Search

As a general rule, only active fishermen can own fishing boats for commercial fishing in Norway. Thus, vertical integration is not allowed. Accordingly, the Norwegian empirical context is exceptionally well suited to study actual rent creation as a potential resource rent can only accrue to the catch stage of the value chain. This paper examines profitability and rent generation of 35 seagoing Norwegian purse seiners (around half the population) for 13 consecutive years. The study period starts in 2005, which saw the introduction of the latest version of the Norwegian individual transferable quota (ITQ) variant, or the so-called structural quota (SQ) system. First, this study investigates how profitable a purse seiner has become during the SQ regime. As per our findings, it was found that the average annual return on equity (ROE) was 20.8% and that the book value of equity more than doubled over the period (a 166% increase). Moreover, for the cohort of 35 vessels, rent operationalized as residual income (RI) was reported for every year examined (2006–2017). The discounted value of RI for the period was approximately 50 million NOK per vessel, which is equivalent to about 5 million EUR. This implies that the players generated substantial rent. The findings of this study draw a picture of a financially stable and lucrative industry. Finally, implications of the findings are discussed.

Source at https://doi.org/10.1016/j.marpol.2019.103551. This study is motivated by the ongoing debate on resource rent taxation in Norwegian fisheries. Drawing on strategy literature, this paper argues that resource rent is just one of several conceivable sources of above-normal profit (superprofit) for a firm in a natural resource-based industry. The financial statements of almost the whole population of the Norwegian purse seine fleet were analyzed (61 firms owning 65 vessels) for a 5-year period and the level of superprofit for each company was calculated. The findings show that the average firm made modest superprofit in 4 out of 5 years. One reason is that the firms have received a large portion of their quota portfolios gratis. Another reason is that the competition arena is favorably protected through institutionalized barriers to entry. Moreover, the study reveals large profitability variations among seemingly similar firms. Different sources of superprofit were therefore investigated. It was found that the most profitable firms were the most risk adverse. They invested in neither large quota shares nor large catch capacities; as a result, their balance sheets were not debt loaded. The paper concludes by discussing policy implications and limitations of the findings.

Formålet med denne studien var å studere hvordan lønnsomheten og effektiviteten til norske torsketrålere har utviklet seg i perioden 2003 til 2020. I denne perioden har denne flåtegruppen vært igjennom en rekke endringer blant annet kvotereguleringer, økt kondemneringer, forbedret teknologi, nybygde torsktrålere og økende priser på levering av fisk. For å studere ringvirkningene av dette, er studiens problemstilling: Hvordan har lønnsomhets- og effektivitetsutviklingen i driften av torsketrålere vært i perioden mellom 2003 til 2020? For å svare på studiens problemstilling har vi benyttet oss av DuPont-modellen, og en dekomponering av denne. DuPont-Modellen har blitt dekomponert på vegne av ROA og verdiskaping. I tillegg til en APC-metode for å se hva som skyldes endringen i lønnsomheten. Videre har studien prøvd å analysere hvilken interessegruppe verdiskapingen til fartøyene ender opp, samt et forsøk på å finne lønnsomhetsvariasjoner. Studien beregner effektivitet på vegne av Malmquist produktivitet indeks. Datagrunnlaget i studien har blitt tilsendt fra Fiskeridirektoratet i Bergen. Dataen er fartøysspesifikke, men anonymiserte. Dette er data som Fiskeridirektoratet selv bruker i sine årlige lønnsomhetsundersøkelser. I denne studien er det brukt andre analysemetoder enn det Fiskeridirektoratet anvender i sine publikasjoner. Hovedfunnene i studien er at ROA har hatt en positiv utvikling gjennom datasettet. I tillegg ender majoriteten av verdiskapingen per 2020 hos eierne og arbeiderne. Videre finner studien lønnsomhetsvariasjoner på byggeår og område. Studien har også funnet ut at prisgjenvinningen er den faktoren som primært har drevet profittendringen i perioden mellom 2003 og 2020. Effektivitetsanalysen viser at effektiviteten til trålerne verken har hatt en økning eller en reduksjon, men at de minst effektive torsketrålerne har tatt igjen de mest effektive. Nøkkelord: Norske torsketrålere, Lønnsomhet, Effektivitet, DuPont-analyse, Malmquist Indeks

Denne studien tar for seg effektivitetsutviklingen norske torsketrålere har hatt i tiden etter at implementeringen av nytt kvotesystem i 2005. Torsketrålere har gjennom de siste 60 årene gjennomgått en teknologisk utvikling. Denne utviklingen bidrar til å effektivisere prosesser tilknyttet fiskeri. Hensikten med studien er å kunne beskrive endringen i effektivitet i en periode når kvotesystemet ikke har gjennomgått store endringer. Studiens problemstilling er: Hva er effektivitetsutviklingen i driften av norske torsketrålere i en periode uten store endringer i det norske kvotesystemet? Fordelingen av kvoter er komplekst, og det er mange grupperinger som skal ha sin del av den norske totalkvoten. Utviklingen til fiskeflåten har vært positiv, noe som har resultert i bedret lønnsomhet og inkluderer en positiv utvikling for torsketrål. Etter innføringen av kvoteordningen har det blitt færre fartøy, men disse fartøyene er dog større enn tidligere. Dette har videre bidratt til å endre strukturen på flåten. For å analysere problemstillingen benyttes Malmquist produktivitetsindeks med ubalansert data i perioden 2008 til 2018. Datagrunnlaget er samlet inn av Fiskeridirektoratet som en del av deres lønnsomhetsundersøkelser, og klargjort av matforskningsinstituttet Nofima. Malmquist analyseres i to omganger hvor vi først har et produksjonsøkonomisk perspektiv for å analysere med antakelsen om at trål er en produksjonsdrift. Den andre analysen har et verdiskapende perspektiv og gir et mer reelt bilde på utviklingen som benyttes videre i en totrinnsanalyse. Dette gjøres for å å kartlegge kvotens effekt på effektivitetsendringene, og videre undersøke om størrelsen på kvoteendringene spiller inn. Hovedfunnene fra analysen viser en jevn positiv utvikling i effektivitet gjennom perioden. Mye av årsaken til dette ligger i endringer i teknisk effektivitet, som kan implisere kvotenes påvirkning. Det viser seg også at fartøyene blir litt mer effektive med årene, og nærmer seg gradvis "beste praksis". Kvotene fikk ikke direkte støtte for å ha en innvirkning, men de korrigerte effektivitetstallene tendenserer til å sterkt samvariere med kvotene

Formålet med denne utredningen er å få innsikt i betydningen av virksomhet med kongekrabbe for bedriftsøkonomisk lønnsomhet og verdiskaping i Øst-Finnmark, gjennom analyseperioden 2013-2019. Utredningen er en studie av verdikjeden, som omfatter fangst, foredlings- og eksportleddet. Studiens problemstilling er derfor som følger: «Hvilke aktører i verdikjeden til kongekrabbe er det som bidrar mest til verdiskaping, og har kongekrabbe betydning for oppnådd lønnsomhet i verdikjeden?» Vi analyserer lønnsomheten og dekningsbidraget i hvert ledd av verdikjeden. For å vurdere avkastning anvendes det velkjente lønnsomhetsmålet, totalkapitalrentabilitet. Videre forsøker vi å belyse betydningen av fisket og produksjon av kongekrabbe i kontekst av oppnådde driftsresultater. Eksportinntektene ble dekomponert for å fastslå hva verdiendringen av eksportert kongekrabbe skyldtes. Studien viser at det ble generert en brutto verdiskaping på 3,45 milliarder kr i perioden. Fangstleddet bidrar mest til verdiskapingen, og står for 2 milliarder av verdiskapingen. Foredlingsleddet gjennom produksjon og eksport, utgjør 1,45 milliarder. Resultatene viser at fangstleddet har hatt marginene gjennom analyseperioden. Vår konklusjon er at kongekrabbenæringen samlet sett skaper store verdier og gir et viktig bidrag til fiskerisamfunnene i Øst-Finnmark. Selve fisket, produksjon og eksport har bidratt positivt til de aktørene som har virksomhet, selv om dette ikke reflekteres av oppnådd lønnsomhet.

