Search

I dag er verdikjeden for fisk og skalldyr bygget opp rundt utnyttelse av et fåtall arter som kan fanges i store volum og med høy markedsverdi. Bruk av lite eller ikke utnyttede marine ressurser kan være en bærekraftig tilnærming for å innfri fremtidige krav og etterspørsel til fiskekonsum. Rødspette (Pleuronectes platessa) er den viktigste flatfisken i volum og verdi i europeiske fiskerier. Både fangst og prosessering av rødspette er begrenset i Norge, og det samme med lønnsomheten. Snurrevad anses som å være det mest skånsomme redskapet for å holde fangsten levende. Levendelagring av rødspette kan være et alternativ for å oppnå et lønnsomt fiskeri. Større mengder rødspette kan da lagres i merd, og slaktes ved behov for å sikre stabile leveranser til markedet. Rødspette ble fanget kommersielt med snurrevad med lav åpning, utenfor Henningsvær i september 2022. Fisken ble transportert levende ved tetthet 250 kg/m2 og 500 kg/m2. Etter to dager ble fisken overført til merd for levendelagring. Prøvetaking ble tatt rett etter fangst og etter 3, 18 og 26 dager levendelagring. Fangstskader ble registrert, og utviklingen av skadene ble fulgt gjennom levendelagringen. Velferd ble vurdert under levendelagringen. Etter avliving ble fisken lagret på is i 6, 10(9) og 13 dager før sensorisk vurdering av hel fisk og deretter filetering og sensorisk vurdering av filetene. Filetprøver ble benyttet til å analysere sammensetning av vann, aske, protein og frie aminosyrer. Under levendelagring, ble fangstskader som bloduttredelser mindre fremtredende, mens redskapsmerker ble mer synlige. Skader på finner og katarakt økte, med lengre levendelagring. Konsistens på filet ble bløtere med økende levendelagringstid og økende islagringstid. Vanninnholdet økte signifikant under levendelagringen. Innholdet av de frie aminosyrene taurin, histidin, threonin, prolin og lysin sank under levendelagringen.

Most marine ecological research in the Arctic has focused on open water ecosystems, while coastal ecosystems are systematically under-studied. However, Arctic near-shore ecosystems are highly stressed environments and play a major role in biogeochemical cycling (e.g., nutrient input from thawing permafrost). Furthermore, the Arctic region has extreme environmental conditions which are expected to be stronger modified by climate change than most other regions on earth. Ecological models state connections between environmental stress and the relative importance of species interaction regulating ecological communities. Many studies testing environmental stress models have been conducted on rocky intertidal shores of the temperate zones, which are commonly inhabited by sessile invertebrates, such as mussels and barnacles, slow moving predators, such as dogwhelks and limpets, and canopy-forming macroalgae. These studies showed, for instance, that barnacle (Semibalanus balanoides) settlement and recruitment are negatively affected by seaweed canopy whiplash and limpet bulldozing and also vary over small spatial scale with shore height due to strong desiccation gradients. However, canopies can also benefit both limpets and barnacles, providing a microclimate with reduced desiccation effects. The empirical evidence of those studies from temperate regions, may, however, not be applicable to the Arctic intertidal. This study focusses on the limpet-seaweed-barnacle interactions in the Arctic intertidal zone, as a highly stressful environment for which information on species interactions is extremely limited. Here, I report on: (1) the effect of shore height on barnacle (S. balanoides) settlement success and recruit density in relation to the effect of seaweed (Ascophyllum nodosum) canopy presence and (2) the separate and combined effects of the presence of seaweed (A. nodosum) canopy and, limpets (Patella vulgata), on the density of barnacle cyprids, recruits and adults. This experimental study was performed along the intertidal coast of Kvaløya island, Tromsø, northern Norway. The samples were collected from the intertidal zone that range about 1.84 m in coastal height. The study is composed of two experiments that were conducted both using a randomized-block design. Both experiments study the effects of biotic and abiotic drivers on barnacle adult, recruit, and settlement density. The results showed that barnacle cyprids and recruits were highly negatively affected by desiccation, being merely present at high-shore zones. Moreover, seaweed-canopy had a large negative effect on barnacle density while the limpet effect was relatively small. The combined effects of canopy whiplash and limpet bulldozing suggest an additive effect on barnacle density. These results indicate that the presence of an algal canopy does not enhance limpet performance (e.g., grazing activity) to add extra pressure on barnacle survival. This study shows that the functional role of intertidal organisms such as canopy-forming macroalgae may be expressed differently in high latitudinal intertidal communities than what could be inferred from studies done on temperate zone.

Kystnære fiskebestander har blitt høstet av siden mennesker bosatte seg langs kysten. Effektiviseringen av fiskeflåten og økt menneskelig aktivitet i kystsonen og til havs, har ført til at tiltak for å bevare fiskebestander er blitt innført. De senere tiårene har synet på forvaltning blitt mer helhetlig, fordi forskere, fiskere, organisasjoner, med mer, begynte å se verdien av å ivareta hele økosystem og ikke bare enkeltarter. I denne prosessen har forvaltningen av kystnære fiskeribestander fått mer oppmerksomhet, og blant annet kysttorskbestanden har fått stor interesse. Med dette som grunnlag ser jeg på tre ulike temaer i oppgaven: forvaltning, involvering av fiskerinæringen og bruk av sosioøkologisk perspektiv. Temaene blir sett opp mot Andfjorden, og det planlagte verneområdet i fjorden.

Regarding the growing population and escalated development on the coasts, the environmental policymakers often face the dilemma of exploiting or protecting marine and coastal ecosystem services (ES). Therefore, the non-market valuation has become an essential instrument for supporting policymakers in eliciting preferences and welfare estimates regarding various ES, which further feed into the cost-benefit analyses (CBA). Among various non-market valuation techniques, the discrete choice experiment (DCE) methodology has gained ground in recent years for its advantages for capturing several trade- offs across multiple policy scenario alternatives and attributes. This thesis examines methodological issues regarding DCE applications on marine and coastal ES valuation and the further utilization of obtained non-market values in bio-economic models. Across three research papers utilizing DCE data collected in Arctic Norway, the results present implications for non-market valuation research and policymakers. The first paper studies the impact of including a socio-economic attribute in environmental policy DCE studies on the attendance paid to the other attributes. We utilize split sample DCE data to elicit preferences regarding coastal development on the Arctic coast, where we present an additional socio-economic attribute indicating the number of jobs created in the region in one version. The analysis suggests that a socio-economic attribute does not significantly alter the attention dedicated to other attributes. However, the obtained willingness-to-pay (WTP) measures significantly fluctuate across two samples, which can have important implications for the subsequent CBA. The second paper focuses on choice architecture interventions in DCE design. The study employs a three-way split sample for studying value activation through environmental and socio-economic signposts. Employing the case of coastal cod regulations and the controversial expansion of fishing tourism in Arctic Norway, the base DCE involves the attributes of coastal cod spawning stock biomass (SSB), stricter regulated user group, and cost. However, the other two versions include additional attributes of catch by fishing tourists (Treatment 1) and jobs created by fishing tourism (Treatment 2), which serve as decision signposts for value activation. The results indicate rather weak evidence for activating pre-existing pro-environmental and pro- development values through the adoption of signposts in DCE design. Nonetheless, we observe statistically significant differences in WTPs, supporting the results obtained in paper I. Finally, the third paper expands the standard bioeconomic models to incorporate non-use values and locals’ prioritization of ES uses. We gradually extend the bioeconomic model to involve the commercial fishing benefits, recreational fishing benefits, non-use benefits, and prioritization weights attached to these by the local population for optimizing the coastal cod biomass. Overall, the bioeconomic dynamic optimization results suggest that disregarding the non-use benefits attached to coastal cod results in the undervaluation of stock, which can lead to significant overexploitation and degradation.

Blåskjelloppdrett omtales som noe nytt i Norge, til tross for at det er over 40 år siden det startet. Selv om forbrukere kjøper blåskjell på restaurant, er det fortsatt få forbrukere som har erfaringer med blåskjell. Målet med studien er å undersøke betydningen av produktegenskaper, normer og personlige og individuelle trekk for kjøpsintensjon og betalingsvilje for blåskjell hos norske forbrukere. Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i teorien om planlagt atferd (Ajzen, 1991), samt tidligere studier på mat og teorier som tar for seg forbrukeratferd, herunder kjøpsintensjon og betalingsvilje. Studien er gjennomført ved å benytte oss av fokusgruppeintervju for å kartlegge forbrukernes holdninger samt avdekke eventuelle nye variabler som vi ønsket å benytte oss av i spørreundersøkelsen. Deretter gjennomførte vi datainnsamling ved hjelp av elektronisk spørreundersøkelse som ble distribuert gjennom Facebook, Instagram og e-post. Det var totalt 183 respondenter, hvor majoriteten var mellom 20-29 år og 52,5% var bosatt i Troms og Finnmark. Analyse av dataen ble utført i SPSS ved hjelp av faktoranalyse, reliabilitetsanalyse, korrelasjonsanalyse og regresjonsanalyse, hvor målene i begrepsmodellen stort sett var reliable og valide. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at holdning har størst betydning for intensjon til å kjøpe blåskjell. Bekvemmelighetsorientering (lettvint og raskt) har også stor påvirkning for forbrukernes intensjonslojalitet. Mange av respondentene mente at blåskjell er lite tilgjengelig i matbutikkene, noe som kunne føre til en barriere for å kjøpe det. Blant respondentene var betalingsviljen positiv, og gjennomsnittet syntes at 103kr for 1 kg blåskjell i matbutikken var rettferdig pris. I en utvidet modell kom vi frem til at faktorene sensoriske egenskaper, pris, tilgjengelighet og innovasjonstilbøyelighet forklares av holdninger til blåskjell. Behov for unikhet og kvalitet på emballasje har ingen sammenheng med kjøpsintensjon til blåskjell, men det korrelerer med betalingsvilje.

