Search

Denne rapporten gir et teoretisk bakteppe for et innovasjonssystem, og trekker dette inn i Innland-kontekst ved å gjøre en grov kartlegging av Innlandets innovasjonsstruktur. Det er et stort mangfold i innovasjonsstrukturen, som er preget av tidligere Hedmark og Opplands ulike tilnærming til innovasjon, samt ulik næringsstruktur og ressurstilgang. Vi har benyttet dataanalyse for å belyse mulige effekter av den delen av innovasjonsstrukturen som Siva finansierer, og finner at nærings- og inkubatorprogrammet trolig bidrar til å utløse søknader om innovasjonsstøtte i andre deler av virkemiddelapparatet. For å påpeke styrker, svakheter, muligheter og barrierer ved innovasjonsstrukturen i Innlandet har vi intervjuet et bredt utvalg av sentrale innovasjonsaktører. Vi finner mange gode eksempler på samarbeid i Innlandet, spesielt vertikalt. Lokal tilstedeværelse blir trukket frem som en styrke, mens sterk lokal tilhørighet og et ensidig næringsfokus beskrives som barrierer. Vi gir også noen anbefalinger til Innlandet om det videre arbeidet med å integrere det nye Innlandets innovasjonsstruktur. Det er en rekke eksempler på gode samarbeidsplattformer og næringsspisser det burde satses videre på. Å spisse satsinger og stimulere til samarbeid er blant våre sterkeste anbefalinger.

Denne rapporten er en analyse som viser utfordringer med dagens virkemidler, og hvilke eksisterende og nye tiltak som kan utløse verdiskapingspotensialet i bioøkonomirelaterte næringer i Innlandet. Det er gjort en bred kartlegging av næringslivet i Innlandet, for også å ta med næringer med vekstpotensial som kan kobles på bioøkonomien i Innlandet. Vi peker på fem næringsområder med spesielt stort vekstpotensial; høyverdiutnyttelse av restprodukter, treforedling, bioteknologi, IKT og kompetansebasert tjenesteyting, samt lokalmat og bærekraftig turisme. Det er mange spennende initiativer innenfor disse næringsområdene, men potensialet tyder på å være lagt større. Vi ser tre hovedutfordringsområder med dagens virkemidler; tilgang på kapital og kompetanse, og innovasjonskultur. Vi foreslår 12 tiltak som kan gjennomføres på kort, mellomlang og lang sikt, og indikerer tidshorisonten for å utløse effekter, samt effektpotensialet i virkemidlene.

Om å styrke innovasjonssystemet gjennom å understøtte innovatørene Innovasjonspolitikken jobber vanligvis med å endre systembetingelser for at aktører lettere skal drive innovasjon, og særlig gjøre bruk av forskning i sine innovasjonsprosesser. I Forskningsrådets program FORREGION – forskningsbasert innovasjon i regionene – er det til dels omvendt: støtte til utvalgte aktørers egen utvikling brukes til å styrke innovasjonssystemene, slik at enda flere aktører kan dra nytte av hverandre. Rapporten inngår i en følgeevaluering av programmet og tar for seg FORREGIONs programlogikk og pro-gramteori som et grunnlag for å vurdere faktiske og forventede resultater og effekter, to år etter programstart. De tre hovedaktivitetene i programmet er mobilisering av bedrifter til deltakelse i FoU-programmer, kapasitetsløft for avgrensede fagmiljø som vil sette seg i stand til å forske og drive utdanning for beslektet næringsliv i egen region, og strategisk dialog mellom Forskningsrådet og de prosjektansvarlige i fylkeskommuner og FoU-institusjoner. Alle de tre hovedaktivitetene er i god og målrettet gjenge, men usikkerheter rundt ny oppgavefordeling mellom stat og fylkeskommuner Mobilisering, kapasitetsløft og dialog. Forventede resultater og effekter av Forskningsrådets FORREGION-program på innovasjonssystemenes utvikling

