag av forurensningsømfintlige arter Interkommunalt selskap for tekniske anlegg i Arendal/Grimstad regionen (ITA)

Vannvegetasjon dekker 48% av Venneslafjorden. Krypsiv utgjør hoveddelen av denne vegetasjonen . Vegetasjonen hindrer bruk av innsjøen. Det har blitt mer vegetasjon i Venneslafjorden de siste 10 årene. Forsuring kan ikke alene forklare de observerte utviklingen. De endrede hydrologiske forholdene er også gunstige for utvikling av krypsiv. Økning i minstevannføring om sommeren fra 50 til 70-80 m³/s er ikke nok til å forhindre vekst av uønsket vannvegetasjon. Tiltak for å redusere vekst av krypsiv må vurderes. En heving av sommervannstand kombinert med en lavere vintervannstand kan bedre forholdene. Dette spørsmål bør utredes særskilt. Vennesla Kommune

Undersøkelsens formål er å følge utviklingen i fjorden og vurdere ytterligere rensetiltak ved to kommunale utslipp. På stasjonen mellom Sandebukta og Holmestrandsfjorden var det ingen bevisbare forurensningsvirkninger. På stasjonen rett utenfor Holmestrand var faunaen noe påvirket. Ved det nye utslippet ved byen var det ingen påvirkning. Prøvene ble tatt før utslippene kom igang. Stasjonene 100 m nord og sør for utslippet ved Solbergskogen var påvirket, tydeligst sør for utslippet. Holmestrand kommune

I det indre fjordbassenget mellom Egersund og Eigerøya var bløtbunnfaunaen sterkt påvirket av den organiske forurensningen. De vesentligste utslippene går hit. Trange og grunne sund i nord og sør begrenser vannfornyelsen. I farvannet nord for Eigerøya fantes en betydelig forurensningspåvirket fauna innerst, men en normal fauna ytterst. Sør for det indre fjordbassenget var faunaen normal. For å få mer akseptable forhold i de indre fjordområdene, må belastningen med organisk stoff reduseres Statens forurensningstilsyn (SFT)