Mange år med økende oppmerksomhet på klimautfordringer knyttet til forvaltning av havressursene har satt miljømessige aspekter i front for diskusjonen om bærekraft i sjømatnæringen. Avsløringer av en rekke menneskerettighetsbrudd i fiskerinæringen i Sørøst-Asia, har derimot tydeliggjort at miljømessig bærekraft ikke er den eneste utfordringen næringen står overfor. Den sosiale dimensjonen har i stor grad blitt nedprioritert. Offentlige rapporter er et viktig utgangspunkt for at utenforstående skal få innblikk i hvordan bedriftene arbeider med å ivareta menneskerettigheter. 1. juli 2022 trer åpenhetsloven i kraft, og vil pålegge bedrifter nye rapporteringskrav om aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter. Disse kravene har siden 2011 vært tydelig formulert i internasjonale og nasjonale frivillige retningslinjer og prinsipper. I denne oppgaven skal jeg derfor undersøke hvorvidt norske sjømatbedrifter er forberedt til å imøtekomme de nye lovkravene, med utgangspunkt i litteratur om bedriftenes samfunnsansvar, åpenhet, betydningen av frivillige retningslinjer og eksisterende lovkrav, og motivasjon for samhandling. Undersøkelsesmetoder for tema som menneskerettigheter har i liten grad blitt dokumentert av forskere. Formålet med denne oppgaven har derfor også vært å utvikle samt teste et metodisk verktøy for å besvare problemstillingen min. Jeg benyttet metodetriangulering, og gjennomførte en dokumentanalyse, med forhåndsbestemte indikatorer, av utvalgte bedrifters års- og bærekraftsrapporter for å undersøke hvordan de i dag rapporterer på menneskerettigheter, samt en tilhørende spørreskjemaundersøkelse for å undersøke holdninger, motiver og andre bakgrunnsfaktorer for rapporteringen. Oppsummert viser resultatene at oppmerksomhet rundt menneskerettigheter i liten grad er dokumentert av bedriftene i undersøkelsen, og rapporteringen oppleves i stor grad som et pliktløp som nøyer seg med å møte minimumskravene. Dette gjenspeiles av at de mellomstore bedriftene, som ikke har hatt noen rapporteringskrav på menneskerettigheter, ikke hadde noe dokumentasjon på at de ivaretar menneskerettigheter i bedriften eller i verdikjeden. De store bedriftene, som er omfattet av rapporteringskravene i rskl. §3-3c, viste følgelig større oppmerksomhet på deres ansvar overfor menneskerettigheter. Likevel virker de frivillige retningslinjene å ha hatt liten betydning for rapporteringen, noe som gjør at bedriftene blir nødt å forberede seg på store omstillinger når åpenhetsloven trer i kraft. Resultatene understrekte viktigheten med lovpålagte krav for å konkretisere innholdet i rapporteringen, og dermed sikre tydelig informasjon om hvordan menneskerettigheter ivaretas i virksomheten.

I denne oppgaven har jeg utført en dokumentanalyse av to ulike planprosesser for kysten ved å ta i bruk politikk-forhandlingsmodellen. Interkommunal kystsoneplan for Vesterålen og Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord. Jeg har undersøkt hvordan to planer er utviklet for å gjøre området vi kaller kystsonen, regjerlig. Kunnskapsgrunnlaget som benyttes i planlegginga er førende for hvordan forvaltningen av det mangfoldige objektet (kystsonen) iverksettes og for hvordan kysten dermed blir regjerlig. Derfor er det viktig å forstå bakgrunnen for kunnskapsgrunnlaget og problemforståelsen som ligger bak planleggingen. Formålet med oppgaven har vært å svare på hvilken problemforståelse som ligger til grunn for kystsoneplanene, og hvordan de tilrettelegger for fiskeri og havbruk. Planene jeg har analysert er, eller i teorien skulle være, utarbeidet i et interkommunalt samarbeid. Disse to planene er eksempler på to ulike forsøk på å definere samme naturtype i en regional sammenheng, under samme begrep, kystsonen. Defineringen av de to kystsonene hadde to ulike utgangspunkt og de ulike problemforståelsene krevde ulike tiltak for å nå målsettingene som ble satt for dem. Gjennom kunnskapsgrunnlaget som ble benyttet i planleggingen og med problemforståelsen som utgangspunkt, ble de to kystsonene utformet som regjerlige objekter på ulikt vis. I Vesterålen skal kystsonen som forvaltningsobjekt reguleres for næring, mens i Oslofjorden er kystsonen konstruert som et objekt som behøver vern. De to ulike casene er eksempler på at kystsoneplanlegging er mer enn bare kommunal samordning av ulike brukeres arealbruk og behov. Denne undersøkelsen gir gjennom sammenlikningen av de to planene økt forståelse i variasjon av betingelser for kystsoneplanleggingen.

Accepted manuscript version, licensed CC BY-NC-ND 4.0. Published version available at https://doi.org/10.1016/j.marpol.2019.02.022. Aquaculture is a major contributor to global food production, but has attracted considerable controversy. Disagreements over the social and ecological impacts of aquaculture (positive and negative) have hindered further expansion of aquaculture production, particularly in wealthy democratic countries. This article presents findings from a series of workshops bringing international aquaculture scholars together from the natural and social sciences to examine and compare social-ecological challenges facing aquaculture development in five nations: Canada, the Faroe Islands, Iceland, Norway, and Sweden. This multinational comparison provides unique insights into common and particular challenges in aquaculture governance – a dimension that is missing in current literature about the industry. A political ecology framework from the environmental social sciences is used to examine how natural and human phenomena interact to shape these challenges and frame the conflicts that often result. The analysis reveals a wide range of social-ecological factors limiting aquaculture expansion in the five countries, including access to suitable environments, interactions with other sectors, and policy and regulatory gaps – not only with respect to aquaculture, but also on related issues such as marine spatial planning and the involvement of indigenous peoples in decision-making. The findings provide preliminary guidance for future policy development and comparative aquaculture research.

Covid-19 was a pandemic situation that affect the world during 2020, creating an economic and health crisis due to the lockdowns that has affected all the sector of the economy including seafood sector. The subsequent lockdowns create disruptions on the supply chain, affecting the food system. The purpose of this thesis has been to explore how Covid-19 has affected the cod supply chain in Spain. To answer these questions, I have interviewed a processing company and a retail company, doing that, it is going to be possible to show the influence of Covid on the amount of kg that were sold on Spain and where they were sold and how affected was the market due to the pandemic situation. The results from this thesis give an important idea of what should be done in future crises, because is possible to learn from the past and build resilience to avoid that future incidents, would not affect so severe on the seafood sector.

Det blir i dag understreket at sjømat vil være avgjørende for å mette en voksende verdensbefolkning og sikre en sunn og god ernæring. Japan har lenge ligget i verdenstoppen når det gjelder inntak av sjømat per innbygger, og det kan derfor være interessant å se nærmere på sjømatkultur og sjømatkonsum i Japan. Hva er bakgrunnen for japanernes store appetitt på sjømat? Hva kjennetegner deres kostvaner? Hvilke matretter er det japanerne tradisjonelt har foretrukket? Samtidig har Japan i de siste 20 årene opplevd en nedgang i sjømatkonsumet per innbygger. Dette er i strid med både internasjonale trender og anbefalinger, og oppgaven søker derfor å finne forklaringer på dette fallet. Et annet viktig spørsmål er hva myndighetene og sjømataktørene har gjort for å prøve å reversere det fallende sjømatkonsumet. Oppgaven gir en oversikt over iverksatte tiltak og viser til noen målinger av effekter når det gjelder disse tiltakene ved å henvise til kilder. Avslutningsvis diskuteres hvilke lærdommer Norge kan trekke, gitt at det også her i landet er et mål for både myndigheter og sjømatnæring å øke det innenlandske forbruket av sjømat. Oppgaven er en litteraturstudie basert på et omfattende kildemateriale som inkluderer japansk statistikk og japanske rapporter.

Both nationally and internationally, there is a rising ambition to reduce carbon footprint to fight climate change. However, climate change should not be seen as a solitary challenge as the human population has more than tripled since the 1950ths. We are therefore moving towards the inevitable crossroad where the food needed to sustain humanity and the traditional utilized resources we have available, cannot keep up. At the same time, current food production is responsible for around 26 - 31 % of global greenhouse gas (GHG) emissions. The aim of this thesis was therefore to analyse the micro- and macronutrients and grade them according to a nutrient density score (NDS), as well as estimate the carbon dioxide equivalent emission of underutilized and potential novel marine resources. Thus, working as a guidance for more sustainable food alternatives. Orange-footed sea cucumber (Cucumaria frondosa) is low in energy-providing nutrients, scored mediocre on micro- and macronutrients compared to the other species but scored lower when the nutrients were capped at 100 % of the daily recommended intake (DRI). The emissions were mediocre, both compared to the other species analysed, and when compared with other protein sources such as commercially available seafood species and terrestrial animals. The diatom Porosira glacialis requires further analysis but contains a high proportion of marine long chained polyunsaturated fatty acids. Northern krill (Meganyctiphanes norvegica) was mediocre in energy-providing nutrients, scored high on micro- and macronutrients compared to the other species, but mediocre when the nutrients were capped. Pearlside (Maurolicus muelleri) was high in energy-providing nutrients, scored high on micro- and macronutrients compared to the other species, and mediocre when the nutrients were capped. The emissions of the pearlside were low compared to standard marine ingredients used in salmon feed. Atlantic herring (Clupea harengus) was high in energy-providing nutrients, scored mediocre on micro- and macronutrients compared to the other species, and low when the nutrients were capped. The emissions of herring are heavily influenced by by product utilization but scores among the best when compared to commercial seafood species and terrestrial animals per kg edible, per 100 grams protein, and per 1000 kcal. In summary, the orange-footed sea cucumber scores the best according to the NDS without capping, the pearlside scores best in energy-providing nutrients, while the herring scores best for GHG emissions and according to the NDS with capping.

Spinochromes are part of a subgroups of quinones called naphthoquinones. These molecules have a series of bioactivity making them a promising target for marine researchers all over the world. Sulphated spinochromes was recently identified, but their structure or bioactivity is yet to be elucidated. In this project, an attempt to extract these sulphated spinochromes from red spherule cells are made. This was done with two different solvents, Milli-Q water, using the principle of hypotonic condition to extract cell content, and Methanol + Trifluoracetic acid which will lyse the cell membrane so that the content leaks out. The extracts were then separated and analysed with UHPLC-DAD-MS. It was determined that none of the extracts contained any of the sulphated spinochromes at the time of the analysis. Due to time restrictions and limited access to an LC-MS system, the data was limited. Therefore, the extracted compounds were identified by available mass but mainly based on their UV/Vis spectra. Spinochrome E, Spinamine E, Spinochrome 502 dimer and spinochrome 536 dimer were identified, as well as the finding of a possible novel PHNQ pigment based on its UV/Vis spectra. Due to limited amount of sample material, the bioactivity tests were limited to antibacterial testing against Bacillus subtilis and ORAC antioxidative assay. The bioactivity assays showed limited antibacterial activity, but antioxidative activity was detected in fractions or close to fractions containing PHNQ pigment according to the UV/Vis spectra. An optimized protocol suggests an improved focus on stability and solubility for further studies of the compounds.