Innlandet har store landbaserte bioressurser og en klar ambisjon om å bli Norges bioøkonomiregion. Denne rapporten presenterer resultatene fra en scenarioprosess med deltakelse fra et knippe nøkkelaktører fra bioøkonomien i dagens Innlandet (Hedmark og Oppland). Vi har utviklet fire scenarier som illustrerer hvordan det kan stå til med Innlandets bioøkonomi i 2050: Forstaden tegner et bilde av en region med lav vekst i sysselsetting og verdiskaping innenfor bioøkonominæringene, og en økt utpendling til blant annet hovedstadsregionen. I scenariet Råvareeksportøren er bioøkonomien i Innlandet styrt av det stadig økende globale markedet for bioprodukter, og regionen har fått rollen som råvareeksportør. Etterspørselen er høy, men høyverdiutnyttelsen av bioressursene gjøres utenfor regionen. Bioøkonomien i Motstrøms-Innlandet bæres av nisjeprodukter. Det er ingen nasjonal satsing på bioøkonomi, men spredt i regionen etableres det både nasjonale og globale bioentreprenører. I Bio-Valley har en koordinert innsats fra både myndigheter og næringslivet skapt en boom i bioøkonomien i Innlandet. Boomen har store ringvirkninger på tvers av sektorer og næringer i regionen og nasjonalt

ERIFORE – European Research Infrastructure for Circular Forest Bioeconomy – has been an Infradev-1 project (GA No 654371, 1.1.2016 – 31.1.2018) under Horizon 2020 Framework Programme. The future mission of the ERIFORE consortium is to establish an open access distributed research and innovation infrastructure for circular forest bioeconomy in Europe. ERIFORE focuses on the science and innovation bridge needed to develop and commercialise novel biorefinery process concepts for production of value added chemicals and materials from forest-based raw materials. The ERIFORE vision is to be a key contributor for European forestbased sector and to enable Europe to take the lead in the development and commercialisation of novel bio-based products. European Strategy Forum on Research Infrastructures (ESFRI) has been successful in identifying research infrastructures (RIs) of pan-European interest to conduct top-level research activities meeting the long-term needs of European research communities and other stakeholders. Next generation RIs drive technological progress that depends on both transformative research and innovation. Implementing ESFRI infrastructures is critical for the European Union to remain at the forefront of science and technology and to stay competitive in the global knowledge-based economy. Furthermore, the coherent and strategy-led approach to policy-making on research infrastructure development has been seen to generate clear advantages on European level, such as avoiding duplication of efforts, pooling resources, rationalizing RI use, standardising processes and procedures and consolidating the global leadership of European RIs. The main result of the ERIFORE project as an ESFRI design study is the action plan to become a distributed research infrastructure on the ESFRI roadmap in 2020. The design study work was based on extensive mapping of research needs and drivers, availability and development needs of existing research infrastructure and collaboration in the field of circular forest bioeconomy. The design study covered outlines for initial business models, financing plans and governance structures. All public deliverable reports are accessible on the ERIFORE web page (www.erifore.eu). Research infrastructure collaboration under the ESFRI concept would bring notable benefits for the ERIFORE partners as well as for the whole European research and innovation system in circular forest bioeconomy. The legal framework of European Research Infrastructure Consortium (ERIC) will assure scientific impactful collaboration and long-term commitments from research infrastructure owners, national ministries and funding organisations. The establishment of an ERIFORE ESFRI project would ensure that the voice of the forest-based bioeconomy is heard in policy-making bodies at national and EU level. Work continues after the ERIFORE design study project in order to be ready for the next ESFRI Roadmap call for applications, presumably in 2019. Next phase of ESFRI planning will more carefully address the preconditions for the RI long-term sustainability and secure formal commitments from both Members and Partners Preparation for ESFRI Roadmap submission (2018-2019): The lead-up to submission has to be used to mature the business plan and in particular to ensure adequate commitments from the main stakeholders being national governments and other policy makers, partner organisations and related scientific and industrial interest groups. Scientific Partners need to sign a Memorandum of Understanding for the ESFRI project proposal. In addition, signatures in Expressions of Interest (EoI) and Expressions of Support (EoS) are needed from prospective Members by 2019. ESFRI project: preparation phase (2020-2022): Having achieved ESFRI project status, it will be a continuous task to build awareness through informing and engaging stakeholders. In the preparation phase, the human resource policy will be completed and put into use as setting up the Central Office and recruiting staff becomes topical. Preparations for establishing governance in the chosen legal form will proceed towards applying for European Research Infrastructure Consortium (ERIC) status. Preparation phase completes financing and investment plans. From ESFRI project to landmark: implementation and operational phases (from 2023 on): Eventually all legal and contractual arrangements are ready for the distributed RI to become operational. Open access and education and training activities as well as e-infrastructure are in action. Governance structure is fully in place, and funding for all operations is secured. Design and building of new infrastructure is also possible under the ESFRI collaboration. The aim is to ensure that the distributed RI remains at the forefront of science and technology to offer the European research community and industry best opportunities to stay competitive in transferring scientific discoveries into novel concepts, products and services.

