Search

Living labs er brukersentrerte tiltak som har mål om å involvere ulike individer eller brukergrupper i tekniske eller bærekraftig endringer i samfunnet. The FME Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities (ZEN) har valgt living labs som et format til å organisere og sikre brukerengasjement i pilotprosjekter. Hovedformålene med bruk av living labs i ZEN-pilotprosjekter er å øke forståelsen blant ulike brukergrupper for ZENs målsettinger og til å støtte arbeidet med å realisere bærekraftige endringer. Rapporten presenterer ZEN-definisjonen av hva en living lab er, og hvordan den kan brukes i et ZEN-pilotområde. Rapporten gir også innsikt i brukermedvirkningsprosesser som allerede har funnet sted innenfor ZEN-pilotområder og presenterer eksempler på living labs som har inspirert ZEN-bruk av laboratoriekonseptet. Rapporten understreker potensialet for å bruke ZEN living lab-konseptet. En ZEN living lab er et åpent inkluderende format som støtter brukerengasjement i ZEN-pilotprosjekter. Hensikten med å benytte living lab-konseptet er å bygge bro mellom den sosiale og tekniske konteksten. En ZEN living lab skal fungere som en kreativ arena for kunnskapsutveksling mellom mennesker, steder og teknologi. En arena som ideelt sett bør gir rom for læringsprosesser. En ZEN living lab skal inneholde fire hovedelementer: 1. Representanter fra de ulike brukergruppene som er berørt av bærekraftige endringer foreslått av ZEN. 2. Et klart definert geografisk sted. 4. Et sett av iterative aktiviteter. 3. Et eksperimentelt format basert på utfordringene og behovene i pilotprosjektet. ZEN-definisjonen av null-utslippsområder fokuserer på tekniske løsninger for reduksjon av energiforbruk og CO2-utslipp. Det er derfor en tendens til å benytte en målbasert living lab metodikk, som testing av tekniske løsninger, som et middel for å oppnå innovasjoner innen byggebransjen eller energisektoren. Enhver anvendelse av ZEN living lab konseptet bør imidlertid ikke miste fokuset på det primære målet, som er å engasjere brukergruppene som vil bli påvirket av endringene som følger med innføringen av nullutslippsteknologi. Dette bør være i form av en åpen og inkluderende prosess.

This article sets out to describe the role of aesthetics in citizen dialogues during the upgrading of a local swimming pool in Hammarkullen, Gothenburg. The swimming pool became an important project because of its role in a larger neighbourhood renovation project that allowed the municipality to focus on citizen engagement and inclusion. The engagement process showed the importance of the local swimming pool for a marginalized group of women of Somali origin, and a decision was made to keep the swimming pool instead of demolishing it. This led to collaboration between project coordinators, the Public Art Agency, an artist and an architect. Individual qualitative interviews focusing on storytelling were undertaken with key stakeholders. The findings show that aesthetic quality mediated the communicative processes between project coordinators and citizens. Art in public space is more than just aesthetics or something to look at; art provokes a wide variety of responses and artists use a variety of means to engage with their public and creating dialogue. Yet the project managers failed to consider the creative process of the architect and her perspective on aesthetic quality and building functionality. Stakeholders take different stances to whether aesthetic quality can be a way of grounding, communicating and evolving, or whether it is a matter of beauty where the artist or architect takes the lead. While the project coordinators affirm sameness, different understandings of aesthetic quality actively negotiate social differences. Inability to consider creative practices’ work processes in relation to citizen dialogue can result in conflicts between art, architecture and governance during the transformation of a neighbourhood. © Brita Fladvad Nielsen, Ruth Woods, Wenche Lerme. This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 license (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0), which permits any use, distribution, and reproduction of the work without further permission provided the original author(s) and source are credited.

