Search

Denne masteroppgaven er en praktisk master, med laiven Ettersynsing som endelig produkt av masteren og en tilhørende rapport. I rapporten gjennomgår og argumenterer jeg for laivmediets mulige potensiale som et pedagogisk verktøy for å stimulere til etisk tenking og refleksjon rundt digital kultur. Laiv, fra det engelske akronymet larp, live action role play, er en form for rollespill som utspiller seg fysisk i en metaverden skapt i den fysiske verden av en kollektiv forståelse og fantasi. Gjennom å bruke teknikker fra laivteori, pedagogikk og didaktikk har jeg i løpet av ni måneder skapt Ettersynsing, en kort laiv med målet å la deltakerene oppleve og reflektere rundt maskinsynsteknologi og etiske dilemmaer rundt denne teknologien, og deretter gjennomført et testspill av denne laiven. En kvalitativ analyse av dette testspillet og deltakerenes tilbakemeldinger har ført til modifikasjoner på laiven som bevarer og oppnår hovedpoenget — å gi studenter og akademikere på universitetsnivå en aktiv læringsmetode som bryter med klassisk «passiv» læring, og som lar deltakerene reflektere rundt etiske utfordringer rundt maskinsynsteknologi og bruken av teknologien. Denne oppgaven argumenterer for bruken av aktiv læring som tilnærming til undervisning på høyere nivå i akademia med laiv som metode, særlig i humaniora. Rollespillet kan i denne sammenhengen tillate deltakerne å oppleve hypotetiske scenarioer, ta valg i disse scenarioene og oppleve konsekvensene av nevnte valg uten reelle konsekvenser for så å kunne reflektere rundt scenarioets løp og sammenligne det med situasjoner som angår nåtiden. Gjennom å midlertidig simulere situasjoner og endre subjektivt perspektiv har man muligheten til å se en sak eller et tema fra forskjellige sider og gi større rom for egen refleksjon og forståelse basert på situasjonens kontekst. Resultatet av denne masteroppgaven er ikke bare en laiv som kan brukes om igjen og tilpasses for forskjellig publikum og deltakerantall, men gir også en idé om hvordan man kan skape laiver som kan brukes i utdanningssammenheng innenfor forskjellige fag, spesielt innenfor humaniora. Gjennom å skape en laivopplevelse for akademikere og studenter på universitetsnivå er ikke målet bare å gi deltakerne en lekeplass for å teste idéer, men også å gi et friskt pust inn i det nokså ensformige passive læringsmiljøet i akademia og skape engasjement for faget og læringsmetoden. This master's thesis is a practical master, with the larp Ettersynsing («Opticionated») as the final product of the thesis, with an associated report. In the report I argue whether larp as a medium has potential as a pedagogical tool used to stimulate ethical thinking and reflection in issues regarding digital culture. Larp, or «live action role play», is a type of role-playing game in which participants creates a metaworld within the physical world through a common understanding and imagination.By using larp theory as well as techniques from pedagogy and principles in machine vision I have over the course of nine months created Ettersynsing, a short larp with the intention of having the participants experience and reflect over machine vision technology and the ethical dilemmas this technology poses, and in turn done a test run of this larp. A qualitative analysis of this test run combined with feedback from the participants has lead to modifications to the larp that maintains the focal point of this larp: to give academics at university level a way of active learning which differs from the classic "passive" learning, and which lets the participants reflect on ethical challenges regarding machine vision technology and the use of said technology. The thesis argues for the use of active learning as an approach to higher-level education with larp as an active learning method, especially in the Humanities. Role play can in this instance allow the participants to experience hypothetical scenarios, make risky choices and experience the consequences of their choices without any real risk. This in turn allows for reflection on the scenario and comparison with current day issues and development processes. Through a simulation of scenarios and a temporary change in perspective, one is given the opportunity to observe a theme or situation from different sides and thus grants a larger room for reflection and understanding based on the context of the situation. The result of this thesis is not just an educational larp (edularp) that can be reused and modified to fit different audiences and number of participants, but also gives insight in how to develop a larp that can be used for educational purposes in different subjects. By creating a larp experience for academics, we not only get a playground in which the participants can try out ideas and actions without risk, we also give the monotone educational environment a breath of fresh air. Mastergradsoppgave i digital kultur DIKULT350 MAHF-DIKUL

