Search

I henhold til det Norske klimagassregnskap leder avskoging til en betydelig del av de nasjonale klimagassutslipp. Målet med denne rapporten er en kartlegging av størrelse og årsaker til avskoging som kan forbedre forståelsen av avskogingsprosesser, og på sikt kan være et første steg for å redusere utslippene fra avskogingen. I Kyotoprotokollen er avskoging betegnet som menneskeskapte endringer fra skog til en annen arealkategori siden 1990. I Norge har avskoging siden 1990 vært på om lag 58 km2 per år. På grunn av påskoging (på aktivt forvaltede arealer) og skogutvidelse (naturlig etablering på ikke forvaltede arealer) har skogarealet ikke forandret seg nevneverdig. Men den teoretiske produksjonsevnen, altså skogens evne til å produsere biomasse og dermed også til å ta opp karbon fra atmosfæren i et gitt tidsrom, av det samlede arealet av påskoging og skogutvidelse er mindre enn produksjonsevnen av avskogingsarealet. Hovedgrunnen til avskoging var utbygging (68 % av avskogingsarealet), men også omlegging til beite (18 %) eller nydyrking (13 %) bidro. I denne rapporten er alle areal og utslippsestimater basert på Landsskogtakseringen som er en landsdekkende utvalgsundersøkelse. Grunnet det lille totale areal av avskoging i Norge er arealestimatene assosiert med relativ stor usikkerhet relatert til antall prøvefelter i utvalgskartleggingen. Blant utbyggingskategoriene var vei og bebyggelse de viktigste grunnene til avskoging. Traktor- og skogsbilveier var de største enkeltkategoriene blant veikategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet. Bolig og fritidsbolig var de største enkeltkategoriene blant bebyggelseskategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet...

Takseringen av Nord-Trøndelag i perioden 2012-2016 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringene i Nord-Trøndelag er basert på 1876 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 634 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 2 % siden taksten i 1995-1999. Økningen skyldes delvis at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 65 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 44 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Rapporten «Analyser av skogressursene i Oppland» gir en oversikt over tilgjengelige skogressurser i Oppland de neste 30 år. I beregningene av dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år, er det tatt hensyn til miljørestriksjoner samt driftskostnader. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høgde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Samtidig er det utarbeidet avvirkningsscenarier over ulike investeringsnivåer i skogkultur 100 år framover i tid. Skogens langsiktige produksjonsnivå utover 100 år blir også estimert, under forutsetning av at skogkulturinnsatsen og vekstbetingelsene opprettholdes på de samme alternative nivåer. Vi har utarbeidet fem ulike avvirkningsscenarier. Fire av dem tar utgangspunkt i produktivt skogareal med visse fratrekk grunnet driftsforhold og driftsnetto. For sammenligningens skyld inkluderer ett scenario alt produktivt skogareal uten spesielle restriksjoner for skogbruket. Den framtidige tilstanden i dagens hogstklasse II (ungskog) er beregnet ut fra arealfordelinger med utgangspunkt i regulert treantall, det vil si trær som vi antar vil utgjøre det framtidige bestandet, samt bonitetsklasser. På tilsvarende måte er også behovet for ungskogpleie i eksisterende ungskog estimert for ulike bonitets- og treslagsklasser. Egne analyser er utført for den nordlige og den sydlige regionen av fylket. Den nordlige regionen består av kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang. Den sydlige regionen utgjøres av kommunene Lillehammer, Gjøvik, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Etnedal og Nord-Aurdal.

