Search

Forord Denne rapporten gir et kunnskapsgrunnlag for å stille krav til entreprenører og leverandører for utslippsfrie anleggsplasser i Rogaland og simulere energi- og effektbehov for en planlagt helelektrisk anleggsplass i Rogaland. Videre gis det anbefalinger til energi- og effekt-planlegging av elektriske anleggsplasser og vi har kartlagt energiressursene som er tilgjengelig på og i nærheten av en planlagt helelektrisk anleggsplass i Rogaland. Rapporten er finansiert av Regionale Forskningsfond Rogaland gjennom forprosjektet ut-slippsfri anleggsprosess i Rogaland sammen med RISA, Rental.one og Rogaland fylkes-kommune.

This third version of the ZEN definition guideline report builds upon version 1.0 and 2.0 of the ZEN definition guideline reports and series of ZEN definition reports. This report gives further details on the ZEN KPI tool and on ZEN KPI reference, limit, and target values. A major change involves lifting the process KPIs out of spatial qualities and incorporating them into a process guideline for designing ZENs. Details have been added to each KPI to explain to what degree it contributes to the main goal of ZEN, and examples of best practice are given. Additional power KPIs have been added. The spatial qualities category has been renamed to urban form and land use. Denne tredje utgaven av ZEN definisjonsveilederen bygger på versjon 1.0 og 2.0 av ZEN definisjons-veilederne og ZEN definisjonsrapporter. Denne rapporten presenterer ZEN KPI verktøyet i mer detalj og gir mer informasjon om ZEN KPI referanse-, grense-, og målverdier. En stor endring inkluderer å løfte prosess KPI ut av stedskvaliteter kategorien og å tilpasse dem til en prosessveileder for design og planlegging av ZEN områder. Detaljer har blitt supplert på hver KPI for å forklare i hvilken grad de bidrar til målsetningen av ZEN samt gir eksempler på beste praksis. Noen nye KPI har blitt lagt til. Navnet på stedskvaliteter kategorien har blitt endret til byform og arealbruk.

The goal of the City of Oslo is that building and construction activities in Oslo shall be zero emission by 2030. From 2025, building and construction work carried out on assignment for the City of Oslo shall be zero emission. This impact assessment is based on quantitative analysis of energy and power requirements, cost increases, wealth creation and employment, as well as qualitative methods to describe the market prospects. The objective has been to examine changes in energy and power consumption, costs, and other consequences of the transition to zero emission building processes in Oslo, as well as to describe future scenarios in the period up to 2025 and 2030. The analyses connected with energy and power consumption are based on energy consumption data from some of the first zero emission building and construction sites in Oslo. A selection of building and construction projects has been scrutinised with respect to how energy requirements vary, depending on differences in work processes and different types of construction machinery and means of transport. This has been carried out for two theoretical scenarios: a fully electrified building site and a fully electrified construction site. The results demonstrate that the most energy-demanding construction phase is groundwork, followed by superstructure and demolition. The energy consumption of construction machinery is within the available power rating, and by making some adjustments to charging breaks and technology type (battery, cable or cable/battery), the power issues presented by the construction machinery are resolved according to our calculations. This becomes a greater challenge if one is also to have enough available power for charging vehicles, since charging of external transport does not at present take place at building and construction sites, and few facilities exist for charging heavy transport vehicles. Analyses have also been carried out for three alternative scenarios: a reference, an average and an optimised scenario. The results have been used to create a projection of the energy requirements for zero emission building and construction sites in the City of Oslo in the years up to 2030 for two different scenarios (reference and development), assuming rapid and gradual implementation rates. The results show that the future energy demand for zero emission building and construction sites in the City of Oslo will be in the order of 77-97 GWh. Since at present only a small number of building and construction sites in Oslo use electricity, this can result in an increase in energy requirements of 77-97 GWh between now and 2030. In connection with the cost analyses, estimates of lifetime costs were prepared for a small (8-16 tonne), a medium (16-23 tonne) and a large (>23 tonne) excavator, and for a tipper truck without a trailer and a tipper truck with a trailer with a maximum permitted total weight of 27 tonnes. The smallest construction machinery units (under 8 tonnes) are not included in this cost analysis. Such machines are assumed to represent a small percentage of greenhouse gas (GHG) emissions and are already more readily available in the market with approximately competitive lifetime costs. Lifetime costs have been compared for diesel, hydrotreated vegetable oil (HVO) and electric alternatives, and analyses show that the electric alternative involved higher initial investment costs but lower operating costs over its lifetime. Depending on energy prices, the lower operating costs could mean that the price of the electric alternative is competitive over an analysis period of five to six years. Based on the lifetime costs and energy requirements, an assessment was carried out of what the additional costs for a building and construction site may be in 2022, 2025 and 2030. The results indicate that additional costs will probably be accrued through a transition to zero emission building and construction sites for some time but that in some cases break-even, or even reduced costs, may be achievable, approaching 2030. Dialogue with market operators has been carried out in the form of interviews, workshops, and questionnaires. The most positive respondents believe that the City of Oslo will achieve the goals set for 2025 and 2030, with a few exceptions. Few believe that it will be possible to achieve the 100% zero emission goal by 2030, since there are still many types of construction machines that have not yet begun the transition to zero emission operation. Several major manufacturers have commenced mass production of smaller construction machines (under 8 tonnes), but machines over 8 tonnes are only specially produced in smaller numbers. As a rule, it takes two to three years from the introduction of a machine until it is commercially available. Many models will therefore not be ready for sale in 2025. Some believe that it is within the bounds of possibility that almost the entire market share (new investments) in Oslo will be zero emission by 2030. These operators expect that even in 2030 there will be a need to use diesel-based machinery and vehicles but with sustainable biofuel (HVO100). The market dialogue also showed that there is broad agreement that the transition to zero emission building and construction sites requires expansion of the supply grid, both for district heating and for electricity, and that infrastructure for charging large vehicles must be in place. Based on the energy and power analyses, cost analyses and market dialogue, four potential future scenarios have been drawn up for zero emission building and construction sites in Oslo in 2030. The main sources of uncertainty that form the basis of these scenarios are the degree of technological development and strict/effective requirements from the City of Oslo. Measures for achieving the various scenarios are not considered but highlight important driving forces that impact their development. In the scenario entitled “Zero emission is the new normal”, energy and concepts are available for zero emission building and construction sites, both nationally and internationally. The market has received impetus because developing zero emission building and construction sites has been given high priority both locally and in the EU. With global supply and demand for zero emission concepts and technologies in place, both costs and emissions are reduced. In the scenario “Zero emission building and construction sites in Oslo”, the City of Oslo attains the goal of zero emission building and construction sites by imposing effective, strict requirements, even though the rest of Norway and the EU lag slightly behind. This is achieved because the international market has turned around and is moving in the same direction. Because of Norway’s dependence on imports and limited significance in the global market, developments in Oslo will depend on developments in the global market. In the scenario “Fossil fuel-free building and construction sites”, the rest of Norway and the EU lag so far behind that even Oslo does not attain the goal of zero emission building and construction sites by 2030. Because of a lack of available technology and energy supply, exemptions are granted from the requirements, and the large building and construction projects are in practice fossil fuel-free, but they are expensive. In the scenario “Fossil fuel-powered building and construction sites”, Norway and the rest of the world are so far behind in the green transition that industry segments with the highest levels of emissions are given the highest priority. This is the scenario with the highest additional costs connected with zero emission concepts and the highest level of emissions. Development towards zero emission building and construction sites depends on technological development, which is influenced by demand. Norway is dependent on imports when it comes to construction machinery, including equipment and spare parts, and the availability of zero emission construction machinery depends on the existence of global demand for these concepts. If there is only demand for zero emission construction machinery in Norway, the country will continue to convert its fossil fuel-powered construction machinery. Mass production will not commence until there is a greater market. The interviews similarly argue that infrastructure for energy supply will be developed as the number of users increases, and that this will occur as the extent of, and access to, zero emission technologies increase. While the development of concepts for excavators has come a long way, there are still few concepts for heavy transport, dumper trucks and wheel loaders. In the case of heavy transport, funding such as road tax and tolls contributes to rapid market introduction when zero emission alternatives become available. Similar economic incentives do not exist for construction machinery, either in Norway or in the EU. This leads to increased uncertainty regarding the market prospects for zero emission machinery. Further development of battery technology is needed to achieve increased accessibility and lower unit costs.