Dissertation Submitted in Partial Fulfilment of the Requirements for the Degree of Philosophiae Doctor (Ph.D), Centre of Diaconia and Professional Practice, VID Specialized University, 2021 Gode kunnskaper i fysiologi og andre naturvitenskapelige emner er av betydning for sykepleieres utøvelse av kompetente sykepleie. Innen sykepleierutdanningen ser man læringsutfordringer og utfordringer knyttet til sykepleierstudenters manglende faglige trygghet i slike emner og manglende kunnskap etter endt utdanning. Formålet med studien var å utforske og få kunnskap om hvordan bruk av digitale verktøy kan tilrettelegge for aktiv læring i fysiologi, og å foreslå et undervisningsdesign som støtter sykepleierstudenters læring i fysiologi. Det overordnede forskningsspørsmålet i avhandlingen er: Hvordan erfarer sykepleierstudenter omvendt undervisning i læringsprosessene? Dette har jeg utforsket ved å benytte forskningstilnærmingen designbasert forskning og kvalitative metoder. Utvalget besto av sykepleierstudenter i første året på bachelorstudiet ved en norsk utdanningsinstitusjon, og dataene er samlet gjennom fokusgruppeintervjuer og individuelle skriftlige refleksjonsnotater. Aktivitetsteori er brukt som analyseverktøy, og dataene er videre tolket gjennom en hermeneutisk tilnærming og i lys av et sosialkonstruktivistisk og sosiokulturelt syn på læring. Funn i studien viser at en del sykepleierstudenter setter pris på aktiv læring og studentstyrt undervisning, mens andre har preferanser for mer lærerstyrt og tradisjonell undervisning. Flere spenninger ble identifisert i studentenes aktivitetssystem: mellom tidsrammen studentene mener trengs for å lære fysiologi, og den tiden skolen har avsatt til emnet, mellom studentenes forventninger til undervisningen og undervisningsdesignet, og mellom studentenes erfaringer med selvstendig læring utenfor campus og hyppigheten av møter med læreren på campus. Introduksjonen av omvendt undervisning skapte spenninger fordi studentenes forventninger og normer ble utfordret av den nye arbeidsdelingen mellom studenter og lærer og bruken av nye redskaper, samt av deres erfaringer av fellesskapet under interaktive aktiviteter i et utfordrende emne. I tillegg var det spenninger mellom studentenes forventninger om hva som var målet, og det beskrevne læringsutbyttet i fysiologi. Funn viser at flere sykepleierstudenter erfarer at asynkron digital undervisning via læringsplattformen og andre læringsressurser støtter deres forberedelser til læringsaktiviteter på campus, mens få benytter diskusjonsfora eller deltar i synkrone digitale veiledninger med hele klassen samlet. Pedagogisk bruk av digitale verktøy i klassen kan legge til rette for et trygt læringsmiljø, og flere setter pris på bruken av slike verktøy under læringsaktiviteter på campus. Flere sykepleierstudenter som strever med aktiv læring, foretrekker at digitale verktøy brukes i klassen med læreren til stede, fremfor utenfor, hvor de ikke får respons og oppklaringer i klassen før senere på dagen eller dagen etter. I lys av funnene i studien og gjennomgang av relevant forskningslitteratur i avhandlingen, og etter bruk av avhandlingens ulike teoretiske perspektiver for å få en forståelse av hvordan undervisningsdesign kan støtte læring, foreslår jeg tre mulige designprinsipper. I designprinsippene fremheves betydningen av at studentene etablerer et kunnskapsfundament for å delta i aktiviteter, interagere med medstudenter og lærer, erfare en viss grad av faglig trygghet og mestringserfaringer, og erfaring av trygghet til å delta i interaktive aktiviteter og lære gjennom interaksjon. Videre fremheves betydningen av at studentene erfarer samstemthet mellom mål, læringsaktiviteter og eksamen, slik at de erfarer at undervisningsdesignet støtter deres læringsprosess og måloppnåelse. Funn viser at en del av sykepleierstudentene har det å kunne svare på eksamensspørsmål som mål, og legger derfor mest vekt på å huske og memorer fakta. Dette tyder på at tilnærmingen deres til læring i fysiologi er overflatelæring. Andre brukte læringsutbyttet som mål, og det er indikasjoner på at de var mest opptatt av å forstå. Studentene beskrev fysiologi som et modningsfag hvor de over tid så sammenhenger mellom ulike organsystemer. Dette tyder på en tilnærming til læring som er mer rettet mot dybdelæring. Dybdelæring innebærer å forstå hvordan kunnskap kan brukes i en større faglig sammenheng. Studenter som ser relevansen av det de lærer, enten for egen interesse eller for yrkesutøvelsen, kan være mer motivert for å gjøre en studieinnsats. En utfordring for utdanningen er at sykepleierstudentene kan streve med å se hvilken relevans naturvitenskapelig kunnskap har for senere emner i studiet, inkludert praktiske emner, og for fremtidig