Rapporten «Analyser av skogressursene i Hedmark» gir en oversikt over tilgjengelige skogressurser i Hedmark de neste 30 år. I beregningene av dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år, er det tatt hensyn til miljørestriksjoner samt driftskostnader. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høgde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Samtidig er det utarbeidet avvirkningsscenarier over ulike investeringsnivåer i skogkultur 100 år framover i tid. Skogens langsiktige produksjonsnivå utover 100 år blir også estimert, under forutsetning av at skogkulturinnsatsen og vekstbetingelsene opprettholdes på de samme alternative nivåer. Vi har utarbeidet fem ulike avvirkningsscenarier. Fire av dem tar utgangspunkt i produktivt skogareal med visse fratrekk grunnet driftsforhold og driftsnetto. For sammenligningens skyld inkluderer ett scenario alt produktivt skogareal uten spesielle restriksjoner for skogbruket. Den framtidige tilstanden i dagens hogstklasse II (ungskog) er beregnet ut fra arealfordelinger med utgangspunkt i regulert treantall, det vil si trær som vi antar vil utgjøre det framtidige bestandet, samt bonitetsklasser. På tilsvarende måte er også behovet for ungskogpleie i eksisterende ungskog estimert for ulike bonitets- og treslagsklasser. Egne analyser er utført for den nordlige og den sydlige regionen av fylket. Den nordlige regionen består av kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os. Den sydlige regionen utgjøres av kommunene Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Løten, Stange, NordOdal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Trysil og Åmot.

Takseringen av Hedmark i perioden 2010-2014 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2010-2014 ble Landsskogtakseringens 10. omdrev på landsbasis utført. Registreringene i Hedmark er basert på 2507 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 1 387 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 4% siden taksten i 2000-2004. Økningen skyldes vesentlig at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 151 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 20 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Takseringen av Oppland i perioden 2010-2014 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2010-2014 ble Landsskogtakseringens 10. omdrev på landsbasis utført. Registreringene i Oppland er basert på 1836 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 816 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 10% siden taksten i 2000-2004. Økningen skyldes vesentlig at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 92 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 21 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over skogressursene som grunnlag for vurdering av avvirkningsmulighetene, med hensyntaken til miljø og driftskostnader, i de neste 30 år. I rapporten gis en oversikt over dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høyde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Brutto volum i dagens hogstklasse V utgjør vel 400 millioner kubikkmeter med bark. Vi har med bakgrunn i tilgjengelige data og et sett med forutsetninger estimert at miljøhensyn inkludert vern utgjør en reduksjon av tilgjengelig volum på 14 prosent. Kvantumet som vokser inn i hogstklasse V vil øke gjennom hele 30-årsperioden 2014-2043, fra litt under ni millioner kubikkmeter per år i første tiårsperiode til 13,7 millioner kubikkmeter per år i den tredje perioden (etter fradrag for miljøhensyn). Det er her tatt utgangspunkt i en framskriving av volumet til hogstmodenhetsalder. Dette volumet inkluderer imidlertid topp, bult, småtrær som ikke er nyttbare, og trær som ikke holder tømmerkvalitet (ofte kalt topp og avfall). Vi har med bakgrunn i data fra de permanente flatene i Landsskogtakseringen estimert reduksjonen ved omregning fra stående volum («skogskubikk») til volum som kan omsettes («tømmerkubikk») til 15 prosent. En vesentlig del av skogressursene er lokalisert i områder langt fra vei og/eller i bratt terreng, og gir ikke grunnlag for lønnsom skogsdrift gitt dagens driftskostnader, virkepriser og infrastruktur (skogsveier). Dette gjelder i størst grad den skogen som allerede er hogstmoden, mens den arealmessige fordelingen i forhold til driftsveilengde og terrengbratthet er gunstigere for skog som vokser inn i hogstklasse V de kommende tiår. Gitt at det relative forholdet mellom driftskostnader og virkepriser ikke endres vesentlig, vil vi få en en økt andel areal med positiv driftsnetto, noe som sannsynliggjør økt virketilgang i årene framover. Det er betydelige strukturelle forskjeller mellom den eksisterende hogstmodne skogen og skogen som blir hogstmoden de neste 30 år. En vesentlig forskjell er treslagsfordelingen, der gran utgjør 56 prosent av tilgangen av ny hogstmoden skog de neste 30 år, mens granandelen er kun 41 prosent i dagens hogstmodne skog. En økning av granandelen kan forventes i alle landets regioner og er en logisk følge av de historiske endringer i skogskjøtsel med økt planting av gran. En annen viktig observasjon er at over halvparten av tilgangen av hogstmoden skog de neste 30 år vil komme på det sentrale Østlandet, noe som vil styrke denne regionens rolle som det viktigste området for skogproduksjon. Etter fradrag for miljøhensyn og svinn, og ved kun å inkludere arealer med en estimert driftskostnad på maksimalt 250 kroner per kubikkmeter, synes det fullt forsvarlig ut fra ressursgrunnlaget å øke årlig hogstkvantum til om lag 15 millioner kubikkmeter («tømmerkubikk»). Dette under forutsetning av at tynningsuttaket framover holder seg minst på samme nivå som i dag. For å komme fram til et anslag på hva som er tilgjengelig for industriell bruk må det gjøres et ytterligere fradrag for virke som ikke kommer for salg (hjemmeforbruk, ved).