The preconditions for Norwegians to consume seafood might be the best in the world, still, Norwegians do not consume as much seafood as recommended and the consumption has been decreasing steadily over time. Reports by the Norwegian seafood council show Norwegians wish to consume more seafood, despite that, seafood does not end up in their shopping baskets. Previous studies have looked into how consumer behaviour explains the intention to seafood consumption and suggested for lifestyle to better understand consumption decisions. The purpose of this study was, therefore, by the usage of Theory of planned behaviour (TPB) and Modular food-related lifestyle (MFRL) to investigate the role of lifestyle in the relationship between intention and behaviour in regards to seafood consumption among young Norwegian adults. A quantitative approach to methodology was used, gathering data through an online survey before analysing it statistically in SPSS. The data gathering gave 227 responses within the target group. Statistical data analysis showed the degree to which a consumer consumes seafood after indenting to do so is dependent on the consumer’s lifestyle. While MFRL did not have any moderator effect on the relationship between intention and behaviour. The analysis also showed there to be some, yet small, differences between the lifestyle segments when it came to ways of shopping, this can be used as an explanation to the gap between intention and consumption.

This dissertation is a case-study of the development and introduction of game-based learning in the Bachelor of Science in Fisheries and Aquaculture at the Norwegian College of Fishery Science. The use of games for learning has long traditions, but is currently receiving increased attention from scholars in light of the increased focus on active learning in higher education institutions. The Norwegian College of Fishery Science at UiT The Arctic University of Norway established the SimFish-project to develop innovative interdisciplinary learning in fisheries and aquaculture. This thesis presents research produced in connection with this project, focusing on the case of game-based instruction loops for marine resource management in the Bachelor of Science in Fisheries and Aquaculture. The case study is interdisciplinary, drawing on social science fisheries studies, active learning, game-based learning, and historical game studies. The included papers deal with different facets of these fields. The main aim in this thesis is to investigate how the underlying concepts of sustainable fisheries governance and core learning objectives in marine resource management can be integrated in game-based learning activities, and study the impacts the introduction of games as educational practice have had in the study program. The main focus of analysis is the qualitative data collected from students after game sessions, and an end of program evaluation for graduates of the program. The results show that the game-based instruction loops have served to engage the students, and contributed to the attainment of the learning outcomes in marine resource management. The games have been both a positive learning experience, and provided simulated experience that the students find relevant for the real-world seafood industry and understanding issues related to sustainable fisheries management. The games have offered opportunities for the students to practice 21st Century skills, but the data collection has not been specific enough to contribute in-depth understanding. The results as a whole indicate that game-based learning has worked well for creating learning built on constructive alignment between the learning activities, learning outcomes and assessment. Debriefing, the structured integration of the game-experiences in the overall learning experience, has been an important factor. As a whole, the findings indicate and contribute knowledge that can further the use of game-based learning in fisheries education and related fields.

Den nordøstarktiske torsken er den største torskebestanden i verden (Havforskningsinstituttet, 2021). Kvalitetsmerket Skrei er en kvalitetsmerkeordning som baserer seg på denne bestanden. Merkeordningen kan benyttes av lisensierte foredlingsbedrifter og eksportører som følger kvalitetsstandarden NS 9406. Kvalitetsmerket Skrei oppnår høye priser i markedet, men produsert volum har holdt seg stabilt på omkring 5000 tonn de siste fem årene. Hvorfor blir ikke denne markedsmuligheten utnyttet bedre? Målsettingen med denne studien er å avdekke hvilke interne og eksterne forhold som bidrar til å forklare barrierer for økt kvantum av kvalitetsmerket Skrei. For å belyse mulige forklaringsfaktorer, er det anvendt et teoretisk perspektiv godt egnet til å forklare komparative fortrinn og strategivalg. Teorien beskriver hvordan både bedrifter og nasjoner kan oppnå konkurransefortrinn ved bruk av naturressurser, som for eksempel en vill fiskebestand. På bakgrunn av det teoretiske og metodiske perspektivet har jeg utviklet fem arbeidshypoteser. Målet med arbeidshypotesene er å isolere ulike forklaringsfaktorer, og dermed kunne belyse hvilke av disse som opptrer som barrierer for økt kvantum. Studiens metodiske tilnærming er valgt for å belyse både interne og eksterne faktorer som kan forklare hvorfor produsert kvantum av kvalitetsmerket Skrei ikke øker. Jeg har benyttet meg av blandede metoder, og har innhentet kvantitative data fra næringsstatistikk, samt kvalitative data fra intervju med merkevareeier og en rekke foredlingsbedrifter i hvitfisknæringa. Resultatene viser at det er en klar sammenheng mellom bedriftenes geografiske plassering, og hvor fornøyd de er med kvalitetsmerkeordningen. Foredlingsbedriftene lokalisert i Troms og Finnmark har et konkurransefortrinn over bedriftene i Nordland, på grunn av skreiens vandringsmønster. Bedriftene i Troms og Finnmark får råstoff tilgjengelig tidlig i sesongen, når prisene er på sitt høyeste, og oppnår en større merverdi av kvalitetsmerket Skrei sammenlignet med bedriftene i Nordland. Dette skyldes eksterne biologiske forhold ingen av de involverte i kvalitetsmerkeordningen kan kontrollere. Videre avdekket studien at det er klare prestasjonsforskjeller mellom bedriftene i utvalget. Noen av bedriftene i utvalget opplever kvalitetsstandarden som en barriere, mens andre har innført gode rutiner for produksjon av kvalitetsmerket Skrei.

Sjømatkonsumet blant unge voksne i Norge har sunket de siste årene. I denne oppgaven har jeg sett på hvordan markedsføring og reklamer via influensere på sosiale medier kan snu dette og påvirke kjøpsintensjon. Faktorene som ble inkludert i denne studien var faktorer ved budskapet og faktorer ved avsender, i tillegg til involvering og aktivitet. Tillit til reklameinnlegg er også en sentral faktor. Resultatene viser at det er budskapskvaliteten til reklamer som er den viktigste faktoren når det kommer til kjøpsintensjon av sjømat, men egenskaper ved influenserne også er viktig. For å oppnå tillit til reklameinnleggene er det ekspertise og estetikk, altså faktorene ved avsender, som er de viktigste. Også her har likevel budskapskvalitet innvirkning. Aktivitet og involvering påvirker også tillit og kjøpsintensjon av sjømat, og må tas i betraktning med tanke på hvordan man utformer reklamene.

Social-ecological systems found in coastal zones make it one of the complex environments globally. The result of this social-ecological interaction is often unsustainable use of coastal resources. Integrated Coastal Zone Management (ICZM) has been recommended and used to manage the complexities that exist in coastal areas. ICZM involves a holistic approach to coastal resource management. However, for effective ICZM and planning, it is vital to obtain necessary information of changes that have occurred in the coastal zone. The study assesses land use/landcover and shoreline changes in the coastal zone of Greater Accra, Ghana, using simple GIS methods. Higher erosion rates were observed in the eastern part of the region, in the Volta estuary than on the western side, in Accra. Results from landcover changes showed significant decrease of vegetation within Greater Accra, with the highest decreases found closer to the coast from 1996 to 2017. However, there were considerable increases in mangroves found within the Densu Delta and Ada, Volta River estuary. Land use/urbanization was high near the coast between 1996 and 2002, it started expanding into the peri-urban areas of Greater Accra between 2002 and 2017. Integration of Google Earth and Landsat satellites images proved to be useful in determining changes in shoreline and land use/landcover in the region. The availability of these satellite images can be useful to minimize the challenge of data accessibility in data poor regions like Greater Accra. The results obtained in this study can be useful to inform management decisions on ICZM in the region. Keywords: Coastal zones, DSAS, GIS, ICZM, Erosion, Accretion, Land use, Landcover, Urbanization, Mangroves

Norge er den største produsenten av atlantisk laks (Salmo salar L.) på verdensbasis. Etterspørselen av fiskemel og fiskeoljer er høy, noe som har medført at vegetabilske proteiner og oljer har erstattet mye av de marine råvarene i fiskefôret. Vegetabilske oljer inneholder ikke de langkjedede omega-3 (LC-n-3) fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA), som har vært tillagt den helsegivende effekten av å spise fisk. Dette har medført i en endring av fettsyresammensetningen til oppdrettet laks sammenlignet med sin ville artsfrende. Det foreligger lite dokumentasjon på den biokjemiske sammensetningen til ulike deler av laksefilet, og ulike filetstykker har vært brukt til sammenligning. Målet med denne masteroppgaven var å sammenligne biokjemisk sammensetning av forskjellige filetstykker i vill- og oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar L.), med spesielt fokus på fettinnhold og fettsyresammensetning. Vill- og oppdrettet laks ble filetert, og en filet ble analysert hel, mens den andre fileten ble delt inn i fire stykker; bukstykke, ryggstykke, Norwegian quality cut (NQC) og sporstykke. Fettinnholdet i oppdrettet laks varierte fra 8,1 % til 18,3 %, med lavest innhold i sporstykket og høyest i bukstykket. Respektive filetstykker fra villaks hadde et lavere fettinnhold (5,4 % til 9,3 %). Den prosentvise andelen av EPA og DHA var høyere i villaks sammenlignet med oppdrettet laks, men på grunn av fettinnholdet var mengden av fettsyrene lik. Konsentrasjonen av omega-6 fettsyrer var høy i oppdrettet laks, noe som medførte i et høyere n-6/n-3 forhold (0,74) sammenlignet med villaks (0,05). Det ble ikke observert noen forskjell i fettsyresammensetningen til de ulike filetstykkene innad hver art. En porsjon (200 g) av bukstykket fra oppdrettet laks vil gi 2,4 g EPA og DHA, som dekker 9 dager av EFSAs anbefalte daglige inntak på 0,25 g. En tilsvarende porsjon av sporstykket gir 1,2 g EPA og DHA, og vil dekke dagsbehovet for 4 dager. Filetstykkene i villaks, foruten ryggstykket, innfridde det daglige inntaket av EPA og DHA i likhet med respektive stykker fra oppdrettet laks. Ryggstykket i villaks hadde halvparten av mengden EPA og DHA sammenlignet med ryggstykket fra oppdrettet laks. Proteininnholdet var 15 % for både vill- og oppdrettet laks, og hadde et høyt innhold av essensielle aminosyrer (EAA). For samtlige filetstykker vil en porsjon (200 g) dekke WHOs anbefalte daglige inntak av EAA for en person på 70 kg.