profesjonsutøvelse. Avhandlingen bidrar med kunnskap om hvordan det kan legges til rette for aktiv læring gjennom bruk av digitale verktøy, og hvordan integrert bruk av digitale verktøy i undervisningsdesign kan støtte studentenes læringsprosesser. Kunnskap om de fordelene og utfordringene digitale muligheter kan gi, er aktualisert gjennom digitaliseringsstrategien for høyere utdanning. Videre er bruk av digitale verktøy aktualisert gjennom et ønske om mer desentralisert utdanning, økt oppmerksomhet på klimaendringer og miljøutfordringer samt smitteverntiltak under covid-19. Flere nåværende og fremtidige studenter fått tilbud om synkron digital undervisning for å legge til rette for at studenter og lærer sjeldnere møtes fysisk, og gjennom campusutvikling har flere institusjoner fått tilgang til aktive læringsrom. Disse mulighetene kan integreres i designprinsippene, siden det kan være behov for at læreren er til stede i sanntid, og at læringsaktiviteter gjennomføres i mindre enheter. Videre er det behov for å fremme studentenes læringsorientering og evne til selvstendig læring og å bruke et balansert utvalg av studentoppgaver med ulik vanskelighetsgrad. Paper I: Bingen, H. M., Tveit, B., Krumsvik, R. & Steindal, S. A. (2019). Nursing students’ experiences with the use of a student response system when learning physiology. Nordic Journal of Digital Literacy, 14 (1-2), 37-53. https://doi.org/10.18261/issn.1891-943x-2019-01-02-04 Paper II: Bingen, H. M., Steindal, S. A., Krumsvik, R. & Tveit, B. (2019). Nursing students studying physiology within a flipped classroom, self-regulation and off-campus activities. Nurse Education in Practice, 35, 55-62. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2019.01.004 Paper III: Bingen, H. M., Steindal, S. A., Krumsvik, R. & Tveit, B. (2020). Studying physiology within a flipped classroom – The importance of on-campus activities for nursing students’ experiences of mastery. Journal of Clinical Nursing, 29 (15-16), 2907-2917. https://doi.org/10.1111/jocn.15308

Masteroppgaven tar for seg problemstillingen rundt hvorvidt fysisk aktivitet kan ha en positiv innvirkning på barn med selvreguleringsvansker. Jeg ser også på hvilke andre goder fysisk aktivitet fører med seg gjennom konsentrasjon, psykisk helse og som læringsmetode på skolen. Tematikken tar for seg nysgjerrigheten ved hvordan man best kan legge til rette for elever som har det vanskelig i teoretisk undervisning, og hvordan de kan få et mer mestringsbasert underviningsopplegg gjennom fysisk aktivitet. På verdensbasis vises det at 80 prosent av barn og unge er for lite i fysisk aktivitet (Flemmen, 2019). Jeg ønsker gjennom min forskning å se hvordan en implementering av mer fysisk aktivitet i skolen kan hjelpe på elevenes inaktive hverdag, og i tillegg se hvordan hjernes utvikling og sosialt samspill med andre elever fører til en bedre skolehverdag for elevene. Min problemstilling er: Hvordan kan fysisk aktivitet ha en positiv innvirkning på elever med selvreguleringsvansker? Fokusområdene har vært erfaringer fra tre lærere, og deres kunnskap om hvordan de mener at fysisk aktivitet har en positiv kobling med elever som har problematikk med konsentrasjon, hyperaktivitet og uro. Forskningen har en kvalitativ tilnærming, der datainnsamlingen skjedde gjennom intervju. Informantene jobber på barneskole og har hovedansvar for ulike fag, da jeg ønsket å se om undervisningsfagene hadde noe å si for elevenes oppførsel i timene. Teorien er basert på tidligere forskning på fysisk aktivitet, generelt og i kobling med ADHD, Læreplanen 2020, tverrfaglig undervisning og fysisk aktiv læring. Funnene som har blitt gjort gjennom denne forskningen viser at det finnes lite forskning rundt hvordan fysisk aktivitet påvirker noe annet enn fysisk helse. Likevel er det ingenting som motsier en sammenheng, og det er bevist at fysisk aktivitet har god innvirkning på hjernens utvikling og konsentrasjonen. Fysisk aktivitet kommer også fram som noe som fører til sosiale tilnærminger, en arena elever kan mestre og et område som skaper samarbeid, kommunikasjon og gode opplevelser for elevene. Informantene viser også til positive sider med bruk av fysisk aktivitet i samhandling med andre fag, og som metoder for elever med konsentrasjonsvansker. Det har ikke kommet en klarhet i hvorvidt en implementering av fysisk aktivitet vil være positiv på alle områder, men skoler og prosjekter som har gjennomført en time aktivitet om dagen – har gitt gode resultater. Likevel stilles det krav til mange ulike ledd i en slik innføring, noe som krever ressurser og penger. Ved en videre forskning rundt hvilken påvirkningskraft bevegelse og aktivitet har for elevene, kan implementering av fysisk aktivitet få en større og viktigere plass i skolen. The master's thesis addresses the issue of whether physical activity can have a positive impact on