Search

Astrid Wevling,1 Brita Fosser Olsen,2 Anne Mette Nygaard,1 Turid Heiberg3 1Faculty of Health, Welfare and Organization, University College of Østfold, Halden, Norway; 2Faculty of Health, Welfare Organization, University College of Østfold, Halden, and Østfold Hospital Trust, Intensive and Post Operative Unit, Sarpsborg, Norway; 3Department of Clinical Research Support, Oslo University Hospital, Oslo and Faculty of Health, Welfare and Organization, University College of Østfold, Halden, NorwayCorrespondence: Astrid Wevling, Postboks 700 NO-1757, Faculty of Health, Welfare and Organization, University College of Østfold, Halden, Norway, Email astridw@hiof.noBackground: Non-technical skills (NTS) play an important role in preventing adverse events during hospitalization. Knowledge, awareness and mastery of NTS becomes important key factors in preventing errors. Current status of students and supervisor’s knowledge and awareness of NTS are needed in order to construct an educational plan for improvement.Purpose: To examine knowledge and awareness of NTS over the course of continuing education of nurse anaesthetists, emergency care nurses, critical care nurses, and operating room nurses.Methods: A descriptive, repetitive cross-sectional design with a questionnaire was used to evaluate knowledge and awareness in students and their supervisors about NTS at two different time points during the educational program. Cross tabulations were used in comparisons across specialties and between students and supervisors, frequencies to identify the levels of self-reported knowledge/importance/focus in clinical practice/ impact on adverse events.Results: The results showed that there was a numeric difference between the reported knowledge/focus in clinical practice on the one hand and importance/ impact on adverse events on the other, and that this gap was reduced after 12 months of education with special focus on NTS. There was no difference across specialties. Supervisors had higher focus on NTS in clinical practice and on the impact on adverse events, than students at both measurements.Conclusion: These data suggest that NTS may have important potential for improvement if included into learning programs both in education and clinical practice. Integration of NTS in various learning activities seems to strengthen students’ competence about NTS.Keywords: patient safety, nursing education, non-technical skills, NTS

Innledning. Denne studien tar for seg hvordan ansatte ved kommunale dagsenter i Norge fremmer deltagelse og mestring for hjemmeboende med demens. Økt levealder og flere eldre vil føre til større andel av befolkningen som blir rammet av demens, og regjeringen ønsker at flere skal bo lengst mulig hjemme. Denne studien vil ta utgangspunkt i hvordan dagsenter kan være en arena for deltagelse og mestring. Hensikt Hensikten med denne kvalitative undersøkelsen er å se på hvordan meningsfull aktivitet kan bidra til helsemessige og sosiale effekter, samt hvordan aktiviteter tilrettelegges ut fra individuelle behov for å oppnå mestring. Problemstilling: Hvordan legger ansatte på dagsenter til rette for mestring og deltagelse i meningsfull aktivitet for hjemmeboende personer med demens? Metode Studien har en kvalitativ tilnærming ved bruk av en til en intervju, og informantene er fire ansatte ved ulike dagsenter i Norge. Resultat Informanten benytter ulike metoder for å legge tilrettelegge for deltagelse og mestring. De ansatte er opptatt av prinsippene i personsentrert omsorg i møte med brukerne på dagsenteret. Resultatene viser også hvordan de ansatte bruker de fysiske og sosiale omgivelsene for å fremme meningsfull aktivitet og mestring. Konklusjon Studien konkluderer med at ansatte utgjøre den viktigste delen av dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende med demens. Det viser seg at det ikke er valget av ulike aktiviteter som er av betydning for brukerne. Derimot kan følelsen av felleskap, tilhørighet og sosial stimulering oppleves som meningsfull aktivitet

Kliniske ferdigheter er avgjørende for utvikling av operasjonssykepleiers kompetanse, men økte effektivitets- og produksjonskrav i spesialisthelsetjenesten kan representere en utfordring for studentenes ferdighetstrening og mestringstillitt. En høy mestringstillitt øker motivasjon, kognisjon, pågangsmot, interesse og initiativ til handling, noe som gir større mulighet for å lykkes. En kvantitativ pilot studie ble utført for å undersøke potensielle fordeler ved bruk av instruksjonsvideoer i læringsprosessen av kliniske prosedyrer og deres bidrag for å bedre mestringstilliten til studenter innen videreutdanning i operasjonssykepleie. Fem instruksjonsvideoer med kliniske prosedyrer laget av faglærere, var tilgjengelig for studentene gjennom hele studiet. I analysen benyttes deskriptiv statistikk ved oppsummerte størrelser og en 2-tailed Spearman’s rho for å måle korrelasjoner mellom variablene. Studentene opplevde at videoene gjorde de bedre forberedt til klinisk praksis og resultatet viste en signifikant sammenheng mellom hvor hyppig videoene ble benyttet og variablene som måler mestringstillit. Gitt begrensninger for å øve kliniske prosedyrer kan video være en godt egnet læringsressurs I læring av kliniske prosedyrer og har et potensiale til å fremme mestringstillit hos studenter. Antallet studenter gir begrensninger i studiens overførbarhet.

