Search

Denne vitenskapelige antologien presenterer ulike forskningsarbeider som tar for seg verdier, holdninger og kompetanseutvikling i et utdanningsperspektiv. Boken dekker et bredt spekter av fagområder, fra journalistikk og interkulturell kommunikasjon til teologi, pedagogikk og barnehage- og grunnskolelærerutdanning. Yrkesutøvelse er i dag basert på kunnskap, refleksjon og profesjonsverdier. Disse verdiene har en moralsk karakter og innebærer en forpliktelse til å sette barnet, eleven eller studenten, samt samfunnets interesser foran egne interesser. Samtidig krever samfunnet at kvaliteten i utdanningen forbedres og at studiene forbereder den enkelte på morgendagens krav. Når verdier enten danner et intensjonsgrunnlag for handling eller skaper retning for handling, vil verdiene bli et fortolkningsgrunnlag i vurderinger av våre profesjonelle handlinger. Disse handlingene og refleksjonene analyseres i antologiens 17 kapitler, skrevet av 30 bidragsytere fra akademia med lang kjennskap til praksisfeltet. Boken gir dermed leserne et dypere innblikk i sammenhengene mellom verdier, yrkesutøvelse og kvalitet i utdanningene, og vil være en viktig ressurs for forskere, undervisere, studenter og andre med interesse for denne tematikken.

Kari Almendingen,1 Torhild Skotheim,2 Bjørn Ervik,3 Ellen Merethe Magnus3 1Department of Nursing and Health Promotion, Faculty of Health Sciences, Oslo Metropolitan University, Oslo, Norway; 2Department of Primary and Secondary Teacher Education, Faculty of Education and International Studies, Oslo Metropolitan University, Oslo, Norway; 3Section for Analysis and Quality of Education, Department of Academic Affairs, Division for Education and Library, Oslo Metropolitan University, Oslo, NorwayCorrespondence: Kari Almendingen, Department of Nursing and Health Promotion, Faculty of Health Sciences, Oslo Metropolitan University, Oslo, Norway, Tel +4790158165, Email kalmendi@oslomet.noBackground: Health personnel had greater odds of contracting COVID-19 during its first wave in Norway, compared with all working-age individuals. Students in health care, but also in social care and teacher education programs may be exposed to the risk of being infected themselves and to infect others through their mandatory practical training. Online education may reduce their risk of becoming patients and spreaders both in their private lives and during their mandatory training.Aim: To explore the extent to which unvaccinated professional students fear transmission of SARS-CoV-2 from fellow students and from public transportation during the third wave.Materials and Methods: In this cross-sectional study, 3148 students in health care, social care, and teacher education programs and 32 supervisors completed online questionnaires consisting of open and closed questions (mixed methods) after participating in digital interprofessional learning (IPL) small-group seminars (49.6% and 65% response rates, respectively). On a 6-point Likert scale (0– 5), all means concerning fear were around 3, with overlapping confidence intervals. Fear of infecting high-risk individuals seemed higher than fear of contracting the virus themselves. High levels of loyalty to and trust in state and health authorities were expressed. Medical-related terminology was frequently used, such as the one-meter distance rule, infection tracking, national guidelines, and hand sanitizer, which implies high levels of health literacy. They expressed strong support for online course delivery (mean 4.5) ahead of practical training as a precautionary public health action.Conclusion: These students did not have high levels of fear of contracting the virus from other students or public transport. They expressed a higher fear of infecting others than being infected themselves. The major implication for the public and the educational system is that students, even in a country with low death rates, support digital education as a public health precautional action to prevent the spread of infection.Keywords: students, COVID-19, fear, health literacy, public health, education, distance, nurses

The purpose for this qualitative study is to tighten the gap between the student teachers’ understanding of theory and practice.Reflection plenaries and returning practicum were explored; in an attempt to educate student teachers who are more equip to meet the future occupational challenges. The student teachers attend two instead of four different practicum schools during their practicums. Semi structured focus group interviews with a triangulation of data from headmasters, students, and teacher educators were gathered. The data was analyzed using inductive content analysis.The result reveals four categories, which influence student teachers` pedagogical insight through pre-service teaching practice: connections between theory and practical training, plenaries of reflections, pedagogical insight by understanding own role and possibilities for more time for pedagogical work in the classroom. Reflection plenaries enhances the students’ independence, level of reflection, and increase their ability to develop partnerships that are equal with their teacher educators and headmasters.

