Search

Background: Accelerometry has become the objective method of choice to assess physical activity in children. However a number of limitations are related to how accelerometer data from children are analyzed. Valid algorithms to classify accelerometer data into physical activity types can enhance our understanding of children's physical behavior and provide useful information of different aspects of physical activity. Aim: The aim of this study was to examine the validity of three algorithms for physical activity type detection in children using raw accelerometer data. The physical activity types of interest were the everyday activities walking, running, stair walking, cycling, standing, sitting and lying. Methods: 15 typically developing children (7 boys and 8 girls) in the age range between 6 and 12 years conducted several repetitions of the everyday activities of interest while they wore accelerometers (Axivity AX3) on lower back and mid-thigh and were video recorded. The videos were labeled and used as gold standard for validation of the physical activity types identified by the algorithms. Three algorithms were evaluated: the Acti4 algorithm and the NTNU-adults algorithm, which were developed on data from adults, and the NTNU-children algorithm that was developed based on the children data from this study. Results: The overall accuracy was 84.5%, 63.6% and 70.6% for the NTNU-children algorithm, the NTNU-adults algorithm and the Acti4 algorithm, respectively. The children algorithm showed consistently higher sensitivity, specificity and positive predictive values than the two adults algorithms. Sensitivity for the children algorithm was >0.89 for all activities of interest except stair walking (0.57-0.73). The NTNU-adults algorithm had very low sensitivity for walking, stair walking and cycling (

Bakgrunn: Patellar tendinopati (PT) er en vanlig overbelastningsskade blant utøvere som konkurrerer i idrett der det kreves mye kraft og hurtighet. Denne analysen evaluerte effekten av ulike intervensjoner av styrketrening, for å redusere symptomer på PT hos idrettsutøvere, ved å bruke Victorian Institute of Sport Assessment-Patella (VISA-P) spørreskjema. Metode: Det ble foretatt et litteratursøk i to forskjellige databaser (Web of science og SPORTDiscuss), som resulterte i ni relevante studier som omhandlet atleter med PT. Resultat: De forskjellige styrketrening intervensjonene viste en signifikant forbedring i VISA-P skalaen. Konklusjon: Dette studiet fant at styrketrening er effektivt for å redusere symptomer på patellar tendinopati hos idrettsutøvere. Effektiviteten av de ulike intervensjonene er fortsatt uvisst, på grunn av kompleksiteten til skaden. Til tross for funnene i dette studiet, er det vanskelig å konkludere med en spesifikk intervensjon, videre forskning trengs for å fastslå effektiviteten av intervensjonene i løpet av sesong. Background: Patellar tendinopathy (PT) is a common overload injury among athletes competing in activities with high demand for power and speed. This review aims to evaluate the effect of different resistance training interventions to reduce symptoms of patellar tendinopathy in athletes, using The Victorian Institute of Sport Assessment-Patella (VISA-P) questionnaire. Method: The literature was retrieved from two different databases (Web of Science and SPORTDiscuss), which resulted in nine relevant studies, focusing on athletes with PT. Results: Overall the different resistant training interventions resulted in a significant improvement in the VISA-P score. Conclusion: This review found that resistance training is effective in reducing symptoms of patellar tendinopathy in athletes. However, the efficacy of different resistance training interventions remains unclear due to the complex nature of the condition. Despite the findings of this review, it is difficult to conclude with one specific treatment for PT, as further research is needed to determine the efficacy of the interventions during the season.

Bakgrunn: COVID-19-pandemien påla samfunnet en rekke begrensninger som førte til at vi måtte endre de daglige vanene våre. Dette kan ha hatt konsekvenser for barn og unges helse, og spesielt deres mulighet til å være fysisk aktive. Formålet med denne litteraturstudien var å undersøke COVID-19s innvirkning på barn og unges fysiske aktivitet, og relaterte endringer i søvn, stillesittende atferd og skjermtid under nedstengningen. Metoder: Litteratursøket ble utført i databasene PubMed og Web of Science. Søkekriteriene var observasjonsstudier med friske deltakere, publisert innen de tre siste årene, med minst to målinger av fysisk aktivitet, i tillegg til minst to av variablene skjermtid, stillesittende atferd og søvn. Resultater: Ti artikler ble inkludert i denne litteraturstudien, hvor åtte fant at nivåene av fysisk aktivitet ble redusert under pandemien. I tillegg viste studiene en økning i skjermtid og stillesittende atferd, samt en nedgang i søvn under nedstengningen. Konklusjon: COVID-19-pandemien har hatt en generell negativ innvirkning på barns og unges fysiske aktivitet sammen med skjermtid, stillesittende atferd og søvn. Background: COVID-19 and the following restrictions forced us to stay at home and changed our daily behaviors completely. This could have had a great impact on children and adolescent´s health, moreover their opportunities to perform physical activity. The aim of this literature study is to investigate COVID-19’s impact on children and adolescents' physical activity during lockdown and its correlation with changes in sleep, sedentary behavior, and screen time. Methods: The literature search was performed in the databases PubMed and Web of Science. The search criteria required that the studies had an observational study design, were conducted in the past three years, and focused on healthy individuals with at least two measurements of physical activity, and at least two of the behaviors screen time, sedentary behavior, and sleep had to be measured. Results: Ten articles were included in this literature study, whereas eight of the studies found that PA decreased during the pandemic. In addition, an overall increase in screen time and sedentary behavior, and a decrease in sleep was found during lockdown. Conclusion: The COVID-19 pandemic has had an overall negative impact on children’s and adolescents’ physical activity together with screen time, sedentary behavior, and sleep.

