Search

Utbygging av havvind posisjoneres som fremtidens fornybare energikilde i Norge og globalt. Internasjonale, nasjonale og regionale aktører posisjonerer nå Agder, som nøkkelregion for den norske havvindsatsningen. Hvis havvindsatsningen skal bidra til fornybar energi, er vi også nødt til å forstå hvilke utfordringer og muligheter det skaper i de kystregioner, som skal bidra til utbyggingen til havs. Det er også behov for å utforske miljø-, styrings- og fordelingsmessige betingelser og modeller for havvindsatsingen i Agder. Universitet i Agder inviterte sammen med Fremtidens Havvind og Agder fylkeskommune til regionalt dialogseminar 12. Januar 2023 i Mandal. Det var 60 deltakere fra offentlig og privat sektor fra regionalt og kommunalt nivå. Formålet var å bringe sammen og utvikle ulike perspektiver på utfordringer og muligheter på fremtidens havvind i Agder. Dialogseminaret ble innledet av Fylkesordfører Arne Thomassen, Rune Clausen (GCE NODE Fremtidens Havvind, Hans Kjetil Lysgård, prorektor for forskning, UIA.

Utbygging av havvind posisjoneres som fremtidens fornybare energikilde i Norge og globalt. Internasjonale, nasjonale og regionale aktører posisjonerer nå Agder, som nøkkelregion for den norske havvindsatsningen. Hvis havvindsatsningen skal bidra til fornybar energi, er vi også nødt til å forstå hvilke utfordringer og muligheter det skaper i de kystregioner, som skal bidra til utbyggingen til havs. Det er også behov for å utforske miljø-, styrings- og fordelingsmessige betingelser og modeller for havvindsatsingen i Agder. Universitet i Agder inviterte sammen med Fremtidens Havvind og Agder fylkeskommune til regionalt dialogseminar 12. Januar 2023 i Mandal. Det var 60 deltakere fra offentlig og privat sektor fra regionalt og kommunalt nivå. Formålet var å bringe sammen og utvikle ulike perspektiver på utfordringer og muligheter på fremtidens havvind i Agder. Dialogseminaret ble innledet av Fylkesordfører Arne Thomassen, Rune Clausen (GCE NODE Fremtidens Havvind, Hans Kjetil Lysgård, prorektor for forskning, UIA.

Det har skjedd betydelige endringer i nasjonal vindkraftpolitikk de siste årene. Disse endringene har som mål å bedre rammevilkårene for vertskommuner gjennom å sikre økt verdiskapning og bedre lokal forankring. På bakgrunn av dette, har prosjektets overordnede formål vært å fremskaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag om holdninger og perspektiver i berørte kommuner. Prosjektets bygger i hovedsak på 11 forskningsintervju gjennomført med administrativ og politisk ledelse i et utvalg berørte kommuner i Agder. Studien viser at kommunene har behov for langsiktige og forutsigbare løsninger, både når det gjelder prosessen rundt utbygging og når det gjelder økonomisk kompensasjon. Til tross for at endringene i vindkraftpolitikken oppfattes som positive, påpekes det også utfordringer knyttet til disse.

Denne rapporten oppsummerer bakgrunn, prosess og funn fra forprosjektet «Bærekraftig utvikling i Blindleia – Planpraksis, premisser og perspektiver» finansiert av RFF Agder. Det er et økende press på attraktive landskapsområder i Norge fra ulike aktører. Verdifulle landskapsområder og kulturmiljøer møter behov for verdiskaping i bred forstand, med omstilling til ny næringsaktivitet, moderne krav til bomiljøer og utvikling av turistdestinasjoner. Samtidig ser vi et økende fokus på å ta vare på miljøet og forvalte naturressurser på en bærekraftig måte. Blindleia er et landskapsområde med både lokal og nasjonal interesse og verdi. I tillegg eksemplifiserer området lignende fremvoksende problemstillinger langs hele Agderkysten og en rekke andre steder over hele landet. Bærekraftig utvikling i Blindleia – planpraksis, premisser og perspektiver publishedVersion