Denne oppgaven omfatter problematikk knyttet til verdsetting av nyetablerte vekstselskaper. I dette henseende gjennomføres det en verdsetting med CUTTERS AS som case. Vi har gjennomført en fundamental verdsettelse av selskapet som innebærer at vårt verdiestimat baseres på strategiske og regnskapsmessige analyser. Innledningsvis presenterer vi selskapet og gir leseren et innblikk i frisørbransjen. Deretter presenterer vi de relevante metodiske tilnærmingene som benyttes i oppgaven. Leseren blir også kjent med karakteristikker og problematikk knyttet til verdsettelse av nyetablerte vekstselskaper. Dernest vil vi gjennomføre både en strategisk og regnskapsmessig analyse av caseselskapet. Dette innebærer en gjennomgang av interne og eksterne faktorer som forklaringsvariabler for prestasjonsulikheter. Forståelsen som oppnås i disse analysene gir et bilde av selskapstilstanden og underbygger prognostiseringen av de frie fremtidige kontantstrømmene. Ved hjelp av WACC fant vi et avkastningskrav på totalkapitalen lik 6,04 prosent. De fremtidige kontantstrømmene diskonteres med dette avkastningskravet. Før vi starter med selve verdsettelsen belyser vi sentrale poster, utfordringer og løsninger knyttet til verdsettelsen av caseselskapet. Ved hjelp av Gordons formel for fremtidig vekst kunne vi bruke siste års kontantstrøm som terminalverdi hvor vi legger til grunn en evig vekst lik inflasjonsmålet på 2 prosent. Etter fratrekk av rentebærende gjeld sitter vi igjen med en verdi av egenkapitalen på 147 239 000 kr. Avslutningsvis vier vi et kapittel for å belyse usikkerhet knyttet til verdiestimatet for å vise hvilken effekt små endringer og vurderinger vil ha.

Formålet bak studien er å ta stilling til i hvilken grad Domstolkommisjonens forslag om sammenslåinger av norske tingretter kan føre til effektivitetsforbedringer. Forslaget innebærer å etablere større rettskretser og redusere antallet tingretter fra 60 til 22 (NOU 2019:17). Ved bruk av Data Envelopment Analysis er tingrettenes historiske effektivitet for årene 2017, 2018 og 2019 estimert. Studiens forskningsmodell tar utgangspunkt i tingrettenes ressursbruk, inndelt i dømmende og saksbehandlende årsverk, og sammenligner dette med produksjonen av fire generiske sakstyper; enedommersaker, meddomsrettsaker, tvistesaker og øvrige sivile saker. Det analytiske rammeverket utviklet av Bogetoft og Wang (2005) er anvendt for å estimere potensielle gevinster som følge av horisontale sammenslåinger av Norges tingretter i henhold til forslaget presentert i NOU 2019:17. Datamaterialet lagt til grunn for analysen er gjort tilgjengelig av Domstoladministrasjonen. Studien avdekker et betydelig effektiviseringspotensial blant tingrettene i dagens struktur, i tråd med de seneste analysene av effektivitet i norske tingretter (Førsund & Kittelsen, 2019; Riksrevisjonen, 2019). Analysene indikerer at flere tingretter opererer med ugunstig skala. Det er dokumentert signifikant svakere effektivitet blant landets minste tingretter, men det må understrekes at det finnes unntak. Effektivitetsanalysene antyder at Domstolkommisjonens forslag til strukturendringer kan være berettiget med hensyn til tingrettenes effektivitet. Fusjonsanalysen indikerer at det foreligger effektiviseringspotensialer som følge av sammenslåingene. Den mest betydningsfulle effekten kommer av læring, som i utgangspunktet kan oppnås uten å slå enhetene sammen. De rent strukturelle fusjonseffektene antyder størst effektiviseringspotensialer for mindre tingretter, mens det ser ut å være begrensede potensialer av å fusjonere større tingretter. De største strukturelle effektene kommer av at fusjonerte enheter får en mer hensiktsmessig sammensetning av ansatte og sakstyper. En moderat effektivitetsforbedring kan forventes av at fusjonerte enheter opererer på mer fordelaktig skala, forutsatt produksjonsteknologi med tiltakende skalautbytte.

Hensikten med studien er å undersøke om UNN driver kostnadseffektivt i forhold til andre helseforetak i Norge. Det undersøkes videre om DEA-AR er godt egnet for beregning av kostnadseffektivitet ved helseforetakene og hvorvidt kostnadseffektiviteten ved helseforetakene påvirkes av eksogene forhold. Gjennom DEA-AR beregnes kostnadseffektiviteten til helseforetakene i Norge basert på de totale aktivitetsbaserte kostnadene ved fem kostnadssteder og antall produserte DRG-poeng ved helseforetakene. Resultatene fra DEA-AR i det første trinnet av totrinnsanalysen viser at UNN har relativt lave effektivitetsmål både ved beregning av total effektivitet og ren teknisk effektivitet. For å estimere optimal skalering av produksjonen ved helseforetakene så løses modellen med hensyn til skyggeprisene for helseforetakene. Resultatene viser at den største andelen av helseforetakene i Norge må øke produksjonen betraktelig for at skaleringen på produksjonen skal anses som optimal. I det andre trinnet anvendes en regresjonsanalyse for å undersøke om eksogene variabler påvirker kostnadseffektiviteten ved helseforetakene i Norge, hvor resultatene fra regresjonsanalysen brukes til å korrigere kostnadseffektiviteten beregnet ved DEA-AR. Regresjonsanalysen viser at pasientgrunnlag og organisasjonsstruktur har signifikant påvirkning på kostnadseffektiviteten, hvor UNN er det eneste helseforetaket som har positiv effekt av korrigeringen av kostnadseffektivitet med hensyn på pasientgrunnlag og organisasjonsstruktur. Resultatene i studien viser at UNN ikke driver kostnadseffektivt sammenlignet med de andre helseforetakene i Norge. Det foreligger potensialer for kostnadsbesparelser hos UNN, hvor kostnader per produserte DRG-poeng må reduseres for at de skal kunne anses som kostnadseffektive. På bakgrunn av rimelige resultater i analysen anses DEA-AR som anvendelig for beregning av kostnadseffektivitet ved helseforetakene. Resultatene fra analysen kan benyttes til målrettet effektiviseringsarbeid ved UNN og andre helseforetak i Norge.

Formålet med denne masteroppgaven er å beregne verdien på Norwegian Air Shuttle ASAs (Heretter kalt Norwegian eller NAS) egenkapital og på bakgrunn av dette gi en handlingsanbefaling på selskapets aksje. Samtidig er målet å undersøke om Norwegians lave bokførte egenkapital kan medføre at selskapet er kortsiktig finansiert. Problemstillingen for oppgaven er dermed: «Hva er verdien til Norwegian Air Shuttle ASA per 31.03.2018? Ved bruk av APV-metoden» For å svare på problemstillingen blir følgende underspørsmål analysert: «Vil den lave bokførte egenkapitalen til Norwegian gjøre at selskapet er kortsiktig finansiert?» Oppgaven starter med en introduksjon av flybransjen før Norwegian og selskapene i min komparative bransje presenteres. Deretter presenteres relevant teori med fokus på APV-metoden, samt en litteraturgjennomgang av tidligere masteroppgaver innenfor temaet verdsetting av flyselskaper. Neste del av oppgaven er en regnskapsanalyse. I Regnskapsanalysen undersøkes de historiske regnskapstallene, og deretter omgrupperes disse for å kunne utføre en investororientert analyse. I tillegg utføres det en analyse av risiko som oppsummeres med å gi Norwegian en kredittrisikorating på B. Denne risikoratingen tas høyde for i påfølgende kapittel der selskapets avkastningskrav beregnes. Regnskapsanalysen danner deretter grunnlaget for Norwegians fremtidige resultatregnskap og fremtidig balanseoppstilling. I den påfølgende delen utføres det en verdsettelse av selskapet ved hjelp av APV-metoden. Verdsettelsen kom frem til et verdiestimat på Norwegian-aksjen på NOK 247. Det er ca. 48% høyere enn aksjekursen per 31.03.2018 på NOK 168. Resultatet kvalitetssikres gjennom relativ verdsettelse ved WACC-metoden og multiplene Price/sales og Price/book. Dette etterfølges av en sensitivitetsanalyse, der jeg undersøker hvordan endringer i NOPLAT, avkastningskravet og skattesatsen påvirker den estimerte aksjeverdien. På bakgrunn av verdsettelsen konkluderer oppgaven med en kjøpsanbefaling av Norwegian-aksjen.

