Search

Den seneste uges varmeste politiske emne har været børn og digitale medier

This article examines some of the conditions that can explain the rise in young workers’ mental health and well-being problems in early work life. Based on 30 qualitative interviews with Danish workers under 30, who all had experienced different kinds of mental health and well-being problems in early work life, it shows how poor working environment and employment conditions often are triggering factors for young workers’ mental health and well-being problems. Mental health and well-being in early work life seem to be linked to the conditions through which young workers’ cultivate themselves as valuable working subjects in a time where work is a crucial arena for self-formation and self-realization. It is concluded that the combination of performance-oriented workplace cultures, temporary employment, and young workers’ aiming to achieve success in their work life, is a toxic combination for mental health and well-being. This article examines some of the conditions that can explain the rise in young workers’ mental health and well-being problems in early work life. Based on 30 qualitative interviews with Danish workers under 30, who all had experienced different kinds of mental health and well-being problems in early work life, it shows how poor working environment and employment conditions often are triggering factors for young workers’ mental health and well-being problems. Mental health and well-being in early work life seem to be linked to the conditions through which young workers’ cultivate themselves as valuable working subjects in a time where work is a crucial arena for self-formation and self-realization. It is concluded that the combination of performance-oriented workplace cultures, temporary employment, and young workers’ aiming to achieve success in their work life, is a toxic combination for mental health and well-being.

"Vi kunne måske drømme om, at mobiltelefoner og apps ikke var en del af børne- og ungelivet, men det er ikke realistisk. Og derfor er det især ærgerligt, at der kun i meget lille grad er plads til børn og unges egne stemmer i den aktuelle debat," skriver lektor og ph.d. på Center for Børns Litteratur og Medier ved Aarhus Universitet

Hvordan relasjonen mellom rettigheter og plikter erfares av ulike klientgrupper i velferdsstaten, er i liten grad studert. I lys av Frasers begrep om behovspolitikk, og hennes diskusjon om forholdet mellom behov og rettigheter, tar vi utgangspunkt i en akseptert oppfatning om at unge som ikke går på skole, utdanning eller er i arbeid, trenger aktivitetsplikt. Gjennom en personsentrert analyse av to unge mottakere av sosialhjelp og deres erfaringer med aktivitetsplikten argumenterer vi for at aktivitetspliktens behovsfortolkning kan tilsløre mottakernes grunnleggende behov for anerkjennelse. Ettersom behovsdefinisjoner legger premisser for fordeling av goder i samfunnet, er det nødvendig med en kritisk vurdering av implikasjonene av slike definisjoner. How the relationship between rights and obligations is experienced by different client groups in the welfare state has been paid little attention in research. In light of Fraser’s ideas of the politics of need interpretation, we take as our starting point an accepted view that young people who do not go to school, or are employed, need an activity obligation. Through a person-centered analysis of two young recipients of social assistance and their experiences with mandatory activation, we argue that the need interpretation of the activation rule can obscure the recipients’ basic need for recognition. As definitions of needs lay the groundwork for the distribution of goods in society, a critical assessment of the implications of such definitions is necessary.

Background: Adolescence is a key-developmental stage for physical, neurological, psychological, and social changes. In this developmental stage, a large number of people struggle with mental health problems like stress, anxiety, or depression. Psychological vulnerability in adolescence has previously been found to be negatively related to future low labour market participation. However, studies are lacking that investigate the impact of stress during adolescence on labour market participation in early adulthood using register data. The aim of this prospective study was therefore to examine the association between perceived stress during adolescence and labour market participation in young men and women in early adulthood. Methods: A Danish cohort of 3038 participants born in 1989 was followed with use of questionnaires from age 15 to age 28. The exposure, self-reported perceived stress, was collected by questionnaires at ages 15, 18, and 21. The outcome, labour market participation, was based on register information on social benefits, such as unemployment benefits, sickness benefits, and disability benefits, collected on a weekly basis during a 4-year period. Information about the socioeconomic confounders was also gleaned from registers. Results: The study found consistent associations between perceived stress from age 15 to age 21 and low labour market participation from age 25 to age 29 in both women and men after adjusting for mental health and socioeconomic confounders. The strongest associations between perceived stress and low labour market participation were seen among men who reported stress several times during adolescence. Conclusions: The results indicate that although, women in general, reported being more stressed than men during adolescence and had lower labour market participation in early adulthood, there was a small group of men who had experienced stress during adolescence who were at particularly high risk of being marginalised in the labour market.