Kulturminner er alle slags spor etter menneskelig aktivitet gjennom tidene. Det omfatter blant annet dyrkingsspor, fangstgroper, forhistoriske graver, veger og vegfar, spor etter jernutvinning, kullproduksjon og tjærebrenning, spor etter nyere tids skogbruk, samt tro, tradisjon og stedsnavn. Kun en brøkdel av kulturminnene i skog er kjent og registrert. Nye metoder, slik som flybåren laserskanning, vil kunne effektivisere registreringen av kulturminner i skog og redusere antallet kulturminner som blir skadet av skogbruksaktivitet.

Skogarealet i Hordaland er dekket av 43 % lauvtredominert skog, hvorav 21 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 18 %, mens 37 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er noe høyere enn landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Hordaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 10 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en høyere andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) i hogstklasse 4 og 5 enn i de lavere hogstklasser som har en større andel middels og høy bonitet.

Skogarealet i Rogaland er dekket av 46 % lauvtredominert skog, hvorav 30 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 16 %, mens 35 % er furudominert skog og 3 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen granskog er mindre i Rogaland enn landsgjennomsnittet, mens andelen bjørkeskog er høy. På landsbasis utgjør granarealet 36 %, furuarealet 29 %, og lauvskogarealet 33 %. Hogstklassefordelingen i Rogaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 8 % er ung skog i hogstklasse 2. De andre hogstklassene har en mere normal fordeling. Figuren viser også en større prosentvis andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) jo eldre skogen er.

Skogarealet i Sogn og Fjordane omfatter 53 % lauvtredominert skog, hvorav 46 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 14 %, mens 31 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Sogn og Fjordane viser at 43 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 13 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en relativt høy andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8).

Skogarealet i Troms omfatter 88 % lauvtredominert skog, der 77 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 4 %, mens 6 % er furudominert skog. Ca 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er tre ganger så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy....

I denne rapporten gis en oversikt over den produktive skogen langs kysten, med fokus på ressursgrunnlaget, tilgjengelighet for utnyttelse og hogstaktiviteten de senere årene. Videre presenteres prognoser for framtidig virketilgang (balansekvantum og langsiktig produksjonsnivå) med ulike forutsetninger om økonomisk drivverdig areal. Egne prognoser er også kjørt for å estimere effekten av miljørestriksjoner, varierende skogkulturinnsats og økt treslagsskifte på tilgjengelig kvantum. Da det foreløpig mangler takstdata som dekker hele Finnmark er skogressursene i dette fylket beskrevet separat basert på en sammenstilling av tilgjengelige data, og fylket er av samme årsak holdt utenom i prognosesammenheng....

Skogarealet i Nordland er dekket av 62 % lauvtredominert skog, hvorav 46 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 29 %, mens 8 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy.