Formålet med denne masteroppgaven går ut på verdsettelse av lakseoppdrettselskapene SalMar Nord AS, Lerøy Aurora AS, Salaks AS og Flakstadvåg laks AS. Beregningene tar utgangspunkt i offentlig tilgjengelig regnskapsinformasjon. Oppgaven vil i tillegg vise en sammenligning av de aktuelle selskapenes nøkkeltall på lønnsomhet. Vi formulerer problemstillingen som: «Hva er verdien av egenkapitalen til SalMar Nord AS, Lerøy Aurora AS, Salaks AS og Flakstadvåg Laks AS ved utgangen av 2016?» Og stiller forskningsspørsmålet: «Forklarer sammenligning av nøkkeltall variasjon i lønnsomhet mellom selskapene?» Oppgavens første del omhandler en presentasjon av bransjen og selskapene. Videre går vi gjennom tidligere masteroppgaver som omhandler verdsetting av oppdrettsselskap. Datagrunnlaget ble behandlet i Microsoft Excel. Ved bruk av dataprogrammet R ble det funnet indikasjoner på heteroskedastisitet i datasettet. Verdsettelsen vil ta utgangspunkt i metodene diskontert fri kontantstrøm (DCF) og «residual income» (RI-metoden). Den fundamentale verdsettelsen av selskapenes egenkapital starter med en omgruppering av resultat- og balanseregnskapene. Den utvidede kapitalverdimodellen benyttes for å estimere egenkapitalkostnaden til de nordnorske oppdrettsselskapene. I oppgaven vil viktige nøkkeltall på lønnsomhet som avkastning på investering kapital, kapitalens omløpshastighet, EBITA-margin, og andre nøkkeltall vil belyses og analyseres. Dette vil være grunnlaget for sammenligningen av de fire selskapene. Med bruk av nevnte verdsettelsesmetoder har vi kommet frem til en estimert verdi for selskapene i 2016: SalMar Nords fundamentalverdi av egenkapitalen verdsettes til MNOK 11 027,68. Lerøy Auroras fundamentalverdi av egenkapitalen verdsettes til MNOK 5 195,00. Salaks’ fundamentalverdi av egenkapitalen verdsettes til MNOK 1 968,92. Flakstadvåg Laks’ fundamentalverdi av egenkapitalen verdsettes til MNOK 1 344,14. Nøkkelord: SalMar Nord AS, Lerøy Aurora AS, Salaks AS, Flakstadvåg Laks AS, verdsetting, verdivurdering, oppdrettsnæring, lakseoppdrett

A Theoretical Paper on Using Two-Sided Markets Theory as a Framework in a Valuation Setting.

Min verdsettelsesanalyse av Biotec Pharmacon ASA kom frem til en aksjeverdi på 7,34 kr. Siste tilgjengelige aksjekurs før innlevering av denne oppgaven var 30.mai 2017 6,30 kr. Dette innebærer at jeg estimerer at markedet undervurderer verdien til selskapet til en viss grad. Estimatet mitt er gjort ved bruk av diskontert fri kontantstrøm-modellen. I det første kapittelet finnes en kort innledning som omhandler bioteknologibransjen, og en presentasjon av problemstillingen. Andre kapittel av oppgaven presenterer Biotec Pharmacon ASA og bransjen selskapet tilhører. Videre følger et teorikapittel som presenterer ulike metoder for verdsettelse av selskaper, kilder til bias under en verdsettelsesanalyse, og de viktigste begrepene for verdsettelse av et selskap ved bruk av diskontert fri kontantstrøm-modellen. I det siste kapittelet gjennomføres selve analysen. Først ved omstilling og analyse av regnskapet til Biotec Pharmacon. Deretter estimeres de nødvendige variablene. På bakgrunn av dette utarbeides det prognoser for fremtiden, som så benyttes for å estimere selskapets verdi. Avslutningsvis finnes en diskusjon vedrørende utfordringer ved denne verdsettelsesanalysen og mulige feilkilder. Nøkkelord: Verdsettelse, Biotec Pharmacon, Diskontert Fri Kontantstrøm, Bioteknologi

Norge er verdens største produsent av atlantisk laks og ambisjonene er å femdoble lakseproduksjonen frem mot 2050. Siden 2012 har det ikke vært produksjonsvekst i oppdrettsnæringen som følge av problemer med lakselus og ulike fiskesykdommer. Problemene har tvunget oppdrettsnæringen å tenke i nye baner for å oppnå videre vekst. Siste årene har flere oppdrettsselskap startet utbygging av landbaserte anlegg for å produsere stor smolt inntil 1 kg. Ved å sette større smolt i sjøen reduseres tiden fisken eksponeres mot lakselus og fiskesykdommer fra ca. 20 måneder til 8-10 måneder. Vartdalgruppa Fiskeoppdrett AS er et oppdrettsselskap på Sunnmøre som har valgt å følge denne strategien. I oppgaven er det gjennomført en lønnsomhetsanalyse av dette oppdrettsselskapets satsing på utbygging av produksjonsanlegg for stor smolt og omlegging til ny produksjonsmodell. Målet med oppgaven var å undersøke hvordan produksjonskostnadene ble påvirket og om omlegging til ny produksjonsmodell bidrar til større positiv kontantstrøm enn tradisjonell produksjonsmodell. Det ble gjennomført en budsjettering av fremtidige kontantstrømmer for hver måned i 20 år, og for verdivurdering av prosjektet ble internrente- og nåverdimetoden lagt til grunn. Ved å undersøke normal år i budsjettperioden viste resultatene at produksjonskostnaden ble redusert med 0,48 kr/kg og positiv kontantstrøm økte med 11 253 millioner kroner i året. Det viktigste lønnsomhetsargumentet for omlegging til ny produksjonsmodell, var muligheten til å øke total produksjon og derav økte salgsinntekter. Verdivurderingen viste at ved både internrente- og nåverdimetoden var omlegging til ny produksjonsmodell lønnsom. Følsomhets- og scenarioanalyser ble brukt for å undersøke hvilke variabler som har størst påvirkning på lønnsomheten. Større positiv kontantstrøm var mest følsom ovenfor endringer i fôrkostnadene og smoltkostnadene, da disse utgjorde 80 % av total produksjonskostnad for ny produksjonsmodell. Den viktigste risikofaktoren for lønnsomheten ble identifisert til å være fremtidig laksepris grunnet stor innvirkning på internrenten og nåverdien. Et viktig funn i oppgaven er at tilgang til grunnvann reduserer biologisk risiko i produksjonsanlegget, og kostnader knyttet til oppvarming av vann kan reduseres eller elimineres. I tillegg gir tilgang til grunnvann betydelig reduksjon i investeringskostnaden for utbygging av produksjonsanlegget. Det kan argumenteres for at investering i storsmoltanlegg bør starte med leting etter lokaliteter med god tilgang til både sjø- og ferskvannsgrunnvann. Dette for å redusere anleggets biologiske risiko og øke investeringens lønnsomhet.

Tema for denne oppgaven har vært å foreta en verdivurdering av det færøyske børsnoterte oppdrettsselskapet P/f Bakkafrost. Formålet har vært å finne ut hva som er den virkelige verdien på aksjen til selskapet og gi en kjøps- eller salgsanbefaling. Verdien av selskapet har blitt funnet ved å utføre en fundamental analyse og verdivurdering. Første delen av oppgaven har blitt brukt på å presentere selskapet og oppdrettsbransjen. Deretter har jeg analysert hvilke interne og eksterne faktorer som påvirker bedriften og bransjen. I tillegg til dette har jeg analysert selskapets regnskap og lønnsomhet. Konklusjonen fra analysene er at Bakkafrost har en konkurransefordel som gjør at de klarer å produsere laks på en veldig lønnsom måte på Færøyene, men at de på grunn av geografiske begrensninger har lave vekstmuligheter. Det er også noen store usikkerhetsmomenter knyttet til lakseprisen, sykdom og lus. Neste delen av oppgaven blir brukt på å produsere prognoser for Bakkafrosts fremtidige inntekter og kostnader. For å diskontere de fremtidige kontantstrømmene har jeg kommet fem til et avkastningskrav (WACC) på 7,55%. Ved bruk av DCF-metoden har resultert i en virkelig verdi på egenkapitalen på NOK 16 622 352 som tilsvarer en aksjeverdi på NOK 340,22. Denne prisen impliserer at aksjen er underpriset i markedet, da aksjekursen på Bakkafrost per 25. mai 2017 ligger på NOK 304,80. Dette gir oss et oppsidepotensiale på 11,62%. Basert på en relativ verdsetting som ligger rundt markedsprisen, og en egenkapitalverdi som er svært følsom for endringer i WACC, vil jeg velge å gi en hold-anbefaling på aksjen til Bakkafrost.

Sammendrag Tema for denne avhandlingen er verdivurdering av det børsnoterte selskapet Scandic Hotels AB. Formålet har vært å estimere selskapets fundamentale verdi, og verdsettelsestidspunktet er satt til 27.April 2017. På bakgrunn av dette utarbeidet vi følgende problemstilling: o “Hva er verdien på selskapet Scandic Hotels AB”? Problemstillingen ble forsøkt svart ved å gjennomføre en fundamental verdsettelse av Scandic Hotels. Verdien på egenkapitalen ble estimert til 10 487 millioner SEK og tilsvarte en verdi per aksje på 101,83 SEK. Per 27.April 2017 ble aksjen handlet for 101,75 SEK. Avhandlingen starter med en presentasjon av selskapet og bransjen de operere i. Videre blir oppgavens teoretiske fundament gjort rede for. Deretter gjennomføres en strategisk og-regnskapsmessig analyse. Den strategiske analysen identifiserer de viktigste faktorene for selskapets lønnsomhet og vekst. Analysene baserer seg på “Porters Five Forces”, PESTEL, VRIO og SWOT. Videre blir regnskapet omgruppert og korrigert for å tilpasses investororientert analyse. Hovedfunnene fra analysene ble deretter benyttet som bakgrunn for prognostisering av fremtidige regnskap. Prognosene ble anvendt for å estimere selskapets frie kontantstrømmer. Disse ble videre neddiskontert med avkastningskravet, og resulterte i overnevnte verdi. I neste steg ble verdiestimatet kvalitetssikret ved bruk av økonomisk profitt. I tillegg ble markedsbaserte metoder benyttet som et supplement. Avslutningsvis ble det gjennomført en sensitivitetsanalyse hvor vi undersøkte hvordan endringer i kritiske faktorer påvirket verdiestimatet.