Denne rapporten beskriver utviklingen, praksissamarbeidet og funn fra prosjektet Bærekraftig innovasjon i offentlig sektor – Regionalpark Lister (BIOSREG). BIOSREG ble innvilget midler fra Regionale Forskningsfond Agder i 2014 og avsluttes september 2017. Prosjektet samarbeidet fra 2014-2015 med Regionalpark Lister og fra 2015-2017 direkte med Listerrådet. Denne rapporten beskriver begge prosessene, men har hovedfokus på siste del av prosjektet og det direkte samarbeidet med Listerrådet om bærekraftig verdiskaping og revitalisering av Listersamarbeidet fra 2015-2017. publishedVersion

Denne rapporten er en leveranse på bestilling fra Aust-Agder kompetanse- og utviklingsfond. Utgangspunktet for denne forskningsrapporten er at sam-funnet står overfor betydelige helse- og omsorgsutfordringer blant annet grunnet et økende antall eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse- og omsorgspersonell. Samhandlingsreformen er de sentrale myndigheters svar på disse utfordringene. Spørsmålet vi stiller i denne rapporten er hva som kjennetegner god innova-sjonspraksis i kommunal helse- og omsorgssektor, og målet er å bidra til å utvikle praktisk orienterte modeller og konsepter for god innovasjonsledelse. Ved bruk av dybdeintervjuer i to case-kommuner, case A og C, og observasjon av en innovasjonsprosess i case-kommune B, alle fra Aust-Agder fylke, har vi belyst hva som kjennetegner innovasjonsledelse i praksis i offentlig helse- og omsorgssektor. publishedVersion

Formålet med rapporten er å analysere motiver for flytting til og fra Setesdal og fremme forslag på tiltak som kan øke attraktivitet og trivsel i regionen. I 2010 var det vel 6800 innbyggere i Setesdal. Evje og Hornnes kommune er omtrent like stor som de tre andre kommunene til sammen. Folketallsutviklingen i perioden 1990 til 2010 har for Setesdals vedkommende vært negativ, men både Bykle og Evje og Hornnes har hatt positiv befolkningsutvikling. Undersøkelsen viser at natur og friluftsliv er den viktigste verdien for både tilflyttere og fraflyttere. Deretter kommer faktorer knyttet til det sosiale liv og yrke. Til slutt nevnes tjenester, som absolutt oppleves som viktige, spesielt når de er fraværende eller dårlige. Flyttemotiver i Setesdal publishedVersion

Bærekraftig utvikling og utdanning for bærekraftig utvikling står sentralt i denne oppgaven. Bakgrunnen for at vi har valgt dette temaet er at vi finner det veldig relevant i vår fremtidige profesjon som lærer, særlig med tanke på at det har blitt et overordnet tema i den nye Fagfornyelsen 2020. Skoleinstitusjonen er en sentral arena for å utvikle mennesker til å bli mer bærekraftige, og vi ser at samfunnsfaget har fått en viktig rolle her. Oppgavens visjon har vært å belyse hvilke muligheter og utfordringer dagens samfunnsfagslærere har i praktiseringen av temaet. Oppgaven vil derfor se nærmere på hvordan lærernes kunnskap henger sammen med læreres undervisningspraksis. Vi har gjennomført en kvalitativ studie hvor vi har intervjuet seks ulike samfunnsfagslærere på fire forskjellige skoler på ungdomstrinnet. Vi valgte å ta i bruk en semistrukturert intervjuform ved innsamlingen av vårt datamateriale for å oppnå en dypere forståelse for intervjuobjektenes tanker, opplevelser, perspektiver og synspunkt for temaet. Denne måten å samle data på kan gi grunnlag for større troverdighet, til tross for et relativt lite utvalg. Oppgavens teori har to hovedaspekter for å finne svar på våre underspørsmål og tolke informasjonen vi fikk fra våre informanter. Innenfor kategorien kunnskap og forståelse tar oppgaven for seg blant annet Blewitt (2018) sine ulike forståelser av bærekraftig utvikling, Karen O`Brien (2018) sine transformasjonssfærer i tillegg til Lotz-Sisitka m.fl. (2015) sin transformative læring. Mens innenfor kategorien didaktikk trekker oppgaven frem blant annet Jicklings & Wals (2008) sine dimisjoner av utdanning for bærekraftig utvikling, Sinnes & Straume (2017) sin forskning på utdanning for bærekraftig utvikling og tverrfaglig arbeid av Kvamme & Sæther (2019). Oppgavens sentrale funn viser at samfunnsfagslærernes kunnskap om bærekraftig utvikling og utdanning for bærekraftig utvikling kan ha en sammenheng, altså at kunnskapen kan påvirke deres praktisering av temaet i undervisningen. Studien viser også at lærerne ønsker kompetanseheving for å bli tryggere i sin faglige utvikling og lærerprofesjon, og at ulike rammefaktorer som tid, sted og ressurser skaper både muligheter og utfordringer for planlegging og gjennomføringen av undervisningen.