This second version (V2.0) of the ZEN definition guideline report builds upon version V1.0 of the ZEN definition guideline and series of ZEN definition reports. The ZEN categories for GHG emissions, energy, and power have been updated after having been tested in selected pilots. In addition, a description of the ZEN KPI tool and framework has been added. Finally, the ZEN categories mobility, spatial qualities, economy, and innovation have been updated. Denne andre utgaven av ZEN definisjonsveilederen bygger på versjon V1.0 av ZEN definisjons-veilederen og ZEN definisjonsrapporter. ZEN kategoriene klimagassutslipp, energi og effekt er oppdatert etter å ha blitt testet ut i utvalgte piloter. I tillegg er det lagt til en beskrivelse av ZEN KPI-verktøyet og rammeverket. Videre er ZEN kategoriene mobilitet, stedskvaliteter, økonomi og innovasjon blitt oppdatert.

Oslo kommune har som mål at bygge- og anleggsvirksomheten i Oslo skal være utslippsfri i 2030. Fra 2025 skal bygge- og anleggsarbeider på oppdrag for Oslo kommune gjennomføres utslippsfritt. Denne konsekvensutredningen baserer seg på en kvantitativ analyse av energi- og effektbehov, merkostnader og oversikt over verdiskaping og sysselsetting. I tillegg har vi anvendt kvalitativ metode for å beskrive markedsutsiktene. Målsettingen har vært å belyse endringer i energi- og effektbruk, kostnader og andre konsekvenser som følge av overgangen til utslippsfrie byggeprosesser i Oslo, samt å utvikle framtids-scenarioer fram mot 2025 og 2030. Analysene knyttet til energi- og effektforbruk baserer seg på energibruksdata fra noen av de aller første utslippsfrie bygge- og anleggsplassene i Oslo. Når det gjelder utvalget av bygge- og anleggsprosjekter, har vi sett på hvordan denne energi- og effektbruken fordeler seg mellom ulike arbeidsprosesser og mellom ulike anleggsmaskiner og transport. Dette er gjennomført for to tenkte scenarioer – en fullelektrisk byggeplass og en fullelektrisk anleggsplass. Resultatene viser at den mest energikrevende byggefasen er grunnarbeid, etterfulgt av råbygg og riving. Energibruk av anleggsmaskiner er innenfor tilgjengelig effekt, og ved noen justeringer av ladepauser og type teknologi (batteri, kabel eller kabelbatteri) er effektproblemstillingen for anleggsmaskinene løst etter våre beregninger. Dette blir mer utfordrende hvis man også skal ha nok tilgjengelig effekt for transportlading ettersom det per i dag ikke foregår lading av ekstern transport på bygge- og anleggsplasser, og det er lite utbygde muligheter for annen lading av tungtransport. Videre er det gjennomført scenarioanalyse for tre alternativer: et referansescenario, et middels scenario og et optimert scenario. Resultatene er brukt til å lage en fram-skriving av energibehovet for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i Oslo kommune fram mot 2030 for to ulike referansebaner med rask og sakte implementering. Resultatene viser at framtidig energibehov for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i Oslo kommune er i størrelsesorden 77–97 GWh. I dag er det kun en liten andel av bygge- og anleggsplassene i Oslo som benytter elektrisitet, noe som vil si at dette kan tilsvare en økning på 77–97 GWh i energibehovet fra i dag og fram mot 2030. For kostnadsanalysene er det utarbeidet levetidskostnader for en liten (8–16 tonn), medium (16–23 tonn) og stor (> 23 tonn) gravemaskin, og for en tippbil med maks tillatt totalvekt på 27 tonn med og uten henger. De minste anleggsmaskinene (under 8 tonn) er ikke omfattet av denne kostnadsanalysen. Disse maskinene antas å stå for en mindre andel av klimagassutslippene og er i større grad allerede tilgjengelige i markedet med tilnærmet konkurransedyktige levetidskostnader. Vi har sammenliknet kostnader over levetiden for diesel, HVO og et elektrisk alternativ. Analysene viser at investeringen for det elektriske alternativet har høyere initiale investeringskostnader, men lavere driftskostnader over levetiden. Avhengig av energiprisene kan de lavere driftskostnadene føre til at det elektriske alternativet er konkurransedyktig på pris over en analyseperiode på fem til seks år. Basert på levetidskostnadene og energiberegningene er det gjort en vurdering av hva merkostnadene for en bygge- og anleggsplass kan være i 2022, 2025 og 2030. Resultatene viser at det trolig vil være merkostnader ved en overgang til utslippsfri bygge- og anleggsplass i en periode framover, men at mot 2030 kan det i noen tilfeller gå i null eller faktisk ha reduserte kostnader. Vi har vært i dialog med markedsaktører i form av intervjuer, arbeidsverksted og spørreskjema. De aktørene som er mest positive, tror at Oslo kommune når sine mål innen 2025 og 2030, med noen få unntak. Det er få som tror at det vil være mulig å nå målet om 100 % utslippsfritt i 2030 da det fortsatt er mange typer anleggsmaskiner som ikke har begynt overgangen til utslippsfritt. Mindre anleggsmaskiner (under 8 tonn) er satt i serieproduksjon av flere store produsenter, men for de større maskinene (over 8 tonn) foregår spesialproduksjon i mindre volumer. Som regel tar det to til tre år fra en maskin blir introdusert til den er kommersielt tilgjengelig. Mange modeller vil derfor ikke være klare for salg i 2025. Flere tror det er innenfor rekkevidde at nesten hele markedsandelen (nye investeringer) i Oslo er utslippsfritt i 2030. Aktørene forventer at det også i 2030 vil være behov for å bruke dieselbaserte maskiner og kjøretøyer, men da med bruk av bærekraftig biodrivstoff (HVO100). Markedsdialogen viste også at det er bred enighet om at omstillingen til utslippsfri bygge- og anleggsplass krever nettutbygging, både for fjernvarme og elektrisitet, og at det må etableres infrastruktur for lading av tungtransport. Basert på energi- og effektanalysene, kostnadsanalysene og markedsdialogen tegnes det fire mulige framtidsbilder for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i Oslo i 2030. Driverne teknologiutvikling og strenge/gode krav fra Oslo kommune utgjør bakteppet for disse fire scenarioene. Vi vurderer ikke virkemidler for å nå de ulike framtidsbildene, men beskriver viktige drivkrefter som påvirker utviklingen. I scenarioet "Utslippsfritt har blitt normalen" er det tilgjengelig energi og løsninger for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser både nasjonalt og internasjonalt. Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser har hatt høy prioritet både lokalt og på EU-nivå, og markedet har derfor blitt sparket i gang. Med globalt tilbud og etterspørsel etter utslippsfrie løsninger og teknologier på plass, blir kostnadene og utslippene lavere. I scenarioet "Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i Oslo" klarer Oslo kommune å stille gode og strenge krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, selv om resten av landet og EU henger litt etter. Dette oppnås fordi det internasjonale markedet har snudd og beveger seg i samme retning. Grunnet importav-hengigheten og Norge som liten aktør på verdensmarkedet vil utviklingen i Oslo avhenge av utviklingen i det globale markedet. I scenarioet "Fossilfrie bygge- og anleggsplasser" henger resten av landet og EU så langt etter at heller ikke Oslo greier å nå målet om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i 2030. På grunn av manglende tilgjengelig teknologi og energitilgang gis det unntak fra kravene, og de store bygge- og anleggsprosjektene er i praksis fossilfrie, og til en høy kostnad. I scenarioet "Fossile bygge- og anleggsplasser" henger Norge og resten av verden så langt bak i det grønne skiftet at segmentene med høyest utslipp gis høyest prioritet. Dette er framtidsbildet med de høyeste merkostnadene knyttet til utslippsfrie løsninger og høyeste utslipp. Utviklingen mot utslippsfrie bygge- og anleggsplasser er avhengig av teknologiutviklingen, som påvirkes av etterspørsel. Norge er importavhengige når det gjelder anleggsmaskiner, inkludert utstyr og deler til disse, og tilgjengeligheten av utslippsfrie anleggsmaskiner avhenger av at det fins en global etterspørsel etter disse løsningene. Dersom det kun etterspørres utslippsfrie anleggsmaskiner, vil Norge fortsette å bygge om fossildrevne anleggsmaskiner. Serieproduksjon settes først i gang når det er et større marked for det. I intervjuene argumenteres det på samme måte for utbygging av infrastruktur for energitilgang – at det kommer med økt utbredelse og tilgang på utslippsfrie teknologier. Løsninger for gravemaskiner har kommet langt, mens det fremdeles fins få løsninger for tungtransport, dumpere og hjullastere. For tungtransport vil virkemidler som veibruksavgift og bompenger bidra til rask markedsintroduksjon når utslippsfrie alternativer blir tilgjengelig. Liknende økonomiske insentiver fins ikke for anleggsmaskiner, hverken i Norge eller i EU. Det bidrar til økt usikkerhet om markedsutsiktene for utslippsfrie maskiner. For begge kategoriene trengs det videre utvikling av batteriteknologi for å få økt tilgang og lavere enhetskostnader.