Denne rapporten presenterer resultater fra en etnografisk prosess utført av Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) i samarbeid med Steinkjer kommune i 2017 og 2018. Den følger prosessen med å utvikle et pilotprosjekt for nullutslippsområder på Lø i Steinkjer, noe som blant annet innebar å gjøre om NRKs gamle kontorer i Steinkjer til en nullutslippsbarnehage. Rapporten beskriver og analyserer beslutningsprosessen og hendelsene som skjedde før mars 2018. Da bestemte formannskapet i Steinkjer kommune å rive NRK-bygget og heller bygge en ny barnehage på Lø. Avgjørelsen som stoppet planene om å utvikle et ZEN-pilotprosjekt på Lø var basert på ønskene fra representanter fra de to barnehagene som skulle slås sammen i den planlagte nullutslippsbarnehagen. Prosessen presenteres i form av to hovedhistorier. (1) Historien om barnehagen på Lø, hvor begrunnelsene for hvorfor barnehagerepresentantene ønsket en ny snarere enn en oppgradert barnehage blir fortalt. (2) Historien om ZENs pilotprosjekt i Steinkjer. I denne historien forklares årsakene bak kommunens og ZEN-forskernes entusiasme for pilotprosjektet. Rapporten reiser spørsmålet om hvorfor det oppstod to ulike forståelser av behov i prosjektet, og foreslår løsninger for å unngå misnøye i prosjekter med høye energi- og miljøambisjoner tidlig i utviklingsprosessen. I historien om barnehagen på Lø kommer det frem to hovedgrunner til at barnehagerepresentantene bestemte seg for å stoppe prosessen med å oppgradere NRK-bygget til en barnehage: 1. Forhistorie: Det skjedde mye i Lø rundt planene for samlokalisering av de to barnehagene før ZEN ble involvert. 2. ZENs forankring i Steinkjer kommune: Forskningssenteret var kjent i planleggings- og utviklingsavdelingene, men ikke utover det. Representantene fra barnehagene mente de fikk for lite informasjon om ZEN og om utviklingsprosessen av pilotprosjektet generelt. Under planleggingsprosessen av pilotprosjektet opplevde representantene fra barnehagene at de ikke ble hørt og at brukernes behov var perifere for diskusjonene som fant sted. Da formannskapet i Steinkjer kommune tok avgjørelsen om å rive NRK-bygningen og heller bygge en ny barnehage på Lø, følte barnehagerepresentantene endelig at brukerne var i fokus. Representantene betraktet derfor historien om prosessen ved Lø som en suksesshistorie, der brukernes behov ble prioritert over bygg-og pilotprosjektets behov. For representantene fra plan- og utviklingsavdelingene og ZEN-forskerne var beslutningen om å rive NRK-bygget et nederlag. De så ingen motsetning mellom ZEN-konseptet og barnehagens behov. De så pilotprosjektet på Lø som en fantastisk mulighet. Kommunen og ZEN klarte imidlertid ikke å etablere en felles forståelse for hva en nullutslippsbarnehage på Lø ville bety i praksis som barnehagenes representanter var komfortable med. De ble altså aldri etablert en felles forståelse for hvorfor oppgradering av NRK-bygget var en fantastisk mulighet. Hvordan kan vi unngå misnøye med ambisiøse energi- og miljøprosjekter? Brukernes behov bør synliggjøres fra starten av, støttet opp av en grundig og inkluderende kartleggingsprosess som gjøres i startsfasen av et pilotprosjekts utvikling. Dette vil bidra til å unngå tidlig forankring av motsetninger mellom hverdagsbehov og ZEN-ambisjoner. Informasjon om ZENs mål og ambisjoner bør være tilgjengelig gjennom alle stadier av prosjektets utvikling, særlig i den tidlige fasen. Informasjon om ZEN skal være lett å forstå for et bredt spekter av brukergrupper og bør avklare hvorfor ZEN er en "fantastisk mulighet". Et forum hvor alle involverte parter kan lytte og utveksle synspunkter bør etableres. Utfordringene i Steinkjer er unike. Ikke alle pilotprosjekter i ZEN vil kreve de samme tiltakene. Kartlegging av brukerbehov og tiltak for å sikre brukerengasjement vil imidlertid alltid være gode investeringer, med sosial verdi i ZEN-nabolagene og kommunene hvor disse ligger. ZEN-senteret og dets kommunale interessenter arbeider kontinuerlig med informasjonsproduksjon og -utveksling. Det mangler imidlertid et større fokus på hvem målgruppene er og informasjon som er skreddersydd for ulike brukerbehov. This report presents results from an ethnographic process carried out by the Research Centre for Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities (ZEN Centre) in collaboration with Steinkjer Municipality in 2017 and 2018. It follows the process of developing a pilot project at Lø in