students with self-regulation difficulties. I wanted to see what other benefits physical activity brings through concentration, mental health and as a learning method in School. The thesis asks how best to facilitate students who struggle with theoretical teaching, and how they can get a more mastery-based program at school. Worldwide, it is shown that 80% of students and young people are too little physically active (Flemmen, 2019). Through my research, I wanted to see how an implementation of more physical activity can help the students' inactive everyday life, and in addition see how brain development and social interaction with other students leads to a better school life for the students. The question adresses in this master thesis is: How can physical activity have a positive impact on students with self-regulation difficulties? The focus areas have been the experiences of three teachers working in primary schools, and their reflections on physical activity has a positive connection with students who have problems with concentration, hyperactivity and restlessness. The research has a qualitative approach, where the data collection took place through interviews. The informants work in primary school and have the main responsibility for various subjects, as I wanted to see if the subjects had a say in the students’ behavior in class. The theory is based on previous research on physical activity and ADHD, the Curriculum 2020, interdisciplinary teaching and physically active learning. The findings show that there is little research on how physical activity affects anything other than physical health. Nevertheless, there is nothing that contradicts that it affects self-regulation abilities, and it has been proven that physical activity has a good effect on brain development and concentration. Physical activity also emerges as something that leads to social approaches, an arena students can master and an area that creates collaboration, communication and good experiences for students. The informants also refer to positive aspects of the use of physical activity in interaction with other subjects, and as methods for students with concentration difficulties. It has not been clarified whether an implementation of physical activity will be positive in all areas, but schools and projects that have carried out one hour of activity a day - have seen good results. Nevertheless, there are requirements for many different stages in such an introduction, which requires resources and money. Through further research on the influence of movement and activity on students, the implementation of physical activity can have a bigger and more important place in school.

Master i yrkespedagogikk Masterrapporten, Pedagogisk entreprenørskap som yrkesretting på Vg1 Service og samferdsel, er en kvalitativ forskning der jeg undersøker hvordan lærere og elever opplever entreprenørskap som metode og pedagogisk retning på Vg1. Hensikten har vært å bidra til at Service og samferdsel får etablert en mere praksisrettet undervisning som oppleves meningsfull og relevant for elevene. Ved å bruke ungdomsbedrift som metode i programfagene på Vg1 har jeg ønsket å synliggjøre de entreprenørielle læreprosessene som gir elevene mulighet til å jobbe tverrfaglig med programfagene. Gjennom elev- og lærerperspektivet har jeg hatt hovedfokus på følgende problemstilling: «Hvordan kan pedagogisk entreprenørskap bidra til yrkesrelevant og meningsfull læring for elever på Vg1 Service og samferdsel?» Som forsker i dette utviklingsarbeidet forsøkte jeg å binde sammen teori og praksis gjennom en aksjonsforskningsmodell. For meg har rollen vært tosidig: Meg som forsker, og meg som lærer. I begge disse rollene var jeg selv en aktiv part i arbeidet. Slik har jeg forsøkt å se forskningen både fra lærerperspektivet og elevperspektivet. For å gjennomføre prosjektet valgte jeg en metodetriangulering som består i å hente datamateriale fra elevenes læringslogger, fokusgruppeintervju med elevene samt egne feltobservasjoner. Masterrapportens teoretiske perspektiv er primært knyttet til et sosiokulturelt læringsperspektiv hvor erfaringslæringsteori har stått sentralt. Resultatene av min forskning viser at elevene opplever meningsfull læring når programfagene forankres i tverrfaglige og virkelighetsnære oppdrag som synliggjør arbeidet deres også utenfor skolen. Slik opplever elevene større relevans mellom teori og praksis og de får et sterkere eierskap til læreprosessene og lærestoffet. Prosjektet mitt viser imidlertid at mange lærere mener det er en utfordring å integrere entreprenørskap som en del av en helhetlig skoletenkning. Dette til tross for at entreprenørskapsmetoder har blitt brukt ved svært mange skoler i en årrekke. Mye tyder på at begrepet ennå er relativt mistolket og har for liten plass i læreplanarbeid og i skolenes visjon.