Denne rapporten beskriver definisjoner, nøkkelindikatorer og vurderingskriterier som benyttes i Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (ZEN-senteret). Versjon 4.0 bygger på tidligere versjoner av ZEN-definisjonsrapport og tredje versjon av rapporten ZEN definisjonsveileder (1). Versjon 4.0 gir detaljer om ZEN definisjonsrammeverk. En stor endring involverer å løfte prosess-KPI-er ut av kategorien "stedskvaliteter" og å inkludere dem i en prosessveileder for å designe ZEN. Flere effekt-KPI-er er lagt til. Kategorien "stedskvaliteter" heter nå "byform og arealbruk (BYF)" og flere KPI-er er lagt til. Denne rapporten er kortere enn tidligere versjoner og gir oversikt over ZEN-definisjonen og viktige definisjoner relatert til ZEN definisjonsrammeverk. Flere detaljer om ZEN KPI finnes i rapporten ZEN definisjonsveileder versjon 3.0. Til sammen har over 100 eksperter fra ZEN-senteret bidratt til dette dokumentet.

Teori møter praksis – er miljøriktige bygg økonomisk gjennomførbare? Hovedutfordringen for ZEN pilotområdet Ydalir er å sikre en riktig tilnærming til målet om reduksjon av klimagassutslipp slik at de totalt sett oppnår en balanse mellom samfunnshensyn, miljø og økonomi, for både utbygger og bruker. Denne rapporten ser nærmere på disse parameterne og ser på hvor mye f.eks. isolasjonstykkelse kan reduseres for å optimere samspillet mellom kostnader og klimagassutslipp fra energibruk og materialer. Dette gjøres ved å beregne energibehov, klimagassberegninger og livssykluskostnader for bygg 7 og 8 på Ydalir Torg i to scenarioer; et scenario som oppfyller byggteknisk forskrift (TEK17) og et scenario som oppfyller passivhus standarden. Energiresultater viser ca. 23% reduksjon i spesifikt energibehov og 30 -32% reduksjon i spesifikk levert energi mellom TEK17- og passivhus-scenarioene. Klimagassresultater viser at bygg 7 har lavere totale klimagassutslipp enn bygg 8 i begge scenarioene, på grunn av solcellene på taket til bygg 8. Selv om TEK17-scenarioet har høyere totale klimagassutslipp sammenlignet med passivhus-scenarioet er de totale klimagassutslippene fortsatt lavere enn grenseverdiene i de ulike programmene. Kostnads-resultater viser at passivhus-scenarioet er ca. 300 000 – 367 000 kr eller 3 – 5% dyrere enn TEK17-scenarioet for utbyggeren, mens energikostnadene viser en sparing på mellom ca. 5 700 – 6 000 kr hvert år i passivhus-scenarioet. Resultatene er nyttige fordi det viser at entreprenøren kan oppnå klimagasskravene sett i Ydalirs Masterplan ved å bygge TEK17-scenarioet og samtidig sparer på investeringskostnadene. Dette vil føre til rimelige boenheter på markedet som gjøre det lettere for kjøpere å skaffe seg bolig i et ZEN pilotområde. Resultatene kan anvendes til videreutvikling av ZEN definisjon og nøkkelindikatorer (KPI) samt i implementering av Ydalirs Masterplan. Studien har involvert Elverum Vekst, Nordbolig, Norlys Arkitektur, Multiconsult, SINTEF og NTNU. Resultatene har en praktisk tilnærming og viser at Nordboligs standardløsning (TEK17-scenarioet) kan iverksettes for å oppnå klimagasskravene i Ydalirs Masterplan. I konklusjon bidrar denne rapporten til videreutvikling og uttesting av ZEN definisjon og KPI på energi, klimagasser og økonomi og gir viktige innspill på metodiske valg, systemgrenser, og datagrunnlag for utvikling av referanseverdier.

This document outlines the definition, key performance indicators (KPI) and assessment criteria for the Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities (ZEN Research Centre). This third version of the ZEN definition builds upon previous versions of the ZEN definition. The GHG emissions (GHG), energy (ENE) and power (POW) categories have been further developed and refined through empirical research and iterative testing in the ZEN pilot areas. Table 2: ZEN assessment criteria and Key Performance Indicators (KPIs) has been revised. Revision of mobility (MOB), economy (ECO), spatial qualities (QUA) and innovation (INN) categories has been performed. Innovation no longer contains ZEN assessment criteria or KPIs but is an important process that will be explored in subsequent versions of the ZEN definition report. The report is available as an English version (EN) and a Norwegian version (NO). Over 100 people involved in the ZEN research centre have contributed to this document.

FutureBuilt is a voluntary program for ambitious low-carbon construction projects. To incentivize measures that lead to the lowest climate change impact from all aspects of buildings and according to national Paris agreement pledges, FutureBuilt Zero introduces an ambition level and a novel calculation methodology for net climate change impacts over the life of a building. The ambition level is tightened over time to help Norway achieve its climate goals. A comprehensive simplified calculation method is introduced, which considers how the timing of emissions during the building life affects the contribution to global warming. Both direct and indirect emissions throughout the lifetime are included; energy use in operation and at the construction site, material production and transport of materials to the construction site, and waste management (incineration). In addition, the climate-positive effects of biogenic carbon uptake, carbonation of cement, potential for future reusability, and exported energy are included. This paper presents the criteria, describes the method and the scientific basis as well as the principles and logic behind the choices made.

This document outlines the definition, key performance indicators (KPI) and assessment criteria for the Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities (ZEN research centre). This fourth version of the ZEN definition builds upon previous versions of the ZEN definition report and the third version of the ZEN definition guideline report. This report gives details on the ZEN definition framework. A major change involves lifting the process KPIs out of spatial qualities and incorporating them into a process guideline for designing ZENs. Additional power KPIs have been added. The spatial qualities category has been renamed to urban form and land use, and additional KPIs have been added. This report has been shortened to give a synopsis of the ZEN definition and important definitions relating to the ZEN definition framework. Further details on ZEN KPIs can be found in the ZEN definition guideline report version 3.0. Over 100 people involved in the ZEN research centre have contributed to this document.