Masteroppgaven handler om hvordan samfunnsfaglærere opplever fagfornyelsens nye krav om bærekraftig utvikling i undervisningen. Oppgaven belyser utfordringer og muligheter og trekker frem muligheter for transformasjon hos elevene. Datamaterialet ble innhentet ved å intervjue seks samfunsfaglærere på ungdomsskoler.

Denne studien undersøker hvordan personer med en koordinerende rolle i kommunen og privat sektor samhandler for å jobbe med komplekse samfunnsutfordringer, her ungt utenforskap. Studien utforsker hvordan ressurspersoner fra kommunen utøver sin rolle i koordinering i en kommunal kontekst. Studien undersøker hvordan kommunen samarbeider med andre aktører, for å løse en kompleks samfunnsutfordring som ungt utenforskap. Studien har et kvalitativt design, og tar case-studie som utgangspunkt som forskningsstrategi. Kvalitative intervjuer er hovedkilden for empiri i denne studien. Tre av informantene innehar en rolle som prosjektledere i programmet Flere i arbeid, to av informantene har opplevd utenforskap i en ung alder, og en informant har rolle som forsker på samhandlingsfeltet. Dataen i denne studien er analysert gjennom tematisk innholdsanalyse. Funnene i denne studien viser til at det er nødvendig og behov for å samhandle på tvers av sektorer for å løse en kompleks samfunnsutfordring som ungt utenforskap. Videre viser studien at informantenes refleksjoner trolig blir påvirket av konteksten de befinner seg i, samt sine tidligere erfaringer med tematikken. Funnene fra denne studien tyder på at det er fremdeles mye vekstpotensial når det gjelder samarbeid mellom kommunen og de unge. Videre viser funnene i studien at det er ytterligere behov for strukturelle endringer, som tar utgangspunktet i menneskets verdi, samt behov for flere innovative måter å legge til rette for at alle mennesker skal kunne leve det «gode liv», og være deltakere på lik linje inn i det store samfunnet.

Denne masterstudien har fokus på ensomhetsproblematikken blant studenter i Norge, som særlig ble et økende problem under koronapandemien. Bakgrunnen for dette prosjektet ble dermed å belyse utfordringen gjennom å studere byutvikling i et folkehelseperspektiv. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke og bidra til økt kunnskap om sammenhengen mellom sosiale boformer og innvirkningen på studenters helse. Det er dermed formulert følgende problemstilling: «på hvilken måte kan sosiale boformer i kompakt byutvikling bidra til å redusere ensomhet og styrke livskvalitet blant studenter?». Studien gjennomføres som en kvalitativ studie, hvor semistrukturert intervju er benyttet. Utvalget består av åtte studenter fra Universitetet i Agder, en informant fra Kanalbyen og en informant fra Trollvegg Arkitektstudio. Intervjuene har blitt tatt opp med båndopptaker og deretter blitt transkribert. Transkripsjonene ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Sentrale funn i studien viste at utformingen av boligen må holde høy kvalitet og vektlegge estetisk bomiljø som appellerer til bruk. Videre kan deleløsninger som «den hjelpsomme naboen» bidra til økt tilhørighet til mennesker rundt seg, mens sosiale møteplasser kan skape inngangsport for samtale og opplevelser i hverdagen. Av studiens funn kan det dermed se ut til at økt kunnskap om studentene, samt fokus på etablering av sosiale boformer, kan være av betydning for å redusere ensomheten og styrke livskvalitet blant denne gruppen. Nøkkelord: Kompakt byutvikling, sosiale boformer, studenters helse, ensomhet og livskvalitet.