Uncertainty in the value chain of fisheries exists and as a result, a production model taking uncertainty into account is important for such a business to be efficient. A way to better plan under uncertain conditions is through the use of stochastic programming. The literature for which this is applied to fisheries is limited. Constructing, testing, and evaluating such a model's applications for a fishery processing plant producing dried and salted, and fresh fish is the purpose of the thesis. This is done through a case study where the method of stochastic optimization is applied. Initially, scenarios representing the underlying distributions are generated through time series models for the variables and parameters exhibiting uncertain behaviour. These scenarios are used as input values for the mathematical program representing the value chain of the fishery. The results yielded in this thesis indicate that it is indeed an increase in efficiency to be had applying such a model, although the low value of the stochastic solution (VSS) estimates makes it difficult to conclude with certainty. Consequently, it is suggested to increase the complexity of the model to better represent the whole value chain in greater detail which is expected to increase the VSS. Furthermore should different scenario generating methods be evaluated for both harvest and price to compare the stability of the results as per now they are suspected to be to somewhat unstable as indicated by their dispersion and central tendency results.

I denne masteroppgaven vil jeg finne ut om Norwegians egenkapitalverdi er i samsvar med markedsverdien for dermed å gi en handelsanbefaling for aksjen til Norwegian Air Shuttle ASA (NAS). Markedsverdien til Norwegian per 11.05.2016 var NOK 350 og aksjen handles på Oslo Børs. Dette har medført til følgende problemstilling, «Hva er aksjeverdien for Norwegian Air Shuttle ASA per mai 2016? Hovedsakelig basert på regnskapsanalyse av inntjeningsbasert metode» Masteroppgaven er strukturert etter en fundamental verdsettelse.

Hensikten med oppgaven er å finne en realistisk verdi på en aksje i Grieg Seafood ASA pr. 31.12.2015. Selskapet og bransjen de driver innenfor presenteres først. Aktuelle metoder for verdsetting gjennomgås deretter, og DCF metoden velges som hovedmetode. EV/EBITA velges som sekundær metode. DCF metoden angir verdi basert på den framtidige frie kontantstrømmen. Derfor analyseres offentlig informasjon som prognosene kan bygges på. Nøkkeltallsanalyse brukes for å se hvordan selskapet har forvaltet sine ressurser de siste årene. Fordi lønnsomheten har vært lav, undersøkes også selskapets soliditet. Soliditeten i selskapet er god, og selskapet tåler derfor lav lønnsomhet en periode. For å avdekke lønnsomheten av selskapets kjernevirksomhet omgrupperes regnskapet og ROIC beregnes. På grunn av endret regnskapsføring av Ocean Quality i 2015, omarbeides regnskapet for 2015 slik at det blir sammenlignbart med de øvrige årene. ROIC viser seg også å være lav i analyseperioden. Informasjon fra selskapets rapporter gir sammen med analyseresultatene grunnlag for en scenarioanalyse med tre aktuelle scenarier. VRIO analysen og Porter analysen gir grunnlag for å anta en lønnsomhet som overstiger WACC etter prognoseperioden. Resultatet av scenarioanalysen kontrolleres så opp mot hvilken EV/EBITA multiplikator hvert scenario impliserer. En sensitivitetsanalyse viser deretter hvordan verdien av det mest realistiske scenariet påvirkes av usikre faktorer som framtidig rentenivå, egenkapitalens avkastningskrav og avkastning på ny investert kapital etter prognoseperioden. Beregningene er gjort i excel og SPSS. Jeg konkluderer til slutt med at verdien av en aksje i Grieg Seafood ASA er 28,31 kr.

Formålet med denne oppgaven har vært å beregne en estimert aksjeverdi på selskapet Norwegian Air Shuttle ASA ved bruk av verdivurderingsmetoder, sammenligne denne verdien mot selskapets markedsverdi og gi en vurdering av om aksjen er over- eller underpriset. Problemstilling er derfor formulert som følger: «Hva er verdien på selskapet Norwegian Air Shuttle ASA per 31.12.2014?» Prosessen resulterte i en verdi på egenkapitalen på 13 100 millioner NOK og en estimert aksjeverdi på 372,57 NOK som er høyere enn markedsverdien på 276,00 per 31.12.2014. Det vil si at aksjeverdien er undervurdert i markedet. Verdivurdering er gjennomført i henhold til rammeverket fundamental analyse. Jeg startet oppgaven med en presentasjon av selskapet og bransjen det opererer i. Videre har jeg sett på utvikling av operasjonelle verdidrivere, redegjort for ulike verdsettelsesmetoder og begrunnet mitt valg av metode. Deretter ble det gjennomført en strategisk analyse ved hjelp av Porters modell for bransjeanalyse og selskapets strategi og regnskapsanalyse hvor regnskapet ble omgruppert for analyseformål. Basert på resultater fra strategisk og regnskapsanalyser ble det utarbeidet fremtidsregskap, estimert avkastningskrav, diskontert den fremtidige kontantstrømmen samt estimert selskapets aksjeverdi per 31.12.2014. Verdiestimatet ble så rimelighetstestet ved hjelp av relativ prising og en sensitivitetsanalyse. Oppgaven avsluttes med diskusjon og konklusjon av verdiestimatet.

Formålet med denne masteroppgaven er å beregne den fundamentale verdien til Posten Norge AS. Posten Norge AS er opprinnelig Norges nasjonale postselskap, opprettet i 1647. I nyere tid har Posten Norge AS etablert seg som et betydelig logistikkselskap, både nasjonalt og internasjonalt. Med bakgrunn i dette, er spørsmålet om børsnotering kommet på dagsorden, og en verdivurdering er høyst relevant. Verdivurderingen er gjort i henhold til fundamental verdsettelse. Oppgavens første del er utarbeidet med hensyn på å finne konsernets strategiske fordeler, og kilder til økonomisk profitt. Dette innebærer en beskrivelse av konsernet, og en strategisk analyse. Videre er det gjennomført en finansiell analyse, hvor kritiske verdidrivere og fri kontantstrøm er estimert. Basert på analysene, er det til slutt prognostisert et konsernregnskap for fremtiden, og en verdivurdering i henhold til modellen for diskontert fri kontantstrøm. Oppgaven bygges på offentlig tilgjengelig informasjon. Den fundamentale verdien er til slutt kvalitetsikret med andre modeller innenfor verdsettelsesteori. Basert på modellen for diskontert fri kontantstrøm, ble den fundamentale verdien av Posten Norge AS beregnet til 26 748 mill. kr.

Formålet med denne avhandlingen er å estimere teoretisk markedsverdi av Selvaag Bolig ASA. Mine analyser konkluderer med en verdi på aksjen pålydende kr 30,77 og en markedsverdi av selskapet på kr 2 885 170 220. Oppgaven starter med en presentasjon av selskapet og eiendomsmarkedet. Deretter presenteres ulike verdsettelsesteknikker og argumentasjon for mitt valg av fundamental verdsettelse som hovedfokus. Jeg gjennomfører en strategisk analyse av selskapet. Her kartlegger jeg selskapets strategiske posisjon i forhold til markedet. Denne delen er et viktig ledd i gjennomføringen av verdsettelsen, da den danner grunnlaget for fremtidsregnskapet. Deretter følger en analyse av Selvaag Bolig ASA og deres nærmeste konkurrenter. Den strategiske og regnskapsmessige analysen danner så grunnlaget for utarbeidelse av fremtidsregnskap og fremtidskrav. På grunnlag av dette verdsettes selskapets egenkapital ved fundamental verdsettelsesmetode og den driftsrelaterte superprofittmodellen. Jeg har i tillegg valgt å supplere den fundamentale verdsettelsen med en komparativ verdsettelse basert på multiplikatormetoden. Til slutt har jeg benyttet en sensitivitetsanalyse for å se hvor følsom analysen er for endringer i forutsetninger.