Rapporten gir en kunnskapsstatus om ulike norske naturtypers opptak og lagring av CO2 og deres sårbarhet for menneskelig aktivitet. Det totale karbonlageret i jordbruksareal, skog, myr og åpen fastmark er estimert til ca 4 milliarder tonn C, hvorav ca 11 % i vegetasjon og ca 89 % i jord. Skog har det største karbonlageret med ca 2 milliarder tonn C. Myr og åpen fastmark antas å inneholde ca 1 milliard tonn C hver og jordbruksreal ca 200 millioner tonn C. Netto karbonbinding kan bare påvises i skog. Myr og åpen fastmark er trolig i tilnærmet karbonbalanse, mens det sannsynligvis tapes karbon fra jordbruksareal. Karbon i myr antas å være mest sårbar for menneskelige inngrep. CO2-opptak i jord og vegetasjon i Norge. Lagring, opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser

I "Embetsoppdraget" for 2007 fra Landbruks- og matdepartementet er Fylkesmannen gitt i oppdrag å utarbeide regionale strategier for økt avvirkning og aktivitet. Buskerud fylke gjennomfører dette arbeidet i perioden 2007-2009. Målet med prosjektet er å gjennomføre en prosess hvor Fylkesmannen, kommunene og næringen blir enige om konkrete aktivitetsmål for verdiskapning, sluttavvirkning, tynning, foryngelse og skogskjøtsel på regionnivå i Buskerud. Forut for definisjon av mål skal ressursgrunnlag, etterspørsel, muligheter og skranker for økt aktivitet kartlegges. Den foreliggende rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for skog og landskap på oppdrag av, og i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud. Den er ment å belyse ressurssituasjonen i fylket og potensialet for økt aktivitet i framtida, med utgangspunkt i data fra Landsskogtakseringen. Fylket ble første gang taksert av Landsskogtakseringen i 1926, og har siden den gang vært taksert 5 ganger. De nyeste dataene for fylket, som danner grunnlaget for størsteparten av analysene i rapporten, ble registrert i perioden 2000-2004.

Formålet med dette arbeidet har vært å lage modeller som beskriver tilveksten i «alminnelig skog» i Norge. Det er benyttet datamateriale fra Landsskogtakseringen siden dette representerer et godt tverrsnitt av skogtyper, skogbehandling og skogtilstand som finnes i landet i dag. De nye modellene representerer normal skog i motsetning til mange tidligere tilvekstmodeller som er utviklet fra forsøksskoger basert på velskjøttede skogbestand og som bedre gjenspeiler et maksimalt tilvekstpotensiale. Materialet er innsamlet i perioden 1995 til 2005 og omfatter i alt 4274 flater. Det er utarbeidet 15 nye tilvekstmodeller med ett modellsett for hvert av treslagene gran, furu og bjørk, og i tillegg ett modellsett for «annet lauv» der andre lauvtreslag er samlet i denne gruppen... Growth models for stands in «ordinary» even-aged forest in Norway

Takseringen av Buskerud i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Buskerud utført. Registreringene er basert på 2215 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal, som kan anvendes til skogbruk, er beregnet til 562 000 ha, noe som er en reduksjon i arealet med 1,8 % sammenliknet med forrige takst i 1991. Det stående volumet er beregnet til 57 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på 5,5 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Takseringen av Hedmark i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den 8 takseringen av Hedmark utført. Registreringene er basert på 2239 permantente prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal, som kan anvendes til skogbruk, er beregnet til 1 332 000 ha, noe som er en liten nedgang siden forrige takst i 1997. Det stående volumet er beregnet til 125 mill m3 uten bark. Dette er en økning på 9 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Takseringen av Vestfold i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Vestfold utført. Registreringene er basert på 1740 prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 123 000 ha, noe som er på same nivå som forrige takst i 1990. Det stående volumet er beregnet til 13,3 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på nesten 11 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Takseringen av Oppland i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den syvende takseringen av Oppland utført. Registreringene er basert på 2725 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 741 415 ha, noe som er 2,5 % økning siden forrige takst i 1991-1992. Det stående volumet er beregnet til 72 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på 14 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Takseringen av Møre og Romsdal i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og det femte omdrevet i Møre og Romsdal utført. Registreringene i Møre og Romsdal er basert på 2997 prøveflater som er lagt ut i fylket etter ett gitt system. Produktivt skogareal er beregnet til 281 344 og ligger på samme nivå som ved takseringen i 1993. Det stående volumet er beregnet til 24,5 mill m3 under bark. Dette er en økning på 23% sammenliknet med forrige fylkestakst i 1993. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktig avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Takseringen av Sør-Trøndelag i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Sør-Trøndelag utført. Registreringene er basert på 2 073 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 412 500 ha, noe som er 14 % økning siden forrige takst i 1988. Det stående volumet er beregnet til 31,8 mill m3 uten bark på produktive markslag, dette er også en økning på 12 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

