Search

Fyrste delen drøftar professor Ole Hallesbys samfunnssyn og politiske markeringar i mellomkrigstida. Andre delen er ei undersøking av tilhøvet hans til den tyske Sicherheitsdienst (SD) og til SS-offiseren Wilhelm Wagner under krigen. Artikkelen vil spesielt etterprøva Arvid Nærøs påstandar: at Hallesby på 1930-talet står fram som ein pro-fascistisk ideolog med rasistiske og antisemittiske synsmåtar, og at han under okkupasjonen i løynd etablerer ei samforståing med Wagner/SD som går ut på at kyrkja skal oversjå jødeforfylginga i byte mot eigen fridom.

Professor Ole Hallesby stod sentralt i den norske kirkekampen under den nazistiske okkupasjonen av vårt land fra 1940 til 1945. Hans holdninger og handlinger under okkupasjonen blir i denne artikkelen sett i sammenheng med den samfunnskritikk han hadde gitt til kjenne tidligere, fra begynnelsen av 1930-tallet, blant annet en teologisk begrunnet antisemittisme. Også det nære samarbeidet med okkupasjonsmaktens Sicherheitsdienst (SD) ved SS Hauptsturmführer Wilhelm Wagner blir omtalt og nærmere dokumentert. Det karakteriserer Ole Hallesbys samfunnskritikk i denne perioden at politiske og teologiske synsmåter og argumenter ofte knyttes sammen i hans tenkning og gjensidig begrunner hverandre.

In this paper, the authors trace the history of cranial temporary resection, described by Wilhelm Wagner (1848-1900) in 1889, which changed the paradigm of the cranial opening from trephining to the craniotomy. The objective of the temporary resection was to obtain wide openings in the skull, keeping the cranial flap attached to the soft tissues to maintain bone vitality. The cranial temporary resection was reproduced by the authors in an anatomical study faithfully following the original technique, demonstrating the feasibility of the surgical procedure as described by Wagner. Surgical steps include a large omega-shaped skin incision and a beveled cut of the bone with the chisel and mallet until reaching the dura mater, lifting the bone flap en bloc along with all superficial soft tissues. A literature review shows that the temporary cranial resection became a great success at that time because it allowed physicians to improve a number of constraints of the cranial opening using the crown trephine: bone vitality; a wide cranial window; easy, safe, and quick surgery; and economy of surgical instruments. The crude, primitive proposal of the temporary resection was ameliorated to quickly build the successful model of the modern craniotomy.