Steinkjer, where a zero emission neighbourhood was planned and which included the upgrading of the old offices of the Norwegian Broadcasting Company in Steinkjer to a zero emission kindergarten. The report describes and analyses the decision-making process and events that took place before March 2018, when the chairmanship of Steinkjer municipality took the decision to demolish the NRK building and build a new kindergarten at Lø. The decision which stopped plans to develop a ZEN pilot project at Lø was based on the wishes of representatives from two kindergartens from Lø, who were to be co-located in the planned zero emission kindergarten. The process is presented in the form of two main stories. (1) The story about the kindergarten at Lø, where the kindergarten representatives’ reasons for their request for a new, rather than upgraded kindergarten building, are told. (2) The story about the ZEN pilot project in Steinkjer. In this story, the reasons for the enthusiasm for the pilot project by Steinkjer municipality and ZEN researchers are explained. The report asks why two different understandings of the needs of the project were established, and proposes solutions for avoiding disaffection with projects with high energy and environmental ambitions during the early stages of the development process. In the history of the kindergarten at Lø, there are two main reasons why the kindergarten representatives decided to stop the process of upgrading the NRK building for kindergarten purposes: 1. Prehistory: a lot happened in Lø, around the plans for co-locating the two kindergartens before ZEN became involved. 2. ZEN's anchoring in Steinkjer municipality: The research centre was known in the Planning and Development Departments, but not beyond that. The representatives from the kindergartens believed that they received too little information about ZEN and about the pilot project development process in general. During the planning process at Lø, the representatives from the kindergartens experienced that they were not heard, and that the needs of the building users were peripheral to the discussions taking place. When the chairmanship of Steinkjer Municipality took the decision to demolish the old NRK building and build a new kindergarten at Lø, the kindergarten representatives finally felt that user needs were in focus. The kindergarten representatives therefore regarded the story about the process at Lø to be a success story, where user needs were given priority over the needs of the building and pilot project. For the representatives from the Planning and Development Departments and ZEN researchers the decision to demolish the NRK building was a defeat. They saw no contradiction between the ZEN concept and the kindergarten's needs and believed that the pilot project at Lø as a fantastic opportunity. However, the municipality and ZEN did not succeed in establishing a common understanding about what a zero emission kindergarten at Lø would mean in practice that the representatives of the kindergarten were comfortable with. A common understanding about why upgrading of the NRK building was a fantastic opportunity, was never established. How can we avoid disaffection with ambitious energy and environmental projects? The user’s needs should be visible from the outset, supported by a thorough and inclusive mapping process that takes place at the start of pilot project development. This will help to avoid, at an early stage, the anchoring of contradictions between everyday needs and ZEN ambitions. Information about ZEN aims, and ambitions should be available throughout all stages of pilot development, particularly the early phase. Information about ZEN should be easy to understand for wide range of user groups and should clarify why ZEN is a "fantastic opportunity". A forum where all involved parties can listen, and exchange views should be established. The challenges faced in Steinkjer are unique. Not all pilot projects in ZEN will require the same measures. However, the mapping of user needs and measures to ensure user involvement will always be good investments, with social value in ZEN neighbourhoods and the municipalities where the neighbourhoods are located. The ZEN Centre and its municipal stakeholders are continuously working on information production and exchange. What is lacking is greater focus on who the target groups are and information that is tailored to different user needs.