This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. The terms on which this article has been published allow the posting of the Accepted Manuscript in a repository by the author(s) or with their consent. In this article, we present an analysis of young unemployed peoples’ perceptions and experiences with public and third sector support in Norway and the UK. Drawing on data generated through qualitative semi-structured interviews, the analysis shows that street level workers’ approaches towards clients are important in understanding (dis)engagement with various employment support systems. Taking a ‘street-level’ perspective as a lens for understanding young, unemployed peoples’ perceptions and experiences, we suggest that their voices as (potential) participants in employment services can contribute a further dimension to perspectives that are more usually focused on workers as performers of politics. The paper highlights the challenges of making employment services responsive to young peoples’ needs and expectations.

Dette speciale handler om hvordan unge i Grønland, der har afsonet deres straf i Angerlarsimaffik Isikkivik, har oplevet resocialiseringen, samt hvilke udfordringer og muligheder de har haft under anbringelsen., This thesis examines how young criminals in Greenland, from their perspective, experience the resocialization in the juvenile institution Angerlarsimaffik Isikkivik.

Following the Me-Too movement, there has been much debate around sexual boundaries, abuse and consent, as well as increased attention to how young people must be equipped to engage safely in their intimate and sexual relations. This ar-ticle explores young people’s experiences with and their understanding of sexual boundaries. Based on interviews with young people aged 16-21, we analyse how gendered norms offer different positionings for young people. A poststructuralist framework informs the analyses. The gendered positionings gain specific meanings in sexual encounters; as an example, boys do not appear to have the same kind of access to discourses of sexual boundaries that girls do – this being their own and those of others. This poses both challenges to the notion of consent as a shared responsibility, and it blurs the picture of who can experience sexual coercion.

Denne rapporten handler om unge som får oppfølging fra NAV. Ved hjelp av en landsdekkende spørreundersøkelse har vi kartlagt og analysert de unges opplevelser av samhandling med NAV, med et fokus på digitale tjenester. Våre resultater tyder på at mange av de unge er fornøyde med samhandlingen med NAV. Et flertall er tilfredse med NAVs tjenester generelt og de digitale tjenestene spesielt. De unges tillit til både NAV og veileder er relativt høy, og mange opplever endringene fra tiden før pandemien som positive. Vår tolkning av disse funnene er at kvaliteten på tjenestene rettet mot de unge er tilfredsstillende. Til tross for disse positive funnene, tyder våre resultater på at NAV har flere forbedringsområder i arbeidet rettet mot de unge. Flere av respondentene gir uttrykk for at informasjonen fra NAV er mangelfull, ustrukturert og formidlet med ord og uttrykk som er vanskelig å forstå for de unge. På bakgrunn av dette anbefaler vi at NAV forenkler språket i informasjonen som gis de unge. Dette gjelder spesielt nav.no ettersom disse nettsidene er den mest brukte informasjonskanalen blant de unge. Det er også flere som uttrykker frustrasjon over at NAV bruker for lang tid på å besvare henvendelser fra de unge. Rask avklaring på henvendelser er viktige faktorer for både tillit og tilfredshet. NAV bør derfor i større grad etterstrebe å redusere tiden det tar fra bruker henvender seg, til de får svar. Våre funn tyder videre på at NAV i for liten grad tilpasser oppfølgingskanal til de unges behov og ønsker. Det er for eksempel flere som oppgir at de kun får oppfølging på digitale flater, selv om de har gitt uttrykk for at de trenger og ønsker fysiske møter. NAV bør i større grad etterstrebe å møte brukerne i den kanalen de har behov for.

