Search

Denne rapporten presenterer hovedresultater fra Kandidatundersøkelsen 2020. Undersøkelsen omfatter personer som fullførte en mastergrad eller annen høyere grads utdanning våren 2020, samt personer som tok en bachelorgrad på samme tidspunkt. Tema i undersøkelsen er nyutdannedes situasjon på arbeidsmarkedet, deres vurdering av fremtidsutsikter og om de er i gang med videre studier.

Data fra en spørreundersøkelse blant doktorer som disputerte for ph.d.-graden ved et universitet eller en høgskole i Norge i årene 2013, 2014 eller 2015, gir ny kunnskap om doktorenes arbeidsmarkedstilpasning og doktorgradsutdanningens kvalitet og relevans for arbeidsmarkedet i dag.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har NIFU utarbeidet en samlet analyse av arbeidsmarkedssituasjonen for personer med høyere utdanning innenfor IKT. Tidligere undersøkelser gir dels motstridende resultater; noen undersøkelser finner høy arbeidsledighet blant nyutdannede med IKT-utdanning, samtidig som andre undersøkelser tyder på at dette er en gruppe som er særlig etterspurt i arbeidsmarkedet. De motstridende resultatene kan kalles et «IKT-paradoks». Hovedformålet med analysen er å kartlegge om det fortsatt er mistilpasning i arbeidsmarkedet for IKT-kandidater, og identifisere mulige forklaringer på en slik situasjon.

Denne rapporten er sluttrapporten fra et treårig prosjekt som kartlegger arbeidsgiveres vurdering av nyansatte relativt kort tid etter at de er ferdige med masterutdanninger, bachelorutdanninger, fireårig lærerutdanning og fagskoleutdanninger. I tillegg til å belyse arbeidsgivernes erfaringer med relevansen og kvaliteten på den kompetansen nyansatte har tilegnet seg gjennom studiene, er rekrutteringsbehov er et annet viktig tema.

Denne rapporten belyser hvordan vitenskapelig ansatte i universiteter og høgskoler og forskningsinstitutter opplever noen sentrale aspekter ved egen arbeidssituasjon og oppgaver, karrierestruktur og organisering og styring i egen forskningsinstitusjon. Spørreundersøkelsen er gjennomført blant vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren og i instituttsektoren. Den gir således ikke et utenfrablikk, men gir uttrykk for de ansattes egne vurderinger av disse forholdene. Undersøkelsen inngår i en internasjonal spørreundersøkelse under navnet APIKS (Academic Profession In a Knowledge Society) som er sendt til vitenskapelig ansatte i 30 land i løpet av 2018. Samme internasjonale undersøkelse, med til dels samme spørsmål, ble gjennomført i Norge av NIFU for 10 år siden, den gang under navnet CAP (Changing Academic Profession).

Akademiske karrierer, rekruttering av vitenskapelig ansatte og forskeres mobilitet har fått større oppmerksomhet etter stortingsmeldingen Kultur for kvalitet (2016–2017). Ikke minst er det en sentral politisk målsetting at akademiske karrierer skal være attraktive. I den forbindelse har Kunnskapsdepartementet ønsket en kartlegging av søkning, rekruttering og mobilitet i universitets- og høgskolesektoren. Resultatene av kartleggingen presenteres i denne rapporten.