Denne rapporten vurderer Campus Evenstad på veien mot ZEN. Hensikten med rapporten er å vurdere hvilke tiltak som er relevante fremover for å realisere energimål knyttet til ZEN, og den skal gi en forståelse for potensial, konsekvens, verdi og status knyttet til ulike tiltak relatert til drift og investeringer i energisystemet på Campus Evenstad. Vi trekker blant annet frem konsekvenser av ulik grad av selvforsynt fornybar energi. Fire faktorer vurderes for energisystemet: (1) Verdiskaping og regulatorisk rammeverk, (2) fremtidige investeringer, (3) driftsoptimalisering og styringssystemer og (4) utslippsreduksjoner. Lokal elektrisitetsforsyning skaper økonomisk verdi hovedsakelig gjennom sparte kostnader som følge av mindre behov for strømimport (i.e. levert elektrisitet til nabolaget). Det skapes verdi både gjennom (1) redusert levert strøm, (2) redusert nettleie og (3) øvrige reduserte elavgifter siden alle disse leddene av strømregningen baseres på netto strømforbruk. Vi har undersøkt potensielle fremtidige investeringer i energisystemet for Campus Evenstad ved hjelp av en optimeringsmodell. Våre analyser antyder at den mest kostnadseffektive måten å oppnå årlig kompensering av utslipp på er gjennom investeringer i flere solceller. I tillegg bør driftsoptimalisering gjennom planlagt ladning av batteri og elbiler eller foroppvarming av rom og vann for å redusere topplaster og minimere driftskostnader prioriteres fremover. Campus Evenstad bør i størst mulig grad benytte lokale enheter ved energiforsyning for å minimere utslipp. Denne påstanden kan forsvares ved at de lokale enhetene kun er driftet på fornybare energikilder som erstatter energi produsert med fossile energikilder andre steder i Europa. Rapporten kan brukes til å støtte videre beslutninger for Statsbygg på Campus Evenstad på veien mot ZEN. Den gir også innsikt i konsekvenser av energivalg generelt i ZEN som er relevant for øvrige ZEN-partnere. Arbeidet spenner på tvers av ulike fagfelt innenfor FME ZEN og binder sammen kunnskap knyttet til økonomiske, driftsmessige og tekniske aspekter ved utviklingen av et nullutslippsnabolag. This report evaluates Campus Evenstad towards becoming a ZEN. The goal is to present which measures are most relevant to realize ZEN goals related to energy and develop an understanding of potential, consequences, value, and status related to operations and investments in the energy system at Campus Evenstad. We evaluate consequences of achieving different degrees of on-site supply of renewable energy. Four aspects are evaluated for the energy system: (1) Value creation and regulatory framework, (2) future investments, (3) operational control and optimization, and (4) emission reductions. Local power supply generates economic value mainly through saved costs of reduced grid import (i.e. delivered electricity to the neighbourhood). Saved costs are achieved due to (1) less delivered electricity, (2) reduced grid tariff, and (3) reduced taxes and levies as the billing is based on net metering of delivered electricity. We have investigated future investments in the energy system at Campus Evenstad by using a linear programming model. The results show that investments in more PV is the most cost-efficient way of achieving annual compensation of emissions. In addition, operational control through planned charging of battery and electric vehicles or pre-heating space and water to reduce peak loads and minimize operational costs should be prioritized. Campus Evenstad should aim at self-consuming local energy resources to minimize emissions. This is because the local energy resources are based on renewable resources that replaces energy supply based on fossil fuels other places in Europe. This report can be used to support decisions for Statsbygg at Campus Evenstad on its way towards ZEN. More general, consequences of energy choices in a ZEN is investigated and will be relevant for other ZEN partners. The report incorporates several work packages in FME ZEN and connects economic, operational, and technical aspects in the development of a Zero