SINTEF Ocean AS og SINTEF Teknologi og samfunn har gjennomført en analyse av teknologi-, service- og forleverandørene til sjømatnæringen. Analysen omfatter: Oversikt over og kategorisering av leverandører Beregning av verdiskaping og sysselsetting, inkludert ringvirkninger Viktige utviklingstrekk for leverandørnæringen, inkludert styrker og utfordringer Vurderinger av eksport fra norske leverandører For å styrke datagrunnlaget er det gjennomført dybdeintervjuer og en spørreundersøkelse. Analysen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)

SINTEF Ocean AS og SINTEF Teknologi og samfunn har gjennomført en analyse av teknologi-, service- og forleverandørene til sjømatnæringen. Analysen omfatter: Oversikt over og kategorisering av leverandører Beregning av verdiskaping og sysselsetting, inkludert ringvirkninger Viktige utviklingstrekk for leverandørnæringen, inkludert styrker og utfordringer Vurderinger av eksport fra norske leverandører For å styrke datagrunnlaget er det gjennomført dybdeintervjuer og en spørreundersøkelse. Analysen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) © SINTEF Ocean AS

Økt verdiskaping fra sjømatnæringen Totalt bidro den norske sjømatnæringen med en verdiskaping målt som bidrag til bruflo nmjmwlprod11k1 (BNP) på 61 milliarder kroner i 2013. Verdiskapingen fra oppdrettssektoren har økt betydelig. og noe av økning kan også tilskrives foredlingsaktiviteten i næringen. Ringvirkningseffektene av næringen målt som bidrag til BNP vokser fortsatt, og har i gjennomsnitt i perioden 2004 - 2013 vokst med nesten 8 % per år. Sysselsettingen totalt. inklusive ringvirkninger, fortsetter også å oke. som de har gjort fra 2011. I 2013 var det nesten 25 000 årsverk direkte tilknyttet sjømatnæringen. som igjen bidro til 23 934 årsverk i tilknyttet virksomhet. Hvert årsverk i næringen skaper altså i underkant av ett årsverk som ringvirkninger i annet næringsliv. Denne rapporten er en del av en serie ringvirkningsanalyser av norsk sjømatnæring. som har blitt gjennomført med sammenhengende dataserier fra 2004. Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond har finansiert analysen. Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond

De samfunnsøkonomiske konsekvensene av fire ulike alternativer for forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i lakse- og ørretoppdrettsnæringen er analysert og vurdert. I tillegg til de tre alternativene som er presentert i Nærings- og fiskeridepartementets høringsnotat datert 7. november 2014, har vi sett pa et alternativ som representerer dagens situasjon. Alternativet i høringsnotatet som inkluderer vekst basert pa handlingsregler er splittet i et positivt og et negativt løp, der begge igjen er vurdert ut fra tre ulike risikonivåer. Framtidig mulig vekst i MTB-kapasitet, slaktevolum og bidrag til BNP er beregnet for de ulike alternativene. Konsekvenser for stat og kommune er drøftet Nærings- og fiskeridepartementet

Source at http://hdl.handle.net/11250/2467876 Denne rapporten omhandler status og fremtidige muligheter for de marine næringene i Nord-Norge. Det blir pekt på utfordringer og flaskehalser for fremtidig vekst, og virkemidler og tiltak for å kunne realisere veksten. Rapporten er en av flere faglige utredningsrapporter som skal brukes som grunnlag ved den neste oppdateringen av forvaltningsplanen for det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Arbeidet er gjennomført på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet og er gjennomført høsten og vinteren 2012/2013.