Search

PURPOSE: To understand the potential impact of new treatment options for urinary tract cancer, recent population trends in incidence, mortality and survival should be elucidated. This study estimated changes in the incidence, mortality and relative survival of urinary tract cancer in the Nordic countries (Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden) between 1990 and 2019.METHODS: Annual counts of incident cases and deaths due to urinary tract cancer ( International Classification of Diseases, Tenth Revision, Clinical Modification codes C65-C68, D09.0-D09.1, D30.1-D30.9 and D41.1-D41.9) in Nordic countries were retrieved in 5-year age categories by sex during the study period. Country-specific time trends (annual rate ratios [RRs]) were estimated using Poisson regression, and RRs were compared between sexes. RESULTS: The incidence rate of bladder and upper urothelial tract cancer was >3-times lower in women than men in all countries across all age groups (incidence RR for women to men ranging from 0.219 [95% CI = 0.213-0.224] in Finland to 0.291 [95% CI = 0.286-0.296] in Denmark). Incidence rates were lowest in Finland and highest in Norway and Denmark. Age-adjusted mortality decreased in Finland, Denmark and Norway and in Swedish men, with the greatest decrease seen in Danish men (annual RR = 0.976; 95% CI = 0.975-0.978). In all countries and age groups, women had a lower relative survival rate than men.CONCLUSION: Between 1990 and 2019, the incidence of urinary tract cancer was stable in the Nordic countries, while mortality rates declined and relative survival increased. This could be due to earlier diagnosis and better treatment.