Microcystins are hepatotoxic (liver toxic) heptapeptides produced by cyanobacteria. These compounds can occur in drinking water, recreational water and food originating from waterbodies. The compounds are highly toxic and are known to be a hazard for both humans and animals. The world health organization (WHO) has set a provisional guideline of 1 g/L in drinking water or a tolerable daily intake (TDI) of 0.04 g microcystin per kg body weight per day. There are more than 250 different microcystin congeners due to variations in the amino acid structure, mainly in position two and four. In the presented work, microcystins and other cyanopeptides were quantified in hepatopancreas and muscle crayfish tissue samples originating from a feeding trial conducted at The Norwegian Veterinary Institute (NVI). The purpose of the feeding trial was to investigate uptake and distribution of microcystins in crayfish. The feeding trial consisted of three groups of European noble crayfish (Astacus astacus), one control group and two groups receiving toxic cyanobacteria as feed or added in the water. The cyanobacteria used in the trial was Planktothrix rubesces (strain NIVA-CYA98), which is one of the species dominating Lake Steinsfjorden – the source of most crayfish used for consumption in Norway. The samples were analysed by liquid chromatography – mass spectrometry (LC– MS) and liquid chromatography– high resolution mass spectrometry (LC–HRMS). For structure elucidation we additionally used tandem (MS2 ) mass spectrometry and βmercaptoethanol derivatisation. Mikrocystiner er hepatotoksiske (levertoksiske) heptapeptider produsert av cyanobakterier. Disse toksinene kan forekomme i drikkevann, rekreasjonsvann og mat fisket eller høstet fra vann. Forbindelsene er svært giftige og er kjent for å være en til fare for både mennesker og dyr. WHO har fastsatt en foreløpig grenseverdi på 1 μg / l i drikkevann eller et tolerabelt daglig inntak (TDI) på 0,04 μg mikrocystin per kg kroppsvekt per dag. Det finnes mer enn 250 forskjellige microcystiner, takket være variasjoner i aminosyrestrukturen, hovedsakelig i posisjon to og fire. I det presenterte arbeidet ble mikrocystiner og andre cyanopeptider kvantifisert i hepatopankreas- og muskelkrepsvevsprøver som stammede fra en fôringsstudie utført ved Veterinærinstituttet (NVI). Hensikten med fôringsatudit var å undersøke opptak og distribusjon av mikrocystiner i kreps. Eksperimentet besto av tre grupper Edelkreps (Astacus astacus), en kontrollgruppe og to grupper som mottok giftige cyanobakterier som fôr eller tilsatt i tankvannet. Cyanobakterien som ble brukt i forsøket var Planktothrix rubes (stamme NIVA-CYA98), som er en av artene som dominerende Steinsfjorden - kilden til de fleste kreps som brukes til mat i Norge. Prøvene ble analysert ved væskekromatografi - massespektrometri (LC–MS) og væskekromatografi– høyoppløselig massespektrometri (LC– HRMS). For å bestemme microcysteinenes struktur brukte vi i tillegg tandem (MS2 ) massespektrometri og β-merkaptoetanolderivatisering. M-KJEMI

Sammendrag: Oppgaven tar for seg uviklingen i Bosnia siden Dayton-avtalen i desember 1995. Bosnia ble delt i to "entiteter" Republika Srpska og den kroatisk-muslimske føderasjonen. Oppgaven har to mål, for det første å kartlegge hvorvidt det internasjonale samfunn har lykkes i å reintegrere de to entitetene til en enhetlig stat. Dette vises ved hjelp av tre indikatorer, den konstitusjonelle utviklingen, politisk pluralisme og retur av flyktninger og internt fordrevne. Det andre målet er å forklare hvofor det ikke har lykkes det internasjonale samfunnet å reintegrere staten Bosnia sett i forhold til de store ressursene som har vært tilgjengelig. Oppgaven er en kritisk analyse av bestrebelsene på å demokratisere og forsone en dypt splittet befolkning.