Tema for oppgaven er verdsettelse av olje- og gassfelt. Skattesystemet for petroleum har stor påvirkningskraft på verdien og dette systemet ble endret i 2013. Formålet med oppgaven har vært å fastslå hvor mye denne skatteendringen påvirker nåverdien til olje- og gassfunn på norsk sokkel. Resultatet viser at en endring av den samlede friinntekten fra 30 % til 22 % har medført store endringer i verdien. I noen tilfeller er reduksjonen i nåverdien på hele 61 %. Marginale felt som var lønnsomme med de gamle skattereglene, er ikke nødvendigvis lønnsomme lenger. Oppgaven begynner med en redegjørelse av benyttede metoder for verdsetting som kan brukes til å fastslå effekten av skatteendringen. Det er fokusert på to metoder, henholdsvis diskontert fri kontantstrøm (DCF) og justert nåverdi (APV). Denne redegjørelsen viser at det er ulike meninger om hvilken metode som er korrekt, og at valg av diskonteringsrente er essensielt for verdien. Videre er et faktisk gassfunn på norsk sokkel verdsatt, med gamle og nye skatteregler. Verdsettelsen er gjort i henhold til DCF-metoden. For å se effekten ytterligere, er også et modellfelt av en større størrelse verdsatt. Resultatet av verdsettelsene viser en klar negativ effekt på lønnsomheten, som følge av skatteendringen. Nedgangen i lønnsomhet er deretter diskutert opp mot signaliserte effekter for leverandører til petroleumsrelatert virksomhet. Dette viste at signaliserte kutt fra operatørselskapenes side allerede har medført planlagte oppsigelser og kutt i nyansettelser i leverandørleddet.

Forsvarsbygg er Norges største offentlige eiendomsaktør opprettet i 2002 med den hensikt å frigjøre ressurser til Forsvarets kjernevirksomhet gjennom effektivisering av forsvarssektorens eiendomsforvaltning. I 2012 gjennomførte Forsvarsbygg eiendoms-investeringer for 2,0 milliarder kroner. Denne oppgaven tar utgangspunkt i Forsvarsbygg som offentlig eiendomsaktør og den evigvarende utfordringen at midler i form av penger er en begrenset ressurs. Dette utløser igjen behovet for å prioritere og måle at ressurstildelingen og ressursanvendelsen er effektiv og i tråd med gitte prioriteringer. Kostnadene i byggeprosjekter drives av ulike faktorer, hvorpå enkelte kostnader vil være lettere å påvirke enn andre. Denne oppgaven setter fokus på Forsvarsbygg Utviklings interne strukturelle kostnader og hvilken metode virksomheten benytter for henføring av kostnader til investeringsprosjektene som kostnadsobjekter. Videre er det i oppgaven gjort en litteraturstudie knyttet til hvilke alternative kostnadsallokeringsmetoder som kan benyttes når en mer moderne praksis legges til grunn. Basert på dette har hensikten vært å beskrive alternative kostnadsallokeringsmetoder og hvilke konsekvenser en eventuell innføring ville kunne få for virksomheten. Oppgaven konkluderer med at Forsvarsbygg Utvikling legger til grunn bæreevneprinsippet for allokering av interne strukturelle kostnader til investeringsprosjektene som kostnadsobjekter. Dette er en metode som ikke er drevet av økonomiske prinsipper, men som til gjengjeld er svært enkle og lite ressurskrevende i praktisk anvendelse. Basert på oppgavens litteraturstudie vurderes Tidsdrevet Aktivitetsbasert Kalkulasjon (TDABC) som et alternativ til dagens allokeringsmetode. Dette med bakgrunn i at TDABC kan sees på som et verktøy som vil kunne understøtte strategiske målsetninger definert for Forsvarsbyggs investeringsvirksomhet. Nøkkelord: Kostnadsfordeling, indirekte kostnader, interne strukturelle kostnader, aktivitetsbasert kalkulasjon, EBA, Forsvaret, Forsvarsbygg

I denne oppgaven vil jeg finne ut om Norsk Hydro ASAs egenkapitalverdi gjenspeiles i aksjekursen som vi finner på Oslo Børs. Problemstillingen blir da som følger: "Hva er egenkapitalverdien til Norsk Hydro ASA?" Oppgaven begynner med en presentasjon av Norsk Hydro ASA og dets virke. Etterfulgt av en framlegging av aktuell teori innenfor verdsetting. Videre følger en vurdering av selskapets strategiske posisjon. Til den strategiske analysen benyttes rammeverkene Porters Five Forces og PESTEL. I denne analysen framkommer det at aluminiumbransjen er preget av hard konkurranse og overkapasitet. Det er forventet en vekst i etterspørselen etter aluminium på 2-6% fram mot 2018 og videre en vekst på 2-4% fram mot 2020. Det vil være mulig for Hydro å oppnå en lignende vekst som markedet. En analyse av regnskapene med en tilhørende nøkkeltallanalyse gjennomføres i kapitel 5, samt en dekomponering av regnskapet til verdsettingsformål. Denne analysen viser at selskapet har oppnådd lav profitt fra kjernevirksomheten i analyseperioden (2009-2013). I kapitel 6 beregnes selskapets WACC til 7,15%. I det etterfølgende kapitlet gjøres det en framtidsbudsjettering med utgangspunkt i den strategiske analysen og regnskapsanalysen. Verdsettelsen er utført ved hjelp av to fundamentale metoder, Residual Income- og Discounted Cash Flow. Hydros beregnede egenkapitalverdi estimeres til 35,74 kr per aksje. Egenkapitalens samlede verdi er da på 73 943 millioner kroner. Verdiestimatet fra den fundamentale verdsettelsen sikres ved hjelp av Pris/Bok-multiplikatoren, hvor Hydros verdi sammenlignes med to konkurrenter. En sensitivitets- og scenarioanalyse benyttes for å kartlegge hvilke faktorer verdien har størst følsomhet til. Avslutningsvis diskuteres resultatene, etterfulgt av en konklusjon. Nøkkelord: Norsk Hydro ASA, Hydro, aluminium, verdsettelse.

Formålet med denne studien er å undersøke om revisorskifte kan forbindes med økt konkursrisiko. Dette legger opp til en kvantitativ undersøkelse av selskaper som har foretatt et revisorskifte kontra selskaper som har beholdt revisor. Oppgaven har undersøkt andelen konkurser hos revisorskiftende selskap sammenlignet med de som hadde beholdt sin revisor. Selskaper som ble begjært konkurs i perioden 2008-2010 ble benyttet. Videre er det laget en konkursprediksjonsmodell ved hjelp av binær logistisk regresjon og SPSS. Her ble det undersøkt hvorvidt revisorskifte kunne inngå som predikativ variabel i en slik modell. Til sist ble det gjennomført en nøkkeltall-analyse på de to gruppene. Der ble det benyttet t-test for å se om det kunne påvises økonomiske forskjeller blant de som hadde skiftet revisor sammenlignet med de som hadde beholdt revisor. Resultatene viste at det var større andel konkurser blant gruppen som hadde skiftet revisor. Videre var de finansielle nøkkeltallene av størst betydning i konkursprediksjonsmodellen. Nøkkeltallsanalysen kunne bare påvise signifikante forskjeller i 1 av 18 variabler som ble testet. I sum kan revisorskifte ikke sies å være en indikator på økt konkursrisiko for den enkelte bedrift. Ser en på bransjen som helhet kan revisorskiftet være en indikator på noe økt konkursrisiko. Observasjonene i utvalgene som ble studert var alle tilknyttet bransje 41.200 – oppføring av bygninger. Regnskap fra årene 2006-2010 ble benyttet.

Formålet med dette studiet er å undersøke om tidspunkt for innlevering av årsregnskap er relevant og betydningsfull informasjon til en bedrifts interessenter når de skal vurdere bedriftens økonomiske stilling. Hensikten med en slik undersøkelse er at en tidlig identifikasjon av bedrifter med økonomiske problemer, kan redusere økonomiske tap hos interessenter. Et annet formål var å avdekke om det foreligger ikke-økonomisk informasjon som kan beskrive en bedrifts økonomiske stilling. Med tanke på dette er undersøkelsens problemstilling: Kan for sen innlevering av årsregnskapet gi en indikasjon om dårlig økonomi? Eksisterer det andre sammenhenger som påvirker innlevering av årsregnskapet? For å besvare studiets problemstilling ble det foretatt et tilfeldig utvalg av 50 bedrifter fra restaurantbransjen som har levert årsregnskapet for sent, og et utvalg av 50 bedrifter som har levert årsregnskapet tidsnok i perioden 2009-2011. Funnene fra undersøkelsen viser at bedrifter som leverer årsregnskapet for sent har dårligere økonomi sammenlignet med bedrifter som leverer årsregnskapet tidsnok. Bedriftene som leverte årsregnskapet for sent har dårligere lønnsomhet, likviditet og soliditet. Funnene viser at for sen innlevering av årsregnskapet gir indikasjoner om dårlig økonomi. Bedrifter som leverer årsregnskapet for sent har mindre omsetning og antall ansatte. Undersøkelsen viser at det eksisterer korrelasjon mellom tidspunkt for innlevering av årsregnskapet og valg av revisor og bruk av regnskapsfører. Hvor bedrifter som leverer for sent har uforholdsmessige mange som har ingen revisor og bruker intern regnskapsfører sammenlignet mot forventet verdi. Det avdekkes at det ikke foreligger noen korrelasjon mellom tidspunkt for innlevering og stiftelsestidspunkt