As a party to the Kyoto Protocol, Norway will be required to report its emissions by sources and removals by sinks of CO2 and other greenhouse gases resulting from afforestation, reforestation and deforestation (Article 3.3 of the Kyoto Protocol) for the first commitment period (2008-2012) and receive credits or debits accordingly. Norway will, in 2006, need to make a choice on election of activities under Article 3.4 – Forest Management, Cropland Management, Revegetation and Grazing Land Management. The purpose of this report is to provide estimates of the amount of emissions and removals to be expected under Article 3.3 and initial estimates of magnitudes of emissions/removals for different choices of 3.4 activities. The estimates are preliminary and uncertain. […] Estimates of emissions and removals resulting from activities under article 3.3 and 3.4 of the Kyoto Protocol

Takseringen av Telemark i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den femte takseringen av Telemark utført. Registreringene er basert på 2 215 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 530 131 ha, noe som er en økning på ca 2 % siden forrige takst i 1990. Det stående volumet er beregnet til 49,4 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på ca 8 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

FN’s klimapanel (IPCC) avsluttet i 2004 arbeidet med retningslinjer for god praksis i forbindelse med estimering av utslipp og opptak av klimagasser som følge av arealbruksendringer og endringer i skog. Foreliggende rapport beskriver datagrunnlaget og metodene som er benyttet for å framskaffe slike estimater for Norge for perioden fra 1990. Endring i arealbruk fører til endring i karbonlagre og derfor indirekte til utslipp og opptak av CO2. Opptak av CO2 i Norge som skyldes endringer i arealbruk er imidlertid forholdsvis små i forhold til binding i eksisterende skog. For 2003 er nettoopptaket av CO2 fra denne sektoren beregnet til 21 millioner tonn. Dette tilsvarer ca. 38% av de totale menneskeskapte utslippene av klimagasser. Netto-opptaket (bindingen) av klimagasser har økt med ca. 60% fra 1990 til 2003. Emissions and removals of greenhouse gases from land use, land-use change and forestry in Norway

Bærekraftstrategien ble signert av de nordiske ministrene i 1998. Strategien fokuserer på flere temaer der det må skje en utvikling i retning av en mer bærekraftig praksis. Landbruk og skogbruk er to temaer som berøres. Viktige målsetninger er bl.a. knyttet til forvaltningen av det biologiske mangfoldet, kulturarven og landskapet. For å muliggjøring overvåking og rapportering om trender i utviklingen er det foreslått et sett indikatorer. Dette er en sluttrapport fra et prosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd, med det norske Landbruksdepartementet som prosjektleder. Rapporten er delt i en jordbruksdel og en skogbruksdel. I rapporten er de foreslåtte indikatorene diskutert i lys av de temaene som trekkes frem i strategien, og muligheter for alternative indikatorer vurdert. I jordbruksdelen er et antall mulige tilleggsindikatorer foreslått, og disse er forsøksvis beregnet for noen utvalgte arealer.