Authors’ original file for figure 1

Problemstilling og empiriske motivasjoner Etter å ha jobbet ved sykehjem de siste fem årene har jeg observert at sykehjemsbrukere er meget sårbare helsetjenestemottakere. Brukerne er i de fleste tilfeller helt avhengig av pleie- og omsorgstjenestene fordi de ikke klarer å utføre disse oppgavene selv. Men de er også sårbare fordi mange av disse brukerne klarer ikke å si ifra hvis de blir feilbehandlet eller opplever kvalitetssvikt. Dette viser tydelig nødvendigheten av å ha et Helsetilsyn som kan avdekke kvalitetssvikt i tjenesten. Sykehjemsbrukerens problemer med å ivareta sine egne interesser kan teoretisk betegnes som begrenset konsumentsuverenitet (Eika, 2006a). Eika (2006a) viser at det ikke er noen sykehjemsbrukere som selv henvender seg eller klager til pasientombudet i Oslo i perioden januar 2004 til juni 2005. Disse brukerne er derfor helt avhengig av at Helsetilsynet avdekker denne kvalitetssvikten. Det er ikke uten problemer for Helsetilsynet å avdekke deler av kvalitetssvikten fordi de har ingen muligheter til å observere mange av disse kvalitetsdimensjonene selv. En slik dimensjon vil være å avdekke bruk av tvang. Dette er en type kvalitetssvikt som er utbredt viser forskning (Kirkevold, 2000). Et annet problem er at den vurderingen Helsetilsynet gjør om tjenestekvalitet ikke nødvendigvis er den samme som sykehjemsbrukeren. Jeg vil undersøke om Helsetilsynet henter inn informasjon om bruk av tvang i sykehjem på en tilfredsstillende måte. Jeg vil diskutere om det er åpenbare mangler i måten tilsynet innhenter informasjon om tjenestekvalitet og i den dokumentasjonen som foreligger. Teori Jeg vil ta utgangspunkt i Tirole (1986) som studerer hvordan behovet for en ytre tilsynsenhet påvirker insentivene for å levere vanskelig observerbar kvalitet, og Eika (2006a) som drøfter relevansen av denne modellen for tjenester med begrenset konsumentsuverenitet. I Tirole (1986) vil det være informasjons- og insentivproblemer som svekker effektiviteten på samme måte som en enkel P-a-modell. Det vil i tillegg være en samhandling mellom aktørene som kan føre til uheldig samarbeid mellom agenten og tilsynsenheten. Modellen har analysert problemet som asymmetrisk informasjon. Altså at brukeren ikke har nok informasjon til å vurdere kvaliteten på tjenesten. En slik modell kan ikke forklare kvalitetsproblem for erfaringsbasert kvalitetsdimensjoner, for eksempel bruk av tvang. Det er ikke nødvendigvis er slik at sykehjem og Helsetilsynet er bedre informert enn brukeren. Brukeren er i prinsippet godt informert om erfaringsbaserte kvalitetsdimensjoner i tjenesten. Brukeren vil allikevel ikke ha muligheter til å bruke denne informasjonen til å bedre sin egen situasjon på grunn av begrenset konsumentsuverenitet. Det vil være i brukerens egeninteresse å sikre at agenten leverer varen på en tilfredsstillende måte. At brukerne er avhengig av at andre gjør denne oppgaven øker insentivproblemet i forhold til informasjonsproblemet som ligger til grunn i modellen fordi sykehjemsbrukeren er fullstendig avhengig av at andre fører tilsyn med tjenesten. Brukeren klarer ikke å overvåke og sikre at tilsynet gjør denne jobben tilfredsstillende. Problemet blir hvem skal føre tilsyn med tilsynet å sikre at de gjør jobben tilfredsstillende (Eika, 2006a). Denne avhengigheten av andre er ikke et informasjonsproblem men et problem knyttet til det å ikke kunne handle i egeninteresse, altså begrenset konsumentsuverenitet. Fordi brukere med begrenset konsumentsuverenitet har svake stemmer kan de ikke si ifra om kvalitetssvikt, heller ikke for erfaringsbaserte kvalitetsdimensjoner som er viktig i sykehjem, for eksempel bruk av tvang. Dette kan manifesteres som manglende eller dårlig data om erfaringsbasert kvalitet. Empirisk undersøkelse For å diskutere de empiriske funnene fokuserer jeg på følgende spørsmål: Er det åpenbare mangler i måten tilsynet innhenter informasjon om tjenestekvalitet og i dokumentasjonen som foreligger? I så fall er det rimelig å se på dette som tilsynssvikt. Videre vil den dokumentasjonen som foreligger om erfaringsbasert kvalitet ikke nødvendigvis være spesielt nyttig fordi den ikke gir noen relevant informasjon om problemene som foreligger. Jeg redegjør for lovverket som regulerer sykehjemstjenesten og spesielt hva lovverket sier om bruk av tvang i tjenesten. Tvang er utgangspunktet en straffbar handling og en alvorlig kvalitetssvikt, men i enkelte tilfeller nødvendig for at brukeren ikke skal skade seg selv eller andre. Jeg undersøker hvordan Helsetilsynet innhenter informasjon om kvalitetssvikt i tjenesten og spesielt bruk av tvang. Dels er dette basert på at sykehjemmet selv utarbeider dokumentasjon av hvordan tjenesteutøvelsen foregår, herunder eventuelt bruk av tvang i tjenesten. Jeg tar utgangspunkt i informasjon fra Statens Helsetilsyn og Helsetilsynet i Buskerud gjennom prosedyredokumenter, tilsynsrapporter og forskning fra Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens (Kirkevold mfl, 2000). Jeg gjør også et intervju med en ansatt i Helsetilsynet i Buskerud. Intervjuet supplerer informasjonen fra de skriftlige kildene. Forskning fra Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens viser at bruk av tvang er utbredt i sykehjem (Kirkevold mfl, 2000). Tilsynsrapportene jeg har undersøkt viser ingen spesielt høy forekomst av bruk av tvang i tjenesten sammenlignet med forskningen. Videre kom det frem at statistikken og informasjon om hendelsesbasert tilsyn er begrenset. Det fins også begrenset informasjon om klagesaker på dette området og det blir oppgitt at brukere selv aldri klager på bruk av tvang. Dette er en åpenbar svakhet ved Helsetilsynet arbeid med å innhente av informasjon og data om tvang, at det finnes såpass lite informasjon om enkelthendelser. Helsetilsynet har for stort fokus på internkontroll og rutiner og ikke direkte tjenesteutøvelse, også når det gjelder tilsyn med bruk av tvang. Hvis dette stemmer er det en åpenbar svikt fordi man da ikke avdekker ren bruk av tvang. Min enkle undersøkelse tyder på at informasjonen og data Helsetilsynet innhenter er mangelfulle. Videre at de oppgavene Helsetilsynet fokuserer på og de metodene som brukes ikke fungerer tilfredsstillende i enkelte tilfeller. Forskning viser forholdsvis utbredt bruk av tvang og lav dokumentasjon av bruk av tvang. Dette tyder på at Helsetilsynet gjør en mangelfull jobb med å avdekke bruk av tvang. Videre er mangelfull dokumentasjon et argument for at internkontrollen og rutinene som skal forebygge bruk av tvang ikke fungerer.