Temaet for denne masteroppgaven er aktiv læring i samfunnsfaget. Ludvigsen m.fl skriver i NOU 2015:8 Framtidens skole at opplæringen skal ”bidra til å utvikle elevenes kunnskap og kompetanse slik at de kan bli aktive deltakere i et stadig mer kunnskapsintensivt samfunn” (NOU 2015). Studiens hensikt er å bidra til kunnskap om hvorvidt aktiv læring i samfunnsfag kan bidra til å gjøre elevene klar til å gå ut i samfunnet, gjennom å øke motivasjonen og begrepsforståelsen deres i samfunnsfag. Hypotesen for studien har derfor vært; Aktiv læring – en påvirker for motivasjon og begrepsforståelse i samfunnsfag. Gjennom relevant teori innenfor aktiv læring, begrepslæring og motivasjon samt empiri søker studien å utforske denne hypotesen. Det har blitt valgt en kvalitativ tilnærming for å kunne gi nyanserte og utfyllende svar på hypotesen. Utvalget av informanter har bestått av fire elever og en lærer i en samfunnsfagklasse ved en videregående skole i Troms. Intervjuene har tatt utgangspunkt i en semi-strukturert intervjuguide. Det teoretiske rammeverket og det empiriske materialet viser at elevene opplever at aktiv læring kan være med å påvirke motivasjonen og begrepsforståelsen deres i samfunnsfag. Selvbestemmelsesteori har blitt valgt som motivasjonsteori og empirien viser at ved å benytte seg av aktiv læring i undervisningen føler elevene at de får dekket sitt behov for både autonomi, kompetanse og tilknytning, i tillegg til at begrepsforståelsen deres blir dypere. Likevel peker også studien mot nødvendigheten av å skape et mer helhetlig bilde av hva aktiv læring er. Empiri innhentet i studien viser til at tidsaspektet ved planlegging og for lite kunnskap om aktiv læring er utfordringer knyttet til å benytte seg av aktiv læring i undervisningen. Til slutt i studien fremmes noen refleksjoner rundt temaet og potensiell videre forskning beskrives. Forskning på aktiv læring i samfunnsfag pekes på som viktig sett fra et lærerperspektiv og undervisning om aktiv læring på lærerutdanningen legges frem som et forslag til videre forskning.

Master's thesis in Health and social sciences Denne studien undersøkte kva effektar intervensjonen i Aktiv Skole hadde på fysisk aktivitetsnivå og aerob kapasitet. Metode: Aktiv skole var ein klyngerandomisert, kontrollert studie som inkluderte elevar ved 5. trinn frå 9 skular (n=473). Kjernekomponenten i intervensjonen var aktiv læring, der fysisk aktivitet vart brukt som metodeval i fagformidlinga. Friminuttsaktivitet og lekse i fysisk aktivitet var også ein del av intervensjonen. Målingar ved baseline og posttest inkluderte akselerometermålt fysisk aktivitet (7 dagar) og aerob kapasitet målt med Andersen test. Resultat: På totalt aktivitetsnivå hadde intervensjonsgruppa ein netto intervensjonseffekt på 9 minutt moderat til høg fysisk aktivitet (MHFA) per dag, 61 teljingar per minutt (TPM) og 949 steg per dag (alle interaksjonar p

Undervisning med aktiverende læringsformer i kursus om pædagogisk teori styrker adjunkter i refleksioner over egen praksis. F. eks. styrkes argumentationsfærdigheder via peer feedback på læringsmål og -aktiviteter.Introduktion:Undervisning med aktiverende metoder er ofte et stort skridt at tage for en underviser. Stoftrængsel kan være et argument for ikke at bruge den ekstra tid, som øvelser kræver, og de studerenes forberedelse er oftest et ”must”, hvis det skal føre til bedre læring.Et hold adjunkter gennemførte et eksemplarisk forløb, som satte disse elementer på spil. Der var en dobbelttydighed i dette forløb, idet undervisningsindholdet - Constructive Alignment mm. - i vid udstrækning skulle tilegnes gennem aktiverende undervisning, hvor deltagene i øvelserne arbejdede med at anvende teorier på egen undervisning, formulere læringsmål og -aktiviteter og argumentere for egne valg v. hj. a. teorierne.Metoder:Deltagerne mødte velforberedte. Undervisningsformen på kurset var korte oplæg varieret med forskellige øvelser med det forberedte stof. I timerne førte vi log over anvendte metoder og reflekterede undervejs over produktionerne, relevante pædagogiske teorier og eget læringsudbytte.Efter kurset er deltagerne blevet bedt om at evaluere hhv. forberedelse