Baggrund: Antallet af unge der kæmper med mistrivsel er stigende. Det samme gør sig gældende når unge entrerer arbejdslivet. Ungdomsforskere har argumenteret for, at stigningen i mistrivsel skal anskues som en del af bredere sociale tendenser i 'Performance samfundet'. Samtidig er midlertidige arbejdsforhold udbredt blandt unge beskæftigede. Ved at anvende Skeggs og Lovelys begreber om subjekt formation og værdikampe og Farrugias analyser af en 'post-fordistisk arbejdsetik' spørger vi:Hvordan præstationsorientering kommer til udtryk i arbejdsliv præget af midlertidige arbejdsforhold. Vi undersøger specifikt, hvordan det hænger sammen med stigningen i psykosocial mistrivsel blandt unge i starten af deres arbejdsliv.Forskningsdesign: 30 kvalitative interviews blev gennemført med danske unge under 30 år der højst havde arbejdet i to år efter endt uddannelse. De fleste af dem arbejdede i brancher præget af midlertidige arbejdsforhold og præstationsorienterede arbejdskulturer. Alle havde oplevet forskellige former for psykosocial mistrivsel i arbejdet.Resultat: Med titlen ’a toxic combination’ indikeres det, at kombinationen af kampen for at opnå succes i starten af arbejdslivet, præstationsorienterede arbejdskulturer og stadig flere midlertidige ansættelser fremstår som en giftig kombination for unges psykosociale trivsel i starten af arbejdslivet.

Køn, etnicitet og skoleliv er blandt de første empirisk baserede eksempler på et performativt take i nordisk pædagogisk forskning. Bogen tager udgangspunkt i skolelivet omkring to 7. klasser i en københavnsk forstad og undersøger via nærbilleder af elevernes fællesskaber, hvordan køn, race, etnicitet og seksualitet væver sig sammen og bliver til som strukturerende principper. Bogen bygger på feltarbejde, interview og over 2.500 snapshots taget af elever med engangskameraer omkring årtusindskiftet. Køn, etnicitet og skoleliv er et vidnesbyrd om en bestemt tid og teorihorisont, men kan også læses som spirer til noget, der endnu ikke er sket eller begrebsliggjort. Herunder #BlackLivesMatter, #SayHerName og #MeToo. "Dengang, og i virkeligheden også i dag, dog i mindre grad, følte vi os uhørt og uset. Jeg var brun, jeg var ‘mere og andet’, jeg var andengenerationsindvandrer, jeg var kurder, jeg var minoritet, jeg var dansker, jeg var usynlig, men synlig. Alt og intet handlede om os” (Sultan Coban, journalist og tidligere skoleelev). “Et af de centrale budskaber handler om ikke at lade sig forføre af præetablerede forståelser, stereotyper og diskurser. Det er svært at komme uden om at skulle forholde sig til Køn, etnicitet og skoleliv, hvis man tilnærmelsesvist beskæftiger sig med emner, der berører etniske minoriteter, køn, seksualitet og det pædagogiske felt. I mine øjne udgør den en moderne klassiker” (Iram Khawaja, psykolog og lektor). Køn, etnicitet og skoleliv fik i 2004 tildelt KRAKA-prisen

Purpose: Eating difficulties cause reduced food intake and poor quality of life among adolescents and young adults (AYAs) with cancer. Therefore, next-of-kin eating support is crucial. The purpose of this study was to explore the lived experiences of being close to AYAs with cancer in the context of eating when they are at home between high-emetogenic chemotherapy (HEC) sessions. Method: In-depth interviews were conducted with 12 next-of-kin to AYAs (15–29 years old) with oncological or haematological diseases, treated with HEC. Van Manen’s hermeneutic-phenomenological approach guided the design. Results: The essential meaning of the next-of-kin experiences is reflected in the overarching theme “Utilizing meals as an action-opportunity” consisting of two subthemes: ’Being on constant alert’ and “Walking a tightrope to maintain usual everyday life.” Conclusions: Findings revealed that utilizing meals as an action-opportunity towards AYAs’ food intake involved existential feelings including fear of losing their loved ones. Next-of-kin experienced that providing support through and with food was their only avenue of action. However, this sparked feelings of frustration and powerlessness.

Sammendrag I artiklen undersøges elevers erfaringer med identitetsdannelse og relationer i skolen. Det empiriske materiale udgøres af deltagerobservationer og uformelle samtaler med ni 12-13 åriges skoledrenge med læringsudfordringer og konflikter med voksne og andre elever. Drengene er fulgt gennem et sundhedsfremmeprojekt, Cykelholdet, med fokus på at skabe sammenhæng mellem fysisk aktivitet, inklusion samt læringsmæssige og pædagogiske mål. Teoretisk er tilgangen inspireret af Davies og Harré (2014). Via begreberne ”subjectification”, ”being”, ”becoming”, og ”positioning” undersøger artiklen deltagernes diskursive og sociale praksisser. Herved illustrerer analysen, at eleverne individuelt og sammen ”gør” Cykelholdet, som sted/tid og ad deres egne individuelle og fælles veje etablerer og genforhandler problemorienterede subjektpositioner, hvorved sundhedsfremme kan navigeres, på andre måder end som "kropumulige" drenge. Artiklen bidrager med empirisk viden, dels om sundhedsfremme i skolen med fokus på tiltag mod ulighed i sundhed blandt børn og unge, dels med viden om hvordan sundhedsfremme ”gøres” af elever med læringsudfordringer og konflikter. Artiklen præsenterer viden, der kan danne afsæt for at udvikle mere varierede tiltag til sundhedsfremme i skolen og lokalt tilpassede løsninger, som kobler læring til trivsel og bevægelse på måder, der har relevans for denne gruppe af elever.