Standard klima- og miljøkrav for Oslo kommunes egen bygge- og anleggsplasser ble innført i 2019 og Oslo kommune ved Klimaetaten ønsker en erfaringskartlegging av utslippsfrie byggeog anleggsplasser i kommunen. Denne rapporten ser på muligheter, utfordringer, barrierer og løsninger knyttet til strømforsyning, utslippsfrie anleggsmaskiner og lastebiler og ladelogistikk. Bruk av spørreskjema og intervjuer med flere av etatene i Oslo kommune som benytter seg av standard klima- og miljøkrav har dannet grunnlaget for denne kartleggingen. Dialogen med etatene viser at utviklingen så langt er i tråd med målet om at kommunens byggeplasser skal være utslippsfrie i 2025, og rammeverket fungerer i tråd med hensikten. Det er uproblematisk med mindre elektriske maskiner og utstyr, men det er fortsatt noen utfordringer knyttet til strømforsyning og ladelogistikk når flere, store anleggsmaskiner opererer samtidig. Det rapporteres om at elektriske anleggsmaskiner fører til mindre støy, mindre forurensning, bedre luftkvalitet og bedre arbeidsmiljø. De viktigste barrierene og utfordringene som er klarlagt viser at det kan være lange avstander til deponi som fører til at det kan være vanskelig å benytte seg av utslippsfrie løsninger og som fører til at det benyttes biodrivstoff eller fossilt drivstoff. Det er fortsatt få tilgjengelige elektriske anleggsmaskiner og lastebiler og høy etterspørsel. I noen tilfeller er det problematisk med provisoriske strømforsyningsløsninger og det kan føre til logistikkutfordringer på byggeplass. Det er også identifisert flere muligheter og løsninger som blant annet ser på hvordan man kan tilpasse arbeidsrutiner og ladeløsninger til en utslippsfri byggeplass og få til en mer effektiv lokal utnyttelse av masser for å redusere transportbehovet. Større behov for samhandling og dialog i en tidlig fase både mellom kommune og leverandører, men også med strømleverandører har blitt tydelig gjennom kartleggingen. The City of Oslo’s Climate Agency has engaged SINTEF to carry out a survey of emissionfree building and construction sites for Oslo Municipality's projects. The principal themes are electricity supply, emission-free construction machinery and vehicles, and charging logistics, studying associated experiences and barriers. This report assesses building site experience from relevant projects and includes detailed studies of machine fleets, energy consumption and energy supply. The results indicate that the development towards emission-free building and construction sites is progressing rapidly, although some barriers and challenges remain. All of the municipality's building and construction sites shall be emission-free by 2025. Standard climate and environment requirements for Oslo Municipality's building and construction sites were introduced in 2019. With this new framework, contractors who can offer emission free construction machinery and vehicles in building and construction projects are awarded contracts where Oslo Municipality is the building owner. This is an innovative use of procurement, targeted to promote a quicker transition to emission free completion of building and construction activities in Oslo. In 2019, access to emission free equipment was limited, and the market for emission free building and construction services was still in an early phase of development. Standard requirements were introduced to contribute to the Municipality's goal that all building and construction activities in Oslo Municipality's public sector shall be emission free by 2025. This survey shows that development so far is in line with the goal of Oslo Municipality's public sector shall be emission free by 2025, and the framework has succeeded in its purpose. Between 1st January and 30th June 2021, 73 competitions for tender were published on behalf of Oslo Municipality for the construction sector. Of these, 66 competitions followed Oslo Municipality’s standard contractual requirements and award criteria, and eight stipulated the use of emission-free concepts, the minimum requirement in six of these being the use of emission-free excavators. This means that seven of these 73 projects were either too small or did not use electric construction machinery. There are now at least 36 construction projects in Oslo Municipality (mapped in this report) that use emission free construction machinery, vehicles and equipment. This mapping shows that it is unproblematic with smaller electric machines and equipment. But there are some challenges relating to energy supply and charging logistics when multiple, large construction machineries operate at the same time. It is reported that electric construction machineries generate less noise, less pollution, better air quality and a better working environment. The results show that there are different understandings of what an emission free building or construction site involves, and that definitions of these terms should be standardised. This will most likely be achieved through the on-going development of a Norwegian Standard prNS3770 for emission free building and construction sites. The table below summarises barriers, challenges, possibilities and solutions for emission

Denne tredje utgaven av ZEN-definisjonsveilederen bygger på versjon 1.0 og 2.0 av ZEN-definisjonsveilederne og ZEN-definisjonsrapporter. Denne rapporten presenterer ZEN KPI-verktøyet i mer detalj og gir mer informasjon om ZEN KPI-referanse-, grense-, og målverdier. En stor endring inkluderer å løfte prosess-nøkkelindikatorer ut av stedskvaliteterkategorien og å tilpasse dem til en prosessveileder for design og planlegging av ZEN-områder. Detaljer har blitt supplert for hver nøkkelindikator for å forklare i hvilken grad de bidrar til målsetningen av ZEN samt gir eksempler på beste praksis. Noen nye nøkkelindikatorer har blitt lagt til. Navnet på kategorien stedskvaliteter har blitt endret til byform og arealbruk. This third version of the ZEN definition guideline report builds upon version 1.0 and 2.0 of the ZEN definition guideline reports and series of ZEN definition reports. This report gives further details on the ZEN KPI tool and on ZEN KPI reference, limit, and target values. A major change involves lifting the process KPIs out of spatial qualities and incorporating them into a process guideline for designing ZENs. Details have been added to each KPI to explain to what degree it contributes to the main goal of ZEN, and examples of best practice are given. Additional power KPIs have been added. The spatial qualities category has been renamed to urban form and land use.

Utviklingen mot utslippsfri byggeprosess er godt i gang i Norge, men veien videre avhenger både av teknologiutviklingen og hva som skjer på det internasjonale markedet.

Denne rapporten beskriver definisjonen, nøkkelindikatorer og vurderingskriterier som benyttes i forskningssenteret for nullutslippsområde i smarte byer (ZEN senteret). Denne tredje utgaven av ZEN-definisjonen bygger på tidligere versjoner av ZEN-definisjonen. Klimagassutslipp (KGU), energi (ENE) og effekt (EFF) kategoriene har blitt videre utviklet og raffinert gjennom empirisk forskning og iterativ testing i ZEN pilotområdene. Tabell 2: ZEN-vurderingskriterier og nøkkelindikatorer (KPI) er revidert. Justeringer for kategoriene mobilitet (MOB), økonomi (ØKO), stedskvaliteter (KVA) og innovasjon (INN) er gjennomført. Innovasjon inneholder ikke lenger ZEN vurderingskriterier eller nøkkel-indikatorer, men er fortsatt en viktig prosess som skal forskes videre på i de neste utgavene av ZEN definisjonsrapport. Rapporten er tilgjengelig i en engelsk versjon (EN) og en norsk versjon (NO). Til sammen har over 100 eksperter fra ZEN senteret bidratt til dette dokumentet.