Denne oppgaven undersøker ulike oppfatninger om kvotesystemet og drøfter disse i relasjon til legitimitet. Det norske kvotesystemet regulerer fordelingen av totalkvoter på gruppe- og fartøynivå og har blitt bygget opp over mange år. Meld. St. 32 (2018 - 2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping (kvotemeldinga), har som målsetning å forenkle kvotesystemet, og gjøre det mer effektivt og fleksibelt. I flere av de offentlige dokumentene som leder opp til kvotemeldinga er legitimitet et sentralt begrep. I denne studien knyttes legitimitetsteori opp mot forståelsen av legitimitet i fire offentlige dokumenter, og mot holdninger om kvotesystemet og kvotemeldinga blant 20 enkeltindivider med tilknytning til fiskerinæringa. Resultatene viser at det er forfatterne av de offentlige dokumentene som er mest opptatt av at kvotesystemet må være legitimt. De er også opptatt av at et nytt kvotesystem må oppleves som legitimt for storsamfunnet. Kvotesystemet har høy oppslutning blant enkeltindividene i studien, men det finnes utfordringer i hvordan ulike gruppers verdier og egeninteresser vektlegges av forvaltninga. Hvor godt kvotesystemet oppleves å samsvare med den enkeltes verdisyn, henger sammen med hvor legitimt kvotesystemet oppleves å være for den enkelte. At noen grupper tjener mer på kvotesystemets innretning enn andre, gir opphav til verdikonflikter.

Fiskeri har alltid vært viktig for lokalsamfunnene langs kysten og vært med på å skape levedyktige samfunn. Sysselsettingssystemet har lenge vært under endring og gått fra et tradisjonelt sysselsettingssystem til et mer moderne. Utviklingen med ny teknologi, adgangsbegrensninger og kvoter i fiskeriene har ført til effektivisering og bedre lønnsomhet. Det har også ført til færre fartøy og fiskere over hele landet. Sammen med generell samfunnsutvikling har endringene i fiskeflåten også vist seg å svekke tilknytningen lokalsamfunnene har til fiskeriene. Utfordringene har vært størst med tanke på fremtidig rekruttering, og forgubbing i fiskeflåten er en stor bekymring. Dette gjelder langt på vei for lokalsamfunnet i Lebesby som, i likhet med andre kystsamfunn, har blitt påvirket av denne utviklingen. Rekrutteringen blant de yngre var i en periode en stor utfordring, og kommunen opplevde en stadig økende gjennomsnittsalder blant fiskerne. Til tross for det ser det ut til at lokalsamfunnet har opplevd en positiv utvikling de siste årene. Det ser ikke ut til at lokalsamfunnet i dag har omfattende problemer knyttet til rekruttering til fiske. Det er derimot endringer i reguleringer som har ført til at det er vanskeligere å etablere seg i lukket gruppe, med fartøy og tilhørende rettigheter for unge. Utviklingen peker mot at det vil bli vanskeligere å etablere seg i lukket gruppe.

Norge eksporterte laks for 72,5 milliarder kroner i 2019 og i verdiskapning er laks den største og viktigste arten for Norge innen sjømat. Til sammenligning eksporterte Chile atlantisk laks for 32,8 milliard i 2019. En stor del av den norske eksporten går til EU-markedene, mens Chiles viktigste eksportmarked er USA. Formålet med denne oppgaven er å se om Chile har bedre markedsadgang inn til USA enn Norge med hovedfokus på atlantisk laks som eksportvare. Vilkår og eksportbarrierer Chile og Norge forholder seg til og hvilken innvirkning dette har på handel med USA belyses. Frihandelsavtalen mellom Chile og USA er en vesentlig faktor i denne oppgaven og har fått mye fokus. I tillegg er det lagt litt vekt på hva Norge kan gjøre for enda bedre markedsadgang i det amerikanske markedet. Problemstillingen besvares gjennom både kvalitative og kvantitative studier, hvor det er tatt utgangspunkt i eksisterende forskning og statistikk. Herav ulike artikler som omhandler markedsadgang og internasjonal handel, samt en dokumentanalyse av Frihandelsavtalen mellom Chile og USA. Verdens handelsorganisasjon (WTO) er sentral i internasjonal handel, og et dypdykk i deres historie og hva de vektlegger i når det gjelder handel presenteres. Resultatene som blir presentert drøftes i analysen sett i sammenheng med teori, eksportbarrierer og vilkår for handel. Det har vært nødvendig å begrense oppgaven til å omhandle eksport av et produkt og et marked, da det hadde blitt innviklet med et større omfang siden Chile og Norge er store eksportører av sjømat. Resultatet av analysen viser at toll og avgifter ikke påvirker handel inn til USA i stor grad. Det er andre faktorer som er årsaker til Chile sin dominans i det amerikanske markedet rundt eksport av atlantisk laks. Norge har en sterk posisjon i flere av dagens største markeder, men sammenlignet med Chile er markedsandelen i USA beskjeden.

This thesis is dedicated to the case of the pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) in Norway. The pink salmon has a large native range and is indigenous to regions of the Pacific Ocean. It was deliberately introduced into rivers that drained into the White Sea by the Soviet Union. This was done through several attempts reaching from 1957 to 2001. These attempts resulted in secondary expansion to the Northern Atlantic and the Barents Sea. The pink salmon demonstrated a high ability to disperse but did not show signs of establishment. Low amount of pink salmon has been observed in the following decades after the attempts of introduction. This remained the case until a sudden and rapid change in 2017. In 2017, pink salmon were observed and caught in over 200 rivers in Norway. Several other countries in northern Europe also experienced an increase in the abundance of spawning pink salmon, but Norway had the highest increase. The pink salmon has distinct groups of odd year- and even year broodlines. The odd year broodline appears to be the strongest, which is further supported by the high amount of pink salmon in 2019. Alien species are considered as the second biggest threat to biological diversity by the Norwegian government (regjeringen.no). Alien species are to be managed in accordance with national legislation and international agreements. The thesis aim is to ascertain whether the pink salmon has come to Norway to stay based on the properties of the management system and the unique biological characteristics of the pink salmon. Challenges are identified and assessed by acquiring an overview of the management system and the pink salmon itself. This thesis has a multidisciplinary approach, because there are several aspects of the case that can determine the outcome. Keywords: Alien species, Alien invasive species, Norwegian management system, risk management, implementation theory, conservation biology

The seasonal fisheries in Norway is both a blessing and a curse. The fisheries management have for decades tried to find a way to move some of the seasonal pressure from the traditional season to other parts of the year. This have been done with different levels of success. The duty system is an example of one of the tools that have been tried to secure the supply of fresh fish for the land industry in periods of the year when the supply traditionally is low. The newest tool is capture based aquaculture. This tool aims to move some of the fish to the off season by catching it alive, storing it and producing it when the market prices are higher. To get this system going the fisheries management set aside a quota bonus for the vessel participating in the CBA system This bonus works as a strong incentive for the fishing vessels. This thesis aims to explore if CBA can contribute to social and economic sustainability in coastal societies. This is done by interviewing owners of fishing vessels, representatives from the industry, representatives from research and management and representatives from the society. The thesis shows that the main factor for succeeding with creating social and economic sustainability is coastal societies through CBA is to offer a way for fishing vessels to increase their profits. Either by getting a higher price from the market or by using incentives, such as the quota bonus. This is described in more detail throughout the thesis.

Oppgaven skal gi et innblikk i hvordan blokkjedeteknologi kan brukes i sjømatnæringen, og hvilke fordeler og ulemper det eventuelt vil medføre. Formålet med teknologien er å tilrettelegge for sikker datautveksling og bedre sporing av informasjon. I den forbindelse går jeg også dypere inn å beskriver egenskapene ved teknologien som de siste årene har fått mye oppmerksomhet fra akademia og industri. Masteroppgaven tar utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming, og datagrunnlaget består av primær- og sekundærdata. Mine funn tyder på at forbrukere som søker bærekraftige sjømatprodukter vil ha tilgang til et bredt spekter av relevant informasjon ved en eventuell implementering. Løsningen med blokkjede gjør det mulig å spore fisk gjennom hele forsyningskjeden, og skaper en digital identitet for hver fisk. Et datapunkt som gir lakseprodusenter, forbrukere og restauranter en økt tillit til produktet. Ved implementeringen av blokkjedeteknologien blir blokkjedenettverket Konsortium, blokkjedeplattformen Ethereum, og ekstern rådgivning med Microsoft Azure sett på som de mest egnede for et oppdrettsselskap som Lerøy. Blokkjedeteknologi gir åpenhet (transparens), effektiv informasjonsutveksling, og sørger for gjensidig ansvarlighet mellom aktørene som bruker blokkjeden. Selv om blokkjede har mange positive sider er det utfordringer som må jobbes med. Pålitelighet av data blir sett på som en av styrkene ved blokkjede, da man ikke kan overskrive data. På den negative siden hindrer ikke denne funksjonen at usann informasjon blir ført inn i blokkjeden. Kostnadene rundt implementeringen av teknologien er høy, og det er vanskelig å konkludere med hvor stor den økonomiske gevinsten vil være.