Temaet for denne bacheloroppgaven er spesialundervisningen i den finske skolen. Det finske systemet for spesialundervisning blir ofte argumentert for som en av faktorene for Finlands gode resultater i internasjonale tester (Sahlberg, 2014). Problemstillingen for oppgaven lyder som følger ”Hvordan kan grunnelementene i den finske spesialundervisningen inspirere en nyutdannet lærers syn på tilpasset opplæring i Norge?”. Med fokus på begrepene tidlig innsats og inkludering, er formålet med oppgaven å undersøke hvordan den finske spesialundervisningen gjennomføres og erfares, og hvordan dette kan inspirere en nyutdannet norsk lærere sitt syn på tilpasset opplæring. Spesialundervisning i den finske skolen har gjennomgått en stor endring de siste fire årene, og informantene forteller at deres erfaring med spesialundervisning er i stor grad knyttet til tanken om tidlig innsats og inkludering. Kvalitative intervju ble gjennomført under en studietur 2.-7. februar 2015 til Oulu, Finland. For å besvare problemstillingen er erfaringene fra intervjuene drøftet i lys å av teori og forskning.

Tema i denne bacheloroppgaven omhandler skole-hjem samarbeidet med foreldre som har barn med atferdsvansker. Formålet med oppgaven er å øke egen bevissthet og kunnskap om tema. Det er i oppgaven lagt et særlig fokus på systemanalyse i forhold til elever med utagerende atferdsvansker og hvordan bruk av denne kan forebygge og hindre negativ utvikling hos elever i skolen. Oppgavens drøftingsdel er basert på et utvalg av informantenes opplysninger, sett i lys av aktuell teori forklart og belyst i teoridelen. Oppgaven består foruten overnevnte deler av innledning, metode og konklusjon.

Temaet for denne bacheloroppgaven er lærer-elev relasjon, og problemstillingen er: «Hva opplever enkelte lærere som viktig for å skape gode relasjoner til sine elever?» Grunnen til dette valget av tema og denne problemstillingen er at flere teoretikere og forskere hevder at en god lærer-elev relasjon er viktig for elevenes læring. «Det er først når blant annet relasjonen mellom elev og lærer er god og støttende at ulike arbeidsmåter kan få en direkte effekt på læring.» (Nordahl, 2010, s. 136). Jeg ønsket dermed å finne ut om lærerne ute i skolen var enig i det som teoretikere og forskere mente om virkningen av en god lærer-elev relasjon. Denne oppgaven består av en teoridel og forskningsdel og en datadel. Teori og forskningsdelen beveger seg innpå emner som tillit, eleven som aktør, motivasjon og hjem-skole samarbeid, som oppleves av flere teoretikere og forskere å være faktorer som fremmer en god lærer-elev relasjon. I datadelen er det tatt i bruk kvalitativ metode, i form av intervju, for å finne svar på problemstillingen. De to deltakende informantene hadde ulik utdannelse og erfaring i yrket. Funnene tydet på at lærerne så på lærer-elev relasjonen som viktig for elevens læring. «Det er første prioritet å skape en god relasjon til elevene. Det kommer først, det gjør det.» (Informant 2). Faktorer som tillit, motivasjon, eleven som aktør og hjem-skole samarbeid var noe som informantene opplevde som viktig i en god lærer-elev relasjon.

Som lærer spiller man en viktig rolle i mange elevers hverdag, oppvekst og liv. Lærerens forventning om å mestre arbeidet som lærer, er således viktig både for læreren, og for elevenes opplevelse av skolehverdagen. Elevenes læring synes å være et mye omdiskutert emne; i politikk, media, på skolen og rundt middagsbordet. Oppgaven tar sikte på å finne ut hvordan lærernes mestringsforventninger kan påvirke deres undervisningspraksis, og med det elevenes læringsutbytte. Det er gjort bruk av teori og forskning som tar for seg lærerens mestringsforventninger, samt hvilke tilnærminger til undervisningen som har stor effekt på elevenes læringsutbytte. Videre er det gjort kvalitative intervjuer av to lærere for å forsøke å kartlegge deres mestringsforventninger, samt deres undervisningspraksis. Intervjuene avdekket at lærerne har ulike mestringsforventninger til arbeidet, og at deres undervisningspraksis skiller seg fra hverandre. Den ene læreren kan synes å ha høy forventning om mestring, og integrerer de tilnærmingene til undervisningen som ulik forskning sier har stor effekt på elevenes læringsutbytte; tilpasset opplæring, mestringserfaringer og vurdering for læring. Den andre læreren kan synes å ha en noe varierende forventning om mestring, og svarer at disse tilnærmingene ikke er integrert i undervisningen. Med tanke på teorien, forskningen og intervjumaterialet, ble konklusjonen at lærerens mestringsforventninger kan synes å påvirke undervisningen, og elevenes læringsutbytte på flere måter. Den delen av lærerens mestringsforventning som favner tro på egen evne til å hjelpe alle elevene med å lære, samt å motivere alle elevene kan være av stor betydning for elevenes læringsutbytte. Samtidig bygger oppgaven på et lite informantgrunnlag, og det er behov for mer dyptgående forskning på området for å kunne fastslå hvordan lærerens mestringsforventninger kan påvirke deres undervisningspraksis, og med det elevenes læringsutbytte.

