Search

Denne masteravhandlingen er en empirisk studie av norske unoterte selskaper der det undersøkes hvorvidt bytte av revisjonsselskap har betydning for regnskapsmanipulasjon. I studien defineres EY, PwC, KPMG, Deloitte og BDO som Big5, og øvrige revisjonsselskaper som ikke-Big5. Studiens fokus er bytte mellom ulike typer revisjonsselskap, samt bytter som skjer mellom samme type revisjonsselskap. Nærmere bestemt skal følgende problemstilling besvares: «Hvilken sammenheng er det mellom regnskapsmanipulasjon og bytte mellom ulike revisjonsselskaper? Og hvilken betydning har soliditet, endring i størrelse på revisjonshonorar og selskapsstørrelse for tendensen til å bedrive regnskapsmanipulasjon?» Studien tar for seg et utvalg på 440 revisorbytter i perioden 2014-2018. Ved måling av indikasjon på regnskapskvalitet benyttes M-Score modellen til Beneish (1999). Dette på grunnlag av modellens sammenheng, som hensyntar resultatregnskap, balanse og kontantstrøm, samtidig som forholdet mellom ulike nøkkeltall i regnskapet kommer til syne. Funnene i studien indikerer en sammenheng mellom regnskapsmanipulasjon og bytte mellom Big5 revisjonsselskap. Derimot fremkommer det ingen regnskapsmessige kvalitetsforskjeller ved bytter mellom øvrige revisjonsselskap. Dette kan bety at det ikke er noen vesentlig forskjell mellom de ulike typer revisjonsselskapene og hvorvidt de er tilbøyelig til å godta regnskap av lavere kvalitet. Selskapets soliditet har ingen effekt på indikasjon av regnskapsmanipulasjon, noe som er et interessant funn, da det står i motsetning til tidligere internasjonal forskning (Gul et al., 2018; Kluger & Shields, 1989). Studien fant at endring i revisjonshonorarstørrelse har betydning for tendensen til å bedrive regnskapsmanipulasjon. Samtidig viser studien at lavere tendenser til regnskapsmanipulasjon ved bytter mellom revisjonsselskaper fører til høyere revisjonshonorar. Avslutningsvis viser funnene en lavere tendens til å bedrive regnskapsmanipulasjon hos de større selskapene. This master's thesis is an empirical study of Norwegian unlisted companies where we investigate whether a change of audit firm has an impact on earnings management. In the thesis audit firms such as Deloitte, KPMG, EY, PwC and BDO are defined as Big5, and other audit firms as non-Big5. The study focuses on audit changes between different types of audit firms, as well as changes between the same type of audit firms. More specifically, the research question for this study is: “What is the relation between earnings managment and switching between different audit firms? And what significance does solvency, change in the size of audit fees and company size have for the tendency to engage in earnings management?” The study includes a sample of 440 auditor changes in the period 2014-2018. When measuring the indication of earnings management, the M-Score model by Beneish (1999) is used, as the model takes into account the relation between the income statement, balance sheet and cash flow, but also different ratios in the accounts. The findings indicate that there is a relationship between earnings management and switching between Big5 audit firms. On the other hand, there are no accounting quality differences when switching between other auditing firms. This may indicate that there is no significant difference between the different types of audit firms and whether they are inclined to accept lower quality financial statements. The company's solvency has no effect on the indication of earnings management, which is an interesting finding as it is in contrast to previous international research (Gul et al., 2018; Kluger & Shields, 1989). Furthermore, we found that a change in the size of audit fees is important for the tendency to engage in earnings management, and that switching between auditing firms that leads to higher auditing fees will result in a lower tendency for earnings management. In conclusion, the findings show that larger companies have a lower tendency to engage in earnings management.

Bacheloroppgave i Økonomistyring og investeringsanalyse fra Handelshøyskolen BI, 2018 Formålet med denne oppgaven er å finne Trønderfrakts kostnader knyttet til transporttjenestene for Engrospartner. Vi ønsker å avdekke om prisen de benytter i dag dekker de totale kostnadene ved å gjennomføre tjenestene. På bakgrunn av dette formulerte vi følgende problemstilling: Hva er kostnadene knyttet til transporttjenestene Trønderfrakt utfører for Engrospartner, og hvilken kilopris bør de benytte? Vi har gjennomført intervju med daglig leder og observert aktivitetene ved transporttjenestene for å samle inn primærdata som kan besvare problemstillingen. I tillegg har vi benyttet en rekke sekundærdata, som regnskap, offentlig statistikk og publikasjoner, for å finne relevant informasjon knyttet til temaet. Ved hjelp av TDABC har vi gjennomført en kostnadsanalyse av transporttjenestene. Gjennom analysen har vi kommet frem til at kostnadene for transporttjenestene Trønderfrakt utfører for Engrospartner er omtrent 78 000 kr per uke og 1,25 kr per kilo. Videre har vi avdekket at prisen de benytter i dag, på 1,28 kr per kilo, dekker kostnadene knyttet til tjenestene. Denne prisen gir en fortjeneste på cirka 2,5 %. Vi vil anbefale Trønderfrakt å øke prisen til 1,31 kr per kilo, som inkluderer en fortjeneste på 4,5%. Denne fortjenesten vil redusere risikoen prisformatet medfører. Ved hjelp av regresjon og hypotesetester har vi funnet ut at kostnadene for en rute er uavhengig av antall kilo varer som leveres. Avstanden fra terminalen forklarer derimot 96% av variasjonen i kostnadene. Dagens prisformat medfører at Trønderfrakt vil tjene på noen ruter, og tape på andre. På bakgrunn av dette har vi laget en prismodell som baserer seg på pris per kilo per distansesone, som tar hensyn til detaljistenes avstand fra terminalen. Prisformatet sikrer at inntekten fra tjenestene samsvarer bedre med de reelle kostnadene.