The City of Oslo’s Climate Agency has engaged SINTEF to carry out a survey of emissionfree building and construction sites for Oslo Municipality's projects. The principal themes are electricity supply, emission-free construction machinery and vehicles, and charging logistics, studying associated experiences and barriers. This report assesses building site experience from relevant projects and includes detailed studies of machine fleets, energy consumption and energy supply. The results indicate that the development towards emission-free building and construction sites is progressing rapidly, although some barriers and challenges remain. All of the municipality's building and construction sites shall be emission-free by 2025. Standard climate and environment requirements for Oslo Municipality's building and construction sites were introduced in 2019. With this new framework, contractors who can offer emission free construction machinery and vehicles in building and construction projects are awarded contracts where Oslo Municipality is the building owner. This is an innovative use of procurement, targeted to promote a quicker transition to emission free completion of building and construction activities in Oslo. In 2019, access to emission free equipment was limited, and the market for emission free building and construction services was still in an early phase of development. Standard requirements were introduced to contribute to the Municipality's goal that all building and construction activities in Oslo Municipality's public sector shall be emission free by 2025. This survey shows that development so far is in line with the goal of Oslo Municipality's public sector shall be emission free by 2025, and the framework has succeeded in its purpose. Between 1st January and 30th June 2021, 73 competitions for tender were published on behalf of Oslo Municipality for the construction sector. Of these, 66 competitions followed Oslo Municipality’s standard contractual requirements and award criteria, and eight stipulated the use of emission-free concepts, the minimum requirement in six of these being the use of emission-free excavators. This means that seven of these 73 projects were either too small or did not use electric construction machinery. There are now at least 36 construction projects in Oslo Municipality (mapped in this report) that use emission free construction machinery, vehicles and equipment. This mapping shows that it is unproblematic with smaller electric machines and equipment. But there are some challenges relating to energy supply and charging logistics when multiple, large construction machineries operate at the same time. It is reported that electric construction machineries generate less noise, less pollution, better air quality and a better working environment. The results show that there are different understandings of what an emission free building or construction site involves, and that definitions of these terms should be standardised. This will most likely be achieved through the on-going development of a Norwegian Standard prNS3770 for emission free building and construction sites. The table below summarises barriers, challenges, possibilities and solutions for emission free construction machineries and vehicles, energy supply and charging logistics. 102026281

This document outlines the definition, key performance indicators (KPI) and assessment criteria for the Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities (ZEN research centre). This second version of the ZEN definition builds upon version v.1.0 of the ZEN definition (1). The ZEN categories for GHG emission, energy and power have been updated after having been tested in selected pilots. In addition, a description of ZEN KPI tool and framework has been added. Finally, the ZEN categories mobility, spatial qualities, economy, and innovation have been partly updated. Over 100 people involved in the ZEN research centre have contributed to this document. Denne rapporten beskriver definisjonen, nøkkelindikatorer og vurderingskriterier som benyttes i forskningssenteret for nullutslippsområde i smarte byer (ZEN-senteret). Denne andre utgaven av ZENdefinisjonen bygger på versjon v.1.0 av ZEN-definisjonen (1). ZEN-kategoriene klimagassutslipp, energi og effekt er oppdatert etter å ha blitt testet ut i utvalgte piloter. I tillegg er det lagt til en beskrivelse av ZEN KPI-verktøyet og rammeverket. Videre er ZEN-kategoriene mobilitet, stedskvaliteter, økonomi og innovasjon blitt delvis oppdatert. Til sammen har over 100 eksperter fra ZEN-senteret bidratt til dette dokumentet. Rapporten foreligger både på engelsk og norsk.

FutureBuilt ZERO introduserer kriterier for netto klimagassutslipp over hele byggets levetid. Kriteriene strammes gradvis inn over tid for_a bidra til at Norge n_ar sine klimam_al. FutureBuilt _nsker _a best mulig insentivere de valg som vil f_re til lavest klimap_apirkning fra de mangfoldige aspektene ved bygninger. Det introduseres derfor en helhetlig metode som tar hensyn til utviklinger i utslipp over tid, og deres bidrag til global oppvarming. B_ade direkte og indirekte utslipp er med, fra energibruk i drift, fra materialfremstilling og transport av materialer til byggeplass, b_ade under oppf_ring og for senere utskiftninger av materialer. Det er ogs_a med utslipp fra byggeplass, og fra avfallsforbrenning av utskiftinger og ved endt levetid. I tillegg tas e_ektene fra biogent karbonopptak, fra karbonatiserting av sement, fra tilrettelegging for ombruk, og fra eksportert energi med. I dette dokumentet beskrives metoden, og prinsippene og logikken som ligger bak.

Prosjektet "Zero Emission Digger" (ZED) har som hovedmål å realisere prototyper for to utslippsfrie 17,5 tonns beltegravemaskiner tilpasset bruk på byggeplasser. Hensikten med prosjektet er å utvikle maskinene fra et konseptdesign til et kommersielt markedsledende produkt innen miljø- og klimavennlige anleggsmaskiner. Gjennom samarbeid mellom industri- og forskningspartnere vil prosjektet videreutvikle dagens "state of the art" for hybride og batterielektriske framdriftssystemer slik at det blir mulig å realisere bruk av nullutslippsgravemaskiner i storskala. De utslippsfrie gravemaskinene vil bli demonstrert på byggeplasser i Oslo kommune, og erfaringer herfra vil gi føringer for det videre utviklingsarbeidet med anleggsmaskiner og nullutslippsløsninger. Denne rapporten presenterer det tekniske, organisatoriske, miljømessige og økonomiske læringsutbyttet fra elektrifisering av anleggsmaskiner, og samler erfaringer fra ulike aktørers utprøving av de elektriske pilot-gravemaskinene på diverse byggeplasser i Norge. Rapporten beskriver også utfordringene som oppstår i forbindelse med anskaffelse og bruk av utslippsfrie anleggsmaskiner. I 2017 ble forskrift om offentlige anskaffelser1 §7-9 endret til at "Oppdragsgiveren skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser og kan stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen". Hendelser har åpnet muligheten for å innhente informasjon fra flere maskiner og flere brukersituasjoner enn opprinnelig planlagt. Prosjektet ZED har bidratt med informasjon til mange offentlige og private prosjekter, rapporter og kunnskapsgrunnlag, inklusive Klimasats 2030.

Introduction. Over the next 5 years, Norway shall construct roads, rail tracks and buildings for up to 300 bNOK. Statens vegvesen (SVV), the Norwegian road authority, has calculated that construction, operation and maintenance of Norwegian roads are responsible for 1.5-2m tCO2eq/yr. SVV also found a correlation between cost and emissions and found that every 1MNOK invested leads to ca. 35tCO2eq. When considering the national transport plan (NTP), this equates to 10% of Norway's climate budget. In order to reach climate mitigation goals, public developers have initiated environmental measures in public procurement to reduce GHG emissions. Methods. This paper collects, compares and reviews environmental criteria written into Norwegian public procurement to see which measures are being implemented, how they are being implemented, and to discuss how effective these measures are in cutting GHG emissions. Contracts are sampled from major public developers in the Norwegian construction sector. Results. The results show that public procurers use a range of tools to facilitate for emission reductions. Conclusions. This paper reviews environmental measures in public procurement of Norwegian construction. Lessons learnt may be spread to other countries and the private sector. Grant support. None

Notatet inneholder kriterier, regneregler og dokumentasjonskrav for ‘FutureBuilt ZERO – veien mot nullutslipp’, kriterier for lavutslippsbygg og -områder. Notatet er utarbeidet på bakgrunn av arbeid i referansegruppen (forfatterne av dette notatet med innspill fra Anna Marwig i Erichsen&Horgen, samt Lars Tellnes fra NORSUS), arbeid gjennomført i regi av forskningssenteret ZEN, og innspill fra en rekke aktører som deltok i FutureBuilt innovasjonsverksted 25.02.2020.