For years, small-scale fisheries were marginalized until this sector gained international recognition after the FAO's voluntary guidelines for securing SSFs were endorsed in 2014. Since then, there has been active research, especially in developing countries, to implement these guidelines. Small-scale fisheries that are diverse, complex, and dynamic are challenging to govern and require a transformed governance system to govern and implement the guidelines. This study builds upon the interactive governance theory to look for gaps in both the system-to-be governed and the governing system in Indian Fisheries. System- to- be- governed and the governing system characteristics are analyzed on diversity, complexity, dynamic, and scale. Thus, by this analysis, obstacles are identified in both the systems, which suggests reforms in the Indian governing system to secure small-scale fisheries as per the goal of FAO voluntary guidelines. Overall, the study indicates that the Indian small-scale fisheries are difficult to be governed and how strengthening the governance system in the Hierarchal mode can benefit SSFs in India. Keywords: Small-scale Fisheries, FAO Voluntary Guidelines, Interactive Governance.

Spørsmålet om Norges Fiskarlags organisasjonsform har gjentatte ganger vært debattert og vurdert. Gjennom historien har en rekke organisasjonsutvalg vært nedsatt og levert sine innstillinger med forslag til endringer, men siden gruppeorganisasjonene ble tilsluttet organisasjonen på 1960- og 1970-tallet, har hovedtrekkene i Norges Fiskarlags organisasjonsstruktur vært de samme, selv om omgivelsene har endret seg. På Landsmøtet i 2017 skjedde imidlertid noe nytt. En ny organisasjonsmodell ble vedtatt, og tiden frem til Landsmøtet i 2019 skulle benyttes til å utrede og implementere den vedtatte modellen. Men 31.10.2018 stoppet Norges Fiskarlag organisasjonsprosessen og gikk tilbake til den opprinnelige modellen. Formålet med denne studien har vært å utvikle en bedre helhetsforståelse av organisasjonsprosessen gjennom å undersøke bakgrunnen for prosessen, hvordan prosessen ble gjennomført, hvilke organisasjonsmodeller som ble foreslått, hva var årsakene til at prosessen ble stoppet og til slutt få et innblikk i hva utfallet ble. Studien drøfter hva som skjedde og hvordan ting skjedde basert på dokumenter og observasjon, i tillegg til informasjon om personlige vurderinger om prosessen fra ulike informanter tilknyttet organisasjonen. Funnene viser at hovedårsaken til at organisasjonsprosessen ble stoppet var medlemslagenes selvstendighet. Men studien viser også til en rekke underliggende årsaker til at prosessen havarerte. Disse diskuteres ut fra de tre perspektivene Catch-22, søppelbøttemodellen og stiavhengighet, og gir en innsikt i hvorfor det ikke gikk å få til en organisasjonsendring. Videre diskuteres det om prosessen likevel har bidratt til noen endringer ved hjelp av organisasjonskulturteori, og om det det finnes andre kanaler for å utøve makt i organisasjonen ved hjelp av analyseredskapene til Stein Rokkan. Og selv om utfallet ble annerledes enn det flertallet ønsket, vitner organisasjonsprosessen om at Norges Fiskarlag er en robust organisasjon der alle fremdeles er i samme båt.

Sea cucumber is one of the most expensive seafood products in the world and dried sea cucumbers can be valued at more than USD 300 per kilogram for Astichopus japonicus, which is one of the highest priced species. Both market and consumption are centred in East- Asia. Sea cucumbers are sold in various forms, but the majority are distributed to the ’beche-de-mer’ market (gutted, boiled and dried body wall of sea cucumber). Norway has a long history as a seafood nation and has set new export records every year since 2012, but has no commercial harvest of sea cucumbers. They mostly occur as by-catch during shrimp trawling and crayfish fishing in the fjords. The Norwegian Government has set a goal to increase economic growth for new marine species. Out of the 31 species of sea cucumber along the Norwegian coast, Norwegian red sea cucumber (Parastichopus tremulus) and Orange-footed sea cucumber (Cucumaria frondosa) are considered to be the species of interest for the Asian market. Especially P. tremulus, as it belongs to the same family as preferred species A. japonicus. Based on market feedback, the estimated price potential for dried Norwegian sea cucumber is NOK 1000-2000 per kilogram. The analyses in this study were conducted on freeze-dried material and were recalculated to wet weight. The amount of fat, protein, water and ash was analysed, including analyses of amino acid composition and fatty acid composition. Analyses were also made of antioxidant capacity in the sea cucumber species. Significant differences were found for the proximate composition between the sea cucumber species in this study, for example, the fat content was 0:4% for P. tremulus and 2:0% for C. frondosa. The composition of fatty acids were similar for both species, with the highest content of PUFA followed by MUFA and SFA respectively. Both species had a favourable ratio of n-6:n-3 fatty acids, but only C. frondosa complied with the daily recommendation of EPA and DPA by consuming 100 grams of sea cucumber. The protein content was higher in C. frondosa than in P. tremulus with 6:6% and 3:2%, respectively. Both total amino acid content and essential amino acid content were significantly different between the species and significant differences were found for all amino acids except glycine, methionine and proline. In general, C. frondosa had a lower antioxidant capacity than P. tremulus demonstrated by both ferric reducing antioxidant power (FRAP) and oxygen radical antioxidant capacity (ORAC-) assay. In conclusion, P. tremulus and C. frondosa appear to have a beneficial biochemical composition for human consumption.

I Norge utgjør ikke-smittsomme sykdommer hele 87 % av sykdomsbyrden (FHI, 2018). Hovedårsaken til disse sykdommene er feilernæring (Mozaffarian, 2016). At fisk og sjømat er bra for helsen er godt akseptert, men helsefordelene har i hovedsak vært knyttet til den gunstige fettsyresammensetningen i sjømat. I de senere år har interessen for bioaktive komponenter økt, og marint restråstoff kan være en kilde til slike komponenter (Hamed et al., 2015). Vesterålen Marine Proteiner AS ønsker å se på muligheten for å implementere enzymatisk hydrolyse for å utnytte proteinene i torskehoder (Gadus Morhua) til humant konsum. Dersom man kan dokumentere en helsefremmende effekt vil det gi en økt verdi til produktet. Formålet med denne oppgaven var å karakterisere biokjemisk sammensetning i torskehoder, utbytte ved enzymatisk hydrolyse og kartlegge mulig bioaktive egenskaper i enzymatisk hydrolyserte torskehoder. De bioaktive egenskapene som ble analysert var antioksidativ, metthetsregulerende, antidiabetes og antiinflammatorisk effekt. Hoder av torsk fanget utfor Vesterålen i november ble kvernet og hydrolysert med fem ulike enzymer eller enzymkombinasjoner (A. B, C, D, E), i tillegg til en hydrolysekontroll uten enzymtilsetning. I torskehoder var prosentinnholdet for protein, fett, vann og aske henholdsvis 14,9; 0,8; 71,9 og 15,3 %. Enzymatisk hydrolyse resulterte i proteinutbyttet mellom 25% og 31% og et proteininnhold på 52-53%. For hydrolysekontroll var proteinutbytte og proteininnhold henholdsvis 18,2% og 48%. Hydrolysat C hadde høyest proteinutbytte og proteininnhold, hydrolysat A hadde høyest innhold av essensielle aminosyrer, og hydrolysat D hadde høyest innhold av frie aminosyrer. Den antioksidative kapasiteten målt med ORAC var mellom 90 og 150 µmol TE/g høyere for hydrolysatene sammenlignet med kontrollen, hydrolysat C hadde best antioksidativ kapasitet. Den antioksidative kapasiteten målt med FRAP var ikke høyere for hydrolysatene. Hydrolysat E og kontroll viste en dose-avhengig sekresjon av GLP-1 som gir indikasjon på metthetsregulerende effekt. Det ble ikke funnet antidiabetes eller antiinflammatorisk effekt i noen av hydrolysatene. Konklusjonen er at enzymatisk hydrolyse øker utbytte, proteininnhold, essensielle aminosyrer og frie aminosyrer. Basert på resultatene bør videre arbeid fokusere på antioksidativ kapasitet i samtlige hydrolysat og metthetsregulerende effekt i hydrolysat E og kontrollen.

Den Europeiske Union (EU) er verdens største marked med en felles ytre tollmur, målt i verdi. EU er også Norges aller viktigste handelspartner for sjømateksport, og står for importen av om lag 2/3 av all norsk sjømateksport. Dette gjør at Norge står i en utsatt posisjon om EU skulle bortfalle som marked, og det er derfor interessant å skulle se på hvordan EUs markedsadgang er for sjømat i eksterne marked. I denne oppgaven har derfor fokuset vært på Japan og Sør-Korea, viktige markeder for både Norge og EU, og markeder som EU har inngått frihandelsavtaler med. Utgangspunktet var velkjente teorier innenfor handel og makt. Teoriene ble benyttet til å belyse deler av problemstillingene. I tillegg var innhenting av viktige handelsdokumenter og avtaler avgjørende for å svare på andre deler av problemstillingene. I studien presenteres det hvordan EUs markedsadgang for sjømat til Japan og Sør-Korea er, og hvordan rammevilkårene rundt sjømat i handelsavtalene er. Det er i tillegg sett på hvilke faktorer som kunne vært avgjørende for inngåelsen av avtalene og hvordan inngåelsen av EUs handelsavtaler kan ha påvirket Norges sjømateksport. Av studien kommer det frem at de to handelsavtalene EU har er nokså lik, hvor begge fører til full tollfrihet på sjømat etter 5 år. Av faktorer som kunne være styrende for inngåelsen av avtalene er det maktposisjonen som EU har i forhandlinger, samt størrelsen på organisasjonen som ser ut til å være av størst betydning. I sammenligningen av handelsvilkårene er det EU som har best vilkår som følger av frihandelsavtaler til begge land, mens Norge fortsatt mangler frihandelsavtale med Japan. Dette medfører høyere tollsatser for sjømathandel mellom Norge og Japan. Påvirkningen av EUs handelsavtaler med Japan og Sør-Korea ser ikke ut til å ha påvirkning på norsk sjømateksport. Dette begrunnes med at produktene som Japan og Sør-Korea leverer til EU er ulike, og EU forsyner ikke Japan og Sør-Korea med like store volum som Norge av de viktigste artene makrell, kongekrabbe og laks.