Oppgaven min handler om mobbing og forebygging i skolen. Det inkluderer definisjoner av ulike begreper jeg mener er relevant til temaet mobbing. Oppgaven er bygget opp med en innledning, begrepsavklaring, teoridel, valg av metode, datadel, drøfting og konklusjon. Jeg har brukt intervju som metode, og har intervjuet tre informanter til oppgaven. Det er både styrker og svakheter ved metoden, hvor det blant annet er positivt å velge flere skoler enn én, da én skole ikke er representativt. Men ved kun å velge én person fra tre ulike skoler vil ikke det tilsi at den personen er representativ fra sin skole. Ved å lese oppgaven min er det ønskelig at du som leser skal kunne lære om mobbing som fenomen, og hvordan en kan forebygge mobbing. Jeg har også inkludert hva skolen kan gjøre, som for eksempel å implementere anti-mobbeprogram og innføre Trivselsledere. Jeg har hele tiden prøvd å skrive oppgaven min med tanke på hva som er elevens beste.

Formålet med denne oppgaven er å belyse lekens betydning for faglig og sosial læring i skolen, dette er også oppgavens problemstilling. Det er hovedsakelig lek i undervisning det er rettet fokus mot. For å svare på problemstillingen er det benyttet relevant litteratur. Det er også benyttet kvalitativt forskning i form av intervju. Det informantene fortalte er drøftet opp mot relevant teori. Vi ser av informantenes syn på lek at de mener den er viktig for læring, samtidig som den ikke må ta for stor plass i undervisningen. Teorien sier derimot noe annet, og mener lek kan fremme både faglig og sosial læring. Derfor er den viktig i skolesammenheng. På denne måten gir oppgaven et innblikk i lekens betydning for faglig og sosial læring både fra teoretisk perspektiv, men også fra informantene som jobber i skolen i det daglige.

Tittelen på oppgaven ”du er du og du duger”, beskriver i denne sammenheng hvordan barn bør få delta i undervisningen med sine forutsetninger, elevene skal føle at de mestrer. Problemstillingen for oppgaven lyder; Hvordan kan mill bidra til å tilpasse undervisningen til mangfoldet ? Formålet for oppgaven er å belyse hvordan mill kan treffe de ulike elevene i en klasse. Mill er en teoretisk innfallsvinkel til undervisningen som bygger på teoriene om mange intelligenser, læringsstiler og læringsstrategier. Tilpasset opplæring blir definert ut i fra opplæringsloven, hvor hovedmålet er å tilpasse til elevene ut i fra deres evner og forutsetninger. Gjennom fokus på at elevene skal få bruke sine sterkeste sider og ”lære å lære” skal elevene i følge mill oppleve å få tilpasset undervisning. For å besvare problemstillingen min har jeg valgt å bruke det kvalitative forskningsintervjuet. Tilslutt vil mill bli drøftet opp mot ulike utfordringer som læreren står ovenfor for å kunne tilpasse til det mangfoldige klasserommet. Her vil relevant teori og utsagn fra informantene bli satt opp mot hverandre.

Temaet for denne oppgaven er innagerende atferd rettet mot sosial angst. Formålet med oppgaven er å belyse et viktig tema som trenger mer fokus i dagens skole. Oppgavens problemstilling er ”På hvilken måte kan en oppdage og forstå innagerende elever med sosial angst i skolen, og hvordan kan deres skolehverdag tilrettelegges?”. Sosial angsten er en diagnose innenfor innagerende atferd. Når angsten tar over hverdagen har den sosiale angsten blitt et problem, og det handler om noe mer enn å være sjenert. Emosjonelle følelser blir stengt inne, noe som kan være svært vanskelig å bære og ikke minst dele, selv til de nærmeste omsorgspersonene. For å tilrettelegge for de innagerende elevene med sosial angst må de først og fremst oppdages. Dette kan være vanskelig når de forsvinner i klasserommet blant utagerende elever, som får svært mye fokus i dagens skole. Det må bygges en forståelse av hvorfor innagerende elever med sosial angst handler som de gjør, og tilrettelegge deretter. Presset må ikke være for stor, likevel må angsten møtes, men i trygge omgivelser. Det handler om å finne en gyllen middelvei mellom press og hjelp. For å danne en forståelse må en som lærer bygge gode relasjoner til elevene. På denne måten vil de føle trygghet og kanskje åpne seg gjennom gode elevsamtaler, som bør bære preg av ros, anerkjennelse og tillit. Som lærer må en også fremstå som en god rollemodell slik at resten av klassen handler deretter og det dannes et trygt klassemiljø.