og øvelseselementer. Data vil være med i præsentationen.Resultater og erfaringer:Den ønskede syntese mellem forberedelse, undervisningsformen og opnåelse af højere ordens læringsniveauer fremgår af tilbagemeldinger fra deltagerne. Deltagere noterer også i svarene en transfer til refleksioner over egen undervisningspraksis.Konklusioner og perspektiver:Deltagernes viden om aktiverende metoder og deres færdigheder i at tænke metoder sammen med didaktiske modeller er styrket. Det eksemplariske i undervisningen og metarefleksioner undervejs styrker deltagernes forståelse for, hvad ”aktiverende undervisning og aktiv læring” kan give læringsmæssigt igennem erkendelse af deres egen læring af stoffet under arbejdet. Samtidig fremstår det tydeligt, at der er mindst tre succeskriterier for god aktiverende læring: a. eksplicitering af læringsmål og -aktiviteter, b. information om rammer og roller og c. undervisningens organisering.

I Norge, som andre steder, har bekymringen rundt økningen i overvekt, fedme og psykiske helseproblemer hos barn, samt rundt det økte frafallet fra skolen vokst. ‘Aktiv læring’ har vokst fram som en potensiell motvekt til disse problemene, da det stimulerer både til fysisk og mental aktivitet i læringssituasjoner. Denne evalueringen fokuserer på et spesifikt aktiv læring-prosjekt – Aktiv Læringkursene, et underprosjekt i Sør-Østerdal – En region i Bevegelse-prosjektet, som tar sikte på å utvikle læreres aktive tilnærminger til læring. In Norway as elsewhere, there has been heightened anxiety in recent years about the increase in childhood overweight, obesity and mental health problems, as well as young people’s disengagement from school and early dropout. ‘Active learning’ has (re)emerged as a potential antidote to these concerns associated as it is with engaging both physical and mental activities in learning situations. This evaluation focuses on a specific active learning project – the ALP course, a sub-project of the Sør-Østerdal Region in Motion project – that sought to develop teachers’ active learning styles.

This is an electronic copy (author accepted manuscript) of an article previously published by Taylor & Francis, as follows; Sæbø, A. B. (2009) Challenges and possibilities in Norwegian classroom drama practice. Research in Drama Education ;Volum 14(2) pp.279-294 My specific teaching and research interest is drama in the classroom drama as a teaching and learning medium to fulfil a curriculum demand for student-active, creative and aesthetic learning processes. In this article I will focus on the challenges and possibilities that exist in Norwegian classroom drama. The article is based on my latest research projects, ‘Drama and studentactive learning’, and my 2008 unpublished PhD thesis which looked at general teacher-training practice and teachers’ and students’ drama experiences in grades 1 10. My methods involved a review of literature, group interviews, classroom research, reflective individual interviews and a net-based questionnaire.

One of the challenges in blended and distance learning is that students engage too late or not at all in the online activities. The cause might be technical problems that are discovered too late or students feeling unsafe and insecure about what is going to happen online and what role they are to play.Effective study start for blended and distance learningA study start model used at blended and distance learning courses at the University of Southern Denmark was presented. The study start model focuses on the creation of a safe, virtual learning environment, and activities are designed to facilitate interaction and active learning online. For this purpose, Gilly Salmon’s five-stage model and e-tivities concept are used. Specific activities are designed so that students get clear and precise instructions on the topic and how and when to contribute and interact. Furthermore, the learning goals of each activity are explicitly stated. This provides students with a clear and visible learning path that is easy to pursue when studying online. In addition, activities connect to students’ backgrounds and practice to enhance motivation and engagement.