This study explores opportunities and challenges for the participation of children and young people in Norwegian Child Welfare Services (CWS) through analysis from an action research project. The project aimed at collective participation in developing and improving child welfare services in a research circle in cooperation between young people, social workers from CWS and researchers. The researchers intended to involve the young people directly in the project, but the social workers opposed this. The project, therefore, proceeded with social workers and researchers in the research circle and parallel interviews and group conferences with young people with experience from CWS. The young people reported that they would have participated in the research circle if invited. This dichotomy between the social workers and the young people’s opinions is the background for discussing opportunities and challenges for children and young people’s collective participation in CWS. We conclude that a view of CYP and professional role characterised by protectionism and paternalism, together with a lack of knowledge and experience, hinder the collective participation of children and young people. We recommend that Child welfare services explore and develop working methods for collective participation in cooperation with children and young people. Denne studien uforskar moglegheiter og utfordringar knytt til barn og unge sin kollektive medverknad i barnevernet. Artikkelen byggjer på empiri frå aksjonsforskingsprosjektet Forskingsirkel om barn sin medverknad i barnevernet. Deltakarar i prosjektet var tre barneverntenester og to forskarar frå Høgskulen på Vestlandet (HVL), og målet var å utvikle barnevernet sin praksis for barn og unge sin medverknad i barnevernet. Som initiativtakarar hadde forskarane som mål at unge med erfaring frå barnevernet skulle inviterast med som deltakarar. Dette lukkast ikkje, då deltakarane frå barnevernet ikkje ynskte å involvere unge i forskingssirkelen. Ungdomar vi intervjua parallelt med forskingsirkelen, ville gjerne ha deltatt om dei vart spurt. I artikkelen drøftar vi korleis vi kan forstå denne motsetnaden mellom dei unge og barnevernarbeidarane sitt syn på barn og unge som kollektivt deltakande i barnevernet.

Purpose: The purpose of this study was to provide in-depth understanding of adolescents' and young adults' (AYAs') lived experiences of eating when they are at home between high-emetogenic chemotherapy sessions. Methods: The study was guided by van Manen's hermeneutic-phenomenological methodology. Eligible AYAs were 15-29 years old, diagnosed with either oncological or hematological cancer, treated with high-emetogenic chemotherapy, and Danish speaking. AYAs were recruited from three university hospital departments. Data were collected using semi-structured in-depth interviews. Results: Thirteen AYAs, aged 17-29 years, participated in the interviews via telephone or face-to-face in their homes. The essential meaning of the phenomenon of eating can be characterized by the overarching theme "Struggling to eat to survive" and unfolded through the following three themes: "Cooperating with a deceiving body", "Capturing moments of eating opportunities", and "Being loved and cared for at home". Conclusions: Struggling to eat was essential for survival and a fundamental existential challenge that required reflection and consciousness. AYAs experienced their deceiving bodies as a major concern, which challenged their ability to eat and forced them to develop strategies to capture moments of eating opportunities. AYAs kept hold of doing "something" themselves to maintain the slightest control of their own lives and thereby assist clinical outcomes and cure. However, AYAs had to struggle with food and start viewing food as a friend, not an enemy.