Organiseringa av førstehåndsomsetninga i Norge er unik, og tillitsbasert. At noen, med overlegg, bryter denne tilliten med å omgå regelverket i førstehåndsomsetninga, er kilde til frustrasjoner for de som driver ærlig, og tar fra fellesskapet. Den felles holdningen som kommer frem i denne undersøkelsen er at det å omgå regelverket er galt, og at det ikke er noen gode unnskyldninger for å gjøre det. Ut over det finner jeg i undersøkelsen tre perspektiver på omgåelser av regelverket i førstehåndsomsetninga: De som mener juks ødelegger for alle, og skader næringas omdømme; de som mener det finnes løsninger på problemet med omgåelse, bare at det må håndheves; og de som mener det er håpløst å gjøre noe med omgåelser av regelverket. Omgåelse av regelverket i førstehåndsomsetninga kan reguleres ved å stramme inn noe av regelverket, utbedre kontrollsystemet og finne omforente midler til å treffe målene i forvaltninga. Man kan slik øke rettferdigheten ved håndhevelse av regelverket, og påvirke til at systemet for omsetning i første hånd oppleves mer legitimt for næringsaktørene og for samfunnet.

Winter pastures are bottlenecks for population trends for wild reindeer, and the quality and availability are important parameters when managing populations. Sunnfjord, considered on of the smallest wild reindeer districts in Norway, have never had a comprehensive evaluation of accessible winter pasture within. The aim of study is to assess the quality of winter forage in all tree sub- areas within Sunnfjord wild reindeer area. Result will be focused on field observations and supported by satellite remote sensing data. Field survey was carried out fall 2018 and spring 2019. The method in this study is developed by NINA and has previously been used in various part parts of Norway (i.e. Finnmark, Hardangervidda). Five sample sites was established along 12 transect lines and each sample site was comprised of five sample plots in a cross shaped grid. Lichen and winter forage biomass (g/m2) was later estimated using a formula Established by Gaare et al. (1999) and Wielgolaski (1975). A satellite remote sensed based approach was applied to map current lichen and green cover and to perform change detection over the whole range of Sunnfjord. For thus purpose a Sentinel-2 and Landsat 5 Thematic mapper ™ was used. Sunnfjord had and overall of 117 g/m2 in field plots, identical to heavy grazed areas in Finnmark and Hardangervidda. Still, it was better than expected considering costal areas in Norway have more suitable summer pastures and less suitable winter pastures. Winter forage biomass varied among areas, area 1 and 2 had the highest average g/m2, almost twice that of area 3. Height, and lichen cover was also highest in area 2. Satellite remote sensing results found no change in lichen and green cover between areas. Unlike previous studies, no interaction was found between field and satellite result, which could be a result of the method in use. During a 11year period from 2008-2019 an increase in green cover was observed. Lichen had decreased in area 1 and 2, while area 3 could be considered to have no change. No correlation was found between precipitation- and temperature values and lichen biomass. However, other results in this study support the assumption that climate have a role for determining vegetation composition within sub-areas. Based on result derived in this study, care should be taken within Sub-area 1 and 3. Population in area 2 may slightly be increase. However, surveillance of herds condition in the form registered slaughter weights is necessary

Climate change has an inevitable natural impact on fisheries. Continually, several models made of both biological and economic factors are used to measure the effects of climate change on fish stocks. This study has as its objective to identify how climate change effect through carrying capacity affects the productivity and profitability of the cod stock in the Barents Sea. Two scenarios one with climate change effect and the other without climate change effect are compared to explore the climate change effect. This thesis uses a simple bioeconomic model based on a surplus production model to conduct the analysis over 50 years. Two different vessels are considered, coastal fishing vessels and ocean going vessels. The results suggest the positive effect of climate change on total biomass, harvests and discounted profit for both vessel groups. The results also suggest a bigger effect on the coastal vessels than on the ocean ongoing vessels. Sensitivity analysis suggests noticeable impacts with increase in price and intrinsic growth rate. Although this exercise is rather simple, the findings can be used to improve management measures so as to sustainably exploit fish resources if climate change takes places as anticipated.

Over the last 50 years, the management needs of the Norwegian aquaculture industry have become increasingly complex. The stakeholders in the management vary diversely from environmental agencies and NGOs, to local and national governmental bodies, to those operating the farms themselves. Consequently, the establishment of the Traffic Light System as a management tool has been a long and challenging process. There has been a great deal of criticism regarding its inbuilt collective punishment with regards to capacity reduction. To avoid this, the authorities have created exemption rules to the action rule, commonly referred to as §12. This paper explores how the exemption rules (§12) affect the legitimacy and social acceptance of the Traffic Light System. Moreover, it seeks to understand how the Traffic Light System affects the social sustainability of the Norwegian aquaculture industry more broadly. The design of the paper is qualitative research in the form of document analysis and formal structured interview. Three different farmers, one representative from the NFSA and one from the Directorate of Fisheries were interviewed individually by phone. White papers, consultation documents, hearings and applications were scrutinized in the document analysis. The findings indicate a lack of trust towards those creating the management structures. With such a system in place, an exception rule is deemed absolutely necessary. The study shows that the criticism towards the TLS was so strong that there may not have been enough support to establish such a system without exception rules. The exception rules allow the TLS to be accepted, with the consequences that the aquaculture industry is managed with regards to its impact on the environment. The study reveals that there is no use of discretion when handling the exception rule, and this is both positively and negatively viewed by those surveyed. Importantly, the study demonstrates that in spite of §12, there still exist strong doubts from the farmers towards the TLS, indicating a persisting lack of content legitimacy. Yet there is also a sense of understanding that the TLS - aided significantly by the instigation of §12 – is the start of a new management system, which despite needing further research, could become a valid management structure for the industry. Overall, the fragility of the social sustainability of Norway’s aquaculture industry will depend heavily on the continuation of both economic and environmental sustainability.

Etter hvert som havbruksnæringen har vokst, har det med dagens driftsformer dukket opp problemer med spredning av lakselus, rømming av oppdrettslaks og utslipp av organiske materialer og avlusningsmidler. I tillegg, en begrensing i arealer som kan brukes til oppdrett av laks. Denne oppgaven er en dokument analyse hvor man ved hjelp av offentlige dokumenter, avisartikler og vitenskapelige artikler belyser bakgrunnen for at man fikk ordningen med utviklingskonsesjoner. Oppgaven skal også få frem hvordan ordningen ble organisert og hva det foreløpige resultatet av ordningen er, både hvilken teknologi som er kommet og hvem som har kommet med den. Konsesjonsbruken har lang tradisjon i norsk forvaltning, og med utviklingskonsesjonene blir de brukt for å stimulere til innovasjon av teknologi i næringen. Teknologien skal kunne bidra til å forbedre eller løse miljø- og arealproblemene næringen i dag står ovenfor. Årsaken til en egen ordning for innovasjon er at utvikling av slik teknologi kan være svært kostbart og innebærer stor risiko for den aktuelle aktøren. Ordningen ble til for å avlaste risikoen til svært dyre utviklingsprosjekter som uten ordningen ikke ville sett dagens lys. Utviklingskonsesjonene ble organiser slik at de som hadde et prosjekt kunne sende inn en søknad til Fiskeridirektoratet innen 17. november 2017. Fiskeridirektoratet skulle ut i fra gitte kriterier, bruke skjønn for å vurdere hvem som var innenfor kriteriene. De som får tilsagn om utviklingstillatelse blir tildelt ett antall konsesjoner med utvikling som formål. Utviklingen skal foregå i et begrenset antall år før konsesjonen kan søkes konvertert over til kommersiell konsesjon. Ved konvertering må aktøren betale vederlag, men til en kraftig rabattert pris. Denne rabatten er risikoavlastningen staten bidrar med. Frem til 1. februar 2019 er det kommet nye produksjonsenheter i kategoriene offshore, semilukket, lukket og nedsenkbar. Teknologien innenfor offshoreoppdrett tar sikte på å løse næringens arealproblematikk, og begrense problemene med lakselus, utslipp og rømming gjennom robuste konstruksjoner og eksponerte lokaliteter med mindre lus og bedre spredning av utslipp. Semilukket og lukket teknologi har barrierer som hindrer lus fra kontakt med laksen inne i merden, lukkede merder kan også samle opp avfall. Nedsenkbare anlegg satser på å holde laksen under lusebeltet for å forhindre lusepåslag. Av de som til nå har fått tildelt utviklingskonsesjoner er det to store selskap som har fått tildelt størstedelen av de foreløpig 76 konsesjonene.

Verden har et økende behov for mat samtidig som det legges stadig større press på ressursene. Det er mange måter å produsere mat og sjømatproduksjon er en av dem. Sjømat er av mange ansett som en av de viktigste matkildene i fremtiden. Produksjon av fersk fisk er blant disse. Sjømatmarkeder for fersk fisk stiller krav om leveransestabilitet, kvalitet og bærekraft. Det fins tre prinsipielt forskjellige konsepter for produksjon av fersk fisk. Villfangst, levendelagring og oppdrett av fisk. Denne oppgaven fokuser på hvilket av de tre produksjonskonseptene det kan være best å velge. For å svare på dette, tas det utgangspunkt i at det konseptet som presterer best også er det beste valget. Ifølge strategisk teori oppstår den beste prestasjonen i konsepter som har konkurransefortrinn. Konkurransefortrinn oppstår fordi bedrifter har unike ressurser som blir godt utnyttet i omgivelser som gjør dem verdifulle (Hunt & Morgan, 1995). Følgelig ble det i denne oppgaven undersøkt hvorfor et produksjonskonsept får konkurransefortrinn fremfor alternative konsepter. Med dette som utgangspunkt ble det konstruert variabler som undersøkte kilder til konkurransefortrinn for torskeoppdrett og levendelagring av torsk. Variablene og prestasjonsmål baserer seg på eksport og sluttseddeldata fra torskebransjen i Norge. Sentrale funn var at egenskaper ved torskeoppdrett og levendelagring av torsk ga konkurransefortrinn. Fortrinnene oppstod som følge av reduserte kvoter, sesongvariasjoner og kvalitetsutfordringer i den tradisjonelle fangsten. Samtidig ble det avdekket at svakheter ved konseptene svekker betydningen av fortrinn. Dette gjorde at ingen av produksjonskonseptene hadde en optimal konkurranseposisjon over tid. I et samfunnsøkonomisk perspektiv indikerte disse funnene at konseptene kunne sameksistere. Videre ble det bekreftet at verdifulle egenskaper kan miste sin verdi over tid som følge av omgivelsesrelaterte endringer i kvoter, sesonger og kvalitet. Funnene har implikasjoner for næringsaktører som vurderer å starte med et nytt produksjonskonsept for fersk fisk. I slike tilfeller bør en vurdere hvorvidt det er mulig å oppnå konkurransefortrinn. Dette kan en vurdere etter hvordan eksisterende reguleringer, leveransestabilitet og kvalitetssituasjon er for den etablerte produksjonsformen. Gitt at en oppnår fortrinn basert på disse kriteriene, kan det være hensiktsmessig å starte opp produksjon.