Målsetninger om klimagassutslippsreduksjoner fra materialbruk i bygg har fram til i dag vært knyttet til prosentvis reduksjon sammenlignet med referansebygg. Fordelen ved denne tilnærmingen er at det har vært mulig å sette mål, på tross av manglende statistikkgrunnlag og kunnskap om utslippsnivå for ulike typer bygninger. Utfordringen ved bruk av denne typen relative mål er imidlertid at prosjektene forholder seg til beregninger av referansen som utføres i hvert enkelt prosjekt. Dette åpner for at beregnede utslippsreduksjoner tilsiktet eller utilsiktet kan gjenspeile en tilpasset referanse i stedet for tiltak i prosjektet. Målsetningen med utredningen som presenteres i denne rapporten, har vært å etablere mest mulig vitenskapelig forankrede referanseverdier for utslippsnivå for materialbruk i bygninger med ulike funksjoner. Denne studien utvikler grunnlag for å sette absolutte krav til klimagassutslipp fra materialbruk i norske bygninger Data fra livsløpsbaserte klimagassberegninger for norske bygninger har blitt samlet inn, med fokus på produksjonsfasen (A1-A3) og utskiftninger av materialer i bruksfasen (B4), og fra ordninger som FutureBuilt, Framtidens Byer, ZEB og ZEN, samt fra andre prosjekter. Totalt er det samlet inn data fra over 130 prosjekter fra perioden 2009-2020, som til sammen dekker over 1 million m² oppvarmet bruksareal og over 49.000 brukere. Resultatene av sammenstillingen viser en kvartilbredde på 240-492 kgCO2e/m², eller 4,0-8,2 kgCO2e/m2/år og en median på 324 kgCO2e/m2 eller 5,4 kgCO2e/m2/år for alle bygningstypene som er bygget. Slike absolutte utslippsnivåer kan benyttes av prosjekter som ZEN og FutureBuilt samt danne grunnlag for myndighetskrav til utslipp i byggeteknisk forskrift (TEK). Denne rapporten er resultat av et arbeid gjennomført i regi av forskningssenteret ZEN med fokus på å utforske muligheten for å etablere absolutte utslippskrav til materialer i bygninger. Involverte partnere inkluderer bl.a. SINTEF, NTNU, Civitas, Asplan Viak, Futurebuilt og Skanska. Resultatene viser en nedgang i beregnede utslipp fra 2012/13 og frem til 2019. I løpet av denne perioden har det vært en utvikling av bruk av ulike standarder og verktøy: EN 15978 og EN 15804 ble introdusert i 2011-2012, klimagassregnskap.no versjon 4 ble lansert i 2012 med en forbedret utslippsdatabase, og ZEB-verktøyet ble brukt i pilotprosjekter i perioden 2010-2016. Det antas at reduksjonen i beregnet utslipp skyldes introduksjonen av mer standardiserte datakilder fra for eksempel miljødeklarasjoner (EPD) og ecoinvent-databasen samt et større søkelys på materialutslippsreduksjoner. Det vil bli interessant å følge hvilken betydning NS 3720 og bred bruk av OneClick LCA vil ha på fremtidige klimagassberegninger og resultater for bygninger i Norge.

As a response to the Paris agreement, Norway is committed to reducing greenhouse gas (GHG) emissions by 50 percent by 2030. Highly energy-efficient buildings have a greater proportion of embodied GHG emissions from material use (55-87%) compared to operational emissions. A new national standard, NS3720:2018 a methodology for greenhouse gas emission calculations for buildings, has harmonised the life cycle assessment (LCA) calculation of environmental impacts arising from Norwegian buildings and has led to an increase in LCAs. This paper aims to collect life cycle GHG emission data on Norwegian building case studies to help form recommendations for national GHG emission requirements and benchmark values that can be used by the Research centre for zero emission neighbourhoods in smart cities (FME ZEN), Futurebuilt and in Norwegian building codes (TEK). To do this, a statistical analysis of a reference sample is carried out to provide bottom-up derived reference values. Empirical life cycle GHG emission data results are collected from Norwegian building case studies in the reference, design and as-built project phases, sampled from Norwegian programmes and research centres such as Futurebuilt, Framtidens Byer, ZEB and ZEN. Altogether 133 Norwegian building cases have been gathered from 2009-2020, covering 1,023,738m2 of heated floor area for 49,360 building users. A functional unit of '1m2 of heated floor area over a building lifetime of 60 years is used. The results show an interquartile range of 240-492 kgCO2eq/m2 or 4-8.2 kgCO2eq/m2/yr, a median of 396 kgCO2eq/m2 or 6.6 kgCO2eq/m2/yr and a mean of 324 kgCO2eq/m2 or 5,4 kgCO2eq/m2/yr for all building typologies in the as-built phase. These results can be used to form initial indications for GHG emission requirements and benchmark values in Norway. Content from this work may be used under the terms of the Creative Commons Attribution 3.0 licence Any further distribution of this work must maintain attribution to the author(s) and the title of the work, journal citation and DOI.

Forord. Forskning og innovasjon er grunnpilaren i vår visjon om å utvikle bærekraftige områder med null klimagassutslipp. Innovasjonskomiteen skal bistå senterledelsen i dette arbeidet gjennom å etablere gode innovasjonsprosesser i grensesnittet mellom FME ZEN og de offentlige og industrielle partnerne i forskningssenteret. I 2018 ble det utarbeidet og vedtatt en innovasjonsstrategi, der et rammeverk for identifisering, klassifisering og oppfølging av innovasjoner er implementert. Du sitter nå med den første utgaven av FME ZENs innovasjonsrapport som skal gi en lettfattelig oversikt over alle innovasjonene som så langt er registrert. Rapporten beskriver 32 innovasjoner på ulikt TRL-nivå (Technology Readiness Level), og starter med de som er kommet lengst i utviklingen.

Current regulations to reduce energy consumption, and GHG emissions from buildings have focused on reducing operational impacts [1] This paper addresses the specific challenge of increasing complexity and decreasing usability when dealing with the level of detail required when modelling life cycle assessment (LCA) and integrating embodied emission calculations in the design process of a ZEB. It is well known that architectural design processes inherently have high degrees of complexity, and this paper investigates how the use of information and communication technology (ICT) in the design process can have a great impact on reducing GHG emissions and increasing sustainability in ZEBs. Visualisation is an invaluable tool to communicate complex data in an interactive way that makes it easier for non-expert users to integrate LCA thinking early and throughout the design process. The paper presents a chronology in the development of a more visual, integrated and dynamic approach involving the use of parametric LCA models for decision-support purposes. Such an approach provides the designer with a direct link between the 3D digital model and embodied emissions data contained in the ZEB Tool to perform life cycle GHG emission calculations of buildings. Integrating LCA in a more visual and easily understood way in the holistic design process can also influence more tangible material choices in terms of, for example, architectural tectonics or cultural heritage. This allows designers the possibility to choose, for example, durable or natural materials with the lowest environmental impact or innovative materials with high or low associated emissions and consider these holistically early in the design phase when the level of design freedom is greater. The extent to which existing ICT tools and User Interfaces (UI), such as dashboards, can provide dynamic visual feedback on selected parameters, including LCA, in the design process of zero emission buildings, is discussed. The paper presents two ‘proof of concept’ dashboards to visualise LCAs at the building (ZEB) and neighbourhood (ZEN) scale. Both approaches are currently being further developed in The ZEN research centre to visualise, analyse and model the data at different scales for different ZEN Key Performance Indicators (KPIs) using visualisation and immersive technologies, such as Extended Reality (XR) technologies including Virtual Reality (VR) and Augmented Reality (AR).

