Search

This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY 4.0 License (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Bakgrunn: Palliative enheter i helse- og omsorgstjenestene i kommunene inngår i det særskilt organiserte palliative tilbudet i Norge. Anbefalt lokalisering, organisering, oppgaver og kompetanse for enheter er beskrevet i Palliasjon i kreftomsorgen – handlingsprogram, Nasjonal faglig retningslinje. Flere helsepolitiske dokumenter etterspør et bedre kunnskapsgrunnlag for palliative tjenester. Hensikten med studien var å kartlegge hvordan lokalisering, organisering, oppgaver og kompetanse i eksisterende palliative enheter samsvarer med anbefalingene. Metode: Beskrivende kartleggingsstudie med bruk av spørreskjema til ledere/ansatte i de 49 palliative enhetene i kommunenes helse- og omsorgstjeneste, som er registrert i Nasjonalt register over palliative virksomheter. Hovedresultater: Studien har svar fra 47 av de 49 kommunene som har registrert en palliativ enhet. Kun en tiendedel av norske kommuner har en palliativ enhet med minstekravet på minimum fire senger. Enhetene er lokalisert i helsehus, bo- og behandlingssentre og på sykehjem. Korttidsopphold til døende pasienter er det mest brukte inntakskriteriet. Bemanningsnormen for sykepleiere og helsefagarbeidere samt for lege er oppfylt i varierende grad. Majoriteten av enhetene har fysioterapeut, og en fjerdedel har prest, men ingen har sosionom som deltar i tverrfaglig teamarbeid. Konklusjon: Lokalisering, organisering, oppgaver og kompetanse i palliative enheter avviker fra anbefalingene i Palliasjon i kreftomsorgen – handlingsprogram, Nasjonal faglig retningslinje. Palliative enheter i helse- og omsorgstjenestene i kommunene utgjør ikke et likeverdig tilbud i hele landet.

Additional file 2.

Additional file 1. [45–47].

Background Advance care planning (ACP) is a way of applying modern medicine to the principle of patient autonomy and ensuring that patients receive medical care that is consistent with their values, goals and preferences. Robust evidence supports the benefits of ACP, but it remains an underutilized resource in most countries. This paper goes from the naïve point of view, and seeks to identify the barriers and facilitators to implementation in unfamiliarized contexts and in a whole system approach involving the clinical, institutional and policy level to improve the implementation of ACP. Methods Qualitative interviews were chosen to enable an explorative, flexible design. Qualitative interviews were conducted with 40 health care professionals and chief physicians in hospitals and in municipalities. The thematic analysis was done following Braun and Clarke’s strategy for thematic analysis. Results The main reported barriers were the lack of time and space, a lack of culture and leadership legitimizing ACP, lack of common communication systems, and unclear responsibility about who should initiate, resulting in missed opportunities and overtreatment. Policy development, public and professional education, and standardization of documentation were reported as key to facilitate ACP and build trust across the health care system. Conclusions Progressively changing the education of health professionals and the clinical culture are major efforts that need to be tackled to implement ACP in unfamiliarized contexts, particularly in contexts where patient's wishes are not legally binding. This will need to be tackled through rectifying the misconception that ACP is only about death, and providing practical training for health professionals, as well as developing policies and legislation on how to include patients and caregivers in the planning of care.

Objective: To systematically evaluate health literacy (HL) interventions in chronic conditions by exploring theoretical perspectives, intervention content and effectiveness. Method: We searched MEDLINE, Cochrane, CINAHL, EMBASE, ERIC, Web of Science and PsycINFO. Standardised systematic review methods were used, and sequences informing our research question were extracted and analysed. The study includes a descriptive summary of the included papers. Results: We included 39 unique interventions, with diabetes and heart disease as the most targeted chronic conditions. Fifty-four percent of papers included a definition of HL, but the studies showed significant hetero-geneity of theoretical underpinnings, modes, measures and content. We identified 23 HL measures, mostlyassessing functional HL. The HL interventions were often more complex than the measures indicated. A significant change in HL was found in 28 studies. Study quality was generally poor. Conclusions: Interventions optimizing HL appear important to improve health outcomes in chronic conditions. To ensure cumulative knowledge development of this field we need theory-based interventions, consistency in methods and more tailored and comprehensive measures to capture the interventions’ complexity. Practice implications: A more valid understanding of HL interventions and measurements is needed to reach an agreed understanding of their components and intentions.

Additional file 1. Search terms.

Additional file 2. Detailed study appraisal.

Additional file 1. Interview guide Thoresen.

Det er en utbredt oppfatning at døden er lite synlig i vår kultur og at vi snakker lite om den. Utgangspunktet for antologien Døden i livet er å utfordre disse forestillingene fra ulike perspektiv og fagfelt. Forfatterne understreker at døden er til stede i våre liv på mange måter. Vi ser den og opplever den i våre fysiske omgivelser, for eksempel der hvor vi har innrettet oss for å minnes de døde. Vi hører den eller leser om den i taler, dikt, musikalske tekster, salmer, nekrologer, biografier, bildebøker, romaner og avistekster. Vi uttaler oss om død i samtaler med hverandre, i karakteristikker av avdøde og gjennom fagspråk om sykdom og død. Vi viser vår forståelse av døden gjennom visuelle uttrykk som i avisbilder, i bokillustrasjoner og i de språklige bildene og metaforene vi bruker når vi omtaler den. Døden i livet er en tverrfaglig, vitenskapelig antologi. Boken består av 12 fagfellevurderte kapitler og henvender seg til forskere og studenter som har interesse av å sette seg inn i hvordan døden er til stede i vår kultur. Kapitlene er skrevet av forskere fra ulike fagfelt som helsefag, pedagogikk, idéhistorie, religionsvitenskap, litteraturvitenskap, språkvitenskap og retorikk.

Opting out of chart review sheet. (DOCX 74 kb)

Data collection form – in Norwegian. (DOCX 23 kb)