This study investigates the labour on a Norwegian trawler through the study of tasks that are performed under the trawling operation. Study of tasks is one of the fundamental approaches to studying labour, and in this thesis, it is carried out using the technique of Hierarchical Task Analysis. This task analysis technique has been broadly and universally used in different industries for over 60 years. Hierarchical Task Analysis represents the system of labour tasks and goals that are achieved by performing the tasks, creating an objective picture of labour on a fishing vessel, and visually represents them as a hierarchical system of plans of tasks. After identifying and describing the tasks, each of these tasks is investigated further in terms of talk allocation, character of performance, and number of performers required to complete a task. Hierarchal task analysis contributes significantly to the system description, system investigation and system design. It discovers the tasks and human-machinery interventions, risks for operators’ mistakes. This approach is seen as translational and fundamental for disciplines that concern labour in direct or indirect way, therefore the findings of the study are discussed from the perspective of complementing present labour research and further utilization in safety studies, autonomation and other topics.

Sei er et kjent og kjært produkt for oss nordmenn, og er vel så populært som torsk til middagsmat. Det meste av seien brukes til produksjon av klippfisk og tørrfisk, mens noe selges i norske butikker som fileter, hel fisk eller frosne fileter. I de internasjonale markedene er det derimot ikke vanlig å finne sei i ferskvaredisker. Spania er blant de landene som spiser mest fisk årlig og verdsetter norsk skrei og torsk veldig høyt. Denne er naturlig nok ikke tilgjengelig for dem året rundt, og kombinert med en åpning i det spanske markedet for hvitfiskprodukter finnes det muligheter for at sei skal kunne dekke noe av dette behovet utenfor skrei / torskesesong. Hensikten med denne oppgaven er å kartlegge hvilke produktegenskaper, individuelle trekk og kjøpsstiler som er av betydning for kundeopplevelsene / generell tilfredshet, kjøpsintensjon og betalingsvilje (intensjonslojalitet) på fersk seifilet i Spania. Det teoretiske rammeverket er basert på tidligere studier på mat samt teorier som tar for seg forbrukeratferd i forhold til intensjonslojalitet, herunder kjøpsintensjon og betalingsvilje. Sentrale produktegenskaper i oppgaven består av smak og tekstur, farge og utseende, lukt og bekvemmelighetsegenskaper. Under de individuelle trekkene inkluderes kunnskap om mat og matlagning, holdning til fisk, interesse for helse og farge / utseende av produktet, samt bekvemmelighetsorientering. For å kartlegge konsumentenes kjøpsbeslutninger har jeg valgt de sentrale driverne prisbevisst, kvalitetsbevisst, nyhetssøkende og vane. For å samle inn data fikk jeg produsert vakuumpakkede fileter av sei, som ble delt ut til et utvalg av forbrukere nord i Spania. Sammen med produktene fikk utvalget et spørreskjema som de fylte ut og returnerte i papirformat og i noen tilfeller elektronisk i Google Form. De statistiske analysene er gjennomført ved hjelp av frekvensanalyse, faktoranalyse, reliabilitetsanalyse og regresjonsanalyse i SPSS. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at kundeopplevelsene generelt sett var meget positive og korrelerer positivt og signifikant med kundeopplevelsen, kjøpsintensjon og betalingsvilje. Dette viser at forbrukerne synes produktet smaker godt og kan inngå i spanske matretter, men at det ikke var spesielt spennende. Mange (66,7 %) var villige til å kjøpe produktet om det var tilgjengelig i butikk og betalingsviljen var positiv. For eksempel ville 32,8 % anslå 8,5 euro for en kilo filet av sei til å være en rettferdig pris. Dette underbygges også av at personer som var bekvemmelighetsorientert også viste større betalingsvilje. Personer som er nyhetssøkende viste også størst betalingsvilje. Derimot viser mine resultater at personer som er spesielt interessert i fisk («fiskeelskere») i mindre grad verdsatte sei som fisk, og at det spesielt er den mørke fargen som slår negativt ut. På den annen side mener de fleste at den mørke fargen på fisken ikke betyr så meget om kvaliteten ellers er god. Implikasjonene av dette er at filet av sei trekker forbrukere som foretrekker rask og enkel mat, samt at det spesielt er personer som er nyhetssøkende og innovative som er mest positiv til sei som råvare. Nøkkelord: Opplevd kvalitet, tilfredshet, intensjonslojalitet, individuelle trekk, kjøpsstiler, produktegenskaper, smak, bekvemmelig

This master thesis will consider the institutional aspects of traditional fisheries regulation among the small Indigenous minorities of the North, Siberia and the Far East of Russia, using the Kola Sámi settled in Murmansk region as case. The thesis studies the potential for influence of local institutions on the traditional fisheries management. Based on documents and internet sources the thesis explores how regional authorities in their collaboration with communities and industries implement and adapt the norms and principles of federal and regional legislation relating to the traditional use of natural resources, particularly fisheries. Taking into account the specificities of regional economic, social and ecological conditions as well as cultural and ontological background of the Kola Sámi, to the thesis addresses the effectiveness of underlying institutional set-up for traditional fisheries and how the traditional institutions can be incorporated in existing institutional structure.

Polar cod (Boreogadus saida) are particularly vulnerable to climate change. Increasing our knowledge of polar cod development will help improve our understanding of the impact of climate change and the impacts this might have on the population. This study aimed at characterizing the development of Polar cod from fertilisation to 86 days post fertilisation (dpf) at two temperatures within their biological tolerance (0 & 3 °C) in order to determine the thermal response during early life histories. Adult polar cod were wild caught from Svalbard waters, stripped and artificially fertilised. The present study found that the larvae incubated at 0 °C experienced less mortality, greater hatching success and a larger size at hatch and during early feeding than 3 °C larvae. However the larvae had a slower feeding initiation, a lower feeding success. In regards to the results of this study 0 °C treatment provided the ideal conditions for survival. However polar cod early life development might benefit from a slightly warmer Arctic from faster development leading to less time spent as vulnerable larvae resulting in better juvenile recruitment. However under accelerated temperatures the temperature optimum may be exceeded and larvae will experience significantly negative biological and environmental consequences.

This thesis is dedicated to study the main challenges that occurs when a new resource is to be made manageable, in accordance with the Norwegian principles of fisheries management and international obligations and agreements. The research object of this thesis is the snow crab (Chionoecetes opilio), and its current establishment in the Barents Sea. The study is based on theory of governability and interactive governance. In order to assess the snow crab fishery, and to identify the most pressing conflicts and those factors that are decelerating the degree of governability, an analysis of the fishery was conducted based on a governability assessment matrix. The assessment showed that the most intricate conflicts involved international agreements on utilization in the Svalbard area and disagreements on the current status of the snow crab as a sedentary species.

Et godt kosthold er av stor betydning for helsen og livskvaliteten. Et godt og variert kosthold bidrar til å forebygge mot en rekke livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, fedme og overvekt. Fisk og annen sjømat er en nøkkelstein i et godt kosthold og gir viktige næringsstoffer som vitaminer (A og D), mineraler (selen og jod), proteiner og essensielle fettsyrer (omega-3 fettsyrene dokosaheksaensyre og eikosapentaensyre). De siste 2-3 årene har det vært flere oppslag knyttet til ungdom og kosthold, spesielt sviktende konsum av fisk blant unge i Norge. Dette fokuset på sviktende fiskekonsum og ungdom og unge gjorde det interessant å undersøke om dette også var tilfelle for studentene ved Universitetet i Tromsø. Formålet med oppgaven var å kartlegge kostholdsvanene og spesielt fiskekonsumet blant studenter ved Universitetet i Tromsø. Resultatene fra undersøkelsen viste at 30,3 % av studentene som deltok i undersøkelsen spiste fisk minst to ganger i uken, noe som er i tråd med helsekostanbefalingene. 69,7 % av studentene hadde et fiskeinntak som var lavere enn det som er anbefalt, men likevel spiste 62,3 % av studentene fisk til middag minst én gang i uken. Videre viste resultatene at fet fisk var mer populært til middag enn mager fisk blant studentene.

Fisheries agreements between EU-Seychelles have been in place since 1984. Since then, the agreements have been in constant changes in response to the constructive criticisms from NGOs and scientists to the CFP. An exploratory study assessing the relationship between the EU-Seychelles Fisheries Agreements has been conducted. It focuses on the changes and the differences between the Fisheries Partnership Agreement (FPA) and the Sustainable Fisheries Partnership Agreement (SFPA); and to finish with the perception whether the SFPA has reached its goals or not. It was not possible to give a final evaluation of the SFPA as the agreement is still being in use and expected to last until January 2020. Yet, a qualitative approach that involves both a literature review and semi-structured interviews allowed a tentative examination of performance of the current agreement. The results indicate that the EU-Seychelles FPA has not fully delivered its objectives toward sustainable development and responsible fisheries. Therefore, it has been revised and improved to SFPA, which came into force January 2014. The difference between the two agreements lies within its nature and characteristics, its protocol and technical annexes. SFPA is four folded: sustainable, transparent, coherent and mutual benefit rather than concentrated only within the sustainability and development approach. Nonetheless, the study revealed that Seychelles suffers from capacity shortage within the Seychelles Fishing Authorities, and as such, SFPA does not achieve its purpose in term of accountability and transparency of the sectoral support so far, which may lead to significant delays in term of infrastructure development in the region.

Marin plastforsøpling er et tema med vind i seilene. Jeg har gjort kvalitative intervjuer med norske og russiske fiskere. Målet har vært å forstå møte mellom hvordan alt oppstyret rundt forsøpling ser ut fra fiskeflåten, og hvordan styring av fiskeriene påvirker atferden i dem. Institusjonell teori er en sentral del av oppgaven. Avfallssproblemet og håndteringen av det er i ferd med å bli institusjonalisert. Fiskeripolitikk og -forvaltning hemmer og fremmer søppelproduserende atferd om hverandre.