Introduksjon: Fysisk aktivitet (FA) kan redusere risikoen for ikke-overførbare sykdommer, men få eldre oppfyller Verdens Helseorganisasjons anbefalinger om FA. Trening som kan utføres hjemme kan redusere treningsbarrierer. Fornøyelse er en viktig motivator for FA, og teknologi- og spillbaserte treningsapper ser ut til å være motiverende, fornøyelige og forbedrer fysisk funksjon hos eldre. Imidlertid er det få studier som har undersøkt om treningsapper for eldre kan øke FA-nivå. Derfor er målet med denne oppgaven å undersøke om en spillbasert app kan brukes for å motivere for og å øke FA-nivå hos hjemmeboende eldre med begynnende funksjonstap. Metode: En pre-post gjennomførbarhetsstudie med 16 hjemmeboende eldre, rekruttert i Trondheim, Norge fra oktober 2020 til februar 2021, ble utført. For å bli inkludert måtte deltakerne være over 70 år; hjemmeboende; gå uten hjelpemidler innendørs; ha selvoppfattet begynnende funksjonstap; ingen skade/operasjon i underekstremiteten/ryggen de siste 3 månedene, og; ingen kjente kognitive tilstander/sykdommer. Deltakerne brukte treningsappen ‘Keep On Keep Up’ (KOKU) i eget hjem i seks uker. FA-nivå ble estimert ved bruk av akselerometre ved Baseline og Uke Seks, og semi-strukturerte intervjuer undersøkte motivasjon i Uke Fire. Analyser ble gjennomført ved bruk av henholdsvis Acti4 og tematisk analyse. Resultater: 15 deltakere ble inkludert i analysen. Gjennomsnittlig daglig FA-nivå var 10.37 % (± 5.72) av gjennomsnittlig våken tid ved Baseline, og 10.65 % (± 5.82) i Uke Seks. Daglig tid stående endret seg fra 17.89 % (± 15.95) til 16.59 % (± 10.62), mens stillesittende tid var 71.62 % (± 4.89) ved Baseline og 73.36 % (± 3.45) i Uke Seks. Ingen signifikant endring ble oppdaget (p = 0.610 [95 % CI: -1.489, 0.901]; Z = -0.227, p = 0.820; Z = -0.511, p = 0.609, henholdsvis). KOKU ble opplevd som motiverende, fornøyelig og lett å bruke, og noen opplevde bedret fysisk funksjon. Forbedre/opprettholde fysisk funksjon, den visuelle instruktøren og nærværet av iPaden ble understreket som motiverende faktorer. Konklusjon: Selv om KOKU ikke signifikant økte FA-nivå etter 6 uker hos hjemmeboende eldre med begynnende funksjonstap, ble appen opplevd som motiverende og fornøyelig og oppfattet som intuitiv og lett å bruke. Dette indikerer at skreddersydde treningsapper er nyttige for å innføre aktivitet hos eldre. Nøkkelord: Fysisk aktivitet, treningsteknologi, spillbasert app, motivasjon, akselerometer, semi-strukturert intervju, eldre Introduction: Physical activity (PA) can reduce risk of non-communicable diseases, but few older adults fulfill the World Health Organizations PA recommendations. Exercise that can be performed at home might reduce exercise-barriers. Enjoyment is an important PA-motivator, and technology- and game-based exercise appears motivating, enjoying and to improve physical function in older adults. However, few studies have investigated whether exercise apps for older adults can increase PA. Therefore, the aim of this thesis was to investigate if a game-based app can be used to motivate for and increase PA level in community-dwelling older adults with incipient loss of function. Methods: A pre-post feasibility study with 16 community-dwelling older adults, recruited in Trondheim, Norway from October 2020 to February 2021, was conducted. To be included participants had to be over the age of 70 years; live independently; walk without walking aids indoors; have self-perceived incipient loss of function; have no injury/surgery in the lower extremity/back the last 3 months, and; no known cognitive disorders/diseases. Participants used the exercise app ‘Keep On Keep Up’ (KOKU) at home for six weeks. PA level was assessed using accelerometers at Baseline and Week Six, and semi-structured interviews assessed motivation at Week Four. Analyses were conducted using Acti4 and thematic analysis, respectively. Results: 15 participants were included in the analysis. Average daily PA level was 10.37 % (± 5.72) of mean daily time awake at Baseline, and 10.65 % (± 5.82) at Week Six. Daily time standing changed from 17.89 % (± 15.95) to 16.59 % (± 10.62), while sedentary time was 71.62 % (± 4.89) at Baseline and 73.36 % (± 3.45) at Week Six. No significant change was discovered (p = 0.610 [95 % CI: -1.489, 0.901]; Z = -0.227, p = 0.820; Z = -0.511, p = 0.609, respectively). KOKU was experienced as motivating, enjoying and easy to use, and some perceived their physical function improved. Improving/maintaining physical function, the visual instructor and presence of the iPad were emphasized as motivating factors. Conclusion: Even though KOKU did not significantly increase PA level in community-dwelling older adults with incipient loss of function after 6 weeks, the app was experienced as motivating and enjoying, and perceived as intuitive and easy to use. This indicates that tailored exercise apps can be useful to implement activity in older adults. Keywords: Physical activity, exercise technology, game-based app, motivation, accelerometer, semi-structured interview, older adults