Regeringen har afsat en pulje på 52,5 millioner kroner til arbejdet med digital dannelse for børn og unge, men er vi egentlig enige om, hvad det består i

This study explores how young workers experience employment relations andresponsibility for Occupational Safety and Health (OSH) in the platform economy. Thestudy is based on 29 qualitative interviews with Nordic young workers (age 18- 30) whofind work through digital work platforms and social media platforms. The EuropeanAgency for Safety and Health at Work asserts that the placement of responsibilities forOSH in the platform economy is challenged by the unclear categorisations ofemployers, employees and self-employed, and that existing labour law and OSHlegislation might be inapplicable. Even though most platforms position workers as selfemployed,the study shows that the young workers rarely experience themselves asbeing self-employed and assume that the platforms take care of OSH. When operatingin this grey zone, the young workers risk being left without protection and societalresources for improving their OSH. Rasmussen’s model ‘migration towards theboundary of acceptable performance’ is used to discuss how work activities in platformwork is driven by strong cost and effort gradients, while, the counter gradient, in termsof OSH systems, at the same time is very weak or completely absent. This study explores how young workers experience employment relations and responsibility for Occupational Safety and Health (OSH) in the platform economy. The study is based on 29 qualitative interviews with young Nordic workers (age 18–30) who find work through digital labour platforms and social media platforms. The European Agency for Safety and Health at Work asserts that the placement of responsibilities for OSH in the platform economy is challenged by the unclear categorisations of employers, employees and self-employed, and that existing labour law and OSH legislation might be inapplicable. Even though most platforms position workers as self-employed, the study shows that the young workers rarely experience themselves as being self-employed and assume that the platforms take care of OSH. When operating in this grey zone, the young workers risk being left without protection and societal resources for improving their OSH. Rasmussen’s model ‘migration towards the boundary of unacceptable safety performance’ is used to discuss how work activities in platform work is driven by strong cost and effort gradients, while, the counter gradient, in terms of OSH systems, at the same time is very weak or completely absent.

I ”Roskilde Kommune ungdomsprofil 2021” undersøger vi, hvordan unge, der har et hverdagsliv i Roskilde Kommune, har det på en række parametre, med særlig fokus på ungdomskulturelle transitioner og social trivsel. Ungdomsprofilen er udarbejdet for Roskilde Kommune og tegner et billede af unge fra udskoling, på ungdomsuddannelser og unge uden for uddannelse og arbejdes syn på både de ydre omstændigheder og omgivelser der indvirker på deres ungdomsliv samt de oplevelser, følelser og forestillinger de har med at kunne mestre selvsamme. Ungdomsprofilen er udarbejdet på baggrund af interviews med unge, der har deres hverdagsliv i Roskilde Kommune, en særlig udarbejdet kvantitativ spørgeskemaundersøgelse særligt til Roskilde Kommune og en workshop for og med unge. I ungdomsprofil stiller vi således skarpt på de unges liv i Roskilde kommune anno 2021 og giver plads til de unges egne stemmer og holdninger. Profilen bygger samtidig på eksisterende ungdomsforskning, andre undersøgelser om unges hverdagsliv og velvære og teoretisk videreudvikling af forskningsbegreber om transitioner og social trivsel. Via dette blik trækkes paralleller til, hvordan unge i Roskilde kommune står i forhold til hinanden og andre danske unge. Ungdomsprofilen indgår i Roskilde Kommunes igangværende arbejde og strategi med unges inddragelse, engagement og trivsel.

Risikovurderinger er blevet almindelige blandt både forskere og professionelle Det har stor betydning for arbejdet i familieafdelinger, daginstitutioner og skoler. og for skole-, uddannelses- og socialpolitikken, som skal forebygge problemer ved at minimere risikoen for, at sårbare børn og unge pådrager sig problemer. Undersøgelsen viser, at professionelles vurderinger af risikoens størrelse er meget forskellige og ofte stærkt afvigende fra den faktiske risiko opgjort på basis undersøgelser. Der er generelt er tendens til overvurdering af risikoen for at pådrage sig sociale problemer. Undtagelsen er, at pædagoger og lærere undervurderer risikoen for ikke at opnå ungdomsuddannelse for danske unge fra svag socioøkonomisk baggrund. De vurderer tillige, at forældres udenlandske baggrund i denne kontekst er en risikofaktor, selvom udenlandsk baggrund her formindsker risikoen. Det diskuteres, hvad den store spredning og hhv. over- og undervurdering af risiko kan betyde for praktikeres faglige dømmekraft i arbejdet med udsatte børn og unge samt skole- og socialpolitikken.