Formålet med denne avhandlingen har vært å estimere den teoretiske markedsverdien av Widerøes Flyveselskap AS, med bakgrunn i at morselskapet SAS ble måtte selge på grunn av likviditetsproblemer. Prosessen resulterte i en verdi på egenkapitalen på NOK 2 424 millioner. Verdivurderingen er gjennomført i henhold til rammeverket fundamental analyse. I tråd med dette rammeverket startet vi med å kartlegge selskapet og bransjen de opererer i, luftfartsindustrien, før vi videre gjennomførte ulike analyser. Herunder en utførlig strategisk analyse der vi identifiserte de viktigste makro- og mikroøkonomiske faktorene som påvirker selskapets verdi. Modellverktøyene som ble benyttet her var PESTEL, Porters Five Forces, SWOT, samt en egenkomponert intern analyse der vi studerte selskapets styrker og svakheter. Videre gjennomførte vi en grundig analyse av regnskap og økonomisk stilling, i tillegg til at vi omgrupperte Widerøes regnskapsrapporter for verdivurdering i et investorperspektiv. Hovedfunnene fra den strategiske analysen og regnskapsanalysen ble deretter anvendt som forankring for fremtidsbudsjetteringen av selskapets regnskaper i prognoseperioden. Prognosene ble videre benyttet for å estimere verdien gjennom en diskontert kontantstrøm (DCF) verdsettelse, der fremtidige kontantstrømmer ble neddiskontert med avkastningskravet WACC. Verdiestimatet ble så rimelighetstestet ved økonomisk profitt og markedsbasert verdsettelse, samt en analyse av estimatets sensitivitet ovenfor endringer i nøkkelparametere. Studien avdekket at det foreligger en betydelig risiko i verdianslaget, og at de nye eierne har betalt relativt mye for selskapet. Nøkkelord: Widerøe’s Flyveselskap AS, Widerøe, luftfart, verdsettelse

Formålet med denne mastergradsavhandlingen har vært å beregne den teoretiske verdien på det børsnoterte selskapet SAS AB og på bakgrunn av denne gi en handlingsanbefaling på selskapets aksje. Forskningsspørsmålet for oppgaven er utledet som følger: ”Hva er verdien av SAS AB?” SAS AB er inne i en fundamental omstillingsprosses hvor den nye strategien, 4XNG, ble presentert og påbegynt november 2012. Omstillingsprosessen innebærer blant annet en omfattende omstrukturering i organisasjonen og finansieringen, i tillegg til store kostnadskutt. Selskapet har også bestemt å selge flere av eiendelene i den hensikt å styrke egenkapitalen og bli et rendyrket flyselskap med fokus på kjernevirksomheten. 4XNG-strategien innebærer tiltak som vil ta opptil tre år å implementere, vi vil følgelig ikke se full effekt av strategien før utgangen av 2015. Selskapet er avhengig av en suksessfull implementering av 4XNG for videre drift. Den omfattende omstillingsprosessen og hva den medbringer skaper store utfordringer for min fundamentale analyse. Analyseperiodens regnskaper og balanse i tillegg til selskapets drift i denne perioden vil bli preget av støy, noe som har gjort oppgaven svært utfordrende og tidskrevende. Verdivurderingen er gjort innenfor rammeverket til en fundamental analyse. Første del av oppgaven innebærer en beskrivelse av selskapet og luftfartsbransjen. Deretter blir det redegjort for ulike verdsettelsesmetoder før det blir utredet for hvilket teoretisk fundament oppgaven skal benytte seg av. Videre blir det gjennomført en strategisk analyse av selskapet. Den strategiske analysen identifiserer kritiske faktorer som er av avgjørende karakter for selskapets fremtidige lønnsomhet og vekst, gjennom å analysere de mikro- og makroøkonomiske faktorene som påvirker selskapet og bransjen. Analysen baseres på modellverktøyene Porters Five Forces, PESTEL og SWOT som også gjør det mulig å finne selskapets posisjon i markedet. iii Neste steg i oppgaven er å foreta en regnskapsanalyse. Regnskapsanalysen tar for seg de historiske regnskapstallene og omgrupperer regnskapet for å utføre en investororientert analyse. Videre gjennomføres en komparativ analyse som sammenligner SAS mot generelle krav og selskapets største konkurrenter. Resultatene fra analysene blir videre brukt til å prognostisere den fremtidige frie kontantstrømmen som blir diskontert med selskapets estimerte avkastningskrav på totalkapitalen. Den fundamentale verdivurderingen etter totalkapitalmetoden kom fram til en egenkapitalverdi på 3 395 millioner SEK som gir et punktestimat på 10,32 per aksje. Avslutningsvis blir mitt verdiestimat rimelighetsvurdert gjennom relativ prising, scenarioanalyse og en sensitivitetsanalyse. Dette leder til diskusjon og konklusjon av resultatene og risiko forbundet med investeringen. Nøkkelord: SAS AB, verdivurdering, strategisk analyse, regnskapsanalyse, fundamental analyse, luftfartsindustri, 4 Excellence Next Generation (4XNG).

Hovedtema for oppgaven er en lønnsomhetsvurdering av et utvalg fra den norske torsketrålerflåten. Oppgaven utreder to nøkkeltall innen lønnsomhet, et nøkkeltall innen finansiering og et siste nøkkeltall innen soliditet. I tillegg til disse økonomiske faktorene belyser oppgaven også kvotestrukturen til utvalget. Oppgaven anvender disse nøkkeltallene og begrepene for å undersøke om det er en forskjell på to grupper i den norske torsketrålerflåten. Gruppene som det er henvist til er hentet ut fra et utvalg regnskapsdata fra flåten, dette utvalget ble så delt inn i to grupper. Den ene gruppen består av trålere som skulle skiftes ut med nybygg, den andre gruppen består av trålere som ikke skulle skiftes ut. Analyseperioden til oppgaven går gjennom fem år, fra 2006 til 2010. Først beskrives bransjen og datamaterialet, så teorien og metoden som blir anvendt for å svare på problemstillingen. Spørsmålet som oppgaven stiller er om denne forskjellen i nøkkeltall kan bidra til å forklare en vesentlig endring i flåten. I den norske torsketrålerflåten har det ikke vært et jevnt tilsig av trålere som erstatter de gamle trålerne. Forskning har vist at dette skjer i sykluser, en relativt stor andel av trålerne skiftes på omtrent samme tidspunkt. En slik fornyingsrunde av flåten begynte i 2011 og fortsetter med til sammen ti nye skip innen 2014. Ti nye trålere utgjør en vesentlig del av den totale flåten. Oppgaven forsøker å gi en forklaring på dette gjennom å bruke regnskapene og nøkkeltallene. For å gjøre dette ble nøkkeltallene analysert og sammenlignet. Videre ble det utført en regresjonsanalyse av disse tallene for å undersøke om det var en statistisk forskjell. Nøkkeltallene viste en forskjell på gruppene i perioden, men sett under ett ble det ikke funnet noen signifikant forskjell på disse to gruppene, beskrevet som gruppe N og gruppe G i oppgaven. Konklusjonen til oppgaven er at det ikke finnes en regnskapsmessig forskjell mellom gruppene. Verken lønnsomhet, finansiering eller gjeldsfaktoren kunne forklare hvorfor det ble investert i nye trålere. Størrelsen på kvotene kunne gi en indikasjon på en begynnende forklaring, men alene er det ikke en god nok forklaring på kontraheringen av de nye trålerne. Dette stemte ikke med problemstillingen. Det gjorde at resultatet kan sies å være litt overraskende med tanke på at oppgaven hadde som mål å påvise en signifikant forskjell mellom gruppene. Nøkkelord: torsketrålerflåten, nybygg, lønnsomhet, nøkkeltall, nøkkeltallsanalyse, kvotefaktorer.