Intresset för sportfiske efter lax har växt och blivigt till en stor näring i Norge. I takt med högre fisketryck i älvarna samtidigt som antalet återvändande lekmogen lax från havet har minskat har C&R växt fram som en allt vanligare ideologi och förvaltningsmetod. Denna typ av förvaltningsmetod passar mycket bra överens med de tre grundpelarna norsk naturförvaltning bygger på, biologiska, sociala och ekonomiska. C&R ger sportfiskarna chansen att utöva sin hobby som i sin tur genererar inkomster till näringar som är uppbyggda runt laxfisket, samtidigt som påverkningen av laxstammen är minimal. Trots detta råder många platser i Norge heta debatter där framför allt lokalbefolkningen utrycker sitt misnöje över denna typ av förvaltning. Altaälven var en av de platserna i Norge där man var tidigast ute med att praktisera C&R i sin förvaltning och där har utövarna fått 20 år på sig att vänja sig till C&R. 22 stycken infromanter som bedriver sportfiske efter lax i Alta blev intervjuade angående deras åsikter om C&R samt vad deras meningar begrundades i eller kom från. Man kan tolka resultatet i denna rapport som att Altaborna är mer öppna för att acceptera C&R ur ett förvaltningsperspektiv medans de tillresande i större grad även accepterar ideologien C&R.

Masterprosjektet presenterer en rettshistorisk, rettsdogmatisk og rettspolitisk analyse av kvotefordelingen av norsk vårgytende sild. De involverte parter er Norge, Russland, EU, Island og Færøyene. Er det slik at multilaterale avtaler om norsk vårgytende sild ikke vil lykkes dersom kvoteandeler tildelt deltakende land er vesentlig mindre enn den mengde fisk som staten kan fiske innenfor sin eksklusive økonomiske sone? Bakteppet til hele oppgaven er det juridiske rammeverket som består av havrett – havrettskonvensjonen og åpne hav-konvensjonen. Ved hjelp av ulike fordelingsprinsipper og forhandlingsteori blir den historiske bakgrunnen til fordelingen og tidligere tvister presentert. Fordelingsprinsipper er grunnlaget for de årlige forhandlingene om kvotefordeling av NVG-sild, som optimalt skal ende i fempartsavtale mellom de berørte statene. Forhandlingsmakten til statene viser seg å være avgjørende for fordelingen. Deretter blir dagens situasjon – ikke inngått fempartsavtale – analysert ved hjelp av de samme fordelingsprinsipper og forhandlingsteori. Det viser seg at en multilateral avtale om norsk vårgytende sild ikke vil lykkes dersom kvoteandeler tildelt deltakende land er vesentlig mindre enn den mengde fisk som staten kan fiske innenfor sin eksklusive sone. Det viser seg derimot at løsningen ikke er så lett som å benytte kun sonetilhørighetsprisnippet. Oppgaven ender i en diskusjon om muligheter for fremtiden for kvotefordeling. Det blir lagt vekt på å finne en langvarig og bærekraftig løsning gjennom blant annet forhandlingsteori. Den optimale løsningen (vinn-vinn løsning) viser seg å være kodifiserte fordelingsprinsipper som baseres på ulike typer eksisterende og forslåtte prinsipper.

This article is distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided you give appropriate credit to the original author(s) and the source, provide a link to the Creative Commons license, and indicate if changes were made. This themed issue of papers for Maritime Studies emerges out of a special session of the MARE 2015 conference held in Amsterdam. The aim of this Introduction is to provide a brief background to poststructural scholarship drawing on examples and cases from research on fisheries. We argue that a poststructural sensibility has made an important impact on scholars interested in fisheries issues even though it is not normally framed as such. An additional goal of this short introduction is to introduce the papers in this special issue of Maritime Studies and to situate them within the broad and heterogeneous field of post-structural approaches to fisheries issues.

Norge er verdens største produsent av atlantisk laks og ambisjonene er å femdoble lakseproduksjonen frem mot 2050. Siden 2012 har det ikke vært produksjonsvekst i oppdrettsnæringen som følge av problemer med lakselus og ulike fiskesykdommer. Problemene har tvunget oppdrettsnæringen å tenke i nye baner for å oppnå videre vekst. Siste årene har flere oppdrettsselskap startet utbygging av landbaserte anlegg for å produsere stor smolt inntil 1 kg. Ved å sette større smolt i sjøen reduseres tiden fisken eksponeres mot lakselus og fiskesykdommer fra ca. 20 måneder til 8-10 måneder. Vartdalgruppa Fiskeoppdrett AS er et oppdrettsselskap på Sunnmøre som har valgt å følge denne strategien. I oppgaven er det gjennomført en lønnsomhetsanalyse av dette oppdrettsselskapets satsing på utbygging av produksjonsanlegg for stor smolt og omlegging til ny produksjonsmodell. Målet med oppgaven var å undersøke hvordan produksjonskostnadene ble påvirket og om omlegging til ny produksjonsmodell bidrar til større positiv kontantstrøm enn tradisjonell produksjonsmodell. Det ble gjennomført en budsjettering av fremtidige kontantstrømmer for hver måned i 20 år, og for verdivurdering av prosjektet ble internrente- og nåverdimetoden lagt til grunn. Ved å undersøke normal år i budsjettperioden viste resultatene at produksjonskostnaden ble redusert med 0,48 kr/kg og positiv kontantstrøm økte med 11 253 millioner kroner i året. Det viktigste lønnsomhetsargumentet for omlegging til ny produksjonsmodell, var muligheten til å øke total produksjon og derav økte salgsinntekter. Verdivurderingen viste at ved både internrente- og nåverdimetoden var omlegging til ny produksjonsmodell lønnsom. Følsomhets- og scenarioanalyser ble brukt for å undersøke hvilke variabler som har størst påvirkning på lønnsomheten. Større positiv kontantstrøm var mest følsom ovenfor endringer i fôrkostnadene og smoltkostnadene, da disse utgjorde 80 % av total produksjonskostnad for ny produksjonsmodell. Den viktigste risikofaktoren for lønnsomheten ble identifisert til å være fremtidig laksepris grunnet stor innvirkning på internrenten og nåverdien. Et viktig funn i oppgaven er at tilgang til grunnvann reduserer biologisk risiko i produksjonsanlegget, og kostnader knyttet til oppvarming av vann kan reduseres eller elimineres. I tillegg gir tilgang til grunnvann betydelig reduksjon i investeringskostnaden for utbygging av produksjonsanlegget. Det kan argumenteres for at investering i storsmoltanlegg bør starte med leting etter lokaliteter med god tilgang til både sjø- og ferskvannsgrunnvann. Dette for å redusere anleggets biologiske risiko og øke investeringens lønnsomhet.

Small scale Artisanal fishing accounts for majority of fish catches in Ghana and it is increasingly substantial to the traditional fishing communities of the country. The existence of fishing dependent communities in Ghana has predominantly been intertwined with the existence of socio-cultural beliefs and taboos. As an attempt to contribute to exploring how these socio-cultural beliefs and taboos pervade fisheries communities in modern Ghana, this research aims to map socio-cultural beliefs and taboos practiced in Jamestown, one of the most fishing intensive communities in Ghana, highlighting perceptions of both fishers and authorities about the influence of these practices on fishing activities. In this regard, data for the study was collected using semi-structured interviews with 16 fishers of various religions, the Chief fisherman and the Head of the Fisheries Directorate in the Jamestown community, in addition to observation. Data for the study provides detailed background of the general characteristics of the fisher groups involving gender, age, occupation, marital status, educational background and religious denominations. Findings indicate that fishers of various religious groups practice several beliefs and taboos. The most prevalent socio-cultural taboo that is practiced and enforced in the Jamestown fishing community is the ‘no-fishing on Tuesdays’. As a result of this enforcement, the practice of this taboo breeds misunderstandings among fishers of various religions. Further findings affirm that the Chief fisherman and the fishers of Jamestown are of the view that the beliefs and taboos positively influence their fishing activities by providing them with high catches and protection from gods. Contrasting with the accounts of the fishers and the Chief fisherman that the traditional beliefs and taboos are still highly practice in the community, the representative of state authorities is of the opinion that these practices are fading away. However, the perception of this representative is that connecting these practices with fisheries state laws would improve fishers’ compliance with these state laws. Keywords: Beliefs, Taboos, Socio-cultural practices, Traditional religion, Non-fishing days.

Accepted manuscript version, licensed CC BY-NC-ND 4.0. Published version available at: http://doi.org/10.1016/j.marpol.2017.09.011 The question this article wishes to raise, albeit in a preliminary and exploratory manner, is whether or not the Arctic, due to its special ecological circumstances, should be regulated in some special ways within the context of the new BBNJ agreement. Taking as the starting point some of the existing special rules adopted under UNCLOS and the IMO to account for special ecological circumstances, this article explores some of the ways in which the vulnerabilities of the arctic ecosystem could be taken into account in a new BBNJ agreement.

Published version available in Trends in Food Science & Technology 2017. 66:93-97. https://doi.org/10.1016/j.tifs.2017.06.003. Background: Processing of fish and shellfish may result in substantial amounts of by-products and unless they can be used as food, the most realistic option in most cases is the production of preserved feed nutrients. If large volumes are available, reduction to fishmeal and fish oil is the preferred technology. However, fresh by-products are most often available in insufficient quantities to justify production of fishmeal. Preservation by acid silage is, however, a simple and inexpensive alternative. Scope and approach: The purpose of this paper is to highlight that silage preservation of by-products using formic acid produces a protein hydrolysate that may function as a useful feed additive and not only an important feed nutrient. The fast growing global aquaculture industry is particularly in need of high quality feed nutrients and the focus in this paper is therefore on including acid protein hydrolysate in diets for fish and shellfish. Key findings and conclusions: The proteins in acid silage are largely hydrolysed to free amino acids and short-chain peptides. Studies have shown that moderate amounts of protein hydrolysate may successfully be included in fish feed and in some cases this leads to improved performance. In addition, the formic acid in the hydrolysate may contribute to the growth and well-being of fish, in particular under unfavourable microbiological conditions. This may encourage fish processors to preserve by-products using acid silage and feed producers to incorporate the products in the feed.