Platformsøkonomi er en betegnelse for de forskellige platformsbaserede forretningsmodeller, der fungerer som mellemled mellem en arbejdstager og en kunde, og som faciliterer økonomiske udvekslinger. Mens digitale arbejdsplatforme promoverer muligheden for at blive sin egen chef, en position som entreprenører, betegner kritikere omvendt den flygtighed og usikkerhed, der er forbundet med at tage opgaver via digitale platforme, som ’prekær’. Det er ofte unge, som tager nye typer af beskæftigelse, men hvordan forholder de unge sig selv til deres arbejde i platformsøkonomien? Med udgangspunkt i 12 kvalitative interviews med danske unge i alderen 18-30 år, der arbejder på digitale arbejdsplatforme, undersøger artiklen, hvordan unge digitale platformsarbejdere forholder sig til deres arbejde og til den risiko og økonomiske usikkerhed, der er forbundet med arbejdet. Artiklen peger på, at de unge platformsarbejdere kan opdeles i tre kategorier: ’studiearbejde via digitale platforme’, ’sabbatårsarbejde via platforme’ og ’platformsarbejde som etablering på arbejdsmarkedet’. De unge platformsarbejdere i de tre kategorier forholder sig meget forskelligt til deres arbejde. Platformsarbejdet byder på prekære arbejdsforhold, uafhængigt af hvilken kategori den unge tilhører. Men artiklen viser, at de unges forhold til risiko og usikkerhed i platformsarbejdet må ses i sammenhæng med deres uddannelsessituation og tidsperspektiv i arbejdet. The platform economy is a term for the various platform-based business models that act as intermediaries between workers and customers and facilitate economic exchange. While the digital platforms promote how workers can become micro-entrepreneurs and be their own boss, studies posit the uncertainty and volatility of platform work as ‘precarious’. It is often young people who engage in these new types of work. But how do young workers relate to their work in the platform economy? Do they experience their work as precarious or as an alternative way to enter the labour market? In this article, we explore these issues on the basis of 12 qualitative interviews with Danish workers in the platform economy aged 18–30. We identify three categories of young platform economy workers: ‘Student worker via digital platforms’, ‘Sabbatical year worker via digital platforms’ and ‘Platform worker as access to the labour market’. The categories reflect the young platform workers’ very different relationships with their work. Regardless of which category the young person belongs to, the platform work involves precarious working conditions. However, the analysis shows that the young workers’ educational status and time perspective in the platform work affect how they relate to its risks and uncertainties

Artiklen viser, hvor meget unge deltager i forskellige typer af aktiviteter i turen i sammenligning med ældre aldersgrupper, og hvad der motiverer dem til at bruge naturen til de forskellige aktiviteter

Ensomhed blandt børn og unge har igennem den seneste årrække været stigende. Sundhedsprofilen 2021 fremviste 44,65% af unge mellem 16-24-årige oplever tegn på ensomhed og 55,6 % oplever mistrivsel. Social Styrelsen påpeger, at denne forværring skal ses i sammenhæng. Den sociale acceleration og de bagvedliggende mekanismer synes at præge de unges hverdagsliv, trivsel og sociale relationer. Højhastighedssamfundet fordrer til individualisering og skaber rammer som kræver evig omstilling, socialt som kulturelt. Heraf ses FGU som en konsekvens af disse samfundsstrukturer. Specialet har sit formål at udfolde, hvordan ensomhed kommer til udtryk hos unge på FGU-Nordvestsjælland – og hvordan oplevelsen kan bidrage til en dybere forståelse af ensomhed i en sociologisk sammenhæng. Metodisk anvendes mixed methods, hvor kvalitative og kvantitativ kombineres som forskningsdesign. Heraf kvalitative semistruktureret interviews og kvantitativ survey-undersøgelse. Teoretiske ramme udgøres af Hartmut Rosa med inddragelse af det accelererende samfund samt fremmedgørelse, og Aaron Antonovsky med hans salutogenetiske perspektiv og begrebsdefinition af OAS. Specialet fremskriver kompleksiteten i oplevelsen af ensomhed, som en følelse der kan betragtes på flere forskellige niveauer af samfundsstrukturer og individuelle faktorer., Loneliness among children and young people has been on the rise in the recent years. The National health profile 2021 shows that 44.65% of young people between 16-24 years, experience signs of loneliness and 55.6% experience dissatisfaction. The National Board of Health and Welfare points out that this deterioration must be seen in context. The social acceleration and the underlying mechanisms seem to characterize the young people's everyday life, well-being and social relationships. The high-speed society demands individualisation and creates a framework that requires eternal change, socially and culturally. Of this, FGU is seen as a consequence of these social structures.The purpose of the thesis is to unfold how loneliness is expressed among young people at FGU-Northwest Zealand - and how the experience can contribute to a deeper understanding of loneliness in a sociological context. Methodical, mixed methods are used, where qualitative and quantitative are combined as the research design. Including qualitative semi-structured interviews and quantitative survey study.Theoretical framework is constituted by Hartmut Rosa with the involvement of the accelerating society as well as alienation, and Aaron Antonovsky with his salutogenetic perspective and conceptual definition of SOC. The thesis displays the complexity of the experience of loneliness as a feeling that can be considered at several different levels of societal structures and individual factors.