Emission Neighbourhood. Acknowledgements. This report has been written within the Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities (FME ZEN). We acknowledge Zdena Cervenka who has initiated and motivated this report on behalf of the Norwegian Directorate for Public Construction and Property Management (Statsbygg). A special thanks goes to Igor Sartori and Karen B. Lindberg for helpful discussions along the way. Additional thanks go to technical staff at Campus Evenstad, Per A. Westgaard and Marius A. Kolby, for providing valuable input. We gratefully acknowledge the support from the Research Council of Norway and the Norwegian Directorate for Public Construction and Property Management (Statsbygg). We also acknowledge the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) and SINTEF, as well as the ZEN partners: the municipalities of Oslo, Bærum, Bergen, Trondheim, Bodø, Elverum and Steinkjer, Trøndelag county, Norwegian Water Resources and Energy Directorate, Norwegian Building Authority, ByBo, Elverum Tomteselskap, TOBB, Snøhetta, ÅF Engineering AS, Asplan Viak, Multiconsult, Sweco, Civitas, FutureBuilt, Hunton, Moelven, Norcem, Skanska, GK, Caverion, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk - Energi, Smart Grid Services Cluster, Statkraft Varme, Energy Norway, and Norsk Fjernvarme.

Prosjektet "1, 2, 3! Boliger" har studert hvordan en bolig oppleves fra flyktningenes perspektiv. Flyktninger som bosettes i kommuner, får tildelt en bolig ved hjelp av kommunen. Kommunene har et ansvar for å stille med plass å bo for de som klassifiseres som vanskeligstilte, herunder regnes også flyktninger som skal bosettes i kommuner: "De som ikke selv er i stand til å skaffe seg en bolig og bli boende, skal få den hjelpen de trenger. Ingen skal måtte gjøre seg fortjent eller kvalifisert til å få hjelp. Alle må bo, og med riktig hjelp kan alle bo (KMD, 2014)." Boligen skal være en god og verdig plass å bo og i prosjektet ønsket vi å undersøke hvilken type bolig flyktningene i Melhus kommune har fått etter de ble bosatt. Vi har gjennom prosjektet intervjuet representanter fra flykninger bosatt i kommunene og representanter fra kommunens bosettingskontor og bygg og eiendom. Fokuset var tildelingsprosessen, tiltakene de setter i gang når en ny person/familie skal bosettes i Melhus kommune og bopreferansene til flyktningene. Videre ønsket vi å se på energiambisjonsnivået kommunen legger i boliger som bygges for vanskeligstilte. Hypotesen var at det blir vanskelig å legge seg på et høyt ambisjonsnivå når det gjelder energieffektive boliger fordi man ønsker å holde et lavt kostnadsnivå. Vi har sett på andre løsninger som kan velges og vi anslår (mer)kostnader for disse løsningene. Interessen for hvordan håndtere bosetting av flyktninger i norske kommuner har økt siden 2015, hvor det har kommet mer enn 30 000 flyktninger til Norge (SSB, 2016). Flyktninger som har fått innvilget opphold vil bosettes i kommuner utover hele landet. Få tilgjengelige boliger på utleiemarkedet og mangel på rimelige boliger på boligmarkedet kan være utfordrende for kommunene når det gjelder bosetting. Det ble gjennomført intervjuer med 6 flyktninger bosatt i Melhus kommune og intervjuer med 2 representanter fra bosettingstiltaket. Intervjuene viste at informantene var fornøyd med boligtilbudet. Selv om noen har ønske om å tilpasse boligen mer til deres preferanser etter hvert, er det i første omgang viktigst å etablere seg på Melhus og i det nye livet. Samtalen om boligens utforming viste at beboerne var mest opptatt av størrelse og antall soverom. Detaljer som materialer og farger ble også kommentert og det er disse elementene som oppleves som en forskjell til hjemme landet. Også størrelsen på boligene er noen ganger mindre enn det informantene var vant til hjemmefra hvor i noen tilfeller flere generasjoner deler boligen. Boligene var lokalisert ulike plasser på Melhus. Informantene ønsket ofte en sentral beliggenhet i forhold til butikker og service funksjoner siden de ikke hadde bil. Flere skaffet førerkort og bil for å bli mer fleksible. Beboerne