The Norwegian construction industry is responsible for approximately 1.2% of national GHG emissions during the construction phase. Consequently, there is a growing interest in addressing construction emissions. Therefore, this article aims to comprehensively document and analyse construction phase emissions from a Norwegian ZEB construction site, and compare estimated and actual data in embodied construction emission calculations. Construction site activities considered include transportation and installation of building materials, construction machinery, temporary works, energy use, waste management and person transport. The environmental performance is calculated in terms of GHG emissions weighted as carbon dioxide equivalents (CO2eq). The embodied construction emission results are 1.1 kgCO2eq/m2/yr for estimated data, and 2 kgCO2eq/m2/yr for actual data. The results show a 44% increase in emissions when using actual data instead of estimated data. The largest contributors to emissions are the operation of construction machinery (47%), energy use (17%), transport of building materials to site (15%) person transport (10%), installation of building materials (10%), followed by temporary works (0.8%) and construction waste (0.3%). This study highlights the importance of embodied construction emissions in Norwegian ZEBs, and recommends paying more attention to the construction phase in the future. These results may be used in future Norwegian construction projects, to help measure, evaluate and compare the environmental performance of construction activities. This is a post-peer-review, pre-copyedit version of an article. The final authenticated version is available online at: https://doi.org/10.1007/978-3-030-04293-6_14

Prosjektet "Zero Emission Digger" (ZED) har som hovedmål å realisere en prototyp for en utslippsfri 30 tonns beltegravemaskin. Hensikten med prosjektet er å utvikle en slik maskin fra et konseptdesign til et kommersielt markedsledende produkt innen miljø- og klimavennlige anleggsmaskiner. Gjennom samarbeid mellom industri- og forskningspartnere vil prosjektet videreutvikle dagens "state of the art" for hybride og batterielektriske fremdriftssystemer slik at bruk av nullutslippsgravemaskiner i storskala kan realiseres. Den 30 tonns utslippsfrie gravemaskinen vil bli demonstrert på byggeplasser i Oslo kommune, og erfaringer fra disse bygge- og anleggsplassene vil gi føringer for det videre utviklingsarbeidet med anleggsmaskiner og nullutslippsløsninger. Denne rapporten gir en kort introduksjon til konstruksjon, virkemåte og forventet lastprofil for en tradisjonell 30 tonns gravemaskin, samt en oversikt over relevante teknologier og systemer for nullutslippsdrift av kjøretøyer og maskiner med fokus på status for bruk i anleggsmaskiner. Rapporten gir også en generell oversikt over teknologistatus for miljøvennlige anleggsmaskiner basert på direkte elektrisk drift eller batteridrift, samt en gjennomgang av pågående utvikling av batteri- og hydrogenteknologi. I dag fins det tallrike eksempler på at nullutslippsteknologier er på full fart inn i den norske transportsektoren. Dette er først og fremst knyttet til bruken av batterier i elektriske- og hybride kjøretøyer. En betydelig andel (> 35 %) av personbilene som selges som nye i Norge i dag, er basert på batteriteknologi  enten som rene elbiler eller som plug-in-hybride kjøretøyer. Flere produsenter av tyngre kjøretøyer har også utviklet batteridrevne lastebiler for varedistribusjon. De siste årene har også utviklingshastigheten og bruken av hydrogenteknologier økt betraktelig. På global basis var det i 2017 rapportert over 7 000 hydrogen(person-)biler på veien. Innen tungtransport er utviklingen også positiv, og flere aktører vil tilby kjøretøyer i løpet av de neste årene. Hos ASKO i Trondheim er det planlagt å innføre de første hydrogendrevne lastebilene i Nord-Europa, og det første kjøretøyet vil demonstreres i løpet av 2018. Distribusjonsbilene utvikles og bygges hos Scania, der hydrogentankene kommer fra norske Hexagon og brenselcellesystemet fra Canadiske Hydrogenics. I samarbeid med Bosch utvikler amerikanske Nikola Motor semitrailere med brenselceller og opptil 200 mils rekkevidde. Ølprodusenten Anheuser-Bosch er den første store offentlig kjente kunden. De har bestilt 800 trailere og får de første i 2020. Bruken av batterier i transportsektoren har økt kraftig de siste årene. Det har medført store kostnadsreduksjoner, blant annet som følge av storskalafordeler ved masseproduksjon. Dette er først og fremst knyttet til bruken av batterier i elektriske- og hybride kjøretøyer. Hydrogenteknologi har også fått en økende interesse, og er spesielt tatt i bruk i tyngre kjøretøyer og i maritim sektor, hvor flere pilotprosjekter i Norge er på trappene. Produksjonsvolumet og kostnadsreduksjonen har ennå ikke hatt den samme utviklingen som for batterier. Det er likevel ikke urimelig å forvente en liknende kostnadskurve også for hydrogenteknologi, nå som denne tas i bruk i større grad. Spesielt kan dette forventes med tanke på Kinas sterkt økende engasjement innen hydrogen. De elektriske systemene som er nødvendig for batteridrift og/eller hydrogendrift av en gravemaskin, vil være relativt like tilsvarende systemer for andre typer elektriske og/eller hybride kjøretøyer. Elektriske maskiner og kraftelektronikkomformere med nødvendig ytelse og hensiktsmessige driftskarakteristikker for slike systemer er allerede kommersielt tilgjengelige, men valg av systemkonfigurasjon om bord på gravemaskinen vil i stor grad avhenge av energilagringssystemet og forventet driftsprofil. Denne rapporten inneholder en generell oversikt over relevante systemkonfigurasjoner for elektrisk drift av store gravemaskiner, inkludert mulige løsninger for batterilading fra kraftnettet eller andre kilder, basert på erfaringer fra andre elektrisk drevne maskiner eller kjøretøyer. Funksjonalitet og ytelse for det elektriske energiomformingssystemet er ikke betraktet som en begrensning for utvikling av nullutslippsløsninger for gravemaskiner, men valg av systemkonfigurasjon og optimalisert dimensjonering av komponenter kan ha betydelig innvirkning på investeringskostnader og brukskarakteristikkene for slike maskiner. Med utgangspunkt i mulighetene for nullutslippsdrift av anleggsmaskiner, og gjennom å gi en oversikt over utvikling og bruk av nullutslippsteknologi i andre sammenhenger, viser denne rapporten at det foregår en rask utvikling av nye produkter og løsninger. Det foregår også en kontinuerlig teknologiutvikling, spesielt for batterier og brenselsceller, som muliggjør nye anvendelser og forbedrede ytelser eller reduserte kostnader ved utnyttelse av nullutslippsløsninger. For rene batteridrevne løsninger er de tekniske begrensningene stort sett knyttet til mulig driftstid og tilgjengelig ladeeffekt, mens tilsvarende begrensninger for hydrogendrevne maskiner er relatert til praktiske problemstillinger rundt lagring og tilgang på hydrogen. I tillegg er det fortsatt en del skepsis når det gjelder bruk av hydrogen og sikkerhet, noe som er med på å bremse utbredelsen av teknologien. Norge har over 100 år med gode erfaringer med håndtering av store mengder hydrogen, og dagens teknologi og løsninger er også videreutviklet sikkerhetsmessig. Utover slike praktiske forhold er det i stor grad kostnader og usikkerhet om markedsgrunnlaget for nye nullutslippsløsninger som begrenser utviklingstakten og anvendelsesområdene for nullutslippsteknologi.

This document outlines the definition, key performance indicators (KPI) and assessment criteria for the Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities (ZEN research centre). This first version of the ZEN definition includes contributions from the ZEN partners. In total, around 50 people involved in the ZEN research centre have contributed to this document. Denne rapporten beskriver definisjonen, nøkkelindikatorer og vurderingskriterier som benyttes i forskningssenteret for nullutslippsområde i smarte byer (ZEN senteret). Dette er den første utgaven og inkluderer innspill og bidrag fra ZEN partnerne. Til sammen har omkring femti eksperter fra ZEN senteret bidratt til dette dokumentet. Rapporten foreligger både på engelsk og norsk.