I denne oppgaven møter du seks studenter. Studietiden er for mange en sosial og aktiv del av livet. Unge mennesker flytter til nye studiesteder og etablerer nye vennskap. Det er gjerne en søkende periode av livet. En stor del av studietiden består av å finne frem til uttrykket sitt før man skal lande i voksenlivet. Denne studien er en kvalitativ casestudie av studenters bruk av podkast og deres forhold til programskaperne de følger – sett i lys av pandemisituasjonen covid-19. Gjennom dybdeintervju med seks informanter, undersøker denne oppgaven om dette ensidige forholdet kan ha vært med på å gjøre tilværelsen med sosiale restriksjoner litt lettere. En vitenskapelig tilnærming til slike ensidige forhold man gjerne utvikler til personligheter i massemediene, forklares og forstås gjennom parasosial relasjons- og interaksjonsteori. Analysen bygger også på teoretiske perspektiver rundt blant annet ensomhet, domestisering, humor, lyd og autentisitet. Studien argumenterer for at podkastmediet spiller en viktig rolle i informantenes hverdag. Gjennom langdryge perioder med koronarestriksjoner, har studentene følt på en viss grad av ensomhet. Tilfellene av ensomhet er dog ikke kritiske. Informantene oppgir at podkastens viktigste funksjon er at den gir selskap. Mediets tilhørelatende ufiltrerte og råe natur gir informantene et usminket møte med programskaperne. Programskapere de gjerne har fulgt over flere år. Pandemien har ikke endret mediets funksjon, men behovet for selskap fra podkast har vært større. I den sammenheng har også konsumet av podkastlyd økt. Podkast kan ikke erstatte fysiske møter med venner og familie, men oppgaven argumenterer for at podkastlytting kan erstatte følelsen av å sitte alene i et rom.

SINTEF Digital, avdeling Helse fikk april 2021, i samarbeid med Politihøgskolen, avdeling Bodø, i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) å utarbeide en kunnskapsoversikt om seksuelle overgrep mot barn og unge med særlig fokus på gjerningsperson, arena og offer sett i sammenheng. Denne rapporten er en kunnskapsoversikt i tråd med oppdraget. Formålet har vært å systematisk utarbeide en oversikt som gir kunnskap om årsaker og mekanismer som fremmer og hemmer seksuelt skadelig atferd på og utenfor internett, med hovedfokus på internett som arena. Prosjektet har foregått i perioden april 2021 til juni 2022. Formålet med dette prosjektet har vært å utforme en kunnskapsoversikt om seksuelle overgrep mot barn og unge med særlig fokus på gjerningsperson, arena og offer sett i sammenheng. Systematiske søk ble gjennomført i utvalgte databaser for å identifisere publikasjoner som omhandlet barn, overgriper og seksuelle overgrep. Det ble foretatt manuell filtrering, og det gjenværende utvalget (n=233) ble kodet. Det er stort sprik i funnene om risikofaktorer, årsaker og mekanismer for nettrelaterte seksuelle overgrep mot barn, både når det gjelder offer og overgriper i de inkluderte studiene. Ofre for seksuelt misbruk mot barn ser ut til å ha blitt yngre over tid, og de utsettes for mer alvorlige overgrep. Overgriperne som begår nettrelaterte overgrep er yngre, har i større grad høyere utdanning og er oftere i jobb sammenlignet med de som begår fysiske overgrep. Når det gjelder overgripernes kriminelle historie, peker resultatene i retning av at nettovergripere på generell basis har begått færre lovbrudd sammenlignet med andre typer seksualforbrytere (fullstendig sammendrag i rapporten fra s. 7).