var opptatt av å holde energibruken lav for å spare kostnader for strøm. Melhus kommune har stort fokus og høy bevissthet rundt bosetting av flyktninger i kommunen. De har etablert sin egen "standard" som inkluderer boveiledning og tett oppfølging i startfasen. De er også opptatt av å gi flyktningene et hjem. Energianalysen tok utgangspunktet i et byggeprosjekt av Melhus Kommune. Det ble simulert flere alternative teknologier for dette prosjektet, inkludert varmepumpe, solceller, solfanger. For utvalgte løsninger som viste potensiale for lavest levert energi, ble de tilhørende kostnadene estimert. Analysen kom fram til tre scenarier hvor kostnadsnivå og energisparepotensiale står i et slikt forhold til hverandre at det kan være lønnsomt å implementere både for kommunene og beboerne.

This technical report combines research results from the Norwegian Research Center on Zero Emission Buildings (ZEB) and a competence project about simplified hydronic distribution funded by Husbanken. In the Norwegian definition of the passive house standard (NS3700), the current building code TEK10 or existing concepts of ZEB residential buildings, building envelopes are so-called super-insulated in order to drastically reduce the space-heating needs. Given this high level of insulation, it is theoretically possible to simplify the space-heating distribution inside the building by reducing the number of heat emitters. There is currently a lack of theoretical knowledge about the design of simplified distribution systems and lack of evidence-based feedbacks about their actual performance during real operation. The present work investigates the performance of simplified space-heating distribution in superinsulated residential buildings using one radiator per floor. The case with less than one heat emitter per floor is not considered here. In all investigated cases, the building was equipped with balanced mechanical ventilation with one centralized heat recovery and one set-point temperature for the supply ventilation air (sometimes called one-zone mechanical ventilation). In other words, all the supply ventilation air is preheated at the same temperature, without distinction between rooms. The research methodology is based on field and laboratory measurements, calibrated detailed dynamic simulations (using IDA-ICE) as well as user’s interviews. The main research question was to investigate the real, desired and perceived thermal environment in heated areas (like the living room) and in the rooms without radiators (like bedrooms). In this context, the question of window openings in bedrooms was also addressed. The research also investigated the user behavior, such as the way users operate the heating system in reality. In addition... Acknowledgement. This report has been written within the Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB). The authors gratefully acknowledge the support from the Research Council of Norway, BNL – Federation of construction industries, Brødrene Dahl, ByBo, DiBK – Norwegian Building Authority, Caverion Norge AS, DuPont, Entra, Forsvarsbygg, Glava, Husbanken, Isola, Multiconsult, NorDan, Norsk Teknologi, Protan, SAPA Building Systems, Skanska, Snøhetta, Statsbygg, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, and Weber. Husbanken partly funded this research through a competence project for sustainable buildings and building quality entitled evaluation of the simplified hydronic heating system in Norwegian passive houses.

Denne rapporten presenterer innspill til boligutvikling på Frøya spesielt, og andre kystkommuner generelt. Rapporten oppsummerer viktige faktorer i kommunal boligplanlegging, med særlig fokus på boligtilflyttere, kystens landskap og byggeskikk. Målsettingen er å gi bidrag til boligutvikling på Frøya og andre kystkommuner med liknende utfordringer og muligheter. BO¤BLI er initiert av Frøya kommune og finansiert av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Prosjektet er støttet av Sør‐Trøndelag fylkeskommune, midler til tiltak for bolig‐ og/eller stedsutvikling. 102012430