Del I av rapporten er en presentasjon av data for enkelte fylkestakster som utføres i forbindelse med Landsskogtakseringen. Det er data fra fylkene som ble taksert i 7. omdrev som er presentert. Dette gjelder for fylkene Østfold, Oslo/Akershus, Østfold, Aust-Agder og Vest- Agder, Nord-Trøndelag og Hedmark. Registreringene er utført med markarbeid fra om med 1995 til og med 1999. Hovedtendensen for alle fylkene er en økning i antall gamle trær og antall grove trær over tid. Videre i del I er det presentert data for overvåking av skogskadeprogrammet. Skogens vitalitet, vurdert ut fra kronetetthet, kronefarge og dødelighet, har ikke endret seg sterkt gjennom overvåkingsperioden, men har hatt regionale mønstre for tilstand og utvikling hvor Trøndelag og det indre Østlandet har skilt seg ut i negativ retning både for gran, furu og bjørk. Det geografiske mønsteret i skogens vitalitet, og variasjonene over tid, samsvarer ikke med det geografiske mønsteret en skulle forvente å finne ved skader av luftforurensninger. De norske resultatene for kronetilstanden tilsvarer utviklingen ellers i Europa. Men Trøndelag framtrer også i europeisk sammenheng som en region med relativt mye kroneutglisning. I forhold til de andre nordiske landene har Norge noe høyere andel av trær med utglisning. Alle forhold tatt i betraktning synes det rimelig å anta at de undersøkte skogøkosystemene i Norge har en rimelig god status. Del II av rapporten omfatter resultater fra aktivitetskontrollen i 2001. Det har ikke blitt foretatt noen vesentlige endringer i registreringene for 2001 sammenliknet med tidligere år. Årets rapport innholder imidlertid ikke resultatene fra kontroll av skogbruksplanlegging. Dette skyldes at dagens kontrollsystem kan virke misvisende da skjemaet ikke er tilpasset dagens systemer. I tillegg er rapporteringen fra fylkene mangelfull slik at en statistikk på denne bakgrunnen kunne virket villedende. Resultater fra foryngelsesfelt kontrollen blir presentert først. Feltene som blir plukket ut for kontroll har blitt hogd to år tidligere, altså i 1999. I forhold til de skogbruksfaglige vurderinger synes kontrollen tilfredsstillende. Kontrollen viser at forskriftenes bestemmelser i all hovedsak er fulgt på dette punkt. Det totale hogstfeltarealet i 2001 er estimert til 425.000 dekar. Dette er en nedgang sammenliknet med tidligere år, med unntak av 1996. Da var det totale hogstfeltarealet på 414.000 dekar. Foryngelses metode som er benyttet fordeler seg også arealmessig omtrent som tidligere år. Planting er fortsatt den vanligste foryngelsesformen og blir benyttet på nesten halvparten av arealet. Av hogstformer som har blitt benyttet er snauhogst fortsatt dominerende og blir benyttet på 68% av arealet. Dette er en økning sammenliknet med tallene fra 2000, men da lå andelen fjellskoghogst relativt høyt. Hogstformen er imidlertid vurdert som riktig på 98% av arealet. Resultatene for kontroll av skogsbilveier viser at antall kilometer nyanlegg vei er blitt redusert med nesten 80% fra 1990 og frem til 2001. Dette har sammenheng med at vegnettet i mange områder, spesielt i skogstrøkene, etter hvert begynner å bli bra utbygd. Det er imidlertid også et resultat av fallende lønnsomhet og redusert investeringsvilje i næringa.

Takseringen av Nord-Trøndelag i perioden 1995-1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 3.110 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system.Produktivt skogareal er beregnet til 623.000 ha, noe som er 10% høyere enn ved taksten i 1987.Det stående volumet er beregnet til 41,4 mill. m3 uten bark; dette er også en økning på omkring 10% sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Takseringen av Hedmark i perioden 1995- 1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2.207 permanente prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 1.342.000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved takseringen i 1989. Det stående volumet er beregnet til 115 mill. m3 uten bark; dette er en økning på omkring 7% sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Takseringen av Østfold i perioden 1995 til 1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2.324 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 234.000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved tidligere takseringer. Det stående volumet er beregnet til 27,9 mill. m3 uten bark; dette er 19% mer enn ved forrige fylkestakst i 1987. Rapporten inneholder tre ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Takseringen av Akershus og Oslo i perioden 1995-1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 1.810 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system.Produktivt skogareal er beregnet til 328.000 ha, noe som ligger på samme nivå som vedtakseringen i 1986. Det stående volumet er beregnet til 35,2 mill. m3 uten bark; dette er en økning på omkring 4 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Takseringen av Aust-Agder i perioden 1995 – 99 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2 054 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 318 000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved takseringen i 1988. Det stående volumet er beregnet til 27,7 mill. m3 uten bark; dette er omtrent det samme som ved forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Takseringen av Vest-Agder i perioden 1995-1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2.087 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 244.000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved takseringen i 1988-1989. Det stående volumet er beregnet til 24,1 mill. m3 uten bark; dette er 15% mer enn ved forrige fylkestakst.Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