Bakgrunn og forskningsspørsmål: Den økende andelen eldre utgjør en stor utfordring for helsevesener verden over ettersom høyere alder gir en redusert fysisk funksjon og dermed større behov for sykehjemsplasser. Det er derfor et stort behov for å utvikle og undersøke effektive og innovative verktøy for forebygging for å redusere kostbare behandlinger og sørge for at eldre kan oppnå en sunn aldring og kan leve uavhengig hjemme lengre. Formålet med denne studien er å undersøke brukererfaring med en treningsapp og hvordan denne kan påvirke fysisk funksjon. Metode 16 deltakere som var 70 år eller eldre med begynnende skrøpelighet og som bodde hjemme ble rekruttert gjennom Trondheim kommunes fysioterapi tilbud og sosiale møteplasser for eldre. Av de 16 som ble rekruttert, gjennomførte 15 deltakere en seks-ukers intervensjon med treningsappen Keep On Keep Up (KOKU). Short physical performance battery (SPPB) ble gjennomført før og etter bruk for å undersøke endringer i fysisk funksjon. Intervjuer omhandlende brukererfaring med KOKU ble gjennomført og intervjudataene ble analysert tematisk. Resultater Ved baseline hadde deltakerne en gjennomsnittlig total SPPB score på 8.00 (SD=2.95), noe som indikerer en økt risiko for funksjonsnedsettelse og begynnende funksjonstap. Etter seks ukers bruk av KOKU var den gjennomsnittlige totale SPPB scoren 8.74 (SD=2.66). Intervjuene viste at KOKU opplevdes som en morsom, motiverende og brukervennlig måte å være fysisk aktiv. Konklusjon Resultatene fra denne pilotstudien er oppmuntrende når det gjelder KOKU som et morsomt, motiverende og brukervennlig verktøy for å bidra i det forebyggende arbeidet og for å forbedre fysisk funksjon. Background and research aim: The increasing older population poses a great challenge on health care systems around the world as older adults are at risk of institutionalization due to reduced physical function (PF). Thus, innovative treatment tools must be developed and investigated to reduce treatment costs and ensure that older adults can achieve healthy aging and live independently at home longer. The purpose of this pilot study is to investigate user experience with an exercise application and how it may influence PF. Methods: 16 prefrail older adults aged 70 years or older living independently were recruited through municipal physical therapy service and social meeting spots for older adults. Of the 16 recruited, 15 participants completed a six-week tablet-based intervention using the exercise application Keep On Keep Up (KOKU). A short physical performance battery (SPPB) was performed pre-, and posttest to investigate changes in PF. Interviews regarding user experience were performed and the interview data were thematically analyzed. Results: At baseline participants had a mean total SPPB score of 8.00 (SD=2.95), indicating an increased risk of disability and initial loss of functionality. After six weeks of using KOKU, mean (SD) total SPPB score was 8.73 (2.66). Interviews showed that KOKU was experienced as a fun and motivating way of being physically active. Conclusion: The results from this pilot study are encouraging regarding KOKU as a fun, motivating and user-friendly tool to aid in preventative work and to increase PF.