Interkommunale produktivitetsanalyser benytter Key Performance Indicators (KPI) til å analysere effektiviteten i det kommunale tjenestetilbudet. KPI-metoden er et bedriftsøkonomisk lønnsomhetsmål med flere svakheter og metoden egner seg ikke til produktivitetsanalyse av offentlig sektor. KPI-metoden er svak fordi den undersøker absolutt produktivitet i stedet for relativ produktivitet, er basert på en forutsetning om konstant skalautbytte og gjør partielle vurderinger fordi én KPI sjelden reflekterer hele virksomheten. I tillegg forutsetter KPI-metoden at hver input og output har en pris som kan brukes til vekting når produksjonsprosessen består av mer enn én input og en output. I offentlig sektor er ikke det alltid tilfellet fordi flere av tjenestene ikke omsettes under kriteriene som forutsettes i effektive markeder. Data Envelopment Analysis er industristandarden for produktivitetsanalyser. Data Envelopment Analysis er spesielt godt egnet til å analysere produktivitet i offentlig sektor fordi det ikke er nødvendig å vekte input og output på forhånd. DEA estimerer effektiviteten til hver produksjonsenhet basert på hva som er mulig innenfor rammene av teknologien. DEA estimerer med andre ord relativ effektivitet. Studien benytter Data Envelopment Analysis til å besvare fire spørsmål: H1: Hva er den relative effektiviteten i barnehagene i Stavanger kommune? H1a: Er private barnehager mer effektive sammenlignet med offentlige barnehager? H1b: Eksisterer det en optimal størrelse for barnehager? H1C: Er aldersmessig sammenslåtte barnehager mer effektive enn aldersskilte? Retten til barnehageplass ble vedtatt i 2009 og innfridd høsten 2012. Studien benytter derfor et ressursbesparende effektivitetsmål. DEA-modellen består av tre inputvariabler og fire outputvariabler. Modellen er i samsvar med og noe “rikere” enn andre produktivitetsanalyser av barnehager. Modellen inkluderer også kvalitet i produksjonen. Datasettet er rensket for outliers basert på estimater av supereffektivitet og tilfredsstiller the minimal extrapolation principle. Bankertester og bootstrapping er benyttet for å utføre statistiske tester på teknologibeskrivelsen og resultatene i analysen. DEA-estimering og statistiske beregninger er utført i MS Excel 2010 og DEAFrontier 2007. Bootstrapestimater og Banker-tester er utført i R. De viktigste funnene i analysen er at barnehagene i gjennomsnitt er 88 % og 90 % effektive under forutsetning om henholdsvis konstant og variabelt skalautbytte. Offentlige barnehager er i gjennomsnitt tre prosentpoeng mindre effektive enn private barnehager og det gjelder både under konstant og variabelt skalautbytte. Forskjellen i effektivitet er ikke signifikant – den skyldes tilfeldigheter. Produktivitetsanalyser som er utført på barnehager i hele landet viser at private barnehager er mer effektive enn offentlige, men resultatene fra denne analysen tyder på at det ikke er tilfellet i Stavanger. Basert på funn i andre studier kan årsaken til den høye effektiviteten i Stavangers kommunale barnehager forklares med: • Kommunens størrelse • Høyere andel ressurskrevende barn i offentlige barnehager (reduserer effektiviteten i offentlig sektor) • Sterk politisk styrke i bystyret og • Lav sosialistandel i bystyret Det er mulig å påvise en optimal størrelse for barnehager på 17,8 årsverk og 3954 korrigerte oppholdstimer. Studien finner ingen tegn på tiltakende skalautbytte i barnehagene. Ineffektive enheter bør med andre ord være forsiktige med å skylde på at de er for små. Det er ikke mulig å påvise breddefordeler i økonomien ved å spesialisere driften i aldersskilte barnehager. Resultatene fra analysen er basert på DEA-estimater av relativ effektivitet. Observasjonene som danner grunnlag for estimatene utgjør et utvalg av en større populasjon. Et viktig poeng er at resultatene fra DEA-analysen ikke kan si noe om effektiviteten i hele barnehagesektoren. Observasjonene av input og output er bootstrapped for å si noe om den virkelige, men ukjente effektive produksjonsfronten. Bootstrapfronten er signifikant forskjellig fra den effektive produksjonsfronten estimert med DEA. Vurdert mot bootstrapfronten reduseres gjennomsnittlig effektivitet fra 90 % til 84 % under forutsetning om variabelt skalautbytte. Bootstrapping viser en signifikant forskjell mellom effektiviteten i private barnehager og offentlige barnehager, i motsetning til i Stavanger kommune der DEA-analysen tyder på at de er like gode. Tilsvarende som DEA-analysen påviser ikke bootstrapping breddefordeler ved å spesialisere driften i aldersskilte barnehager.

Formålet med denne oppgaven har vært å estimere verdien på egenkapitalen til det norske børsnoterte lakseoppdrettsselskapet Grieg Seafood ASA pr. 31.12.2012. I tillegg har vi sett på lakseprisens påvirkningskraft på aksjekursen til selskapet. Analysen er gjort på konsernnivå med bruk av offentlig tilgjengelig informasjon. Alle beregninger i analysen er gjort i Excel. Innledningsvis har vi redegjort for selskapets virksomhet, eierstruktur, historisk aksjekurs og laksepris. Ved bruk av regresjonsanalyse fant vi at hele 85 % av aksjekursen kan forklares gjennom lakseprisen. I en påfølgende korrelasjonsanalyse viste det seg at Grieg Seafood hadde høyest korrelasjon med lakseprisen blant de syv selskapene som ble testet, med en korrelasjonskoeffisient på 0,918. Videre har vi gjennomført en strategisk analyse, der vi ikke kunne avdekke noen varige konkurransefortrinn for Grieg Seafood i forhold til konkurrentene. Av resultatene fremgikk det likevel at Grieg Seafood har valgt en kostnadseffektiv strategi for fremtiden, der fokuset er å øke produktiviteten på anleggene samtidig som de ønsker å redusere produksjons- og rentekostnadene. Av nøkkeltallsanalysen fremgikk det også at Grieg Seafood har utfordringer knyttet til kostnadseffektivitet i forhold til konkurrentene. Ved verdsettelsen benyttet vi diskontert fri kontantstrøm som verdsettelsesmetode. Gjennom denne verdsettelsen har vi verdsatt egenkapitalen til selskapet ved å se på kjerneaktiviteten til konsernet. Dermed var det nødvendig å omgruppere de ordinære regnskapene til en investororientert regnskapsoppstilling. Resultatene fra omgrupperingen dannet grunnlaget for fremtidsregnskapet. Verdiestimatet ved diskontert fri kontantstrøm ble pr. 31.12.2012 på kr. 15,62 pr. aksje, mens aksjekursen på Oslo Børs var kr.12,35 pr. 31.12.2012. Robustheten til dette verdiestimatet ble videre testet ved å benytte relativ prising, matematisk verdi og en av Aswath Damodarans egne verdsettelsesmaler i Excel.

I denne oppgaven analyseres økonomiske forholdstall fra årsregnskapet for å undersøke hvorfor enkelte bedrifter i en bransje går konkurs, mens andre bedrifter overlever i samme tidsrom. I tillegg sammenliknes to av de mest sentrale statistiske metodene innenfor konkurspredikering, diskriminantmodellen og den logistiske modellen. Analysen tar for seg bedrifter som gikk konkurs i tidsrommet 1999 til og med 2006, der formålet er å finne hvilke økonomiske forholdstall beregnet fra årsregnskapet som på et tidlig tidspunkt viser statistisk signifikant forskjell mellom bedrifter som går konkurs og bedrifter som overlever. Analysen tar utgangspunkt i årsregnskapet og Altmans prediksjons modeller. Forholdstall fra tidligere utførte studier er brukt som en teoretisk forankring av oppgaven. Undersøkelsen omfatter 48 bedrifter som overlevede i perioden, og 32 til 45 bedrifter som gikk konkurs i samme periode. Ved sammenlikning av gjennomsnittlig forholdstall, ved bruk av t-verdien vider forholdstallene for soliditet, lønnsomhet og likviditet, samt effektivitet viste seg gi gode indikasjoner på konkurs. Ved bruk av statistikk programmet SPSS, utførte jeg en analyse av forholdstallene for å finne ut hvilke statistisk modell som predikerte datamaterialet best. Resultatene fra analysen viser at diskriminantmodellen prognoserte beste de første tre årene, men hadde utenom år tre, flere feilklassifiseringer enn den logistiske modellen. Den logistiske modellen prognoserer datamaterialet bedre enn diskriminantmodellen de siste tre årene før konkurs, med en treffprosent på henholdsvis 97,7 % ett år før konkurs og 92,4 % to år før konkurs.

The research measure the profitability and technical efficiency of Black tiger shrimp farms and White leg shrimp farms in Song Cau district, Phu Yen province, Vietnam. Cross-sectional data of 62 Black tiger shrimp samples and 88 White leg shrimp samples were used for comparison two production systems. The profitability analysis shows that White leg shrimp farms achieved an average profit per hectare of 78,883,209 VND ($3,944.16), which was approximately 4 times as much as Black tiger shrimp farms. A nonparametric data envelopment analysis (DEA) approach reveals that the estimated mean technical efficiency of the Black tiger shrimp system under assumption of constant returns to scale, variable returns to scale and scale efficiency were measured to be 0.82, 0.95 and 0.87, respectively. In White leg shrimp system, the farms achieved a mean efficiency level of 0.88, 0.94 and 0.95 under condition of constant returns to scale, variable returns to scale and scale efficiency, respectively. The findings also show that there was positive correlated between profit and technical efficiency.