Forprosjektet om utslippsfrie byggeplasser har hovedfokus på fagfeltene samferdsel og transport og skal bidra til at Oslo kommune kan stille bedre krav til utslippsfrie byggeplasser gjennom innovative offentlige anskaffelser ved å benytte resultater og metodikk fra FoU. Forprosjektet omfatter arbeid med å identifisere drivere og barrierer samt å se på muligheter og utfordringer som påvirker dagens anskaffelsespraksis med særlig fokus på fossil- og utslippsfri byggeplass. Målet er å utarbeide et grunnlag og anbefalinger til hvordan man kan sette mål og krav og utføre tiltak i de ulike fasene i byggeprosessen for å redusere utslipp fra byggeplassen. Grunnlaget tar inn erfaringer fra funn i prosjektets casestudie og har fokus på fire utvalgte temaer: prosesser, energibruk, optimering ved muliggjørende teknologier og livsløpsanalyser. Prosjektets rammer og tematikkens store omfang og kompleksitet begrenser oppgaven til å omhandle den norske byggenæringen. Rapporten er basert på en gjennomgang av teori, eksempler på eksisterende praksis samt tidligere- og pågående forskning. Rapporten gjennomgår eksempler på hvilke tiltak for reduksjon av utslipp som allerede er på plass, og hvilke tiltak som enkelt kan implementeres. I løpet av prosjektperioden er det også samlet inn erfaringer og beregningsgrunnlag for utslipp fra Lia Barnehage, som er referansecase i studien. Lia Barnehage er utført som en totalentreprise og omfatter prosjektering og bygging en 10-bases barnehage i Harald Sohlbergs vei 1921 i bydel Alna, Oslo. Skanska Husfabrikken er totalentreprenør (TE) og OBY er byggherre. Barnehagen bygges i henhold til TEK10 samt at det bygges som plusshus. Videre blir barnehagen BREEAM-NOR sertifisert i klasse "Very good". Tidligere undersøkelser viste at utslipp fra byggefasen i størrelsesorden ligner på miljøbelastningen fra byggets bruksfase. Mangel på systemgrenser og data, samt usikre utslippsfaktorer og metodevalg, gjør at det er stor usikkerhet knyttet til de direkte og især de indirekte utslippene i byggefasen. Det er i dag heller ingen felles forståelse av begrepene fossilfri og utslippsfri byggeplass, og hvilke aktiviteter som inngår i dette. Bruk av eksperter i tidligfase vil bidra til å sette systemgrensene og omfanget for prosjektet, samt i størst mulig grad gi muligheten til å vurdere bærekraften av aktivitetene i byggefasen. Dette gjelder både sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser. Man må unngå at miljøbelastningen skiftes til et annet sted i verdikjeden eller skaper et sosialt problem. En omfattende livssyklusanalyse vil også gi større mulighet til å identifisere de mest virkningsfulle og reelle tiltakene tidligst mulig. Gjeldende energibruk sees det også i forprosjektet på lav- og nullutslippsteknologi for oppvarming og tørking av bygget. Her trekkes fjernvarme og andre vannbårne varmesystemer fram, samt bruk av solceller til dette formålet og til byggstrøm. Tilgjengelighet av ulike vannbårne varmesystemer og logistikk og infrastruktur for nye energibærere er noe som i så fall må tas opp i en tidlig fase av prosjektet. Det samme gjelder for en større elektrifisering på byggeplassen (med anleggsmaskiner, oppvarmingssystemer og ladestasjoner) som stiller krav til kapasiteten til strømforsyningen. Hva gjelder optimering ble det funnet at det i liten til ingen grad er benyttet parametrisk design eller løsningsalgoritmer til å løse planleggingsutfordringer som går på logistikk og interntransport på byggeplassen. Gode prosesser og økt bruk av optimering gir en minimering av ressursbruk, og står sentralt i videre utvikling av en mest mulig utslippsfri byggeplass. Behovet for ytterligere forskning med referansecaser er tilstede, og formidling av den nye kunnskapen må stå sentralt. Fra referansecasen på Lia barnehage ble det gjort flere funn som ble implementert i videre arbeid med fossilfrie byggeplasser i Omsorgsbyggs prosjekter. Lengre tid til planlegging i tidlige faser, særlig når det gjaldt logistikk, gjorde gjennomføringstiden på byggeplassen på Lia kortere. Det var et ønske i prosjektet om å bruke elektriske anleggsmaskiner. Erfaringen er at det kan kjøres elektrisk med de mindre kjøretøyene, men at det i dag er få alternativer til diesel for større anleggsmaskiner. Det forventes allikevel en snarlig vekst i det elektrifiserte tilbudet. På Lia ble det derfor valgt biodrivstoff for de store kjøretøyene, og man fant ut at det er behov for sensitivitetsanalyser i en fullverdig vurdering av biodrivstoffets potensial for klimagassreduksjon i 5 byggefasen. Studien viser at det er behov for økt kompetanse hos bestiller og leverandør om fossilfrie og utslippsfrie alternativer. Denne rapporten gir også et forslag til kravsetting for utslippsfrie byggeplasser og hvordan man kan stille krav til valg av prosessmodeller, kompetanse, metoder, verktøy og type dokumentasjon som bidrar til optimaliserte fossilfrie- eller utslippsfrie løsninger. Forslagene er basert på funnene og kunnskapsgapet identifisert i studien. Kravene inkluderer aktuelle temaer (prosesser, optimering, energibruk og LCA), mål og hvem som må involveres og ha ansvar for å lykkes med målsetningene gjennom alle prosessfaser (programmering, prosjektering, produksjon og drift). Anbefalingene retter seg mot Oslo kommune som kravstiller. Andre byggherrer og eiendomsutviklere med høye ambisjoner kan bruke anbefalingene til å formulere krav til utslippsfrie byggeplasser og stimulere til nye innovative anskaffelsesprosesser

The GREENBAS project is about the feasibility of producing continuous basalt fibres from Icelandic basalt. The project was made possible with support from NordMin, with the aim to develop the Nordic mining and mineral industry.Geological investigations by Iceland Geosurvey have resulted in insight into locations of the most ideal materials. Work at Innovation Centre Iceland (ICI) led to the definition of the basalt properties required. ICI also analysed the business conditions for a start-up factory. The involvement of JEI has ensured industrial relevance in tandem with the contribution of the University of Reykjavik team in gaining an understanding of the importance of applications in building materials.The involvement of SINTEF Norway and VTT Finland was crucial. They provided their expertise to analyse the life-cycle of basalt fibres and the feasibility and need of artificial external components. On basis of this project, a new phase can be started: the preparations for establishing a continuous basal fibre factory in Iceland.

The Visund office building is a pilot project with in the Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) in Norway. The building has 2031 m 2 of heated floor area and is located at Haakonsvern, about 15 km from the centre of Bergen, Norway. The building is owned by the Norwegian Defence Estates Agency (Forsvarsbygg) and the main contractor was Veidekke. The building has been in operation since January 2016. The design aimed at meeting the ZEB-criterion of net zero emission balance, excluding energy for appliances. The compact and simple building form has been carefully planned, giving an energy efficient and airtight building envelope with good daylight conditions. Heating and cooling is provided by a local seawater-based heat pump. The temperature, as well as the ventilation and lighting systems are demand controlled. A photovoltaic system installed on the roof is generating electricity. The energy performance has been closely monitored and the energy measurements during the first year corresponds well with the predicted energy use and required indoor climate performance. Energy need for lighting is an exception and was higher than predicted in 2016. Improvements have been made during the year to reduce this energy post. The indoor temperature has been higher than estimated in the calculations, with an average of 22.9°C in 2016, compared with estimated 21°C. The energy generation from the PV plant corresponds we ll to the predicted energy generation. To satisfy the ZEB-goal, the PV plant has to generate as much electricity as the energy delivered to the building, except the energy needed for appliances. In 2016, the de livered energy during the year was 45.1 kWh/m² and energy generation from the PV plant was 27.5 kWh/m², giving a net delivered energy of 17.6 kWh/m²; 4.1 kWh/m² more than the energy need for appliances during the same year. The ZEB- goal was therefore not completely achieved during the first year of operation. Delivered energy was 7% higher than the predicted value, achieving the contract requirement of maximum 20%. Given that this was the initial operational year, with a number of improvements, it seems likely that the Visund office building later will achieve the ZEB-goal of net zero emission balance for building operation during a year. The Visund office building project shows that it is possible to build a net zero emission office building in Bergen with commercially available products and traditional design and construction process. A high focus on clear and shared goals, contract based economic incentives, robust building design and technology choices, energy monitoring, and follow- up measures have been key factors to achieve the goals. © Copyright SINTEF Academic Press and Norwegian University of Science and Technology 2017