NIJOS har prøvd ut en metode for kartlegging av skogstatistikk som baserer seg på bruk av Landsskogtakseringens prøveflater, satellittbilder, og digitale kartdata. Metoden kalles Multi-Source Forest Inventory (MSFI) og er utviklet ved Den finske landsskogtakseringen. Formålet med metoden er å kunne gi skogstatistikk på mindre geografiske områder (e.g. kommune) enn det som er mulig med prøveflatedata alene. Satellittbildedata brukes til å gi nye arealvekter til et sett med prøveflater fra Landsskogtakseringen som ligger i et kalibreringsområde rundt kommunen. For hvert pixel innenfor ei skogmaske i kommunen, finnes de spektralt sett k nærmeste prøveflatene; disse får tildelt vekter etter hvor spektralt like de er pixelet. MSFI ble testet på Hobøl kommune og sammenlignet med en kontrolltakst basert på 1019 prøveflater. Tilfredsstillende resultater ble funnet for bestandstreslag, bestandsoverhøyde, treantall bartrær, totalt treantall, og middelhøyde bar- og lauvtrær. Som ventet ga ikke MSFI godt resultat for variabler som beskriver marksjiktet. Kart fra MSFI over hogstklasser og alder ble sammenlignet med bestandskartene; visuell analyse viste at MSFI-kartene gir en god framstilling av de grove trekkene i skognaturen. Kartene kan vise seg å være nyttig for arealplanlegging, arealovervåking, og arealanalyser i samband med ressursforvaltning og næringsvirksomhet.

14 Pág., The quantification of forests available for wood supply (FAWS) is essential for decision-making with regard to the maintenance and enhancement of forest resources and their contribution to the global carbon cycle. The provision of harmonized forest statistics is necessary for the development of forest associated policies and to support decision-making. Based on the National Forest Inventory (NFI) data from 13 European countries, we quantify and compare the areas and aboveground dry biomass (AGB) of FAWS and forest not available for wood supply (FNAWS) according to national and reference definitions by determining the restrictions and associated thresholds considered at country level to classify forests as FAWS or FNAWS. FAWS represent between 75 and 95 % of forest area and AGB for most of the countries in this study. Economic restrictions are the main factor limiting the availability of forests for wood supply, accounting for 67 % of the total FNAWS area and 56 % of the total FNAWS AGB, followed by environmental restrictions. Profitability, slope and accessibility as economic restrictions, and protected areas as environmental restrictions are the factors most frequently considered to distinguish between FAWS and FNAWS. With respect to the area of FNAWS associated with each type of restriction, an overlap among the restrictions of 13.7 % was identified. For most countries, the differences in the FNAWS areas and AGB estimates between national and reference definitions ranged from 0 to 5 %. These results highlight the applicability and reliability of a FAWS reference definition for most of the European countries studied, thereby facilitating a consistent approach to assess forests available for supply for the purpose of international reporting., This research was supported by the Specific contract n. 18 “Use of National Forest Inventories data to estimate area and above ground biomass in European forests not available for wood supply” in the context of the Framework contract for the provision of forest data and services supporting the European Forest Data Centre 2012/ S 78-127532 of 21/04/2012 of the Joint Research Centre of the European Commission; the EG-013-72 agreement of the Ministry of Agriculture, Fisheries and Food (MAPA) and the INIA belonging to the Spanish Ministry of Science and Innovation (MICINN); and the project No.APVV-15-0265 granted by the Slovak Research and Development Agency.