Produksjon av atlantisk laks har vært i stor vekst de siste tiårene. Det har vært en konsolideringsbølge der næringen utviklet seg fra å bestå av mange små selskaper, til å bestå av færre, og større selskaper. Næringen blir stadig mer internasjonal, og eierskap over landegrensene øker i stor grad. Siden utdelingen av nye konsesjoner har avtatt betraktelig de siste årene, gir dette grunn til å tro av videre vekst for selskapene vil forekomme gjennom oppkjøp av eksisterende selskaper. SalMar har selv hatt en gjennomsnittlig årlig volumvekst på 35 % siden 1998. Dette har vært et resultat av egen vekst gjennom kjøp av konsesjoner, og oppkjøp av andre selskaper. Selskapet har de siste årene investert i et slakte- og bearbeidingsanlegg (InnovaMar), samt foretatt store oppkjøp. Selskapet økte egen produksjon fra 65 000 tonn i 2010, til 93 000 i 2011. Dette kombinert med investeringen i InnovaMar har ført til en forverring av selskapets finansiering og soliditet i 2011. Robust egenkapitalfinansiering vurderes som viktig i næringen for å kunne tåle perioder med lave laksepriser. Dette setter selskapet i en sårbar posisjon i forhold til dagens prognoser for fremtidig laksepris. De siste tre årene har vært preget av høye laksepriser med gjennomsnittlige spotpriser over 30 kr kiloen i samtlige år. Samtidig har den gjennomsnittlige (aritmetiske) aksjekursen til SalMar i samme periode vært meget høy, relativt til aksjekursen ved utgangen av 2011. Den gjennomsnittlige aksjekursen til SalMar i 2009, 2010 og 2011 har vært henholdsvis 40, 52 og 49. I andre halvdel av 2011, begynte lakseprisene å falle betraktelig. I desember 2011 var spotprisen på laks per kilo i underkant av 26 kr. I forhold til utviklingen i lakseprisen, var aksjekursen ved utgangen av 2011 lik 30. Dette indikerer at reduksjon i aksjekursen i stor grad vil kunne være et resultat av lavere laksepris. Estimert verdi av egenkapitalen ble 3,6 milliarder kr ved bruk av totalkapital- og economic profit metoden. Estimert verdi tilsier en verdi per aksje på 34,6. Sammenlignet med aksjekurs ved utgang av 2011, medfører dette en differanse på 4,6 kr. Dette kan indikere at aksjen er underpriset. Samtidig ser en at markedsverdien av egenkapitalen av svinger betraktelig. Som et bilde på dette har aksjekursen til SalMar variert fra laveste kurs på 27,1, til høyeste kurs på 37, i perioden oppgaven er skrevet. Dette kan illustrere usikkerheten knyttet til forventningene om selskapets fremtidige overskudd. Sensitiviteten i forutsetningene for verdiestimatet ble avdekket i sensitivitetsanalysen. Som en så ville estimatet være svært følsomt for hva en forutsetter fremtidig laksepris til å være. Denne usikkerheten kommer også frem i utviklingen i selskapets aksjekurs den siste tiden. Usikkerheten knyttet til fremtidig laksepris gjør at det er vanskelig å konkludere med om aksjen er under- eller overpriset.

I oppgaven analyseres effektiviteten ved de somatiske sengepostene ved UNN for årene 2010 og 2011. Analysen foretas på enhetsnivå, og fokuserer først og fremst på den indre effektiviteten, altså hvor godt sengepostene utnytter sine ressurser. I oppgaven prøver vi også å finne sammenhenger mellom effektivitet og variabler som ikke inngår direkte i sengepostenes produktfunksjon. Oppgaven baserer seg primært på DEA (data envelopment analysis) som verktøy for å måle effektivitet. Som et supplement til disse beregningene benyttes SFA (stokastisk frontanalyse) for å støtte opp om de primære resultatene. Begge metodene rapporterer effektiviteten som et enkelt tall i intervallet [0,1] (der 1 er effektiv). Valg av modell og variabler testes ved hjelp av Banker-tester. Datasettet siles også ved hjelp av to ulike outlier-metoder for å lete etter enheter som bør fjernes. Resultatene våre viser at den gjennomsnittlige effektiviteten for 2010 ligger i intervallet 64-80 prosent, mens den i 2011 ligger i intervallet 65-81 prosent. Individuelt finner vi to effektive sengeposter når vi forutsetter konstant skalautbytte og fem når vi antar variabelt skalautbytte. SFA-estimatene viser seg å ligge en plass i mellom DEA-estimatene. De rapporterte effektivitetene viser et stort potensial for kostnadsbesparelse. Av variablene som ikke inngår direkte i produktfunksjonen ser det ut til at beleggsgrad påvirker effektiviteten negativt mens kompleksiteten hos pasientene ser ut til å påvirke effektivitet positivt.

I denne oppgaven ser vi nærmere på hvordan operasjonskapasiteten utnyttes på Universitetssykehuset Nord-Norge. Fokuset er på bruken av operasjonsstuene og indre effektivitet. Det vil si hvor bra man klarer å benytte seg av ressursene i form av tildelt operasjonskapasitet i den daglige driften av stuene. Målet er å identifisere de mest effektive operasjonsstuene gjennom benchmarking, slik at man kan lære av disse og utnytte kapasiteten bedre i fremtiden. Vår undersøkelse baserer seg på tall fra sykehusets DIPS operasjonsmodul og dokumenter som viser oversikt over tildelt kapasitet. For å kartlegge hvilke operasjonsstuer som er best og verst, gjøres en rekke tidsberegninger med bakgrunn i datamaterialet i Microsoft Office Excel og manuelt. Resultatene sammenlignes deretter og det drøftes hvorfor noen enheter fremstår som effektive, mens andre ikke gjør det. Vi har tatt for oss 18 ulike operasjonsstuer fordelt på UNN sine sykehus i Tromsø, Harstad og Narvik, og sett på tidsbruken over to år, 2010 og 2011. På operasjonsstuene vi har sett på gjøres det i hovedsak inngrep innenfor ortopedi, urologi og gastrokirurgi. Resultatene viser at det er rom for forbedring når det gjelder utnyttelse av operasjonskapasiteten. Det er spesielt urovekkende at strykningsandelen er så høy (19,7 % i 2011) som den er, men det er også noen positive elementer å bygge videre på. Årsakene til at man ikke klarer å utnytte operasjonskapasiteten godt nok er flere. Dårlig planlegging som igjen medfører mange strykninger og ubrukt kapasitet er trolig den viktigste. Nøkkelord: Effektivitet, Produktivitet, Operasjonskapasitet, Benchmarking, Strykning, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Tema for oppgaven er en verdivurdering av det børsnoterte selskapet Aker Solutions ASA. Formålet har vært å finne en verdi på selskapet og på bakgrunn av denne gi en anbefaling på selskapets aksje. Prosessen resulterte i en verdi på egenkapitalen på 31 489 millioner NOK og en verdi per aksje på 116,72 NOK. Dette impliserer at aksjen er underpriset i markedet da aksjekursen per 14. mai 2012 er 86,55 NOK. Verdivurderingen er gjort i henhold til rammeverket fundamental analyse. Første del av oppgaven innebærer en utredning av selskapet og bransjen det opererer i. Videre blir det redegjort for det teoretiske fundamentet oppgaven bygger på. Neste trinn innebærer en strategisk analyse av selskapet. Den strategiske analysen identifiserer kritiske faktorer som er av avgjørende betydning for selskapets fremtidige lønnsomhet og vekst. Deretter foretar jeg en analyse av selskapets regnskap hvor jeg blant annet identifiserer Aker Solutions ”normale” driftsresultat. Innsikten fra strategisk og regnskapsmessig analyse bunner ut i en prognose av selskapets fremtidige konsernregnskap, samt en estimering av selskapets avkastningskrav på totalkapitalen. Disse opplysningene benyttes deretter for å diskontere selskapets fremtidige frie kontantstrømmer og resulterte i den overnevnte verdien på selskapet. Avslutningsvis er det foretatt en rimelighetsvurdering av resultatet ved hjelp av blant annet relativ prising, samt en sensitivitetsanalyse. Dette ledet fram til en diskusjon og konklusjon av verdiestimatene.

I denne oppgaven analyseres effektiviteten til norske fengsler. Fokus er på indre effektivitet, det vil si hvor godt fengslene utnytter sine ressurser i produksjonen av sine daglige aktiviteter. Analysen tar for seg effektiviteten til det enkelte fengsel i 2009 og 2010. Eventuelle skala- og spesialiseringsegenskaper i driften av et fengsel blir analysert. Undersøkelsen tar også for seg om det er noen sammenheng mellom endringer i ressursbruk og effektivitet. Til slutt undersøkes eventuelle effektivitetsforskjeller mellom ulike regioner i Norge, og effektiviseringspotensialet i norske fengsler beregnes. Undersøkelsen tar utgangspunkt i distansefunksjoner og Farrells effektivitetsbegreper. Data Envelopment Analysis (DEA) brukes som metodisk rammeverk for å beregne effektivitet. Samlet effektiviseringspotensial i driften av fengslene beregnes til 326 millioner kroner i 2010. Det påvises ikke betydelige skalaegenskaper, eller sammenheng mellom kostnads- og effektivitetsendringer. Derimot er spesialiserte fengsler mer effektive enn fengsler med både åpne og lukkede plasser. Det foreligger også regionale forskjeller i effektivitet.